Signalhemmere

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 12.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Det utvikles nå en rekke såkalte målrettede kreftmidler, i første rekke legemidler som griper inn i cellenes signaloverførende reguleringsmekanismer.

Hemmere av tyrosinkinase og andre proteinkinaser. Den viktigste gruppen av legemidler rettet mot signalmekanismer virker ved å hemme proteinkinaser, dvs. enzymer som fosforylerer proteiner og derved regulerer en rekke cellefunksjoner. Tyrosinfosforylering av proteiner, katalysert av ulike tyrosinkinaser, er særlig involvert i funksjoner som celleproliferasjon, celleoverlevelse ved nedregulering av apoptose, forandret celledifferensiering, motilitet og invasjon. Dette er derfor prosesser som, om de er ute av kontroll, bidrar til malign transformasjon og kreftcellers fenotype. Noen tyrosinkinaser er deler av membranreseptorers intracellulære del, såkalte reseptortyrosinkinaser som binder og aktiveres av ulike vekstfaktorer, mens andre ikke har reseptorfunksjon og utøver intracellulær signaloverføring. Tyrosinkinasene er angrepspunkt for flere nye legemidler. Den andre hovedgruppen av proteinkinaser som fosforylerer proteiner på serin- og treoningrupper, er også virkningssted for enkelte nye legemidler.
Andre signalhemmere. Det utvikles også legemidler som griper inn i andre typer mekanismer i signalveiene i cellene.

Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Merk spesielt interaksjonspotensiale for kinasehemmere og CYP3A4-hemmere inkl. grapefrukt/grapefruktjuice, se Praktisk bruk av cytostatika.

Prevensjon.

Legemidler

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Dasatinib er en tyrosinkinasehemmer med effekt på mange ulike proteinkinaser, bl.a. Bcr-Abl, Src, Lck, Yes, Fyn, c-Kit, efrinreseptor-A2 og PDGF-reseptor beta. Dasatinib er mer potent enn imatinib mot Bcr-Abl, binder seg til både den inaktive og aktive konformasjonen av BCR-ABL og har effekt mot de fleste imatinibresistente, mutante former av bcr-abl.

Dasatinib metaboliseres delvis i lever via CYP3A4 og utskilles hovedsakelig i feces. Halveringstid for eliminasjonen er 5–6 timer.

Voksne: Nylig diagnostisert Philadelphiakromosompositiv (Ph+) kronisk myelogen leukemi (KML) i kronisk fase. Kronisk, fremskreden eller blastfase KML, som er resistent eller intolerant overfor tidligere behandlinger, inkl. imatinibmesilat. Ph+ akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) og KML i lymfoid blastfase med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling.

Barn: Nylig diagnostisert Ph+ KML i kronisk fase (Ph+ KML-KF) eller Ph+ KML-KF med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandlinger, inkl. imatinib.

Spesialistoppgave.

Dasatinib administreres peroralt. Anbefalt startdose for kronisk fase KML er 100 mg dasatinib en gang daglig, for aksellerert fase KML, for avansert fase KML eller Ph+ALL er anbefalt startdose 70 mg to ganger daglig.

Se Proteinkinasehemmere nedenfor. 280 mg daglig i 1 uke ga trombocytopeni.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De fleste bivirkningene er av mild til moderat grad. Vanlige bivirkninger er beinmargsdepresjon, væskeretensjon (inkludert pleuraeffusjon), diaré, hodepine, kvalme/oppkast, hudutslett, dyspné, blødninger, tretthet, smerter i muskler og skjelett, infeksjon og feber. Andre bivirkninger er legemiddelrelatert febril nøytropeni, QT-forlengelse og levertransaminasestigning. Reaktivering av hepatitt B hos pasienter som er kroniske bærere av viruset har oppstått etter at pasientene har brukt BCR-ABL-tyrosinkinasehemmere.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade. Virkningsmekanismen tilsier at dasatinib ikke bør brukes av gravide. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler. G7.1 og G8.1.

Dasatinib må brukes med forsiktighet hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon og til pasienter som har eller kan utvikle QT-forlengelse.

Risiko for reaktivering av hepatitt B.

Dosen justeres etter pasientens respons og toleranse. Følge cytogenetisk og molekylær (BCRABL-transkripter) respons. Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling, og pasienter med HBV-infeksjon må overvåkes for tegn og symptomer på aktiv HBV-infeksjon under behandling.

Tablettene skal svelges hele. Opptaket av dasatinib reduseres ved samtidig inntak av antacida. Prevensjon. Bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

McFarland KL, Wetzstein GA (2009): Chronic myeloid leukemia therapy: Focus on second-generation tyrosine kinase inhibitors. Cancer Control 16, 132-140

Steinberg M (2007): Dasatinib: a tyrosine kinase inhibitor for the treatment of chronic myelogenous leukemia and philadelphia chromosome-positive acute lymphoblastic leukemia. Clin Ther 29: 2289-2308.

Preparatomtale Sprycel (www.legemiddelsok.no)

Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Dasatinib 1a pharma 1 A Pharma GmbH
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 20 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	-

Dasatinib heumann Heumann Pharma GmbH & Co, Nürnberg
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 20 mg	60 stk	C	H-resept	-

Dasatinib heumann Heumann Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 50 mg	60 stk	C	H-resept	-
Tablett	Dasatinib: 70 mg	60 stk	C	H-resept	-

Dasatinib Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 20 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	10 324,50
Tablett	Dasatinib: 50 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	20 418,70
Tablett	Dasatinib: 70 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	20 418,70

Dasatinib sandoz Sandoz Products Ltd
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 50 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	-

Dasatinib Teva Teva B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 50 mg	60 stk	C	H-resept	20 418,70
Tablett	Dasatinib: 70 mg	60 stk	C	H-resept	20 418,70

Sprycel Bristol-Myers Squibb Pharma EEIG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 20 mg	60 stk	C	H-resept	10 324,50
Tablett	Dasatinib: 50 mg	60 stk	C	H-resept	20 418,70
Tablett	Dasatinib: 70 mg	60 stk	C	H-resept	20 418,70

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Imatinib er en tyrosinkinasehemmer med høy selektivitet som hemmer kraftig noen få tyrosinkinaser med veldefinerte og avgjørende roller i patogenesen av spesifikke maligne tilstander. En av disse tyrosinkinasene er hybridproteinet BCR-ABL, produktet av fusjonsgenet bcr-abl som oppstår som følge av de genetiske translokasjonene som danner Philadelphiakromosomet ved kronisk myelogen leukemi (KML). En annen imatinibsensitiv tyrosinkinase er c-Kit, som er reseptor for stamcellefaktor (SCF). Aktiverende mutasjoner i kit-genet fører til at Kit-tyrosinkinasen er konstant hyperaktiv, og dette er en avgjørende årsaksfaktor i patogenesen for flertallet av de mesenkymale svulstene i tarmtraktus som kalles «gastrointestinal stromal tumor» (GIST). Også platederivert vekstfaktor (PDGF)-reseptorene hemmes av imatinib.

Biotilgjengeligheten er tilnærmet 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren, hovedsakelig via CYP3A4. Også andre CYP-isoenzymer er involvert. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden for imatinib er ca. 20 timer, for aktiv metabolitt ca. 40 timer.

Kronisk myelogen leukemi (KML). Akutt lymfatisk leukemi positiv for bcr-abl-genet. Gastrointestinal stromal tumor (GIST). Kan ha effekt ved kronisk eosinofil leukemi og myelomonocytt leukemi. Utprøves ved mesoteliomer.

Gis peroralt. Anbefalt dose ved KML er 400–600 mg/dag, gitt som én daglig administrasjon. Se spesiallitteratur. Behandling bør startes av lege som har erfaring med behandling av hematologiske maligniteter og maligne sarkomer.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt leverfunksjon.
Barn: 400 mg til 3-åring ga lett forgiftning og 980 mg til 3-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: Enkeltdose på 6,4 g ga moderat og enkeltdose på 8 g og 10 g ga lett forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kvalme og brekninger, diaré, abdominalsmerter, cytopeni. Væskeretensjon med ødemer, vektøkning, ev. plevraeffusat, lungeødem, ascites. Nøytropeni, trombocytopeni, anemi. Muskelspasmer, myalgi, artralgi, knokkelsmerter. Hudutslett. Blødninger. Reaktivering av hepatitt B hos pasienter som er kroniske bærere av viruset har oppstått etter at pasientene har brukt BCR-ABL-tyrosinkinasehemmere.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade.

Amming: Opplysninger mangler om bruk under amming.

Risiko for reaktivering av hepatitt B.

Regelmessig kontroll av vekt. Kliniske tegn på væskeretensjon. Regelmessige fullstendige blodtellinger. Følge cytogenetisk og molekylær (BCRABL-transkripter) respons. Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling, og pasienter med HBV-infeksjon må overvåkes for tegn og symptomer på aktiv HBV-infeksjon under behandling. Se DMP interaksjonssøk.

Prevensjon. Bivirkninger.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Glivec Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Imatinib: 100 mg	60 stk	C	H-resept	3 479,30
Tablett	Imatinib: 400 mg	30 stk	C	H-resept	9 168,80

Imatinib Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Imatinib: 100 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	3 479,30
Tablett	Imatinib: 100 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	3 479,30
Tablett	Imatinib: 400 mg	30 x 1 stk	C	H-resept	9 168,80
Tablett	Imatinib: 400 mg	30 x 1 stk	C	H-resept	9 168,80

Imatinib Krka d.d KRKA, d.d. Novo Mesto
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Imatinib: 100 mg	60 stk	C	H-resept	3 479,30
Tablett	Imatinib: 400 mg	30 stk	C	H-resept	9 168,80

Imatinib Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Imatinib: 100 mg	60 stk	C	H-resept	3 479,30
Tablett	Imatinib: 400 mg	30 stk	C	H-resept	9 168,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Nilotinib er en nær analog av imatinib. I likhet med imatinib hemmer nilotinib særlig proteinkinasene Abl/Bcr-Abl, c-Kit og PDGF-reseptor, men nilotinib er mer potent enn imatinib mot Bcr-Abl. Nilotinib har også effekt mot de fleste imatinibresistente, mutante former av Bcr-Abl og vil selektivt hemme proliferasjon og indusere apoptose i cellelinjer og i primære philadelphiakromosompositive leukemiceller hos KML-pasienter.

Mat øker biotilgjengeligheten av nilotinib. Nilotinib metaboliseres delvis i lever via CYP3A4, og utskilles hovedsakelig i feces. Halveringstid for eliminasjonen er ca. 17 timer.

Philadelphiakromosompositiv kronisk myelogen leukemi (KML) med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling, inkludert imatinib.

Nilotinib administreres peroralt og skal ikke tas sammen med mat. Anbefalt dose er 400 mg × 2 daglig.

Se Proteinkinasehemmere nedenfor. Forlenget QT-tid er rapportert.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Hematologisk toksisitet inkluderer trombocytopeni, nøytropeni og anemi. De vanligste ikke-hematologiske bivirkningene er utslett, kløe, kvalme, tretthet og hodepine, men de fleste av disse bivirkningene er milde til moderate i alvorlighetsgrad. Forstoppelse, diaré, smerter i bein, leddsmerter, muskelspasmer og perifere ødemer er sjeldnere og er av mild til moderat alvorlighetsgrad. Nilotinib interfererer med kardial repolarisering og forlenger QT-intervallet. Reaktivering av hepatitt B hos pasienter som er kroniske bærere av viruset har oppstått etter at pasientene har brukt BCR-ABL-tyrosinkinasehemmere.

Graviditet: Erfaring med bruk av nilotinib under graviditet mangler. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler. Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Nilotinib bør brukes med forsiktighet hos pasienter som har QT-forlengelse og til pasienter med en signifikant risiko for å utvikle dette. Pasienter med nedsatt leverfunksjon kan ha økt eksponering for nilotinib. Samtidig bruk av kraftige CYP3A4-hemmere bør unngås.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om risiko for reaktivering av hepatitt B.

Behandling med nilotinib er forbundet med trombocytopeni, nøytropeni og anemi. Fullstendige blodtellinger bør utføres hver annen uke de første to månedene og deretter så ofte som det er klinisk nødvendig. Cytogenetikk og BCRABL-transkriptmålinger. Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling, og pasienter med HBV-infeksjon må overvåkes for tegn og symptomer på aktiv HBV-infeksjon under behandling. Se SLV interaksjonssøk.

Prevensjon. Bivirkninger.

Deininger MW (2008): Nilotinib. Clin Cancer Res 14, 4027-4031.

DeRemer DL, Ustun C, Natarajan K (2008) Nilotinib: a second-generation tyrosine kinase inhibitor for the treatment of chronic myelogenous leukemia. Clin Ter 30, 1956-1975.

Preparatomtale Tasigna (www.legemiddelsok.no).

Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Nilotinib Viatris Viatris Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Nilotinib: 150 mg	112 x 1 stk	C	H-resept	31 026,80
Kapsel, hard	Nilotinib: 200 mg	112 x 1 stk	C	H-resept	39 290,90
Kapsel, hard	Nilotinib: 50 mg	120 x 1 stk	C	H-resept	11 899,20

Tasigna Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Nilotinib: 150 mg	112 stk	C	H-resept	31 026,80
Kapsel, hard	Nilotinib: 200 mg	112 stk	C	H-resept	39 290,90
Kapsel, hard	Nilotinib: 50 mg	3 x 40 stk	C	H-resept	11 899,20

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

For oppdatert SPC (preparatomtale), se DMP legemiddelsøk bosutinib.

Bosutinib er en "andregenerasjons" tyrosinkinasehemmer (TKI) med effekt på flere kinaser, bl.a. på Bcr-Abl og Src-kinasefamilien, inkludert Src, Lyn og Hck. Bosutinib har effekt mot mange imatinibresistente, mutante former av Bcr-Abl.

Absorpsjonen av bosutinib øker ved samtidig inntak av mat. Bosutinib metaboliseres i lever, mest via CYP3A4, og utskilles hovedsakelig i feces. Halveringstid for eliminasjonen er 30-40 timer.

Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling. Ved positiv serologi ev. senere reaktivering av HBV-infeksjon bør hepatologisk kompetanse konsulteres.

voksne og pediatriske pasienter fra 6 år og eldre med nydiagnostisert (ND) Philadelphiakromosom-positiv kronisk myelogen leukemi (Ph+ KML) i kronisk fase (KF).
voksne og pediatriske pasienter fra 6 år og eldre med Ph+ KML i kronisk fase som tidligere er behandlet med én eller flere tyrosinkinasehemmere (TKIs) og hvor imatinib, nilotinib og dasatinib ikke ansees som egnede behandlingsalternativer.
voksne pasienter med Ph+ KML i akselerert fase (AF) og blastfase (BF) som tidligere er behandlet med én eller flere tyrosinkinasehemmere (TKIs) og hvor imatinib, nilotinib og dasatinib ikke ansees som egnede behandlingsalternativer.

Spesialistoppgave.

Bosutinib gis peroralt, én gang daglig sammen med mat.

Nydiagnostisert KF Ph+ KML
Voksne: Anbefalt dose er 400 mg 1 gang daglig.
KF, AF eller BF Ph+ KML med resistens/intoleranse (R/I) mot tidligere behandling
Voksne: Anbefalt dose er 500 mg 1 gang daglig.

Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanlige bivirkningene er luftveisinfeksjoner, trombocytopeni, utslett, tørr hud og magesmerter. Anemi, nøytropeni, pyreksi, pankreatitt, hjerteinfarkt, pancytopeni, diaré og økt lipasenivå forekommer også.

Reaktivering av hepatitt B hos pasienter som er kroniske bærere av viruset har oppstått etter at pasientene har brukt BCR-ABL-tyrosinkinasehemmere.

Se oppdatert preparatomtale for utdypende.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at bosutinib ikke bør brukes av gravide.

Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Fertilitet: Kan svekke reproduksjonsfunksjon og fertilitet. Menn bør søke råd om oppbevaring av sæd før behandling.

Risiko for reaktivering av hepatitt B.

Se oppdatert preparatomtale for utdypende.

Bcr-abl mRNA må følges tett hos alle pasienter som behandles med tyrosinkinasehemmere (TKI) som bosutinib. Dette er den mest sensitive metoden for å overvåke behandlingseffekt og oppdage tidlige tegn på resistens eller residiv.

Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling. Lever- og HBV-status bør overvåkes under behandling. Videre bør pasientene overvåkes med tanke på myelosuppresjon og QT-forlengelse.

Samtidig bruk av kraftige/moderate CYP3A-hemmere eller CYP3A-induktorer bør unngås, da det vil føre til endret plasmakonsentrasjonen av bosutinib, se DMP interaksjonssøk bosutinib.

Nedsatt leverfunksjon.

Prevensjon, bivirkninger, fertilitet og fare for interaksjoner f.eks. "hjertemedisiner" og antibiotika.

Bosutinib

Nasjonal faglig retningslinje Maligne blodsykdommer - handlingsprogram

Oppdatert preparatomtale, se DMP legemiddelsøk bosutinib.

Abbas R, Hug BA, Leister C, Gaaloul ME, Chalom S, Sonnichsen D. A phase I ascending single-dose study of the safety, tolerability, and pharmacokinetics of bosutinib (SKI-606) in healthy adult subjects. Cancer Chemother Pharmacol. 2012; 69: 221-227.

Keller-v.Amsberg G, Brümmendorf TH. Novel aspects of therapy with the dual Src and Abl kinase inhibitor bosutinib in chronic myeloid leukemia. Expert Rev Anticancer Ther. 2012; 12: 1121-7112.

Shen AQ, Wilson NM, Gleason SL, Khoury HJ. Bosutinib in the treatment of patients with Philadelphia chromosome-positive (Ph+) chronic myelogenous leukemia: an overview. Ther Adv Hematol. 2014; 5: 13-17.

Rassi FE, Khoury HJ. Bosutinib: a SRC-ABL tyrosine kinase inhibitor for treatment of chronic myeloid leukemia. Pharmgenomics Pers Med. 2013; 6: 57-62.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bosulif 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Bosutinib: 100 mg	28 stk	C	H-resept	9 511,10
Tablett	Bosutinib: 400 mg	28 stk	C	H-resept	41 132,70

Bosulif Abacus Medicine A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Bosutinib: 100 mg	28 stk	C	H-resept	9 511,10
Tablett	Bosutinib: 400 mg	28 stk	C	H-resept	41 132,70

Bosutinib Teva Teva GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Bosutinib: 100 mg	28 stk	C	H-resept	9 511,10
Tablett	Bosutinib: 400 mg	28 stk	C	H-resept	41 132,70

Bosutinib Zentiva Zentiva k.s.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Bosutinib: 100 mg	28 stk	C	H-resept	9 511,10
Tablett	Bosutinib: 400 mg	28 stk	C	H-resept	41 132,70
Tablett	Bosutinib: 500 mg	28 stk	C	H-resept	41 828,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Ponatinib er en tyrosinkinasehemmer med effekt på native og mutante former av Bcr-Abl, inkludert T315I-mutasjon. Ponatinib hemmer også aktiviteten av andre kinaser som RET, FLT3 og KIT og medlemmer av FGFR-, PDGFR- og VEGFR-familiene.

Ponatinib metaboliseres i lever, hovedsakelig via CYP3A4, og skilles ut i feces. Halveringstiden er ca. 22 timer.

Ponatinib benyttes ved kronisk myelogen leukemi og Philadelphiakromosom-positiv akutt lymfoblastisk leukemi, ved resistens eller intoleranse mot dasatinib eller nilotinib, eller ved T315I-mutasjon.

Spesialistoppgave. Se spesiallitteratur og EMA indikasjonsutvidelser for detaljer.

Ponatinib gis peroralt. Vanlig dose er 45 mg én gang daglig.

Toksisitet: Begrenset erfaring ved overdoser.

Barn: < 15 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksne: 165 mg ga lett og 540 mg ga moderat (forlenget QT-tid) og 90 mg per dag i 12 dager ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanlige bivirkningene er trombocytopeni, utslett, tørr hud og magesmerter. Anemi, nøytropeni, pyreksi, pankreatitt, hjerteinfarkt, pancytopeni, diaré og økt lipasenivå forekommer også. Reaktivering av hepatitt B hos pasienter som er kroniske bærere av viruset har oppstått etter at pasientene har brukt BCR-ABL-tyrosinkinasehemmere.

Graviditet: Erfaring med bruk av ponatinib under graviditet mangler. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Samtidig bruk av kraftige/moderate CYP3A-hemmere eller CYP3A-indusere bør unngås, da det vil føre til endret plasmakonsentrasjonen av ponatinib. BCR-ABL-transkriptmålinger bør utføres.

Risiko for reaktivering av hepatitt B.

Fullstendig blodtelling skal utføres annenhver uke de første tre månedene og deretter månedlig. Pasienten bør overvåkes med tanke på tromboembolisme, pankreatitt (serumlipase) og leverfunksjon. Bcr-abl mRNA bør følges. Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling, og pasienter med HBV-infeksjon må overvåkes for tegn og symptomer på aktiv HBV-infeksjon under behandling.

Prevensjon. Bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

ID2022_135 Ponatinib (Iclusig)

Butler TW, Waddell JA, Solimando DA Jr. Drug monographs: pomalidomide and ponatinib. Hosp Pharm. 2013; 48: 636-641.

Cortes JE, Kim DW, Pinilla-Ibarz J, le Coutre P, Paquette R, Chuah C, Nicolini FE, Apperley JF, Khoury HJ, Talpaz M, DiPersio J, DeAngelo DJ, Abruzzese E, Rea D, Baccarani M, Müller MC, Gambacorti-Passerini C, Wong S, Lustgarten S, Rivera VM, Clackson T, Turner CD, Haluska FG, Guilhot F, Deininger MW, Hochhaus A, Hughes T, Goldman JM, Shah NP, Kantarjian H; PACE Investigators. A phase 2 trial of ponatinib in Philadelphia chromosome-positive leukemias. N Engl J Med. 2013; 369: 1783-1796.

Shamroe CL, Comeau JM. Ponatinib: A new tyrosine kinase inhibitor for the treatment of chronic myeloid leukemia and Philadelphia chromosome-positive acute lymphoblastic leukemia. Ann Pharmacother. 2013; 47: 1540-1546.

Preparatomtale Iclusig (www.legemiddelsok.no)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Iclusig Abacus Medicine A/S
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ponatinib: 15 mg	30 stk	C	H-resept	36 469,10

Iclusig Incyte Biosciences Distribution B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ponatinib: 15 mg	30 stk	C	H-resept	36 469,10
Tablett	Ponatinib: 30 mg	30 stk	C	H-resept	70 509,-
Tablett	Ponatinib: 45 mg	30 stk	C	H-resept	70 651,90

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Gefitinib hemmer epidermal vekstfaktor (EGF)-reseptor. EGF-reseptor er en reseptortyrosinkinase, og gefitinib bindes reversibelt til det intracellulære katalytiske setet, hindrer fosforylering av reseptoren selv og av nedstrøms substrater. Ved ikke-småcellet lungekreft er det demonstrert respons hos en subgruppe pasienter som har svulster med mutasjon i det området av genet for EGF-reseptor som koder for reseptorens katalytiske domene; dette gir både økt reseptoraktivitet og samtidig større sensitivitet for gefitinib.

Biotilgjengeligheten er ca. 60 % og påvirkes ikke signifikant av mat. Gefitinib metaboliseres i lever (ved CYP3A4 og CYP2D6) og utskilles hovedsakelig i feces. Gjennomsnittlig terminal halveringstid er 41 timer.

Ikke-småcellet lungekreft med aktiverende mutasjoner i EGF-reseptorkinasen.

Gefitinib gis peroralt. Anbefalt dose er 250 mg daglig.

Se Proteinkinasehemmere nedenfor. Hudreaksjoner og diaré er svært vanlige bivirkninger.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er hudreaksjoner, i form av aknelignende utslett, tørr hud og kløe, diaré, kvalme og oppkast. Andre vanlige bivirkninger er leverpåvirkning, tretthet, konjunktivitt og blødninger. Interstitiell lungesykdom, ofte alvorlig, forekommer hos ca. 1 % av pasientene.

Graviditet: Gefitinib skal ikke brukes under graviditet. Amming: Kontraindisert ved amming.

Gefitinib skal brukes med forsiktighet hos pasienter med redusert leverfunksjon eller alvorlig redusert nyrefunksjon. Pasienter med redusert leverfunksjon pga. cirrhose kan ha økt eksponering for gefitinib.

Prevensjon. Bivirkninger. Se SLV interaksjonssøk.

Reck M (2009) Exp Rev Anticancer Ther 9, 401-402.

Hartmann JT, Haap M, KOpp HG, Lipp HP (2009) Curr Drug Metab 10. 470-481.

Ricciardi, S, Tomao A, de Marinis F (2009) Clin Lung Cancer 10, 28-35.

Preparatomtale Iressa (www.ema.europa.eu).

Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Gefitinib accord Accord Healthcare B.V.
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Gefitinib: 250 mg	30 x 1 stk	C	H-resept	-

Gefitinib mylan Mylan
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Gefitinib: 250 mg	30 stk	C	H-resept	-

Gefitinib stada Stada Arzneimittel AG
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Gefitinib: 250 mg	30 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Erlotinib hemmer aktiviteten til epidermal vekstfaktor (EGF)-reseptoren. Dette er en reseptortyrosinkinase, og erlotinib virker ved å binde seg til det (intracellulære) katalytiske setet og derved forhindre fosforylering av tyrosingrupper i reseptoren selv og i spesifikke målproteiner som er mekanismen for EGF-reseptorens cellulære effekter. Erlotinib utprøves på flere svulsttyper. Ved ikke-småcellet lungekreft er det demonstrert respons hos en subgruppe pasienter (5–10 %) som har svulster med mutasjoner i det området av genet for EGF-reseptor som koder for reseptorens katalytiske domene; dette gir både økt reseptoraktivitet og samtidig større sensitivitet for erlotinib.

Maksimal serumkonsentrasjon er funnet ved ca. 4 timer, og biotilgjengelighet er målt til 50–60 %. Erlotinib metaboliseres i lever (særlig ved CYP3A4) og skilles hovedsakelig ut via gallen i feces, en mindre del via nyrene. Median halveringstid er 35–40 timer.

Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): Førstelinjebehandling hos pasienter med lokalavansert eller metastatisk NSCLC med EGFR-aktiverende mutasjoner. Vedlikeholdsbehandling hos pasienter med lokalavansert eller metastatisk NSCLC med EGFR-aktiverende mutasjoner og stabil sykdom etter førstelinje kjemoterapi. Behandling av pasienter med lokalt fremskreden eller metastatisk NSCLC etter minst ett tidligere mislykket kjemoterapiregime. Hos pasienter med tumor uten EGFR-aktiverende mutasjoner er erlotinib indisert når andre behandlingsalternativer ikke anses som egnet. Det er ikke dokumentert overlevelsesgevinster eller andre klinisk relevante effekter av behandlingen hos pasienter med EGFR-negative tumorer målt ved immunhistokjemi (IHC).

Pankreascancer: I kombinasjon med gemcitabin for behandling av pasienter med metastatisk pankreascancer. Generelt: Når erlotinib forskrives, bør det tas hensyn til faktorer forbundet med forlenget overlevelse. Det er ikke vist økt overlevelse for pasienter med lokalavansert sykdom.

Gis peroralt. Vanlig dose er 150 mg daglig. Tablettene bør tas minst en time før eller to timer etter inntak av mat.

Toksisitet: Voksne: Enkeltdoser på inntil 1000 mg har vært godt tolerert hos friske personer.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere under.

Hudreaksjoner og diaré er svært vanlige bivirkninger.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

En vanlig bivirkning er hudreaksjoner (75 %), som hos en del pasienter (5–10 %) har vært kategorisert som alvorlige. Konjunktivitt. Vanlig er også diaré, noe sjeldnere kvalme og brekninger, stomatitt. Andre bivirkninger er dyspne, hoste. Alvorlig interstitiell lungesykdom er observert. Utslag på leverfunksjonsprøver er ikke uvanlig.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at erlotinib ikke bør brukes av gravide. Amming: Virkningsmekanismen tilsier at erlotinib ikke bør brukes av ammende.

Erlotinib bør ikke gis til pasienter med alvorlig lever- eller nyresvikt. Behandlingen skal ikke fortsettes ved alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner. Ved dyspné, hoste eller andre symptomer på luftveisaffeksjon bør behandlingen avbrytes inntil diagnostisk utredning er gjort for å utelukke alvorlig interstitiell lungesykdom. Moderat eller alvorlig diaré bør behandles (f.eks. loperamid) og kan kreve dosereduksjon.

Prevensjon. Bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tarceva Cheplapharm Arzneimittel GmbH
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Erlotinib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	-

Tarceva CHEPLAPHARM Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Erlotinib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	18 852,80
Tablett	Erlotinib: 150 mg	30 stk	C	H-resept	20 640,80
Tablett	Erlotinib: 25 mg	30 stk	C	H-resept	5 410,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Afatinib hemmer reseptorer i epidermal vekstfaktor (EGF)-reseptorfamilien; EGF-reseptor (ErbB1), HER2 (ErbB2), som er en koreseptor for vekstfaktorer i EGF-familien og HER4 (ErbB4) ved å bindes irreversibelt til det intracellulære katalytiske setet i reseptortyrosinkinasene og derved hemmes fosforylering av reseptorene selv og av nedstrøms substrater. Transfosforylering av HER3 (ErbB3) hemmes også.

Absorberes relativt langsomt etter oral administrasjon, med maksimal plasmakonsentreasjon etter 2-6 timer. Metaboliseres i liten grad og skilles hovedsakelig ut i feces, halveringstiden er ca. 35 timer.

Behandling av lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft med aktiverende EGFR-mutasjoner, hos pasienter som ikke tidligere er behandlet med tyrosinkinasehemmere.

Anbefalt dose er 40 mg én gang daglig. Afatinib bør tas uten mat, minst 3 timer etter og 1 time før et måltid.

De vanligste bivirkningene er diaré, hudrelaterte bivirkninger (utslett, acne, kløe), stomatitt, paronyki, kvalme og brekninger. Nedsatt nyrefunksjon og interstitiell lungesykdom forekommer.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 160 mg daglig i 3 dager og 100 mg daglig i 2 uker ga lette symptomer. 360 mg til to friske personer ga lett til moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for Proteinkinasehemmere:

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at afatinib ikke bør brukes av gravide. Amming: Opplysninger mangler.

Behandling av diaré bør startes ved første tegn til diaré og omfatte tilstrekkelig hydrering i kombinasjon med legemidler mot diaré. Hudreaksjoner kan forverres ved soleksponering. Grundig vurdering av alle pasienter med akutt oppstart og/eller uforklarlig forverring av lungesymptomer bør utføres. Fare for legemiddelinteraksjoner, se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Prevensjon. Bivirkninger.

D'Arcangelo M, Hirsch FR (2014): Clinical and comparative utility of afatinib in non-small cell lung cancer. Biologics. 8, 183-192.

Keating GM (2014): Afatinib: a review of its use in the treatment of advanced non-small cell lung cancer. Drugs. 74, 207-221.

Lee CC, Shiao HY, Wang WC, Hsieh HP (2014): Small-molecule EGFR tyrosine kinase inhibitors for the treatment of cancer. Expert Opin Investig Drugs. Jun 12, 1-16. [Epub ahead of print].

Molife LR, Rudman SM, Alam S, Tan DS, Kristeleit H, Middleton G, Propper D, Bent L, Stopfer P, Uttenreuther-Fischer M, Wallenstein G, de Bono J, Spicer J (2013): Phase II, open-label trial to assess QTcF effects, pharmacokinetics and antitumor activity of afatinib in patients with relapsed or refractory solid tumors. Cancer Chemother Pharmacol. 72, 1213-1222.

Preparatomtale Giotrif (www.legemiddelsok.no (DMP)).

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Giotrif Boehringer Ingelheim International GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Afatinib: 20 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	19 267,20
Tablett	Afatinib: 30 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	19 267,20
Tablett	Afatinib: 40 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	19 267,20

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Lapatinib er en potent og selektiv hemmer av EGFR- og ErbB2-(HER2)-tyrosinkinasene. Sammenlignet med andre tyrosinkinasehemmere har lapatinib meget langsom turnover når det er bundet til reseptoren, noe som i praksis gir nær irreversibel, spesifikk hemning av kinasen. Resultatet er redusert veksthastighet og celledød i celler som er avhengige av disse kinasene.

Absorpsjonen av lapatinib etter peroral administrasjon er ufullstendig og variabel og øker når legemidlet administreres sammen med mat. Lapatinib metaboliseres i stor utstrekning, primært av CYP3A4 og CYP3A5 med mindre bidrag fra CYP2C19 og CYP2C8, til flere oksyderte metabolitter. Eliminasjonshalveringstiden er ca. 24 timer, og utskillelsen skjer i feces.

Lapatinib brukes ved behandling av pasienter med avansert eller metastatisk brystkreft med overuttrykk av ErbB2 i svulstcellene. Lapatinib skal kun forskrives i kombinasjon med kapecitabin hvis pasienten har fått progresjon etter tidligere behandling med trastuzumab.

For oppdatert preparatomtale inkl. indikasjoner for lapatinib, se DMP legemiddelsøk.

Anbefalt dose er 1250 mg en gang daglig.

Toksisitet: Barn: < 250 mg forventes ingen symptomer.
Voksne: Dobbel døgndose under pågående behandling trenger normalt ingen tiltak. 3000 mg daglig i 10 dager ga oppkast og kraftig diaré etter 10 dager.

Klinikk og behandling: Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor. Vurder gjentatt kulldosering.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er gastrointestinale med diaré, kvalme og oppkast, eller dermatologiske med palmarplantar erytrodysestesi og aknelignende utslett. Andre bivirkninger er nedsatt venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, hepatotoksisitet og pulmonal toksisitet.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig risiko for teratogen effekt. Amming: Virkningsmekanismen tilsier at lapatinib ikke bør brukes av ammende.

Forsiktighet bør utvises dersom lapatinib skal administreres til pasienter som har tilstander som kan forverre funksjonen til venstre ventrikkel og til pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon eller med alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon bør evalueres hos alle pasienter før oppstart av og under behandling med lapatinib. Pasientene bør monitoreres for symptomer på pulmonal toksisitet. Leverstatus (transaminaser, bilirubin og alkalisk fosfatase) skal monitoreres før oppstart av behandling og deretter månedlig.

Den daglige dosen bør ikke deles opp. For å redusere variabilitet i biotilgjengelighet hos den enkelte pasienten bør administreringen standardiseres i forhold til måltider, for eksempel alltid en time etter måltid. Se DMP interaksjonssøk. Prevensjon. Bivirkninger.

Medina PJ, Goodin S (2008): Lapatinib: A dual inhibitor of human epidermal growth factor receptor tyrosine kinases. Clin Ther 30, 1426-1447.

Ulhoa-Cintra A, Greenberg L, Geyer CE (2008): The emerging role of lapatinib in HER2-positive breast cancer. Curr Oncol Rep 10, 10-17.

Preparatomtale Atriance (www.legemiddelsok.no (DMP))

Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Aksitinib er en selektiv småmolekylær hemmer av tyrosinkinase-reseptorene for vaskulær endotelial vekstfaktor, VEGFR-1, VEGFR-2 og VEGFR-3. VEGF-reseptorene er involvert i angiogenese, tumorvekst og metastasering.

Biotilgjengeligheten er ca. 60 % etter peroral administrasjon. Aksitinib metaboliseres hovedsakelig i lever av CYP3A4 og skilles mest ut i feces, men også via nyrene. Halveringstiden er ca. 6 timer.

Avansert nyrecellekarsinom.

Anbefalt startdose er 5 mg 2 ganger daglig. Maksimaldosen er 10 mg 2 ganger daglig.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Startdoser med 10 mg eller 20 mg 2 ganger daglig ga hypertensjon, kramper/anfall assosiert med hypertensjon og dødelig hemoptyse.

Klinikk og behandling: Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er diaré, asteni, anoreksi, kvalme og hypertensjon. Hypotyreose og hånd-fot-syndrom forekommer også hyppig. Alvorlige bivirkninger er arterielle og venøse tromboemboliske hendelser og blødninger, og posterior reversibelt encefalopatisyndrom.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos gravide. Dyreforsøk har vist reproduksjonstoksisk og teratogen effekt. Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Vikningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos ammende.

Bivirkninger bør overvåkes regelmessig under behandlingen.

Prevensjon. Bivirkninger. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Ho TH, Jonasch E (2011): Axitinib in the treatment of metastatic renal cell carcinoma. Future Oncol 7, 1247-1253.

Patson B, Cohen RB, Olszanski AJ (2012): Pharmacokinetic evaluation of axitinib. Expert Opin Drug Metab Toxicol 8, 259-270.

Posadas EM, Figlin RA (2012): Systemic therapy in renal cell carcinoma: advancing paradigms. Oncology (Williston Park) 26, 290-301.

Preparatomtale Inlyta (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Inlyta Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Aksitinib: 1 mg	56 stk	C	H-resept	8 418,-
Tablett	Aksitinib: 3 mg	56 stk	C	H-resept	27 894,30
Tablett	Aksitinib: 5 mg	56 stk	C	H-resept	41 914,60
Tablett	Aksitinib: 7 mg	56 stk	C	H-resept	59 208,10

Inlyta Pfizer Europe MA EEIG (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Aksitinib: 1 mg	56 stk	C	H-resept	8 418,-
Tablett	Aksitinib: 3 mg	56 stk	C	H-resept	27 894,30
Tablett	Aksitinib: 5 mg	56 stk	C	H-resept	41 914,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Pazopanib er en multispesifikk hemmer av reseptortyrosinkinaser, med effekt på VEGF-reseptor 1, 2 og 3, PDGF-reseptor alfa og beta og c-Kit. Pazopanib er vist å hemme angiogenese og tumorvekst.

Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4, med noe bidrag fra CYP1A2 og CYP2C9, og utskilles i feces. Halveringstid er ca. 30 timer.

Avansert nyrecellecarcinom.

Administreres peroralt. Vanlig dose er 800 mg én gang daglig.

Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanlige bivirkninger er diaré, hypertensjon, leveraffeksjon, leukopeni og trombocytopeni. Alvorlige, men sjeldne bivirkninger er blødninger og QT-forlengelse, iskemisk hjerneslag og myokardiskemi.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at dasatinib ikke bør brukes av gravide. Dyreforsøk har vist fosterskade. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Brukes med forsiktighet ved redusert leverfunksjon, ved hjertesykdom og ved økt blødningsrisiko. Seponeres minst 7 dager før kirurgi.

Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Serumleverprøver skal utføres før behandlingsstart med pazopanib samt ved uke 3, 5, 7, og 9. Ytterligere undersøkelser bør gjøres ved måned 3 og måned 4, og deretter periodisk som klinisk indisert. Ved funn av forhøyede leverenzymverdier bør dette håndteres med økt monitorering eller ved midlertidig eller permanent seponering av behandling.

Blodtrykk kontrolleres, og ev. hypertensjon behandles. Periodisk monitorering med EKG. Monitorering av elektrolytter.

Tablettene skal svelges hele. Prevensjon. Graviditet. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Pazopanib (Votrient) Behandling av bløtvevssarkomer

Bukowski RM (2010): Pazopanib: a multikinase inhibitor with activity in advanced renal cell carcinoma. Expert Rev Anticancer Ther 10, 635–645.

LaPlant KD, Louzon PD (2010): Pazopanib: An oral multitargeted tyrosine kinase inhibitor for use in renal cell carcinoma. Ann Pharmacother 44, 1054-1060.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Pazopanib Glenmark Glenmark Arzneimittel GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pazopanib: 200 mg	90 stk	C	H-resept	29 409,30
Tablett	Pazopanib: 400 mg	60 stk	C	H-resept	38 063,50

Votrient Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pazopanib: 200 mg	90 stk	C	H-resept	29 409,30
Tablett	Pazopanib: 400 mg	60 stk	C	H-resept	38 063,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Sorafenib er en proteinkinasehemmer med multiple angrepssteder. Den hemmer både enkelte reseptortyrosinkinaser (c-Kit, RET, PDGF-reseptor-β og VEGF-reseptor 2 og 3) og alle isoformene av Rafkinase, som er serin/treoninkinaser. Gjennom disse mekanismene induseres antitumoreffekt, både ved virkninger direkte på tumorceller og ved hemning av svulstenes kardannelse. Prekliniske og kliniske studier har vist effekt mot flere tumorformer.

Data for biotilgjengelighet mangler. Absorpsjonen reduseres betydelig ved samtidig inntak av mat. Sorafenib metaboliseres delvis i leveren (ved CYP3A4 og UGT1A9), hovedmetabolitten er aktiv. Utskillelsen skjer hovedsakelig via gallen i feces, 50 % umetabolisert. Halveringstiden er 24–48 timer.

Nyrekreft. Primær leverkreft. Progredierende, lokalavansert eller metastaserende, differensiert (papillært/follikulært/Hürthle-celle) thyreoideakarsinom, som er refraktær overfor radioaktivt jod.

Gis peroralt. Vanlig dosering er 400 mg × 2. Tablettene bør tas utenom måltid fordi samtidig fødeinntak, spesielt av fettrik mat, reduserer absorpsjonen betydelig.

Se Proteinkinasehemmere nedenfor. 800 mg × 2 ga diaré og hudreaksjoner.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er diaré og slapphet. Hypertensjon, som regel moderat, opptrer også ganske hyppig hos pasienter som bruker sorafenib, sannsynligvis som følge av stoffets direkte kareffekter. Hudreaksjoner er vanlige, bl.a. et karakteristisk hånd-fot-syndrom.

Prevensjon.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i forsøksdyr. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Prevensjon. Graviditet. Bivirkninger. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Sorafenib (Nexavar): Tillegg til kjemoterapi under behandling av FLT3-mutert akutt myelogen leukemi og som vedlikehold etter avsluttet kjemoterapi og/ eller allogen stamcelletransplantasjon. ID2019_057

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Nexavar Bayer AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sorafenib: 200 mg	112 stk	C	H-resept	37 089,70

Sorafenib Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sorafenib: 200 mg	112 x 1 stk	C	H-resept	37 089,70

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Sunitinib er en multispesifikk hemmer av reseptortyrosinkinaser, med effekt på c-Kit, PDGF-reseptor-α og -β, VEGF-reseptor 1, 2 og 3, FLT3 og RET. Dette danner grunnlag for effekt på tumor, både direkte på de maligne cellene og via stroma med angiogenese. Sunitinib har i prekliniske og kliniske studier vist effekt ved flere tumorformer.

Data for biotilgjengelighet mangler. Metaboliseres i stor grad i leveren (av CYP3A4). Hovedmetabolitten er aktiv. Utskillelsen skjer hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 3–4 dager.

Gastrointestinal stromal tumor (GIST). Nyrekreft. Pankreatisk nevroendokrin tumor (pNET).

Gis peroralt. Vanlig dosering er 50 mg daglig i 6-ukers sykluser, der det gis sunitinib i 4 uker og hvileintervall i 2 uker før ny syklus.

Se Proteinkinasehemmere nedenfor. Misfarging av hud under behandling.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanligst er slapphet og gastrointestinale bivirkninger med diare, anoreksi, dyspepsi, stomatitt, kvalme og brekninger. En betydelig del av pasientene får beinmargsdepresjon, med nøytropeni og anemi. Hypertensjon er ikke uvanlig. Andre bivirkninger, bl.a. dermatologiske reaksjoner, omfatter et hånd-fot-syndrom og utslett.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler. Teratogent i forsøksdyr. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Prevensjon. Graviditet. Bivirkninger. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Sunitinib (Sutent): Adjuvant behandling til kirurgi hos pasienter med høy risiko for residiv av nyrecellekarsinom

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Sunitinib Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Sunitinib: 12.5 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	13 352,60
Kapsel, hard	Sunitinib: 25 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	26 581,60
Kapsel, hard	Sunitinib: 50 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	52 935,80

Sunitinib Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Sunitinib: 12.5 mg	28 stk	C	H-resept	13 352,60
Kapsel, hard	Sunitinib: 25 mg	28 stk	C	H-resept	26 581,60
Kapsel, hard	Sunitinib: 50 mg	28 stk	C	H-resept	52 933,90

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Vandetanib er en småmolekylær hemmer av tyrosinkinasene vaskulær endotel vekstfaktor-reseptor 2 (VEGFR-2), epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR) og RET («rearranged during transfection»). VEGFR-hemming gir antiangiogen effekt og hemning av EGFR og RET gir direkte veksthemmende effekt på tumorceller som er avhengig av disse signalveiene.

Vandetanib metaboliseres av CYP3A4 og flavin inneholdende monoksidaser (FMO1 i nyre, FMO3 i lever) og skilles ut i feces og urin. Halveringstiden er ca. 20 dager.

Vandetanib er indisert til behandling av aggressiv og symptomatisk medullær thyreoideakreft (MTC) hos pasienter med inoperabel, lokalavansert eller metastatisk sykdom.

Anbefalt dose er 300 mg én gang daglig, gitt peroralt. Ev. dosereduksjon til 200 mg eller 100 mg én gang daglig ved bivirkninger.

Skal ikke administreres til pasienter som har ukjent eller negativ RET-mutasjonsstatus.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanlige bivirkninger er diaré, utslett, kvalme, hypertensjon, fatigue og hodepine. QTc-forlengelse er også vanlig.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes av gravide. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

EKG-undersøkelse og måling av nivå av kalium, kalsium, magnesium og tyreoideastimulerende hormon (TSH) i plasma skal utføres ved behandlingsstart, 1, 3, 6 og 12 uker etter behandlingsstart og deretter hver 3. måned i minst ett år.

Sikkerhetsinformasjon fra SLV - Kjære helsepersonell-brev.

Medfødt lang QTc-syndrom. Pasienter med et QTc-intervall over 480 msek. Samtidig bruk av vandetanib og andre legemidler som forlenger QTc-intervallet og/eller induserer torsades de pointes. Se DMP interaksjonssøk.

Prevensjon. Bivirkninger.

Frampton JE (2012): Vandetanib in medullary thyroid cancer. Drugs 72, 1423-1436.

Langmuir PB, Yver A (2012): Vandetanib for the treatment of thyroid cancer. Clin Pharmacol Ther 91, 71-80.

Zang J, Wu S Tang L, Xu X, Bai J, Ding C, Chang Y, Yue L, Kang E, He J (2012): Incidence and risk of QTc interval prolongation among cancer patients treated with vandetanib: A systematic review and meta-analysis. PLoS ONE 7, e30353.

Preparatomtale Caprelsa (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Caprelsa Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vandetanib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	24 924,60

Caprelsa Sanofi B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vandetanib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	24 924,60
Tablett	Vandetanib: 300 mg	30 stk	C	H-resept	52 318,50

Revidert:: 31.01.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Kabozantinib er en hemmer av flere tyrosinkinase-reseptorer involvert i tumorvekst, metastasering og angiogenese; MET (hepatocyttvekstfaktor-reseptor), VEGFR-2 (vaskulær endotelial vekstfaktor-reseptor-2), FLT3 (FMS-lignende tyrosinkinase-3), KIT (stamcellefaktor-reseptor) og RET («rearranged during transfection»).

Metaboliseres av CYP3A4 og CYP2C9. Skilles ut i feces og urin. T_1/2 er ca. 120 timer.

Cometriq^® (kabozantinib) kapsler og Cabometyx^® (kabozantinib) tabletter er ikke bioekvivalente
og skal ikke brukes om hverandre. Se farmakokinetiske egenskaper i SPC pkt 5.2 for Cometriq og Cabometyx hhv.

Spesialistoppgave.

Cometriq^®: Progressiv inoperabel lokalavansert eller metastatisk medullær tyreoideakarsinom.
Cabometyx^®:
1. Nyrecellekarsinom (RCC)
2. Hepatocellulært karsinom (HCC)
3. Differensiert tyreoideakarsinom (DTC)

Se SPC for respektive preparat for utdypende.

Cometriq^® (kapsler): 140 mg én gang daglig, tatt som én 80 mg oransje kapsel og tre 20 mg grå kapsler.
Cabometyx^® (tabletter):
1. monoterapi ved RCC, HCC og DTC: 60 mg én gang daglig.
2. kombinasjon med nivolumab som førstelinjebehandling ved avansert RCC: 40 mg 1 gang daglig, kombinert med nivolumab i.v., enten 240 mg hver 2. uke eller 480 mg hver 4. uke, eller nivolumab s.c., enten 600 mg hver 2. uke eller 1200 mg hver 4. uke. Behandlingen med kabozantinib bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet, mens nivolumab-behandlingen bør fortsette inntil sykdomsprogresjon, uakseptabel toksisitet eller i opptil 24 måneder uten sykdomsprogresjon.

Se DMP legemiddelsøk kabozantinib for oppdatert preparatomtale for respektive preparat.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

DMP interaksjonssøk kabozantinib.

De vanligste bivirkningene er diaré, anoreksi, kvalme, tretthet, oppkast og utslett. Andre bivirkninger er pneumoni, hypertensjon, hypokalsemi, dehydrering, mukositt, hånd-fot-syndrom, lungeemboli og økning av leverenzymer. Perforeringer, fistler, osteonekrose og blødninger forekommer.

Kabozantinib er assosiert med et moderat eller høyt emetisk potensial; antiemetika anbefales for å forhindre kvalme/oppkast.

Se SPC for respektive preparat.

Graviditet:
Fertile kvinner må rådes til å unngå graviditet under behandling. Partnere til mannlige pasienter må unngå graviditet. Pasienter av begge kjønn og deres partnere må bruke sikker prevensjon under og i minst 4 måneder etter behandling. Da oral prevensjon muligens ikke kan anses som en sikker prevensjonsmetode, bør den brukes sammen med annen metode, som f.eks. barrieremetode. Ingen studier på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist embryoføtale og teratogene effekter. Potensiell human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke klinisk tilstand nødvendiggjør behandling.

Amming:
Ukjent om kabozantinib og/eller metabolitter utskilles i morsmelk. Pga. potensiell risiko for spedbarnet skal mødre slutte å amme under og i minst 4 måneder etter endt behandling.

Fertilitet:
Ingen data. Basert på prekliniske sikkerhetsfunn, kan fertilitet hos begge kjønn reduseres. Både menn og kvinner bør anbefales å søke råd og vurdere oppbevaring av egg/sædceller før behandling.

Bivirkninger bør overvåkes regelmessig. Brukes med forsiktighet hos pasienter med hjertesykdom eller forlenget QT-intervall, samt nedsatt nyre- og leverfunksjon.

Null ut behandling med kabozantinib i minst 3 uker før planlagt kirurgi (inkludert tannkirurgi eller invasive tannprosedyrer). Ikke gi kabozantinib i minst 2 uker etter større kirurgiske inngrep og inntil tilstrekkelig sårtilheling. Ikke bruk kabozantinib hos pasienter med nylig blødning (inkludert hemoptyse, hematemese eller melena). Ikke igangsett kabozantinib hos pasienter med ukontrollert hypertensjon.

Se SPC for respektive preparat for utdypende.

Prevensjon. Bivirkninger. Interaksjoner, spesielt CYP3A4-relaterte.

Cabometyx

Cabometyx (kapsler) SPC

Cometriq (tabletter) SPC

Grüllich C: Cabozantinib: a MET, RET, and VEGFR2 tyrosine kinase inhibitor. Recent Results Cancer Res. 2014;201:207-14.

Karras S, Pontikides N, Krassas GE: Pharmacokinetic evaluation of cabozantinib for the treatment of thyroid cancer. Expert Opin Drug Metab Toxicol. 2013;9:507-15.

Colombo JR, Wein RO: Cabozantinib for progressive metastatic medullary thyroid cancer: a review. Ther Clin Risk Manag. 2014;10:395-404.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Cabometyx Ipsen Pharma
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kabozantinib: 20 mg	30 stk	C	H-resept	63 654,50
Tablett	Kabozantinib: 40 mg	30 stk	C	H-resept	63 654,50
Tablett	Kabozantinib: 60 mg	30 stk	C	H-resept	63 654,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer flere proteinkinaser, inkludert kinaser som er involvert i tumorangiogenese (VEGFR1, -2, -3, TIE2), onkogenese (KIT, RET, RAF-1, BRAF, BRAF V600E) og regulering av svulstenes mikromiljø (PDGFR, FGFR). I prekliniske studier har regorafenib vist antitumoraktivitet i ulike tumormodeller.

Metaboliseres hovedsakelig i lever og skilles ut i feces. Hovedmetabolittene M2 og M5 er farmakologisk aktive. Halveringstiden for regorafenib og M2 er 20-30 timer, for M5 ca. 60 timer.

Metastaserende kolorektalkreft hvor annen behandling er forsøkt, eller ikke aktuell. Regorafenib har også effekt ved gastrointestinal stromal tumor (GIST), samt har indikasjon hepatocellulært karsinom (HCC) som tidligere har blitt behandlet med sorafenib.

Administeres peroralt. Anbefalt dose er 160 mg regorafenib én gang daglig, med behandlingsfri hver fjerde uke.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er hud- og slimhinneaffeksjon, inkludert hånd-fot-hudreaksjon, fatigue, kvalme, diaré, vekttap, hypertensjon, infeksjoner, anemi og trombocytopeni. De alvorligste bivirkningene er leverskade, blødning og gastrointestinal perforasjon.

Se Graviditet og legemidler R og Amming og legemidler R.

Leverstatus bør undersøkes før oppstart av og under behandling. Blodtellinger og koaguleringsparametre bør overvåkes hos pasienter med tilstander som disponerer for blødninger eller som behandles med antikoagulantia.

Prevensjon. Graviditet. Bivirkninger. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Regorafenib (Stivarga): Til behandling av kolorektalkreft.

Regorafenib (Stivarga) II: Andrelinjebehandling av voksne pasienter med hepatocellulært karsinom

Grothey A, George S, van Cutsem E, Blay JY, Sobrero A, Demetri GD (2014): Optimizing treatment outcomes with regorafenib: personalized dosing and other strategies to support patient care. Oncologist. 19, 669-680.

Lyseng-Williamson KA (2013): Regorafenib: a guide to its use in advanced gastrointestinal stromal tumor (GIST) after failure of imatinib and sunitinib. BioDrugs. 27, 525-531.

Strumberg D1, Schultheis B (2012): Regorafenib for cancer. Expert Opin Investig Drugs. 21, 879-889.

Sunakawa Y, Furuse J, Okusaka T, Ikeda M, Nagashima F, Ueno H, Mitsunaga S, Hashizume K, Ito Y, Sasaki Y( 2014): Regorafenib in Japanese patients with solid tumors: phase I study of safety, efficacy, and pharmacokinetics. Invest New Drugs. 32, 104-112. (Erratum in Invest New Drugs. 2014, 32, 388.)

Preparatomtale Stivarga (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Stivarga Bayer AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Regorafenib: 40 mg	3 x 28 stk	C	H-resept	30 238,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Krizotinib er en lavmolekylær hemmer av tyrosinkinase-reseptorene, anaplastisk lymfomkinase (ALK) og hepatocyttvekstfaktor-reseptor (HGFR, c-Met) og hemmer vekst og induserer apoptose i tumorceller med ALK-fusjoner (inklusiv EML4-ALK og NPM-ALK) eller amplifisering av ALK- eller MET-genlokus.

Biotilgjengeligheten er ca. 40 % etter peroral administrasjon. Krizotinib metaboliseres i lever av CYP3A4/5 og skilles ut hovedsakelig i feces, men også via nyrene. Halveringstiden er ca. 40 timer.

Monoterapi til førstelinjebehandling av voksne med anaplastisk lymfomkinase (ALK)-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC).
Monoterapi til behandling av voksne med tidligere behandlet anaplastisk lymfokinase (ALK)-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC).
Monoterapi til behandling av voksne med ROS1-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC).
Monoterapi til behandling av barn og ungdom (≥6-<18 år) med tilbakevendende eller refraktært systemisk anaplastisk lymfomkinase (ALK)-positiv anaplastisk storcellet lymfom (ALCL).
Monoterapi til behandling av barn og ungdom (≥6-<18 år) med tilbakevendende eller refraktær anaplastisk lymfomkinase (ALK)-positiv ikke-resekterbar myofibroblastisk tumor (IMT).

Anbefalt dosering er 250 mg 2 ganger daglig, gitt peroralt. Ev. doseredusjon til 200 mg 2 ganger daglig eller 250 mg én gang daglig ved bivirkninger.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er synsforstyrrelser, kvalme, diaré, oppkast, ødem, forstoppelse og utmattelse. Alvorlige bivirkninger er hepatotoksisitet, nøytropeni, pneumonitt og forlenget QT-intervall.

Graviditet: Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos gravide. Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos ammende.

Krizotinib skal ikke brukes hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsprøver, inklusiv ALAT, ASAT og totalbilirubin, bør måles to ganger månedlig de to første månedene, deretter månedlig. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som tidligere har hatt eller som er predisponert for QTc-forlengelse eller som tar legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet.

Fare for hjertesvikt.

Prevensjon. Bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

Krizotinib

Curran MP (2012): Crizotinib: in locally advanced or metastatic non-small cell lung cancer. Drugs 72, 99-107.

Forde PM, Rudin CM (2012): Crizotinib in the treatment of non-small-cell lung cancer. Expert Opin Pharmacother 13, 1195-1201.

Gandhi L, Jänne PA (2012): Crizotinib for ALK-rearranged non-small cell lung cancer: a new targeted therapy for a new target. Clin Cancer Res 18, 3737-3742.

Preparatomtale Xalkori (www.legemiddelsok.no (DMP))

Xalkori: EPAR – public assassment report (www.ema.europa.eu)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Xalkori Pfizer Europe MA EEIG (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Krizotinib: 200 mg	60 stk	C	H-resept	47 064,70
Kapsel, hard	Krizotinib: 250 mg	60 stk	C	H-resept	57 634,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Ruksolitinib er en selektiv hemmer av proteintyrosinkinasene JAK1 og JAK2 fra januskinasefamilien. Disse medierer signaleringen av en rekke cytokiner og vekstfaktorer som er viktig for hematopoiese og immunfunksjon. Mutasjon av JAK2 (V617F-mutasjonen) er vanligste mutasjon i myeloproliferative sykdommer. Mutasjonen, som finnes hos 95% av pasientene med polycytemia vera og 50–60 % av pasienter med essensiell trombocytemi og primær myelofibrose, gir ukontrollert cytokin- og vekstfaktorsignalering som sannsynligvis er viktig for patofysiologien til neoplasmene. Ruksolitinib hemmer JAK-STAT-signalering og celledeling både med og uten mutert JAK2.

Ruksolitinib absorberes raskt etter peroral administrasjon. Ruksolitinib metaboliseres av CYP3A4 og CYP2C9 og skilles hovedsakelig ut gjennom nyrene, men også i feces. Halveringstiden er ca. 3 timer.

Myelofibrose (MF): Behandling av sykdomsrelatert splenomegali eller symptomer hos voksne med primær MF (også kjent som kronisk idiopatisk MF), post polycytemi vera MF eller post essensiell trombocytemi MF.
Polycytemia vera (PV): Behandling av voksne med PV som er resistente mot eller intolerante overfor hydroksyurea.
Transplantat-mot-vert-sykdom (graft versus host disease, GvHD): Behandling av pasienter ≥12 år med akutt eller kronisk GvHD som har respondert utilstrekkelig på kortikosteroider eller andre systemiske behandlinger.
Vitiligo: Off label. Krem, 12 år og eldre. Se FDA godkjent 19. juli 2022.

Anbefalt startdose er 15–20 mg 2 ganger daglig, avhengig av blodplatetall. Dosereduksjon eller seponering er nødvendig ved redusert antall blodplater. Dosen kan eventuelt økes etter fire uker, maksimal dose er 25 mg 2 ganger daglig.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er trombocytopeni og anemi. Noe mindre hyppig forekommer nøytropeni, blødninger, svimmelhet og hodepine.

Graviditet: Kontraindisert hos gravide.

Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos ammende.

Behandling kan føre til hematologiske bivirkninger. Fullstendige blodtellinger må utføres før behandling startes. Behandlingen bør seponeres dersom antallet blodplater kommer under 50·10⁹/l eller absolutt antall nøytrofile kommer under 0,5·10⁹/l.

Prevensjon. Bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

Ruxolitinib (Jakavi): Behandling av sykdomsrelatert splenomegali eller symptomer ved myelofibrose ID2013_033

Ruxolitinib (Jakavi) Indikasjon II: Behandling av polycytemia vera (PV) ID2017_044

Barosi G (2012): Emerging targeted therapies in myelofibrosis. Expert Rev Hematol 5, 313–324.

Naqvi K, Verstovsek S, Kantarjian H, Ravandi F (2011): A potential role of ruxolitinib in leukemia. Expert Opin Investig Drugs (2011) 20, 1159-1166.

Passamonti F, Maffioli M, Caramazza D (2012): New generation small-molecule inhibitors in myeloproliferative neoplasms. Curr Opin Hematol 19, 117–123.

Preparatomtale Jakavi (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Jakavi Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ruksolitinib: 10 mg	56 stk	C	H-resept	44 164,30
Tablett	Ruksolitinib: 15 mg	56 stk	C	H-resept	44 447,90
Tablett	Ruksolitinib: 20 mg	56 stk	C	H-resept	44 447,90
Tablett	Ruksolitinib: 5 mg	56 stk	C	H-resept	22 473,60

Jakavi Novartis Europharm Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, oppløsning	Ruksolitinib: 5 mg/1 ml	60 ml	C		24 076,20

Ruxolitinib Advanz Pharma Advanz Pharma Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ruksolitinib: 10 mg	56 stk	C	H-resept	44 164,30
Tablett	Ruksolitinib: 15 mg	56 stk	C	H-resept	44 447,90
Tablett	Ruksolitinib: 20 mg	56 stk	C	H-resept	44 447,90
Tablett	Ruksolitinib: 5 mg	56 stk	C	H-resept	22 473,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Vemurafenib er en lavmolekylær hemmer av serin-treonin-kinasen BRAF mutert i kodon 600. Proliferasjonen av celler med mutert BRAF (BRAF^V600E/K) hemmes.

Vemurafenib metaboliseres av CYP3A4 og utskilles hovedsakelig i feces. Halveringstiden er ca. 50 timer, men med stor interindividuell variasjon.

Inoperabelt eller metastatisk malignt melanom med BRAF V600-mutasjon.

Vemurafenib administreres peroralt. Anbefalt dose er 960 mg 2 ganger daglig. Dosereduksjon kan være nødvendig ved bivirkninger.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er artralgi, fatigue, utslett, lysfølsomhetsreaksjoner, kvalme, håravfall og kløe. Kutant plateepitelcellekarsinom opptrer også hyppig. Eksponeringsavhengig QTc-forlengelse er funnet i kliniske studier, og Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse opptrer i sjeldne tilfeller.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

BRAF-V600-mutasjon i tumor må være bekreftet med en validert test før behandlingen igangsettes. Behandling med vemurafenib anbefales ikke hos pasienter med ukorrigerbare elektrolyttforstyrrelser eller lang QT-syndrom, eller hos pasienter som bruker legemidler som forlenger QT-intervallet. EKG og elektrolytter må overvåkes hos alle pasienter før behandling, etter en måneds behandling og etter dosejustering. Ytterligere overvåking anbefales hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasientene bør også gjennomgå dermatologisk undersøkelse før og under behandling.

Fare for potensering av strålingstoksisitet.

Prevensjon. Bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

Vemurafenib (Zelboraf): Til behandling av melanom

Bollag G, Tsai J, Zhang J, Zhang C, Ibrahim P, Nolop K, Hirth P (2012): Vemurafenib: the first drug approved for BRAF-mutant cancer. Nat Rev Drug Discov 11, 873-86.

Heakal Y, Kester M, Savage S (2011): Vemurafenib (PLX4032): an orally available inhibitor of mutated BRAF for the treatment of metastatic melanoma. Ann Pharmacother 45, 1399-1405.

Ravnan MC, Matalka MS (2012): Vemurafenib in patients with BRAF V600E mutation-positive advanced melanoma.Clin Ther 34, 1474-1486.

Preparatomtale Zelboraf (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Zelboraf Roche Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vemurafenib: 240 mg	56 x 1 stk	C	H-resept	18 186,70

Zelboraf Roche
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vemurafenib: 240 mg	56 x 1 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 07.03.2025
Sist endret:: 29.01.2026

Forfatter:

Tormod Guren

To formuleringer: Tabletter (Finlee^®SPC) og kapsler (Tafinlar^®SPC) med ulik indikasjon.

Virkningsmekanisme

Dabrafenib er en BRAF-kinase-hemmer. Onkogene mutasjoner i BRAF (en av tre RAF kinaser) fører til en dysregulert, økt aktivitet i RAS/RAF/MEK/ERK-signalveien, og som blokkeres av dabrafinib. Trametinib (L2.2.1.25) er en reversibel, høyselektiv, allosterisk hemmer av MEK (MEK1 og MEK2). MEK-proteiner er komponenter i signalveien og regulerer aktiviteten til ERK.

Ved å kombinere dabrafenib og trametinib, hemmes to kinaser i RAS/RAF/MEK/ERK-signalveien, MEK og BRAF. Denne kombinasjonen gir en effektiv hemming av signalveien og derigjennom bedre klinisk effekt, men også totalt sett mindre bivirkninger av behandlingen, enn ved bruke av dabrafenib alene.

For klinisk effekt, se SPC pkt. 5.1 for Finlee^® og Tafinlar^®.

Absorpsjon: Median tid til C_maks 1,5 timer for tablettformuleringen (Finlee^®) alt. 2 timer for kapselformuleringen (Tafinlar^®). Effekten av mat er ikke undersøkt for dispergerbare tabletter, men for kapselformuleringen reduserer samtidig inntak med mat biotilgjengeligheten (C_maks og AUC reduseres med hhv. 51% og 31%), samt at det forsinker absorpsjonen sammenlignet med fastende tilstand.

Halveringstid: T_1/2 2,6 timer etter bruk av i.v. mikrodose hos voksne. Terminal t_1/2 11,5 timer etter en oral enkeltdose hos voksne.

Metabolisme: Hovedsakelig mediert via CYP2C8 og CYP3A4, som danner metabolittene hydroksydabrafenib og karboksydabrafenib. Karboksydabrafenib dekarboksyleres videre til desmetyldabrafenib. Basert på eksponering, relativ potens og farmakokinetiske egenskaper, bidrar både hydroksy- og desmetyldabrafenib til dabrafenibs kliniske aktivitet, mens karboksydabrafenibs aktivitet ikke antas å være signifikant.

Utskillelse: Primært via feces. 71% gjenfinnes uforandret i feces, og 23% som metabolitter i urin.

Gliom

Lavgradig gliom:
I kombinasjon med trametinib til behandling av ungdom og barn ≥1 år med lavgradig gliom (LGG) med BRAF V600E‑mutasjon, som trenger systemisk behandling.
Høygradig gliom: I kombinasjon med trametinib til behandling av ungdom og barn ≥1 år med høygradig gliom (HGG) med BRAF V600E‑mutasjon, som tidligere har fått stråle- og/eller kjemoterapi minst 1 gang.

De regionale helseforetakenes anbefalinger, se Onkologi anbefaling, sist oppdatert 29.01.2025.

Melanom:
Behandling, som monoterapi eller i kombinasjon med trametinib, av voksne med inoperabel eller metastaserende melanom med en BRAF V600-mutasjon.
Adjuvant behandling av melanom:
Adjuvant behandling, i kombinasjon med trametinib, av voksne med stadium III melanom med BRAF V600-mutasjon, etter fullstendig reseksjon.
Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC):
Behandling, i kombinasjon med trametinib, av voksne med avansert NSCLC med en BRAF V600-mutasjon.

Spesialistoppgave.

Dosejusteringer og spesielle pasientgrupper, se SPC for Finlee^® og Tafinlar^®.

Finlee tabletter: Behandling bør startes og overvåkes av lege med erfaring med kreftlegemidler. Før behandlingsstart skal BRAF V600E-mutasjon bekreftes vha. CE-merket in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr, eller (om dette er utilgjengelig) med en alternativ validert test. Skal ikke erstattes med andre formuleringer av dabrafenib. Skal gis sammen med trametinib pulver til mikstur, for dosering se preparatomtalen for Spexotras. Anbefalt dose baseres på kroppsvekt og gis 2 ganger daglig, se Finlee^®SPC.
Behandlingen bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Data mangler for pasienter >18 år med gliom, og fortsatt behandling bør baseres på nytte/risiko.
Administrering
Bør tas uten mat og minst 1 time før eller 2 timer etter mat. Amming og/eller morsmelkerstatning kan gis ved behov hvis fasting ikke tolereres. Bør tas til samme tid hver dag, med ca. 12 timers mellomrom. Trametinib bør tas til samme tid hver dag, enten med morgen- eller kveldsdosen av dabrafenib. Ved svelgevansker eller innlagt nasogastrisk sonde, kan dabrafenib gis som suspensjon. Se pakningsvedlegget.
Tafinlar kapsler: Anbefalt dose er 150 mg to ganger daglig. Bør tas minst 1 time før eller minst 2 timer etter et måltid.

Svært vanlige Anemi, leukopeni, nøytropeni, abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, fatigue, feber, økt vekt, akneiform dermatitt (inkl. akne og pustuløs akne), erytem, kløe, tørr hud (inkl. xerose og xerodermi), utslett, nasofaryngitt (inkl. faryngitt), paronyki, blødning, hoste, artralgi, smerter i ekstremiter, hodepine, svimmelhet (inkl. vertigo), hudpapillom, transaminasestigning.

Hyppigst rapporterte alvorlige (grad 3/4) bivirkninger: Nøytropeni (15 %), pyreksi (9 %), økte transaminaser (6 %) og vektøkning (5 %).

For Tafinlar kapsler: De vanligste bivirkningene er fra huden (hyperkeratose, utslett, papillomer, alopesi), samt hodepine, feber, artralgi, kronisk utmattelse, kvalme, oppkast og diaré. Basalcellecarcinom er også relativt vanlig. QT-forlengelse, pankreatitt, nefritt og nyresvikt forekommer.

For utdypende, se SPC Finlee^® og SPC Tafinlar^®.

Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Se DMP interaksjonssøk for dabrafenib.

Nye maligniteteer, blødning, svekket syn, feber, LVEF-reduksjon/vesntre ventrikkeldysfunksjon, nyresvikt, leversvikt, blodtrykksstigning, alvorlige hudbivirkninger (inkl. Steven-Johnsons syndrom, DRESS), rabdomyolyse, pancreatitt, DVT/PE, gastrointestinal sykdom som kolitt og perforasjon, hemofagocyttisk lymfohistocytose, tumorlysesyndrom mfl. Se SPC for Finlee^® og Tafinlar^® for utdypende.

BRAF V600-mutasjon i tumor må være bekreftet med en validert test før behandlingen igangsettes. Før behandlingsstart og med hensiktsmessig mellomrom under behandling bør pasientene gjennomgå hode- og nakkeundersøkelse og CT av bryst/abdomen med tanke på å avdekke eventuelle legemiddelutløste RAS-assosierte maligniteter. Pasientene bør også gjennomgå dermatologisk undersøkelse før og under behandling. Pasienter må observeres med tanke på bivirkninger som feber, nyresvikt (s-kreatinin) og pankreatitt. Behandling med dabrafenib anbefales ikke hos pasienter med ukorrigerbare elektrolyttforstyrrelser eller lang QT-syndrom, eller hos pasienter som bruker legemidler som forlenger QT-intervallet. EKG og elektrolytter må overvåkes hos alle pasienter før behandling, etter en måneds behandling og etter dosejustering. Ytterligere overvåking anbefales hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Graviditet Data mangler. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet og embryoføtal utviklingstoksisitet, inkl. teratogene effekter. Bruk bør unngås med mindre mulige fordeler for moren oppveier mulig risiko for fosteret. Ved oppstått graviditet under behandling skal pasienten informeres om mulig risiko for fosteret. Se preparatomtalen til trametinib pulver til mikstur.

Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under behandling og i 2 uker og 16 uker etter seponering av hhv. dabrafenib og trametinib. Pga. mulig påvirkning av oral eller systemisk hormonell prevensjon, bør alternativ prevensjonsmetode brukes.

Amming Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet Data mangler. Dyrestudier indikerer at mannlig og kvinnelig fertilitet kan svekkes. Mannlige pasienter bør informeres om mulig risiko for svekket spermatogenese, som kan være irreversibel. Se preparatomtalen til trametinib pulver til mikstur.

Overfølsomhet overfor innholdsstoffene.

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming - prevensjon
Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet bør utvises da fatigue, svimmelhet og øyeproblemer kan forekomme.

ID2023_054
Dabrafenib og trametinib.Beslutning 09.12.2024 - barn med gliom.

For øvrige metodevurderinger, se Nye Metoder: Dabrafenib.

SPC for Finlee^® og Tafinlar^®

Gibney GT, Zager JS (2013): Clinical development of dabrafenib in BRAF mutant melanoma and other malignancies. Expert Opin Drug Metab Toxicol. 9, 893-899.

Kainthla R, Kim KB, Falchook GS (2013): Dabrafenib for treatment of BRAF-mutant melanoma. Pharmgenomics Pers Med. 7, 21-29.

Mavropoulos JC, Wang TS (2014): Managing the skin toxicities from new melanoma drugs. Curr Treat Options Oncol. 15, 281-301.

Ouellet D, Gibiansky E, Leonowens C, O'Hagan A, Haney P, Switzky J, Goodman VL (2014): Population pharmacokinetics of dabrafenib, a BRAF inhibitor: effect of dose, time, covariates, and relationship with its metabolites. J Clin Pharmacol. 54, 696-706.

Preparatomtale Tafinlar (www.legemiddelsok.no).

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Finlee Novartis Europharm Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Dispergerbar tablett	Dabrafenib: 10 mg	2 x 210 stk	C	H-resept	44 146,20

Tafinlar Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Dabrafenib: 50 mg	120 stk	C	H-resept	46 302,-
Kapsel, hard	Dabrafenib: 50 mg	28 stk	C	H-resept	11 107,40
Kapsel, hard	Dabrafenib: 75 mg	120 stk	C	H-resept	69 387,90
Kapsel, hard	Dabrafenib: 75 mg	28 stk	C	H-resept	16 596,10

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Temsirolimus hemmer mTOR ("mammalian target of rapamycin"). Temsirolimus bindes til et intracellulært protein, FKBP-12, og protein-temsirolimuskomplekset bindes til og hemmer aktiviteten til mTOR som kontrollerer celledeling. Hemning av mTOR-aktivitet gir stans i cellesyklus og veksthemming. Temsirolimus kan også hemme angiogenese ved å påvirke HIF- og VEGF-produksjon.

Temsirolimus omdannes i lever via CYP3A4. Hovedmetabolitten er sirolimus, med tilsvarende aktivitet som temsirolimus. Videre omdannelse av sirolimus skjer også via CYP3A4. Utskillelse skjer hovedsakelig i feces. Halveringstid for temsirolimus og sirolimus er henholdsvis ca. 18 og 73 timer.

Nyrecellekarsinom og mantelcellelymfom. Forsøkes også ved andre kreftformer.

Temsirolimus gis intravenøst. Anbefalt dose ved nyrecellekarsinom er 25 mg én gang i uken, ved mantelcellelymfom 175 mg én gang i uken i 3 uker, etterfulgt av ukentlige doser på 75 mg.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanlige bivirkninger er anemi, kvalme, utslett, redusert appetitt, ødem, asteni, fatigue, trombocytopeni, diaré, feber, neseblødning, slimhinneinflammasjon, stomatitt, oppkast, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, smaksforstyrrelse, kløe, hoste, infeksjon, pneumoni og dyspné. Overfølsomhet/ infusjonsreaksjoner, interstitiell lungesykdom, intrakranial blødning, nyresvikt, intestinal perforasjon, sårtilhelingskomplikasjoner, nøytropeni og lungeemboli forekommer også.

Graviditet: Bør ikke brukes hos gravide. Virkningsmekanismen tilsier mulig risiko for fosterskade. Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Pasienter bør overvåkes tidlig under infusjonen for infusjonsreaksjoner. Forsiktighet ved behandling av pasienter med nedsatt leverfunksjon. Kraftige induktorer av CYP3A4 kan redusere samlet eksponering for temsirolimus og den aktive metabolitten sirolimus. Kraftige hemmere av CYP3A4 kan øke samlet eksponering av temsirolimus og sirolimus.

Pasienter med mantelcellelymfom og med moderat eller sterkt nedsatt leverfunksjon.

Prevensjon. Bivirkninger. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Bouabdallah K, Ribrag V, Terriou L, Soria JC, Delarue R. Temsirolimus in the treatment of mantle cell lymphoma: frequency and management of adverse effects. Curr Opin Oncol. 2013; 25 Suppl 2: S1-S12.

Bukowski RM. Temsirolimus: a safety and efficacy review. Expert Opin Drug Saf. 2012; 11: 861-879.

Goodwin RA, Jamal R, Tu D, Walsh W, Dancey J, Oza AM, Elit L, Eisenhauer EA. Clinical and toxicity predictors of response and progression to temsirolimus in women with recurrent or metastatic endometrial cancer. Gynecol Oncol. 2013; 131: 315-320.

Thomas-Schoemann A, Blanchet B, Bardin C, Noé G, Boudou-Rouquette P, Vidal M, Goldwasser F. Drug interactions with solid tumour-targeted therapies. Crit Rev Oncol Hematol. 2014; 89: 179-196.

Preparatomtale Torisel (www.legemiddelsok.no (DMP))

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Bindes kompetitivt til ATP-bindingssetet på reseptorene for endotel-vekstfaktorreseptorer (VEGFR 1-3), blodplate-deriverte vekstfaktorreseptorer (PDGFR α og β) og fibroblast-vekstfaktorreseptorer (FGFR 1-3) og blokkerer intracellulær signaloverføring, som er avgjørende for spredning og overlevelse av endoteliale så vel som perivaskulære celler. I tillegg blir Fms-lignende tyrosin-proteinkinase (Flt)-3, lymfocyttspesifikk tyrosin-proteinkinase (Lck) og protoonkogen tyrosin-proteinkinase (Src) hemmet.

C_max ca. 2-4 timer og steady state senest 1 uke. Systemisk eksponering øker med ca. 20% når gitt samtidig med mat sammenlignet med faste. Terminal halveringstid ca. 10-15 timer. Metaboliseres primært ved hydrolytisk esterasespalting til den frie syren BIBF 1202. Deretter glukuronidering vha UGT-enzymer til BIBF 1202-glukuronid. Utskilles via feces/galle (93,4%).

I kombinasjon med docetaksel til behandling av voksne med lokalavansert, metastatisk eller lokalt tilbakevendende ikke-småcellet lungekreft av typen adenokarsinom (tumorhistologi) etter kjemoterapi førstelinje.

Nintedanib har også indikasjon idiopatisk lungefibrose.

Anbefalt dose 200 mg 2 ganger daglig med ca. 12 timers mellomrom, på dag 2-21 i en standard behandlingssyklus for docetaksel. Må ikke tas samme dag som docetaksel (=dag 1). Se spesiallitteratur for doseringsregime. Tas helst med mat. Svelges hele med vann. Må ikke tygges eller knuses.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Nøytropeni (inkl. febril), diaré, oppkast, kvalme, abdominalsmerter, blødning, mukositt, leverfunksjon, perifer nevropati. Venøs tromboembolisme, hypertensjon.

Nintedanib er et P-gp-substrat. Samtidig bruk av potente P-gp-hemmere (f.eks. ketokonazol eller erytromycin) kan øke eksponeringen for nintedanib. Potente P-gp-induktorer (f.eks. rifampicin, karbamazepin, fenytoin og johannesurt (prikkperikum)) kan redusere eksponeringen for nintedanib. Se SLV interaksjonssøk.

Graviditet: Nintedanib kan gi fosterskade.

Amming: Små mengder utskilles i melk hos rotte. Risiko for diende spedbarn kan ikke utelukkes, og amming skal frarådes.

Fertilitet: Ingen tegn på nedsatt mannlig fertilitet basert på prekliniske data.

Diare, gastrointestinal perforasjon. Nøytropeni, blødning og tromboembolier.

Soya: Inneholder soya. Pasienter med peanøttallergi kan ha økt risiko for alvorlige allergiske reaksjoner på soyapreparater. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Prevensjon. Bivirkninger.

Nintedanib (Vargatef): Behandling av ikke-småcellet lungekreft

SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Nintedanib Accord Accord Healthcare S.L.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Nintedanib: 100 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	16 354,90
Kapsel, myk	Nintedanib: 150 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	28 422,-

Nintedanib Zentiva Zentiva k.s.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Nintedanib: 100 mg	60 x 1 stk	C		16 354,90
Kapsel, myk	Nintedanib: 150 mg	60 x 1 stk	C		28 422,-

Ofev Boehringer Ingelheim International GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Nintedanib: 100 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	16 354,90
Kapsel, myk	Nintedanib: 150 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	28 422,-
Kapsel, myk	Nintedanib: 25 mg	60 x 1 stk	C		16 354,90

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Ceritinib er en selektiv og potent hemmer av anaplastisk lymfom-kinase (ALK) som hemmer autofosforylering av ALK, ALK-mediert fosforylering av nedstrøms signalproteiner og celledeling i ALK-avhengige kreftceller.

C_max er 4-6 timer. Systemisk eksponering av ceritinib økes ved samtidig matinntak. Halveringstiden er 31-41 timer. Ceritinib metaboliseres hovedsaklig via CYP3A og utskilles primært i feces.

Voksne med ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) tidligere behandlet med krizotinib.

ALK-positiv NSCLC-status bør avklares med en nøyaktig og validert ALK-test før oppstart av behandling. Anbefalt dose er 750 mg 1 gang daglig. Anbefalt maks. dose er 750 mg daglig. Behandlingen bør kun fortsette så lenge klinisk nytte observeres. Seponeres hos pasienter som ikke tolererer 300 mg daglig. Dosejustering, se SPC.

Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Anemi, diaré, kvalme, oppkast, magesmerter, forstoppelse, øsofageale forstyrrelser, redusert appettitt.

Utslett, fatigue, perikarditt, bradykardi, pneumonitt, nyresvikt, hyperglykemi, hypofosfatemi, forlenget QT-tid, økt lipase, økt amylase, synsforstyrrelser.

Samtidig bruk med en sterk CYP3A-/P-gp-hemmer vil kunne øke plasmakonsentrasjonen og dosejustering vil være nødvendig. Tilsvarende vil en CYP3A-/P-gp-induktor kunne gi redusert plasmakonsentrasjon. Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer bør unngås. Magesyrenøytraliserende midler kan endre oppløseligheten og redusere biotilgjengeligheten. Dosereduksjon kan være nødvendig for samtidig brukte legemidler som hovedsakelig metaboliseres av CYP3A og/eller CYP2C9. Samtidig bruk av CYP3A- og CYP2C9-substrater med lav terapeutisk indeks bør unngås. QT-forlengelse er observert i kliniske studier. Ceritinib bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter som tar andre legemidler som kan gi QT-forlengelse. Se SLV interaksjonssøk.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Amming: Opplysninger mangler.

Fertilitet: Ukjent påvirkning.

Levertoksisitet, interstitiell lungesykdom/pneumonitt, bradycardi, gastrointestinale (diare, kvalme, oppkst), hyperglykemi, økning av lipase og/eller amylase samt fatigue og/eller synsforstyrrelser.

Forlenget QT-intervall: Kan gi økt risiko for ventrikulære takyarytmier, f.eks.torsades de pointes eller plutselig død. Bør unngås hos pasienter med medfødt forlenget QT-syndrom. Bør seponeres permanent ved utvikling av QT_c > 500 msek eller > 60 msek endring fra baseline, og torsades de pointes eller polymorf ventrikulær takykardi eller tegn/symptomer på alvorlig arytmi.

Prevensjon. Bivirkninger.

Ceritinib (Zykadia): Legemiddel til førstelinjebehandling av anaplastisk lymfomkinase-positiv ikke-småcellet lungekreft

Kaczmar J, Mehra R: The efficacy of ceritinib in patients with ALK-positive non-small cell lung cancer. Ther Adv Respir Dis. 2015, 9: 236-241.

Li S, Qi X, Huang Y, Liu D, Zhou F, Zhou C: Ceritinib (LDK378): a potent alternative to crizotinib for ALK-rearranged non-small-cell lung cancer. Clin Lung Cancer. 2015, 16: 86-91.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Zykadia Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ceritinib: 150 mg	84 stk	C	H-resept	36 623,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Lenvatinib er en multikinasehemmer (hemmer bl.a. VEGF- og PDGF-reseptorer samt RET og KIT) som hemmer tumorvekst og har vist antiangiogene egenskaper in vitro og in vivo.

T_max er 1 - 4 timer ved faste. Halveringstiden er ca. 28 timer. Lenvatinib metaboliseres hovedsaklig i lever, bl.a. via CYP3A4 og utskilles i feces og urin.

Kisplyx^®: Se SPC. Voksne med avansert nyrecellekarsinom (RCC):

i kombinasjon med pembrolizumab, som førstelinjebehandling.
i kombinasjon med everolimus etter én tidligere vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF)-rettet behandling.

Lenvima^®: Se SPC.

Differensiert tyreoideakarsinom (DTC): Monoterapi til behandling av voksne med progressiv, lokalt avansert eller metastaserende, differensiert (papillær/follikulær/Hürthle-celle) DTC, som er refraktær overfor radioaktivt jod (RAI).
Hepatocellulært karsinom (HCC): Monoterapi til behandling av voksne med progressiv eller ikke-resektabel HCC som ikke tidligere har mottatt systemisk behandling.
Endometriekarsinom (EC): I kombinasjon med pembrolizumab til behandling av voksne med avansert eller tilbakevendende EC, som har sykdomsprogresjon under eller etter tidligere behandling med alle typer platinaholdig behandling og som ikke er kandidater for kurativ kirurgi eller stråling.

Anbefalt startdose er 24 mg 1 gang daglig (2 kapsler à 10 mg og 1 kapsel à 4 mg). Døgndosen tilpasses etter individuell tolerabilitet. Behandlingen skal fortsette så lenge klinisk effekt foreligger. Dosejustering/seponering: Se SPC.

Svært vanlige (≥1/10): Trombocytopeni, diaré, abdominalsmerter, oppkast, kvalme, oral inflammasjon, orale smerter, forstoppelse, dyspepsi, munntørrhet. Blødninger, hyper- og hypotensjon, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, utslett, alopesi, rinveisinfeksjon, hoste, dysfoni, ryggsmerter, artralgi, myalgi, smerter i ekstremiteter, muskel- og skjelettsmerter, svimmelhet, hodepine, dysgeusi, proteinuri, søvnløshet, hypokalsemi, hypokalemi, vekttap, redusert appetitt, fatigue, asteni, perifert ødem.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Lymfopeni, hypotyreose, økt blodnivå av TSH, analfistel, flatulens, hjerteinfarkt, hjertesvikt, QT-forlengelse, redusert ejeksjonsfraksjon, hyperkeratose, endrede leverparametra, lungeemboli, cerebrovaskulær hendelse, nedsatt nyrefunksjon, dehydrering, hypomagnesemi, hyperkolesterolemi.

Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Hemmer OAT1, OAT3, OCT1, OCT2, OATP1B1 og gallesalteksportpumpen (BSEP). Se SLV interaksjonssøk.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr

Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Fertilitet: Testikkel- og ovarietoksisitet er observert hos rotter, hunder og aper.

Hypertensjon, proteinuri, hjertesvikt, posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES, RPLS), levertoksisitet, blødninger, arteriell tromboembolisme, gastrointestinal perforasjon og fisteldannelse, forlenget QT-tid, fatigue. Lenvatinib hemmer eksogen tyroideasuppresjonsbehandling, og TSH-nivået bør måles regelmessig.

Prevensjon. Bivirkninger.

Lenvatinib (Lenvima): ehandling av voksne pasienter med progressiv, lokalt avansert eller metastaserende, differensiert (papillær/follikulær/Hürthle-celle) thyreoideakarsinom, som er refraktær overfor radioaktivt jod

Lenvatinib (Lenvima) II: Behandling av levercellekarsinom

Lenvatinib (Kisplyx): Legemiddel i kombinasjon med everolimus til behandling av voksne pasienter med avansert nyrecellekarsinom etter en tidligere vaskulær endotelvekstfaktor-rettet behandling

Scott LJ: Lenvatinib: first global approval. Drugs. 2015, 75: 553-560.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Kisplyx Eisai GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenvatinib: 10 mg	30 stk	C	H-resept	20 190,70
Kapsel, hard	Lenvatinib: 4 mg	30 stk	C	H-resept	20 190,70

Kisplyx Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenvatinib: 10 mg	30 stk	C	H-resept	20 190,70
Kapsel, hard	Lenvatinib: 4 mg	30 stk	C	H-resept	20 190,70

Lenvima Eisai GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenvatinib: 10 mg	30 stk	C	H-resept	20 699,40
Kapsel, hard	Lenvatinib: 4 mg	30 stk	C	H-resept	20 699,40

Lenvima Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenvatinib: 10 mg	30 stk	C	H-resept	20 699,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Trametinib hemmer BRAFs aktivering av MEK1 og MEK2 og MEK-kinaseaktiviteten. Trametinib hemmer veksten av BRAF V600-muterte melanomcellelinjer og har antitumoreffekt i dyremodeller for BRAF V600-muterte melanomer.

T_max er 1,5 timer og halveringstiden er 5 døgn. Trametinib metaboliseres hovedsakelig via deacetylering eller ved mono-oksygenering, ev. i kombinasjon med glukuronidering. CYP3A4-oksidering er ansett som en mindre viktig metaboliseringsmekanisme. Utskilles hovedsaklig i feces og noe i urin.

Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): Trametinib i kombinasjon med dabrafenib er indisert for behandling av voksne med avansert ikke-småcellet lungekreft med BRAF V600-mutasjon.

Melanom: Trametinib som monoterapi eller i kombinasjon med dabrafenib er indisert for behandling av voksne med inoperabelt eller metastaserende melanom med BRAF V600-mutasjon.

Monoterapi har ikke vist klinisk virkning hos pasienter som har progrediert ved tidligere BRAF-hemmende behandling.

Ref.: CHMP 23. februar 2017

Anbefalt dose av trametinib er 2 mg 1 gang daglig, som monoterapi eller i kombinasjon med dabrafenib. Anbefalt dose dabrafenib i kombinasjon med trametinib er 150 mg 2 ganger daglig. Dosejustering/seponering: Se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Svært vanlige (≥1/10): Diaré, kvalme, oppkast, obstipasjon, abdominale smerter, munntørrhet. Hypertensjon, blødning. Utslett, akneiform dermatitt, tørr hud, pruritus,alopesi. Hoste, dyspné. Økt ASAT. Fatigue, perifert ødem, pyreksi.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Anemi. Stomatitt. Venstre ventrikkeldysfunksjon, redusert ejeksjonsfraksjon, lymfødem. Erytem, hånd-og-fot-syndrom, hudfissurer, sprukken hud. Overfølsomhet. Follikulitt, paronyki, cellulitt, pustuløst utslett. Lungebetennelse.Dehydrering. Økt ALAT, økt ALP i blod, økt CK i blod.Tåkesyn, periorbitalt ødem, svekket syn. Ansiktsødem, slimhinneinflammasjon, asteni.

I kombinasjon med dabrafenib: Se SPC.

Det anbefales det å vise forsiktighet ved samtidig bruk av sterke P-gp-hemmere. Se DMP interaksjonssøk.

Graviditet: Fertile kvinner anbefales å bruke sikker prevensjon under behandling, og i 4 måneder etter avsluttet behandling. Bør ikke gis til gravide.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent.

Fertilitet: Human fertilitet kan svekkes. Mannlige pasienter som tar kombinasjon med dabrafenib, bør informeres om mulig risiko for svekket spermatogenese, som kan være irreversibel.

Se SPC, spesielt i kombinasjon med dabrafenib. Merk: blødninger, hjerte- eller lungesykdom bla.

Prevensjon. Bivirkninger.

Trametinib (Mekinist): Til behandling av melanom.

Dabrafenib (Tafinlar) i kombinasjon med trametinib (Mekinist): Kombinasjonsbehandling av malignt melanom etter fullstendig reseksjon

Lugowska I, Koseła-Paterczyk H, Kozak K, Rutkowski P: Trametinib: a MEK inhibitor for management of metastatic melanoma. Onco Targets Ther. 2015, 25, 2251-2259.

Infante JR, Fecher LA, Falchook GS, Nallapareddy S, Gordon MS, Becerra C, DeMarini DJ, Cox DS, Xu Y, Morris SR, Peddareddigari VG, Le NT, Hart L, Bendell JC, Eckhardt G, Kurzrock R, Flaherty K, Burris HA 3rd, Messersmith WA: Safety, pharmacokinetic, pharmacodynamic, and efficacy data for the oral MEK inhibitor trametinib: a phase 1 dose-escalation trial. Lancet Oncol. 2012, 13, 773-781.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Mekinist Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Trametinib: 0.5 mg	30 stk	C	H-resept	32 941,60
Tablett	Trametinib: 2 mg	30 stk	C	H-resept	98 752,40

Spexotras Novartis Europharm Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til mikstur, oppløsning	Trametinib: 0.05 mg/1 ml	1 stk	C	H-resept	11 077,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Kobimetinib er en reversibel og selektiv MEK-inhibitor som blokkerer celleproliferasjon indusert via mitogenaktivert proteinkinase (MAPK).

Etter oral dosering er median T_maks 2,4 timer. Absolutt biotilgjengelighet er ca. 50%. Kobimetinib metaboliseres hovedsakelig ved oksidasjon ved CYP3A og glukuronidering ved UGT2B7 og skilles ut fekalt. Gjennomsnittlig halveringstid er 44 timer.

I kombinasjon med vemurafenib til behandling av voksne pasienter med inoperabelt eller metastaserende melanom med BRAF-V600-mutasjon. Ikke indisert ved vill-type BRAF-melanom.

60 mg (3 tabletter á 20 mg ) én gang daglig i 21 påfølgende dager etterfulgt av en 7-dagers pause. Kan tas med mat. Ev. dosejusteringer, se SPC.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Svært vanlige (≥1/10): Diaré, kvalme, oppkast. Anemi, serøs retinopati, hypertensjon, blødninger, fotosensitivitet, utslett og feber. Økte lever/galleparametra.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Basalcellekarsinom, kutant plateepitelkarsinom, keratoakantom. Dehydrering, hypofosfatemi, hyponatremi, hyperglykemi, tåkesyn, nedsatt syn, pneumonitt, frysninger, redusert venstre-ventrikkel ejeksjonsfraksjon, økt bilirubin.

Alvorlige blødningshendelser, inkludert hjerne- og mage-tarmblødninger er sett hos pasienter som har fått kobimetinib, både i kliniske studier og etter markedsføring. Det er også sett rabdomyolyse og forhøyet kreatinfosfokinase (CPK). Se SLV Nyheter publisert 21.04.2017 med Råd til helsepersonell.

Hemmere av P-glykoprotein, CYP3A-hemmere og –induktorer kan påvirke plasmakonsentrasjonen av kobimetinib. Kobimetinib vil potensielt kunne påvirke CYP3A- (f.eks. midazolam) og CYP2D6-substrater (f.eks. dekstrometorfan), samt CYP1A2-substrater (f.eks. teofyllin). Se SLV interaksjonssøk.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i dyr.

Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Se SPC, spesielt mht. kombinasjon med vemurafinib, samt bivirkninger med lenke til SLV over.

Nye primære maligniteter, kutane og ikke-kutane. Blødninger, kardiomyopati (LVEF må følges), alvorlige hudreakjoner, serøs retinopati og okklusjon av vena retinale. Hepatotoksisitet rhabomyolyse, alvorlig fotosensitivitet og embryo-føtal toksisitet.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2017) om fare for alvorlige blødninger, rabdomyolyse og forhøyet kreatinfosfokinase

Prevensjon. Bivirkninger.

Cobimetinib (Cotellic): Behandling av avansert malignt melanom i kombinasjon med vemurafenib

Garnock-Jones GP. Cobimetinib: First Global Approval. Drugs 2015, 75:1823–1830.

Tran KA, Cheng MY, Mitra A, Ogawa H, Shi VY, Olney LP, Kloxin AM, Maverakis E. MEK inhibitors and their potential in the treatment of advanced melanoma: the advantages of combination therapy. Drug Des Devel Ther. 2015, 10:43-52.

Produktbeskrivelse Cotellic (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Cotellic Roche Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kobimetinib: 20 mg	63 stk	C	H-resept	72 785,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Potent, småmolekylær hemmer av Brutons tyrosinkinase (BTK). Ibrutinib danner en kovalent binding med en cysteinenhet (Cys 481) i BTKs aktive sete, noe som gir vedvarende hemming av enzymaktiviteten til BTK. BTK, som tilhører Tec-kinasegruppen, er et viktig signalmolekyl i B celleantigenreseptor- (BCR) og cytokinreseptorsignalveiene. BCR-signalveien er involvert i patogenesen ved flere typer B cellekreft, inkl. mantelcellelymfom (MCL), diffust storcellet B cellelymfom (DLBCL), follikulært lymfom og kronisk lymfatisk leukemi (KLL). Den sentrale rollen til BTK som signalsubstans via B celleoverflatereseptorer gir aktivering av signalveier som er nødvendige for B celleforflytning, kjemotakse og adhesjon. Ibrutinib hemmer effektivt proliferasjon og overlevelse av maligne B celler in vivo, samt cellemigrasjon og substratadhesjon in vitro.

Rask absorpsjon, median T_max på 1-2 timer. Halveringstid: 4-13 timer. Metaboliseres i lever, hovedsakelig av CYP3A4, med dannelse av en dihydrodiolmetabolitt, som har en BTK-hemmende aktivitet som er ca. 15 × lavere enn ibrutinib. CYP2D6 synes å ha minimal betydning. Utskillelse: 90% utskilles i løpet av 168 timer, hvorav 80% i feces og <10% i urin.

Behandling av voksne med residiverende eller refraktær MCL. Behandling av voksne med KLL som har fått minst én tidligere behandling, eller som førstelinjebehandling ved 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos pasienter som ikke er egnet for kjemoimmunterapi. Behandling av voksne pasienter med Waldenströms makroglobulinemi (WM) som har fått minst én tidligere behandling, eller som førstelinjebehandling hos pasienter som ikke er egnet for kjemoimmunterapi.

Mantelcellelymfom: Voksne: Anbefalt dose er 560 mg (4 kapsler) 1 gang daglig.
Kronisk lymfatisk leukemi og Waldenströms makroglobulinemi: Voksne: Anbefalt dose er 420 mg (3 kapsler) 1 gang daglig.
Dosejusteringer, se oppdatert preparatomtale DMP legemiddelsøk.

Pasienter skal testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling.

Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanligst (≥20%): Nøytropeni, anemi, diaré, muskel-skjelettsmerter, øvre luftveisinfeksjoner, blåmerker, utslett, kvalme og feber.

De vanligste grad 3/4-bivirkningene (≥5%) er anemi, nøytropeni, pneumoni og trombocytopeni.

Warfarin eller andre vitamin K-antagonister skal ikke gis samtidig med ibrutinib. Kosttilskudd som fiskeolje og vitamin E-preparater skal unngås. Bruk av andre antikoagulantia eller legemidler som hemmer blodplatefunksjon kan øke blødningsrisikoen, og spesiell forsiktighet må utvises. Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A4-hemmere kan øke ibrutinibeksponeringen. Se DMP interaksjonssøk.

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet og i opptil 3 måneder etter avsluttet behandling. Ingen data fra bruk hos gravide foreligger. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Fertile kvinner må bruke svært sikker prevensjonsmetode under behandling og i 3 måneder etter avsluttet behandling. Ukjent om ibrutinib reduserer effekten av hormonelle prevensjonsmidler, og barrieremetode må brukes i tillegg. Amming: Ukjent om ibrutinib eller metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved ibrutinibbehandling. Fertilitet: Ingen studier utført.

Blødningsepisoder er rapportert, både med og uten trombocytopeni. Leukostase (>400 000/μl), infeksjoner, atrieflimmer/flutter. Se oppdatert preparatomtale DMP legemiddelsøk.

Det er rapportert tilfeller av hepatitt B virus (HBV)-reaktivering hos pasienter som får ibrutinib. Pasienter skal testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling, og ved positiv hepatitt B-serologi anbefales konsultasjon med en spesialist i leversykdommer før oppstart av behandling med ibrutinib. Pasienter med positiv hepatitt B-serologi som trenger ibrutinib bør overvåkes og behandles etter gjeldende retningslinjer for å forebygge hepatitt B virus-reaktivering. Mistenkte bivirkninger meldes.

Prevensjon. Bivirkninger.

Se Nye metoder ibrutinib.

Burger JA et al.. Ibrutinib as Initial Therapy for Patients with Chronic Lymphocytic Leukemia. N Engl J Med. 2015 Dec 17; 373(25): 2425-37.

Byrd JC et al.. Ibrutinib versus ofatumumab in previously treated chronic lymphoid leukemia. N Engl J Med. 2014 Jul 17; 371(3): 213-23.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Imbruvica Janssen-Cilag International N.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ibrutinib: 140 mg	28 stk	C	H-resept	22 912,80
Tablett	Ibrutinib: 280 mg	28 stk	C	H-resept	45 268,-
Tablett	Ibrutinib: 420 mg	28 stk	C	H-resept	68 323,80
Tablett	Ibrutinib: 560 mg	28 stk	C	H-resept	94 010,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Osimertinib (tidligere benevnt mereletinib) er en irreversibel hemmer av epidermal vekstfaktorreseptor-(EGFR) tyrosin kinase, med selektivitet for sensitiviserende mutasjoner og tyrosinkinasehemmer-resistent T790M-mutasjon.

Halveringstiden er ca. 48 timer. Osimertinib metaboliseres i lever, blant annet via CYP3A4 og CYP3A5, og skilles hovedsakelig ut i feces. Sterke CYP3A4-induktorer kan redusere eksponeringen for osimertinib. Osimertinib kan øke eksponeringen for BCRP-substrater.

Spesialistoppgave, se SPC.

Som monoterapi til adjuvant behandling etter fullstendig tumorreseksjon hos voksne med stadium IB-IIIA ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) der tumor har epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR) ekson 19-delesjoner eller ekson 21 (L858R) substitusjonsmutasjoner.
Som monoterapi til behandling av voksne med lokalavansert, ikke-resekterbar NSCLC der tumor har EGFR ekson 19-delesjoner eller ekson 21 (L858R) substitusjonsmutasjoner, og der sykdommen ikke har progrediert under eller etter platinabasert kjemoradioterapi.
Som monoterapi til førstelinjebehandling hos voksne med lokalavansert eller metastatisk NSCLC med aktiverende mutasjoner i EGFR.
Som monoterapi til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk EGFR T790M-mutasjonspositiv NSCLC.
I kombinasjon med pemetreksed og platinabasert kjemoterapi som førstelinjebehandling hos voksne med avansert NSCLC der tumor har EGFR ekson 19-delesjoner eller ekson 21 (L858R) substitusjonsmutasjoner.

Anbefalt dose er 80 mg osimertinib én gang daglig, til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet oppstår. Osimertinib kan tas med eller uten mat, til samme tid hver dag.

Vanligste bivirkninger er diaré, utslett, trombocytopeni og nøytropeni. Andre bivirkninger er interstitiell lungesykdom og forlenget QTc-intervall.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Se DMP interaksjonssøk.

Interstitiell lungesykdom. Forlengelse av QTc-intervall.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling. Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier at amming bør unngås.

Prevensjon. Bivirkninger.

Osimertinib

Preparatomtale Tagrisso (http://www.ema.europa.eu/docs/no_NO/document_library/EPAR_-_Product_Information/human/004124/WC500202022.pdf)

Yver A. Osimertinib (AZD9291) - a science-driven, collaborative approach to rapid drug design and development. Ann Oncol. 2016 Mar 8. pii: mdw129.

Gao X, Le X, Costa DB. The safety and efficacy of osimertinib for the treatment of EGFR T790M mutation positive non-small-cell lung cancer. Expert Rev Anticancer Ther. 2016; 16: 383-390.

Planchard D, Brown KH, Kim DW, Kim SW, Ohe Y, Felip E, Leese P, Cantarini M, Vishwanathan K, Jänne PA, Ranson M, Dickinson PA. Osimertinib Western and Asian clinical pharmacokinetics in patients and healthy volunteers: implications for formulation, dose, and dosing frequency in pivotal clinical studies. Cancer Chemother Pharmacol. 2016; 77: 767-776.

Greig SL. Osimertinib: First Global Approval. Drugs. 2016; 76: 263-273.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tagrisso AstraZeneca AB (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Osimertinib: 40 mg	30 stk	C	H-resept	74 282,60
Tablett	Osimertinib: 80 mg	30 stk	C	H-resept	74 282,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Sterkt selektiv, reversibel hemmer av syklinavhengig kinase (CDK) 4 og CDK 6. Syklin D1 og CDK4/6 er nedstrøms for flere signalveier som fører til celleproliferasjon. Blokkerer cellenes progresjon fra G1 og inn i S-fase av cellesyklus.

Absorpsjon: Biotilgjengelighet 46% ved dose 125 mg. T_max 6 12 timer. Proteinbinding: Ca. 85%. Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 28,8 timer. Steady state innen 8 dager ved dosering 1 gang daglig. Akkumuleres ved gjentatt dosering 1 gang daglig. Metabolisme: Omfattende hepatisk metabolisme, primært via CYP3A og SULT2A1. Utskillelse: Primært som metabolitter i feces (74%), i mindre grad i urin (17%). En liten del av dosen gjenfinnes uendret i feces (2%) og urin (7%).

Behandling av hormonreseptorpositiv, HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft i kombinasjon med en aromatasehemmer, eller i kombinasjon med fulvestrant hos kvinner som tidligere har fått endokrinbehandling. Hos pre- eller perimenopausale kvinner skal endokrin behandling kombineres med en LHRH-agonist.

Anbefalt dose er 125 mg 1 gang daglig i 21 påfølgende dager etterfulgt av 7 dager uten behandling, som utgjør en komplett syklus på 28 dager. Behandlingen bør fortsette så lenge pasienten har klinisk nytte eller til uakseptabel toksisitet oppstår. Dosejusteringer: Ved bivirkninger kan dosen reduseres til 100 mg og deretter ev. til 75 mg. Ved behov for ytterligere dosereduksjon skal behandlingen seponeres. Dersom samtidig bruk av sterk CYP3A4-hemmer er nødvendig, skal palbociklibdosen reduseres til 75 mg. Ved hematologisk toksisitet: Fullstendig hematologisk status bør kontrolleres før behandlingsoppstart og ved starten av hver syklus, samt ved dag 14 i de første 2 syklusene, og ellers ved klinisk indikasjon. Før behandling anbefales absolutt nøytrofiltall (ANC) ≥1000/mm³ og trombocyttall ≥50 000/mm³. For CTCAE-grad og dosejustering, se SPC. Ved ikke-hematologisk toksisitet: Grad 1-2: Ingen dosejustering. Grad ≥3 som vedvarer til tross for medisinsk behandling: Avbryt behandlingen inntil bedring til grad ≤1 eller ≤2 (hvis det ikke vurderes som en sikkerhetsrisiko for pasienten). Fortsett deretter med den neste lavere dosen. Glemt dose: Ved oppkast eller glemt dose skal ikke ekstra dose tas. Neste dose tas til vanlig tid. Tas til omtrent samme tid hver dag. Tas med mat for å sikre jevn eksponering. Samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice skal unngås. Skal svelges hele.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Stomatitt, kvalme, diaré, oppkast. Hud: Utslett, alopesi. Infeksiøse: Infeksjoner. Stoffskifte/ernæring: Redusert matlyst. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Hud: Tørr hud. Luftveier: Epistakse. Nevrologiske: Dysgeusi. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT. Øye: Uklart syn, økt tåreflod, tørt øye. Øvrige: Asteni, feber.

Begrenset erfaring med overdoser. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Samtidig bruk av sterke CYP3A-hemmere kan gi økt toksisitet og bør unngås. Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer kan gi redusert eksponering for palbociklib og risiko for manglende effekt, og bør unngås. Se SLV interaksjonssøk.

Kan predisponere for infeksjoner pga. myelosuppressive egenskaper. Lege bør kontaktes umiddelbart ved feber. Bilkjøring og betjening av maskiner: Liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, men kan gi fatigue. Pasienten bør være forsiktig ved bilkjøring/bruk av maskiner.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling. Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen. Fertilitet: Mannlig fertilitet kan reduseres. Sædkonservering før oppstart av behandling bør vurderes.

Samtidig bruk av urtepreparater som inneholder johannesurt (prikkperikum).

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Palbociklib (Ibrance): Behandling av HR+/HER2- avansert/metastatisk brystkreft.

Preparatomtale (www.legemiddelsok.no)

SPC

Sherr CJ. A New Cell-Cycle Target in Cancer Inhibiting Cyclin D–Dependent Kinases 4 and 6. N Engl J Med. 2016; 375(20): 1920-1923.

Finn RS, Martin M, Hope S. Rugo HS, Jones S, Im S-A, Gelmon K, Harbeck N, Lipatov ON, Walshe JM, Moulder S, Gauthier E, Lu DR, Randolph S, Diéras V, Slamon DJ. Palbociclib and Letrozole in Advanced Breast Cancer. N Engl J Med. 2016; 375(20): 1925-1936.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ibrance Pfizer Europe MA EEIG (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Palbociklib: 100 mg	21 stk	C	H-resept	22 620,40
Tablett	Palbociklib: 125 mg	21 stk	C	H-resept	22 620,40
Tablett	Palbociklib: 75 mg	21 stk	C	H-resept	22 620,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Svært selektiv og potent hemmer av ALK- og RET-tyrosinkinase. Hemming av ALK-tyrosinkinaseaktiviteten gir blokkering av nedstrøms signalveier, som STAT 3 og PI3K/AKT, og induserer tumorcelledød. Alektinib har vist aktivitet mot muterte former av ALK-enzymet, inkl. mutasjoner som gir crizotinibresistens. Hovedmetabolitten M4 har vist tilsvarende styrke og aktivitet in vitro.

Absorpsjon: Tmax ca. 4-6 timer. Steady state oppnås innen 7 dager. Absolutt biotilgjengelighet: 36,9 % i ikke-fastende tilstand. Etter 1 enkeltdose på 600 mg sammen med et fettrikt høykalorimåltid, økte alektinib- og M4-eksponeringen ca. 3 ganger i forhold til fastende tilstand. Proteinbinding: >99 %. Alektinib er ikke substrat for P-gp eller BCRP i blod-hjerne-barrieren, og kan derfor distribueres inn i og bli værende i CNS. Halveringstid: Clearance og eliminasjons t1/2 for alektinib og M4 er hhv. 81,9 liter/time og 32,5 timer og 217 liter/time og 30,7 timer. Metabolisme: Ca. 40-50 % via CYP3A4. Utskillelse: Hovedsakelig via feces, minimalt i urin.

Adjuvant behandling av resekterbar ikke-småcellet lungekreft (NSCLC):
Monoterapi som adjuvant behandling etter fullstendig tumorreseksjon hos
voksne pasienter med ALK-positiv NSCLC med høy risiko for tilbakefall (se pkt. 5.1 SPC for
seleksjonskriterier).
Behandling av avansert NSCLC:
Monoterapi som førstelinjebehandling av voksne pasienter med ALK-positiv,
avansert NSCLC, og som monoterapi til behandling av voksne pasienter med ALK-positiv, avansert
NSCLC, som tidligere har blitt behandlet med krizotinib.

ALK-positiv NSCLC-status skal fastslås ved bruk av validert ALK-analyse før behandlingsstart. Anbefalt dose: 600 mg (4 kapsler) 2 ganger daglig (total daglig dose 1200 mg). Behandlingen bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Dosejusteringer: Se SPC.

Administrering: Skal tas med mat. Samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice og pomerans skal unngås. Skal svelges hele. Skal ikke åpnes eller oppløses.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi (inkl. redusert hemoglobin). Gastrointestinale: Diaré, oppkast, forstoppelse, kvalme. Hud: Utslett (inkl. makulopapulært utslett, akneiform dermatitt, erytem, generalisert utslett, papulært utslett, kløende utslett og makulært utslett), fotosensitivitet. Lever/galle: Økt ASAT/ALAT, økt bilirubin (inkl. hyperbilirubinemi og økt konjugert bilirubin). Muskel-skjelettsystemet: Myalgi (inkl. muskel- og skjelettsmerter), økt CK i blod. Øye: Synsforstyrrelser (inkl. uklart syn, nedsatt syn, «fluer» i synsfeltet (vitreous floaters), redusert synsskarphet, astenopi og diplopi). Øvrige: Ødem (inkl. perifert ødem, generalisert ødem, øyelokkødem, periorbital ødem). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Bradykardi (inkl. sinusbradykardi). Nyre/urinveier: Økt blodkreatinin. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Lever/galle: Legemiddelindusert leverskade. Luftveier: Interstitiell lungesykdom/pneumonitt.

Begrenset erfaring med overdoser. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Andre legemidlers effekt på alektinib: Alektinib og dens aktive hovedmetabolitt M4 metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Dosejustering er ikke nødvendig ved samtidig bruk av CYP3A-induktorer eller -hemmere. Ved samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer eller -hemmere anbefales egnet overvåkning. Dosejustering er ikke nødvendig ved samtidig bruk med protonpumpehemmere eller andre legemidler som øker gastrisk pH. M4 er et P-gp-substrat. Da alektinib hemmer P-gp forventes ingen relevant effekt på M4-eksponering ved samtidig bruk med P-gp-hemmere. Alektinibs effekt på andre legemidler: Alektinib og M4 hemmer P-gp og BCRP in vitro, og kan derfor potensielt øke plasmakonsentrasjonene av samtidig administrerte P-gp- eller BCRP-substrater. Egnet overvåkning anbefales. Dosejustering er ikke nødvendig ved samtidig bruk av CYP3A-substrater. Risiko for induksjon av CYP2B6 og PXR-regulerende enzymer utenom CYP3A4 kan ikke fullstendig utelukkes. Effekten av samtidig administrerte orale prevensjonsmidler kan reduseres. Se SLV interaksjonssøk.

Interstitiell lungesykdom (ILS)/pneumonitt: Tilfeller er rapportert. Pasienten bør overvåkes for lungesymptomer som indikerer pneumonitt. Behandling bør avbrytes umiddelbart ved diagnostisert ILS/pneumonitt og seponeres permanent hvis ingen andre mulige årsaker påvises. Hepatotoksisitet: Økt ALAT og ASAT >5 × ULN og bilirubin >3 × ULN er sett i løpet av de 3 første behandlingsmånedene. Leverfunksjon, inkl. ALAT, ASAT og totalbilirubin, bør overvåkes ved baseline og deretter hver 2. uke de 3 første behandlingsmånedene, deretter periodisk, med hyppigere tester ved økt aminotransferase/bilirubin. Basert på bivirkningenes alvorlighetsgrad, bør behandling tilbakeholdes og gjenopptas med redusert dose eller seponeres permanent (se Dosering). Alvorlig myalgi og økt kreatinkinase (CK): Myalgi eller muskelskjelettsmerte og økt CK er sett. Pasienten bør rådes til å rapportere alle uforklarlige muskelsmerter, ømhet eller svakhet. CK-nivå bør vurderes hver 2. uke i 1. behandlingsmåned og som klinisk indisert for pasienter som rapporterer symptomer. Basert på CK-økningens alvorlighetsgrad bør behandling tilbakeholdes, deretter gjenopptas eller dosen reduseres (se Dosering). Bradykardi: Symptomatisk bradykardi kan forekomme. Hjerterytme og blodtrykk overvåkes som klinisk indisert. Dosejustering er ikke nødvendig ved asymptomatisk bradykardi. Ved symptomatisk bradykardi eller livstruende hendelser bør samtidig bruk av legemidler som kan gi bradykardi, samt antihypertensiver vurderes, og alektinibbehandling bør justeres som beskrevet under Dosering. Lysfølsomhet: Følsomhet for sollys er sett. Pasienten bør rådes til å unngå langvarig eksponering for sol under bruk og i minst 7 dager etter avsluttet behandling. Det bør gis råd om å bruke bredspektret UVA-/UVB-solkrem og leppepomade (SPF ≥50). Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, medfødt laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Daglig dose (1200 mg) inneholder 2,1 mmol (48 mg) natrium. Må tas i betraktning hos pasienter på kontrollert natriumdiett. Bilkjøring/maskinbruk: Har liten påvirkning, men forsiktighet bør utvises da symptomatisk bradykardi og synsforstyrrelser kan oppstå.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling, og det er sett misdannelser hos dyr. Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen. Fertilitet: Dyrestudier ikke gjennomført. Bivirkninger på menn og kvinners reproduktive organer i generelle toksikologistudier er ikke sett.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Alektinib (Alecensa). Behandling av ALK positiv ikke små-cellet lungekreft. https://nyemetoder.no/metoder/alectinib-alecensa

Alectinib (Alecensa) II: Førstelinjebehandling av avansert ALK-positiv ikke-småcellet lungekreft

Preparatomtale Alecensa (SPC)

Ou SH, Ahn JS, De Petris L, Govindan R, Yang JC, Hughes B, Lena H, Moro-Sibilot D, Bearz A, Ramirez SV, Mekhail T, Spira A, Bordogna W, Balas B, Morcos PN, Monnet A, Zeaiter A, Kim DW. Alectinib in Crizotinib-Refractory ALK-Rearranged Non-Small-Cell Lung Cancer: A Phase II Global Study. J Clin Oncol. 2016; 34(7): 661-8.

Shaw AT, Gandhi L, Gadgeel S, Riely GJ, Cetnar J, West H, Camidge DR, Socinski MA, Chiappori A, Mekhail T, Chao BH, Borghaei H, Gold KA, Zeaiter A, Bordogna W, Balas B, Puig O, Henschel V, Ou SH. Alectinib in ALK-positive, crizotinib-resistant, non-small-cell lung cancer: a single-group, multicentre, phase 2 trial. Lancet Oncol. 2016; 17(2): 234-42.

Hida T, Nokihara H, Kondo M, Kim YH, Azuma K, Seto T, Takiguchi Y, Nishio M, Yoshioka H, Imamura F, Hotta K, Watanabe S, Goto K, Satouchi M, Kozuki T, Shukuya T, Nakagawa K, Mitsudomi T, Yamamoto N, Asakawa T, Asabe R, Tanaka T, Tamura T. Alectinib versus crizotinib in patients with ALK-positive non-small-cell lung cancer (J-ALEX): an open-label, randomised phase 3 trial. Lancet. 2017. doi: 10.1016/S0140-6736(17)30565-2.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Alecensa Roche Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Alektinib: 150 mg	224 stk	C	H-resept	67 240,90

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer multiple tyrosinkinasereseptorer, inkl. FLT3 og KIT kinase.

Ved å hemme signalering fra FLT3 reseptoren, vil midostaurin stoppe cellesyklus og indusere apoptose i leukemiceller som uttrykker muterte FLT3 reseptorer eller overuttrykker normale, ikke-muterte FLT3 reseptorer. I kombinasjon med cytostatika (cytarabine,doxorubicin, idarubicin og daunorubicin) utøver midostaurin en synergistisk effekt på leukemiceller..

Se SPC.

I kombinasjon med standard daunorubicin og cytarabin-induksjon og høydose cytarabin konsoliderende kjemoterapi, og for pasienter i komplett remisjon etterfulgt av midostaurin som enkeltstoff vedlikeholdsbehandling hos voksne pasienter med nylig diagnostisert akutt myeloid leukemi (AML) hvor det foreligger FLT3-mutasjon. Som monoterapi hos voksne pasienter med aggressiv systemisk mastocytose (ASM), systemisk mastocytose med tilhørende hematologisk neoplasi (SM-AHN) eller mastcelleleukemi (MCL).

Se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 600 mg har gitt lette symptomer.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Se SPC.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling. Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen. (Mulig effekt på vekst og utvikling)

Se SPC.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Midostaurin (Rydapt): Indikasjon I - Til behandling av FLT3-mutert akutt myelogen leukemi (AML)

Midostaurin (Rydapt): Indikasjon II - Til behandling av fremskreden systemisk mastocytose

Midostaurin SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Rydapt Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Midostaurin: 25 mg	112 stk	C	H-resept	169 994,-
Kapsel, myk	Midostaurin: 25 mg	2 x 28 stk	C	H-resept	85 015,10

Revidert:: 27.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

FLT3- og AXL-hemmer. Hemmer FLT3-reseptorsignaler og -proliferasjon i celler som uttrykker FLT3 eksogent, inkl. FLT3 ITD, FLT3 D835Y og FLT3 ITD D835Y, og induserer apoptose i leukemiske celler som uttrykker FLT3 ITD.

Merk: Både L01XE54 (EMA) og L01EX13 (SLV) benyttes som ATC-koder for gilteritinib.

Absorpsjon: T_maks (median) ca. 4-6 timer. C_maks (median) ved steady state 282 ng/ml, og AUC_0-24 6180 ng × timer/ml etter 120 mg 1 gang daglig. Steady state nås i løpet av 15 dager med behandling 1 gang daglig med ca. 10 gangers akkumulering.

Proteinbinding: Ca. 90% (hovedsakelig til albumin).

Fordeling: Sentrale og perifere Vd er hhv. ca. 1092 liter og 1100 liter.

T_1/2: 113 timer (merk lang halveringstid).

Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4.

Utskillelse: 4,5% av total dose gjenfinnes i feces. Ca. 16,4% av total dose utskilles via urin.

Monoterapi for behandling av voksne med residiverende eller refraktær akutt myelogen leukemi (AML) med FLT3-mutasjon.

Spesialistoppgave, se SPC.

Før behandling må pasienter med residiverende eller refraktær AML ha fått bekreftet FMS-lignende tyrosinkinase 3-mutasjon (FLT3) (intern tandemduplikasjon (ITD) eller tyrosinkinasedomene (TKD)) vha. en validert test. Behandling kan startes på nytt hos pasienter etter hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT).

Voksne: Anbefalt dose er 120 mg (3 tabletter à 40 mg) 1 gang daglig. Laboratorietester, inkl. CK, bør vurderes før behandlingsstart, på dag 15 og månedlig under behandlingen. Pga. mulig forlenget QT-intervall bør EKG utføres før behandlingsstart, på dag 8 og 15 i syklus 1, og før oppstart av de neste 3 etterfølgende behandlingsmånedene (se også Forsiktighetsregler).

Behandlingsvarighet: Dersom respons uteblir etter 4 ukers behandling, kan dosen økes til 200 mg (5 tabletter à 40 mg) 1 gang daglig, dersom dette tolereres eller er klinisk begrunnet.

Doseendringer: Se SPC Tabell 1 side 3.

Gastrointestinale: Svært vanlige; diaré, forstoppelse, kvalme

Generelle: Svært vanlige; asteni, fatigue, perifert ødem. Vanlige; allment ubehag

Hjerte: Vanlige; forlenget QT-tid, hjertesvikt, perikardeffusjon, perikarditt

Immunsystemet: Vanlige; anafylaktisk reaksjon

Kar: Svært vanlige; hypotensjon

Lever/galle: Svært vanlige; økt ALAT, økt ASAT

Luftveier: Svært vanlige; dyspné, hoste. Vanlige; Differensieringssyndrom

Muskel-skjelettsystemet: Svært vanlige; Artralgi, myalgi, smerter i ekstremitet, økt CK i blod, økt alkalisk fosfatase i blod. Vanlige; Muskel-skjelettsmerter

Nevrologiske: Svært vanlige; Svimmelhet. Mindre vanlige; Posterior reversibelt encefalopatisyndrom

Nyre/urinveier: Vanlige; akutt nyreskade

Se SPC for utfyllende informasjon.

Begrenset erfaring med overdoser. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket for relevante interaksjoner.

For utfyllende informasjon, se SPC.

Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist redusert fostervekst, embryoføtale dødsfall og teratogenisitet. Kan gi fosterskade ved bruk hos gravide. Ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon. Gravide skal informeres om potensiell fosterrisiko. Kvinner som kan bli gravide skal rådes til å ta en graviditetstest innen 7 dager før behandlingsoppstart, og til å bruke effektiv prevensjon under og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling. Kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler bør i tillegg bruke en barrieremetode som prevensjon. Menn med kvinnelige partnere som kan bli gravide, skal rådes til å bruke effektiv prevensjon under og i minst 4 måneder etter siste dose.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling og i minst 2 måneder etter siste dose.

Fertilitet: Ingen data.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Nye metoder: Gilteritinib (Xospata)
Behandling av voksne med residiverende eller refraktær akutt myelogen leukemi (AML) med FLT3-mutasjon. ID2019_095. Beslutning 26.04.2021.

Metodevurdering legemiddel (Statens legemiddelverk)
Metodevurdering test (Folkehelseinstituttet)

Gilteritinib SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Xospata Astellas Pharma Europe B.V. - Leiden
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Gilteritinib: 40 mg	84 stk	C	H-resept	224 644,20

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Selektiv hemmer av syklinavhengig kinase (CDK) 4 og CDK 6. Blokkerer cellenes progresjon fra G1 og inn i S-fase av cellesyklus.. I kombinasjon med aromatasehemmer øker tumorveksthemmingen.

Absorpsjon: Tmax 1-4 timer.

Proteinbinding: Ca. 70%.

Fordeling: In vivo blod-til-plasma-ratio 1,04. Tilsynelatende Vdss/F 1090 liter.

Halveringstid: Steady state oppnås etter 8 dager. Geometrisk gjennomsnittlig effektiv t1/2 i plasma er 32 timer (63% CV), og geometrisk gjennomsnittlig tilsynelatende Cl/F er 25,5 liter/time (66% CV) ved steady-state.

Metabolisme: Hovedsakelig av CYP3A4.

Utskillelse: Hovedsakelig via feces (69,1%) og noe via nyrene (22,6%). Uendret substans utgjør 17,3% og 12,1% av dosen i hhv. feces og urin.

Tidlig brystkreft:
I kombinasjon med en aromatasehemmer til adjuvant behandling av pasienter med hormonreseptor (HR)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ tidlig brystkreft, med høy risiko for tilbakefall. Se SPC pkt. 5.1 for seleksjonskriterier.
Hos pre- eller perimenopausale kvinner, eller hos menn, skal aromatasehemmer kombineres med en luteiniserende hormonfrigjørende hormon (LHRH)-agonist.

Avansert eller metastatisk brystkreft:
I kombinasjon med aromatasehemmer eller fulvestrant til behandling av kvinner med HR-positiv, HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft, som innledende endokrinbasert behandling, eller hos kvinner som tidligere har fått endokrin behandling.
Hos pre- eller perimenopausale kvinner skal endokrin behandling kombineres med en LHRH-agonist.

Anbefalt dose: 600 mg 1 gang daglig i 21 påfølgende dager etterfulgt av 7 dager uten behandling, som gir en komplett syklus på 28 dager. Behandlingen bør pågå så lenge pasienten har klinisk nytte eller til uakseptabel toksisitet oppstår. Ribosiklib bør brukes sammen med letrozol 2,5 mg eller annen aromatasehemmer som tas peroralt 1 gang daglig gjennom hele 28-dagers syklusen. For ytterligere informasjon, se SPC.

Administrering: Tas peroralt til samme tid hver dag, helst om morgenen. Delte, sprukne eller på annen måte skadede tabletter skal ikke inntas. Tas med eller uten mat. Unngå granateple, grapefrukt og johannesurt (prikkperikum). Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, anemi, lymfopeni. Gastrointestinale: Kvalme, diaré, oppkast, forstoppelse, stomatitt, magesmerter. Hud: Alopesi, utslett, pruritus. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Hodepine, insomni. Stoffskifte/ernæring: Redusert matlyst. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester. Øvrige: Fatigue, perifert ødem, asteni, pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, febril nøytropeni. Gastrointestinale: Dysgeusi, dyspepsi. Hjerte/kar: Synkope. Hud: Erytem. Lever/galle: Hepatotoksisitet. Luftveier: Epistakse. Stoffskifte/ernæring: Hypokalsemi, hypokalemi, hypofosfatemi. Undersøkelser: Økt kreatinin i blodet, vekttap, QT-forlengelse. Øye: Økt lakrimasjon, tørre øyne.

Se G12

CYP3A4-hemmere: Ribosiklib metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere kan gi økt ribosiklibkonsentrasjon i plasma, og skal unngås. Dersom samtidig administrering av sterk CYP3A4-hemmer ikke kan unngås, bør ribosiklibdosen reduseres til 400 mg 1 gang daglig. Er ribosiklibdosen allerede redusert til 400 mg bør dosen reduseres ytterligere til 200 mg 1 gang daglig. Er ribosiklibdosen allerede redusert til 200 mg bør behandlingen med ribosiklib avbrytes. Unngå granateple, granateplejuice, grapefrukt og grapefruktjuice, da disse er kjente CYP3A4-hemmere. CYP3A-induktorer: Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer bør unngås, da de kan redusee ribosiklibkonsentrasjon i plasma. CYP3A4-substrater: Ribosiklib er en moderat til sterk CYP3A4-hemmer og kan interagere med legemidler som metaboliseres via CYP3A4, som så kan gi økte serumkonsentrasjoner av samtidig administrert legemiddel. Dosereduksjon for sensitive CYP3A4-substrater med smalt terapeutisk vindu kan være nødvendig. Legemidler som kan gi QT-forlengelse: Samtidig administrering av legemidler med kjent potensiale for å gi QT-forlengelse bør unngås.

Graviditet bør utelukkes før behandlingsoppstart. Kritisk visceral sykdom: Sikkerhet og effekter ikke undersøkt. QT-forlengelse: EKG skal tas før og under behandling, se Dosering. Behandling skal kun initieres ved QTCF <450 millisekunder. Adekvat overvåkning av serumelektrolytter (inkl. kalium, kalsium, fosfor og magnesium) skal foretas før oppstart, i begynnelsen av de første 6 syklusene og deretter iht. klinisk indikasjon. Avvik bør korrigeres før oppstart. Bruk bør unngås ved eksisterende eller signifikant risiko for utvikling av QTC-forlengelse. Dette omfatter pasienter med langt QT-syndrom, med ukontrollert eller signifikant hjertesykdom (inkl. nylig myokardinfarkt, kongestiv hjertesvikt, ustabil angina og bradyarytmi), og pasienter med elektrolyttforstyrrelser. Samtidig bruk av legemidler som gir QTC-forlengelse og/eller er sterke CYP3A4-hemmere bør unngås, se Interaksjoner. QT-forlengelse under behandlingen kan føre til behandlingsavbrudd, dosereduksjon eller seponering, som beskrevet under Dosering. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten bør rådes til å utvise forsiktighet ved fatigue.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett misdannelser hos dyr. Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Overfølsomhet for innholdsstoffene, peanøtter eller soya.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Ribosiklib (Kisqali): Til behandling av metastatisk brystkreft

SPC Ribosiklib

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Kisqali Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ribociklib: 200 mg	21 stk	C	H-resept	17 772,-
Tablett	Ribociklib: 200 mg	21 stk	C	H-resept	17 772,-
Tablett	Ribociklib: 200 mg	42 stk	C	H-resept	35 509,10
Tablett	Ribociklib: 200 mg	42 stk	C	H-resept	35 509,10
Tablett	Ribociklib: 200 mg	63 stk	C	H-resept	53 243,50
Tablett	Ribociklib: 200 mg	63 stk	C	H-resept	53 246,20

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Potent tyrosinkinaseinhibitor som selektivt blokkerer vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF) reseptor (VEGFR) 1, VEGFR 2 og VEGFR 3. VEGF spiller en sentral rolle i angiogenese og kan påvirke den vaskulære permeabiliteten i svulstvev. Tivozanib utøver antitumoreffekt ved å hemme ulike VEGF-induserte responser intracellulært og derigjennom proliferasjon av endotelceller. Tivozanib blokkerer også aktiviteten til c-kit, men er en mindre potent hemmer av denne tyrosinkinasen sammenlignet med VEGFR 1, 2 og 3.

For kliniske effekt, se SPC side 12.

Se SPC pkt 5.2 side 14.

Indisert hos voksne pasienter som førstelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom (RCC) og hos voksne pasienter som ikke tidligere har mottatt behandling rettet mot VEGFR eller mTOR signaleringsveiene ved sykdomsprogresjon etter en tidligere cytokinbehandling for avansert RCC.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt dose tivozanib er 1340 mikrogram én gang daglig i 21 dager, etterfulgt av en 7 dagers medkamentfri periode som til sammen utgjør en full behandlingssyklus på 4 uker. Dette behandlingsskjemaet bør fortsettes frem til sykdomsprogresjon, eller til uakseptable bivirkninger opptrer. Det må ikke tas mer enn én dose Fotivda én gang daglig.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nedsatt matlyst, hodepine, hypertensjon, dyspnoe, dysfoni, hoste, magesmerter, kvalme, diare, stomatitt, palmo-plantart erytrodysestesisyndrom / hånd-fot
syndrom (PPE/HFS), ryggmserter, generelle smerter, asteni, fatigue og vektreduksjon.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Begrenset erfaring med overdoser. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Plantebaserte legemidler som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum) er kontraindisert.

Sterke CYP3A4-induktorer og CYP3A4-hemmere, Legemidler med BCRP-begrenset intestinal absorpsjon (rosuvastatin), antikonsepsjon. Se SPC.

Hypertensjon, arterielle tromboemboliske hendelser, venøse tromboemboliske hendelser, hjertesvikt, blødninger, proteinuri, levertoksisitet, posterior revisibelt encefalopati-syndrom, hånd-fot syndrom, forlenget QT-intervall, gastrointestinal perforasjon/fistler, sårtilehlingskomplikasjoner, hypotyreoidisme, eldre og allergiske reaksjoner.

For utfyllende informasjon, se SPC.

Graviditet:
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr. Virkningsmekanismen tilsier også at bruk hos gravide bør unngås.

Amming:
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Fertilitet
Dyrestudier indikerer at mannlig og kvinnelig fertilitet kan påvirkes av behandling med tivozanib (se
pkt. 5.3).
4.7 Påvirkning av evn

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt 6.1.4 i SPC. Samtidig administrasjon av plantebaserte legemidler som inneholder johannesurt (Hypericum
perforatum) (se pkt. 4.5 i SPC).

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Tivozanib (Fotivda)
Førstelinjebehandling av lokalavansert eller metastatisk nyrecellekarsinom: Beslutning i Bestillerforum RHF (25.09.2017)
Hurtig metodevurdering gjennomføres ved Statens legemiddelverk for tivozanib til førstelinjebehandling av lokalavansert eller metastatisk nyrecellekarsinom. Presisering av Beslutning fra Beslutningsforum for nye metoder (06.06.2019)
I de norske nasjonale retningslinjene for behandling av pasienter med nyrecellekreft er sunitinib og pazopanib angitt som førstelinjebehandling.
Metodevurderingen på tivozanib (Fotivda) vurderte om legemiddelet hadde sammenlignbar effekt og sikkerhet som annen relevant førstelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom.
Med foreliggende evidensgrunnlag anses ikke tivozanib (Fotivda) å være likeverdig med sunitinib og pazopanib i førstelinjebehandling.
Tivozanib (Fotivda) kan eventuelt anvendes som et alternativ i første linje for noen pasienter som etter individuell medisinsk vurdering ikke kan bruke sunitinib eller pazopanib.

Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (29.04.2019)
1. Tivozanib (Fotivda) kan innføres til behandling av avansert nyrecellekarsinom til pasienter som ikke har effekt av eller ikke tolererer etablert førstelinjebehandling.
2. Dette forutsetter at prisen er lik eller lavere enn den prisen som er grunnlaget for denne beslutningen.
3. Behandlingen kan innføres fra 1. juni 2019, da det er denne datoen ny pris gjelder fra.

Tivozanib SPC

Metodevurdering Tivozanib

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Fotivda Recordati Netherlands B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Tivozanib: 1340 mikrog	21 stk	C	H-resept	39 542,10
Kapsel, hard	Tivozanib: 890 mikrog	21 stk	C	H-resept	39 542,10

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Potent og svært selektiv ATP-kompetitiv lavmolekylær RAF-kinasehemmer. IC50 av enkorafenib mot BRAF V600E, BRAF og CRAF-enzymer er hhv. 0,35, 0,47 og 0,30 nM. Dissosiasjons t1/2 for enkorafenib er >30 timer, noe som gir forlenget pERK-hemming. Enkorafenib undertrykker RAF/MEK/ERK-kaskaden i tumorceller som uttrykker flere mutasjonspositive former av BRAF-kinaser (V600E, D og K). Enkorafenib hemmer spesielt cellevekst i BRAF V600E, D og K-mutasjonspositivt malignt melanom. Enkorafenib hemmer ikke RAF/MEK/ERK-signalering i celler som uttrykker BRAF villtype. Det er vist at kombinasjonen av enkorafenib og binimetinib (MEK-inhibitor) forsinker utvikling av resistens mot BRAF V600-rettet behandling.

For kliniske effekt, se SPC side 17.

Absorpsjon: T_max: 1,5-2 timer. Etter 1 enkeltdose på 100 mg til friske ble minst 86% av enkorafenibdosen absorbert.
Proteinbinding: 86,1% in vitro.
Fordeling: Etter en enkeltdose på 100 mg til friske er gjennomsnittlig blod-til-plasma-konsentrasjonsratio 0,58 og gjennomsnittlig Vz/F 226 liter.
Halveringstid: Median T_1/2: 6,32 timer (3,74-8,09 timer).
Metabolisme: Metabolisme er primær eliminasjonsvei (ca. 88%), hovedsakelig ved N-dealkylasjon. Andre viktige metabolske veier er hydroksylering, karbamathydrolyse, indirekte glukuronidering og dannelse av glukosekonjugater.
Utskillelse: Etter en enkeltdose på 100 mg til friske ble 47,2% gjenfunnet i feces og urin (1,8% uomdannet i urin). Gjennomsnittlig CL/F var 27,9 liter/time.

Spesialistoppgave, se SPC.

Melanom: I kombinasjon med binimetinib til behandling av voksne med inoperabelt eller metastaserende melanom med BRAF V600-mutasjon. Kolorektal kreft (CRC): I kombinasjon med cetuksimab til behandling av voksne med metastaserende kolorektal kreft (CRC) med BRAF V600E-mutasjon, som tidligere har fått systemisk behandling. Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): I kombinasjon med binimetinib til behandling av voksne med avansert ikke-småcellet lungekreft med BRAF V600E-mutasjon

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne inkl. eldre: 450 mg (6 kapsler à 75 mg) 1 gang daglig i kombinasjon med binimetib, eller 300 mg 1 gang daglig som monoterapi. Behandlingen bør pågå så lenge pasienten har klinisk nytte eller til uakseptabel toksisitet.

Bivirkningsprofilen for enkorafenib er noe forskjellig om det er gitt som 300 mg monoterapi eller 450 mg i kombinasjon med binimetinib. Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 600 mg x 2 i 1 dag ga kvalme, oppkast og tåkesyn.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XE46.

Enkorafenib metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere bør unngås (pga. økt enkorafenibeksponering og potensiell økt toksisitet). Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, bør pasienten overvåkes nøye. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av moderate CYP3A4-hemmere. Samtidig bruk av en CYP3A4-induktor er ikke studert, men reduksjon av enkorafenibeksponering (og svekket effekt) er sannsynlig. Alternative legemidler med ingen eller minimal CYP3A-induksjon bør vurderes. Enkorafenib er både en hemmer og en induktor av CYP3A4. Samtidig bruk av CYP3A4-substrater kan gi økt toksisitet eller tap av effekt av disse legemidlene. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av CYP3A4-substrater. Enkorafenib er en UGT1A1-hemmer. Samtidig bruk av UGT1A1-substrater (f.eks. raltegravir, atorvastatin, dolutegravir) kan gi økt eksponering for disse, og forsiktighet bør utvises. Enkorafenib kan virke hemmende på en rekke transportører. Substrater for OAT1, OAT3, OCT2 (f.eks. furosemid, penicillin), substrater for OATP1B1, OATP1B3, OCT1 (f.eks atorvastatin, bosentan), substrater for BCRP (f.eks. metotreksat, rosuvastatin) eller substrater for P-gp (f.eks. posakonazol) kan få økt eksponering, og bør derfor gis med forsiktighet.

For utfyllende informasjon, se pkt 4.4 side 6 - 8 i SPC.

Graviditet: Ingen humane data. Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under og i minst 1 måned etter avsluttet behandling. Enkorafenib kan redusere effekten av hormonelle prevensjonsmidler. Kvinnelige pasienter som bruker hormonell prevensjon anbefales derfor å bruke tilleggsprevensjon (barrieremetode, f.eks. kondom) under og i minst 1 måned etter avsluttet behandling. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Dersom enkorafenib blir brukt under svangerskap, eller dersom pasienten blir gravid, skal hun informeres om potensiell fare for fosteret.

Amming: Ukjent om enkorafenib/metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Ingen humane data. Basert på funn fra dyrestudier kan enkorafenib ha innvirkning på fertilitet hos menn. Ettersom klinisk relevans er ukjent, bør mannlige pasienter informeres om mulig risiko for svekket spermatogenese..

Overfølsomhet overfor virkestoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Enkorafenib (Braftovi) i kombinasjon med binimetinib (Mektovi) kan innføres til behandling av voksne pasienter med ikke operabelt eller metastatisk melanom med BRAF V600 mutasjon. Beslutningsforum for nye metoder (23.09.2019). Se utfyllende informasjon: Beslutningsforum for nye metoder, dato 23.09.2019.

SPC Enkorafenib

Beslutningsforum Nye metoder

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Braftovi Pierre Fabre Medicament
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Enkorafenib: 50 mg	28 stk	C	H-resept	8 026,-
Kapsel, hard	Enkorafenib: 75 mg	42 stk	C	H-resept	17 243,-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Potent og selektiv hemmer av syklinavhengig kinase (CDK) 4 og 6. Mest aktiv mot syklin D1/CDK4. Hindrer fosforylering av retinoblastomprotein og topoisomerase II alfa og derigjennom blokkeres cellesyklusprogresjon fra G1- til S-fasen.

Absorpsjon: T_max 8 timer. Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet ca. 45 %. Proteinbinding: Gjennomsnittlig ca. 96-98%. Konsentrasjonen av abemaciklib og dets aktive metabolitter i cerebrospinalvæske er sammenlignbar med ubundet plasmakonsentrasjon.
Fordeling: Geometrisk gjennomsnittlig systemisk Vd er ca. 750 liter (69% CV), noe som indikerer vevsdistribusjon.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 24,8 timer. Stabil plasmakonsentrasjon (steady state) nås innen 5 dager etter gjentatt dosering 2 ganger daglig.
Metabolisme: Primært via CYP3A4.
Utskillelse: 81% via feces (hovedsakelig som metabolitter), 3,4% via urin.

Behandling av kvinner med hormonreseptor (HR)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft i kombinasjon med aromatasehemmer eller fulvestrant som innledende endokrinbasert behandling, eller hos kvinner som har fått tidligere endokrin behandling. Hos pre- eller perimenopausale kvinner bør endokrin behandling kombineres med en luteiniserende hormonfrigjørende hormon (LHRH)-agonist.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose 150 mg 2 ganger daglig i kombinasjon med endokrin behandling. Se preparatomtalen til legemidlet som brukes til endokrin behandling for anbefalt dosering. Bør tas kontinuerlig så lenge det sees klinisk nytte eller inntil uakseptabel toksisitet inntreffer.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni. Endokrine: Nedsatt appetitt. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Hud: Alopesi, pruritus, utslett. Infeksiøse: Infeksjoner. Nevrologiske: Dysgeusi, svimmelhet. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT. Øvrige: Fatigue, feber.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Lymfopeni. Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Hud: Tørr hud. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Øye: Økt tåredannelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Febril nøytropeni.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Som for Proteinkinasehemmere:

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XE50

CYP3A4-hemmere: Se Dosering og SPC for detaljer. Abemaciklib metaboliseres primært av CYP3A4. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan øke plasmakonsentrasjonen av abemaciklib og dets aktive metabolitter. CYP3A4-induktorer: Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer bør unngås pga. risiko for nedsatt effekt av abemaciklib. Klinisk relevant farmakokinetisk interaksjon er ikke sett ved samtidig bruk av anastrozol, fulvestrant, eksemestan, letrozol eller tamoksifen.

Nøytropeni: Pasienten må bes om å rapportere ethvert tilfelle av feber til helsepersonell. Infeksiøse/parasittære sykdommer: Pasienten bør overvåkes for tegn/symptomer på infeksjon, og hensiktsmessig medisinsk behandling gis. Venøs tromboembolisme: Pasienten bør overvåkes for tegn/symptomer på dyp venetrombose og lungeembolisme. Økte aminotransferaser: Dosejustering kan være nødvendig. Diaré: Diaré kan være forbundet med dehydrering. Behandling med antidiarroika, som loperamid, bør startes ved første tegn på løs avføring, væskeinntaket økes og helsepersonell informeres. CYP3A4-induktorer: Se Dosering og SPC for detaljer. Visceral krise: Effekt og sikkerhet ved visceral krise er ikke fastslått. Laktose: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Natrium: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten bør rådes til å utvise forsiktighet ved fatigue eller svimmelhet.

For utfyllende informasjon, se SPC .

Graviditet: Fosterskadelig i dyrestudier. Ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon under og i minst 3 uker etter avsluttet behandling.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming bør unngås under behandling.

Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Dyrestudier viste ingen effekt på reproduksjonsorganer hos hunndyr, men cytotoksisk effekt på reproduksjonssystemet hos hanndyr indikerer svekket mannlig fertilitet.

Overfølsomhet overfor virkestoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (23.09.2019): Abemaciklib (Verzenios) i kombinasjon med aromatasehemmer kan innføres til behandling av hormonreseptorpositiv, HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft. Legemiddelet kan tas i bruk fra 1. november 2019.

SPC

Beslutningsforum, sist oppdatert 23.09.2019.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Verzenios Eli Lilly Nederland B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Abemaciklib: 100 mg	28 stk	C	H-resept	21 267,60
Tablett	Abemaciklib: 100 mg	56 stk	C	H-resept	42 498,90
Tablett	Abemaciklib: 150 mg	28 stk	C	H-resept	21 267,60
Tablett	Abemaciklib: 150 mg	56 stk	C	H-resept	42 498,90
Tablett	Abemaciklib: 50 mg	28 stk	C	H-resept	21 267,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Tyrosinkinasehemmer rettet mot ALK, c-ros onkogen 1 (ROS1) og insulinlignende vekstfaktor 1-reseptor (IGF-1R). Hemmer autofosforylering av ALK og ALK-mediert fosforylering av det nedstrøms signalproteinet STAT3.

Absorpsjon: Median T_max 1-4 timer etter 1 enkeltdose. C_max er 552 og 1452 ng/ml for hhv. 90 mg og 180 mg dose.
Proteinbinding: 91%, median T 24 timer.
Metabolisme: Primært via CYP2C8 og CYP3A4.
Utskillelse: Primært via feces (65%) og urin (25%).

Voksne: Monoterapi til behandling av voksne med anaplastisk lymfomkinase (ALK)-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som tidligere ikke er behandlet med en ALK-hemmer. Monoterapi til behandling av ALK-positiv NSCLC tidligere behandlet med krizotinib.

Off label: ALK-positiv anaplastisk storcellet lymfom.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne: Anbefalt startdose er 90 mg 1 gang daglig de første 7 dagene, deretter 180 mg 1 gang daglig. Dosejustering sfa. glemt dose eller bivirkninger, samt spesielle pasientgrupper, se SPC.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, redusert antall leukocytter, redusert lymfocyttall, redusert nøytrofiltall, redusert platetall, økt APTT. Gastrointestinale: Amylasestigning, diaré, forstoppelse, kvalme, lipaseøkning, magesmerter, munntørrhet, oppkast, stomatitt. Generelle: Fatigue, feber, ødem. Hud: Pruritus, utslett. Infeksiøse: Pneumoni, øvre luftveisinfeksjoner. Kar: Hypertensjon. Lever/galle: Økte transaminaser og ALP. Luftveier: Dyspnoe, hoste. Muskel- skjelettsystemet: Artralgi, brystveggsmerter (pleurisi), myalgi, økt CK. Nevrologiske: Hodepine, perifer nevropati, svimmelhet. Nyre/urinveier: Økt kreatinin. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hyperinsulinisme, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypomagnesemi, hyponatremi, nedsatt appetitt. Øye: Synsforstyrrelser.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Begrenset erfaring med overdoser. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XE43.

Samtidig bruk med sterke CYP3A-hemmere bør unngås. Dersom samtidig bruk av sterke
CYP3A-hemmere ikke kan unngås, skal brigatinib-dosen reduseres fra 180 mg til 90 mg, eller fra
90 mg til 60 mg. Etter seponering av en sterk CYP3A-hemmer, skal brigatinib gjenopptas ved dosen
som ble tolerert før oppstart av behandling med den sterke CYP3A-hemmeren.
Samtidig bruk av brigatinib med sterke og moderate CYP3A-induktorer bør unngås (se SPC pkt. 4.5).

For utfyllende informasjon, se SPC.

Kvinner bør unngå å bli gravide under behandling, og menn under behandling bør unngå å gjøre kvinner gravide. Fertile kvinner bør bruke effektiv ikke-hormonell prevensjon under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose. Menn bør bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 3 måneder etter siste dose.

Graviditet: Kan gi føtal skade ved bruk under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Ingen data på bruk hos gravide. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling. Ved bruk under graviditet eller dersom kvinnen blir gravid under behandling, skal pasienten gjøres kjent med potensiell fare for fosteret.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent, men kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling.

Fertilitet: Ingen humane data. Kan redusere fertilitet hos hanndyr. Klinisk relevans hos mennesker er ukjent.

Overfølsomhet overfor innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Beslutningsforum for nye metoder (21.10.2019):

Brigatinib (Alunbrig) kan innføres til behandling av voksne pasienter med anaplastisk lymfomkinase (ALK) positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) tidligere behandlet med krizotinib.
Det forutsetter at prisen er lik eller lavere enn den prisen som er grunnlaget for denne beslutningen.
Legemiddelet kan tas i bruk fra 1. desember 2019, da ny pris kan gjelde fra denne dato.

SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Alunbrig Takeda Pharma A/S (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Brigatinib: 180 mg	21 stk	C	H-resept	62 147,10
Tablett	Brigatinib: 180 mg	28 stk	C	H-resept	62 147,10
Tablett	Brigatinib: 30 mg	28 stk	C	H-resept	16 152,50
Tablett	Brigatinib: 90 mg	28 stk	C	H-resept	46 639,30
Tablett	Brigatinib: 90 mg	7 stk	C	H-resept	62 147,10

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Reversibel hemmer av aktiveringen av mitogenaktivert ekstracellulær signalregulert kinase 1 og 2 (MEK1 og MEK2). Virker ikke-kompetitiv mht. ATP. IC₅₀ av binimetinib mot MEK1 og MEK2 er 12-46 nM i cellefrie systemer. MEK-proteiner er oppstrøms regulatorer i signalveien til ekstracellulær signalrelatert kinase (ERK), som fremmer cellevekst. Ved malignt melanom og andre krefttyper blir denne mekanismen ofte aktivert av muterte former av BRAF som aktiverer MEK. Binimetinib hemmer aktiveringen av MEK fra RAF, og hemmer dermed MEK-kinaseaktiviteten. Binimetinib hemmer proliferasjon i BRAF V600-mutasjonspositive cellelinjer fra malignt melanom og har vist anti-tumoreffekt i dyremodeller for BRAF V600-mutasjonspositiv malignt melanom.

Kombinasjon med enkorafenib: Både binimetinib og enkorafenib hemmer MAPK-signalveien, noe som gir høyere anti-tumoraktivitet. Kombinasjonen forsinker også utvikling av resistens i BRAF V600E-mutasjonspositive, humane melanomxenograft-modeller.

Absorpsjon: Gjennomsnittlig Tmax: 1,5 timer. Etter en enkeltdose på 45 mg til friske ble minst 50% av binimetinibdosen absorbert.
Proteinbinding: 97,2% in vitro.
Fordeling: Vz/F: 374 liter.
Halveringstid: Median t_1/2 er 8,66 timer (8,1-13,6 timer).
Metabolisme: Levermetabolisme, hovedsakelig via glukuronidering, er viktigste eliminasjonsvei.
Utskillelse: Etter en enkeltdose på 45 mg til friske ble gjennomsnittlig 62,3% eliminert via feces, og 31,4% via urinen (6,5% uendret).

Melanom: I kombinasjon med enkorafenib til behandling av voksne med inoperabelt eller metastaserende melanom med en BRAF V600-mutasjon.
Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): I kombinasjon med enkorafenib til behandling av voksne med avansert ikke-småcellet lungekreft med en BRAF V600E-mutasjon.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 45 mg (3 tabletter) 2 ganger daglig med 12 timers mellomrom (total daglig dose på 90 mg). Behandlingen bør pågå så lenge pasienten har klinisk nytte eller til uakseptabel toksisitet oppstår, se SPC.

Bivirkninger er sett i kombinasjon med enkorafenib. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse. Hjerte/kar: Blødninger, hypertensjon. Hud: Hyperkeratose, utslett, tørr hud, pruritus, alopesi. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelsykdommer/myalgi, ryggsmerter, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Perifer nevropati, svimmelhet, hodepine. Undersøkelser: Økt CK, forhøyede transaminaser, økt γ-GT. Øye: Svekket syn, RPED. Øvrige: Pyreksi, perifert ødem, fatigue.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XE41.

Andre legemidlers effekt på binimetinib: Metaboliseres primært ved UGT1A1-mediert glukuronidering. Klinisk relevante legemiddelinteraksjoner mediert via UGT1A1 er lite sannsynlig, men siden dette ikke er studert, bør UGT1A1-induktorer (som rifampicin og fenobarbital) og -hemmere (som indinavir, atazanavir, sorafenib) brukes med forsiktighet. Binimetinibs effekt på andre legemidler: Binimetinib er en svak OAT3-hemmer, og forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av sensitive substrater (som pravastatin eller ciprofloksacin).

For utfyllende informasjon, se SPC.

Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under og i minst 1 måned etter avsluttet behandling.

Graviditet: Ingen humane data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Binimetinib er ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Ved bruk under graviditet, eller dersom pasienten blir gravid, skal hun informeres om potensiell fare for fosteret.

Amming: Ukjent om binimetinib eller metabolitten utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Ingen humane data.

Overfølsomhet overfor innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Enkorafenib (Braftovi) i kombinasjon med binimetinib (Mektovi) kan innføres til behandling av voksne pasienter med ikke-operabelt eller metastatisk melanom med BRAF V600 mutasjon. Beslutningsforum for nye metoder (23.09.2019).
Binimetinib (Mektovi) Behandling av pasienter med inoperabelt metastatisk melanom med NRAS mutasjon. Beslutning foreligger ikke, heller ikke metodevurdering. SLV venter på dokumentasjon fra produsent.
Encorafenib (Braftovi) i kombinasjon med binimetinib (Mektovi)
og cetuximab (Erbitux) til behandling av metastatisk
kolorektalkreft med BRAF V600 mutasjon i 2.linje eller senere. Metodevarsel LM nr 1312019, sist oppdatert 13.12.2019

SPC

Nye Metoder

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Mektovi 2care4 ApS
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Binimetinib: 15 mg	84 stk	C	H-resept	31 961,20

Mektovi Pierre Fabre Medicament
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Binimetinib: 15 mg	84 stk	C	H-resept	31 961,20
Tablett	Binimetinib: 45 mg	28 stk	C	H-resept	31 961,20

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Selektiv, adenosintrifosfat (ATP)-kompetitiv hemmer av ALK- og c-ros-onkogen 1 (ROS1) tyrosinkinase.

Absorpsjon: T_maks 1,2 timer etter enkeltdose 100 mg, og 2 timer ved flere doser à 100 mg 1 gang daglig. Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet er 81%. Inntak sammen med et fettrikt og kaloririkt måltid ga 5% høyere opptak sammenlignet med fastende forhold. Se SPC for ytterligere informasjon. Proteinbinding: 66%.
Halveringstid: 23,6 timer etter enkeltdose 100 mg.
Metabolisme: Primært ved oksidering og glukuronidering via CYP3A4 og UGT1A4, med mindre bidrag fra CYP2C8, CYP2C19, CYP3A5 og UGT1A3.
Utskillelse: Primært via urin (47,7%) og feces (40,9%). Uendret lorlatinib var hovedbestanddelen i humant plasma og avføring, hhv. 44% og 9,1% av total gjenfinning. <1% av uendret lorlatinib ble påvist i urin.

Monoterapi til behandling av voksne med anaplastisk lymfomkinase (ALK)‑positiv avansert ikke‑småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere har blitt behandlet med en ALK-hemmer.

Monoterapi til behandling av voksne med ALK‑positiv avansert NSCLC der sykdommen har progrediert etter alektinib eller ceritinib som første behandling med ALK-tyrosinkinasehemmer (TKI) eller krizotinib og minst 1 annen ALK-TKI.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig. Behandlingen bør fortsette så lenge pasienten har klinisk nytte, uten at uakseptabel toksisitet oppstår. Se SPC.

Svært vanlige: Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, kvalme. Generelle: Fatigue, ødem. Hud: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, kognitive effekter, perifer nevropati. Psykiske: Stemningseffekter. Stoffskifte/ernæring: Hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi. Undersøkelser: Vektøkning, økt amylase, økt lipase. Øye: Synsforstyrrelse.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. EKG-forandringer er rapportert. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Behandling: Vurder EKG. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se SPC og L01XE44

For utfyllende informasjon, se SPC.

Graviditet: Dyrestudier har vist embryoføtal toksisitet. Ingen data på bruk hos gravide. Kan forårsake fosterskader. Ikke anbefalt under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon. Kvinner skal rådes til å unngå å bli gravide under behandling. En svært sikker ikke-hormonell prevensjonsmetode er påkrevd for kvinnelige pasienter, siden lorlatinib kan gjøre hormonelle prevensjonsmidler ineffektive. Dersom hormonell prevensjonsmetode ikke kan unngås, må det i tillegg brukes kondom. Sikker prevensjon må brukes i ≥35 dager etter avsluttet behandling. Under behandling og i ≥14 uker etter siste dose skal mannlige pasienter med fertile kvinnelige partnere bruke sikker prevensjon, inkl. kondom. Mannlige pasienter med gravide partnere skal bruke kondom.

Amming: Ukjent om lorlatinib og dets metabolitter utskilles i human morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes under amming. Amming skal opphøre under behandling og i 7 dager etter siste dose.

Fertilitet: Mannlig fertilitet kan reduseres under behandling. Ukjent om kvinnelig fertilitet påvirkes. Menn bør rådes om effektive fertilitetsbevarende tiltak før behandling.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-/CYP3A5-induktorer.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Indikasjon I 14.12.2020: ID2018_092
Indikasjon II 23.05.2022: ID2021_066

SPC.

Hurtigmetodevurdering Lorlatinib

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lorviqua Abacus Medicine A/S
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Lorlatinib: 100 mg	30 stk	C		70 161,30
Tablett	Lorlatinib: 25 mg	90 stk	C		70 161,30

Lorviqua Pfizer Europe MA EEIG (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Lorlatinib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	70 161,30
Tablett	Lorlatinib: 25 mg	90 stk	C	H-resept	70 161,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Epidermal vekstfaktorreseptor (HER) (EGFR/HER1, HER2 og HER4)-hemmer med aktivitet mot mutert EGFR med delesjoner i ekson 19 eller L858R-substitusjon i ekson 21. Bindes selektivt og irreversibelt til målene i HER-familien og gir langvarig hemming.

Absorpsjon: Biotilgjengelighet ca. 80%. T_maks: 5-6 timer. Steady state nås innen 14 dager med 45 mg daglig.
Proteinbinding: 2% ubundet fraksjon.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vdss: 27 liter/kg etter i.v. administrering.
Halveringstid: 54-80 timer. Clearance ca. 20 liter/time (individuell variasjon ca. 32%).
Metabolisme: Primært oksidasjon og glutationkonjugering. CYP2D6 er viktigst i dannelsen av hovedmetabolitten O-desmetyldakomitinib.
Utskillelse: Via feces (79%) og urin (3%).

Som monoterapi for førstelinjebehandling av lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med epidermal vekstfaktor (EGFR)-aktiverende mutasjoner.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne: 45 mg 1 gang daglig, til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet oppstår. Se SPC.

Svært vanlige: Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast, stomatitt (omfatter aftøs stomatitt, keilitt, munntørrhet, mukositt, sår i munnen, munnsmerter, smerter). Generelle: Asteni, fatigue. Hud: Alopesi, hudfissurer, hudtørrhet (omfatter også xerose), neglesykdom (omfatter inngrodd negl, blødning i neglesengen, inflammasjon i neglesengen, misfarging av negl, negleinfeksjon, onykoklase, onykolyse, onykomadese, neglerotbetennelse), palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, pruritus (omfatter også kløende utslett), utslett (omfatter akne, akneiform dermatitt, erytem, erythema multiforme, erytematøst utslett, generalisert utslett, makuløst utslett, makulopapuløst utslett, papuløst utslett). Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi (omfatter også redusert blodkalium), nedsatt appetitt. Undersøkelser: Transaminasestigning (omfatter også økt ALAT, økt ASAT), vekttap. Øye: Konjunktivitt (omfatter også blefaritt, tørre øyne, ikke-infeksiøs konjunktivitt)

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra DMP om relevante interaksjoner, se SPC og L01EB07

For utfyllende informasjon, se SPC.

Graviditet: Graviditet: Data mangler. Dyrestudier har vist begrenset reproduksjonstoksisk effekt. Skal ikke brukes under graviditet. Gravide eller kvinner som blir gravide under behandling, må informeres om potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner skal rådes til å unngå å bli gravide under behandling, og bør bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 17 dager etter avsluttet behandling.

Amming: Ukjent om dakomitinib/metabolitter utskilles i morsmelk. Pga. potensialet for alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn, skal mødre frarådes å amme under behandling.

Fertilitet: Data mangler. Det er sett reversibel atrofi i epitelvevet i livmorhals og vagina hos rotter.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Dakomitinib (Vizimpro) kan innføres til førstelinjebehandling av lokalavansert eller metastatisk EGFR-mutasjonspositiv ikke-småcellet lungekreft. Beslutningsforum for nye metoder 18.11.2019.

SPC

Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (18.11.2019)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Vizimpro Pfizer Europe MA EEIG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dakomitinib: 15 mg	30 stk	C	H-resept	33 842,90
Tablett	Dakomitinib: 30 mg	30 stk	C	H-resept	33 842,90
Tablett	Dakomitinib: 45 mg	30 stk	C	H-resept	33 842,90

Revidert:: 14.03.2022
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Entrektinib er en hemmer av tropomyosin-reseptor tyrosinkinaser TRKA, TRKB og TRKC, proto‑onkogen tyrosin‑proteinkinase ROS (ROS1) og anaplastisk lymfomkinase (ALK), med IC50-verdier 0,1-2 nM. Den aktive hovedmetabolitten til entrektinib, M5, viste tilsvarende in vitro-potens og aktivitet mot TRK, ROS1 og ALK. Fusjonsproteiner som inkluderer TRK, ROS1 eller ALK kinasedomener fremmer tumorigent potensiale ved hyperaktivering av nedstrøms signalveier, og fører til uhemmet celleproliferasjon. Entrektinib hemmer kreftcellelinjer fra flere tumortyper med NTRK-, ROS1- og ALK-fusjonsgener, inkl. subkutane og intrakranielle tumorer. Tidligere behandlinger med andre legemidler som hemmer de samme kinasene kan gi resistens mot entrektinib.

Absorpsjon: T_maks ca. 4-6 timer.
Proteinbinding: >99%.
Fordeling: Omfattende distribusjon. Halveringstid: Eliminasjons t_1/2 for entrektinib og M5 er hhv. 20 og 40 timer. Steady state nås i løpet av 5 dager ved dosering 600 mg 1 gang daglig.
Metabolisme: Primært via CYP3A4 (ca. 76%). Mindre bidrag fra flere andre CYPer og UGT1A4 estimeres til <25% totalt.
Utskillelse: Ca. 83% i feces (36% uforandret, 22% som M5), minimal utskillelse i urin, 3%.

Monoterapi til behandling av voksne og barn ≥12 år som har solide tumorer som uttrykker nevrotrofisk tyrosinreseptor kinase (NTRK)-genfusjon, og som har en lokalavansert eller metastatisk sykdom, eller der kirurgisk reseksjon forventes å kunne resultere i alvorlig morbiditet og som ikke har mottatt tidligere behandling med NTRK-hemmer, som ikke har noen tilfredsstillende behandlingsalternativer. Monoterapi til behandling av voksne med ROS1-positiv, avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere er behandlet med ROS1-hemmere.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne: 600 mg 1 gang daglig. Barn ≥12 år: Anbefalt dose er 300 mg/m² kroppsoverflate (BSA) 1 gang daglig.

Blod/lymfe: Svært vanlige: Anemi, nøytropeni.

Gastrointestinale: Svært vanlige: Abdominalsmerter, diaré, dysfagi, forstoppelse, kvalme, oppkast.

Generelle: Svært vanlige: Fatigue, feber, smerte, ødem.

Hjerte: Vanlige: Forlenget QT_C-tid, stuvningssvikt.

Hud: Svært vanlige: Utslett Vanlige: Fotosensitivitetsreaksjon.

Kar: Svært vanlige: Hypotensjon.

Lever/galle: Svært vanlige: Økt ALAT, økt ASAT.

Luftveier: Svært vanlige: Dyspné, hoste, lungeinfeksjon. Vanlige: Pleuraeffusjon. Muskel-skjelettsystemet: Svært vanlige: Artralgi, muskelsvakhet, myalgi. Vanlige: Fraktur.

Nevrologiske: Svært vanlige: Ataksi, dysestesi, dysgeusi, hodepine, kognitive lidelser, perifer sensorisk nevropati, svimmelhet, søvnforstyrrelser. Vanlige: Affektiv lidelse, synkope.

Nyre/urinveier: Svært vanlige: Urinretensjon, urinveisinfeksjon, økt S-kreatinin.

Stoffskifte/ernæring: Svært vanlige: Redusert appetitt, økt vekt. Vanlige: Dehydrering, hyperurikemi. Mindre vanlige: Tumorlysesyndrom.

Øye: Svært vanlige Tåkesyn.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se SPC og SLV interaksjonssøk.

For utfyllende informasjon, se SPC.

Graviditet: Ingen data for bruk hos gravide. Basert på dyrestudier og virkningsmekanismen kan entrektinib gi fosterskade. Ikke anbefalt under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Kvinnelige pasienter bør gjøres oppmerksomme på risiko for mulig skade på fosteret og oppfordres til å kontakte lege ved graviditet. Fertile kvinner bør gjennomføre en graviditetstest under medisinsk tilsyn før behandlingsoppstart. Fertile kvinner skal bruke svært sikre prevensjonsmidler under behandling og i opptil 5 uker etter siste dose. Mannlige pasienter med fertile kvinnelige partnere skal bruke svært sikre prevensjonsmidler under behandling og i 3 måneder etter siste dose. Orale prevensjonsmidler: Det er uvisst om entrektinib reduserer effekten av systemisk virkende hormonelle prevensjonsmidler. Ved bruk av systemiske hormonelle prevensjonsmidler anbefales bruk av barrieremetode i tillegg.

Amming: Det er ukjent om entrektinib eller dets metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes, og amming skal opphøre.

Fertilitet: Ingen dyrestudier er utført.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Se Nye Metoder Entrektinib.

Entrectinib SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Rozlytrek Roche Registration GmbH
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Entrektinib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	11 555,90
Kapsel, hard	Entrektinib: 200 mg	90 stk	C	H-resept	69 154,-

Revidert:: 12.09.2022
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Kinasehemmer med aktivitet mot villtype og mutasjonsaktivert Janus kinase 2 (JAK2) og FMSlignende tyrosinkinase 3 (FLT3). Selektiv JAK2hemmer med høyere hemmingsaktivitet overfor JAK2 enn for JAK1, JAK3 og TYK2. Reduserer JAK2mediert fosforylering av signaltransduser og aktivering av transkripsjons (STAT3/5)-proteiner, og hemmer malign celleproliferasjon in vitro og in vivo.

Fedratinib absorberesraskt og godt (63-77%) etter peroral administrasjon. Proteinbindingen er høy (95%, primært til α1syreglykoprotein). Metaboliseres i hovedsak av CYP3A4 og i mindre grad av CYP2C19 og FMOer, og skilles ut hovedsakelig i feces (77%) og noe i urin (5%). Halveringstiden er 41 timer.

Behandling av sykdomsrelatert splenomegali eller symptomer hos voksne med primær myelofibrose, post-polycytemia vera myelofibrose eller post-essensiell trombocytemi myelofibrose, som er Janus-kinase (JAK)-hemmer-naive, eller som er behandlet med ruksolitinib.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt dose er 400 mg 1 gang daglig peroralt. Administrering sammen med et fettrikt måltid kan redusere forekomsten av kvalme.

Blod/lymfe:  Svært vanlige: Anemi, blødning, nøytropeni, trombocytopeni. 

Gastrointestinale:  Svært vanlige: Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast. 

Generelle: Svært vanlige: Fatigue/asteni. 

Infeksiøse: Svært vanlig: Urinveisinfeksjon.  

Kar : Svært vanlige: Hypertensjon. 

Lever/galle: Svært vanlige: Økt ALAT, økt ASAT. 

Muskel-skjelettsystemet: Svært vanlige: Muskelkramper, skjelettsmerter, smerter i ekstremitet. 

Nevrologiske: Svært vanlige: Hodepine. Vanlige: Svimmelhet, Wernickes encefalopati. 

Nyre/urinveier: Svært vanlige: Økt S-kreatinin. 

Stoffskifte/ernæring: Svært vanlige: Økt amylase, økt lipase. Vanlig: Økt vekt. 

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og Behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se SPC og SLV interaksjonssøk.

Vitamin B1-nivå må kontrolleres og eventuelt substitueres før oppstart behandling. Behandlingen kan føre til lave verdier av trombocytter og nøytrofile granulocytter. For utfyllende informasjon, se SPC.

Se SPC for detaljer.

Graviditet: Ingen data for bruk hos gravide.

Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent.

Fertilitet: Ingen humane data.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Se Nye Metoder fedratinib.

Fedratinib SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Inrebic Bristol-Myers Squibb Pharma EEIG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Fedratinib: 100 mg	120 stk	C	H-resept	61 926,10

Revidert:: 14.12.2022
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Reversibel, potent og selektiv binding til det intracellulære HER2-domenet på tyrosinkinasen slik at fosforyleringen av HER2 og HER3 hemmes. Videre nedstrøms cellesignalisering og -proliferasjon (via PI3K og MAPK) blir da hemmet, og det induseres vevshenfall (apoptose) av HER2-tumorceller og hemmet vekst av HER2-drevne tumores.

Kombinasjon med trastuzumab Trastuzumab, som binder seg til det ekstracellulære (domene IV) og det juxtamembranøse domenet av HER2, gir synergisk antitumoraktivitet. Se Sirhan Z. Military Med Res 9, 39 (2022) doi.org/10.1186/s40779-022-00401-3.

Absorpsjon: T_maks ca. 2 timer.

Proteinbinding: 97%.

Halveringstid: ca. 8,5 timer, steady state nås etter ca. 4 dager.

Metabolisme: primært via CYP2C8.

Utskillelse: 86% i feces (hvorav 16% uendret), og 4% i urin.

I kombinasjon med trastuzumab og capecitabin til behandling av voksne med HER2-positiv, lokalt fremskreden eller metastatisk brystkreft, som har fått minst 2 anti-HER2 behandlingsregimer tidligere.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt dose er 300 mg (2 tabletter à 150 mg) 2 ganger daglig kontinuerlig i kombinasjon med trastuzumab og capecitabin, se dosering oppgitt på side 3 i tabell 1 i SPC. Se også preparatomtalene for trastuzumab og capecitabin.

Se også SPC Dosring Tabell 2: Anbefalte dosereduksjoner for tukatinib ved bivirkninger og Tabell 3: Anbefalte modifikasjoner av tukatinibdosering ved bivirkninger.

Diaré, kvalme, oppkast, stomatitt, utslett, epistaksis, artralgier, redusert vekt, økt ALAT, økt ASAT, økt bilirubin (inkl. hyperbilirubinemi).

Se SPC for utfyllende informasjon.

Se G12.

For SLV interaksjonssøk for L01EH03 (tukatinib).

Lever: ALAT, ASAT og bilirubin kan øke, og skal overvåkes hver 3. uke eller som klinisk indisert. Basert på alvorlighetsgraden av bivirkninger skal tukatinibbehandling avbrytes, dosereduseres eller seponeres permanent (se SPC Dosering Tabell 3).

Nyre: Økning i serumkreatinin (30% i gjennomsnitt) uten nedsatt nyrefunksjon kan oppstå pga. hemming av renal tubulær transport av kreatinin, uten å påvirke glomerulærfunksjonen. Alternative markører som ikke er basert på kreatinin, f.eks. BUN, cystatin C eller beregnet GFR, kan vurderes for å fastslå om nyrefunksjon er nedsatt.

Diaré: Diaré, inkl. alvorlige episoder som dehydrering, hypotensjon, akutt nyreskade og død, kan oppstå. Ved diaré skal legemidler mot diaré gis som klinisk indisert. Ved diaré av grad ≥3 skal behandling med tukatinib avbrytes, deretter skal dosen reduseres eller seponeres permanent (se SPC Dosering tabell 3). Diagnostiske tester skal utføres som klinisk indisert for å utelukke infeksiøse årsaker til diaré av grad 3 eller 4, eller diaré av enhver grad med kompliserende faktorer (dehydrering, feber, nøytropeni).

Hjelpestoffer: Inneholder 55,3 mg natrium i hver 300 mg dose, tilsv. 2,75% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne.

Inneholder 60,6 mg kalium i hver 300 mg dose. Dette skal vurderes ved nedsatt nyrefunksjon eller ved kontrollert kaliumdiett. Se over.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner forventes.

Se SPC for detaljer.

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet med mindre klinisk tilstand krever det. Gravide skal veiledes om potensiell risiko for foster/nyfødt barn. Fertile kvinner, og menn med partnere som kan bli gravide, skal rådes til å bruke sikker prevensjon til minst 1 uke etter siste dose. Hos fertile kvinner bør graviditetstesting utføres før behandlingsoppstart.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling og kan gjenopptas 1 uke etter behandling.

Fertilitet: Dyrestudier indikerer at fertilitet hos kvinner kan svekkes.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Se Nye Metoder tuksatinib.

Sirhan, Z., Thyagarajan, A. & Sahu, R.P. The efficacy of tucatinib-based therapeutic approaches for HER2-positive breast cancer. Military Med Res 9, 39 (2022). https://doi.org/10.1186/s40779-022-00401-3.

SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tukysa Pfizer Europe MA EEIG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tukatinib: 150 mg	84 stk	C	H-resept	83 500,80
Tablett	Tukatinib: 50 mg	88 stk	C	H-resept	29 044,90

Revidert:: 03.01.2023
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer Brutons tyrosinkinase (BTK) og danner en kovalent binding med en cysteinrest i det BTK-aktive sete som fører til hemming av BTK-aktivitet. BTK er et
signalmolekyl i signalveien til B-celleantigenreseptorer (BCR) og cytokinreseptorveier. I B-celler medfører BTK-signalering aktivering av signalveier nødvendig for bla. B-celleproliferasjon, -kjemotakse og -adhesjon.

Absorpsjon
T_maks ca. 2 timer. Halveringstid
ca. 2-4 timer. Utskillelse
87% i feces (hvorav 38% uendret), og 8% i urin. Metaboliseres primært av CYP3A.

Spesialistoppgave.

Som monoterapi til behandling av voksne med Waldenströms makroglobulinemi (WM) som har fått minst 1 tidligere behandling, eller som førstelinjebehandling for pasienter som er uegnet for kjemoimmunterapi.
Som monoterapi til behandling av voksne med marginalsonelymfom (MSL) som har fått minst 1 tidligere anti-CD20-basert behandling.
Som monoterapi til behandling av voksne med kronisk lymfatisk leukemi (KLL).
I kombinasjon med obinutuzumab til behandling av voksne med refraktær eller tilbakefallende follikulært lymfom (FL) som har mottatt minst 2 tidligere systemiske behandlinger.

Spesialistoppgave, se SPC.

Den anbefalte totale daglige dosen er 320 mg. Den daglige dosen kan tas én gang daglig (fire 80 mg kapsler) eller deles i to doser på 160 mg to ganger daglig (to 80 mg kapsler).

Dosejusteringer ved f.eks. bivirkninger, se SPC.

De hyppigst forekommende bivirkningene (≥ 20 %) var nøytropeni (56,2 %), trombocytopeni (45,1 %), øvre luftveisinfeksjon (44,3 %), blødning/hematom (32,2 %), utslett (29,8 %), blåmerker (29,1 %), anemi (28,9 %), muskel- og skjelettsmerter (24,3 %), diaré (23,6 %), lungebetennelse (22,1 %) og hoste (21,7 %).

De vanligste grad 3 eller høyere bivirkningene (> 5%) var nøytropeni (28,0 %), lungebetennelse (11,6 %), trombocytopeni (11,4 %) og anemi (6,9 %).

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og Behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Zanubrutinib metaboliseres primært ved CYP3A.

For SLV interaksjonssøk for L01EL03 (zanubrutinib).

Blødninger, infeksjoner, cytopeni, andre primære maligniteteer, atrieflimmer og -flutter. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Se SPC.

Se SPC for detaljer.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Se Nye Metoder zanubrutinib.

Zanubrutinib SPC.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Brukinsa BeOne Medicines Ireland Limited
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Zanubrutinib: 80 mg	120 stk	C	H-resept	62 835,40

Revidert:: 18.09.2023
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Potent proteinkinasehemmer selektivt rettet mot onkogene RET-fusjoner (KIF5B-RET og CCDC6-RET).

Absorpsjon: T_maks 2-4 timer, proteinbinding 97,1%, T_1/2 13,4 timer etter enkeltdose med 400 mg, 17,9 timer etter flere doser med 400 mg. Steady state nås etter 3-5 dager.

Metabolisme: Primært via CYP3A4 og UGT1A4, i mindre grad via CYP2D6 og CYP1A2.

Utskillelse: 72,5% i feces (66% uendret) og 6,1% i urin (4,8% uendret).

Monoterapi til behandling av voksne med avansert RET («rearranged during transfection»)-fusjonspositiv ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere er behandlet med RET-hemmer.

Spesialistoppgave, se SPC.

Dosejusteringer ved f.eks. bivirkninger, se SPC.

Svært vanlige er leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni, abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, munntørrhet, oppkast, fatigue (inkl. asteni), feber, ødem, utslett, pneumoni, urinveisinfeksjon, blødning, hypertensjon, hyperbilirubinemi, økt ALAT, økt ASAT, dyspné, hoste, pneumonitt (inkl. interstitiell lungesykdom), muskel-skjelettsmerter, økt CK, hodepine (inkl. spenningshodepine), smaksforstyrrelser (inkl. ageusi, dysgeusi), økt kreatinin, hyperfosfatemi, hypoalbuminemi, hypofosfatemi, hypokalsemi, hyponatremi, økt ALP.

Merk: Risiko for tuberkulose.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

DMP interaksjonssøk

Se SPC for utdypende og ev tiltak mm.

Pneumonitt/ILD: Alvorlige, livstruende og fatale tilfeller er sett. Pasienten skal rådes til å kontakte helsepersonell umiddelbart ved nye/forverrede respiratoriske symptomer.

Hypertensjon: Er sett. Behandling skal ikke startes ved ukontrollert hypertensjon. Blodtrykksmåling anbefales etter 1 uke, deretter minst månedlig og som klinisk indisert.

Økte transaminaser: Alvorlige tilfeller er sett.

Blødninger: Alvorlige blødninger er sett, inkl. fatale.

Hjerterytme: QT-forlengelse: Er sett. Pasienten skal ha QTC-intervall ≤470 msek og serumelektrolytter innenfor normalområdet før behandlingsstart. EKG og serumelektrolytter skal overvåkes i slutten av 1. uke og 1. måned av behandlingen, deretter med jevne mellomrom som klinisk indisert, avhengig av andre risikofaktorer (f.eks. samtidig diaré, oppkast, kvalme eller samtidig bruk av andre legemidler). Skal brukes med forsiktighet ved hjertearytmier eller forlenget QT-intervall i anamnesen, og ved bruk av sterke CYP3A4-hemmere eller legemidler assosiert med QT/QTC-forlengelse.

Elektrolytter: Hypokalemi, hypomagnesemi og hypokalsemi skal korrigeres før og under behandling.

Tuberkulose: Hovedsakelig ekstrapulmonal er sett. Pasienter bør evalueres for aktiv og inaktiv tuberkulose før behandlingsstart. For pasienter med aktiv eller latent tuberkulose, skal standard antimykobakteriell behandling initieres før behandling med pralsetinib startes. Se Bivirkninger over.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning. Forsiktighet skal utvises siden pasienten kan oppleve fatigue.

Se SPC for detaljer.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Se Nye Metoder pralsetinib.

Pralsetinib SPC.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Gavreto Roche
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Pralsetinib: 100 mg	120 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 30.11.2023
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Akalabrutinib er en selektiv hemmer av Brutons tyrosinkinase (BTK). BTK er et signalmolekyl i B-celleantigenreseptor- (BCR) og cytokinreseptorsignalveiene. I B-cellene fører BTK-signaleringen til B-celleoverlevelse og proliferasjon, og er nødvendig for celleadhesjon, celleforflytning og kjemotakse. Akalabrutinib og dets aktive metabolitt (ACP-5862) danner en kovalent binding med cysteinenheten i BTKs aktive sete, noe som gir irreversibel inaktivering av BTK med minimalt med off-target interaksjoner. ACP-5862 er ca. 50% mindre potent enn akalabrutinib mht. BTK-hemming.

Absorpsjon: T_maks for akalabrutinib 0,2-3 timer. T_maks for ACP-5862: 0,5-4 timer. Absolutt biotilgjengelighet 25%. Proteinbinding 99,4% for akalabrutinib og 98,8% for ACP-5862.

Halveringstid: Terminal t_1/2 for akalabrutinib: 1,4 timer. T_1/2 for ACP-5862: Ca. 1,4 timer.

Metabolisme: Primært via CYP3A, og i mindre grad via glutationkonjugering og amidhydrolyse.

Utskillelse: 84% i feces, 12% i urin, <2% uendret.

Kronisk lymfatisk leukemi, mantelcellelymfom. Se oppdatert SPC for detaljer.

Spesialistoppgave.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt dose er 100 mg 2 ganger daglig (tilsv. en total daglig dose på 200 mg). Se preparatomtalen for obinutuzumab for informasjon om anbefalt dosering ved kombinasjonsbehandling. Doseringsintervallet er ca. 12 timer. Behandling bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Svært vanlige er anemi, nøytropeni, trombocytopeni, abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast,fatigue, utslett, nasofaryngitt, pneumoni, sinusitt, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon, blåmerker, blødning/hematom, hypertensjon, kontusjon, petekkier, artralgi, muskel-skjelettsmerter, hodepine, svimmelhet, ny primær malignitet, redusert absolutt nøytrofiltall, redusert hemoglobin, redusert trombocyttall.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Se G12

For SLV interaksjonssøk for akalabrutinib.

Merk spesielt CYP3A-hemmere og induktorer.

Se SPC for utdypende og ev tiltak mm.

Blødninger: Warfarin eller andre vitamin K-antagonister skal ikke gis samtidig med akalabrutinib.

Infeksjoner: Alvorlige infeksjoner (bakterielle, virale eller fungale), inkl. fatale tilfeller, er sett hos pasienter med hematologiske maligniteter både ved monoterapi og i kombinasjon med obinutuzumab. Disse infeksjonene oppstod i hovedsak i fravær av grad 3 eller 4 nøytropeni, med nøytropen infeksjon sett hos 1,9% av alle pasientene. Infeksjoner som skyldes reaktivering av HBV og herpes zoster-virus (HZV), aspergillose og progredierende multifokal leukoencefalopati (PML) har forekommet. Reaktivering av virus.

Cytopeni, sekundære primærmaligniteter og atrieflimmer.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Under behandling er det likevel sett fatigue og svimmelhet, og pasienter som opplever disse symptomene bør rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner før symptomene opphører.

Graviditet Begrensede data. Fertile kvinner skal rådes til å unngå å bli gravide under behandling. Basert på funn fra dyrestudier, kan det utgjøre en risiko for fosteret. Vanskelig eller forlenget fødsel er sett hos rotter, og administrering til drektige kaniner er forbundet med redusert føtal vekst. Skal ikke brukes under graviditet om ikke strengt nødvendig.

Amming Data mangler. Overgang i morsmelk er ukjent. Akalabrutinib og dets aktive metabolitt er funnet i melk fra lakterende rotter. En risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Mødre som ammer anbefales å avstå fra amming under behandling og i 2 dager etter siste dose.

Fertilitet Ingen data på human fertilitet. Effekt på fertilitetsparametre er ikke sett hos rotte.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Se Nye Metoder Akalabrutinib.

Akalabrutinib UpToDate

SPC Akalabrutinib

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Calquence AstraZeneca AB
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Akalabrutinib: 100 mg	60 stk	C	H-resept	69 842,20

Revidert:: 06.06.2024
Sist endret:: 26.01.2026

Forfatter:

Anne Sophie von Krogh

Hemmer av januskinase 1 og 2 (JAK1/JAK2) med aktiv metabolitt M21.

Absorpsjon: T_maks <3 timer. Mat ser ikke ut til å påvirke absorbsjon.

Halveringstid: T_1/2 momelotinib og metabolitten M21 er 4-8 timer.

Metabolisme: Via CYP3A4 (36%), CYP2C8 (19%), CYP2C9 (17%), CYP2C19 (19%) og CYP1A2
(9%).

Utskillelse: Ca 70% i feces, resten i urin hvorav 12% som M21.

Symptomgivende splenomegali eller anemi hos pasienter med primær myelofibrose eller sekundær myelofibrose (post- polyctemia vera eller post- essensiell trombocytemi).

Spesialistoppgave, se SPC.

200 mg oralt én gang daglig med eller uten mat.

Vanligst: trombocytopeni, blødning, bakteriell infeksjon, hoste, asteni, svimmelhet, diaré og kvalme.

For utdypende, se SPC og da spesielt perifer nevropati.

Se G12

Se SLV interaksjonssøk for momelotinib.

Merk spesielt CYP3A-hemmere og induktorer.

Ikke initier behandling hos pasienter med aktiv infeksjon.

Reaktivering av hepatitt B, trombocytopeni, nøytropeni, levertoksisitet, trombose, sekundære maligniteter spesielt hos pasienter med tilleggsrisiko.

Graviditet
Det er ingen data på bruk av momelotinib hos gravide kvinner. Studier på dyr har vist embryoføtal toksisitet ved eksponering som er lavere enn human eksponering ved anbefalt dose (se SPC pkt. 5.3). Basert på virkningsmekanismen kan momelotinib forårsake fosterskader. Som JAK-hemmer har momelotinib vist seg
å forårsake embryoføtal mortalitet og teratogenisitet hos drektige rotter og kaniner ved klinisk relevante eksponeringer. Momelotinib er kontraindisert ved graviditet (se SPC pkt. 4.3). Hvis momelotinib brukes under graviditet, eller hvis pasienten blir gravid mens hun tar dette legemidlet, skal pasienten avbryte
behandlingen og underrettes om den potensielle faren for fosteret.

Amming
Det er ukjent om momelotinib/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Momelotinib var til stede hos rotteunger etter diing fra behandlede mødre, med bivirkninger hos avkommet (se SPC pkt. 5.3). En risiko for barnet som ammes, kan ikke utelukkes. Momelotinib er kontraindisert ved amming (se SPC pkt. 4.3).

Fertilitet Det er ingen data på effektene av momelotinib på fertilitet hos menn eller kvinner. I dyrestudier svekket momelotinib fertiliteten hos hann- og hunnrotter (se SPC pkt. 5.3).

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet og amming.

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Fertile kvinner skal rådes til å unngå å bli gravide mens de får momelotinib. Det er foreløpig ukjent om
momelotinib kan redusere effekten av systemisk virkende hormonelle prevensjonsmidler. Kvinner som
bruker systemisk virkende hormonelle prevensjonsmidler, skal derfor i tillegg bruke en barrieremetode
under behandlingen og i minst 1 uke etter den siste dosen av momelotinib (se SPC pkt. 4.4 og 4.5).
Momelotinib har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet eller uklart syn
kan forekomme. Pasienter som opplever svimmelhet eller uklart syn etter å ha tatt momelotinib, skal utvise
forsiktighet ved bilkjøring eller bruk av maskiner (se SPC pkt. 4.8).

Momelotinib ID2023_072

SPC Momelotinib.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Omjjara GlaxoSmithKline Trading Services Limited
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Momelotinib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	70 647,40
Tablett	Momelotinib: 150 mg	30 stk	C	H-resept	70 647,40
Tablett	Momelotinib: 200 mg	30 stk	C	H-resept	70 647,40

Revidert:: 06.06.2024
Sist endret:: 24.03.2026

Forfatter:

Anne Sophie von Krogh

Potent hemmer av BCR-ABL1-tyrosinkinase. ABL1-kinaseaktiviteten hemmes ved spesifikk målretting mot ABL-myristoyllommen.

Absorpsjon: T_maks 2-3 timer. Matinntak reduserer biotilgjengeligheten.

Halveringstid: T_1/2 ca 7-15 timer.

Metabolisme: Via CYP3A4-mediert oksidasjon samt UGT2B7- og UGT2B17-mediert glukuronidering.

Utskillelse: Primært via feces (80%), hvorav 56,7% uendret.

Voksne med Philadelphiakromosom‑positiv kronisk myelogen leukemi i kronisk fase (Ph+ KML‑KF) som tidligere er behandlet med 2 eller flere tyrosinkinasehemmere.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt dose er 40 mg 2 ganger daglig med ca. 12 timers intervall. Dosejustering ved bivirkninger, se SPC.

Skal tas uten mat; matinntak bør unngås i minst 2 timer før og 1 time etter inntak av tablettene. Svelges hele med et glass vann. Skal ikke deles, knuses eller tygges.

Vanligst: anemi, nøytropeni, trombocytopeni, abdominalsmerter, kvalme, oppkast, fatigue, utslett, øvre luftveisinfeksjoner, hypertensjon, hoste, økte lever- og pankreasenzymer, artralgi, hodepine, svimmelhet, dyslipidemi.

For utdypende, se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <20 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Doser opptil 280 mg 2 ganger daglig har vært godt tolerert i kliniske studier.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Se DMP interaksjonssøk for askiminib.

Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av legemidler med kjent risiko for torsades de pointes. Sterke CYP3A4-induktorer reduserer plasmakonsentrasjonen av askiminib og forsiktighet skal utvises. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk med CYP3A4-substrater med smalt terapeutisk vindu. Askiminib kan øke plasmanivået av andre CYP3A4-substrater. Det må også utvises forsiktighet ved samtidig bruk av CYP2C9-substrater med smalt terapeutisk vindu, og substrater av OATP1B, BCRP eller begge transportproteiner.

Ikke initier behandling hos pasienter med aktiv infeksjon.

Reaktivering av hepatitt B, myelosuppresjon, QT-tid forlengelse, , pankreatitt, levertoksisitet.

Graviditet Ingen/begrensede data på gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Pasienten skal informeres om den potensielle risikoen for fosteret ved bruk under graviditet, eller dersom pasienten blir gravid under behandling. Graviditetsstatusen til fertile kvinner skal kontrolleres før behandlingsoppstart. Kvinner i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under og i minst 3 dager etter behandlingsslutt.

Amming
Overgang i morsmelk er ukjent. Amming skal avsluttes under behandling og i minst 3 dager etter avsluttet behandling, pga. muligheten for alvorlige bivirkninger hos diende nyfødte/spedbarn.

Fertilitet Humane data mangler.

Overfølsomhet overfor innholdsstoffene.

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming - prevensjon
Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som opplever svimmelhet, fatigue, eller andre bivirkninger som kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner, bør unngå slike aktiviteter så lenge disse bivirkningene vedvarer.

ID2022_028
Asciminib (Scemblix) Beslutning 20.11.2023.

SPC Askiminib

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Scemblix Novartis Europharm Limited
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Askiminib: 20 mg	60 stk	C	H-resept	53 769,50
Tablett	Askiminib: 40 mg	60 stk	C	H-resept	53 769,50

Revidert:: 25.06.2025
Sist endret:: 11.06.2026

Forfatter:

Anne Sophie von Krogh

Kvizartinib er en hemmer av reseptor tyrosinkinasen FLT3 (FMS-relatert reseptor tyrosin kinase 3). Kvizartinib og hovedmetabolitten AC886 bindes kompetitivt med høy affinitet til FLT3s adenosintrifosfat (ATP)-bindende lomme. Kvizartinib og AC886 hemmer FLT3-kinaseaktivitet og forhindrer autofosforylering av reseptoren. Dermed hemmes videre nedstrøms FLT3-reseptorsignaloverføring, og FLT3-ITD-avhengig celledeling blokkeres.

Absorpsjon: Absolutt biotilgjenglighet av kvizartinib fra tablettformuleringen var 71 %.

Halveringstid: Gjennomsnittlig effektiv halveringstid (t_1/2) for kvizartinib og AC886 er henholdsvis 81 timer og 136 timer hos pasienter med nydiagnostisert AML.

Metabolisme: Kvizartinib metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4 og CYP3A5 in vitro via oksidative metabolismeveier med dannelse av den aktive metabolitten AC886, som metaboliseres ytterligere av CYP3A4 og CYP3A5. Ved steady state under vedlikeholdsbehandling var AC886/kvizartinibforholdet for AUC0–24h 0,57.

Utskillelse: Kvizartinib og metabolitter elimineres hovedsakelig via lever og galle, med utskillelse hovedsakelig
via feces.

Se SPC for detaljer.

I kombinasjon med standard induksjonsbehandling med cytarabin og antrasyklin og standard konsoliderende kjemoterapi med cytarabin, etterfulgt av monoterapi med kvizartinib som vedlikeholdsbehandling hos voksne pasienter med nydiagnostisert akutt myelogen leukemi (AML) som er FLT3-ITD-positiv.

Spesialistoppgave, se SPC.

Filmdrasjerte tabletter som administreres i kombinasjon med standard kjemoterapi i en dose på 35,4 mg
(2 × 17,7 mg) én gang daglig i to uker i hver induksjonssyklus. Hos pasienter som oppnår komplett
remisjon (CR) eller komplett remisjon med ufullstendig hematologisk restituering (CRi), skal
kvizartinib administreres med 35,4 mg én gang daglig i to uker i hver syklus med konsoliderende
kjemoterapi etterfulgt av monoterapi med kvizartinib som vedlikeholdsbehandling innledet med
26,5 mg én gang daglig. Etter to uker skal vedlikeholdsdosen økes til 53 mg (2 × 26,5 mg) én gang
daglig dersom QT-intervallet korrigert med Fridericias formel (QTcF) er ≤ 450 ms (se SPC tabell 2 og
pkt. 4.4). Vedlikeholdsbehandling med monoterapi kan fortsettes i opptil 36 sykler.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer, spesielle populasjoner mm., se SPC tabell 1 til 3.

De vanligste bivirkningene var økt alaninaminotransferase (58,9 %), redusert trombocyttall (40,0 %),
redusert hemoglobin (37,4 %), diaré (37,0 %), kvalme (34,0 %), abdominalsmerter (29,4 %), hodepine
(27,5 %), oppkast (24,5 %) og redusert nøytrofiltall (21,9 %).

De vanligste bivirkningene med fatalt
utfall var soppinfeksjoner (0,8 %) og hjertestans (0,4 %). Kvizartinib forlenger QT-intervallet.

For utdypende, se SPC.

Se G12

Det foreligger intet kjent antidot mot overdosering av kvizartinib. Ved betydelig overdosering skal
støttetiltak iverksettes etter behov, med behandlingsavbrudd, evaluering av hematologi og EKG-overvåking, samt oppmerksomhet rundt serumelektrolytter og samtidig bruk av legemidler som kan
disponere pasienter for QT-intervallforlengelse og/eller torsade de pointes. Pasienter skal gis
symptomatisk og støttende behandling (se SPC pkt. 4.2 og 4.4).

Se DMP interaksjonssøk kvizartinib.

Forlenget QT-intervall, infeksjoner hos eldre pasienter, fertile kvinner/prevensjon hos menn og kvinner.

Graviditet Det er ingen data på bruk av kvizartinib hos gravide kvinner. Basert på funn hos dyr kan kvizartinib
forårsake embryoføtal toksisitet ved bruk hos gravide kvinner (se SPC pkt. 5.3). Kvizartinib skal ikke brukes under graviditet og hos kvinner i fertil alder som ikke bruker
prevensjon, hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling nødvendig. Gravide kvinner
skal informeres om den mulige risikoen for fosteret.

Amming
Det er ukjent om kvizartinib eller dets aktive metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. En
risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. På grunn av potensialet for alvorlige bivirkninger hos
barn som ammes, skal kvinner ikke amme under behandling medkvizartinib og i minst 5 uker etter
siste dose (se SPC pkt. 4.3).

Fertilitet Fertile kvinner skal få utført en graviditetstest innen 7 dager før oppstart av behandling.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i SPC pkt. 6.1.
Medfødt langt QT-syndrom (se SPC pkt. 4.4)
Amming (se SPC pkt. 4.6).

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming - prevensjon
Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

ID2023_035
Kvizartinib (Vanflyta)

SPC Vanflyta

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Vanflyta Daiichi Sankyo Europe GmbH
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kvizartinib: 17.7 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	99 990,30
Tablett	Kvizartinib: 26.5 mg	56 x 1 stk	C	H-resept	199 944,40

Revidert:: 10.07.2025
Sist endret:: 26.01.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Erdafitinib er en peroral kinasehemmer som er rettet mot fibroblastvekstfaktorreseptorer (FGFR1-4). Disse reseptorene formidler signaler som er involvert i cellevekst, celledeling og overlevelse. Ved å binde til og hemme den enzymatiske (kinase) aktiviteten i FGFR1, FGFR2, FGFR3 og FGFR4, blokkerer erdafitinib signalveiene som driver kreftutvikling. Dette kan bidra til å hemme svulstvekst og forhindre spredning av kreftceller.

Absorpsjon: Nesten fullstendig. T_maks 2,5 timer (2-6 timer) hos friske.

Halveringstid: Gjennomsnittlig CL/F 0,362 liter/time hos kreftpasienter. Gjennomsnittlig effektiv t1/2 hos kreftpasienter 58,9 timer.

Metabolisme: Primært via CYP2C9 (39%) og CYP3A4 (20%).

Utskillelse: 69% i feces (14-21% uendret) og 19% i urin (13% uendret) hos friske.

Se SPC for detaljer.

Monoterapi til behandling av voksne med inoperabelt eller metastatisk urotelialt karsinom (UC), med spesifikke FGFR3-genforandringer, som har fått minst én tidligere behandlingslinje som inneholder en PD-1- eller PD-L1-hemmer, ved inoperabel eller metastatisk sykdom.

Spesialistoppgave, se SPC.

Behandling bør startes og overvåkes av lege med erfaring innen bruk av kreftbehandling. Før behandling skal ≥1 spesifikke FGFR3-genforandringer bekreftes, vurdert med CE-merket medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk (IVD) tiltenkt dette formålet. Dersom CE-merket IVD ikke er tilgjengelig, skal en alternativ validert analyse brukes.

Anbefalt startdose 8 mg 1 gang daglig. Denne dosen skal opprettholdes og serumfosfatnivå skal måles mellom 14-21 dager etter behandlingsstart. Dosen opptitreres til 9 mg 1 gang daglig ved serumfosfatnivå <9 mg/dl (<2,91 mmol/liter), og det ikke foreligger legemiddelrelatert toksisitet. Ved fosfatnivå ≥9 mg/dl følges de aktuelle doseendringene i SPCtabell 2. Etter dag 21 skal serumfosfatnivå ikke brukes som veiledende for beslutning om opptitrering. Behandlingsvarighet: Behandlingen skal fortsette til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet oppstår.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer, spesielle populasjoner mm., se SPC.

Vanligste bivirkninger grad ≥3 var stomatitt (10,6%), hyponatremi (8,8%), palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (7,9%), onykolyse (4,8%), diaré (4%), hyperfosfatemi (2,9%), redusert appetitt (2,5%) og negledystrofi (2,5%). Relaterte behandlingsrelaterte bivirkninger av grad 3 eller 4 (hhv. 47,6% og 43,5%) og relaterte alvorlige bivirkninger (hhv. 14,6% og 10,5%) ble rapportert hyppigere hos pasienter ≥65 år.

For utdypende, se SPC.

Se G12

Erdafitinib seponeres og generelle støttetiltak iverksettes til klinisk toksisitet har avtatt/opphørt.

Se DMP interaksjonssøk erdafitinib.

Øyesykdommer, hyperfosfatemi, hypofosfatemi, fotosensitivitet, hudsykdommer og slimhinnesykdommer. Se SPC for utdypende.

Graviditet Data hos gravide mangler. Basert på virkningsmekanismen og funn i reproduksjonsstudier på dyr, er erdafitinib embryotoksisk og teratogent. Skal ikke brukes under graviditet, om ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling. Ved bruk under graviditet, eller dersom pasienten blir gravid under behandlingen, skal det informeres om mulig risiko for fosteret og veiledes om kliniske og terapeutiske alternativer. Fertile kvinner skal rådes til å bruke svært sikker prevensjon før og under behandling, og i 1 måned etter siste dose. Mannlige pasienter skal rådes til å bruke sikker prevensjon (f.eks. kondom) og ikke donere eller få oppbevart sæd under behandlingen og i 1 måned etter siste dose. Pasienten skal rådes til å kontakte helsepersonell ved graviditet/mistanke om graviditet under behandling og inntil 1 måned etterpå. Samtidig bruk av erdafitinib kan redusere effekten av hormonelle antikonseptiva. Pasienter som bruker hormonelle antikonseptiva skal rådes til å bruke alternativ prevensjon som ikke påvirkes av enzyminduktorer (f.eks. ikke-hormonell intrauterin enhet) eller ikke-hormonell tilleggsprevensjon (f.eks. kondom) under behandling og i 1 måned etter siste dose. Hos fertile kvinner anbefales graviditetstest før behandlingsoppstart.

Amming Ingen data på utskillelse i human morsmelk, effekter på spedbarn som ammes eller på melkeproduksjon. En risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandlingen og i 1 måned etter siste dose.

Fertilitet Data mangler. Basert på preliminære fertilitetsvurderinger i generelle dyrestudier og på erdafitinibs farmakologi, kan påvirkning av fertilitet hos menn og kvinner ikke utelukkes.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming - prevensjon
Bilkjøring og bruk av maskiner: Erdafitinib har moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Øyesykdommer, slik som sentral serøs retinopati eller keratitt, har blitt registrert med FGFR-hemmere og ved edafitinib-behandling. Dersom pasienter får behandlingsrelaterte symptomer som påvirker synet, er det anbefalt at de ikke kjører bil eller bruker maskiner før effekten avtar (se SPC pkt. 4.4).

ID2024_050 Erdafitinib (Balversa)

SPC Balversa

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Balversa Janssen-Cilag International N.V.
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Erdafitinib: 3 mg	84 stk	C	H-resept	117 745,80
Tablett	Erdafitinib: 4 mg	56 stk	C	H-resept	117 745,80
Tablett	Erdafitinib: 5 mg	28 stk	C	H-resept	117 745,80

Revidert:: 24.09.2025
Sist endret:: 26.01.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Selektiv tyrosinkinase hemmer av vaskulær endotelial vekstfaktorreseptor (VEGFR) 1, 2, og 3, med tumorreduserende effekt som hovedsakelig skyldes undertrykkelse av tumorangiogenese.

Absorpsjon: Mediantid til Cmaks ca. 2 timer.

Halveringstid: Eliminasjons t1/2 ca. 42 timer. Clearance er 14,8 ml/minutt ved steady state.

Metabolisme: Via CYP3A og CYP2C, samt andre enzymsystemer som ikke er CYP450.

Utskillelse: Ca. 60% via urin, og 30% via feces.

Se SPC for detaljer.

Som monoterapi til behandling av voksne med metastaserende kolorektalkreft (mCRC) som tidligere er behandlet med tilgjengelig standardbehandling, inkl. fluoropyrimidin-, oksaliplatin- og irinotekanbasert kjemoterapi, anti-VEGF- og anti-EGFR-legemidler, og som har hatt sykdomsprogresjon eller er intolerante mot behandling med enten trifluridin-tipiracil eller regorafenib.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 5 mg 1 gang daglig på omtrent samme tid hver dag i 21 påfølgende dager, etterfulgt av 7-dagers hvileperiode, dvs. en fullstendig syklus på 28 dager. Bør gis inntil sykdomsprogresjon/uakseptabel toksisitet.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer, spesielle populasjoner mm., se SPC.

Svært vanlige: Trombocytopeni, hypotyreose, diaré, stomatitt, asteni, utmattelse, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (PPES), hypertensjon, stigning i lever/galleparametra, dysfoni (inkl. afoni), artralgi, generelt muskel-skjelettubehag, proteinuri og anoreksi.

For utdypende, se SPC.

Se G12

Symptomer: Ukjent.

Behandling: Frukvintinibbehandlingen skal avbrytes, generelle støttetiltak iverksettes og pasienten observeres inntil klinisk stabilisering oppnås.

Se DMP/FK interaksjonssøk frukvintinib.

Hypertensjon, blødninger, gastrointestinal (GI)-perforasjon, proteinuri, nefrotisk syndrom, PPES (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom), posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES), protrahert sårtilheling (se SPC mht seponering før kirurgi), mm.

Behandlingsoppstart med frukvintinib anbefales ikke ved tromboembolisk hendelse (inkl. dyp venetrombose og lungeemboli) i løpet av de siste 6 månedene, eller hjerneslag og/eller transitorisk iskemisk anfall i løpet av de siste 12 månedene. Ved mistanke om arteriell trombose skal frukvintinib seponeres umiddelbart.

Hjelpestoffer: Kapsler 1 mg inneholder tartrazin og paraoransje FCF som kan gi allergiske reaksjoner. Kapsler 5 mg inneholder allurarød AC som kan gi allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten påvirkning. Utmattelse kan forekomme etter bruk.

Se SPC for utdypende.

Graviditet Ingen data på bruk hos gravide. Basert på virkningsmekanismen kan frukvintinib potensielt gi fosterskade. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, inkl. fostermisdannelser. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling. Ved bruk under graviditet, eller hvis kvinnen blir gravid under behandlingen, skal hun informeres om potensiell fare for fosteret. Fertile kvinner bør rådes til å bruke svært sikker prevensjon under behandling og minst 2 uker etter siste dose.

Amming Overgang i morsmelk er ukjent. Sikker bruk under amming er ikke fastslått. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling og i minst 2 uker etter siste dose.

Fertilitet Ingen data. Dyrestudier viser at mannlig og kvinnelig fertilitet kan svekkes.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming - prevensjon
Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten påvirkning. Utmattelse kan forekomme etter bruk.

ID2024_023 Fruquintinib (Fruzaqla®)

SPC Fruzaqla

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Fruzaqla Takeda Pharmaceuticals International AG Ireland Branch
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Frukvintinib: 1 mg	21 stk	C	H-resept	14 935,50
Kapsel, hard	Frukvintinib: 5 mg	21 stk	C	H-resept	59 633,30

Revidert:: 24.09.2025
Sist endret:: 26.01.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Repotrektinib hemmer protoonkogen tyrosinproteinkinase ROS1 og tropomyosin-reseptortyrosinkinasene (TRK) TRKA, TRKB, TRKC og anaplastisk lymfomkinase (ALK), med IC50-verdier på 0,05 til 1,04 nM.

Absorpsjon: Rask absorpsjon med Cmaks ca. 2-3 timer etter inntak ved faste.

Halveringstid: Den gjennomsnittlige (SD) terminale halveringstiden (t1/2) for enkeltdoser estimert til 68,6 (29,6) timer, og den terminale halveringstiden ved steady state t1/2 ble estimert til 44,5 (20,8) timer hos kreftpasienter.

Metabolisme: Primært av CYP3A4 og danner hydroksylerte metabolitter etterfulgt av sekundær glukuronidering.

Utskillelse: Nær 90% i feces (omlag 50% uendret) og 5% i urin (under 1% uendret).

Se SPC for detaljer.

Voksne pasienter med ROS1-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC).
Monoterapi til behandling av voksne og pasienter 12 år og eldre med avanserte, solide tumorer som uttrykker en NTRK-genfusjon, og
- som har fått tidligere behandling med NTRK-hemmer, eller
- ikke har fått tidligere behandling med NTRK-hemmer, og behandlingsalternativer som ikke er rettet mot TRK gir begrenset klinisk nytte eller har blitt uttømt (se SPC pkt. 4.4 og 5.1)

Spesialistoppgave, se SPC.

ROS1-positiv ikke-småcellet lungekreft Den anbefalte dosen til voksne er 160 mg repotrektinib én gang daglig i 14 dager, etterfulgt av 160 mg repotrektinib to ganger daglig inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

NTRK-genfusjonspositive solide tumorer Den anbefalte dosen til voksne og barn 12 år og eldre er 160 mg repotrektinib én gang daglig i 14 dager, etterfulgt av 160 mg repotrektinib to ganger daglig inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Glemt dose Hvis en dose glemmes, eller hvis en pasient kaster opp på et hvilket som helst tidspunkt etter å ha tatt en dose, skal påfølgende doser gjenopptas som foreskrevet. To doser skal ikke tas samtidig.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer ved bivirkninger, spesielle populasjoner mm., se SPC.

Et bredt spekter av CNS-bivirkninger, interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumonitt, skjelettfrakturer, hepatotoksisitet, kognitive forstyrrelser, ataksi, dyspné, mfl. er rapportert.

De vanligste bivirkningene hos voksne i forbindelse med utarbeiding av sikkerhetsprofilen var svimmelhet (65 %), dysgeusi (57 %), forstoppelse (39 %), parestesi (39 %), anemi (38 %) og dyspné (31 %). Videre var de vanligste alvorlige bivirkningene lungebetennelse (6,2 %), dyspné (3,5 %), pleuraeffusjon (3,0 %), feber (1,2 %), muskelsvakhet (1,1 %), anemi (1,1 %) og pneumonitt (1,1 %). Bivirkninger av grad ≥ 3 forekom hos 43 % av pasientene, og anemi (8,8 %), dyspné (6,7 %), lungebetennelse (5,7 %), økt kreatinfosfokinase i blod (3,4 %), økt vekt (3,2 %), økt aspartataminotransferase (2,7 %), pleuraeffusjon (2,3 %) og redusert antall nøytrofile (2,1 %) var de hyppigst rapporterte bivirkningene. Permanent seponering på grunn av en bivirkning forekom hos 6,2 % av pasientene.

For utdypende, se SPC.

Se G12

Begrenset erfaring og symptomer ikke fastslått. I tilfelle overdosering bør leger følge generelle støttende tiltak og behandle symptomatisk.

Se DMP/FK interaksjonssøk for repotrektinib.

Pasientene skal rådes til å ikke kjøre bil eller bruke maskiner hvis de opplever CNS-bivirkninger. Videre skal pasienter overvåkes for nyoppståtte eller forverrede lungesymptomer som kan tyde på ILD/pneumonitt, samt legemiddelindusert hepatotoksisitet. Pasienter med tegn eller symptomer (f.eks. smerter, endringer i bevegelighet, deformitet) på fraktur, må utredes umiddelbart.

Prevensjon hos kvinner og menn

Repotrektinib kan forårsake fosterskade når det administreres til gravide.
Kvinner i fertil alder bør gjennomgå en medisinsk overvåket graviditetstest før oppstart.
Kvinner i fertil alder må bruke svært sikker prevensjon under behandling og i 2 måneder etter siste dose.
Repotrektinib kan redusere effekten av systemisk virkende hormonelle prevensjonsmidler, inkludert orale prevensjonsmidler (se SPC pkt. 4.5 og 4.6).
Mannlige pasienter med kvinnelige partnere i fertil alder må bruke kondom ved samleie under behandling med repotrektinib og i 4 måneder etter siste dose (se SPC pkt. 4.6 og 5.3).

Graviditet Det er ingen data på bruk av repotrektinib hos gravide kvinner. Basert på dyrestudier og virkningsmekanismen kan repotrektinib forårsake fosterskader om det gis til gravide kvinner. Repotrektinib skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling med repotrektinib nødvendig. Kvinner som kan bli gravide må bruke svært sikker prevensjon (se SPC pkt. 4.4 og 5.3).

Amming Det er ukjent om repotrektinib/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling og i 10 dager etter den siste dosen.

Fertilitet Data mangler. Det er ikke utført fertilitetsstudier. Effekten av repotrektinib på mannlig og kvinnelig fertilitet er ukjent.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Skal ikke brukes hos pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon på grunn av potensiell risiko for overeksponering og økt risiko for bivirkninger (se SPC pkt. 4.2 og 5.2).

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming - prevensjon
Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasientene skal rådes til å ikke kjøre bil eller bruke maskiner hvis de opplever CNS-bivirkninger.

ID2025_037 Repotrectinib (Augtyro®)

SPC Augtyro.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Augtyro Bristol-Myers Squibb Pharma EEIG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Repotrektinib: 160 mg	60 stk	C	H-resept	104 316,-
Kapsel, hard	Repotrektinib: 40 mg	60 stk	C	H-resept	31 257,10

Revidert:: 24.09.2025
Sist endret:: 26.01.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer av RET-reseptortyrosinkinase, både villtype (ikke-mutert) RET og multiple muterte RET-isoformer, i tillegg til VEGFR1 og VEGFR3. Hemmer også FGFR1, -2 og -3. Selperkatinib har vist anti-tumoraktivitet i celler inneholdende konstitutiv aktivering av RET‑protein, som resultat av genfusjoner og -mutasjoner.

Absorpsjon: Rask, Tmaks ca. 2 timer.

Halveringstid: 22 timer.

Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4.

Utskillelse: Hovedsakelig via feces (69%) og urin (24%).

Se SPC for detaljer.

Monoterapi til behandling av voksne med:
- avansert RET-fusjonspositiv ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere er behandlet med en RET-hemmer.
- avansert RET-fusjonspositive solide tumorer, når behandlingsalternativer som ikke er rettet mot RET gir begrenset klinisk nytte, eller har blitt uttømt.
Monoterapi til behandling av voksne og ungdom ≥12 år med:
- avansert RET-fusjonspositiv tyreoideacancer er radioaktivt jod-refraktær (dersom radioaktiv jod er aktuelt).
- avansert RET-mutert medullær tyreoideacancer (MTC).

Spesialistoppgave, se SPC.

Skal startes opp og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling. Før behandlingsstart skal tilstedeværelsen av et RET-mutasjons- (MTC) eller fusjonsgen (alle andre tumortyper) bekreftes av en validert test.

Anbefalt dose basert på kroppsvekt:

<50 kg: 120 mg 2 ganger daglig.
≥50 kg: 160 mg 2 ganger daglig.

Glemt dose: Ved oppkast eller glemt dose tas neste dose til vanlig tid. En ekstra dose skal ikke tas.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer ved samtidig bruk av sterk CYP3A4‑hemmer, bivirkninger, spesielle populasjoner mm., se SPC.

Administrering

Tas per oralt til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat. Tas sammen med et måltid ved bruk av protonpumpehemmer. Tas 2 timer før eller 10 timer etter H₂-reseptorantagonist. Svelges hele med et glass vann. Skal ikke åpnes, knuses eller tygges.

Blødninger, hypotyreose, diverse gastrointestinale inkl. stomatitt, feber, asteni, ødem, forlenget QT-tid, pneumoni, UVI, hypertensjon, erektil dysfunksjon, hodepine, svimmelhet, redusert appetitt, ascites, hypersensitivitet, mm.

Merk: Epifysiolysis caput femoris er rapportert hos pasienter <18 år.

Se SPC for utdypende.

Se G12

Begrenset erfaring og symptomer ikke fastslått. I tilfelle overdosering bør leger følge generelle støttende tiltak, kontakte Giftinformasjonen og behandle symptomatisk.

Se DMP/FK interaksjonssøk for selperkatinib L01E X22.

Interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumoni, økt ALAT/ASAT ≥grad 3 er sett, hypertensjon, hypotyreose, blødninger (inkl fatale), tumorlysesyndrom.

Hjerte: Forlenget QT-intervall - før behandlingsstart skal QTcF (= QT/[RR^1/3])-intervallet være ≤470 msek og serumelektrolytter innen normale verdier. EKG og elektrolytter skal overvåkes etter 1 behandlingsuke, minst månedlig første 6 måneder, og ellers som klinisk indisert. Hypokalemi, hypomagnesemi og hypokalsemi skal korrigeres.

Overfølsomhet er sett, primært hos pasienter med NSCLC tidligere behandlet med anti-PD-1/PD-L1-immunterapi. Tegn/symptomer på overfølsomhet er feber, utslett og artralgi eller myalgi med sammenfallende lave platetall eller forhøyede aminotransferaser.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter skal rådes til å vise forsiktighet ved kjøring eller bruke maskiner i tilfelle de opplever fatigue eller svimmelhet under behandling.

Graviditet Ingen data på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Ikke anbefalt under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Skal kun brukes dersom potensiell nytte oppveier potensiell risiko. Fertile kvinner og menn med kvinnelige, fertile partnere skal bruke hhv. svært sikker og sikker prevensjon under behandling og i minst 1 uke etter siste dose.

Amming Utskillelse i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal avbrytes under behandling og i minst 1 uke etter siste dose.

Fertilitet Ingen humane data. Dyrestudier antyder at mannlig og kvinnelig fertilitet kan svekkes. Både menn og kvinner bør søke råd om fertilitetsbevaring før behandling.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i SPC pkt. 6.1.

Bivirkninger, forsiktighetsregler, interaksjoner
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming, fertilitet
Bilkjøring og bruk av maskiner

Selperkatinib (Retsevmo®)

SPC Retsevmo®.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Retsevmo Eli Lilly Nederland B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Selperkatinib: 40 mg	56 stk	C	H-resept	14 565,40
Tablett	Selperkatinib: 80 mg	56 stk	C	H-resept	29 011,20

Revidert:: 29.12.2025
Sist endret:: 11.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Spesifikt for pasienter med en bestemt type ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som har "MET ekson 14 skipping"-mutasjon. Tepotinib binder seg til det unormale MET-proteinet og med det blokkerer for signalveier som medierer vekst og ukontrollert celledeling, mv.

Absorpsjon: Tmaks ca. 8 timer. Samtidig matinntak øker AUC med ca. 1,6 ganger og C_maks med 2 ganger.

Proteinbinding: Ca 98%.

Halveringstid: Ca. 32 timer.

Metabolisme: Se SPC.

Utskillelse: Via feces (ca 78%) og urin.

Se SPC for detaljer.

Monoterapi til behandling av voksne med avansert ikke småcellet lungekreft (NSCLC) med en spesifikk MET-mutasjon; «mesenchymal-epithelial transition factor gene exon 14 (METex14) skipping mutasjon», og som trenger systemisk behandling etter tidligere behandling med immunterapi og/eller platinabasert kjemoterapi.

Spesialistoppgave, se SPC.

Skal startes opp og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling. Før behandlingsoppstart skal tilstedeværelsen av METex14-skipping-mutasjon påvises vha. en validert testmetode.

Anbefalt dose er 450 mg (2 tabletter) 1 gang daglig. Behandling skal fortsette så lenge klinisk nyttig.

Glemt dose: Ved glemt dose tas tabletten snarest mulig, med mindre det er <8 timer til neste dose skal tas.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer ved samtidig bruk av andre medikamenter, bivirkninger, spesielle populasjoner mm., se SPC (https://www.ema.europa.eu/no/documents/product-information/tepmetko-epar-product-information_no.pdf).

Administrering

Skal tas samtidig med mat. Svelges hele for å sikre administrering av hele dosen. Ved svelgevansker kan tablettene oppløses i 30 ml vann uten kullsyre. Det skal ikke brukes/tilsettes noen annen type væske. Tablettene slippes hele ned i et glass vann uten å knuses og røres til de oppløses til små biter. Det kan ta noen minutter (de blir ikke helt oppløst). Oppløsningen skal svelges innen 1 time. Skyll glasset med ytterligere 30 ml for å sikre at det ikke er noen rester igjen i glasset, og drikk det umiddelbart. Hvis administrering via nasogastrisk sonde (≥8 French gauge) er nødvendig, skal tablettene oppløses i 30 ml vann uten kullsyre, som beskrevet over. Væsken på 30 ml skal administreres innen 1 time iht. instruksjonene til produsenten av den nasogastriske sonden. Skyll umiddelbart 2 ganger med 30 ml hver gang for å sikre at det ikke er noen rester igjen i glasset/sprøyten og at hele dosen gis.

Vanligst: Ødem, hypoalbuminemi, kvalme, økt kreatininverdi, diaré og forlenget QT-tid.

Alvorlige: Perifert ødem (3,2 %), generalisert ødem (1,9 %) og ILD-lignende reaksjoner (inkl. interstitiell lungesykdom, pneumonitt, akutt respirasjonssvikt) (1,0 %).

Annet: Forbrukerorientert informasjon anbefaler å være spesielt forsiktig på grunn av potensiell tretthet.

Se SPC for utdypende.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og Behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

DMP interaksjonssøk for tepotinib.

Interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumoni, økning i lever- og eller nyreparametra, QT_c-forlengelse.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose‑galaktosemalabsorpsjon.

Graviditet Humane data mangler. Dyrestudier har vist teratogene effekter. Fosterskade ved administrering til gravide kan oppstå. Graviditetstesting før behandlingsoppstart anbefales hos fertile kvinner. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 1 uke etter siste dose. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke klinisk tilstand hos kvinnen gjør behandling nødvendig. Mannlige pasienter med fertile kvinnelige partnere skal bruke en barriereprevensjonsmetode under behandling og i minst 1 uke etter siste dose. Det skal informeres om potensiell risiko for fosteret.

Amming Utskillelse i morsmelk er ukjent. Amming skal opphøre under behandling og i minst 1 uke etter siste dose.

Fertilitet Humane data mangler. Det er ikke sett noen morfologiske forandringer i reproduktive organer hos hanner eller hunner i toksisitetsstudier med gjentatt dosering hos rotter og hunder, bortsett fra redusert utskillelse i sædblærer hos hannrotter ved en eksponering som kunne sammenlignes med klinisk eksponering hos mennesker.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Bivirkninger, forsiktighetsregler, interaksjoner
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming, fertilitet
Bilkjøring og bruk av maskiner

Tepotinib (Tepmetko^®)

SPC Tepmetko®

Australian product information - Tepmetko^® pkt 4.7

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tepmetko Merck Europe B.V.
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tepotinib: 225 mg	60 stk	C	H-resept	107 948,20

Revidert:: 29.12.2025
Sist endret:: 11.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

ATP-kompetitiv og selektiv tropomyosinreseptorkinase (TRK)-hemmer.

Virkningsmekanisme Hemmer onkogene proteiner i TRK-familien, inkl. TRKA, TRKB og TRKC, som dannes etter genfusjon i NTRK1-, NTRK2- og NTRK3-gener. Disse proteinene er involvert i celleproliferasjon og -overlevelse, og fører til NTRK‑fusjonspositiv kreft.

Absorpsjon: T_maks 1 time. Absolutt biotilgjengelighet 34%. Eksponering hos barn <12 år ved anbefalt dosering er høyere enn hos voksne. Begrensede data mhp. eksponering hos barn 1 måned - <2 år.

Proteinbinding: 70%.

Halveringstid: Ca. 3 timer. Steady state nås innen 8 dager med systemisk akkumulering på 1,6 ganger.

Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4/CYP3A5.

Utskillelse: Via feces (58%) og urin (39%).

Se DMP legemiddelsøk larotrektinib for oppdatert SPC.

Voksne og barn: Som monoterapi til behandling av pasienter med solide tumorer med et nevrotrofisk tropomyosin-reseptorkinase (NTRK) fusjonsgen, som har en sykdom som er lokalavansert, metastatisk eller hvor kirurgisk reseksjon sannsynligvis vil føre til alvorlig morbiditet, og som det ikke finnes noen tilfredsstillende behandlingsalternativer for.

Spesialistoppgave.

Tilstedeværelse av NTRK-fusjonsgen i en tumorprøve skal bekreftes med validert test før behandlingsoppstart.

Voksne 100 mg 2 ganger daglig til sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet oppstår.

Barn og ungdom <18 år Dosering basert på kroppsoverflate (BSA). 100 mg/m2 2 ganger daglig med maks. 100 mg/dose til sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet oppstår.

Dosejustering Se DMP legemiddelsøk larotrektinib for oppdatert SPC.

Glemt dose/oppkast 2 doser skal ikke tas samtidig som erstatning for en glemt dose. Neste dose tas til planlagt tid. Ved oppkast etter inntak skal det ikke tas ny dose som erstatning for denne.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer ved samtidig bruk av andre medikamenter, bivirkninger, spesielle populasjoner mm., se DMP legemiddelsøk larotrektinib for oppdatert SPC.

Administrering

Kapsler og mikstur har tilsvarende oral biotilgjengelighet og kan brukes om hverandre. Kan tas med eller uten mat, men ikke sammen med grapefrukt/grapefruktjuice.

Kapsler: Svelges hele sammen med et glass vann. Skal ikke åpnes, tygges eller knuses pga. bitter smak.

Mikstur: Gis med egnet målesprøyte med volum på 1 eller 5 ml, eller enteralt via nasogastrisk ernæringssonde. Sprøyte på 1 ml brukes for doser <1 ml, og beregnet dosevolum avrundes til nærmeste 0,1 ml. Sprøyte på 5 ml brukes for doser ≥1 ml, og beregnet dosevolum avrundes til nærmeste 0,2 ml. Skal ikke blandes med sondemat ved bruk av nasogastrisk ernæringssonde. Se bruksanvisning for orale sprøyter og ernæringssonder i SPC.

Vanligst: De vanligste bivirkningene (≥ 20 %) var økt ALAT (36 %), økt ASAT (33 %), oppkast (30 %), anemi (28 %), forstoppelse (28 %), diaré (27 %), kvalme (24 %), fatigue (23 %) og svimmelhet (20 %).

Alvorlige: Grad 4 var den høyeste rapporterte graden for bivirkningene redusert nøytrofiltall (2 %), økt ALAT (1 %), økt ASAT, redusert leukocyttall, redusert blodplatetall, muskelsvakhet og økt alkalisk fosfatase i blodet (hver < 1 %). Den høyest rapporterte graden var grad 3 for bivirkningene anemi (7 %), vektøkning (6 %), diaré (4 %), gangforstyrrelse og oppkast (hver 1 %) og fatigue, svimmelhet, parestesi, kvalme, myalgi og forstoppelse (hver < 1 %). Larotrektinib ble seponert permanent på grunn av behandlingsinduserte bivirkninger hos 2 % av pasientene (2 tilfeller hver av redusert nøytrofiltall, økt ALAT, og økt ASAT, 1 tilfelle hver av gangforstyrrelse og muskelsvakhet). De fleste bivirkningene som førte til dosereduksjon, oppsto i løpet av de tre første månedene med behandling.

Annet: Se DMP legemiddelsøk larotrektinib for oppdatert SPC.

Barn og ungdom <18 år Bivirkninger av alvorlighetsgrad 3 eller 4 er generelt sett hyppigere hos pasienter <6 år. Redusert nøytrofiltall har ført til seponering, dosejustering og doseavbrudd.

Eldre ≥65 år Sikkerhetsprofil hos eldre ≥65 år samsvarer med den som er sett hos yngre. Bivirkningene svimmelhet, anemi, muskelsvakhet og unormal gange oppstår hyppigere.

Begrenset erfaring med overdoser. Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

DMP interaksjonssøk for larotrektinib.

Har positive effekter for et begrenset antall tumortyper. Effekt kan være kvantitativt forskjellig avhengig av tumortype, og samtidige genetiske forandringer. Skal kun brukes hvis det ikke finnes andre behandlingsalternativer der klinisk nytte er vist, eller der slike alternativer allerede er forsøkt.

Nevrologiske reaksjoner (inkl. svimmelhet, unormal gange og parestesi): De fleste reaksjoner oppstår de første 3 behandlingsmånedene. Det bør vurderes å utsette, redusere eller seponere doser avhengig av alvorlighetsgrad og symptomvarighet, se Dosering.

Hepatotoksisitet: Avvik i leverfunksjonstester, inkl. økt ALAT, ASAT, ALP og bilirubin er sett. Økt ALAT og ASAT oppstår hyppigst de 3 første behandlingsmånedene. Ved økte transaminaser skal doseringen avbrytes/seponeres permanent basert på alvorlighetsgrad, se Dosering. Leverfunksjon, inkl. ALAT, ASAT, ALP og bilirubin skal kontrolleres før 1. dose gis, deretter hver 2. uke den 1. måneden, deretter månedlig de neste 6 månedene og deretter regelmessig. Ved økte transaminaser er hyppigere testing nødvendig.

Hjelpestoffer: Miksturen inneholder 2 mg natriumbenzoat pr. ml. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. 5 ml, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning. Svimmelhet og fatigue, hovedsakelig grad 1 og 2, er rapportert de første 3 behandlingsmånedene. Pasienten skal rådes til ikke å kjøre eller bruke maskiner til ev. negativ effekt har opphørt.

Graviditet Fosterskader kan ikke utelukkes. Bruk under graviditet bør unngås. Kvinner i fertil alder skal ta en graviditetstest før behandling initieres. Kvinner i fertil alder og menn i fertil alder med en kvinnelig partner i fertil alder som ikke er gravid, skal rådes til å bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 1 måned etter inntak av siste dose. Kvinner som bruker systemiske hormonelle prevensjonsmidler skal rådes til å bruke en barrieremetode i tillegg.

Amming Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling og i 3 dager etter inntak av siste dose.

Fertilitet Data mangler.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Bivirkninger, forsiktighetsregler, interaksjoner
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming, fertilitet
Bilkjøring og bruk av maskiner

Lartrektinib (Vitrakvi®).

DMP legemiddelsøk larotrektinib for oppdatert SPC.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Vitrakvi Bayer AG
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Larotrektinib: 100 mg	56 stk	C	H-resept	64 546,20
Kapsel, hard	Larotrektinib: 25 mg	56 stk	C	H-resept	16 163,70
Mikstur, oppløsning	Larotrektinib: 20 mg/1 ml	2 x 50 ml	C	H-resept	23 188,40

Revidert:: 12.06.2026
Sist endret:: 15.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Monoterapi til behandling av voksne pasienter med inoperabel eller metastatisk gastrointestinal stromal tumor (GIST) som har PDGFRα D842V-mutasjonen.
Monoterapi til voksne med avansert systemisk mastocytose (AdvSM), herunder aggressiv systemisk mastocytose (ASM), systemisk mastocytose med assosiert hematologisk neoplasi (SM-AHN), eller mastcelleleukemi (MCL) ) etter minst én tidligere systemisk behandling.
Behandling av voksne med indolent systemisk mastocytose (ISM) med moderate til alvorlige symptomer som ikke kontrolleres tilstrekkelig med symptomatisk behandling.

Spesialistoppgave.

GIST: Vanlig startdose er 300 mg peroralt én gang daglig.
Avansert systemisk mastocytose (AdvSM): Vanlig startdose er 200 mg peroralt én gang daglig.
Indolent systemisk mastocytose (ISM): Vanlig startdose er 25 mg peroralt én gang daglig.

Dosejustering kan være nødvendig ved bivirkninger, særlig kognitive bivirkninger, hematologisk toksisitet eller væskeretensjon.

Administrering

Skal tas på tom mage, minst 1 time før eller 2 timer etter et måltid. Tablettene skal svelges hele med et glass vann. Ved bivirkninger kan dosen trappes ned trinnvis, eller behandlingen avbrytes midlertidig etter spesifikke retningslinjer.

Selektiv, potent og kompetitiv type 1-tyrosinkinasehemmer. Virker spesifikt hemmende på muterte former av KIT- (inkludert exon 11-, 17- og 18-mutasjoner) og PDGFRα-kinaser (spesielt PDGFRα D842V-mutasjonen). Blokkerer intracellulær signalering som driver ukontrollert celleproliferasjon ved GIST og mastocytose.

Foreløpig ATC-kode: L01EX18.

Tid til maksimal plasmakonsentrasjon (T_maks) er 2–4 timer. Biotilgjengeligheten øker ved inntak av fettrik kost (skal tas på tom mage). Biotilgjengeligheten er ikke fullstendig klarlagt. Proteinbindingen er ca. 99 %. Metaboliseres i hovedsak i leveren via CYP3A4 og i mindre grad via CYP2C9. Utskilles primært via feces (ca. 70 %, hovedsakelig som metabolitter) og i mindre grad via urinen (ca. 18 %). Halveringstiden (t_1/2) er ca. 32–57 timer ved steady state.

Svært vanlige: Periorbitalt, perifert og ansiktsødem, fatigue, kvalme, diaré, oppkast, hyperpigmentering av hud/hår, hukommelsestap, kognitiv svikt, humørforandringer, svimmelhet, søvnløshet. Anemi, nøytropeni, trombocytopeni. Økt ASAT/ALAT.

Vanlige: Intrakraniell blødning (inkludert hjerneblødning, intrakraniell blødning, subduralt hematom), cerebralt hematom), dyspné, pleural effusjon, hypertensjon, dehydrering.

Alvorlige: Intrakraniell blødning (særlig observert hos GIST-pasienter; krever nøye monitorering, blodtrykkskontroll og umiddelbar seponering ved tegn til blødning). Kognitive effekter kan kreve doseendring eller permanent seponering.

Begrenset erfaring.

Behandling Generelle støttetiltak og symptomatisk behandling.

Se evt. fellesretningslinjer for overdosering av proteinkinasehemmere. Symptomatisk behandling og tett monitorering (spesielt med tanke på kognitive bivirkninger og blødningsrisiko) anbefales. Det finnes ingen spesifikk antidot.

Generelt: Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4. Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, ritonavir, klaritromycin, grapefruktjuice) øker plasmakonsentrasjonen av avapritinib og øker risikoen for bivirkninger. Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A4-induktorer (f.eks. rifampicin, fenytoin, karbamazepin, johannesurt) reduserer plasmakonsentrasjonen og effekten av avapritinib. Samtidig bruk skal unngås eller krever streng dosejustering.

For konkret oversikt, se DMP interaksjonssøk for avapritinib.

Kognitive bivirkninger: Pasienter må overvåkes klinisk for kognitive symptomer (f.eks. forvirring, hukommelsestap, talevansker, endret mentalstatus). Dosereduksjon eller seponering må vurderes.
Intrakraniell blødning: Risikoen er forhøyet, spesielt hos pasienter med GIST, tidligere hjerneblødning, aneurismer eller pasienter som bruker antikoagulantia. Trombocytopeni øker risikoen. Blodtrykk må kontrolleres nøye. Medisinen må seponeres ved tegn til intrakraniell blødning.
Prevensjon: Fertile kvinner må bruke svært sikker prevensjon under behandlingen og i minst 6 uker etter siste dose. Menn med fertile kvinnelige partnere må bruke sikker prevensjon under behandlingen og i minst 2 uker etter siste dose.

Graviditet Kontraindisert. Basert på dyrestudier og virkningsmekanismen kan avapritinib forårsake fosterskader og embryo-føtal dødelighet.

Amming Det er ukjent om avapritinib går over i morsmelk. Amming skal avbrytes under behandlingen og i minst 2 uker etter siste dose.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Skal tas på tom mage. Pasienten må informeres om risikoen for kognitive endringer og beskjed om å kontakte lege umiddelbart ved akutt hodepine, svimmelhet eller mentale endringer. Unngå grapefruktjuice. Kan påvirke kjøreevnen på grunn av kognitive bivirkninger og tretthet. Direkte sollys bør unngås eller begrenses på grunn av fototoksisitetsrisiko.

Avapritinib

DMP legemiddelsøk avapritinib for oppdatert SPC.

SPC Ayvakyt^® via EMA.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ayvakyt Blueprint Medicines (Netherlands) B.V.
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Tablett	Avapritinib: 100 mg	30 stk	C	249 936,30
Tablett	Avapritinib: 200 mg	30 stk	C	249 936,30
Tablett	Avapritinib: 25 mg	30 stk	C	249 936,30
Tablett	Avapritinib: 300 mg	30 stk	C	249 936,30
Tablett	Avapritinib: 50 mg	30 stk	C	249 936,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Legemidler

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Anagrelid reduserer antallet trombocytter i blodet. Stoffet er en hemmer av syklisk nukleotidfosfodiesterase type III, og hever derved den intracellulære konsentrasjonen av cAMP i de cellene som har denne typen fosfodiesterase. Modningen av megakaryocytter, og dermed dannelsen av blodplater, hemmes av cAMP, men det er ikke avklart om dette forklarer hele effekten av anagrelid.

Biotilgjengeligheten er 75 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP1A2 til aktive metabolitter som hovedsakelig utskilles via nyrene. Terminal halveringstid er kort (1–1,5 time).

Essensiell trombocytemi, når annen terapi er utilstrekkelig eller ikke tolereres.

Startdose 0,5 mg × 2. Etter minimum en uke kan dosen titreres opp etter blodplatenivå. Maksimal dose er 2,5 mg × 2.

De fleste bivirkningene skyldes kardiovaskulære effekter av anagrelid, med vasodilatasjon og positiv inotropi, og viser seg som hodepine, palpitasjoner og væskeretensjon. Arytmier og hjertesvikt forekommer. Andre bivirkninger er kvalme, brekninger, magesmerter, diaré og hudutslett. Mange bivirkninger reduseres med tiden, men en del av pasientene utvikler etter hvert anemi.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Anemi, trombocytopeni, sinustakykardi, væskeretensjon, magesmerter, diaré og hodepine. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i forsøksdyr. Amming: Opplysninger mangler om bruk under amming.

Forsiktighet ved hjertesykdom, hos eldre og ved nedsatt leverfunksjon. Se SLV interaksjonssøk.

Regelmessig kontroll av blodstatus, lever- og nyrefunksjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Anagrelide Bluefish Bluefish Pharmaceuticals AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Anagrelid: 0.5 mg	100 stk	C	H-resept	5 267,-

Anagrelide Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Anagrelid: 0.5 mg	100 stk	C	H-resept	5 267,-

Anagrelide sandoz Sandoz
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Anagrelid: 0.5 mg	100 stk	C		-

Anagrelide Viatris Viatris Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Anagrelid: 0.5 mg	100 stk	C	H-resept	5 267,-

Xagrid Takeda Pharmaceuticals International AG Ireland Branch
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Anagrelid: 0.5 mg	100 stk	C	H-resept	5 267,-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Bortezomib er en selektiv proteasomhemmer. Interfererer med proteasomavhengig nedbrytning av en rekke essensielle proteiner involvert i cellesyklus, apoptose, angiogenese og syntese av og respons på flere cytokiner og vekstfaktorer. Har preklinisk vist effekt mot flere typer maligne celler. Ved myelomatose er den kliniske effekten trolig et resultat både av en direkte cytotoksisitet og en virkning på mikromiljøet.

Metaboliseres i stor grad i leveren, hovedsakelig via CYP2C19, CYP3A4 og CYP1A2. Metabolittenes aktivitet er ikke klarlagt. Utskilles både via gallen og via nyrene. Halveringstiden mer enn 40 timer.

Myelomatose

Anbefalt dosering er 1,3 mg/m² kroppsoverflate intravenøst to ganger per uke, med opphold hver 3. uke.

Beinmargsdepresjon, særlig trombocytopeni er svært vanlig. Det samme er perifer nevropati, spesielt sensorisk type, ikke sjelden med smerter. Gastrointestinale bivirkninger med kvalme, diaré, oppkast og obstipasjon er også vanlig. Andre reaksjoner er myalgi, temperaturstigning, dehydrering, ortostatisk hypotensjon, dyspne, hodepine, svimmelhet, smaksforstyrrelser, utslett.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Dobbel dose har vært letal for terapeutisk bruker.

Klinikk: Beinmargsdepresjon. Hypotensjon, kvalme, diaré, forstoppelse, brekninger, perifer nevropati (inkl. sensorisk), hodepine, parestesi og myalgi. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Prevensjon under behandling og i 3 måneder etter avsluttet behandling. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Ekstra forsiktighet må utvises hos pasienter som tidligere har hatt (trombocytopeniske) blødninger og ved bruk av legemidler som gir risiko for nevropati.

Betydelig nedsatt leverfunksjon.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi.

Blodbildet, spesielt trombocytter, vurder Herpes Zoster profylakse.

Prevensjon, bivirkninger. Se SLV interaksjonssøk.

Nye Metoder: Bortezomib

Daratumumab, bortezomib og deksametason: Kombinasjonsbehandling ved myelomatose
Daratumumab (Darzalex), bortezomib, melfalan og prednison: Kombinasjonsbehandling av nylig diagnostisert benmargskreft (myelomatose) hos pasienter som ikke kan motta autolog stamcelletransplantasjon
Daratumumab (Darzalex), bortezomib, talidomid og deksametason: Kombinasjonsbehandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatosesom som er aktuelle for autolog stamcelletransplantasjon
Pomalidomid, bortezomib og dexametason: Kombinasjonsbehandling til voksne pasienter med residiverende og refraktær myelomatose

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bortezomib Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bortezomib: 2.5 mg/1 ml	1.4 ml	C	H-resept	7 151,20

Bortezomib mylan Mylan
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Bortezomib: 3.5 mg	3.5 mg	C		-

Bortezomib Reddy Reddy Holding GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Bortezomib: 3.5 mg	3.5 mg	C	H-resept	7 116,50

Bortezomib Stada Stada Arzneimittel AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bortezomib: 2.5 mg/1 ml	1.4 ml	C	H-resept	7 151,20

Bortezomib Viatris Viatris Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Bortezomib: 3.5 mg	3.5 mg	C	H-resept	7 116,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Vismodegib hemmer Hedgehog-signalveien ved å bindes til transmembranproteinet SMO (Smoothened), dermed hemmes aktivering av Hedgehog-målgener. Mange av disse genene er involvert i proliferasjon, overlevelse og differensiering.

Absorpsjonen av vismodegib etter peroral administrasjon er mettbar. Biotilgjengeligheten er i gjennomsnitt ca. 32 % ved en dose på 150 mg. Vismodegib elimineres langsomt ved en kombinasjon av CYP-mediert metabolisme og utskillelse, utskillelsen skjer i feces. Halveringstiden er 4 dager ved kontinuerlig dosering.

Metastaserende eller lokalavansert basalcellekarsinom.

Anbefalt dose er 150 mg én gang daglig.

Vanlige bivirkninger er muskelspasmer, alopeci, endret smakssans, vekttap, fatigue, kvalme, diaré og redusert appetitt.

Graviditet: Kontraindisert hos gravide. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Teratogent hos forsøksdyr. Amming: Opplysninger mangler.

Samtidig behandling med sterke CYP-induktorer bør unngås, da redusert plasmakonsentrasjon og effekt av vismodegib ikke kan utelukkes.

Graviditet/amming, samtidig administrasjon av Johannesurt (Hypericum perforatum).

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi.

Blodbildet, spesielt trombocytter.

Prevensjon, bivirkninger, interaksjoner.

Vismodegib

Cirrone F, Harris CS. Vismodegib and the hedgehog pathway: a new treatment for basal cell carcinoma. Clin Ther. 2012; 34: 2039-2050.

Keating GM. Vismodegib: in locally advanced or metastatic basal cell carcinoma. Drugs. 2012; 72: 1535-1541.

Lorusso PM, Jimeno A, Dy G, Adjei A, Berlin J, Leichman L, Low JA, Colburn D, Chang I, Cheeti S, Jin JY, Graham RA. Pharmacokinetic dose-scheduling study of hedgehog pathway inhibitor vismodegib (GDC-0449) in patients with locally advanced or metastatic solid tumors. Clin Cancer Res. 2011; 17: 5774-5782.

Poggi L, Kolesar JM. Vismodegib for the treatment of basal cell skin cancer. Am J Health Syst Pharm. 2013; 70: 1033-1038.

Preparatomtale Erivedge (www.legemiddelsok.no)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Erivedge Abacus Medicine A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Vismodegib: 150 mg	28 stk	C	H-resept	69 461,70

Erivedge Roche Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Vismodegib: 150 mg	28 stk	C	H-resept	69 461,70

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Karfilzomib er en proteasomhemmer som er et derivat av epoksomicin, en naturlig forekommende proteosomhemmer initialt utvunnet fra bakterien actinomycete. Karfilzomib binder irreversibelt til og inhiberer chymotrypsin-lignende aktivitet av 20S-proteasomet, et enzym som er ansvarlig for nedbrytning av en rekke cellulære proteiner. Hemming av proteasom-formidlet proteolyse fører til stans i cellesyklus, induksjon av apoptose og inhibisjon av tumorvekst.

Etter intravenøs infusjon gjennomgår karfilzomib en rask og omfattende metabolisme. Halveringstiden er kort, under 30-60 minutter. Karfilzomib metaboliseres hovedsakelig via ekstrahepatisk peptidase- og epoksidhydrolase-aktivitet. Det er derfor ikke sannsynlig at karfilzomib påvirkes av samtidig administrasjon av cytokrom P450-hemmere og -induktorer. Metabolittene utskilles i urinen. For detaljer, se SPC.

Myelomatose

Karfilzomib administres intravenøst som en 10-minutters infusjon to påfølgende dager hver uke i tre uker, etterfulgt av en 12-dagers hvileperiode. Startdose er 20 mg/m² (maksimumsdose 44 mg) i syklus 1 på dag 1 og 2 (se SPC). Antiviral profylakse skal vurderes hos pasienter som behandles med karfilzomib for å redusere risikoen for reaktivering av bl.a. herpes zoster. Tromboseprofylakse er også anbefalt.

Toksisitet: Begrenset erfaring.

Klinikk: Hypotensjon, redusert nyrefunksjon, trombocytopeni og lymfopeni er rapportert. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

De mest alvorlige bivirkningene er hjertetoksisitet, pulmonal toksisitet, pulmonal hypertensjon, dyspné, hypertensjon inkludert hypertensiv krise, akutt nyresvikt, tumorlysesyndrom, infusjonsreaksjoner, trombocytopeni, levertoksisitet, posterior reversibel encefalopati-syndrom (PRES - tidl. reversibel posterior leukencefalopati syndrom) og trombotisk trombocytopen purpura (TTP)/hemolyttisk uremisk syndrom (HUS).

De vanligste bivirkningene (> 20 %) er anemi, fatigue (utmattelse), diaré, trombocytopeni, kvalme, pyreksi, dyspné, luftveisinfeksjon, hoste og perifert ødem.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt. Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet under og i minst to dager etter behandling med karfilzomib.

Tumorlysesyndrom og eller renal toksisitet - tilstrekkelig hydrering er nødvendig. Monitorering av kalium.

Ettersom lenalidomid benyttes i kombinasjon med karfilzomib, må man være særlig oppmerksom på kravene til graviditetstesting og prevensjon.

Kvinner som ammer.

Ettersom karfilzomib administreres i kombinasjon med andre legemidler (spes. lenalidomid), se preparatomtalene for disse legemidlene med henblikk på ytterligere kontraindikasjoner.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi.

Blodbildet, spesielt trombocytter.

Prevensjon, bivirkninger. Se SLV interaksjonssøk.

Nye metoder: Karfilzomib

Karfilzomib (Kyprolis): Behandling av myelomatose
Karfilzomib (Kyprolis) og deksametason: Behandling av myelomatose (benmargskreft)
Daratumumab (Darzalex), karfilzomib (Kyprolis) og deksametason: Kombinasjonsbehandling ved tilbakefall av myelomatose
Isatuksimab: kombinasjonsbehandling med karfilzomib og deksametason ved myelomatose etter minst en tidligere behandling

Andreu-Vieyra C, Berenson JR. Carfilzomib in multiple myeloma. Expert Opin Biol Ther. 2014 14:1685-99. Foreningen

Sugumar D, Keller J, Vij R. Targeted treatments for multiple myeloma: specific role of carfilzomib. Pharmgenomics Pers Med. 2015,8:23-33

Produktbeskrivelse Kyprolis (www.legemiddelsok.no)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Kyprolis Abacus Medicine A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Karfilzomib: 30 mg	30 mg	C		7 734,10
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Karfilzomib: 60 mg	60 mg	C		15 444,50

Kyprolis Amgen Europe B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Karfilzomib: 10 mg	10 mg	C	2 390,80
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Karfilzomib: 30 mg	30 mg	C	7 734,10
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Karfilzomib: 60 mg	60 mg	C	15 444,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Idelalisib hemmer fosfatidylinostiol-3-kinase delta (PI3Kδ) som er hyperaktiv ved B-cellemalignitet og sentral for flere signalveier viktig for proliferasjon, overlevelse, målsøking og retensjon av maligne celler i lymfevev og benmarg. Idelalisib induserer apoptose og hemmer proliferasjon i cellelinjer som stammer fra maligne B-celler og i primære tumorceller.

Etter peroralt inntak er T_maks 2-4 timer etter matinntak, og 0,5-1,5 timer fastende. Halveringstiden er 8,2 timer. Idelalisib metaboliseres hovedsakelig via aldehydoksidase, i mindre grad via CYP3A og glukuronidering og er et P-gp- og BCRP-substrat. Utskilles mest i feces, dels i urin, hovedsakelig som metabolitter.

Idelalisib i kombinasjon med rituksimab kan gis til voksne med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) som har fått minst én behandlingslinje tidligere, eller som førstelinjebehandling ved 17p-delesjon eller TP53mutasjon hos pasienter som ikke er egnet for noen andre behandlinger. Idelalisib kan gis som monoterapi hos voksne pasienter med residiv av follikulære lymfomer som er refraktære overfor to tidligere behandlingslinjer.

150 mg 2 ganger daglig. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke knuses eller tygges. Dosejustering ved leveraffeksjon eller andre bivirkninger. Se SPC.

Nøytropeni, diaré/kolitt. Infeksjoner, utslett, økte transaminaser, pyreksi, pneumonitt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

CYP3A-hemmere og -induktorer kan påvirke plasmakonsentrasjonen av idelalisib. Idelalisib vil potensielt kunne påvirke CYP3A-substrater (f.eks. midazolam) og substrater av induserbare enzymer (f.eks. CYP2C9, CYP2C19, CYP2B6 og UGT). Se DMP interaksjonssøk.

Graviditet: Anbefales ikke under graviditet pga. ingen eller begrensede data. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent.

Leveraffeksjon, legemiddelindusert pneumonitt. Idelalisib gir økt risiko for dødsfall på grunn av alvorlige infeksjoner. Pasienter som behandles med idelalisib bør få antibiotika for å forhindre pneumoni med Pneumocystis jirovecii.

Merk:

Kliniske studier har vist et økt antall dødsfall pga infeksjoner.
Oppdaterte råd etter sikkerhetsgjennomgang.
Risiko for pankreatitt.

Ingen spesifikke utover overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi.

Blodbildet, spesielt trombocytter.

Prevensjon, bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

Idelalisib

Forcello N, Saraiya N. Idelalisib: The First-in-Class Phosphatidylinositol 3-Kinase Inhibitor for Relapsed CLL, SLL, and Indolent NHL. J Adv Pract Oncol. 2014, 5: 455-9.

Shah A, Mangaonkar A. Idelalisib: A Novel PI3Kδ Inhibitor for Chronic Lymphocytic Leukemia. Ann Pharmacother. 2015, 49: 1162-70.

Preparatomtale Zydelig (www.legemiddelsok.no)

SLV. Begrensninger for bruk av Zydelig (idelalisib) etter resultater fra nye kliniske studier.

EMA recommends new safety measures for Zydelig.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Zydelig Gilead Sciences Ireland UC
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Idelalisib: 100 mg	60 stk	C	H-resept	40 393,80
Tablett	Idelalisib: 150 mg	60 stk	C	H-resept	40 393,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Spesifiserte former for ovarialkreft, brystkreft, adenokarsinom i bukspyttkjertelen, prostatakreft og endometriekreft.

Se oppdatert preparatomtale for detaljer.

Spesialistoppgave. Behandling skal initieres og overvåkes av lege med erfaring i bruk av legemidler til kreftbehandling.

Doseres iht. indikasjon og ev. kombinasjonsregime.

Ved glemt dose, ta neste normale dose til planlagt tid. Dobbel dose skal ikke tas.

Spesielle pasientgrupper: Se oppdatert preparatomtale.

Risiko for feilmedisinering ved bytte mellom kapsel (avregistrert 2022) og tablettformulering.

Inntak av grapefruktjuice skal unngås under behandlingen. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses, oppløses eller deles.

Olaparib er en potent hemmer av humane poly (ADP-ribose) polymerase (PARP-1, PARP-2 og PARP-3)-enzymer. I normale celler vil homolog rekombinasjonsreparasjon, som krever funksjonelle BRCA1- og BRCA2-gener, reparere DNA-dobbeltrådbrudd indusert av PARP-hemming. I fravær av funksjonell BRCA1 eller BRCA2 kan ikke DNA repareres. Olaparib hemmer veksten av selekterte tumorcellelinjer in vitro og tumorvekst in vivo, enten som eneste behandling eller i kombinasjon med etablert kjemoterapi.

C_maks nås etter 1,5 time. Ingen markant akkumulering ved gjentatt dosering. Steady state nås innen ~3-4 dager. Samtidig administrering med mat reduserer absorpsjonshastigheten (T_maks forsinkes med 2,5 time), og absorpsjonsgraden øker marginalt (AUC øker ca. 20%). Olaparib metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4 og utskilles i urin og feces. Terminal halveringstid er 15 timer.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Olaparib-monoterapi: Vanligvis av mild eller moderat alvorlighetsgrad. Vanlige bivirkninger er kvalme, oppkast, diaré, obstipasjon, tretthet, anemi, og neutropeni.

Olaparib i kombinasjonsregimer: I kombinasjon med durvalumab er trombocytopeni og utslett svært vanlig. Se oppdatert preparatomtale for utfyllende.

Kombinasjon med andre legemidler mot kreft, inkl. DNA-skadelige midler, viser forsterket og forlenget myelosuppressiv toksisitet. Særlig forsiktighet bør utvises ved kombinasjon av olaparib og statiner.

Se DMP interaksjonssøk olaparib.

Graviditet: Ingen data finnes fra bruk hos gravide, men på grunn av virkningsmekanismen (PARP-hemming) kan olaparib gi fosterskader og skal derfor ikke brukes under graviditet. Fertile kvinner skal unngå graviditet, og før behandling bør graviditetstest utføres. Effektiv prevensjon skal brukes under behandlingen og i 1 måned etter siste dose. På grunn av potensiell interaksjon mellom olaparib og hormonelle prevensjonsmidler bør en ekstra ikke-hormonell prevensjonsmetode og jevnlige graviditetstester vurderes.

Amming: Det er ukjent om olaparib eller metabolitter utskilles i morsmelk hos mennesker. Ingen dyrestudier er utført. Olaparib er kontraindisert under amming og i 1 måned etter siste dose. Fertilitet: I dyrestudier er det ikke observert effekt på befruktning, men negative effekter på embryoføtal overlevelse.

Fertilitet: I dyrestudier er det ikke observert effekt på befruktning, men negative effekter på embryoføtal overlevelse.

Hematologisk toksisitet, myelodysplastisk syndrom, akutt myelogen leukemi, pneumonitt.

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Amming under behandling og i 1 måned etter siste dose.

Prevensjon, bivirkninger, se DMP interaksjonssøk olaparib.

Olaparib

Oppdatert preparatomtale, se DMP legemiddelsøk olaparib.

Frampton JE. Olaparib: a review of its use as maintenance therapy in patients with ovarian cancer. BioDrugs 2015; 29: 143–150.

Chen Y, Zhang L, Hao Q. Olaparib: a promising PARP inhibitor in ovarian cancer therapy. Arch Gynecol Obstet. 2013; 288: 367–374.

Sehouli J, Braicu EI, Chekerov R. PARP inhibitors for recurrent ovarian carcinoma: current treatment options and future perspectives. Geburtshilfe Frauenheilkd. 2016; 76: 164-169.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lynparza AstraZeneca AB (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Olaparib: 100 mg	56 stk	C	H-resept	30 297,70
Tablett	Olaparib: 150 mg	56 stk	C	H-resept	31 636,10

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Potent, selektiv hemmer av B-celle-lymfom (BCL)-2, et antiapoptotisk protein. Overekspresjon av BCL 2 er vist i KLL-celler hvor det medierer tumorcelleoverlevelse og er forbundet med kjemoterapiresistens. Venetoklaks binder seg direkte til BH3-bindingssetet på BCL-2, fortrenger og frigjør proapoptotiske proteiner som inneholder BH3, som BIM, og initierer permeabilisering av mitokondriell yttermembran (MOMP), kaspaseaktivering og programmert celledød.

Absorpsjon: T_max: 5‑8 timer.
Proteinbinding: I stor grad; ubunden fraksjon i plasma <0,01. Gjennomsnittlig blod/plasma-ratio: 0,57.
Fordeling: Tilsynelatende Vd: 256-321 liter.
Halveringstid: Terminal eliminasjons t1/2 ca. 26 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4.
Utskillelse: Etter 9 dager er >99,9% av dosen gjenfunnet i feces (20,8% uendret) og <0,1% i urin.

Kronisk lymfatisk leukemi (KLL): I kombinasjon med obinutuzumab til behandling av voksne med tidligere ubehandlet KLL. I kombinasjon med rituksimab til behandling av KLL hos voksne som har fått minst én tidligere behandling. Som monoterapi til behandling av KLL med 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos voksne, der behandling med hemmer av B-cellereseptor-signalvei er ansett som uegnet eller har sviktet. Som monoterapi til behandling av KLL i fravær av 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos voksne, der behandling med både kjemoimmunterapi og hemmer av B-cellereseptor-signalvei har sviktet.

Akutt myelogen leukemi (AML): I kombinasjon med et hypometylerende legemiddel (HMA) til behandling av voksne med nylig diagnostisert AML som er uegnet for intensiv kjemoterapi.

Spesialistoppgave, se SPC.

Startdosen er 20 mg 1 gang daglig i 7 dager. Dosen skal økes gradvis over 5 uker, opp til daglig dose på 400 mg iht. dosetitreringsplan. Dosen økes gradvis for å redusere tumormasse og risikoen for tumorlysesyndrom.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, anemi, lymfopeni. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse. Infeksiøse: Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperfosfatemi, hyperkalemi, hypokalsemi. Øvrige: Fatigue.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Infeksiøse: Sepsis, urinveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom (TLS), hyperurikemi. Undersøkelser: Økt blodkreatinin. Bivirkningene kan forekomme av alle grader, men frekvensen av grad ≥3 for hyperfosfatemi, øvre luftveisinfeksjon, diaré, oppkast, kvalme og fatigue er rapportert som vanlige (≥1/100 til <1/10), mens hyperurikemi, forstoppelse og økt kreatinin i blodet er rapportert som mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100).

For utfyllende informasjon fra DMP om relevante interaksjoner, se L01XX52

Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A, se Kontraindikasjoner og Dosering. Bruk av moderate og sterke CYP3A-induktorer bør unngås, og alternativ behandling med mindre CYP3A-induksjon bør vurderes. Bruk av P-gp- og BCRP-hemmere bør unngås ved oppstart og under dosetitrering. P-gp- og BCRP-substrater med smalt terapeutisk vindu bør unngås, og ev. gis med forsiktighet. Perorale P-gp- eller BCRP-substrater som er følsomme for hemming i mage-tarmkanalen bør hovedsakelig gis atskilt. Samtidig bruk av gallesyrekompleksdannere anbefales ikke, da dette kan redusere venetoklaksabsorpsjonen. Dersom en gallesyrekompleksdanner skal gis, bør respektive preparatomtale følges, og venetoklaks tas minst 4-6 timer etter kompleksdanneren. INR bør monitoreres nøye hos pasienter som får warfarin. Ved bruk av statin, bør statinrelatert toksisitet overvåkes nøye.

Graviditet: Ikke tilstrekkelige humane data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Anbefales ikke under graviditet. Fertile kvinner skal bruke svært sikker prevensjon under og i 30 dager etter behandling. Kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler må bruke en barrieremetode i tillegg, da det er ukjent om effekten av hormonelle prevensjonsmidler reduseres.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling.

Fertilitet: Ingen humane data. Basert på dyrestudier kan mannlig fertilitet reduseres, og veiledning om oppbevaring av sperm bør vurderes.

TLS, inkl. fatale hendelser, har forekommet hos pasienter med tidligere behandlet KLL med høy tumormasse når de ble behandlet med venetoklaks, se forebygging av TLS i avsnittet Dosering. Dosering bør avbrytes om nødvendig. Mer intensive tiltak (i.v. hydrering, hyppig monitorering, sykehusinnleggelse) bør benyttes etterhvert som generell risiko øker, se for øvrig SPC. Nøytropeni: Grad ≥3 er rapportert. Fullstendig blodtelling skal utføres gjennom hele behandlingsperioden. Doseavbrudd eller -reduksjon er anbefalt ved alvorlig nøytropeni. Alvorlige infeksjoner, inkl. hendelser med sepsis med dødelig utfall, er rapportert. Støttetiltak bør vurderes, inkl. antimikrobielle midler ved ev. tegn på infeksjon. Immunisering: Sikkerhet og effekt av immunisering med levende svekkede vaksiner under eller etter venetoklaksbehandling er ikke undersøkt. Levende vaksiner bør ikke gis under eller etter behandling inntil gjenoppretting av B-celler. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning. Fatigue er rapportert, og bør tas hensyn til.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere ved oppstart og under dosetitrering. Samtidig bruk av preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum).

Prevensjon, bivirkninger.

Nye metoder: Venetoklaks

Indikasjon I: Venetoklaks (Venclyxto) Behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL)
Indikasjon II: Venetoklax (Venclyxto) Kombinasjon med rituksimab til behandling av voksne pasienter med kronisk lymfatisk leukemi som tidligere har mottatt minst én behandling, der tidligere behandling ikke har vært behandling med signalveishemmer.
Indikasjon III: Venetoklaks (Venclyxto) - Indikasjon III Bro til allogen stamcelletransplantasjon for pasienter med kronisk lymfatisk leukemi.
Indikasjon IV: Venetoklaks (Venclyxto)
Indikasjon IV: Venetoklaks (Venclyxto) - Indikasjon IV Kombinasjon med rituksimab til behandling av kronisk lymfatisk leukemi hos pasienter som har mottatt minst en tidligere behandling (også der tidligere behandling har vært behandling med signalveishemmere)
Indikasjon V: Venetoklaks (Venclyxto) - Indikasjon V Kombinasjon med obinutuzumab til behandling av voksne pasienter med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi (KLL)
Indikasjon VI: Venetoklaks (Venclyxto) - Indikasjon VI Blod-, beinmargs- og lymfekreft. Kombinasjon med hypometylerende agens (HMA) eller lavdose cytarabin (LDAC) til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert akutt myeloid leukemi (AML) som er uegnet for intensiv kjemoterapi

SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Venclyxto Abacus Medicine A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Venetoklaks: 10 mg	14 stk	C	H-resept	919,60
Tablett	Venetoklaks: 100 mg	14 stk	C	H-resept	8 998,70
Tablett	Venetoklaks: 50 mg	7 stk	C	H-resept	2 269,50

Venclyxto AbbVie Deutschland GmbH & Co
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Venetoklaks: 10 mg	14 stk	C	H-resept	919,60
Tablett	Venetoklaks: 100 mg	14 stk	C	H-resept	8 998,70
Tablett	Venetoklaks: 100 mg	4 x 28 stk	C	H-resept	69 687,10
Tablett	Venetoklaks: 100 mg	7 x 1 stk	C	H-resept	4 517,50
Tablett	Venetoklaks: 50 mg	7 x 1 stk	C	H-resept	2 269,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Selektiv og reversibel proteasomhemmer. Binder og hemmer fortrinnsvis chymotrypsinlignende aktivitet av beta 5-subenheten av 20S-proteasomet.

Absorpsjon: T_maxca. 1 time. Oral biotilgjengelighet er 58%. AUC øker doseproporsjonalt i doseringsområdet 0,2-10,6 mg. Inntak sammen med måltid med høyt fettinnhold reduserer AUC med 28% sammenlignet med inntak etter å ha fastet over natten.
Proteinbinding: 99%.

Halveringstid: Systemisk clearance ca. 1,86 liter/time. Terminal t_1/2 9,5 dager.
Metabolisme: Metaboliseres av multiple CYP-enzymer og ikke-CYP-proteiner.
Utskillelse: 62% (<3,5% uforandret) i urin og 22% i feces.

I kombinasjon med lenalidomid og deksametason til behandling av voksne med myelomatose myelomatose som har mottatt minst én tidligere behandling.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt startdose av iksazomib er 4 mg 1 gang i uken på dag 1, 8 og 15 i en 28-dagers behandlingssyklus. Anbefalt startdose for lenalidomid er 25 mg daglig på dag 1-21 i en 28-dagers behandlingssyklus. Anbefalt startdose for deksametason er 40 mg på dag 1, 8, 15 og 22 i en 28-dagers behandlingssyklus. Se doseringsplan pkt 4.2 i SPC. Før oppstart av en ny behandlingssyklus bør absolutt antall nøytrofile være ≥1 × 109/liter, antall blodplater være ≥75 × 109/liter og ikke-hematologisk toksisitet, basert på legens vurdering, generelt være gjenopprettet til pasientens baseline eller ≤grad 1. Behandlingen bør fortsettes inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Behandling med iksazomib kombinert med lenalidomid og deksametason i >24 sykluser skal være basert på en individuell nytte-/risikovurdering, siden data for toleranse og toksisitet utover 24 sykluser er begrenset.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Hjerte: arrytmi. Hud: Utslett. Øvrige: Fatigue, perifert ødem, perifer nevropati, redusert appetitt.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjertesvikt, herpes zoster, hypotensjon, nedsatt leverfunksjon inkl. enzymforandringer, hypokalemi, konjuktivitt.

Se SPC for utfyllende oversikt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XG03.

Samtidig inntak av rifampicin reduserer C_maks for iksazomib med 54% og AUC med 74%. Samtidig inntak av CYP3A4-induktorer anbefales ikke. Når iksazomib tas samtidig med deksametason, skal risikoen for redusert effekt av perorale prevensjonsmidler vurderes. Kvinner som bruker hormonell prevensjon må bruke barriereprevensjon i tillegg.

Mannlige og kvinnelige fertile pasienter skal bruke effektiv prevensjon under og i 90 dager etter behandling. Anbefales ikke til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.

Graviditet: Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet. Kan forårsake føtal skade. Kvinner skal unngå å bli gravide under behandling. Lenalidomid er strukturelt beslektet med talidomid. Talidomid forårsaker alvorlige og livstruende fødselsdefekter. Se preparatomtalen for lenalidomid.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling.

Fertilitet: Ingen humane data.

Preparatomtalene for lenalidomid og deksametason må leses før behandlingsoppstart.

Trombocytopeni: Trombocytopeni kan forekomme, vanligvis mellom dag 14-21 i hver 28-dagers syklus, med bedring til baseline blodplatetall ved starten av neste syklus. Blodplatetallet skal måles hyppig (minimum hver måned) under behandling. Trombocytopeni kan håndteres med doseendring eller blodplateoverføringer.

Andre: Gastrointestinal toksisitet: Diaré, forstoppelse, kvalme og oppkast er rapportert, noen ganger med behov for antiemetika og antidiarroika samt støttebehandling. Dosen bør justeres ved alvorlige (grad 3-4) symptomer. Ved alvorlige tilfeller anbefales overvåkning av serumkaliumnivået. Perifer nevropati: Perifer nevropati er rapportert. Symptomer på perifer nevropati skal overvåkes. Ved ny eller forverret perifer nevropati, kan doseendring være nødvendig. Perifert ødem: Perifert ødem er rapportert. Underliggende årsaker skal evalueres, og støttebehandling gis etter behov. Deksametasondosen skal justeres iht. preparatomtalen for deksametason eller iksazomib ved symptomer av grad 3 eller 4. Kutane reaksjoner: Utslett er rapportert. Støttebehandling eller doseendring ved symptomer ≥grad 2. Trombotisk mikroangiopati(TMA): Tilfeller, inkl. trombotisk trombocytopenisk purpura, er rapportert. Noen av disse hendelsene har vært fatale. Tegn/symptomer på TMA må overvåkes. Ved mistanke om TMA må iksazomib seponeres. Hvis TMA utelukkes, kan bruk gjenopptas. Sikkerhet ved gjenopptagelse ved tidligere påvist TMA er ukjent. Levertoksisitet: Leverskader, hepatocellulær skade, hepatisk steatose, kolestatisk hepatitt og hepatotoksisitet er rapportert. Hepatiske enzymer skal overvåkes jevnlig, og dosen justeres ved grad 3 eller 4. Posterior reversibelt encefalopati-syndrom (PRES): PRES har forekommet. Avbryt behandling med iksazomib ved mistanke om PRES. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienten skal rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner ved tretthet (fatigue) eller svimmelhet.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon, bivirkninger.

Ixazomib (Ninlaro): Kombinasjonsbehandling med deksametason og lenalidomid for behandling av refraktær og residiverende myelomatose.
Status: Beslutning foreligger 16.12.2019

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ninlaro Takeda Pharma A/S (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Iksazomib: 2.3 mg	3 x 1 stk	C	H-resept	93 099,50
Kapsel, hard	Iksazomib: 3 mg	3 x 1 stk	C	H-resept	93 099,50
Kapsel, hard	Iksazomib: 4 mg	3 stk	C	H-resept	93 099,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer poly(ADP-ribose)polymerase (PARP)-enzymene PARP-1 og PARP-2, som spiller en rolle i DNA-reparasjon. Niraparib-indusert cytotoksisitet kan involvere hemming av PARPs enzymatiske aktivitet og økt dannelse av PARP-DNA-komplekser som resulterer i DNA-skade, apoptose og celledød.

Absorpsjon: Målbart i plasma 30 minutter etter administrering av en enkeltdose på 300 mg. C_maks 3 timer.
Proteinbinding: 83%, primært til serumalbumin.
Halveringstid: T1/2 48-51 timer.
Metabolisme: Primært av karboksylesteraser.
Utskillelse: 40% primært som metabolitter og 31,6% uendret i hhv. urin og feces.

Monoterapi til vedlikeholdsbehandling av voksne med tilbakefall av platinasensitiv, høygradig serøs kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritonealkreft, med respons (fullstendig eller delvis) på platinabasert kjemoterapi.

Spesialistoppgave, se SPC.

3 kapsler à 100 mg 1 gang daglig, tilsv. en total døgndose på 300 mg. Behandlingen fortsetter frem til sykdomsprogresjon.

Dosejustering grunnet bivirkninger, anbefalte dosereduksjoner ved ikke-hematologiske bivirkninger og Anbefalte dosereduksjoner ved hematologiske bivirkninger, se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, kvalme, forstoppelse, oppkast. Infeksiøse: Urinveisinfeksjoner. Hjerte/kar: Hypertensjon, palpitasjoner. Luftveier: Dyspnoe, hoste, nasofaryngitt. Muskel/skjelett: artralgi, ryggsmerter. Nevrologiske: Dysgeusi, hodepine, svimmelhet. Psykiske: Insomni. Hud: Utslett. Øvrige: Asteni, redusert apetitt.

Se for SPC utfyllende oversikt.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XK02.

Kombinasjon med vaksiner eller immunsuppressiver er ikke undersøkt, forsiktighet bør utvises. Begrensede data i kombinasjon med cytotoksiske legemidler, forsiktighet bør utvises. CYP-hemming: Niraparib og hovedmetabolitten M1 er ikke CYP-hemmere. CYP3A4-hemming i leveren er ikke forventet, men potensialet for CYP3A4-hemming på tarmnivå er ikke fastslått. Forsiktighet anbefales derfor ved kombinasjon med CYP3A4-substrater, spesielt de med smalt terapeutisk vindu. CYP-induksjon: Niraparib er svak CYP1A2-induktor ved høye konsentrasjoner in vitro, og klinisk relevant interaksjon kan ikke utelukkes. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med CYP1A2-substrater, spesielt de med et smalt terapeutisk vindu. Hemming av efflukstransportører: Niraparib er en BCRP-hemmer in vitro, og en klinisk signifikant interaksjon kan ikke utelukkes, selv om den er lite sannsynlig. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med BCRP-substrater. Niraparib hemmer MATE1 og MATE2, og økte plasmakonsentrasjoner av MATE1- og MATE2-substrater kan ikke utelukkes ved samtidig bruk. Hemming av hepatiske opptakstransportører: Niraparib er en svak OCT1-hemmer in vitro. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av virkestoff som gjennomgår opptakstransport av OCT1.

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet eller hos kvinner i fertil alder som ikke ønsker å bruke pålitelig prevensjon under behandlingen og i 1 måned etter siste dose. Graviditetstest bør utføres på alle kvinner i fertil alder før behandling.

Amming: Kontraindisert under behandling og i 1 måned etter siste dose.

Fertilitet: Ingen data. Reversibel reduksjon av spermatogenese ble sett hos rotter og hunder.

Hematologiske bivirkninger: Hematologiske bivirkninger (trombocytopeni, anemi, nøytropeni) er rapportert. Preparatet bør seponeres ved alvorlig vedvarende hematologisk toksisitet, inkl. pancytopeni, som ikke opphører i løpet av 28 dager med behandlingsavbrudd. For testing av komplett blodstatus, se Dosering. Antikoagulantia og legemidler som reduserer trombocyttverdiene bør brukes med forsiktighet pga. trombocytopenirisikoen. Myelodysplastisk syndrom/akutt myelogen leukemi: Behandlingen bør seponeres ved bekreftet MDS/AML. Hypertensjon inkl. hypertensiv krise: Eksisterende hypertensjon bør være adekvat kontrollert før behandlingsoppstart. Blodtrykket bør overvåkes minst ukentlig i 2 måneder, etterfulgt av månedlig overvåkning det 1. året, og deretter regelmessig. Hjemmeblodtrykksmåling kan vurderes for egnede pasienter hvis lege kontaktes i tilfelle blodtrykksøkning. Hypertensjon bør behandles med antihypertensiver samt dosejustering av niraparib ved behov. Niraparib bør seponeres ved hypertensiv krise eller hvis medisinsk signifikant hypertensjon ikke kan kontrolleres adekvat med antihypertensiver. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES): Er rapportert. PRES er en sjelden, reversibel nevrologisk sykdom som kan oppstå med raskt utviklende symptomer inkl. epileptiske anfall, hodepine, endret mentalstatus, synsforstyrrelser eller kortikal blindhet, med eller uten assosiert hypertensjon. Diagnose bekreftes ved hjerneavbildning, fortrinnsvis MR-undersøkelse. Ved PRES anbefales seponering og behandling av spesifikke symptomer inkl. hypertensjon. Sikkerhet ved å gjenoppta behandlingen er ukjent. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder tartrazin (E 102) som kan gi allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten kan oppleve asteni, fatigue og svimmelhet, og forsiktighet bør i så tilfelle utvises ved bilkjøring og bruk av maskiner.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Prevensjon, bivirkninger.

Niraparib (Zejula) - Indikasjon II: Vedlikeholdsbehandling av BRCA-positive pasienter med tilbakefall av platinasensitiv, høygradig serøs kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritonealkreft, med respons på platinabasert kjemoterapi. 18.11.2019.

Niraparib (Zejula) - Indikasjon III: Vedlikeholdsbehandling av BRCA-negative pasienter med tilbakefall av platinasensitiv, høygradig serøs kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritonealkreft, med respons (fullstendig eller delvis) på platinabasert kjemoterapi. 25.05.2020.

Niraparib (Zejula) - Indikasjon IV: Monoterapi til vedlikeholdsbehandling av pasienter med BRCA ½ positiv status, avansert høygradig kreft i ovarieepitel, eggleder eller primær peritoneal kreft, som responderer (fullstendig eller delvis) etter avsluttet førstelinje platinabasert kjemoterapi. 22.06.2020

Niraparib (Zejula) - Indikasjon V: Monoterapi til vedlikeholdsbehandling av voksne pasienter med BRCA negativ og avansert høygradig kreft i ovarieepitel, eggleder eller primær peritoneal kreft, som responderer (fullstendig eller delvis) etter avsluttet førstelinje platinabasert kjemoterapi. 22.06.2020

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Zejula GlaxoSmithKline Trading Services Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Niraparib: 100 mg	56 stk	C	H-resept	47 946,60
Tablett	Niraparib: 100 mg	56 x 1 stk	C	H-resept	47 946,60
Tablett	Niraparib: 100 mg	84 stk	C	H-resept	71 901,80
Tablett	Niraparib: 100 mg	84 x 1 stk	C	H-resept	71 901,80

Revidert:: 05.10.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer hedgehog (Hh)-signalveien ved å bindes til Smoothened (Smo), et G-proteinkoblet reseptor-lignende molekyl som positivt regulerer Hh-signalveien, og til slutt aktiverer og frigjør gliomrelaterte onkogene (GLI) transkripsjonsfaktorer, som induserer transkripsjon av målgener for Hh som er involvert i celle-proliferasjon, -differensiering og -overlevelse. Unormal Hh-signaloverføring er involvert i patogenesen til flere krefttyper, inkl. basalcellekarsinom (BCC).

Absorpsjon: T_maks (enkeltdose) 2-4 timer.

Halveringstid: Ca. 28 dager.

Metabolisme: Primært via CYP3A4.

Utskillelse: 93,4% i feces, hvorav 88,7% uendret, og 1,95% i urin.

Behandling av voksne med lokalavansert basalcellekarsinom (BCC) som er uegnet for kurativ kirurgi eller strålebehandling.

Skal kun forskrives av, eller under tilsyn av, en spesialist med erfaring i behandling av den godkjente indikasjonen. Helsepersonell skal lære opp pasientene, ved bruk av opplæringsmateriell, slik at de forstår og bekrefter alle betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet.

Voksne inkl. eldre: 1 kapsel 1 gang daglig, så lenge effekt sees eller inntil uakseptabel toksisitet utvikles. Merk spesielt anbefalte dosejusteringer ved økt CK, nedsatt nyrefunksjon, muskelrelaterte bivirkninger med mer. Se SPC.

Administrering:
Skal tas minst 2 timer etter mat og minst 1 time før neste måltid, for å hindre økt risiko for bivirkninger pga. økt eksponering ved samtidig matinntak. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Skal ikke åpnes pga. risiko for teratogenisitet.

Gastrointestinale: Svært vanlige: Abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast
Vanlige: Dyspepsi, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom
GenerelleSvært vanlige: Fatigue, smerter
HudSvært vanlige: Alopesi, kløe
Vanlige: Unormal hårvekst, utslett
Kjønnsorganer/brystSvært vanlige: Amenoré Muskel-skjelettsystemetSvært vanlige: Muskel-skjelettsmerter, muskelkramper, myalgi
Vanlige: Myopati
NevrologiskeSvært vanlige: Dysgeusi, hodepine
Stoffskifte/ernæringSvært vanlige: Redusert appetitt
Vanlige: Dehydrering
UndersøkelserSvært vanlige: Redusert Hb, redusert lymfocyttall, redusert vekt, økt ALAT, økt ASAT, økt CK, økt amylase, økt blodglukose, økt kreatinin i blod, økt lipase

Graviditet:
Skal ikke brukes under graviditet eller hos kvinner som kan bli gravide og som ikke følger det graviditetsforebyggende programmet. Dyrestudier har vist teratogenisitet og føtotoksisitet. Kvinner skal ikke være gravide eller bli gravide under behandling og i minst 20 måneder etter avsluttet behandling. Se SPC.

Amming:
Kvinner skal ikke amme under behandling og i 20 måneder etter avsluttet behandling, pga. fare for alvorlige bivirkninger hos nyfødte/spedbarn som dier.

Fertilitet:
Amenoré har forekommet hos kvinner som kan bli gravide. Fertilitetsbevarende strategier bør diskuteres før behandlingen startes.

Se omfattende informasjon beskrevet i SPC. Merk spesielt angitte graviditetsforebyggende program SPC side 6.

Graviditet og amming. Kvinner som kan bli gravide og som ikke følger det graviditetsforebyggende programmet.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger. Se SLV interaksjonssøk.

Sonidegib (Odomzo). Behandling av lokalavansert basalcellekarsinom hos voksne som har tilbakefall etter kirurgi eller stråling eller som ikke kan behandles med kirurgi eller stråling. Beslutning 30.08.2021.

Sonidegib (Odomzo) innføres til behandling av lokalavansert basalcellekarsinom hos voksne som har tilbakefall etter kirurgi eller stråling, eller som ikke kan behandles med kirurgi eller stråling.
Det forutsetter at prisen er lik eller lavere enn den prisen som er grunnlaget for denne beslutningen.
Behandlingen kan tas i bruk fra 01.10.21, da ny pris kan gjelde fra denne datoen.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Odomzo Sun Pharmaceutical - Nederland
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Sonidegib: 200 mg	30 x 1 stk	C	H-resept	69 543,70

Revidert:: 05.09.2022
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Alfaspesifikk klasse 1 fosfatidylinosytol-3-kinase (PI3Kα)-hemmer. Hemmer PI3K/AKT-signalveien, og reduserer tumorvekst.

Absorbsjon: Median T_maks 2-4 timer. Biotilgjengelighet tatt etter måltid >99%, tatt fastende ca. 68,7%. Steady state forventes nådd på dag 3 etter oppstart av daglig dosering.

Proteinbinding: Moderat, fri fraksjon 10,8%.

Fordeling: Vdss: 114 liter. Penetrering av blod-hjerne-barrieren forventes ikke.

Halveringstid: 8-9 timer.

Metabolisme: Kjemisk og enzymatisk amidhydrolyse primær metaboliseringsvei, fulgt av et mindre bidrag fra CYP3A4. Ca. 40-45% av dosen gjenfinnes som hydrolysemetabolitt, ca. 15% som CYP3A4-medierte metabolitter og glukuronider, resten som alpelisib.

Utskillelse: Primært i feces (81%) som alpelisib eller metabolitter, primært via hepatobiliær eksport og/eller intestinal sekresjon. Liten utskillelse i urin (totalt 13,5%, som uendret alpelisib 2%).

Indisert i kombinasjon med fulvestrant til behandling av postmenopausale kvinner, samt menn, med hormonreseptor (HR)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft med en PIK3CA-mutasjon etter sykdomsprogresjon etter endokrin behandling som monoterapi.

Spesialistoppgave.

Utvelgelse av pasienter med HR-positiv, HER2-negativ avansert brystkreft til behandling med alpelisib skal baseres på forekomsten av PIK3CA-mutasjon i tumor- eller plasmaprøver ved bruk av en validert testmetode.

Anbefalt dose: 300 mg (2 tabletter à 150 mg) 1 gang daglig som kontinuerlig behandling. Anbefalt maks. dose er 300 mg/dag. Skal gis sammen med fulvestrant. Anbefalt dose fulvestrant er 500 mg i.m. på dag 1, 15 og 29, og deretter 1 gang i måneden. Fortsett behandling så lenge klinisk nytte sees eller til uakseptabel toksisitet oppstår.

Dosejustering: Se SPC.

Administrering:
Tas umiddelbart etter mat, til ca. samme tid hver dag. Svelges hele. Skal ikke tygges, knuses eller deles. Knuste, sprukne eller ødelagte tabletter skal ikke inntas.

Svært vanlige: Blod/lymfe: Anemi, redusert lymfocyttall, redusert trombocyttall. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast, stomatitt (inkl. aftøst sår, munnsår). Generelle: Fatigue (inkl. asteni), feber, mukositt, perifert ødem, tørre slimhinner (inkl. munntørrhet, vulvovaginal tørrhet). Hud: Alopesi, kløe, tørr hud (inkl. sprukken hud, xerose, xerodermi), utslett (inkl. makulopapuløst utslett, makuløst utslett, generalisert utslett, papuløst utslett, kløende utslett). Infeksiøse: Urinveisinfeksjon (inkl. ett tilfelle av urosepsis). Nevrologiske: Dysgeusi (inkl. ageusi, hypogeusi), hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypokalsemi, redusert appetitt, redusert magnesiumnivå, redusert plasmaglukose, økt plasmaglukose. Undersøkelser: Forlenget APTT, redusert albuminnivå, redusert vekt, økt ALAT, økt GGT, økt kreatinin i blod, økt lipase.

Vanlige: Gastrointestinale: Gingivale smerter, gingivitt, keilitt, tannpine. Generelle: Ødem (inkl. ansiktshevelse, ansiktsødem, øyelokksødem). Hud: Dermatitt (inkl. akneiform dermatitt), erytem, erythema multiforme, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom. Immunsystemet: Overfølsomhet (inkl. allergisk dermatitt). Kar: Hypertensjon, lymfødem. Luftveier: Pneumonitt (inkl. interstitiell lungesykdom). Muskel-skjelettsystemet: Kjeveosteonekrose, muskelkramper, myalgi. Nyre/urinveier: Akutt nyreskade
Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Undersøkelser: Økt HbA1c
Øye: Tåkesyn, tørre øyne.

For øvrige bivirkninger, se SPC.

Graviditet: Graviditet
Skal ikke brukes av kvinner som er eller kan være gravide. Graviditet skal utelukkes hos fertile kvinner før behandlingsstart. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 1 uke etter siste dose. Mannlige pasienter med kvinnelige partnere som er gravide, kan være gravide eller kan bli gravide, skal bruke kondom ved samleie under behandling og i minst 1 uke etter siste dose. Dyrestudier har vist embryo-, føtotoksisitet og teratogenisitet under organogenesen, og fertile kvinner bør informeres om dette.

Amming:
Overgang i morsmelk er ukjent. Pga. potensiale for alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn, anbefales ikke amming under behandling og i minst 1 uke etter siste dose.

Fertilitet:
Ingen humane data. Dyrestudier indikerer nedsatt fertilitet.

Se SPC.

Kort nevnes:

Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner er sett, inkl. anafylaktisk reaksjon og anafylaktisk sjokk. Ved alvorlige overfølsomhetsreaksjoner skal behandlingen seponeres permanent og ikke gjenopptas. Hensiktsmessig behandling initieres umiddelbart.
Alvorlige hudreaksjoner: Er sett, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme og DRESS. Ved tidligere alvorlige hudreaksjoner skal alpelisibbehandling ikke startes. Pasienten skal informeres om tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner. Ved slike tegn/symptomer, skal behandlingen avbrytes inntil reaksjonsårsak fastslås.
Alvorlig hyperglykemi, i noen tilfeller assosiert med hyperglykemisk hyperosmolært non-ketotisk syndrom (HHNKS) eller ketoacidose (enkelte tilfeller med fatalt utfall) er sett, og kan oppstå raskt etter behandlingsstart.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Se SLV interaksjonssøk.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Beslutning 23.05.2022: ID2019_070.

Alpelisib (Piqray) i kombinasjon med fulvestrant innføres til behandling av postmenopausale kvinner, samt menn, med hormonreseptor (HR)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft med en PIK3CA-mutasjon, etter sykdomsprogresjon etter endokrin behandling som monoterapi.
Det forutsetter at prisen er lik eller lavere enn den prisen som er grunnlaget for denne beslutningen.
Behandlingen kan tas i bruk fra 01.07.2022, da ny pris kan gjelde fra denne datoen.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Piqray Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Alpelisib: 150 mg	28 stk	C	H-resept	26 511,40
Tablett	Alpelisib: 150 mg	56 stk	C	H-resept	52 986,60
Tablett	Alpelisib: 200 mg	28 stk	C	H-resept	52 986,60
Tablett	Alpelisib: 200 mg	28 stk	C	H-resept	52 986,60
Tablett	Alpelisib: 50 mg	28 stk	C	H-resept	52 986,60

Revidert:: 07.11.2023
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Bispesifikt fusjonsprotein som bindes med høy affinitet til proteinet gp100 som presenteres av humant leukocyttantigen (HLA)-A*02:01 på overflaten av uveale melanomceller og til CD3 på overflaten av T-celler. De aktiverte T-cellene frigjør inflammatoriske cytokiner og cytolytiske proteiner som fører til direkte lyse av uveale melanomtumorceller.

Absorbsjon: C_maks er 4,2-13,7 ng/ml ved ukentlig i.v. administrering.

Halveringstid: 6-8 timer.

Metabolisme: Ikke karakterisert. Antas nedbrutt til små peptider og aminosyrer via katabolske baner.

Utskillelse: Ikke fullstendig klarlagt. Små mengder kan utskilles i urin.

Monoterapi hos humant leukocyttantigen (HLA)-A*02:01-positive voksne med ikke-resektabelt eller metastatisk uvealt melanom.

Spesialistoppgave. Se SPC.

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Gis under tilsyn av lege med erfaring i bruk av legemidler mot kreft, forberedt på å håndtere cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) og med umiddelbar tilgang til legemidler og gjenopplivningsutstyr. Sykehusinnleggelse anbefales for minimum de 3 første infusjonene, med overvåkning for tegn/symptomer på CRS i minst 16 timer. Vitale tegn overvåkes før dosering og minst hver 4. time inntil symptomene er borte. Hyppigere overvåkning eller forlengelse av sykehusinnleggelse hvis indisert. Ved hypotensjon grad 3 eller 4 under noen av de 3 første infusjonene, kreves overvåkning hver time i minst 4 timer i poliklinisk setting for de neste 3 infusjonene.

HLA-A*02:01-genotype skal være fastslått vha. validert HLA-genotypinganalyse.

Premedisinering: Mtp. hypotensjon og CRS, se SPC.

Anbefalt dose: 20 µg på dag 1, 30 µg på dag 8, 68 µg på dag 15, deretter 68 µg 1 gang/uke. Behandling fortsettes så lenge det er klinisk gunstig og ved fravær av uakseptabel toksisitet.

Dosejustering: Se SPC.

Administrering: Til i.v. bruk etter fortynning. Anbefalt infusjonstid er 15-20 minutter.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige: Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast, fatigue (inkl. asteni), feber, frysninger, influensalignende sykdom, ødem, takykardi, eErytem, hypo-/hyperpigmentering, kløe, tørr hud, utslett, cytokinfrigjøringssyndrom, flushing, hypertensjon, hypotensjon, dyspné, hoste, artralgi, myalgi, ryggsmerter, smerter i ekstremiteter, hodepine, parestesi, svimmelhet, insomni, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, redusert appetitt, anemi, redusert S-fosfat, redusert lymfocyttall, økt ALAT, økt ASAT, økt S-bilirubin, økt S-kreatinin, økt lipase.

Vanlige: Arytmi, atrieflimmer, nasofaryngitt, hypoksi, smerter i orofarynks, muskelspasmer, dysgeusi, angst, økt S-ALP, amylase, blodglukose, GGT og leukocyttall.

For øvrige bivirkninger, se SPC for utfyllende.

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier er ikke utført. Anbefales ikke under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Graviditetsstatus kontrolleres før behandling. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i minst 1 uke etter siste dose.

Amming: Utilstrekkelig informasjon om utskillelse av tebentafusp/metabolitter i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling.

Fertilitet: Studier er ikke utført. Effekt på fertilitet til menn og kvinner er ukjent.

For utdypende, se SPC.

Kort nevnes:

Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS): Svært vanlig. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer på CRS i minst 16 timer etter de 3 første infusjonene. Se tabell 1 i SPC: Veiledning for CRS-gradering og håndtering.
Akutte hudreaksjoner: Antihistamin og topisk kortikosteroid kan gis.
Hjertesykdom: Hjerterelaterte hendelser, som sinustakykardi og arytmi, er sett. Pasienter med allerede eksisterende kardiovaskulær lidelse kan ha økt risiko for følgesykdom forbundet med CRS, og skal overvåkes nøye.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Se DMP interaksjonssøk.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Tabentafusp (Kimmtrak)

Understanding Tebentafusp

Tebentafusp UpToDate og Drug information.

Tebentafusp Wikipedia

SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Kimmtrak Immunocore Ireland Limited
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Tebentafusp: 100 mikrog/0.5 ml	1 x 0.5 ml	C		159 806,10

Revidert:: 09.02.2024
Sist endret:: 17.02.2026

Forfatter:

Anne Sophie von Krogh

Histondeacetylase (HDAC)-hemmer. Hemming av HDAC resulterer i økt acetylering av histonproteiner, en epigenetisk endring som gir delvis åpning av kromatin, og dermed økt transkripsjon, som videre kan føre til stans av cellesyklus og/eller apoptose av enkelte transformerte celler.

Absorbsjon: Rask og nesten fullstendig. C_maksnås innen 2 timer.

Halveringstid: 37 timer.

Metabolisme: Utstrakt metabolisme via reduksjon, hydrolyse, oksidasjon og glukuronidering. CYP3A4 viktigst ved oksidasjon, og i mindre grad CYP2D6 og CYP2C19.

Utskillelse: 29-51% i urin og 44-77% i feces. Uforandret panobinostat utgjør <2,5% av dosen i urin og <3,5% av dosen i feces.

Indisert i kombinasjon med bortezomib og deksametason, til behandling av voksne med residiverende og/eller refraktær myelomatose som har fått minst 2 tidligere behandlingsregimer inkl. bortezomib og et immunmodulerende legemiddel.

Spesialistoppgave. Se SPC.

Anbefalt startdose er 20 mg 1 gang daglig, på dag 1, 3, 5, 8, 10 og 12 i en 21 dagers syklus (3 uker). Pasienten bør først behandles i 8 sykler. Ved klinisk nytte anbefales ytterligere behandling i 8 sykler. Total behandlingstid er opptil 16 sykler (48 uker). Før start av kombinasjonsbehandling bør preparatomtalen til bortezomib og deksametason leses for å vurdere om dosereduksjon er nødvendig.

Dosejustering: Se SPC.

Administrering: Tas peroralt 1 gang daglig kun på planlagte dager, til samme tid hver gang. Kan tas med eller uten mat, men samtidig inntak av stjernefrukt, granateple eller grapefrukt (og tilsv. juicer) skal unngås. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Skal ikke åpnes.

Svært vanlige: Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni, abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast, asteni, fatigue, feber, perifert ødem, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon, hypotensjon, dyspné, hoste, hodepine, svimmelhet, insomni, hypofosfatemi, hypokalemi, hyponatremi, redusert appetitt, vektnedgang.

For øvrige bivirkninger, se SPC for utfyllende.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Økt infeksjonsfare. GI-symptomer, bradykardi, hypertensjon. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Pga. panobinostats cytostatiske/cytotoksiske virkningsmekanisme er potensiell risiko for fosteret høy. Bør kun brukes ved graviditet dersom fordelene oppveier risikoen. Fertile kvinner bør ta graviditetstest før behandlingsstart, og må bruke svært effektiv barriereprevensjon under og i 3 måneder etter behandling. Menn og deres kvinnelige partnere må bruke svært effektiv prevensjon under og i 6 måneder etter behandling.

Amming: Kontraindisert.

Fertilitet: Mannlig fertilitet kan svekkes.

Reduksjon av blodplatetall: Pga. alvorlige hematologiske bivirkninger skal fullstendig hematologisk status undersøkes før oppstart og overvåkes hyppig under behandling, se Dosering.
Blødninger: Lege og pasient bør være oppmerksom på økt risiko for trombocytopeni og mulighet for blødninger, spesielt ved koagulasjonsforstyrrelser eller hos de som får antikoagulasjonsbehandling.
Infeksjon: Bør ikke startes opp ved aktive infeksjoner. Eksisterende infeksjoner bør behandles før oppstart. Pasienten bør overvåkes for tegn og symptomer på infeksjoner under behandling. Ved infeksjonsdiagnose skal egnet antiinfektiv behandling startes umiddelbart, og seponering vurderes. Bør seponeres ved invasiv systemisk soppinfeksjonsdiagnose, og passende antifungal behandling bør igangsettes.
Gastrointestinale sykdommer: Profylaktiske antiemetika kan vurderes. Antiemetika med kjent risiko for QT-forlengelse bør brukes med forsiktighet. Ved første tegn på magekramper, løs avføring eller begynnende diaré bør pasienten behandles med antidiarroika eller annen tilleggsbehandling. Intravenøs væske- og elektrolytterstatning kan brukes etter behov. Avføringsmidler bør brukes med forsiktighet pga. mulighet for forverring av diaré. Pasienten bør rådes til å kontakte lege for å diskutere bruk av ev. avføringsmidler.
EKG-forandringer: Måling av elektrolytter og EKG bør utføres ved baseline og regelmessig under behandlingen, særlig ved alvorlig gastrointestinal bivirkning. QTcF bør være < 480msek før oppstart behandling. Bør brukes med forsiktighet ved betydelig risiko for QT_C-forlengelse, inkl. pasienter med lang QT-syndrom, ukontrollert eller betydelig hjertesykdom, inkl. nylig hjerteinfarkt, hjertesvikt, ustabil angina eller klinisk signifikant bradykardi.
Hypotyreose: Se Dosering.
Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet bør utvises da svimmelhet og hodepine kan forekomme.

For utdypende, se SPC.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming

Se SLV interaksjonssøk.

Metaboliseres 40% via CYP3A4 og er et P-gp-substrat. Dosen bør derfor reduseres ved samtidig bruk av sterke CYP3A4- eller P-pg-hemmere. Stjernefrukt, grapefrukt, granateple og tilsv. juicer, samt enkelte kosttilskudd og naturmedisiner kan også hemme CYP3A4, og bør unngås. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer kan redusere panobinostateksponering og bør unngås.
Unngå bruk av panobinostat hos pasienter som bruker CYP2D6-substrater med et smalt terapeutisk vindu (f.eks. flekainid), da konsentrasjonen av disse kan økes. Ved samtidig bruk med sensitive CYP2D6-substrater, dosetitrer CYP2D6-substratene individuelt basert på toleranse, og følg pasientene tett med tanke på bivirkninger.
Panobinostat kan potensielt forlenge QT-intervallet. Samtidig bruk av antiarytmika og andre virkestoffer som er kjent for å forlenge QT-intervallet er ikke anbefalt. Antiemetika med kjent risiko for QT-forlengelse bør brukes med forsiktighet.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Doseringskort: Blått skjema for syklus 1-8, oransje skjema for syklus 9-16.

ID2014_040: Behandling i tredje linje eller senere av tilbakevendende eller refraktær myelomatose (multippel myeloma) i kombinasjon med bortezomib og deksametason.

BMJ Best Practice: Panobinostat.

Federal register 24. mars 2022: Secura Bio, Inc.; Withdrawal of Approval of New Drug Application for FARYDAK (Panobinostat) Capsules, 10 Milligrams, 15 Milligrams, and 20 Milligrams

SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Farydak pharmaand GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Panobinostat: 10 mg	6 stk	C	H-resept	47 898,50
Kapsel, hard	Panobinostat: 15 mg	6 stk	C	H-resept	47 898,50
Kapsel, hard	Panobinostat: 20 mg	6 stk	C	H-resept	47 898,50

Revidert:: 24.05.2024
Sist endret:: 19.02.2026

Forfatter:

Tormod Guren

Talazoparib er en hemmer av enzymene poly (ADP-ribose) polymerase 1 og 2 (PARP1 og PARP2). PARP-enzymer er involvert i signalveiene for respons på cellulære DNA-skader, som DNA-reparasjon, gentranskripsjon og celledød. PARP-hemmere utøver cytotoksiske effekter på kreftceller gjennom to mekanismer; hemming av PARP-enzymenes katalytiske aktivitet og ved PARP-fangst, der PARP-proteinet som er bundet til en PARP-hemmer blir sittende fast på DNA-skaden. Dermed forhindres DNA-reparasjon, -replikasjon og -transkripsjon og apoptose og/eller celledød inntreffer.

T_maks 1-2 timer.
Proteinbinding: 74%.
T_1/2: Peroral clearance 6,5 liter/time, terminal t_1/2 90 (±58) timer.
Metabolisme: Minimal.
Utskillelse: 55% og 14% uendret i hhv. urin og i feces.

Brystkreft: Monoterapi til behandling av voksne med kimcelle BRCA1/2-mutasjoner med HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft. Pasienter skal tidligere ha blitt behandlet med antrasyklin og/eller taksan i (neo)adjuvant, lokalavansert eller metastatisk setting, med mindre disse behandlingene var uegnet. Hormonreseptor (HR)-positive brystkreftpasienter skal tidligere ha blitt behandlet med endokrinbasert terapi, med mindre denne behandlingen var uegnet.

Prostatakreft: I kombinasjon med enzalutamid til behandling av voksne med metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (mCRPC) der det ikke er klinisk indikasjon for kjemoterapi.

Spesialistoppgave. Se SPC.

Se DMP Interaksjonssøk for L01XK04.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige: Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, redusert appetitt, abdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast, fatigue, alopesi, hodepine, svimmelhet

Se SPC for utfyllende.

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier har vist embryoføtal toksisitet. Kan gi fosterskader hos gravide. Anbefales ikke under graviditet, eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Gravide kvinner skal informeres om potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner skal ikke bli gravide under behandling, og skal ikke være gravide ved behandlingsstart. Graviditetstest skal utføres før oppstart. Fertile kvinner må bruke svært sikre prevensjonsmidler under, og i 7 måneder etter avsluttet behandling. Siden bruk av hormonelle prevensjonsmetoder ikke anbefales ved brystkreft, skal 2 ikke-hormonelle, komplementære prevensjonsmetoder brukes. Mannlige pasienter med fertil eller gravid kvinnelig partner bør rådes til å bruke sikre prevensjonsmidler (også etter vasektomi) under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming frarådes under behandling og i minst 1 måned etter siste dose.

Fertilitet: Ingen data. Basert på prekliniske funn i testikler (delvis reversible) og eggstokk (reversible), kan mannlig fertilitet reduseres, se SPC.

Myelosuppresjon, myelodysplastisk syndrom, venøs tromboembolisme. Se SPC for utdypende.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Brystkreft ID2018_129:

Prostatakreft ID2023_078:

SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Talzenna Pfizer Europe MA EEIG (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Talazoparib: 0.25 mg	30 stk	C	H-resept	22 791,20
Kapsel, hard	Talazoparib: 1 mg	30 stk	C	H-resept	68 298,10

Revidert:: 29.12.2025
Sist endret:: 26.01.2026

Forfatter:

Tormod Guren

Selektiv østrogenreseptor-degraderer eller nedregulator (SERD) til per oral brystkreftbehandling.

Medikamentet binder seg selektivt til østrogenreseptoren (ER) og induserer dens nedbrytning, og dermed forårsaker nedregulering. SERD brukes i behandlingen av østrogenreseptor-positiv brystkreft, spesielt i tilfeller der svulster har utviklet resistens mot andre former for endokrin terapi, for eksempel selektive østrogenreseptormodulatorer (SERM-er) eller aromatasehemmere.

Oral biotilgjengelighet ca 10%

Plasmaproteinbinding 99%.

Metaboliseres i hovedsak via CYP3A4 men også noe via CYP2A6 og CYP2C9.

Eliminasjon T_1/2 mellom 30 og 50 timer

Utskilles via feces (80%), resten renalt.

Brystkreft: Monoterapi til behandling av postmenopausale kvinner eller voksne menn med østrogenreseptor (ER)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ, ESR1-mutert, avansert eller metastatisk brystkreft med sykdomsprogresjon etter minst én annen linje med endokrin behandling, inkludert en CDK 4/6-hemmer.

Spesialistoppgave. Anbefalt dose er 345 mg en gang daglig. Behandlingsvarighet så lenge det gavner pasient eller til uakseptabel toksisitet.

Glemt dose Hvis en dose glemmes, kan den tas umiddelbart innen 6 timer etter vanlig tid. Etter mer enn 6 timer bør dosen for den dagen hoppes over. Neste dag bør elacestrant tas til vanlig tid.

Oppkast Hvis pasienten kaster opp etter å ha tatt dosen, skal pasienten ikke ta en ekstra dose den dagen, og skal gjenoppta den vanlige doseringsplanen neste dag til vanlig tid.

Dosejusteringer De anbefalte dosejusteringene av elacestant for pasienter med bivirkninger (se SPC pkt. 4.8) er gitt i SPC tabell 1 og 2:

Se SPC.

Se DMP Interaksjonssøk for elacestrant.

De vanligste (≥ 10 %) bivirkningene med elacestant var kvalme, økte triglyserider, økt kolesterol, oppkast, tretthet, dyspepsi, diaré, redusert kalsium, ryggsmerter, økt kreatinin, artralgi, redusert natrium, forstoppelse, hodepine, hetetokter, magesmerter, anemi, redusert kalium og økt alaninaminotransferase. De vanligste grad ≥3 (≥2 %) bivirkningene av elacestant var kvalme (2,7 %), økt ASAT (2,7 %), økt ALAT (2,3 %), anemi (2 %), ryggsmerter (2 %) og beinsmerter (2 %).

Alvorlige bivirkninger rapportert hos ≥ 1 % av pasientene inkluderte kvalme, dyspné og tromboembolisme (venøs).

Se SPC for utfyllende.

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier har vist embryoføtal toksisitet.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming frarådes under behandling og i minst 1 måned etter siste dose.

Fertilitet: Ingen humane data, men basert på funn fra dyrestudier (se SPC pkt. 5.3) og virkningsmekanismen, kan elacesestrant svekke fertiliteten hos kvinner og hanner i reproduktiv alder.

Se SPC.

Nedsatt leverfunksjon, samtidig bruk av CYP3A4-hemmere og -induktorer, tromboembolisme.

Se SPC for utdypende.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Se Nye Metoder, elacestrant.

SPC

Revidert:: 12.01.2026
Sist endret:: 27.04.2026

Forfatter:

Anne Sophie von Krogh

Mutant isocitratdehydrogenase-1 (IDH1) konverterer alfa-ketoglutarat (α-KG) til 2-hydroksyglutarat (2-HG) som blokkerer celledifferensiering og fremmer karsinogenese i både hematologiske og ikke-hematologiske maligniteter.

Virkningsmekanismen utover evnen til å redusere 2-HG og gjenopprette celledifferensiering er ikke fullt ut forstått på tvers av indikasjoner.

Absorpsjon Tmaks ca. 2 timer etter 500 mg hos nylig diagnostiserte AML-pasienter i kombinasjon med azacitidin og hos kolangiokarsinompasienter.

Steady state innen 14 dager med dosering 1 gang daglig.

Halveringstid Hos pasienter med nylig diagnostisert AML i kombinasjon med azacitidin var gjennomsnittlig tilsynelatende clearance ved steady state 4,6 liter/time (35 %) med en gjennomsnittlig t_1/2 på 98 timer (42 %). Hos pasienter med kolangiokarsinom var gjennomsnittlig tilsynelatende clearance ved steady state 6,1 liter/time (31 %) med en gjennomsnittlig t_1/2 på 129 timer (102 %).

Metabolisme Primært via oksidative veier mediert av CYP3A4.

Utskillelse Hovedsakelig via feces (77 %, det meste uendret), mindre del via urin (17 %).

Akutt myelogen leukemi (AML): I kombinasjon med azacitidin til behandling av pasienter med nylig diagnostisert AML med isocitrat dehydrogenase-1 (IDH1) R132-mutasjon som ikke er aktuelle for standard induksjonskjemoterapi.

Lokalavansert eller metastatisk kolangiokarsinom: Til behandling av pasienter med IDH1 R132-mutasjon som har fått minst 1 tidligere linje systemisk behandling.

Spesialistoppgave. Før oppstart skal pasienten ha bekreftet IDH1 R132-mutasjon.

Akutt myelogen leukemi (AML) Anbefalt dose er 500 mg ivosidenib 1 gang daglig. 1. behandlingssyklus startes i kombinasjon med azacitidin 75 mg/m2 kroppsareal s.c., 1 gang daglig i 7 dager. Azacitidin gis deretter på dag 1-7 i hver 28-dagers syklus.

Kolangiokarsinom Anbefalt dose er 500 mg ivosidenib 1 gang daglig.

Dosejusteringer Samtidig bruk av moderate/sterke CYP3A4-hemmere: Anbefalt dose er 250 mg ivosidenib 1 gang daglig. Ved seponering av CYP3A4-hemmer skal dosen økes til 500 mg etter minst 5 halveringstider av CYP3A4-hemmeren. Anbefalt dosejustering ved bivirkninger:

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Ivosidenib metaboliseres via CYP3A4 -systemet og det er interaksjoner med moderate og sterke hemmere av dette systemet. Dosejusteringer er nødvendig. Ivosidenib må ikke kombineres med sterke CYP3A4 induktorer. Ivosidenib har potensiale for å interagere med transportører (eks P-gp) og indusere enzymer via Cyp-systemene. Det kan endre systemisk eksponering for virkestoffer som hovedsakelig transporteres av P-gp (f.eks. dabigatran). Samtidig administrasjon av legemidler kjent for å forlenge QTc-intervallet (f.eks. antiarytmika, fluorokinoloner, 5-HT3-reseptorantagonister, triazolantimykotika) kan øke risikoen for forlenget QTc intervall og skal unngås.

Se DMP Interaksjonssøk for ivosidenib for utfyllende opplysninger.

De vanligste bivirkningene var oppkast (40 %), nøytropeni (31 %), trombocytopeni (28 %), forlenget QT-intervall på elektrokardiogram (21 %), søvnløshet (19 %).

De vanligste alvorlige bivirkningene var differensieringssyndrom (8 %) og trombocytopeni (3 %).

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 250 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Graviditet: Behandling er ikke anbefalt under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Fertile kvinner skal ta graviditetstest før behandling og skal unngå graviditet under behandling. Fertile kvinner og deres partnere skal bruke sikker prevensjon under og i minst 1 måned etter behandling. Systemiske konsentrasjoner av hormonelle prevensjonsmidler kan reduseres og samtidig bruk av barrieremetode anbefales.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Ev. risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Amming bør avbrytes under og i minst 1 måned etter behandling.

Fertilitet: Uønskede effekter på reproduksjonsorganer er sett etter gjentatt dosering hos rotter, kliniske relevans er ukjent.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Før behandling skal komplett blodstatus og blodkjemi utføres, under behandling minst 1 gang i uken 1. måneden, 1 gang annenhver uke 2. måneden og ved hver legevisitt deretter.

Forlenget QTC-intervall: EKG-undersøkelse skal utføres før behandlingsoppstart og minst ukentlig i løpet av de 3 første ukene og månedlig hvis QTC-intervallet forblir ≤480 msek. Korrigert QTC-intervall skal være <450 msek. Revurder nøye nytte/risiko ved unormal QT-tid. Ved suggestiv symptomatologi skal EKG-undersøkelse utføres som klinisk indisert. Ved kraftig oppkast og/eller diaré skal avvik i serumelektrolytter vurderes. Hvis administrering av loop-diuretikum er indisert for håndtering av differensieringssyndrom skal elektrolyttbalansen og forlenget QTC-intervall monitoreres tett. EKG og elektrolytter skal monitoreres under behandling for pasienter med kongestiv hjertesvikt eller elektrolyttavvik. Seponer behandlingen ved utvikling av forlenget QTC-intervall med tegn/symptomer på livstruende arytmi. Forsiktighet anbefales for pasienter med albuminnivå under normalområdet og hos undervektige pasienter.

Differensieringssyndrom hos pasienter med AML: Er sett og kan være livstruende/fatalt hvis det ikke behandles. Assosiert med rask proliferasjon og differensiering av myeloide celler. Ved mistanke: administrer systemiske kortikosteroider og start hemodynamisk monitorering inntil symptomopphør og i minimum 3 dager. Ved observert leukocytose, start behandling med hydroksykarbamid iht. institusjonelle behandlingsstandarder og leukoferese som klinisk indisert. Reduser kortikosteroider og hydroksykarbamid gradvis først etter at symptomene er opphørt. Symptomer kan komme tilbake ved for tidlig seponering av kortikosteroid- og/eller hydroksykarbamidbehandling. Avbryt behandling hvis alvorlige tegn/symptomer vedvarer i >48 timer etter oppstart av systemiske kortikosteroider. Gjenoppta behandlingen med 500 mg 1 gang daglig når tegn/symptomer er moderate eller lavere og pasientens kliniske tilstand tillater det.

Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering. CYP3A4-substrater: Se Kontraindikasjoner og Interaksjoner.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning. Fatigue og svimmelhet er sett og skal tas hensyn til ved vurdering av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer eller dabigatran.
Medfødt langt QT-syndrom.
Familiehistorikk med plutselig død eller polymorf ventrikulær arytmi.
QT/QT_C-intervall >500 msek.

Spesialistoppgave.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Prevensjon, bivirkninger, interaksjoner og forsiktighetsregler inkl bilkjøring.

Se Nye Metoder, ivosidenib Tibsovo®

DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tibsovo Les Laboratoires Servier
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ivosidenib: 250 mg	60 stk	C		210 773,90

Revidert:: 07.01.2025
Sist endret:: 19.02.2026

Forfatter:

Odd Terje Brustugun

Enzymet K-Ras er en GTPase som hydrolyserer GTP til GDP. K-Ras bundet til GTP får cellene til å vokse og dele seg, mens bundet til GDP er K-Ras inaktivt og signalene stopper.

Mutasjoner i KRAS (genet som koder for K-Ras-proteinet) forekommer hyppig ved kreft, og en av de vanligste medfører den såkalte G12C, hvor aminosyren glysin er byttet med cystein i posisjon 12 i K-Ras. Dette medfører en endring i proteinstrukturen, slik at balansen mellom GDP- (inaktiv) og GTP-bundet (aktiv) form vippes i retning aktiv form, og dermed fungerer proteinet som en «på-knapp» for celledeling.

Denne mutasjonen (KRAS p.G12C) er spesielt hyppig i lungekreft (ca 15 % av adenokarsinomene), men forekommer også i pankreas-, tykktarm- og andre kreftformer.

Sotorasib er en selektiv K-Ras G12C-hemmer som binder kovalent og irreversibel til cysteinet i K-Ras G12C, slik at proteinet låses i en GDP-bundet, inaktiv form.

Inaktivering av K-Ras G12C blokkerer tumorcellenes signalering, overlevelse, hemmer cellevekst og fremmer apoptose selektivt i tumorer som inneholder K-Ras G12C.

Absorpsjon T_maks ca. 1-2 timer.

Steady state Innen 22 dager.

Halveringstid 5 timer.

Metabolisme CYP2C8, CYP3A4 og CYP3A5.

Utskillelse Ca. 74% i feces og 6% i urin.

Monoterapi til voksne med avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med KRAS G12C-mutasjon og progresjon etter minst 1 tidligere linje med systemisk behandling.

Det pågår flere studier med bruk av sotorasib ved andre former for KRAS G12C-positive kreftformer, bla. kolorektalkreft og pancreaskreft.

Spesialistoppgave. Før oppstart skal KRAS G12C-mutasjon i tumor bekreftes ved bruk av validert test.

Anbefalt dose er 960 mg sotorasib (åtte tabletter på 120 mg eller fire tabletter på 240 mg) én gang daglig, på samme tidspunkt hver dag. Behandling bør fortsette så lenge pasienten ikke viser tegn på sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Dosejusteringer Inntil 2 dosereduksjoner anbefales for håndtering av bivirkninger. Behandling skal seponeres hvis en bivirkning ikke kan håndteres etter 2 dosereduksjoner og pasienten ikke kan tolerere minimumsdose på 240 mg 1 gang daglig.

For anbefalte dosejusteringer ved hepatotoksisitet, interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumonitt, vedvarende kvalme, oppkast eller diaré til tross for støttebehandling (inkl. antiemetika eller behandling mot diaré), toksisitet relatert til andre legemidler, se tabell 2 i SPC.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Omfattende. Se derfor DMP Interaksjonssøk for sotorasib og DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

De vanligste bivirkningene: Diaré (36,6 %), kvalme (24,7 %), fatigue (19,1 %), oppkast (16,1 %), artralgi (15,3 %) og redusert appetitt (15,1 %).

De vanligste alvorlige (grad ≥ 3) bivirkningene var diaré (6,9 %), økt ALAT (5,9 %) 9 og økt ASAT (4,6 %).

De mest vanlige bivirkningene som førte til permanent seponering av behandlingen, var økt ALAT (1,5 %) og økt ASAT (1,1 %) og legemiddelindusert leverskade (DILI) (1 %).

De vanligste bivirkningene som førte til doseendringer var diaré (11,4 %), økt ALAT, (5,9 %), økt ASAT (5,7 %), kvalme (3,8 %), økt ALP (2,4 %) og oppkast (2 %).

Levertoksisitet oppstår hyppigere ved kort intervall (< 3 måneder) mellom avsluttet immunterapi og oppstart sotorasib.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Fertile kvinner skal rådes til å ikke bli gravide under behandlingen og skal bruke en svært sikker prevensjonsmetode under behandlingen og i minst 7 dager etter siste dose. Preparatet kan redusere effekten av hormonbaserte prevensjonsmidler. Kvinner som bruker hormonbaserte prevensjonsmidler bør derfor i tillegg bruke en barrieremetode.

Amming: Ukjent om sotorasib/metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes under amming.

Fertilitet: Ingen kliniske data.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Hepatotoksisitet: Kan gi legemiddelindusert leverskade og hepatitt. Er forbundet med forbigående økning av ALAT, ASAT, ALP og totalbilirubin. Uavhengig av tiden som er gått fra tidligere immunterapi kan leverfunksjonen bedres eller normaliseres ved behandlingsstopp og behandling med kortikosteroider. Leverfunksjon skal overvåkes (ALAT, ASAT, ALP og totalbilirubin) før oppstart, hver 3. uke i de første 3 behandlingsmånedene, deretter 1 gang i måneden eller iht. klinisk vurdering, med hyppigere testing hos pasienter med nylig avsluttet immunterapi og hos pasienter med alvorlige hepatotoksiske hendelser. Basert på alvorlighetsgraden av laboratorieavvik skal behandling avbrytes inntil bedring til ≤3 × ULN eller ≤3 × baseline (hvis baseline er unormal), og behandling med kortikosteroider vurderes og dosen skal enten endres eller behandling seponeres permanent.

ILD/pneumonitt: Kan forårsake ILD/pneumonitt som kan være dødelig. Oppstår hyppigere hos pasienter som tidligere har gjennomgått immunterapi eller strålebehandling mot toraks. Nylig (≤3 måneder) immunterapi før oppstart med sotorasib kan anses som en risikofaktor for ILD/pneumonitt. Pasienten skal overvåkes mht. nye eller forverrede lungesymptomer som kan tyde på ILD/pneumonitt (f.eks. dyspné, hoste, feber). Behandling skal avbrytes omgående ved mistanke om ILD/pneumonitt, og skal seponeres permanent hvis ingen andre årsaker til ILD/pneumonitt kan identifiseres.

Nedsatt leverfunksjon: Klinisk sikkerhet og effekt ved bruk av ulike dosenivåer ved moderat og sterkt nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B og C) mangler. Ingen doseanbefaling kan gis, se Dosering.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Spesialistoppgave.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Prevensjon, bivirkninger, interaksjoner og forsiktighetsregler inkl bilkjøring.

Se Nye Metoder, sotorasib (Lumykras ®).

DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lumykras Amgen Europe B.V. (2)
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sotorasib: 120 mg	240 stk	C		95 447,70

Revidert:: 23.02.2026
Sist endret:: 24.04.2026

Forfatter:

Bente Vilming

Hemmer poly(ADP-ribose)-polymerase (PARP)-enzymer, inkl. PARP-1, PARP-2, og PARP-3, som medvirker i DNA-reparasjon. Rukaparibindusert cytotoksisitet involverer hemming av PARPs enzymatiske aktivitet og ansamling av PARP-DNA-komplekser som gir økt DNA-skade, apoptose og celledød.

Rukaparib har anti-tumor aktivitet i BRCA-mutante cellelinjer gjennom en mekanisme kjent som syntetisk letalitet, der tap av 2 signalveier for DNA-reparasjon kreves for celledød.

Absorpsjon: C_maks 1940 ng/ml, AUC_0-12t 16900 timer × ng/ml og T_maks på 1,9 timer ved steady state etter dose 600 mg 2 × daglig.

Gjennomsnittlig absolutt peroral biotilgjengelighet etter en enkeltdose på 12-120 mg er 36%.

Proteinbinding: 70,2% i plasma.

Halveringstid: Gjennomsnittlig t_1/2: 25,9 timer.

Metabolisme: Primært av CYP2D6, og i mindre grad av CYP1A2 og CYP3A4.

Utskillelse: 71,9% i feces og 17,4% i urin, 288 timer etter dosering.

Monoterapi for vedlikeholdsbehandling av voksne med fremskreden (FIGO-stadier III og IV) høygradig epitelial eggstokk-, eggleder- eller primær peritoneal kreft som har respons (fullstendig eller partiell) etter fullføring av førstelinje platinabasert kjemoterapi.

Monoterapi for vedlikeholdsbehandling av voksne med platinasensitiv residiverende høygradig epitelial eggstokk-, eggleder- eller primær peritoneal kreft som har respons (fullstendig eller partiell) på platinabasert kjemoterapi.

Spesialistoppgave.

Anbefalt dose er 600 mg (2 tabletter à 300 mg) 2 ganger daglig, tilsv. total daglig dose på 1200 mg. Vedlikeholdsbehandling med rukaparib skal starte senest 8 uker etter siste dose av den platinabaserte behandlingen.

Behandlingsvarighet: Førstelinje vedlikeholdsbehandling av fremskreden eggstokkreft: Behandlingen kan fortsette inntil sykdomsprogresjon, uakseptabel toksisitet eller fullføring av 2 års behandling. Vedlikeholdsbehandling av platinasensitiv residiverende eggstokkreft: Behandlingen kan fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Dosejusteringer: Se preparatomtale.

Administrering: Dosen skal tas morgen og kveld, med ca. 12 timers mellomrom. Kan tas med eller uten mat.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Se DMP Interaksjonssøk for rukaparib.

Bivirkninger som forekom hos ≥ 20 % var kvalme, fatigue/asteni, oppkast, anemi, abdominalsmerter, dysgeusi, forhøyet ALAT-nivå, forhøyet ASAT-nivå, nedsatt matlyst, diaré, nøytropeni og trombocytopeni. Majoriteten av bivirkningene var milde til moderate (grad 1 eller 2).

Bivirkninger ≥ grad 3 som oppstod hos > 5 % av pasientene var anemi (25 %), forhøyet ALAT (10 %), nøytropeni (10 %), fatigue/asteni (9 %) og trombocytopeni (7 %). Den eneste alvorlige bivirkningen som forekom hos > 2 % av pasientene var anemi (5 %).

Bivirkninger som oftest førte til dosereduksjon eller avbrudd var anemi (23 %), fatigue/asteni (15 %), kvalme (14 %), trombocytopeni (14 %), nøytropeni (10 %) og forhøyet ALAT/ASAT-nivå (10 %).

Bivirkninger som førte til permanent seponering skjedde hos 15 % av pasientene; med trombocytopeni, kvalme, anemi og fatigue/asteni som de vanligste rapporterte bivirkningene.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Graviditet: Ingen/begrensede data. Basert på virkningsmekanismen og prekliniske data kan rukaparib gi fosterskade. Gravide skal informeres om mulig risiko for fosteret. Rukaparib skal ikke brukes under graviditet med mindre kvinnens kliniske tilstand krever behandling. En graviditetstest før behandlingsstart anbefales hos fertile kvinner. Fertile kvinner bør tilrådes å unngå graviditet mens de behandles. Pasienten skal tilrådes å bruke effektiv prevensjon under behandlingen og i 6 måneder etter siste dose.

Amming: Ukjent om rukaparib/metabolitter utskilles i human morsmelk. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Rukaparib skal ikke brukes under amming. Pga. potensialet for alvorlige bivirkninger hos spedbarn som ammes, er amming kontraindisert under behandling og i 2 uker etter siste dose.

Fertilitet: Ingen data. Basert på dyrestudier og virkningsmekanismen kan effekt på fertilitet ikke utelukkes.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Hematologisk toksisitet: Myelosuppresjon (anemi, nøytropeni, trombocytopeni) kan oppstå. Dette oppstår vanligvis først etter 8-10 ukers behandling, og håndteres med rutinemessig medisinsk behandling og/eller dosejustering i mer alvorlige tilfeller. Komplett blodstatus før behandlingsstart, og deretter månedlig, anbefales. Behandling skal ikke startes før pasienten har kommet seg etter hematologisk toksisitet forårsaket av tidligere kjemoterapi (CTCAE grad ≤1). Støttende behandling og institusjonelle retningslinjer bør implementeres for å håndtere lave blodcelletall ved behandling av anemi og nøytropeni. Rukaparib bør avbrytes eller dosen reduseres (se tabell 1 i DMP legemiddelsøk rukaparib), og blodcelletall overvåkes ukentlig inntil pasienten blir frisk. Hvis nivået ikke er gjenopprettet til CTCAE grad ≥1 etter 4 uker, skal pasienten henvises til hematolog for ytterligere undersøkelser.

Myelodysplastisk syndrom (MDS)/akutt myeloid leukemi (AML): MDS/AML, inkl. fatale tilfeller, er sett. Behandlingstiden hos pasienter som utviklet MDS/AML varierte fra <2 måneder til ca. 6 år. Hvis det mistenkes MDS/AML skal pasienten henvises til hematolog for ytterligere undersøkelser, inkl. benmargsanalyse og blodprøvetaking for cytogenetikk. Hvis MDS/AML bekreftes etter undersøkelse for langvarig hematologisk toksisitet, skal rukaparib seponeres.

Fotosensitivitet: Er sett. Pasienten må unngå å tilbringe tid i direkte sollys da de lettere kan bli solbrent under behandling. Pasienten bør bruke en hatt og beskyttende klær utendørs, samt bruke solkrem og leppepomade med solbeskyttelsesfaktor (SPF) ≥50.

Gastrointestinal toksisitet (kvalme og oppkast): Forekommer ofte og er generelt av lav grad (CTCAE grad 1/2), og kan håndteres med dosereduksjon (se DMP legemiddelsøk rukaparib) eller behandlingsavbrudd. Antiemetika, som 5-HT3-antagonister, deksametason, aprepitant og fosaprepitant kan brukes for behandling av kvalme/oppkast og kan også vurderes for profylaktisk bruk før behandlingsstart. Det er viktig å håndtere dette proaktivt for å unngå langvarige eller mer alvorlige tilfeller av kvalme/oppkast som har potensiale til å gi komplikasjoner som dehydrering eller sykehusinnleggelse.

Tarmobstruksjon: Tilfeller er sett hos ovariekreftpasienter behandlet med rukaparib i kliniske studier; 3,5% av pasientene opplevde en alvorlig hendelse med tarmobstruksjon, med fatalt utfall hos 1 pasient. Underliggende sykdom kan spille en rolle i utviklingen av tarmobstruksjon hos ovariekreftpasienter. Dersom tarmobstruksjon mistenkes, bør det utføres en rask diagnostisk utredning og pasienten bør behandles på hensiktsmessig måte.

Embryoføtal toksisitet, graviditet/prevensjon: Se Graviditet, amming og fertilitet.

Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Hvis utmattelse, kvalme eller svimmelhet oppstår, bør det utvises forsiktighet med bilkjøring og bruk av maskiner.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Symptomer: Ikke fastslått.

Behandling: Initier generelle støttende tiltak og symptomatisk behandling.

Spesialistoppgave.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Prevensjon, bivirkninger, kontraindikasjoner, interaksjoner og forsiktighetsregler inkl. bilkjøring.

Se Nye Metoder, rukaparib.

DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Rubraca pharmaand GmbH
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Rukaparib: 200 mg	60 stk	C	H-resept	44 355,50
Tablett	Rukaparib: 250 mg	60 stk	C	H-resept	46 043,60
Tablett	Rukaparib: 300 mg	60 stk	C	H-resept	46 988,10

Revidert:: 23.02.2026
Sist endret:: 24.04.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Vorasidenib er en peroral hemmer av mutert IDH1 og IDH2. IDH1 og IDH2 er metabolske enzymer i sitronsyresyklus som normalt katalyserer omdannelsen av isocitrat til α-ketoglutarat (α-KG). Onkogene mutasjoner fører til dannelse av 2-hydroksyglutarat (2-HG) i stedet for α-KG. Opphopning av 2-HG medfører epigenetiske forandringer som blant annet påvirker cellulær differensiering. Vorasidenib hemmer selektivt de muterte enzymene og reduserer dermed nivåene av 2-HG, noe som kan motvirke epigenetisk dysregulering og bremse tumorvekst.

Absorpsjon Etter 1 dose: T_maks 2 timer, Cmax 75,4 ng/ml og AUC 2860 time × ng/ml. Ved steady state: C_maks 133 ng/ml og AUC 1988 time × ng/ml. Absorpsjon antas å være moderat til høy. Akkumuleringsratioer var ca. 3,8 for C_maks og 4,4 for AUC. Steady state plasmanivå ble oppnådd etter 2-3 uker med dosering 1 gang daglig. Fettrikt måltid øker C_maks og AUC hhv. 3,1 og 1,4 ganger. Fettfattig måltid økte C_maks og AUC hhv. 2,3 og 1,4 ganger.

Proteinbinding Vorasidenib 97% og AGI-69460 87%.

Fordeling Vd: 3930 liter.

Halveringstid Terminal t1/2: 238 timer. Effektiv t_1/2: 63,2 timer.

Metabolisme Primært via CYP1A2. AGI-69460 er en nedstrøms aktiv metabolitt.

Utskillelse 85% i feces, 4,5% i urin.

Voksne og ungdom ≥12 år: Som monoterapi for behandling av hovedsakelig ikke-forsterkende (predominantly non-enhancing) grad 2 astrocytom eller oligodendrogliom med IDH1 R132- eller IDH2 R172-mutasjon hos pasienter som veier ≥40 kg og som kun har hatt kirurgiske inngrep og ikke har umiddelbart behov for radioterapi eller kjemoterapi.

Spesialistoppgave.

Før behandlingsstart må pasienten ha bekreftet IDH1 R132- eller IDH2 R172-mutasjon vha. en CE-merket IVD beregnet for dette formålet. Hvis slik test ikke er tilgjengelig, kan en annen validert test brukes.

Voksne (inkl. eldre) og ungdom ≥12 år Anbefalt dose er 40 mg 1 gang daglig til pasienter ≥40 kg. Ingen doseanbefalinger kan gis til pasienter <40 kg, pga. manglende kliniske data. Behandlingen skal fortsettes så lenge det sees klinisk nytte eller til behandlingen ikke lenger tolereres.

Forholdsregler før administrering og overvåkning: Se Forsiktighetsregler.

Dosejustering ved bivirkninger, glemt/forsinket dose eller oppkast og spesielle pasientgrupper, se oppdatert preparatomtale.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Se DMP Interaksjonssøk for vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

De vanligste bivirkningene, inkludert unormale laboratorieverdier, var forhøyet ALAT (59,3%), forhøyet ASAT (45,5%), forhøyet GGT (37,7%), fatigue (36,5 %) og diaré (24,6 %).

De vanligste bivirkningene av grad ≥ 3 var forhøyet ALAT (9,6 %), forhøyet ASAT (4,2 %) og forhøyet GGT (3,0 %). Det oppsto alvorlige bivirkninger i form av forhøyet ALAT hos 0,6 %.

Permanent seponering grunnet grad ≥ 3 forhøyet ALAT ble rapportert hos 3,0 % av pasientene, og doseavbrudd på grunn av bivirkninger oppsto hos 18,6 %. De vanligste bivirkningene som krevde avbrudd i dosering, var økt ALAT (14,4 %) og økt ASAT (6,0 %). Dosereduksjon på grunn av bivirkninger oppsto hos 9,6 % av pasientene. Den vanligste bivirkningen som krevde dosereduksjon, var økt ALAT (7,8 %).

For utdypende, se DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale pkt 4.8.

Graviditet: Ingen/begrensede data på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist embryoføtal utviklingstoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Kvinner i fertil alder og menn med kvinnelige partnere som kan bli gravide skal rådføres om den mulige faren for fosteret og bruke effektiv prevensjon under og i minst 2 måneder etter behandling. Det skal benyttes barriereprevensjon som sekundært prevensjonsmiddel. Graviditetstesting anbefales hos fertile kvinner før behandlingsstart.

Amming: Skal opphøre under behandling og i minst 2 måneder etter siste dose.

Fertilitet: Ingen humane data. Funn på reproduksjonsorganer er sett under toksisitetsstudier med gjentatt eksponering hos hunn- og hanndyr. Klinisk relevans er ukjent. Mannlige og kvinnelige pasienter som planlegger å få barn skal rådes til å få reproduktiv rådgivning, og menn bør få rådgivning om nedfrysing av sæd før behandlingsstart.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

Forholdsregler før administrering og overvåkning: Fullstendige blodplatetellinger og blodverdier, leverfunksjonsprøver inkl. ALAT, ASAT, GGT og totalbilirubin, skal vurderes før behandlingsoppstart, hver 2. uke de første 2 månedene, og deretter 1 gang månedlig de første 2 behandlingsårene. Deretter som klinisk indisert. Enkelte pasienter kan kreve hyppigere og kontinuerlig overvåkning. Ved forhøyede ALAT- eller ASAT-verdier ≤3 × ULN bør ukentlig overvåkning vurderes. Hold tilbake, reduser dosen eller seponer behandlingen permanent basert på alvorlighetsgraden av forhøyede leverenzymer. Levertoksisitet: Økte leverenzymer, inkl. ALAT og ASAT >3 × ULN, med økt totalbilirubin >2 × ULN er sett.

Risiko for karsinogenitet: Kan ikke utelukkes.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Symptomer Sannsynligvis forverring av bivirkningene.

Behandling Nøye overvåkning og riktig støttebehandling.

Spesialistoppgave.

Se DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

Prevensjon, bivirkninger, interaksjoner og forsiktighetsregler inkl. bilkjøring.

Se Nye Metoder, vorasidenib.

DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Voranigo Les Laboratoires Servier
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vorasidenib: 10 mg	30 stk	C		127 215,40
Tablett	Vorasidenib: 40 mg	30 stk	C		254 394,50

Forfatter:

Generelt

Forsiktighetsregler

Informasjon til pasient

Legemidler

Proteinkinasehemmere

Forfatter:

Overdosering

Legemidler

Dasatinib

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontroll og oppfølging

Informasjon til pasient

Kilder

Preparater

Imatinib

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontroll og oppfølging

Informasjon til pasient

Preparater

Nilotinib

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontroll og oppfølging

Informasjon til pasient

Kilder

Preparater

Bosutinib

Forfatter:

Generelt

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontroll og oppfølging

Kontraindikasjoner

Informasjon til pasient

Metodevurdering

Aktuelle nettressurser

Kilder

Preparater

Ponatinib

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontroll og oppfølging