Se også Immunmodulerende immunglobuliner.

Humanisert IgG₁ monoklonalt antistoff som binder seg til humant α₄β₇-integrin på tarmsøkende lymfocytter og blokkerer derved migrasjon av disse lymfocyttene ut i tarmslimhinnen. Tarmselektivt immunsupprimerende middel.

Distribusjonsvolum ca. 5 liter. Forventes ikke å binde seg til plasmaproteiner. Passerer ikke blod-hjernebarrieren etter intravenøs administrasjon. Serumhalveringstid på 25 dager. Eksakt eliminasjonsvei er ikke kjent.

Ulcerøs kolitt: Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller vært intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist.

Crohns sykdom: Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller vært intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist.

Pouchitt: Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv kronisk pouchitt
som har gjennomgått proktokolektomi og bekkenreservoarkirurgi for ulcerøs kolitt og har hatt
utilstrekkelig respons eller mistet respons på antibiotikabehandling. Se SPC.

• Intravenøs 300 mg:
  • Ulcerøs kolitt: Ved uke 0, 2, og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Hos pasienter som responderer kan kortikosteroider reduseres/seponeres.
  • Crohns sykdom: Ved uke 0, 2, 6, deretter hver 8. uke. Pasienter som ikke har vist respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Behandlingen bør avsluttes hvis det ikke er sett effekt innen uke 14. Noen pasienter som har fått redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Hos pasienter som har respondert kan kortikosteroider reduseres/seponeres.
  • Fornyet behandling (begge indikasjoner - ulcerøs kolitt og Crohns sykdom): Ved avbrutt behandling og behov for gjenoppstart, kan dosering hver 4. uke vurderes. Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier varte inntil 1 år og effekt ble gjenvunnet uten økning i uønskede reaksjoner.
• Subkutan 108 mg:
  • Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt vedlikeholdsbehandling, etter minst 2 i.v. infusjoner, er 108 mg annenhver uke. Den første dosen skal administreres i stedet for neste planlagte i.v. infusjon og deretter annenhver uke. Utilstrekkelige data til å avgjøre om pasienter som opplever redusert respons på s.c. vedlikeholdsbehandling, kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens. Ingen data på pasienter som skifter fra s.c. til i.v. vedolizumab under vedlikeholdsbehandling. Hos pasienter som responderer kan kortikosteroider reduseres/seponeres. Fornyet behandling (begge indikasjoner): Dersom behandling med s.c. vedolizumab blir avbrutt eller en pasient glemmer én eller flere planlagte s.c. doser, skal pasienten rådes til å injisere neste s.c. dose så snart som mulig og deretter annenhver uke. Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier varte inntil 46 uker uten økning i uønskede reaksjoner eller reaksjoner på injeksjonsstedet under fornyet s.c. behandling.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 2,5 ganger terapeutisk dose (10 mg/kg) har vært tolerert godt.

Klinikk og behandling: Se Selektive immunsuppressiver nedenfor.

Felles for Selektive immunsuppressiver:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Som ved andre biologiske legemidler må man være oppmerksom på økt infeksjonsfare. Vanligst er nasofaryngitt. Det er ikke sett økt malignitetsutvikling. Andre bivirkninger er hodepine, hypertensjon, gastrointestinale symptomer, hudsymptomer og symptomer i muskler/skjelett.

Alle de biologiske legemidlene som vi benytter i behandlingen av IBD er IgG-molekyler som ikke passerer placenta før i siste del av 2. trimester. Det verste som kan skje for mor og barn under en graviditet er at tarmsykdommer er aktiv (blusser opp). Biologisk legemidler er proteiner og hvis det skulle være noe i morsmelken i forbindelse med amming så vil det raskt bli nedbrutt i barnets GI-traktus og ikke være farmakologisk aktivt.

Se ECCO guidelines.

Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML).

Behandling skal ikke igangsettes før ev. aktive alvorlige infeksjoner er under kontroll. Screening for tuberkulose før ev. oppstart. Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Bør få utlevert pakningsvedlegg og pasientkort. Prevensjon.

Vedolizumab (Entyvio): Behandling av alvorlig aktiv ulcerøs kolitt og Crohns sykdom

Immunmodulerende immunglobuliner

Monoklonalt antistoff som binder seg til subenheten p40 som er felles for de inflammatoriske cytokinene IL-12 og IL-23. Ustekinumab hemmer dermed bindingen av disse cytokinene til IL-12Rβ1-reseptorproteinet som uttrykkes på overflaten av bl.a. inflammatorisk T-hjelpeceller type 1 (IL-12) og T-hjelpeceller type 17 (IL-23).

Halveringstid ved subkutan administrasjon er ca. 3 uker.

Plakkpsoriasis: Moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne som ikke responderer på, har en kontraindikasjon mot eller ikke tåler annen systemisk behandling.

Pediatrisk plakkpsoriasis: Moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos ungdom fra 12 år som ikke kontrolleres tilstrekkelig, eller som ikke tåler annen systemisk behandling eller fototerapi.

Psoriasisartritt (PsA): Alene eller i kombinasjon med metotreksat, for behandling av aktiv psoriasisartritt hos voksne når responsen til tidligere behandling med andre sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemiddel (DMARD) ikke har vært tilstrekkelig.

Crohns sykdom: Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons på eller ikke har tålt annen konvensjonell terapi eller en TNF-hemmer eller har kontraindikasjoner mot slik behandling.

Ulcerøs kolitt: Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt som har hatt utilstrekkelig respons på, har mistet respons på eller ikke har tålt enten konvensjonell terapi eller et biologisk legemiddel eller har medisinske kontraindikasjoner mot slike behandlinger (se SPC pkt. 5.1).

Må bare brukes av leger med erfaring fra aktuelle sykdomsgruppe og med erfaring i bruk av immunmodulerende legemidler. Se ellers spesiallitteratur. Stelara 45 mg og 90 mg hetteglass eller ferdigfylte sprøyter er kun til subkutan injeksjon. Stelara 130 mg er kun til intravenøs bruk.

Plakkpsoriasis: Anbefalt startdose er 45 mg subkutant ved uke 0, etterfulgt av 45 mg ved uke 4 og deretter hver 12. uke. 90 mg kan brukes hos pasienter med kroppsvekt > 100 kg.

Psoriasisartritt (PsA): Anbefalt startdose er 45 mg subkutant ved uke 0, etterfulgt av 45 mg ved uke 4 og deretter hver 12. uke. 90 mg kan brukes hos pasienter med kroppsvekt > 100 kg.

Pediatrisk plakkpsoriasis: Anbefalt dose er basert på kroppsvekt. Administreres i uke 0, og uke 4 og deretter hver 12. uke. Se spesiallitteratur.

Crohns sykdom og ulcerøs kolitt: Behandling innledes med en intravenøs enkeltdose basert på kroppsvekt. Første subkutane dose bør gis i uke 8 etter den intravenøse startdosen. Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser på inntil 6 mg/kg har vært tolerert.

Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere nedenfor.

Felles for Interleukinhemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lang halveringstid.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsfare. Anafylakse. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Som ved andre cytokinhemmende legemidler må man være oppmerksom på økt infeksjonsfare og malignitetsutvikling. Observasjonstiden for bruk av ustekinumab er imidlertid relativt kort, og forsiktighet må utvises.

Sjeldne tilfeller av eksfoliativ dermatitt samt hudavskalling uten andre symptomer på eksfoliativ dermatitt er rapportert hos psoriasispasienter.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men er trolig minimal. Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Ustekinumab bør seponeres ved mistanke om at symptomer på eksfoliativ dermatitt og hudavskalling skyldes reaksjon på legemidlet.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Ustekinumab (Stelara): Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig Crohns sykdom (CD)

Aktuelle anti-TNF med indikasjon inflammatorisk tarmsykdom legemidler omtalt i andre kapitler ev SPC :

1. infliksimabSPC
2. adalimumabSPC
3. golimumabSPC.

Aktuelle IL-23 hemmere med indikasjon inflammatorisk tarmsykdom legemidler omtalt i andre kapitler ev SPC :

1. risankizumab SPC
2. mirikizumab SPC

Risankizumab

Se Risankizumab.

Mirikizumab

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Opptil 2400 mg i.v. og 500 mg s.c. er gitt i kliniske studier uten dosebegrensende toksisitet.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. Se Interleukinhemmere nedenfor.

Behandling: Symptomatisk behandling. Se Interleukinhemmere nedenfor.

Felles for Interleukinhemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lang halveringstid.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsfare. Anafylakse. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.