Steinulv Aarebrot
Steinulv Aarebrot
Fuktighetsbevarende salver og kremer virker gjennom å redusere transepidermalt vanntap (TEWL). De er enten hydrofobe (vannavstøtende) eller hydrofile (blandbare med vann). Fete salver virker mest okkluderende, gir økt varmefølelse og økt hydrering av hudens hornlag. Salver er velegnete ved kronisk tørr hud, mens hydrofobe kremer, som også hemmer fordampning og avkjøling, er mer akseptable både til ansiktet og hendene.
Vår kunnskap om virkningen av emulgatorer og konserveringsmidler på hudbarrierefunksjon er mangelfull. Hos disponerte og hos personer med stort og langvarig forbruk av kremer og badeoljer vil emulgatorer og konserveringsmidler trolig også kunne ha en negativ effekt på hudbarrieren. I tillegg kan de forårsake kontaktallergi. Det finnes nå enkelte nye gode syntetiske krembaser som ikke er tilsatt konserveringsmidler eller emulgatorer (Physiogel). De parabener som er tillatt brukt som konserveringsmidler i hudpreparater i Norge, ansees som sikre med tanke på svært liten risiko for toksiske og hormonlignende effekter.
Vannbindende stoffer som urea (karbamid), propylenglykol, glyserol eller laktat tilsettes i mange kremer. Disse stoffene kan lett medføre svie. Når svie oppstår hos barn, skal man skifte til kremer uten disse innholdsstoffene. I høye konsentrasjoner virker de keratolytisk (bløtgjørende). Stearylalkohol gir en glatt konsistens (håndkremer), men er også lokalirriterende.
Sinkoksid har dekkende og beskyttende egenskaper og brukes ofte i barrierekremer. Det virker også lett avkjølende og adstringerende. Ved beskyttelse av sårkanter mot oppbløting brukes ofte en sinkpasta (salvebase tilsatt sinkoksid).
Sortimentet av fuktighetsbevarende preparater i apotekene er svært stort, og det tilkommer stadig nye formuleringer og serier som gjør det vanskelig å holde seg oppdatert på området. Sammenlignende undersøkelser av disse preparatenes effekt ved ulike hudlidelser er sjeldne. Med mindre man har noen kjent kontaktallergi mot innholdsstoffer, er tommelfingerregelen at pasienter selv må forsøke ulike kremer og finne ut hvilke de synes fungerer best på sin hud.
Steinulv Aarebrot
Felles for Fuktighetsbevarende, bløtgjørende og hudbeskyttende midler:
Fuktighetsbevarende salver og kremer virker gjennom å redusere transepidermalt vanntap (TEWL). De er enten hydrofobe (vannavstøtende) eller hydrofile (blandbare med vann). Fete salver virker mest okkluderende, gir økt varmefølelse og økt hydrering av hudens hornlag. Salver er velegnete ved kronisk tørr hud, mens hydrofobe kremer, som også hemmer fordampning og avkjøling, er mer akseptable både til ansiktet og hendene.
Vår kunnskap om virkningen av emulgatorer og konserveringsmidler på hudbarrierefunksjon er mangelfull. Hos disponerte og hos personer med stort og langvarig forbruk av kremer og badeoljer vil emulgatorer og konserveringsmidler trolig også kunne ha en negativ effekt på hudbarrieren. I tillegg kan de forårsake kontaktallergi. Det finnes nå enkelte nye gode syntetiske krembaser som ikke er tilsatt konserveringsmidler eller emulgatorer (Physiogel). De parabener som er tillatt brukt som konserveringsmidler i hudpreparater i Norge, ansees som sikre med tanke på svært liten risiko for toksiske og hormonlignende effekter.
Vannbindende stoffer som urea (karbamid), propylenglykol, glyserol eller laktat tilsettes i mange kremer. Disse stoffene kan lett medføre svie. Når svie oppstår hos barn, skal man skifte til kremer uten disse innholdsstoffene. I høye konsentrasjoner virker de keratolytisk (bløtgjørende). Stearylalkohol gir en glatt konsistens (håndkremer), men er også lokalirriterende.
Sinkoksid har dekkende og beskyttende egenskaper og brukes ofte i barrierekremer. Det virker også lett avkjølende og adstringerende. Ved beskyttelse av sårkanter mot oppbløting brukes ofte en sinkpasta (salvebase tilsatt sinkoksid).
Sortimentet av fuktighetsbevarende preparater i apotekene er svært stort, og det tilkommer stadig nye formuleringer og serier som gjør det vanskelig å holde seg oppdatert på området. Sammenlignende undersøkelser av disse preparatenes effekt ved ulike hudlidelser er sjeldne. Med mindre man har noen kjent kontaktallergi mot innholdsstoffer, er tommelfingerregelen at pasienter selv må forsøke ulike kremer og finne ut hvilke de synes fungerer best på sin hud.
Steinulv Aarebrot
Felles for Fuktighetsbevarende, bløtgjørende og hudbeskyttende midler:
Fuktighetsbevarende salver og kremer virker gjennom å redusere transepidermalt vanntap (TEWL). De er enten hydrofobe (vannavstøtende) eller hydrofile (blandbare med vann). Fete salver virker mest okkluderende, gir økt varmefølelse og økt hydrering av hudens hornlag. Salver er velegnete ved kronisk tørr hud, mens hydrofobe kremer, som også hemmer fordampning og avkjøling, er mer akseptable både til ansiktet og hendene.
Vår kunnskap om virkningen av emulgatorer og konserveringsmidler på hudbarrierefunksjon er mangelfull. Hos disponerte og hos personer med stort og langvarig forbruk av kremer og badeoljer vil emulgatorer og konserveringsmidler trolig også kunne ha en negativ effekt på hudbarrieren. I tillegg kan de forårsake kontaktallergi. Det finnes nå enkelte nye gode syntetiske krembaser som ikke er tilsatt konserveringsmidler eller emulgatorer (Physiogel). De parabener som er tillatt brukt som konserveringsmidler i hudpreparater i Norge, ansees som sikre med tanke på svært liten risiko for toksiske og hormonlignende effekter.
Vannbindende stoffer som urea (karbamid), propylenglykol, glyserol eller laktat tilsettes i mange kremer. Disse stoffene kan lett medføre svie. Når svie oppstår hos barn, skal man skifte til kremer uten disse innholdsstoffene. I høye konsentrasjoner virker de keratolytisk (bløtgjørende). Stearylalkohol gir en glatt konsistens (håndkremer), men er også lokalirriterende.
Sinkoksid har dekkende og beskyttende egenskaper og brukes ofte i barrierekremer. Det virker også lett avkjølende og adstringerende. Ved beskyttelse av sårkanter mot oppbløting brukes ofte en sinkpasta (salvebase tilsatt sinkoksid).
Sortimentet av fuktighetsbevarende preparater i apotekene er svært stort, og det tilkommer stadig nye formuleringer og serier som gjør det vanskelig å holde seg oppdatert på området. Sammenlignende undersøkelser av disse preparatenes effekt ved ulike hudlidelser er sjeldne. Med mindre man har noen kjent kontaktallergi mot innholdsstoffer, er tommelfingerregelen at pasienter selv må forsøke ulike kremer og finne ut hvilke de synes fungerer best på sin hud.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Salve | Iktammol: 15 mg/1 g Sinkoksid: 150 mg/1 g Titandioksid: 50 mg/1 g | 30 g | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pasta | Salisylsyre: 20 mg/1 g Sinkoksid: 240 mg/1 g Hvetestivelse: 240 mg/1 g | 25 g | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sjampo | Steinkulltjære: 4 % w/w | 150 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sjampo | Steinkulltjære: 40 mg/1 g | 150 ml | C | - |
Steinulv Aarebrot
Fuktighetsbevarende. Reduserer tilbakefallsfrekvensen etter steroidbehandlet atopisk dermatitt. Motvirker tørr hud.
Felles for Fuktighetsbevarende, bløtgjørende og hudbeskyttende midler:
Fuktighetsbevarende salver og kremer virker gjennom å redusere transepidermalt vanntap (TEWL). De er enten hydrofobe (vannavstøtende) eller hydrofile (blandbare med vann). Fete salver virker mest okkluderende, gir økt varmefølelse og økt hydrering av hudens hornlag. Salver er velegnete ved kronisk tørr hud, mens hydrofobe kremer, som også hemmer fordampning og avkjøling, er mer akseptable både til ansiktet og hendene.
Vår kunnskap om virkningen av emulgatorer og konserveringsmidler på hudbarrierefunksjon er mangelfull. Hos disponerte og hos personer med stort og langvarig forbruk av kremer og badeoljer vil emulgatorer og konserveringsmidler trolig også kunne ha en negativ effekt på hudbarrieren. I tillegg kan de forårsake kontaktallergi. Det finnes nå enkelte nye gode syntetiske krembaser som ikke er tilsatt konserveringsmidler eller emulgatorer (Physiogel). De parabener som er tillatt brukt som konserveringsmidler i hudpreparater i Norge, ansees som sikre med tanke på svært liten risiko for toksiske og hormonlignende effekter.
Vannbindende stoffer som urea (karbamid), propylenglykol, glyserol eller laktat tilsettes i mange kremer. Disse stoffene kan lett medføre svie. Når svie oppstår hos barn, skal man skifte til kremer uten disse innholdsstoffene. I høye konsentrasjoner virker de keratolytisk (bløtgjørende). Stearylalkohol gir en glatt konsistens (håndkremer), men er også lokalirriterende.
Sinkoksid har dekkende og beskyttende egenskaper og brukes ofte i barrierekremer. Det virker også lett avkjølende og adstringerende. Ved beskyttelse av sårkanter mot oppbløting brukes ofte en sinkpasta (salvebase tilsatt sinkoksid).
Sortimentet av fuktighetsbevarende preparater i apotekene er svært stort, og det tilkommer stadig nye formuleringer og serier som gjør det vanskelig å holde seg oppdatert på området. Sammenlignende undersøkelser av disse preparatenes effekt ved ulike hudlidelser er sjeldne. Med mindre man har noen kjent kontaktallergi mot innholdsstoffer, er tommelfingerregelen at pasienter selv må forsøke ulike kremer og finne ut hvilke de synes fungerer best på sin hud.
Lokal virkning. Absorberes ikke.
Fuktighetsbevarende behandling av tørr hud. Forebygging av residiv etter steroidbehandling av atopisk eksem.
Smøres to ganger daglig ved behov.
Svie, mest under aktivt eksem. Forbigående varmefølelse i huden.
Kan brukes under graviditet og amming.
Unngå å få krem i øyne, nese, ører, åpne sår og på slimhinner (irriterende effekt).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Urea: 5 % | 100 g | F | - | |
| Krem | Urea: 5 % | 210 g | F | - | |
| Krem | Urea: 5 % | 380 g | F | - | |
| Krem | Urea: 5 % | 500 g | F | Blå resept | - |
| Krem | Urea: 5 % | 500 g | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Urea: 50 mg/1 g | 500 g | F | Blå resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Urea: 50 mg/1 g | 500 g | F | Blå resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Urea: 10 % | 1000 g | C | - | |
| Krem | Urea: 20 % | 1000 g | C | - |
Steinulv Aarebrot
Steinulv Aarebrot
Felles for Fuktighetsbevarende, bløtgjørende og hudbeskyttende midler:
Fuktighetsbevarende salver og kremer virker gjennom å redusere transepidermalt vanntap (TEWL). De er enten hydrofobe (vannavstøtende) eller hydrofile (blandbare med vann). Fete salver virker mest okkluderende, gir økt varmefølelse og økt hydrering av hudens hornlag. Salver er velegnete ved kronisk tørr hud, mens hydrofobe kremer, som også hemmer fordampning og avkjøling, er mer akseptable både til ansiktet og hendene.
Vår kunnskap om virkningen av emulgatorer og konserveringsmidler på hudbarrierefunksjon er mangelfull. Hos disponerte og hos personer med stort og langvarig forbruk av kremer og badeoljer vil emulgatorer og konserveringsmidler trolig også kunne ha en negativ effekt på hudbarrieren. I tillegg kan de forårsake kontaktallergi. Det finnes nå enkelte nye gode syntetiske krembaser som ikke er tilsatt konserveringsmidler eller emulgatorer (Physiogel). De parabener som er tillatt brukt som konserveringsmidler i hudpreparater i Norge, ansees som sikre med tanke på svært liten risiko for toksiske og hormonlignende effekter.
Vannbindende stoffer som urea (karbamid), propylenglykol, glyserol eller laktat tilsettes i mange kremer. Disse stoffene kan lett medføre svie. Når svie oppstår hos barn, skal man skifte til kremer uten disse innholdsstoffene. I høye konsentrasjoner virker de keratolytisk (bløtgjørende). Stearylalkohol gir en glatt konsistens (håndkremer), men er også lokalirriterende.
Sinkoksid har dekkende og beskyttende egenskaper og brukes ofte i barrierekremer. Det virker også lett avkjølende og adstringerende. Ved beskyttelse av sårkanter mot oppbløting brukes ofte en sinkpasta (salvebase tilsatt sinkoksid).
Sortimentet av fuktighetsbevarende preparater i apotekene er svært stort, og det tilkommer stadig nye formuleringer og serier som gjør det vanskelig å holde seg oppdatert på området. Sammenlignende undersøkelser av disse preparatenes effekt ved ulike hudlidelser er sjeldne. Med mindre man har noen kjent kontaktallergi mot innholdsstoffer, er tommelfingerregelen at pasienter selv må forsøke ulike kremer og finne ut hvilke de synes fungerer best på sin hud.
Om apotekpreparater, se: Serviceproduksjonsordningen
Diverse (Listen er ikke fullstendig)
Karbamidpreparater (urea)
Propylenglykolpreparater
Silikonpreparater
Sinkoksidpreparater
Steinulv Aarebrot
Se også Ketokonazol
Steinulv Aarebrot
Steinulv Aarebrot
Steinulv Aarebrot
Inneholder melkesyre (etsende), salisylsyre (keratolytisk) og plantesyrer (vanntiltrekkende og svakt keratolytisk).
Påføres hver kveld. Gammel hinne fjernes 1–2 ganger i uken. Behandlingen fortsetter til ønsket effekt. Ev. okklusjon med hydrokolloidplaster over natten for å forsterke effekten.
Skal ikke brukes på slimhinner og heller ikke i nærheten av øyne, nese og munn.
På fotvorter er effekten best hos barn. Fotbad i 10 minutter for oppbløting av hyperkeratoser med etterfølgende nedskjæring av død hud over vortene før påføring av vortemiddel, gjør behandlingen mer effektiv.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Liniment, oppløsning | Kantaridin: 0.7 % | 7.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Liniment, oppløsning | Salisylsyre: 30 % Podofyllin: 2 % Kantaridin: 1 % | 7.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Liniment, oppløsning | Kaliumhydroksid: 50 mg/1 ml | 2 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Liniment, oppløsning | 14 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kollodium | Salisylsyre: 200 mg/1 g | 10 ml | F | - |
Steinulv Aarebrot
Virker oppløsende på desmosomer og lager blemmedannelser i hud. Kan forsøkes ved terapiresistente vorter. Virker lokalt toksisk og kan gi uttalte lymfangitter. Behandlingen er en spesialistoppgave.
Pensles på og 1–2 mm rundt vorter. Får tørke og dekkes med plaster som kan fjernes etter 4–6 timer. Blemmedannelser etter 1–2 døgn. Tilheling av hud i løpet av 1 uke. Behandlingen kan gjentas.
Smerter på påføringsstedet er vanlig. Lymfangitt.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Liniment, oppløsning | Kantaridin: 0.7 % | 7.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Liniment, oppløsning | Salisylsyre: 30 % Podofyllin: 2 % Kantaridin: 1 % | 7.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Liniment, oppløsning | Kaliumhydroksid: 50 mg/1 ml | 2 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Liniment, oppløsning | 14 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kollodium | Salisylsyre: 200 mg/1 g | 10 ml | F | - |
Steinulv Aarebrot
Omfatter midler til bruk ved hyperkeratotisk og tørr hud som ved iktyose og psoriasis. Påsmøres ved behov 1 ev. 2 ganger daglig. Midlene kan i høy konsentrasjon gi irritative reaksjoner. Ved topikal behandling av små barn med salicylsyre finnes risiko for absorpsjon med toksiske effekter.
Magistrell forskrivning:
Steinulv Aarebrot
Steinulv Aarebrot
Steinulv Aarebrot
Aluminiumklorid blokkerer svettekjertlene og har en dokumentert effekt ved lokalbehandling av hyperhidrose.
Påsmøres hver kveld.
Kan gi lokal irritasjon.
Kan gi lokal irritasjon.
Preparater: STOP 24 Strong (Handelsvare)
Steinulv Aarebrot
Glykopyrronium er en konkurrerende antagonist til de muskarinerge acetylkolinreseptorene. Hemmer acetylkolindrevne effekter på glatte muskel- og hjertemuskelceller og på flere kjertler, inkl. svettekjertlene, som gir svettereduksjon.
Påsmøres daglig i armhulene i 4 uker. Siden 2 ggr i uken som vedlikehold.
Absorpsjon: Preparatet har lokal effekt, men systemisk eksponering oppstår. Ved kontinuerlig bruk 1 gang daglig, nås steady state etter 7-14 dager.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Glykopyrronium: 2.2 mg/1 pumpetrykk | 50 g | C | 651,10 |
Steinulv Aarebrot
Steinulv Aarebrot
Opprinnelig et middel mot skabb. Virkningsmekanisme ukjent. Preparatet kan ha en viss kløestillende effekt ved lokal applikasjon, men dokumentasjonen for dette er mangelfull.
Absorpsjonen er ubetydelig ved topikal bruk.
Kløe av forskjellige årsaker.
Kremen smøres på huden hver 4. til 8. time.
Hudirritasjon og kontakteksem.
Graviditet: Opplysninger om bruk ved graviditet mangler. Bør ikke brukes over store hudflater.
Amming: Lokal bruk: Kan brukes av ammende.
Forsiktighet ved bruk på eksematisert hud anbefales pga. risiko for hudirritasjon.
Mulighet for hudirritasjon og forverring av eksisterende utslett.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Krotamiton: 10 % | 20 g | F | - | |
| Krem | Krotamiton: 10 % | 60 g | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Liniment, suspensjon | Sinkoksid: 125 mg/1 g Talkum: 125 mg/1 g Glyserol 85 %: 125 mg/1 g | 100 ml | F | - |
Steinulv Aarebrot
Steinulv Aarebrot
Minoksidil er en potent vasodilatator med effekt direkte på karenes glatte muskulatur. Ved lokal applikasjon har minoksidil en viss stimulerende effekt på hårveksten sentralt på hodet ved androgent håravfall, men virkningen er usikker og tidsbegrenset. Det påvirker ikke håravfall ved tinningene. Virkningsmekanismen er ukjent. Effekten avtar etter seponering og synes også å tape seg med tiden ved fortsatt behandling.
Absorpsjon 0,3–4,5 %, ved topikal bruk. Metaboliseres i stor grad i leveren. Svakt aktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden for aktiv substans totalt er 3–4 timer eller mer.
Alopecia androgenetica (hos menn og kvinner).
1 ml påføres to ganger daglig. Hår og hodebunn skal være tørr.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: 30–60 mg til 3-åring ga takykardi.
Voksne: 600 mg ga alvorlig og 3 g ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: Takykardi, hypotensjon og hjertesvikt. Væskeretensjon, lungeødem og CNS-depresjon. Kvalme.
Behandling: Lav terskel for observasjon i sykehus. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ved hypotensjon vurder noradrenalin framfor væsketilførsel. Ev. furosemid ved tegn på væskeretensjon (lungeødem). Symptomatisk behandling.
Kløe, irritasjon, tørr hud, avflassing, erytem, dermatitt etc. Unormal hårvekst og pigmentering er rapportert. Minoksidil absorberes systemisk i en viss grad gjennom intakt hud (noen prosent av totaldosen). Blodtrykksfall og andre kardiovaskulære bivirkninger kan ikke utelukkes.
Graviditet: Opplysninger mangler om bruk under graviditet.
Amming: Kan brukes av ammende ved bruk av terapeutiske doser.
Bør ikke brukes ved overfølsomhet mot etanol eller propylenglykol. Forsiktighet ved bruk hos pasienter med hjertesykdom. Kan forsterke effekten av antihypertensiva og andre midler med potensielt blodtrykkssenkende effekt (diverse psykofarmaka, nitrater etc.). Hendene bør vaskes godt etter påføringen.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Liniment, oppløsning | Minoksidil: 50 mg/1 ml | 60 ml | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Liniment, oppløsning | Minoksidil: 50 mg/1 ml | 60 ml | F | - |
Steinulv Aarebrot
Ritlecitinib er en hemmer av januskinase (JAK) 3 og tyrosinkinase uttrykt i hepatocellulært karsinom (TEC)-familien. Ritlecitinib hemmer irreversibelt og selektivt ved å blokkere adenosintrifosfat (ATP)-bindingssete. Ritlecitinib hemmer spesifikt signalene fra vanlige gamma-cytokiner (IL-2, IL-7, IL-15 og IL-21) gjennom JAK3-avhengige vanlige γ-kjedereseptorer, samt TEC-familien med kinaser som gir redusert cytolytisk aktivitet i NK-celler og CD8+-T-celler.
JAK3- og TEC-familemedierte signalveier er involvert i alopecia areata-patogenesen, selv om man ikke har fortsått den fullstendige patofysiologien.
Behandling av alvorlig alopecia areata hos voksne og ungdom >12 år.
Hyppigste rapporterte bivirkninger er diaré, akne, infeksjoner i øvre luftveier, urikaria, utslett, folikulitt og svimmelhet.
Spesialistbehandling.
50 mg én gang daglig. Kapslene svelges hele.
Ved glemt dose tas dosen så snart som mulig. Ved < 8 timer til neste dose, droppes den glemte dosen og dosering gjennopptas på planlagt tid.
Seponering vurderes hvis manglende terapeutisk effekt etter 36 uker. Nytte-risiko-forhold ved behandlingen skal evalueres regelmessig.
Behandling bør intisieres og overvåkes av speisalist med erfaring i diagnostisering og behandling av alopecia areata.
Absorpbsjon: Absolutt oral biotilgjengelighet er 64%. Tmax ~1 time.
Eliminasjon: Elimineres primært ved metabolisme.
Halveringstid: 1,3-2,3 timer.
Metabolisme: Glutation-S-transferase og CYP3A, CYP2C8, CYP1A2, CYP2C.
Ekskresjon: Urin: 66% (4% uforandret), feces: ca 20%.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser på opptil 800 mg og gjentatte doser med 400 mg daglig i 14 dager ga kun kjente bivirkninger i kliniske studier.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.
Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.
Felles for Selektive immunsuppressiver:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktive alvorlige infeksjoner. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Graviditet og amming.
Infeksjoner. Prevensjon.
Blodplater og lymfocytter. Infeksjoner. Prevensjon.
Tuberkulose: Skal ikke gis til pasienter med aktiv TB.
Reaktivering av virus: Screening for virushepatitt bør utføres før oppstart av behandling. Ved reaktivering bør legespesialist innen leversykdommer konsulteres.
Malignitet: Det er rapportert maligniteter, inkludert ikke-melanom hudkreft, hos pasieneter som får ritlecitinib. Det er ukjent om hemming av JAK3-hemming kan være tilsvarende de observert for JAK-hemmeren tofacitinib (konf. FDA warning). Begrensede kliniske data er tilgjengelig for å vurdere potensiell sammenheng mellom eksponering for ritlecitinib og utvikling av malignitet.
Alvorlige kardiovaskulære hendelser (MACE), dyp venetrombose (DVT) og lungeembolisme (PE): Hendelser med venøs og arteriell tromboembolisme, inkludert MACE, er rapportert hos pasienter som får ritlecitinib. Det er ukjent om hemming av JAK3 kan være tilsvarende bivirkningene av JAK-hemming. Langsiktige sikkerhetsevalueringer av ritlecitinib pågår. Ritlecitinib bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjente risikofaktorer for tromboembolisme. Ved mistanke om tromboembolisk hendelses, anbefales seponering av ritlecitinib og umiddelbar ny vurdering.
Nevrologiske hendelser: Behandling med ritlecitinib bør seponeres ved uforklarlige nevrologiske symptomer.
Hematologiske avvik: Behandling av ritlecitinib er forbundet med reduksjon av antall lymfocytter og blodplater. Telling av absolutt lymfocyttverdi (ALC) og antall blodplater bør gjennomføres før oppstart med ritlecitinib. Behandling med ritlecitinib skal ikke startes opp hos pasienter med ALC < 500 celler/mm3 eller med antall blodplater < 100 000 /mm3 . Telling av ALC og antall blodplater anbefales 4 uker etter oppstart av behandling og deretter rutinemessig. Se SPC pkt4.2.
Vaksinasjoner: Før behandlingsoppstart skal fullføring av alle vaksinasjoner iht. alder og gjeldende immuniseringsretningslinjer vurderes, inkludert profylaktisk herpes zoster-vaksiner. Levende vaksiner skal unngås under behandling. Respons på levende/inaktive vaksiner er ikke evaluert.
Immunosuppressiv behandling: Bør ikke brukes i kombinasjon med andre JAK hemmere, biologiske immunomodulatorer, cyklosporin eller andre potente immunsuppressiva.
Se SPC pkt 4.4 for flere detaljer.
Ritlecitinib er en moderat hemmer av CYP3A4 og CYP1A2. Dosejustering av CYP3A- og CYP1A2-substrater bør vurderes. Ved samtidig bruk av ritlecitinib og OCT1-substrater der små konsentrasjonsendringer kan medføre alvorlige bivirkninger, bør det utvises forsiktighet. Se DMPs interaksjonssøk for ritlecitinib.
Kontraindisert.
Gravididet: Ingen eller begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstokisistet og teratogene effekter.
Amming: Data fra dyr viser utskillelse av ritlecitinib i melk. Risiko for nyfødte/spebarn som ammes kan ikke utelukkes.
Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ikke evaluert. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. fertilitet.
UpToDate: Ritlecitinib. [hentet 01.03.2024]
Se Nye Metoder.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Ritlecitinib: 50 mg | 30 stk | C | H-resept | 13 886,80 |
Steinulv Aarebrot
For mer informasjon, se også Janus-kinase-hemmere (tsDMARDs)
Et selektivt immunsuppressivt middel. En selektiv, reversibel hemmer av Janus-kinase (JAK)1 og JAK2.
Farmakokinetikken til baricitinib er lineær med hensyn på tid. Etter peroral administrering absorberes baricitinib hurtig, med en median tmax på omtrent 1 time og en absolutt biotilgjengelighet på omtrent 79 %. Baricitinib er omtrent 50 % bundet til plasmaproteiner. Metabolismen av baricitinib medieres via CYP3A4. Renal eliminasjon er hovedmekanismen for clearance av baricitinib, gjennom glomerulær filtrasjon og aktiv sekresjon. Nyrefunksjon har vist å signifikant påvirke eksponering for baricitinib.
Revmatoid artritt: Behandling av moderat til alvorlig aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter som har respondert utilstrekkelig på eller som er intolerante overfor ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs). Kan brukes som monoterapi eller i kombinasjon med metotreksat.
Atopisk dermatitt: Behandling av moderat til alvorlig atopisk dermatitt hos voksne og barn ≥2 år som er kandidater for systemisk behandling.
Alopecia areata: Behandling av alvorlig alopecia areata hos voksne pasienter
Juvenil idiopatisk artritt: Behandling av aktiv juvenil idiopatisk artritt hos pasienter som er ≥2 år, og som har respondert utilstrekkelig på eller som er intolerante overfor ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs). Kan brukes som monoterapi eller i kombinasjon med metotreksat.
Se godkjent preparatomtale/SPC for detaljer.
Revmatoid artritt, atopisk dermatitt og alopecia areata hos voksne: Anbefalt dose er 4 mg én gang daglig. En dose på 2 mg én gang daglig er aktuelt for pasienter med høy risiko for venøs tromboembolisme, alvorlige kardiovaskulære hendelser (MACE) og malignitet for pasienter ≥ 65 år, og for pasienter med kroniske eller tilbakevendende infeksjoner. En dose på 4 mg én gang daglig kan vurderes for pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig kontroll over sykdomsaktiviteten med en dose på 2 mg én gang daglig. En dose på 2 mg én gang daglig kan også vurderes for pasienter som har oppnådd vedvarende kontroll på sykdomsaktiviteten med 4 mg én gang daglig.
Atopisk dermatitt og juvenil idiopatisk artritt (barn ≥2 år og eldre): ≥30 kg: 4 mg én gang daglig. 10-30 kg: 2 mg én gang daglig.
Generelt ved atopisk dermatitt: Kan brukes alene eller sammen med topikale kortikosteroider. Topikale kalsinevrinhemmere kan brukes, men bør være forbeholdt ømtålelige områder som ansikt, nakke, intertriginøse områder eller områder rundt genitalia. Seponering bør vurderes hvis pasienten ikke har vist respons etter 8 uker.
Generelt ved alopecia areata: Når stabil respons er oppnådd, anbefales det å fortsette behandling i minst flere måneder for å unngå tilbakefall. Nytte-risiko av behandling bør vurderes ved jevne mellomrom. Seponering bør vurderes hos pasienter som ikke viser tegn til terapeutisk nytte etter 36 ukers behandling.
Juvenil idiopatisk artritt: Bør vurdere å avslutte behandling hvis ikke terapeutisk effekt etter 12 ukers behandling.
Anbefalt dose hos pasienter som tar sterke organiske aniontransportører 3 (OAT3)-hemmere, som probenecid, eller med kreatininclearance mellom 30 og 60 ml/min bør anbefalt dose halveres for pediatriske pasienter og anbefalt dose for voksne er 2 mg én gang daglig. Baricitinib anbefales ikke brukt hos pasienter med kreatininclearance < 30 ml/min.
Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Enkeltdoser på 40 mg og gjentatte doser opptil 20 mg daglig i 10 dager har gitt tilsvarende bivirkninger som ved terapeutiske doser.
Klinikk og behandling: Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.
Felles for Selektive immunsuppressiver:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
De vanligst rapporterte bivirkningene ved monoterapi eller ved kombinasjon med konvensjonelle syntetiske DMARDs (csDMARDS) er økt LDL-kolesterol, øvre luftveisinfeksjoner og kvalme. Infeksjoner rapportert under behandling inkluderer herpes zoster. Dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (PE) er også rapportert.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett misdannelser hos dyr.
Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.
Graviditet.
Baricitinib er forbundet med en økt frekvens av infeksjoner, som øvre luftveisinfeksjoner. Brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for DVT eller PE. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk
Behandling skal ikke startes hos pasienter med et absolutt lymfocyttall (ALC) mindre enn 0,5 x 109 celler/liter, et absolutt nøytrofiltall (ANC) mindre enn 1 x 109 celler/liter, eller hemoglobin under 8 g/dl. Når testverdiene har forbedret seg, og er over disse grensene, kan behandlingen startes opp.
Pasienter skal undersøkes for tuberkulose (TB) før oppstart av behandling med Olumiant. Olumiant skal ikke gis til pasienter med aktiv TB. Behandling for TB skal vurderes før oppstart med Olumiant hos pasienter med tidligere ubehandlet, latent TB.
Undersøkelse for viral hepatitt skal utføres i henhold til kliniske retningslinjer før oppstart av behandling med Olumiant.
Laboratorieverdier skal følges for lipidverdier, absolutt nøytrofiltall (ANC), absolutt lymfocyttall (ALC) hemoglobin (Hb) og hepatiske transaminaser.
Bruk sikker prevensjon. Kontakt med lege umiddelbart ved kliniske tegn på DVT/PE.
Nye metoder baricitinib:
Andrelinjebehandling av moderat til alvorlig revmatoid artritt (RA)
Behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne som er aktuelle for systemisk behandling.
Behandling av moderat atopisk eksem hos voksne som er aktuelle for systemisk behandling
Behandling av alvorlig flekkvist håravfall (alopecia areata)
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Baricitinib: 2 mg | 28 stk | C | H-resept | 10 685,60 |
| Tablett | Baricitinib: 4 mg | 28 stk | C | H-resept | 10 685,60 |
Steinulv Aarebrot
Steinulv Aarebrot
Eflornitin er en irreversibel ornitin dekarboksylasehemmer som trolig bremser hårvekst på follikkelnivå.
Mindre enn 1 % absorberes ved topikal applikasjon. Meget rask nedbrytning gjør at mulighetene for systemeffekter ved topikal behandling er små.
Økt ansiktsbehåring hos kvinner (hirsutisme).
Smøres tynt på behåret område 2 ganger daglig. Unngå barbering av området umiddelbart før applikasjon og vent 5 minutter etter applikasjon med påføring av fuktighetskremer og sminke. Effekten kommer gradvis og ca. 30 % opplever merkbar hårreduksjon etter 24 ukers behandling, noe som øker til 80 % etter 52 uker. Virkningen forsvinner når eflornitin seponeres, og 8 uker etter seponering har man samme grad av hårvekst som tidligere. Kan brukes parallelt med laserbehandling og muligens bedre effekten av denne.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Minimal hudabsorpsjon. Svært store doser på hud eller perorale inntak kan gi forgiftning.
Klinikk: Håravfall, hevelse i ansiktet, kramper, hørselssvikt, GI-symptomer, hodepine, svakhet, svimmelhet, anemi, trombocytopeni og leukopeni.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Akne. Kløe, brennende eller stikkende sensasjon på applikasjonsstedet.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Lav systemisk eksponering.
Amming: Systemisk eksponering etter lokal behandling er lav. Risiko for farmakologiske effekter hos brysternærte barn er derfor liten.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Eflornitin: 11.5 % | 1 x 30 g | C | 541,60 |
Steinulv Aarebrot
Steinulv Aarebrot
Lokalanestetikum. Virkningsmekanismen er ikke fullstendig klarlagt. Virker på TRPV1-reseptorer på nerver. Substans P og C-fibre antas å være involvert i den selektive analgetiske effekten ved lokal bruk. Mulig forklaring er at capsaicin tømmer substans P-depotene og forhindrer ansamling av substans P i fibrene.
Farmakokinetiske data fra bruk hos mennesker savnes.
Symptomatisk behandling av postherpetisk nevralgi (Capsina krem 0,075 %) eller perifere nevropatiske smerter (Qutenza hudplaster).
Voksne: Krem appliseres på smertefullt område 3–4 ganger daglig. Færre daglige applikasjoner vil medføre dårligere effekt. Flere ukers regelmessig behandling kan være nødvendig før klinisk effekt oppnås ved postherpetisk nevralgi.
For Qutenza plaster er capsaicinkonsentrasjonen svært høy (8 %). Plasteret (maksimalt 4 plastre) appliseres på intakt, ikke-irritert, tørr hud og skal bli sittende på i 30 minutter på føttene (f.eks. hiv-relatert nevropati, smertefull perifer diabetisk nevropati) og 60 minutter på andre områder (f.eks. postherpetisk nevralgi). Denne behandlingen er smertefull og må ofte utføres under lokalanestesi. Se også godkjent preparatomtale/SPC Etter en enkelt 60 minutters applikasjon skal man ikke gjenta behandlingen før etter 12 uker.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lite sannsynlig med betydelige overdoser pga. administreringsform (plaster og krem). For eksponeringer av capsaicin som pepperspray, se Tåregass og pepperspray i Andre forgiftningsagens – Toksisitet, klinikk og behandling.
Klinikk: Hud- og slimhinneirritasjon (erytem, kløe, smerter og ev. hevelse).
Behandling: Vask huden med såpe og vann. Symptomatisk behandling.
Reaksjoner på applikasjonsstedet, som forbigående svie, smerter, erytem og pruritus er vanlig eller svært vanlig.
Hoste, snue, rhinitt og/eller respirasjonsproblem kan ha sammenheng med at luftbårent capsaicin fra tørket krem på huden har nådd luftveiene.
Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.
Skal ikke brukes til barn. Kan gi irritasjon i øyne og hud.
Skadet og betent hud.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Capsaicin: 750 mikrog/1 g | 50 g | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Capsaicin: 0.001 % | 100 g | C | - | |
| Krem | Capsaicin: 0.0075 % | 100 g | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Capsaicin: 0.75 mg/1 g | 30 g | C | - | |
| Krem | Capsaicin: 0.75 mg/1 g | 50 g | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Capsaicin: 0.075 % | 45 g | C | 277,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Hudplaster | Capsaicin: 179 mg | 1 x 1 stk | C | Blå resept | 3 440,30 |
Linn Landrø
Linn Landrø
Syntetisk dekapeptid. Selektiv bradykinin type 2-reseptorantagonist. Hemmer bradykinineffekt ved å blokkere bradykininreseptorer.
Maksimal konsentrasjon 30 minutter etter subkutan injeksjon. Halveringstid 1–2 timer. Omfattende metabolisme via proteolytiske enzymer til inaktive metabolitter som utskilles i urinen.
Akutt anfall av hereditært angioødem (HAE). Behandlingen initieres av spesialist med spesiell kompetanse på HAE.
30 mg subkutant ved anfall. Settes sakte i mageregionen. Administrering av pasienten selv eller en omsorgsperson etter opplæring i subkutan injeksjonsteknikk.
Barn og ungdom (2-17 år) Anbefalt dose basert på kroppsvekt:
12-25 kg: 10 mg (1 ml)
26-40 kg: 15 mg (1,5 ml)
41-50 kg: 20 mg (2 ml)
51-65 kg: 25 mg (2,5 ml)
>65 kg: 30 mg (3 ml)
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 8 ganger terapeutisk dosering ga forbigående og lette bivirkninger.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Smerte, svie, kløe, rødhet og brennende følelse på injeksjonsstedet er vanlig.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Lav biotilgjengelighet tilsier liten systemisk absorpsjon via barnets mage-tarm-kanal.
Pasienter med hevelse i svelg, munnhule, ansikt, hals eller luftveier må alltid oppsøke lege og observeres, også etter at de har tatt medisinen hjemme. Akutt iskemisk hjertesykdom og ustabil angina pectoris (svekket hjertefunksjon og reduksjon i koronar blodstrøm).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Ikatibant: 30 mg/3 ml | 3 ml | C | H-resept | 8 833,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Ikatibant: 30 mg/3 ml | 3 ml | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Ikatibant: 30 mg/3 ml | 3 ml | C | H-resept | 8 833,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Ikatibant: 30 mg | 1 x 3 ml | C | H-resept | 8 833,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Ikatibant: 30 mg/3 ml | 3 ml | C | H-resept | 8 833,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Ikatibant: 30 mg/3 ml | 3 ml | C | H-resept | 8 833,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Ikatibant: 30 mg/3 ml | 3 ml | C | H-resept | 8 833,20 |
Linn Landrø
Human C1-esterasehemmer. C1-esterasehemmere representerer den viktigste inhibitoren av kontaktaktivering av koagulasjon ved å hemme faktor XIIa og dets fragmenter. I tillegg en av de viktigste inhibitorer av plasmakallikrein.
Umiddelbart tilgjengelig i plasma ved intravenøs infusjon. Halveringstid 36 timer, noe kortere hos barn.
Akutt anfall av hereditært angioødem. Korttids- og langtidsforebygging av anfall av hereditært angioødem (HAE). Behandlingen initieres og følges opp av spesialist med spesiell kompetanse på HAE.
Berinert: 20 enheter (IU)/kg Cinryze: Ungdom og voksne 1000 IE og barn 2–11 år > 25 kg 1000 IE og barn 2–11 år < 25 kg 500 IE
Gis langsomt intravenøst som injeksjon eller infusjon.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Mulige symptomer er reaksjoner på injeksjonsstedet, hypertermi, trombose, allergiske eller anafylaktoide reaksjoner.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Bivirkninger forekommer sjelden, men anafylaktiske reaksjoner er beskrevet. Likeledes hodepine, kvalme, temperaturstigning, trombose og reaksjoner på innstikkstedet.
Opplysninger om bruk ved graviditet og amming mangler.
Ved tegn til allergiske reaksjoner skal behandlingen stoppes umiddelbart.
C1-esterasehemmer (Berinert): Forebygging av tilbakevendende anfall av hereditært angioødem.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | C1-esteraseinhibitor, human: 1500 IU | 1 S | C | H-resept | 23 255,10 |
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | C1-esteraseinhibitor, human: 2000 IU | 1 S | C | H-resept | 40 412,- |
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | C1-esteraseinhibitor, human: 3000 IU | 1 S | C | H-resept | 67 781,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | C1-esteraseinhibitor, human: 500 IU | 1 S | C | H-resept | 7 814,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | C1-esteraseinhibitor, human: 500 IE | 2 S | C | H-resept | 16 773,40 |
Linn Landrø
Rekombinant human C1-esterasehemmer, analog av humant C1-esterasehemmer. Utvinnes fra kaninmelk.
Umiddelbart tilgjengelig i plasma ved intravenøs infusjon. Halveringstid ca. 2 timer, avhengig av dose. Antistoffdannelse mot innholdsstoffer ikke sett etter gjentatte behandlinger.
Akutte anfall av hereditært angioødem (HAE) type 1 og 2 hos voksne, ungdom og barn ≥ 2 år med C1-esterasehemmermangel.
Kroppsvekt < 84 kg: 50 E per kg kroppsvekt Kroppsvekt > 84 kg: 4200 E
Gis langsomt intravenøst som injeksjon eller infusjon.
Begrenset erfaring med overdoser.
Kvalme, hodepine, urtikaria. Allergiske reaksjoner hos kaninallergikere er beskrevet. Anafylaktiske reaksjoner (sjeldent).
Graviditet: Erfaring med bruk ved graviditet mangler.Amming: Erfaring med bruk ved amming mangler. Liten sannsynlighet for absorpsjon av legemidlet fra barnets mage-tarm-kanal.
Kontroll av RAST mot kanin hos pasient som mistenker allergi overfor kanin før oppstart.
Linn Landrø
Humant monoklonalt antistoff. Hemmer proteolytisk aktivitet av plasma-kallikrein som ultimat vil begrense dannelse av bradykinin. Produsert rekombinant i hamstereggceller.
Maksimal konsentrasjon 5 dager etter subkutan injeksjon med forventet tid til steady state 70 dager. Halveringstid ca. 14 dager.
Rutinemessig forebygging (langtidsforebygging) av anfall av hereditært
angioødem (HAE).
Hos voksne og barn over 12 år: 300 mg som subkutan injeksjon hver 2. uke. Dosen kan vurderes redusert til 300 mg hver 4. uke ved god sykdomskontroll.
Lanadelumab kan administreres av pasienten selv eller en omsorgsperson etter opplæring.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Reaksjoner på injeksjonsstedet med smerte, kløe, rødhet, hevelse og varmefølelse. Utslett. Overfølsomhetsreaksjoner. Myalgi. Svimmelhet. Økt ALAT og ASAT.
Graviditet: Erfaring med bruk ved graviditet mangler.Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk.
Se M
Ved alvorlig overfølsomhetsreaksjon skal behandlingen stoppes umiddelbart.
Lanadelumab (Takhzyro): Til behandling av hereditært angioødem.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Lanadelumab: 150 mg/1 sprøyte | 1 ml | C | H-resept | 154 946,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Lanadelumab: 300 mg/1 penn | 2 ml | C | H-resept | 154 946,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Lanadelumab: 300 mg/1 sprøyte | 2 ml | C | H-resept | 154 946,40 |
Linn Landrø
Syntetisk småmolekyl som hemmer plasmakallikrein. Dette vil redusere dannelsen av bradykinin, da plasmakallikrein er en serinprotease som spalter kininogen med høy molekylvekt (HMWK), noe som frigir bradykinin.
Metaboliseres via enzymene CYP2D6 og CYP3A4, og har median halveringstid på ca. 90 timer (variasjonsbredde 39-152 timer) etter enkeltdose på 150 mg. Steady state nås innen 6-12 dager. Ca. 10 % skilles ut via urin (vesentlig metabolisert) og ca. 80 % via feces (ca. 50 % uendret).
Langtidsforebyggende behandling for voksne og ungdom ≥ 12 år ≥ 40 kg med hereditært angioødem (HAE).
Peroralt. 150 mg kapsel 1 gang daglig. Tas med mat, gjerne dagens største måltid.
Spesielle pasientgrupper:
De vanligste bivirkningene er abdominalsmerter, diaré og hodepine. Deretter flatulens, gastroøsofageal refluks, oppkast, utslett og økning i leverfunksjonstester.
De gastrointestinale bivirkningene er hovedsakelig i de første 1–3 månedene etter oppstart og kan gå over uten legemidler mens behandlingen fortsetter.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Opplysninger mangler.
QT-forlengelse: Ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon kan forlenget QT-tid opptre. Bruk hos disse pasientene skal unngås. Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan ha større risiko for forlenget QT og bruk bør unngås. Hvis det er nødvendig med behandling, skal passende overvåkning (f.eks. EKG) vurderes. Det finnes ingen tilgjengelige data om bruk hos pasienter med uavhengige risikofaktorer for QT-forlengelse, f.eks. elektrolyttforstyrrelser, kjent preeksisterende QT-forlengelse (enten ervervet eller familiær), økende alder eller samtidig bruk av andre legemidler som er kjent for å forlenge QT. Bruk hos disse pasientene bør unngås. Hvis det er nødvendig med behandling, skal passende overvåkning (f.eks. EKG) vurderes.
Lese nøye gjennom pakningsvedlegget før oppstart; inneholder viktig informasjon.
Berotralstat (Orladeyo) Til forebygging av hereditært angioødem hos voksne og ungdom > 12 år.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Berotralstat: 150 mg | 28 stk | C | H-resept | 160 143,40 |
Steinulv Aarebrot
Steinulv Aarebrot
Deoksykolsyre har cytolytisk effekt og brukes for å redusere submentalt fett (SMF). Det ødelegger adipocytter, som blir fjernet av makrofager, og det stimulerer en neokollagenese som virker oppstrammende på huden.
Elimineres via hepatiske transportproteiner fra blod til galle, uten signifikant bidrag av metabolisme.
Overflødig submentalt fett hos voksne, av moderat til alvorlig grad der det oppleves som skjemmende for pasienten.
Utføres av helsepersonell som har fått spesiell opplæring eller kurs i bruk av legemidlet og med anatomisk kunnskap som er nødvendig for sikker administrasjon.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Smerter, ødem, hevelse, forbigående anestesi eller parestesi, nodulus, hematom, indurasjon, erytem og kløe. Hvis deoksykolsyre settes i nærheten av motoriske nerver, kan det gi lammelse som vanligvis er forbigående.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk liten overgang til morsmelk pga. lav biotilgjengelighet.