Midlertidig opphør av behandling med antitrombotiske midler før kirurgi, se OUS eHåndbok #146269.
Anders Erik Astrup Dahm
Midlertidig opphør av behandling med antitrombotiske midler før kirurgi, se OUS eHåndbok #146269.
Anders Erik Astrup Dahm
Midlertidig opphør av behandling med antitrombotiske midler før kirurgi, se OUS eHåndbok #146269.
Anders Erik Astrup Dahm
Den antikoagulante effekten er umiddelbar in vivo og in vitro. Heparin virker på flere trinn i koagulasjonen. Viktigst er en doseavhengig potensering av den fysiologiske koagulasjonshemmeren antitrombin som hemmer flere av koagulasjonsfaktorene, bl.a. trombin og faktor Xa, men også frigjøring av koagulasjonshemmeren «tissue factor pathway inhibitor» fra karveggen. Heparin tilføres subkutant eller intravenøst.
Biotilgjengeligheten er 10–20 % ved subkutan tilførsel. Stor variabilitet. Metaboliseres ved binding til karveggens endotel og ved fagocytose i det retikuloendoteliale system. Metaboliseres sannsynligvis også i leveren ved desulfatisering til inaktiv metabolitt. Utskilles hovedsakelig ved overføring til ekstravaskulært rom. Doseavhengig eliminasjon (viser metningskinetikk); halveringstiden er 60–120 minutter.
Profylakse mot tromboemboliske tilstander (lavdose). Akutt trombose: dyp venetrombose, lungeembolisme, mural trombose ved akutt hjerteinfarkt, ustabil angina pectoris, annen akutt arteriell trombose, ev. med systemisk embolisering, hjerteklaffprotese og trombose i svangerskap. Kan vurderes ved hyppige transitoriske iskemiske attakker og hjerneslag under utvikling hos pasienter som bruker platehemmer. Spesielle regimer ved disseminert intravaskulær koagulasjon, ekstrakorporal sirkulasjon, hemodialyse.
Ufraksjonert heparin gis hovedsakelig intravenøst, selv om det også kan gis subkutant. Den antikoagulante effekten varierer fra individ til individ. Økt heparinbehov kan skyldes lavt antitrombin, heparinnøytraliserende akuttfaseproteiner, frigjøring av heparinantagonister fra blodplater og/eller kort plasmahalveringstid. Dosen justeres i henhold til effekt på koagulasjonsprøver. Ved behandling av akutt trombose gis heparin som kontinuerlig intravenøs infusjon. Heparineffekten i plasma måles 4–6 timer etter behandlingsstart, senere daglig. Man tilstreber en aktivert partiell tromboplastintid (APTT) svarende til 1,5–2,5 ganger øvre grense for referanseverdien avhengig av APTT-reagens (tilsvarer en plasmakonsentrasjon på 0,3–0,8 E heparin/ml).
Toksisitet: Individuelle variasjoner.
Voksne: 125 000 IE intravenøst i løpet av 6 timer ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Blødninger er hovedproblemet. Ev. trombocytopeni. Pga. kort halveringstid er varigheten av blødningsrisikoen kort (timer).
Behandling: Følg og vurder blødningsrisikoen (APTT ev. anti-Xa). Vurder å konferere med hematolog. Vurder protamin intravenøst ved store mengder eller alvorlige blødninger. Symptomatisk behandling.
Passerer ikke placenta eller over i morsmelken. Ansees som trygt å bruke av gravide og ammende.
Se ev. også SPC for respektive preparat.
Pasienter med latent blødningsfokus (ulcus, nyrestein) behandles med forsiktighet. Unngå intramuskulære injeksjoner og arteriell punksjon i lyske. Pasienter som behandles med heparin, må observeres nøye med henblikk på blødning.
Heparinoverømfintlighet (sjelden). Heparinindusert trombocytopeni (HIT). Nylig eller pågående blødning, inklusive nylig hjerneblødning. Nylige skader og operasjoner i sentralnervesystemet og øyet. Alvorlige koagulasjonsdefekter. Bakteriell endokarditt. Heparinbehandling perioperativt, hos nyopererte pasienter og ved skader/traumer må vurderes i forhold til risiko for trombose og blødning. Forsiktighet anbefales hos pasienter med trombocytopeni (spesielt når trombocyttene faller under 40·109/L) og hos pasienter med nedsatt trombocyttfunksjon (f.eks. pasienter pasienter som bruker blodplatehemmere). Det samme gjelder pasienter med alvorlig leversvikt eller vitamin K-mangel.
Dosen justeres i henhold til effekt på APTT (måles daglig; skal være 1,5–2.5 ganger forlenget i forhold til øvre referansegrense for APTT-reagenset). Overdosering: Antidot er protamin.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Heparin: 5000 IU/0.2 ml | 10 x 0.2 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Heparin: 1000 IE/1 ml | 5 x 10 ml | C | - | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Heparin: 5000 IE/1 ml | 5 x 5 ml | C | - | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Heparin: 100 IE/1 ml | 10 x 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Heparin: 100 IE/1 ml | 10 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Heparin: 5000 IE/1 ml | 10 x 5 ml | C | Blå resept | 647,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Heparin: 5000 IE/1 ml | 5 x 5 ml | C | 341,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Heparin: 5000 IE/1 ml | 10 x 1 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Heparin: 10 IE/1 ml | 10 x 20 ml | C | - | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Heparin: 10 IE/1 ml | 10 x 250 ml | C | - | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Heparin: 100 IE/1 ml | 10 x 20 ml | C | - | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Heparin: 50 IE/1 ml | 10 x 20 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Heparin: 5000 IE/0.2 ml | 5 x 0.2 ml | C | - |
Anders Erik Astrup Dahm
Alder | Bolus (E/kg) | Vedlikehold (E/kg/time) |
|---|---|---|
Premature < 28 ukers gestasjonsalder | 25 | 15 |
Premature 28–36 ukers gestasjonsalder | 50 | 20 |
Fullbårne nyfødte – 1 år | 75 | 30 |
Over 1 år | 75 | 20 |
Anders Erik Astrup Dahm
Fraksjonerte hepariner med gjennomsnittlig molekylvekt 4000–6000 (low molecular weight heparin - LMWH) skiller seg fra ufraksjonert heparin (gjennomsnittlig molekylvekt ca. 15 000) mht. antikoagulant effekt og farmakokinetikk. De inaktiverer faktor Xa analogt med standard heparin, men har mindre effekt på inaktivering av trombin og fører i terapeutiske doser bare til en meget moderat forlengelse av APTT. Effekten på blodplatefunksjonen er også mindre. Forholdet mellom antitrombotisk effekt og risiko for blødning er den samme som for standard heparin. De forskjellige preparater er ikke helt identiske mht. gjennomsnittlig molekylvekt eller antikoagulant effekt. Dette kan ha en viss betydning for antitrombotisk effekt.
Substansenes farmakokinetikk muliggjør effektiv dosering med en eller to injeksjoner i døgnet. Eliminasjonen viser ikke metningskinetikk. Se for øvrig under de enkelte substansene.
Tromboseprofylakse ved kirurgi, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og indremedisinske pasienter med høy risiko for trombose. Behandling av ustabil angina pectoris, akutt dyp venetrombose og/eller lungeembolisme, sekundærprofylakse (3–6 måneder) hos pasienter etter akutt venøs trombose og kreft. Kan vurderes hos pasienter med akutt iskemisk cerebrovaskulær sykdom som bruker platehemmer. Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon.
Lavmolekylært heparin doseres i forhold til indikasjon. Ved indikasjon for full heparinisering (behandling av venøs trombose m.m.) dosering i forhold til kroppsvekt uten rutinemessig monitorering. Heparinkonsentrasjonen i plasma kan måles som anti-Xa (antifaktor Xa) aktivitet, f.eks. under svangerskap og hos barn. APTT kan ikke brukes for å monitorere behandlingen. Tromboseprofylakse ved elektiv kirurgi bør starte enten kvelden preoperativt, men kan også starte 4-8 t postoperativt.
Antidot er protamin intravenøst, men protamin opphever ikke effekten fullstendig. 1 mg protamin reduserer anti Xa effekten av 100 E lavmolekylært heparin i plasma til 25–50 %. Ved overdosering er den lange plasmahalveringstiden (i forhold til standard heparin) en ulempe. Gjentatte protamindoser må gis; initialt forsøksvis 50 mg. Se ellers Forgiftninger, Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling H.
Som for standard ufraksjonert heparin, men mindre tendens til heparinindusert trombocytopeni, mindre lipolyse og mindre tendens til osteoporose ved langvarig bruk (måneder).
Passerer ikke placenta eller over i morsmelk. Kan derfor benyttes av gravide og ammende.
Se ev. SPC for respektive preparat.
Som for standard Ufraksjonert heparin.
Som for standard Ufraksjonert heparin.
Suen K, Westh RN, Churilov L, et al. Low-Molecular-Weight Heparin and the Relative Risk of Surgical Site Bleeding Complications: Results of a Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials of Venous Thromboprophylaxis in Patients After Total Joint Arthroplasty. J Arthroplasty. 2017 Apr 14. pii: S0883-5403(17)30332-7. doi: 10.1016/j.arth.2017.04.010. (Systematic Review) PMID: 28522244
Anders Erik Astrup Dahm
Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:
Fraksjonerte hepariner med gjennomsnittlig molekylvekt 4000–6000 (low molecular weight heparin - LMWH) skiller seg fra ufraksjonert heparin (gjennomsnittlig molekylvekt ca. 15 000) mht. antikoagulant effekt og farmakokinetikk. De inaktiverer faktor Xa analogt med standard heparin, men har mindre effekt på inaktivering av trombin og fører i terapeutiske doser bare til en meget moderat forlengelse av APTT. Effekten på blodplatefunksjonen er også mindre. Forholdet mellom antitrombotisk effekt og risiko for blødning er den samme som for standard heparin. De forskjellige preparater er ikke helt identiske mht. gjennomsnittlig molekylvekt eller antikoagulant effekt. Dette kan ha en viss betydning for antitrombotisk effekt.
Biotilgjengeligheten er ca. 90 % ved subkutan tilførsel. Bindes i liten grad til akuttfaseproteiner og det retikuloendoteliale systemet. Utskilles via nyrene, umetabolisert. Halveringstiden er 3-4 timer gitt subcutant, lenger ved alvorlig redusert nyrefunksjon.
Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:
Tromboseprofylakse ved kirurgi, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og indremedisinske pasienter med høy risiko for trombose. Behandling av ustabil angina pectoris, akutt dyp venetrombose og/eller lungeembolisme, sekundærprofylakse (3–6 måneder) hos pasienter etter akutt venøs trombose og kreft. Kan vurderes hos pasienter med akutt iskemisk cerebrovaskulær sykdom som bruker platehemmer. Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon.
Se Forgiftninger, Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling D.
Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:
Antidot er protamin intravenøst, men protamin opphever ikke effekten fullstendig. 1 mg protamin reduserer anti Xa effekten av 100 E lavmolekylært heparin i plasma til 25–50 %. Ved overdosering er den lange plasmahalveringstiden (i forhold til standard heparin) en ulempe. Gjentatte protamindoser må gis; initialt forsøksvis 50 mg. Se ellers Forgiftninger, Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling H.
Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:
Som for standard ufraksjonert heparin, men mindre tendens til heparinindusert trombocytopeni, mindre lipolyse og mindre tendens til osteoporose ved langvarig bruk (måneder).
Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:
Passerer ikke placenta eller over i morsmelk. Kan derfor benyttes av gravide og ammende.
Se ev. SPC for respektive preparat.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Dalteparin: 10000 IE | 5 x 0.4 ml | C | Blå resept | 511,60 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Dalteparin: 10000 IE/1 ml | 10 ml | C | Blå resept | 925,70 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Dalteparin: 12500 IE | 5 x 0.5 ml | C | Blå resept | 619,60 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Dalteparin: 15000 IE | 5 x 0.6 ml | C | Blå resept | 729,60 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Dalteparin: 18000 IE | 5 x 0.72 ml | C | Blå resept | 858,20 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Dalteparin: 2500 IE | 10 x 0.2 ml | C | Blå resept | 341,80 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Dalteparin: 2500 IE | 25 x 0.2 ml | C | Blå resept | 800,10 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Dalteparin: 5000 IE | 10 x 0.2 ml | C | Blå resept | 524,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Dalteparin: 5000 IE | 25 x 0.2 ml | C | Blå resept | 1 256,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Dalteparin: 7500 IE | 10 x 0.3 ml | C | Blå resept | 803,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Dalteparin: 10000 IE/4 ml | 10 x 4 ml | C | - |
Anders Erik Astrup Dahm
Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:
Fraksjonerte hepariner med gjennomsnittlig molekylvekt 4000–6000 (low molecular weight heparin - LMWH) skiller seg fra ufraksjonert heparin (gjennomsnittlig molekylvekt ca. 15 000) mht. antikoagulant effekt og farmakokinetikk. De inaktiverer faktor Xa analogt med standard heparin, men har mindre effekt på inaktivering av trombin og fører i terapeutiske doser bare til en meget moderat forlengelse av APTT. Effekten på blodplatefunksjonen er også mindre. Forholdet mellom antitrombotisk effekt og risiko for blødning er den samme som for standard heparin. De forskjellige preparater er ikke helt identiske mht. gjennomsnittlig molekylvekt eller antikoagulant effekt. Dette kan ha en viss betydning for antitrombotisk effekt.
Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved subkutan tilførsel. Metaboliseres i leveren ved desulfatisering og depolymerisering. Svakt aktive metabolitter. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er 5–7 timer.
Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:
Tromboseprofylakse ved kirurgi, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og indremedisinske pasienter med høy risiko for trombose. Behandling av ustabil angina pectoris, akutt dyp venetrombose og/eller lungeembolisme, sekundærprofylakse (3–6 måneder) hos pasienter etter akutt venøs trombose og kreft. Kan vurderes hos pasienter med akutt iskemisk cerebrovaskulær sykdom som bruker platehemmer. Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon.
Enoksaparin 1 mg tilsvarer 100 E anti‑Xa (= 100 IU).
Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:
Som for standard ufraksjonert heparin, men mindre tendens til heparinindusert trombocytopeni, mindre lipolyse og mindre tendens til osteoporose ved langvarig bruk (måneder).
Begrenset erfaring med overdoser. Se ev. Ufraksjonert heparin.
Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:
Passerer ikke placenta eller over i morsmelk. Kan derfor benyttes av gravide og ammende.
Se ev. SPC for respektive preparat.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2017) om oppdatering av styrkeangivelse og doseringsregimer ved dyp venetrombose (DVT) / lungeemboli, samt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 10000 IE | 10 x 1 ml | C | Blå resept | 770,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 10000 IE | 10 x 1 ml | C | Blå resept | 770,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 2000 IE | 10 x 0.2 ml | C | Blå resept | 279,- |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 2000 IE | 10 x 0.2 ml | C | Blå resept | 279,- |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 30000 IE | 3 ml | C | Blå resept | 316,50 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 4000 IE | 10 x 0.4 ml | C | Blå resept | 466,60 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 4000 IE | 10 x 0.4 ml | C | Blå resept | 466,60 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 6000 IE | 10 x 0.6 ml | C | Blå resept | 565,60 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 6000 IE | 10 x 0.6 ml | C | Blå resept | 565,60 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 8000 IE | 10 x 0.8 ml | C | Blå resept | 670,10 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 8000 IE | 10 x 0.8 ml | C | Blå resept | 670,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 12000 IU/1 sprøyte | 10 x 0.8 ml | C | Blå resept | 1 095,- |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 2000 IU/1 sprøyte | 10 x 0.2 ml | C | Blå resept | 279,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 10000 IU/1 sprøyte | 10 x 1 ml | C | Blå resept | 770,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 15000 IU/1 sprøyte | 10 x 1 ml | C | Blå resept | 1 292,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 4000 IU/1 sprøyte | 10 x 0.4 ml | C | Blå resept | 466,60 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 6000 IU/1 sprøyte | 10 x 0.6 ml | C | Blå resept | 565,60 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Enoksaparin: 8000 IU/1 sprøyte | 10 x 0.8 ml | C | Blå resept | 670,10 |
Anders Erik Astrup Dahm
Fondaparinuks er en syntetisk, selektiv hemmer av aktivert faktor X (Xa). Det inneholder en spesifikk pentasakkaridsekvens i ufraksjonert heparin som danner et kompleks med, og induserer en konformasjonsendring i, antitrombin og som derved øker antitrombinets hemning av faktor Xa ca. 300 ganger. Etter hemningen av faktor Xa frisettes fondaparinuks og kan inngå i ny kompleksdannelse med antitrombin. Fondaparinuks hemmer ikke trombin og har ingen effekt på blodplater. I profylaktiske doser påvirkes ikke APTT eller protrombintid/INR.
Biotilgjengeligheten er 100 % ved subkutan tilførsel. Utskilles via nyrene, 50–80 % umetabolisert. Halveringstiden er 17–21 timer, lenger hos eldre og hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
Profylakse mot venøs trombose ved kirurgiske inngrep; abdominalkirurgi med antatt høy risiko for trombose og større ortopediske inngrep på hofte/hofteledd og kneledd. Forebygging av venøs trombose hos voksne som er vurdert til å ha høy risiko for VTE og som er immobilisert grunnet akutt sykdom som hjertesvikt og/eller akutte respiratoriske forstyrrelser, og/eller akutte infeksjoner eller inflammatoriske sykdommer. Behandling av voksne med akutt symptomatisk spontan overfladisk venetrombose av underekstremitetene uten samtidig dyp venetrombose Fondaparinuks har forsøksvis vært benyttet til behandling av heparinindusert trombocytopeni (HIT).
Anbefalt profylaktisk dosering 2,5 mg subkutant på abdomen én gang daglig; første dose gis tidligst 6 timer etter avsluttet operasjon.
Dosering ved behandling av venøs trombose (off label) i situasjoner der man ikke kan bruke lavmolekylært heparin eller andre antikoagulantia, f.eks. ved HIT:
Trombocytopeni. Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet kan forekomme. Allergiske/anafylaktiske reaksjoner (sjelden). Komponenter i preparatet inneholder lateks som kan gi alvorlig reaksjon hos sensitive personer, inkludert personer som håndterer preparatet.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Økt blødningsrisiko er hovedproblemet.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.
Legemidler som kan øke blødningsrisikoen bør generelt ikke gis samtidig, se interaksjoner. Eldre, pasienter med kroppsvekt < 50 kg og pasienter med nyresvikt har økt blødningsrisiko.
Pågående blødning. Generell hemostasedefekt (trombocytter < 100·109/l, kjent koagulasjonsdefekt, høy INR pga. warfarin). Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatinin clearence < 30 ml/minutt). Ukontrollert hypertensjon. Bakteriell endokarditt. Epiduralkateter. Heparinindusert trombocytopeni (HIT) (men fondaparinuks er også brukt til behandling av HIT – se over). Skal ikke gis intramuskulært.
Kontroll av koagulasjonsprøver unødvendig ved profylaktisk bruk. Ved indikasjon for etterfølgende behandling med vitamin K-antagonist skal INR ha vært i terapeutisk område i 1 døgn før seponering. Blodplater bør telles før og etter behandling.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Fondaparinuks: 2.5 mg/0.5 ml | 10 x 0.5 ml | C | 501,70 |
Anders Erik Astrup Dahm
Lokaltvirkende antikoagulans. Koagulasjons- og inflammasjonshemmende effekt. Ved lokal applikasjon på hud/slimhinner oppnås ikke systemiske effekter.
Infusjonstromboflebitt, overflatisk flebitt, forsøksvis ved tromboserte hemoroider.
3–5 cm salve påsmøres × 1–2.
Kontaktdermatitt kan forekomme.
Toksisitet: Peroralt inntak regnes ikke som farlig fordi heparinet brytes ned av magesyren. Lite sannsynlig med overdose via hud.
Ingen holdepunkter for skadelige effekter ved bruk av salven under graviditet og amming.
Må ikke brukes på rifter eller åpne sår, i øyne eller på slimhinner.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Salve | Mukopolysakkaridpolysulfat: 3 mg/1 g | 40 g | F | - |
Anders Erik Astrup Dahm
Midlertidig opphør av behandling med antitrombotiske midler før kirurgi, se OUS eHåndbok #146269.
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved betydelig nedsatt nyrefunksjon (lepirudin, bivalirudin og dabigatraneteksilat).
Klinikk for gruppen: Blødninger er hovedproblemet.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (dabigatran). Unngå aktiviteter som kan gi eks. slag, fall og blødning i 24 timer etter inntak. Vurder idarusizumab ved alvorlige blødninger forårsaket av dabigatran. Symptomatisk behandling. Vurder ev. hemodialyse/hemofiltrasjon ved betydelige overdoser (lepirudin, bivalirudin og dabigatran), men behandlingen kan gi økt risiko for blødning.
Anders Erik Astrup Dahm
Dabigatran er en selektiv, kompetitiv og reversibel direkte hemmer av koagulasjonsfaktor IIa (trombin). Hemmer både fritt trombin, trombin bundet til fibrin og trombinindusert plateaggregasjon.
Dabigatran eteksilat er en prodrug uten farmakologisk aktivitet. Omdannes i plasma og lever til dabigatran som er den aktive formen. Utskilles hovedsakelig renalt uten metabolisering (ca. 85 %).
Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet for dabigatran ca. 6,5%. Absorpsjonen postoperativt er relativt langsom sammenlignet med friske individer og viser en jevn plasmakonsentrasjonstidskurve uten høye topper. Cmax oppnås 6 timer etter administrering i postoperativ periode. Langsom og forsinket absorpsjon forekom vanligvis bare på operasjonsdagen. De påfølgende dager er dabigatranabsorpsjonen rask og Cmax oppnås etter 2 timer. Mat påvirker ikke biotilgjengeligheten av dabigatran, men forlenger tiden til Cmax med 2 timer. Peroral biotilgjengelighet kan øke med 75% etter en enkeltdose og 37% ved steady state, hvis kapselinnholdet inntas alene uten kapselskallet. Halveringstid: Plasmakonsentrasjonen av dabigatran viser et bieksponentielt fall med gjennomsnittlig terminal t1/2 på 11 timer hos friske, eldre, og ca. 12-14 timer etter multiple doser. T1/2 er doseuavhengig og forlenget ved nedsatt nyrefunksjon.
Forebygging av venøs tromboembolisme hos voksne som gjennomgår elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi.
Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeembolisme (LE), og forebyggelse av residiverende DVT og LE hos voksne. Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-valvulær atrieflimmer med én eller flere av følgende risikofaktorer: tidligere slag eller TIA, symptomatisk hjertesvikt > NYHA klasse 2, alder ≥ 75 år, diabetes eller hypertensjon
Reiseprofylakse: (off label). Forebyggende mot VTE (DVT/LE), se G28.5 Medikamentell profylakse Venøs tromboembolisme.
Forebygging av venøs tromboembolisme etter gjennomgått elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi: 220 mg x 1.
Behandling av akutt DVT/LE og forebyggelse av residiverende DVT/LE
Profylaktisk ved ikke-valvulær atrieflimmer med risikofaktor(er): 150 mg x 2.
Pediatisk populasjon: Legemidlet anbefales ikke til pasienter < 18 år grunnet manglende data om effekt og sikkerhet.
Toksisitet: Barn: < 75 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne (ikke-brukere): < 300 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Direkte trombinhemmere nedenfor. Se også avsnittet Blødningskomplikasjon lenger ned på siden.
Felles for Direkte trombinhemmere:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved betydelig nedsatt nyrefunksjon (lepirudin, bivalirudin og dabigatraneteksilat).
Klinikk for gruppen: Blødninger er hovedproblemet.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (dabigatran). Unngå aktiviteter som kan gi eks. slag, fall og blødning i 24 timer etter inntak. Vurder idarusizumab ved alvorlige blødninger forårsaket av dabigatran. Symptomatisk behandling. Vurder ev. hemodialyse/hemofiltrasjon ved betydelige overdoser (lepirudin, bivalirudin og dabigatran), men behandlingen kan gi økt risiko for blødning.
Dabigatran kan påbegynnes når INR er < 2.
Tidspunktet for start av vitamin K-antagonist basert på kreatininclearance tilpasses på følgende måte:
Dabigatran kan medvirke til økt INR. INR bør ikke måles før dabigatran er seponert i minst 2 dager.
Den hyppigste bivirkningen er blødning. Magesmerter, kvalme, diaré og dyspepsi er vanlige bivirkninger. Mindre vanlige er trombocytopeni, økte leverenzymer, utslett, pruritus og GERD. Bronkospasme og urikaria er rapportert.
Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.
Brukes med forsiktighet ved økt risiko for blødning samt ved samtidig behandling med andre legemidler som påvirker hemostasen. Forsiktighet må utvises ved leversykdom. Klinisk erfaring fra pasientgruppen med forhøyede leverenzymer > 2 ganger øvre normalverdi er ikke tilgjengelig.
Nedsatt nyrefunksjon, alder ≥ 75 år, lav eller høy kroppsvekt (< 50 kg eller > 110 kg) eller samtidig behandling med sterke P-glykoprotein-hemmere (f.eks. amiodaron eller verapamil) er faktorer som er forbundet med økt plasmanivå av dabigatran. Blødningsrisikoen kan også være økt hos pasienter som samtidig behandles med selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) eller serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI).
Nedsatt nyrefunksjon og pasienter > 75 år: Før behandlingen startes, må nyrefunksjonen vurderes ved å beregne kreatininclearance for å utelukke alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Clcr< 30 ml/minutt). Nyrefunksjonen må undersøkes minst 1 gang årlig, hyppigere ved behov (ved f.eks. hypovolemi, dehydrering og bruk av legemidler som kan påvirke nyrefunksjonen).
DOAK er ikke anbefalt hos pasienter med antifosfolipidsyndrom (APS):
Monitorering av antikoagulasjonseffekten er normalt ikke nødvendig, men kan likevel være aktuelt i visse situasjoner. Metoder for å måle antikoagulasjonseffekten er etablert ved Oslo universitetssykehus og er under etablering ved andre sykehus. Metoder for måling av plasmakonsentrasjonen, se Farmakologiportalen.
Idarusizumab (Praxbind) er godkjent spesifikk antidot mot dabigatran og reverserer den antikoagulerende effekten innen 5 minutter etter injeksjon/infusjon. Indikasjon for idarusizumab er når rask reversering av den antikoagulerende effekt av dabigatran eteksilate er påkrevet i forbindelse med akutt kirurgi/prosedyrer og/eller livstruende eller ukontrollerte blødninger.
Alvorlige eller livstruende blødninger skal behandles etter vanlige retningslinjer (kirurgisk hemostase om mulig, ev blodtransfusjon og transfusjon av friskt, frossent plasma).
Administrasjon av aktivert protrombinkomplekskonsentrat (50-80 E/kg) eller protrombinkomplekskonsentrat (30-50 E/kg) bør vurderes, spesielt dersom antidot ikke er tilgjengelig. Spesialistoppgave. Se Forgiftninger.
Se Blødning under behandling med direkte virkende perorale antikoagulantia (DOAK).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 110 mg | 180 x 1 stk | C | Blå resept | 1 158,30 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 110 mg | 60 x 1 stk | C | Blå resept | 410,30 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 150 mg | 180 x 1 stk | C | Blå resept | 1 159,90 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 150 mg | 60 x 1 stk | C | Blå resept | 410,80 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 75 mg | 60 x 1 stk | C | Blå resept | 410,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 110 mg | 180 stk | C | Blå resept | 1 158,30 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 110 mg | 3 x 60 stk | C | Blå resept | 1 158,30 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 110 mg | 60 stk | C | Blå resept | 410,30 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 110 mg | 60 stk | C | Blå resept | 410,30 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 150 mg | 180 stk | C | Blå resept | 1 159,90 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 150 mg | 3 x 60 stk | C | Blå resept | 1 159,90 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 150 mg | 60 stk | C | Blå resept | 410,80 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 150 mg | 60 stk | C | Blå resept | 410,80 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 75 mg | 60 stk | C | Blå resept | 410,30 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 75 mg | 60 stk | C | Blå resept | 410,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 110 mg | 3 x 60 x 1 stk | C | Blå resept | 1 158,30 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 110 mg | 60 x 1 stk | C | Blå resept | 410,30 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 150 mg | 3 x 60 x 1 stk | C | Blå resept | 1 159,90 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 150 mg | 60 x 1 stk | C | Blå resept | 410,80 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 75 mg | 60 x 1 stk | C | Blå resept | 410,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Granulat, drasjert | Dabigatraneteksilat: 110 mg | 60 x 1 stk | C | 4 078,50 | |
| Granulat, drasjert | Dabigatraneteksilat: 150 mg | 60 x 1 stk | C | 4 078,50 | |
| Granulat, drasjert | Dabigatraneteksilat: 20 mg | 60 x 1 stk | C | 4 078,50 | |
| Granulat, drasjert | Dabigatraneteksilat: 30 mg | 60 x 1 stk | C | 4 078,50 | |
| Granulat, drasjert | Dabigatraneteksilat: 40 mg | 60 x 1 stk | C | 4 078,50 | |
| Granulat, drasjert | Dabigatraneteksilat: 50 mg | 60 x 1 stk | C | 4 078,50 | |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 110 mg | 3 x 60 x 1 stk | C | Blå resept | 1 158,30 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 150 mg | 3 x 60 x 1 stk | C | Blå resept | 1 159,90 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 75 mg | 60 x 1 stk | C | Blå resept | 410,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 110 mg | 60 x 1 stk | C | Blå resept | 410,30 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 150 mg | 180 x 1 stk | C | Blå resept | 1 159,90 |
| Kapsel, hard | Dabigatraneteksilat: 150 mg | 60 x 1 stk | C | Blå resept | 410,80 |
Anders Erik Astrup Dahm
Bivalirudin (Angiox®, Angiomax®) er pt. ikke allment tilgjengelig i Norge, men virkestoffomtale er tatt inn på oppfordring, da norske pasienter og turister behandlet i utlandet har fått dette.
Bivalirudin er en direkte og spesifikk trombinhemmer. Det bindes både til fritt sirkulerende og til koagelbundet trombin og hemmer trombinets trombotiske effekter.
Responstiden er 2 minutter etter intravenøs bolus. Effekten varer ca. 2 timer. Metaboliseres av proteaser i blodet og i nyrene til aminosyrer. Utskilles via nyrene, ca. 20 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 25 minutter.
Antikoagulasjonsbehandling til pasienter med akutt koronarsyndrom (ustabil angina/non-ST-segmentelevasjons myokardinfarkt (UA/NSTEMI)) planlagt for øyeblikkelig eller tidlig perkutan koronar intervensjon (PCI). Antikoagulasjonsbehandling ved PCI inklusive pasienter med tidligere HIT diagnose (gjelder også ved åpen hjertekirurgi). Bivalirudin skal brukes sammen med acetylsalisylsyre og klopidogrel. Kan brukes sammen med glykoprotein IIb/IIIa antagonister.
Anbefalt dosering ved akutt koronarsyndrom er intravenøs bolusdose på 0,1 mg/kg kroppsvekt umiddelbart fulgt av intravenøs infusjon med 0,25 mg/kg kroppsvekt/time i inntil 72 timer. Dersom pasienten skal videre til PCI gis ytterligere en bolusdose på 0,5 mg/kg, og infusjonen økes til 1,75 mg/kg som gis minst under hele inngrepet. Etter inngrepet kan infusjonen reduseres til 0,25 mg/kg og gis over 4–12 timer avhengig av klinisk indikasjon. Ved planlagt PCI uten forutgående behandling gis en intravenøs bolusdose på 0,75 mg/kg kroppsvekt umiddelbart fulgt av en intravenøs infusjon med en infusjonshastighet på 1,75 mg/kg kroppsvekt/time, som gis minst under hele inngrepet. Infusjonen kan fortsette i opptil 4 timer etter PCI dersom klinisk nødvendig. Ved redusert nyrefunksjon skal dosen reduseres ved høy dosering. Se spesiallitteratur. Forsiktighet bør utvises hos eldre pga. aldersrelatert reduksjon av nyrefunksjonen. Den arterielle innføringshylsen kan fjernes 2 timer etter at infusjonen er avbrutt.
Hovedbivirkningen er blødning, og risikoen øker ved samtidig administrering av andre antitrombotiske midler. Mindre blødninger forekommer ofte, og først og fremst på injeksjonsstedet. Trombocytopeni, hypotensjon, bradykardi, allergisk reaksjon.
Toksisitet: Voksne: 10 ganger terapeutisk dose og bolusdose på 7,5 mg/kg ga ingen symptomer.
Klinikk og behandling: Som for Direkte trombinhemmere, se nedenfor.
Felles for Direkte trombinhemmere:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved betydelig nedsatt nyrefunksjon (lepirudin, bivalirudin og dabigatraneteksilat).
Klinikk for gruppen: Blødninger er hovedproblemet.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (dabigatran). Unngå aktiviteter som kan gi eks. slag, fall og blødning i 24 timer etter inntak. Vurder idarusizumab ved alvorlige blødninger forårsaket av dabigatran. Symptomatisk behandling. Vurder ev. hemodialyse/hemofiltrasjon ved betydelige overdoser (lepirudin, bivalirudin og dabigatran), men behandlingen kan gi økt risiko for blødning.
Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.
Aktiv blødning eller økt blødningsrisiko pga. forstyrrelser i hemostasen og/eller irreversible koagulasjonsforstyrrelser. Alvorlig, ukontrollert hypertensjon og subakutt bakteriell endokarditt. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR < 30 ml/minutt) eller dialyseavhengige pasienter.
ACT (activated clotting time) kan brukes for å bestemme bivalirudinaktiviteten. Se SPC.
Anders Erik Astrup Dahm
Meget selektiv, reversibel hemmer av trombin med lav molekylvekt som hemmer både fritt og fibrinbundet trombin. Har antikoagulant effekt uavhengig av antitrombin og hemmer fibrindannelse og aktivering av koagulasjonsfaktorene V, VIII og XIII, koagulasjonshemmeren protein C og plateaggregasjon.
Metaboliseres i lever, og det meste (> 2/3) skilles ut i galle. Metabolismen er ikke klarlagt. Halveringstiden er 50–60 minutter.
Antikoagulering hos voksne pasienter med heparinindusert trombocytopeni type II (HIT type II) som behøver parenteral antitrombotisk behandling.
Heparinbehandling må stoppes forut for behandlingen, og en APTT-verdi bør måles som utgangspunkt for videre behandling. Startdosen hos voksne pasienter uten nedsatt leverfunksjon er 2 μg/kg/minutt administrert ved kontinuerlig infusjon. Etter 1–3 timer oppnås likevektsverdier for argatroban. APTT bør måles første gang 2–3 timer etter oppstart og deretter minst en gang daglig. Argatrobandosen bør justeres slik at APTT er forlenget 1,5–3 ganger øvre referansegrense.
Blødning, risikoen øker ved samtidig administrering av andre antitrombotiske midler. Mindre blødninger forekommer ofte, først og fremst på injeksjonsstedet.
Toksisitet, klinikk og behandling: Som for Direkte trombinhemmere, se nedenfor.
Felles for Direkte trombinhemmere:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved betydelig nedsatt nyrefunksjon (lepirudin, bivalirudin og dabigatraneteksilat).
Klinikk for gruppen: Blødninger er hovedproblemet.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (dabigatran). Unngå aktiviteter som kan gi eks. slag, fall og blødning i 24 timer etter inntak. Vurder idarusizumab ved alvorlige blødninger forårsaket av dabigatran. Symptomatisk behandling. Vurder ev. hemodialyse/hemofiltrasjon ved betydelige overdoser (lepirudin, bivalirudin og dabigatran), men behandlingen kan gi økt risiko for blødning.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Overgang til morsmelk er ukjent. Kort halveringstid og lav biotilgjengelighet tilsier at amming kan gjenopptas ca. 5 timer etter avsluttet infusjon.
Ukontrollert blødning. Alvorlig nedsatt leverfunksjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Argatroban: 100 mg/1 ml | 2.5 ml | C | 4 116,30 |
Anders Erik Astrup Dahm
Direkte faktor Xa-hemmere virker ved å hemme koagulasjonsfaktor Xa direkte og uavhengig av antitrombin. Felles for faktor Xa-hemmere:
For mer informasjon se Informasjon omde perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran, rivaroksaban og apixaban utarbeidet av Helsedirektoratet og Retningslinjer for antitrombotisk behandling og profylakse utarbeidet av Norsk Selskap for Trombose og Hemostase:
Anders Erik Astrup Dahm
Potent, reversibel, direkte og meget selektiv aktiv hemmer av faktor Xa. Krever ikke antitrombin for antitrombotisk aktivitet. Hemmer fritt og trombebundet faktor Xa og protrombinaseaktivitet. Den har ingen direkte effekter på blodplateaggregasjon, men hemmer indirekte trombinindusert blodplateggregasjon.
Biotilgjengelighet er ca. 50 %. Maksimal konsentrasjon (Cmax) 3–4 timer etter tablettinntak. Metaboliseres i hovedsak via CYP3A4/5 med mindre bidrag fra CYP1A2, 2C8, 2C9, 2C19, 2J2. Ca. 25 % utskilles som metabolitter, mesteparten i avføringen. Utskillelse via nyrene står for ca. 27 % av total clearance. Utskilles også via galle og direkte fra tarmen. Halveringstid er ca. 12 timer, men forlenges av alvorlig nyresvikt.
Forebygging av venøs trombose hos voksne som gjennomgår elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi. Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeembolisme (LE), og forebyggelse av residiverende DVT og LE hos voksne. Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer med én eller flere risikofaktorer, slik som tidligere slag eller TIA, alder ≥ 75 år, hypertensjon, diabetes mellitus, symptomatisk hjertesvikt (NYHA klasse ≥ II).
Før oppstart skal nyre- og leverfunksjon kartlegges, se SPC.
Behandling med warfarin eller annen vitamin K-antagonister seponeres, og apiksaban igangsettes når INR er < 2,0.
Behandling med apiksaban fortsettes i minst 2 dager etter oppstart av behandling med vitamin K-antagonist. Etter 2 dagers samtidig administrering av apiksaban med vitamin K-antagonist tas en INR-prøve før neste planlagte dose av apiksaban. Samtidig administrering av apiksaban og vitamin K-antagonist fortsettes inntil INR er ≥ 2,0.
Overdosering øker risikoen for blødningskomplikasjon. Alvorlig eller livstruende blødning behandles i samsvar med retningslinjene over. Se Antitrombotiske midler Direkte faktor Xa-hemmere, Generelt Antidot andexanet alfa over og Forgiftninger, Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling A.
Vanlige bivirkning er anemi, blødninger, kontusjoner og kvalme. Mindre vanlige bivirkninger er trombocytopeni, allergiske reaksjoner og økning i leverfunksjonsverdier.
Blødning under behandling med direkte virkende perorale antikoagulantia (DOAK)
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se også under Antikoagulantia, perorale på denne siden. Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler.
Brukes med forsiktighet hos pasienter med økt blødningsrisiko og ved samtidig behandling med legemidler som påvirker hemostasen, f.eks. ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), acetylsalisylsyre, blodplateaggregasjonshemmere eller andre antitrombotiske midler. Til pasienter med risiko for ulcerøs gastrointestinal sykdom kan profylaktisk behandling vurderes. Det er begrenset erfaring ved bruk av trombolytiske midler for behandling av akutt iskemisk slag hos pasienter som bruker apiksaban. Legemidlet bør seponeres minst 48 timer før elektiv kirurgi ved moderat eller høy risiko for blødning og minst 24 timer før elektiv kirurgi ved lav risiko for blødning. Innlagt epidural eller intratekalkateter må fjernes minst 5 timer før første dose av apiksaban. Bør brukes med forsiktighet av pasienter med lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh A eller B).
Anbefales ikke brukt hos pasienter som har mekanisk hjerteklaff og/eller som samtidig får systemisk behandling med azolantimykotika eller hiv proteasehemmere grunnet fare for økt blødningsrisiko (se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk).
DOAK er ikke anbefalt hos pasienter med antifosfolipidsyndrom (APS):
Klinisk signifikant aktiv blødning. Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. Alvorlig nyresvikt (kreatininclearance < 15 ml/minutt).
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Oversikt over forventede verdier ved ulike doseringer av apiksaban, se Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi OUS (ous.labfag.no).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Apiksaban: 2.5 mg | 10 stk | C | Blå resept | 171,40 |
| Tablett | Apiksaban: 2.5 mg | 168 stk | C | Blå resept | 2 298,70 |
| Tablett | Apiksaban: 2.5 mg | 20 stk | C | Blå resept | 306,50 |
| Tablett | Apiksaban: 2.5 mg | 60 x 1 stk | C | Blå resept | 844,30 |
| Tablett | Apiksaban: 5 mg | 100 x 1 stk | C | Blå resept | 1 387,70 |
| Tablett | Apiksaban: 5 mg | 14 stk | C | Blå resept | 225,40 |
| Tablett | Apiksaban: 5 mg | 168 stk | C | Blå resept | 2 306,60 |
| Tablett | Apiksaban: 5 mg | 28 stk | C | Blå resept | 414,60 |
| Tablett | Apiksaban: 5 mg | 56 stk | C | Blå resept | 793,- |
Anders Erik Astrup Dahm
Selektiv hemmer av koagulasjonsfaktor Xa. Hemmer ikke trombin (aktivert faktor II), og det er ikke påvist effekt på blodplater.
Biotilgjengelighet 80–100 %. Ca. 65 % metaboliseres, resten utskilles uendret renalt. Halveringstid 5-9 timer hos unge og 11-13 timer hos eldre. Adsorpsjonen øker betydelig ved samtidig matinntak.
Ved forebyggende behandling av slag og systemisk emboli initieres rivaroksaban når INR er ≤ 3,0. Ved behandling av DVT og forebyggende behandling av tilbakevendende DVT og LE initieres behandlingen når INR er ≤ 2,5. INR-verdier viser falsk økning etter inntak av rivaroksaban. INR bør derfor ikke brukes til å måle antikoagulerende aktivitet for rivaroksaban.
Utilstrekkelig antikoagulering kan oppstå. Vitamin K-antagonister bør gis samtidig med rivaroksaban inntil INR er ≥ 2,0. Mens pasientene bruker begge legemidlene bør INR ikke testes tidligere enn 24 timer etter forrige dose rivaroksaban, før neste dose tas.
Overdosering øker risikoen for blødningskomplikasjon. Alvorlig eller livstruende blødning behandles i samsvar med retningslinjene over. Se Antitrombotiske midler Direkte faktor Xa-hemmere, Generelt Antidot andexanet alfa over og Forgiftninger, Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling A.
Hyppigste bivirkning er blødning. Andre vanlige bivirkninger er svimmelhet, hodepine, synkope, takykardi, hypotensjon, dyspepsi, kvalme, diaré, konstipasjon, pruritus, feber, perifert ødem, smerter i ekstremiteter, asteni og forhøyede leverfunksjonsprøver. Mindre vanlige bivirkninger er trombocytose, allergiske reaksjoner, lokalt ødem, uvelhet og nedsatt nyrefunksjon.
Blødning under behandling med direkte virkende perorale antikoagulantia (DOAK)
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se også under Antikoagulantia, perorale på denne siden . Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler.
Brukes med forsiktighet hos pasienter med økt blødningsrisiko og ved samtidig behandling med legemidler som påvirker hemostasen, f.eks. ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), acetylsalisylsyre, blodplateaggregasjonshemmere eller andre antitrombotiske midler. Forsiktighet ved nyresykdom med kreatininclearance < 30 ml/minutt grunnet økt blødningsrisiko. Til pasienter med risiko for ulcerøs gastrointestinal sykdom kan profylaktisk behandling vurderes.
Anbefales ikke brukt hos pasienter som samtidig får systemisk behandling med azolantimykotika (posakonazol, itrakonazol, høydose flukonazol, ketokonazol, voriconazol, se Imidazol-/triazolderivater) eller hiv proteasehemmere grunnet fare for økt blødningsrisiko (se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk).
Merk:
DOAK er ikke anbefalt hos pasienter med antifosfolipidsyndrom (APS):
Klinisk signifikant aktiv blødning. Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. Alvorlig nyresvikt (kreatininclearance < 15 ml/minutt). Skal ikke brukes hos pasienter med mekaniske hjerteklaffer grunnet manglende data om sikkerhet og effekt.
Monitorering av koagulasjonseffekten er ikke nødvendig.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 10 stk | C | Blå resept | 285,60 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 502,- |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 14 stk | C | Blå resept | 385,40 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 784,30 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 90 stk | C | Blå resept | 2 255,40 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 502,- |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 42 stk | C | Blå resept | 1 071,90 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 90 stk | C | Blå resept | 2 255,40 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 648,40 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 196 stk | C | Blå resept | 1 236,10 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 56 stk | C | Blå resept | 379,10 |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 502,- |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 30 stk | C | Blå resept | 784,30 |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 90 stk | C | Blå resept | 2 255,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 648,40 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 196 stk | C | Blå resept | 1 236,10 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 56 stk | C | Blå resept | 379,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 10 stk | C | Blå resept | 285,60 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 112 stk | C | Blå resept | 2 797,90 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 14 stk | C | Blå resept | 385,40 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 28 stk | C | Blå resept | 734,50 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 98 stk | C | Blå resept | 2 452,70 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 112 stk | C | Blå resept | 2 797,90 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 28 stk | C | Blå resept | 734,50 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 42 stk | C | Blå resept | 1 071,90 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 98 stk | C | Blå resept | 2 452,70 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 112 stk | C | Blå resept | 721,90 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 196 stk | C | Blå resept | 1 236,10 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 56 stk | C | Blå resept | 379,10 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 98 stk | C | Blå resept | 636,20 |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 112 stk | C | Blå resept | 2 798,- |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 28 stk | C | Blå resept | 734,50 |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 98 stk | C | Blå resept | 2 452,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Rivaroksaban: 15 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 502,- |
| Kapsel, hard | Rivaroksaban: 15 mg | 30 stk | C | Blå resept | 784,30 |
| Kapsel, hard | Rivaroksaban: 15 mg | 42 stk | C | Blå resept | 1 071,90 |
| Kapsel, hard | Rivaroksaban: 20 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 502,- |
| Kapsel, hard | Rivaroksaban: 20 mg | 30 stk | C | Blå resept | 784,30 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 502,- |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 14 stk | C | Blå resept | 385,40 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 784,30 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 502,- |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 30 stk | C | Blå resept | 784,30 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 42 stk | C | Blå resept | 1 071,90 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 648,40 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 196 stk | C | Blå resept | 1 236,10 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 56 stk | C | Blå resept | 379,10 |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 502,- |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 30 stk | C | Blå resept | 784,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 648,40 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 196 stk | C | Blå resept | 1 236,10 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 56 stk | C | Blå resept | 379,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 784,30 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 98 stk | C | Blå resept | 2 452,70 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 28 stk | C | Blå resept | 734,50 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 42 stk | C | Blå resept | 1 071,90 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 98 stk | C | Blå resept | 2 452,70 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 196 stk | C | Blå resept | 1 236,10 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 56 stk | C | Blå resept | 379,10 |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 28 stk | C | Blå resept | 734,50 |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 98 stk | C | Blå resept | 2 452,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Granulat til mikstur, suspensjon | Rivaroksaban: 1 mg/1 ml | 103.4 ml | C | Blå resept | 306,60 |
| Granulat til mikstur, suspensjon | Rivaroksaban: 1 mg/1 ml | 51.7 ml | C | Blå resept | 171,40 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 100 x 1 stk | C | Blå resept | 2 502,- |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 14 stk | C | Blå resept | 385,40 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 28 stk | C | Blå resept | 734,50 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 784,30 |
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 98 stk | C | Blå resept | 2 452,70 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 100 x 1 stk | C | Blå resept | 2 502,- |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 28 stk | C | Blå resept | 734,50 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 42 stk | C | Blå resept | 1 244,50 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 42 stk | C | Blå resept | 1 071,90 |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 98 stk | C | Blå resept | 2 452,70 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 100 x 1 stk | C | Blå resept | 648,40 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 196 stk | C | Blå resept | 1 236,10 |
| Tablett | Rivaroksaban: 2.5 mg | 56 stk | C | Blå resept | 379,10 |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 100 x 1 stk | C | Blå resept | 2 502,- |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 28 stk | C | Blå resept | 734,50 |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 7 stk | C | Blå resept | 1 244,50 |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 98 stk | C | Blå resept | 2 452,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rivaroksaban: 10 mg | 100 x 1 stk | C | Blå resept | 2 502,- |
| Tablett | Rivaroksaban: 15 mg | 98 stk | C | Blå resept | 2 452,70 |
| Tablett | Rivaroksaban: 20 mg | 98 stk | C | Blå resept | 2 452,70 |
Anders Erik Astrup Dahm
Selektiv og reversibel hemmer av faktor Xa. Edoksaban hemmer fri faktor Xa og protrombinaseaktivitet.
Effekt innen 1-2 timer sammenfaller med Cmax.Biotilgjengelighet 62 %. Uendret edoksaban er hovedformen i plasma. Metaboliseres ved hydrolyse, konjugering eller oksidering via CYP 3A4/5 (< 10 %). Tre aktive metabolitter. Substrat for P-glykoprotein. Nyreclearance ca 35% av administrert dose, resten metaboliseres og utskilles via galle/tarm. T1/2 er 10-14 timer.
Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne pasienter med ikke-valvulær atrieflimmer med én eller flere risikofaktorer, slik som stuvningssvikt, hypertensjon, alder ≥ 75 år, diabetes mellitus, tidligere slag eller forbigående iskemisk anfall (TIA).
Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), og residivforebygging av DVT og LE hos voksne.
Anbefalt dose er 60 mg edoksaban én gang daglig. Ved nedsatt nyrefunksjon, lav kroppsvekt (≤ 60 kg) eller P-glykoprotein-hemmere anbefales 30 mg én gang daglig. Ved start av behandling av DVT og LE må det først gis 5 dager med parentereal antikoagulant, f.eks. lavmolekylært heparin. Ingen overlappende behandling mellom parenteral antikoagulasjon og edoksaban.
Bytte til eller fra edoksaban, se SPC.
Overdosering øker risikoen for blødningskomplikasjon. Alvorlig eller livstruende blødning behandles i samsvar med retningslinjene over. Se L4.5.3 Antitrombotiske midler Direkte faktor Xa-hemmere og Forgiftninger, Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling A.
Vanlige: Anemi, nese- munn- og halsblødninger, GI-blødninger, kvalme, økt bilirubin og gamma-GT.
Blødning under behandling med direkte virkende perorale antikoagulantia (DOAK)
Graviditet: Pga. risiko for blødning anses det å foreligge potensial for fosterskadelig effekt. Edoksaban bør derfor ikke brukes av gravide.
Amming: Sannsynlighet for systemisk opptak hos barnet tilsier at et alternativt antitrombotisk middel bør brukes av ammende.
Edoksaban øker blødningsrisikoen og kan medføre alvorlig, potensielt fatal blødning. Edoksabans antikoagulasjonseffekt kan ikke måles på en pålitelig måte med standard laboratorieprøver. Det foreligger ikke spesifikt antikoagulasjonsreverserende middel for edoksaban. Ikke anbefalt hos pasienter med terminal nyresykdom eller som er i dialyse, hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon eller med kunstige hjerteklaffer eller moderat til alvorlig mitralstenose. Ei heller til hemodynamisk ustabile lungeembolipasienter eller pasienter som trenger trombolyse eller lungeemboliektomi.
Dersom antikoagulasjon må seponeres for å redusere blødningsrisikoen ved kirurgiske eller andre prosedyrer, skal edoksaban seponeres så snart som mulig og helst minst 24 timer før prosedyren. Den antikoagulasjonseffekt av edoksaban kan anslås med anti-faktor Xa-test som kan være til hjelp, f.eks. ved overdosering og hastekirurgi. Edoksaban forlenger protrombintid (PT), INR og aktivert partiell tromboplastintid (aPTT). Forandringer observert i disse koagulasjonstestene ved forventet terapeutisk dose er imidlertid små, underlagt høy grad av variabilitet, og ikke anvendelige til overvåking av edoksabans antikoagulasjonseffekt. Samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostase kan øke blødningsrisikoen. Se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.
DOAK er ikke anbefalt hos pasienter med antifosfolipidsyndrom (APS):
P-glykoprotein-hemmere: Samtidig bruk med ciklosporin, dronedaron, erytromycin eller ketokonazol krever dosereduksjon til 30 mg én gang daglig. Samtidig bruk av edoksaban og kinidin, verapamil eller amiodaron krever ikke dosereduksjon basert på kliniske data. Bruk av edoksaban sammen med andre P-gp-hemmere, inkludert HIV-proteasehemmere, har ikke blitt undersøkt. P-gp-indusere og P-gp-substrater: Se SPC.
Se også DMP interaksjonssøk.
Aktiv eller betydelig risiko for blødning som ved visse leversykdommer, ulkussykdom og/eller malignitet. Videre nylig skade i hjerne eller ryggrad, nylig kirurgisk inngrep i hjerne, ryggrad eller øyeregion, nylig intrakraniell blødning, kjente eller mistenkte øsofagusvaricer, arteriovenøse misdannelser, vaskulære aneurismer eller større intraspinale eller intracerebrale vaskulære abnormaliter. Ukontrollert, alvorlig hypertensjon. Samtidig behandling med alle andre antikoagulanter unntatt i spesielle tilfeller ved bytte av oral antikoagulasjonsbehandling eller når ufraksjonert heparin administreres i doser som er nødvendig for å holde sentralt vene- eller arteriekateter åpent (se SPC). Graviditet og amming.
Monitorering av koagulasjonseffekten er begrenset, se Forsiktighetsregler over. Se Farmakologiportalen for ev. serumkonsentrasjonsmåling.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Edoksaban: 15 mg | 10 stk | C | Blå resept | 283,40 |
| Tablett | Edoksaban: 30 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 561,30 |
| Tablett | Edoksaban: 30 mg | 30 stk | C | Blå resept | 831,20 |
| Tablett | Edoksaban: 60 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 652,40 |
| Tablett | Edoksaban: 60 mg | 30 stk | C | Blå resept | 831,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Edoksaban: 15 mg | 10 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Edoksaban: 30 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 561,30 |
Anders Erik Astrup Dahm
Midlertidig opphør av behandling med antitrombotiske midler før kirurgi, se OUS eHåndbok #146269.
Anders Erik Astrup Dahm
Frysetørret konsentrat fremstilt av plasma fra friske givere. Dobbelt virussikret (solvent/detergent og varmeinaktivering). 1 E tilsvarer antitrombinmengden i 1 ml normalt plasma. Antitrombin hemmer samtlige serinproteaser i koagulasjonssystemet. Antikoagulasjonseffekten potenseres sterkt av heparin. Normal plasmakonsentrasjon 0,15 g/l (definert som 1 E/ml). Biologisk halveringstid er 2,5–4 døgn.
Distribueres og metaboliseres på samme måte som den fysiologiske hemmeren.
Behandling bør alltid gjøres i samråd med koagulasjonsekspert.
Vasodilatasjon under infusjon av konsentratet er rapportert. Risiko for overførsel av hepatitt kan ikke utelukkes.
Begrenset erfaring med overdoser. Se ev. Heparin.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning | Antitrombin III-konsentrat, humant: 1000 IE | 1 S | C | 3 820,50 | |
| Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning | Antitrombin III-konsentrat, humant: 500 IE | 1 S | C | 2 008,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning | Antitrombin III-konsentrat, humant: 1000 IE | 1 S | C | 3 820,50 | |
| Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning | Antitrombin III-konsentrat, humant: 500 IE | 1 S | C | 2 008,20 |
Anders Erik Astrup Dahm
Anders Erik Astrup Dahm
Protein C fra humant plasma, renset ved hjelp av monoklonale antistoffer fra mus. Dobbelt virussikret. Naturlig forekommende, vitamin K-avhengig, koagulasjonshemmer som produseres i leveren. Konverteres til aktivert protein C (APC) av trombin-trombomodulinkomplekser på overflaten av vaskulært endotel, først og fremst i mikrosirkulasjonen. APC inaktiverer aktivert koagulasjonsfaktor V (Va) og VIII (VIIIa), hvilket fører til nedsatt dannelse av trombin. Øker fibrinolysen ved å redusere fibrinolysehemmeren PAI1.
Halveringstiden er 5–28 timer.
Purpura fulminans og annen alvorlig trombose. Hudnekrose utløst av vitamin-K-antagonist hos pasient med alvorlig protein C-mangel. Protein C-konsentrat er også indisert som kortvarig profylakse hos pasienter med alvorlig protein C-mangel hvis en eller flere av følgende forutsetninger er oppfylt: kirurgisk/invasiv behandling umiddelbart forestående, når behandling med vitamin K-antagonist ikke er tilstrekkelig eller umulig å gjennomføre og ved oppstart av behandling med vitamin K-antagonist. Alvorlig grad av ervervet protein C-mangel med kompliserende trombose/purpura fulminans kan også være indikasjon.
Doseringen bør justeres i henhold til plasmakonsentrasjonen i hvert enkelt tilfelle. Man tilstreber innledningsvis en protein C-konsentrasjon på ca. 100 %, deretter å holde konsentrasjonen over 25 % under behandlingen. Behandlingen er en spesialistoppgave (hematolog/koagulasjonsekspert).
Se dosering.
Anders Erik Astrup Dahm
Warfarin og dikumarol er kumarinderivater (KD). Warfarin er den eneste godkjente vitamin K-antagonist i Norge, mens dikumarol er indisert ved warfarinallergi.
Fenylindandion har en annen kjemisk struktur, men den samme antikoagulante effekt som kumarinderivatene. Pga. ikke‑blødningsrelaterte bivirkninger skal fenylindandion bare brukes ved warfarin‑ og dikumarolallergi.
Midlertidig opphør av behandling med antitrombotiske midler før kirurgi, se OUS eHåndbok #146269.
De to aktuelle kumarinderivatene (KD), warfarin og dikumarol, hemmer kompetitivt (reversibelt) enzymet vitamin K epoksid(redukt)ase (VKOR). VKOR er ansvarlig for resirkulering av oksydert vitamin K (epoksidet, inaktiv form) tilbake til redusert vitamin K (vitamin K hydrokvinon - VKH2) i leveren. VKH2, som er den aktive formen av vitamin K, er for det første nødvendig for gammakarboksylering, dvs. aktivering, av vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorer (II, VII, IX og X), men også for aktivering av koagulasjonshemmerne protein S og protein C.
Ved at KD induserer VKH2-mangel, dannes derved inaktive koagulasjonsfaktorer og -hemmere. Tidsintervallet fra start av antikoagulasjonsbehandling til full terapeutisk effekt svarer til plasmahalveringstiden av normale faktorer og -hemmere. Faktor VII og protein C har kort plasmahalveringstid (5–7 timer), mens de øvrige vitamin K-avhengige faktorer vesentlig lenger (60–70 timer). Full antikoagulerende effekt oppnås derfor først etter 5–7 døgn.
Det raske fallet av protein C initialt før full antikoagulerende effekt er oppnådd kan trolig være trombosedisponerende. Se f.eks. Warfarin-indusert hudnekrose doi:10.1310/hpj4911-1044.
Det gis derfor rutinemessig lavmolekylært heparin de første 5 dagene med warfarin eller til INR er i terapeutisk nivå, særlig hos pasienter med medfødt eller ervervet protein C- eller S-mangel. Hos slike pasienter er det viktig å gi adekvat heparinbehandling i minst 7–10 dager samt å passe på at antikoagulasjonsnivået har vært i terapeutisk område i 1–2 dager før heparin seponeres ved overgang til warfarin.
Kumarin finnes naturlig i kanel og da spesielt i kassiakanel (cinnamomum aromaticum, cinnamomum cassia). Ved per oralt inntak av kumarinholdig kanel vil kumarin kunne omdannes til dikumarol (=bishydroksykumarin), og derfor hemme de vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorer - dvs. faktor II, VII, IX og X. Inntak av større mengder kassiakanel vil derfor kunne medføre økt blødningstendens i flere dager etter inntak. I samsvar med teori, kasuistikker og klinisk erfaring synes at spesielt utsatt for blødningskomplikasjon ved inntak av selv relativt beskjedne mengder kassiakanel, er pasienter som står på antitrombotiske midler innbefattet DOAK. Se Drugs.com Drug Interactions Checker, samt Vitamin K.
Om ikke annet er angitt, er hel og malt kanel som selges i Norge, kumarinholdig kassiakanel. Kassiakanel, som også kalles kinesisk kanel eller falsk kanel, benyttes som smakstilsetning i en rekke matvarer blant annet te. For friske voksne anbefales å ikke spise mer enn 1,4 gram kassiakanel eller drikke mer enn 1,9 dl kassiakanelholdig te daglig. For barn er grensen mye lavere. Den "andre" kaneltypen - ceylonkanel (cinnamomum zeylanicum), er lysere i farge, er merket og inneholder knapt kumarin.
Chase C, Doyle A, John SS, Laurent T, Griffith S. Post-operative haemorrhage secondary to cinnamon use. A case report. Int J Surg Case Rep. 2022;95:107179. doi:10.1016/j.ijscr.2022.107179
Maadarani O, Bitar Z, Mohsen M. Adding Herbal Products to Direct-Acting Oral Anticoagulants Can Be Fatal. Eur J Case Rep Intern Med. 2019;6(8):001190. Published 2019 Jul 19. doi:10.12890/2019_001190
Urtekildens planteleksikon, Kassiakanel, Cinnamomum aromaticum, sist endret 15.01.2021.
Anders Erik Astrup Dahm
Warfarin er gitt som racemat. S-formen er to til fem ganger mer potent enn R-formen.
Se Vitamin K-antagonister Egenskaper.
Absorberes raskt og fullstendig fra tarmen. Over 99% er bundet til plasmaproteiner. Metaboliseres i leveren ved CYP2C9 til svakt aktive metabolitter. Er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Genetiske polymorfismer i CYP2C9-enzymet forklarer warfarinfølsomhet, mens genetiske polymorfismer i genet som koder for vitamin K-epoksidreduktase (VKORC1) forklarer warfarinresistens hos enkelte personer. Genetiske variasjoner i CYP2C9- og VKOR-genene forklarer trolig omlag 2/3 av dose-respons-variasjon på warfarin. CYP2C9- og VKOR-genotyping bør vurderes ved særlig warfarinfølsomhet eller warfarinresistens. Halveringstiden er 20–60 timer. INR normaliseres 4–5 dager etter seponering.
Se norske retningslinjer https://app.magicapp.org/#/guideline/4246.
7,5 mg første og 7,5 mg annen dag (forutsatt normal leverfunksjon). Barn: 0,2 mg/kg (maksimalt 10 mg) første dag, 0,1 mg/kg (maksimalt 5 mg) andre dag. Ved hjerte- og leversvikt bør en starte med lavere doser. Videre dosering retter seg etter oppnådd antikoagulasjonsnivå. Økt blødningsrisiko ved INR > 5,0. Hvilket antikoagulasjonsnivå man tilstreber, avhenger av indikasjonen:
Det understrekes at disse retningslinjene fravikes hos enkelte pasienter. Hvis blødningsrisikoen ansees stor, tilstreber man en noe lavere intensitet, omvendt hvis tromboserisikoen er stor.
Ved tromboseprofylakse hos pasienter med hjerteklaffproteser anvender noen kombinasjonen av acetylsalisylsyre og warfarin. Som sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt er slik kombinasjon bedre enn warfarin alene. For å unngå blødning bør INR holdes mellom 2,0 og 2,5.
Langtidsprofylakse etter venøs trombose har vist effekt med INR 1,5–2,0, men effekten er vesentlig dårligere enn ved INR 2,0–3,0.
Toksisitet: Økt toksisitet ved gjentatte overdoser, ved leversvikt, hos terapeutiske brukere eller hos spedbarn (< 6 måneder). Tildels dårlig korrelasjon mellom inntatt mengde og koagulasjonspåvirkning.
Barn: < 0,5 mg/kg forventes ingen eller mild INR-stigning. 4,4 mg/kg ga koagulasjonspåvirkning (etter kull og K1-vitaminbehandling).
Voksne (ikke-brukere): Toksisk dose er ca. 0,5 mg/kg. 600 mg ga betydelig koagulasjonspåvirkning. Lav terskel for INR-kontroll (etter 1-2 døgn) hos terapeutiske brukere etter inntak av mer enn dobbel terapeutisk dose.
Klinikk: Koagulasjonsforstyrrelser som gir blødninger, er hovedproblemet og opptrer vanligvis 24–48 timer etter inntak, men blødningene kan også opptre senere. Eksempler er slimhinneblødning, hematuri, GI- og intrakraniell blødning. Rask INR-stigning indikerer alvorlig forgiftning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ved mistanke om inntatt toksisk dose, følg INR daglig (ev. poliklinisk) i 72 timer. Hvis INR er normal etter 72 timer, forventes ingen forgiftning. Ved rask INR-stigning eller koagulasjonsforstyrrelser gi vitamin K1 i.v. ev. p.o. Vurder vitamin K1 ved sikre store inntak. Juster mengden (1-10 mg) og varigheten av behandlingen etter INR. Utvis spesiell forsiktighet med behandling av vitamin K1 til terapeutiske brukere av warfarin (særlig ved mitralventil). Lav terskel for å konferere med hematolog eller Giftinformasjonen. Ved blødning vurder å tilføre koagulasjonsfaktorer (konsentrat eller virusinaktivert plasma). Øvrig symptomatisk behandling.
Økt blødningstendens som kan gi blødninger fra forskjellige organer. Håravfall, allergisk vaskulitt, hudnekroser, diaré. Alvorlige blødninger forekommer hos 2–5 %, risikoen relatert til INR, alder og kompliserende sykdommer. Se Blødning under behandling med vitamin K-antagonist.
Graviditet: Kan gi diverse alvorlige misdannelser (f.eks. brusk- og knokkeldefekter med bl.a. hypoplastiske ansiktsforandringer) og fosterdød eller abort. Risiko for intrakranielle blødninger som gir misdannelser (bl.a. lokalisert cerebral atrofi, encefalocele) også i 2. og 3. trimester. Skal ikke brukes av gravide. Amming: Overgang av warfarin til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende.
Vitamin K‑antagonister bør ikke gis til pasienter som samarbeider dårlig eller ved kronisk alkoholisme. Pasienter med latent blødningsfokus (ulcus, nyrestein) behandles med forsiktighet.
Som en generell regel skal pasienter som bruker warfarin unngå acetylsalisylsyre , samt NSAID. Det finnes imidlertid unntak, f.eks. som når embolisering fra hjerteventiler inntreffer til tross for adekvat gjennomført behandling med warfarin. I denne og andre spesielle situasjoner kan det foreligge konsensus for kombinasjonen acetylsalisylsyre–warfarin. Man må da være klar over at risikoen for blødning øker, og at intensiteten av antikoagulasjonsbehandlingen derfor bør være moderat (INR 2,0–2,5).
Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.
Økt respons sees ved vitamin K‑mangel, leversvikt og hypermetabolisme (feber, tyreotoksikose). Nedsatt respons foreligger under graviditet (økt produksjon av koagulasjonsfaktorer), ved nefrotisk syndrom (økt tap i urinen) og ved arvelig betinget resistens mot vitamin K‑antagonister.
Ved kirurgiske inngrep hos antikoagulerte pasienter må INR reduseres til < 1,8–2,0 før inngrepet, men raskest mulig postoperativt heves til terapeutisk nivå. Tanntrekning, mindre kirurgiske inngrep og intramuskulære injeksjoner kan utføres ved INR < 2.5.
Endret kosthold og livsstil kan påvirke INR. Ved langvarige endringer i livsstil (f.eks. ferie) anbefales hyppigere INR-kontroller, f. eks. hver 2. uke.
Se også: Interaksjoner mellom warfarin og naturmidler, TnLF 2010;130:1252–4, samt avsnittet "Kumarinholdig kanel" under Vitamin K-antagonister.
Manglende samarbeidsevne hos pasient. Alvorlig hemostasedefekt: trombocytopeni, nedsatt trombocyttfunksjon, koagulasjonsdefekt (medfødt, ervervet; alvorlig leversykdom), alvorlig grad av nyresvikt eller hypertensjon. Lokal hemostasedefekt: pågående blødning, nylig operasjon eller traume, epiduralt kateter. Graviditet, spesielt uke 6–12.
INR måles før behandlingen startes og kontrolleres jevnlig, hos velinnstilte pasienter hver 4. uke, eventuelt enda lengre intervaller. Kontrollen kan ev. ivaretas av pasienten selv etter opplæring. Pasienter med antifosfolipid syndrom kan imidlertid få feil INR på instrumenter som brukes til hjemmemåling. Varigheten av behandlingen retter seg etter den kliniske tilstand. Behandlingen kan seponeres brått.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Ved små blødninger som skyldes overdosering, seponeres behandlingen i et par døgn og dosen justeres. Ved noe større blødning, seponering og langsom intravenøs injeksjon av vitamin K1, se Fytomenadion.
Ved alvorlig blødning gis samtidig protrombinkomplekskonsentrat 25–50 E/kg kroppsvekt og erytrocyttkonsentrat. Tilførsel av vitamin K1 har effekt på INR i løpet av 4–6 timer, men effekten kan vare flere dager. Fytomenadion (vitamin K1) er naturlig antidot.
For mer informasjon se Retningslinjer for antitrombotisk behandling og profylakse utarbeidet av Norsk Selskap for Trombose og Hemostase
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Warfarin: 1 mg | 40 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Warfarin: 2.5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 223,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Warfarin: 2.5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 223,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Warfarin: 2.5 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Warfarin: 2.5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 223,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Warfarin: 1 mg/1 ml | 150 ml | C | - |
Anders Erik Astrup Dahm
Se også Vitamin K-antagonister.
Absorberes langsomt og variabelt fra tarmen. Metaboliseres i leveren ved hydroksylering til inaktive metabolitter. Data om utskillelsesveier savnes. Halveringstiden er 1–4 dager og konsentrasjonsavhengig.
Merk at dikumarol kan dannes endogent fra kumarinholdig kanel, se avsnittet Kumarinholdig kanel under Vitamin K-antagonister og at SLV interaksjonssøk pt. ikke dekker dikumarol, kun warfarin.
Dikumarol er bare indisert ved warfarinallergi. For øvrig samme indikasjoner som warfarin.
120 mg første dag og 120 mg annen dag (forutsatt normal leverfunksjon). Videre dosering retter seg etter antikoagulasjonsnivået (se dosering warfarin). Eldre viser ofte nedsatt følsomhet for dikumarol, sannsynligvis pga. nedsatt absorpsjon.
Toksisitet: Tildels dårlig korrelasjon mellom inntatt mengde og koagulasjonspåvirkning.
Barn: 40–80 mg til 3-åring ga etter ventrikkeltømming koagulasjonspåvirkning. 60 mg til 1,5-åring ga etter ventrikkeltømming ingen koagulasjonspåvirkning.
Voksne: 800 mg og 6 g ga behandlingstrengende koagulasjonspåvirkning.
Klinikk og behandling: Se Warfarin.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Dikumarol: 20 mg | 100 stk | C | - |
Anders Erik Astrup Dahm
Fenylindandion (fenindion) har en annen kjemisk struktur, men den samme antikoagulante effekt som warfarin og dikumarol. Metabolitt kan medføre misfarging av urin.
Aktuelle farmakokinetiske data savnes.
Skal bare brukes ved warfarin‑ og dikumarolallergi pga. alvorlige, ikke‑blødningsrelaterte bivirkninger (hypersensitivitetsreaksjon med affeksjon av flere organer).
Se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Tildels dårlig korrelasjon mellom inntatt mengde og koagulasjonspåvirkning.
Klinikk og behandling: Se Warfarin
Anders Erik Astrup Dahm
Alle trombolytiske midler aktiverer plasminogen til det aktive enzymet plasmin. Plasminogen binder seg til fibrin under trombedannelsen og ved aktivering til plasmin nedbrytes fibrinnettverket i tromben. Trombolytiske midler er forskjellige mht. fibrinspesifisitet, farmakokinetikk og antigenisitet. Streptokinase, som nå brukes kun til lokalbehandling, er ikke fibrinspesifikk og aktiverer fritt plasminogen like effektivt som fibrinbundet. Alteplase (fibrinolytisk karveggsaktivator = t‑PA = tissue plasminogen activator) og tenekteplase er fibrinspesifikke, idet aktiveringen akselereres betydelig når plasminogen er bundet til fibrinoverflaten. Men fibrinspesifisiteten er ikke absolutt, og terapeutiske doser fører til en viss grad av systemisk aktivering av fritt plasminogen. Alle trombolytiske midler kan forårsake blødninger. Alteplase (rt‑PA) og tenekteplase er fremstilt ved rekombinant teknikk.
Dosering og varighet av behandling avhenger av indikasjonen. Se også under de enkelte legemidlene.
Når trombolytisk behandling seponeres, må pasienten antikoaguleres med enten ufraksjonert heparin/lavmolekylært heparin og senere warfarin eller DOAK for å unngå retrombosering. Peroral antikoagulasjon startes med vanlige initialdoser. Heparininfusjon intravenøst (24 000 E/døgn) uten forutgående initialdose startes umiddelbart. Etter 6–8 timer justeres heparindosen i henhold til APTT på vanlig måte, eller man kan gå over til fraksjonert (lavmolekylært) heparin. Alternativt kan en starte med lavmolekylært heparin, 50 % av terapeutisk døgndose subkutant umiddelbart etter avsluttet trombolytisk behandling. Heparin seponeres etter minimum 5–7 dager når INR har vært ≥ 2,0 i ett døgn.
Ved kateterbasert trombolyse må kontinuerlig infusjon av alteplase kombineres med kontinuerlig infusjon av ufraksjonert heparin. Behandlingen krever en multidisiplinær tilnærming og samarbeid mellom ulike spesialiteter.
Spontane blødninger fra innstikksteder er vanlig og indiserer ikke seponering. Spontane blødninger er 2–3 ganger hyppigere enn ved heparinbehandling, særlig etter invasive prosedyrer som må begrenses til et nødvendig minimum. Kritisk utvelgelse av pasienter mht. kontraindikasjoner er viktig. Ved alvorlige blødninger seponering. Ved å gi ferskfrosset, virusinaktivert plasma tilføres fibrinogen og andre koagulasjonsfaktorer. Fibrinolysehemmere gis ved livstruende og annen alvorlig blødning.
Graviditet: Bør som hovedregel ikke gis til gravide fordi sikkerheten er utilstrekkelig dokumentert. Bør dog gis ved livstruende tromboser, f.eks. lungeembolisme eller hjerteventiltrombose. Amming: Opplysninger vedrørende overgang i morsmelk mangler. Liten sannsynlighet for systemisk absorpsjon hos brysternærte barn. Kan brukes av ammende.
Intramuskulære injeksjoner og traumer må unngås. NB! Økt blødningsrisiko kan forekomme pga. interaksjoner. Ved alvorlig blødning må behandlingen stoppes og behandling med traneksamsyre vurderes. Spesiell forsiktighet ved behandling av eldre (> 75 år). Trombolytisk behandling skal ikke gis hvis INR er > 2,5 som følge av behandling med vitamin K-antagonist.
Hemoglobin, blodplater og INR bør være målt før start av trombolytisk behandling. Ved akutt hjerteinfarkt venter man ikke på prøvesvar. Hb måles daglig under behandlingen. Rutinemessig kontroll av koagulasjonsprøver skal foretas hos pasienter som får langvarig kontinuerlig infusjon av aktivator intravenøst eller intraarterielt.: Blodplater, INR, APTT, ev. også fibrinogen måles daglig så lenge infusjon av aktivator pågår. Rutinemessig kontroll av koagulasjonsprøver er unødvendig når høy dose aktivator gis over kort tid, f.eks ved hjerteinfarkt, hjerneinfarkt eller lungeembolisme.
Anders Erik Astrup Dahm
Aktiverer plasminogen til det aktive enzym plasmin, men er i motsetning til streptokinase fibrinspesifikk, idet aktiveringen akselereres betydelig når plasminogen er bundet til fibrinoverflaten.
Elimineres raskt fra blodsirkulasjonen og metaboliseres i hovedsak i leveren (plasmaclearance 550 – 680 ml/min). Relevant halveringstid i plasma t1/2-α er 4-5 minutter. Det betyr at etter 20 minutter er mindre enn 10 % av startkonsentrasjonen tilstede i plasma. For den gjenværende mengden i dype kompartment ble det målt en β-halveringstid på ca. 40 minutter.
Se SPC for utdypende informasjon.
Felles for Trombolytiske midler:
Se SPC.
Se hovedomtalen Trombolytiske midler.
Anafylaktiske reaksjoner er meget sjeldne (inneholder polysorbat 80 som kan gi hypersensitivitetsreaksjoner hos enkelte).
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se ev. Streptokinase i Streptokinase-streptodornase.
Felles for Trombolytiske midler:
Graviditet: Bør som hovedregel ikke gis til gravide fordi sikkerheten er utilstrekkelig dokumentert. Bør dog gis ved livstruende tromboser, f.eks. lungeembolisme eller hjerteventiltrombose. Amming: Opplysninger vedrørende overgang i morsmelk mangler. Liten sannsynlighet for systemisk absorpsjon hos brysternærte barn. Kan brukes av ammende.
Felles for Trombolytiske midler:
Hemoglobin, blodplater og INR bør være målt før start av trombolytisk behandling. Ved akutt hjerteinfarkt venter man ikke på prøvesvar. Hb måles daglig under behandlingen. Rutinemessig kontroll av koagulasjonsprøver skal foretas hos pasienter som får langvarig kontinuerlig infusjon av aktivator intravenøst eller intraarterielt.: Blodplater, INR, APTT, ev. også fibrinogen måles daglig så lenge infusjon av aktivator pågår. Rutinemessig kontroll av koagulasjonsprøver er unødvendig når høy dose aktivator gis over kort tid, f.eks ved hjerteinfarkt, hjerneinfarkt eller lungeembolisme.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Alteplase: 10 mg | 1 S | C | 1 812,10 | |
| Pulver og væske til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Alteplase: 20 mg | 1 S | C | 3 014,70 | |
| Pulver og væske til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Alteplase: 50 mg | 1 S | C | 6 551,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Alteplase: 1 mg/1 ml | 5 ml | C | - |
Anders Erik Astrup Dahm
Tenekteplase er en genteknologisk fremstilt mutant av alteplase (rt-PA) med modifikasjoner på tre steder i proteinstrukturen. Modifikasjonene fører til større grad av fibrinspesifisitet og økt motstand mot inaktivering av den endogene hemmeren PAI-I enn tilsvarende for alteplase. Tenekteplase katalyserer spaltingen av endogent plasminogen til plasmin, hovedsakelig i nærvær av fibrin. Terapeutiske doser reduserer plasmafibrinogen med 15 % og plasminogen med 25 %. Tenekteplase reduserer mortaliteten ved akutt hjerteinfarkt i samme størrelsesorden som alteplase. Risikoen for hjerneblødning er den samme, mens forekomsten av andre blødninger er rapportert å være noe mindre for tenekteplase.
Metaboliseres hovedsakelig i leveren ved binding til spesifikke reseptorer og deretter nedbryting til små peptider. Halveringstiden er ca. 2 timer.
Felles for Trombolytiske midler:
Tenekteplase skal gis som intravenøs injeksjon i løpet av 10 sekunder. Doseres på bakgrunn av kroppsvekt: < 60 kg: 30 mg, 60–70 kg: 35 mg, 70–80 kg: 40 mg, 80–90 kg 45 mg og over 90 kg: 50 mg. Antitrombotisk tilleggsterapi med platehemmere og antikoagulantia administreres i henhold til gjeldende relevante retningslinjer for behandling av pasienter med hjerteinfarkt med ST-elevasjon.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. Blødningsrisiko.
Behandling: Symptomatisk behandling. Ved behandlingstrengende blødning vurder substitusjonsbehandling. Vurder å konferere med hematolog.
Se hovedomtalen Trombolytiske midler.
Anafylaktiske reaksjoner forekommer meget sjelden.
Felles for Trombolytiske midler:
Felles for Trombolytiske midler:
Graviditet: Bør som hovedregel ikke gis til gravide fordi sikkerheten er utilstrekkelig dokumentert. Bør dog gis ved livstruende tromboser, f.eks. lungeembolisme eller hjerteventiltrombose. Amming: Opplysninger vedrørende overgang i morsmelk mangler. Liten sannsynlighet for systemisk absorpsjon hos brysternærte barn. Kan brukes av ammende.
Felles for Trombolytiske midler:
Intramuskulære injeksjoner og traumer må unngås. NB! Økt blødningsrisiko kan forekomme pga. interaksjoner. Ved alvorlig blødning må behandlingen stoppes og behandling med traneksamsyre vurderes. Spesiell forsiktighet ved behandling av eldre (> 75 år). Trombolytisk behandling skal ikke gis hvis INR er > 2,5 som følge av behandling med vitamin K-antagonist.
Felles for Trombolytiske midler:
Hemoglobin, blodplater og INR bør være målt før start av trombolytisk behandling. Ved akutt hjerteinfarkt venter man ikke på prøvesvar. Hb måles daglig under behandlingen. Rutinemessig kontroll av koagulasjonsprøver skal foretas hos pasienter som får langvarig kontinuerlig infusjon av aktivator intravenøst eller intraarterielt.: Blodplater, INR, APTT, ev. også fibrinogen måles daglig så lenge infusjon av aktivator pågår. Rutinemessig kontroll av koagulasjonsprøver er unødvendig når høy dose aktivator gis over kort tid, f.eks ved hjerteinfarkt, hjerneinfarkt eller lungeembolisme.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Tenekteplase: 10000 E | 1 S | C | 12 255,10 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Tenekteplase: 5000 E | 5000 E | C | 11 475,40 |
Anders Erik Astrup Dahm
For mer informasjon, se Trombolytiske midler.
Pulver til oppløsning i fysiologisk saltvann. Streptokinase virker fibrinolytisk, se Trombolytiske midler.
Streptodornase er et enzymkompleks av deoksyribonuklease og reduserer viskositet i puss og purulente eksudat. Ingen effekt på friskt vev.
Til oppløsning av nekroser, koagulert blod, fibrin, purulente eksudat.
Streptokinase
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 1,5 millioner IE (i løpet av 10 minutter) ga ingen forgiftning.
Klinikk: Blødning, vasodilatasjon, feber, kvalme, ev. overfølsomhetsreaksjoner.
Behandling: Vurder traneksamsyre og tilførsel av koagulasjonsfaktorer (plasma eller konsentrat).
Vurder å konferere med hematolog. Symptomatisk behandling
Streptodornase
Streptodornase har lav akutt toksisitet og lite effekt på friskt vev. Inaktiveres i mage-tarm-kanalen.
Sjeldne: Temperaturstigning, særlig ved instillasjonsbehandling. Allergiske reaksjoner.
Forstyrrelser i koagulasjon, blødninger, antikoagulasjonsbehandling.
Anders Erik Astrup Dahm
For mer informasjon, se Trombolytiske midler.
Antitrombotisk middel produsert av tarmslimhinne fra gris. Virkningsmekanismen er ikke helt klarlagt, men det er angitt at defibrotid kan beskytte endotelet i slimhinner samt bidra til å gjenopprette trombo-fibrinolytisk balanse. Ikke identifisert in vivo.
Cmaks 1-2 timer, T½ 0,7 timer. Utskilles uendret i urin.
Behandling av alvorlig venookklusiv leversykdom (VOD), også kjent som sinusoid obstruksjonssyndrom (SOS), i forbindelse med behandling med hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT).
Voksne: Anbefalt dose er 6,25 mg/kg kroppsvekt hver 6. time (25 mg/kg/dag) som i.v. infusjon over 2 timer. Gis i minst 21 dager, og inntil symptomene og tegnene på alvorlig VOD forsvinner. Barn 1 måned-18 år: Samme dose som for voksne, dvs. 6,25 mg/kg kroppsvekt hver 6. time.
Bruk av legemidler som øker risiko for blødning anbefaling ikke innen 24 timer etter administrering. Midlertidig seponering anbefales ved kirurgi eller invasive prosedyrer med stor risiko for alvorlig bløding. Anbefales ikke hos hemodynamisk ustabile pasienter.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger mangler.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Økt blødningsrisiko er hovedproblemet.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Blødningstendens, større blødninger, rødme og generell varmefølelse, hypotensjon, kvalme/brekning, febril reaksjon.
Samtidig bruk av trombolytisk terapi (f.eks. tPA).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Defibrotid: 80 mg/1 ml | 10 x 2.5 ml | C | 49 356,50 |
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
Antitrombotiske legemidler står sentralt i behandling av arteriell og venøs tromboembolisk sykdom inkludert hjerte-/karsykdommer. De inndeles grovt i blodplatehemmere og koagulasjonshemmere. Acetylsalisylsyre samt ADP-reseptorantagonistene (P2Y12-reseptorantagonistene) klopidogrel, prasugrel og tikagrelor er perorale blodplatehemmere til bruk primært ved koronar hjertesykdom. Dipyradimol, acetylsalisylsyre og klopidogrel brukes også etter iskemisk hjerneslag. Acetylsalisylsyre brukes også etter ulike former for hjertekirurgi samt perkutan klaffeintervensjon. I tillegg er tiklopidin registrert, men brukes i dag svært sjelden grunnet bivirkninger og bedre alternativer. Kangrelor, tirofiban, eptifibatid og abciximab er blodplatehemmere til intravenøs bruk. Kangrelor virker via ADP-reseptorantagonisme mens de andre tre er GPIIb/IIIa-antagonister til bruk primært i forbindelse med perkutan koronarintervensjon (PCI). Abciximab er ikke lenger tilgjengelig i det norske markedet, det har i lengre tid vært leveringsproblemer for både tirofiban og eptifibatid.
Bruk av effektive platehemmere har medført redusert dødelighet ved akutt hjerteinfarkt, forekomst av stenttrombose etter PCI, residiv av hjerteinfarkt og iskemiske hjerneslag. Acetylsalisylsyre kan brukes som primærprofylakse mot hjerte-/karsykdom, men bare hos pasienter med påvist forhøyet risiko iht. NORRISK-2. Rutinebruk av acetylsalisylsyre i primærprofylakse f.eks. av pasienter med diabetes eller forhøyet kolesterol anbefales ikke lenger.
Tredje generasjons P2Y12-antagonister (prasugrel: TRITON-TIMI 38-studien; tikagrelor: PLATO-studien), vanligvis i kombinasjon med acetylsalisylsyre, har vist seg mer effektive enn klopidogrel (i kombinasjon med acetylsalisylsyre) i å redusere dødelighet, hjerneslag og nye hjerteinfarkt hos pasienter med akutt koronarsyndrom (AKS). ISAR-REACT 5-studien sammenlignet tikagrelor med prasugrel hos pasienter med AKS bestemt for invasiv strategi. Tikagrelor ble gitt før koronarangiografi, mens prasugrel ble gitt på angiolaboratoriet etter utført koronarangiografi. En strategi med prasugrel gitt først etter kjent koronaranatomi medførte noe færre iskemiske hendelser sammenlignet med tikagrelor gitt på forhånd uten at det var forskjell i blødningsrisiko. En svakhet ved studien var åpent design (ikke-blindet).
Individuell tilnærming med vurdering av iskemisk risiko og blødningsrisiko er sentralt. Standard behandlingstid er 12 mnd med kombinasjon av acetylsalicylsyre og en P2Y12-antagonist til pasienter med akutt koronarsyndrom. Nyere studier har vist at en hos pasienter med høy blødningsrisiko kan forkorte tiden med dobbelt platehemmer til 3 måneder uten at en har sett økt forekomst av iskemiske hendelser. Vanligvis vil en da seponere acetylsalisylsyre (de-eskaleringsstrategi). Monoterapi med tikagrelor eller klopidogrel vil da være aktuelt. Det foreligger også tilsvarende studier hvor en har seponert acetylsalisylsyre etter bare 4 uker, men disse studiene bør reproduseres. De første 4 ukene etter PCI ser det ut til at acetylsalisylsyre er nødvendig for å hindre nye iskemiske hendelser inkludert stenttrombose.
Når det foreligger samtidig indikasjon for antikoagulasjon (eks. hos pasienter med atrieflimmer) skal en gi acetylsalisylsyre i kombinasjon med klopidogrel, vanligvis kortvarig trippel-behandling (vanlig med en uke) før en fortsetter med klopidogrel og oral antikoagulasjon. Hos pasienter med høy iskemisk risiko (eks. omfattende stenting i venstre hovedstamme) uten høy blødningsrisiko kan trippel-behandling forlenges opptil 1-3 måneder.
Prasugrel er kontraindisert ved indikasjon for antikoagulasjon, alder > 75 år, tidligere TIA/cerebralt insult/hjerneblødning eller kroppsvekt <60 kg. Skal bare gis ved besluttet PCI. M.a.o. må koronaranatomi være kjent. Tikagrelor er kontraindisert ved indikasjon for antikoagulasjon, tidligere hjerneblødning eller høygradig AV-blokk.
For å få tilstrekkelig rask effekt gir en alltid metningsdose av alle platehemmerne før vedlikehold. Acetylsalisylsyre: 150-300 mg, deretter 75 mg x1. Klopidogrel 300-600 mg, deretter 75 mg x1. Prasugrel 60 mg, deretter 10 mg x1. Tikagrelor 180 mg, deretter 90 mg x 2.
Ved PCI for stabil koronarsykdom gir en fortsatt klopidogrel i kombinasjon med acetylsalisylsyre. Ved PCI for akutt koronarsyndrom bør prasugrel eller tikagrelor velges fremfor klopidogrel (i kombinasjon med acetylsalisylsyre) dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner.
Platehemmere til intravenøst bruk: Kangrelor er en P2Y12-reseptorantagonist som gis pga. manglende evne til å svelge tabletter, eller oppkast med tvilsom absorpsjon av tabletter. Infusjon gis kun i forbindelse med PCI og en må være oppmerksom på interaksjon med orale P2Y12-reseptorantagonist. Se egen omtale. GPIIb/IIIa-antagonister (eptifibatid, tirofiban) gis under PCI i tillegg til acetylsalisylsyre og en P2Y12-reseptorantagonist der det er indikasjon i form av redusert flow/perifer embolisering.
Det er viktig å sette seg inn i hvilke pasientgrupper som har indikasjon for de ulike kombinasjoner av platehemmere og hva som er kontraindikasjoner. Et eksempel på mer detaljerte praktiske anbefalinger kan en finne i Medisinsk metodebok OUS Ullevål. Se også Terapikapittelet (T8).
Øvrige NSAID gir reversibel platehemning og bør unngås når annen platehemmende behandling pågår.
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Blødninger er hovedrisikoen. Andre symptomer er kvalme, brekninger, diaré, forvirring, agitasjon, CNS-depresjon, hypotensjon, takykardi, blodforandringer, metabolsk acidose og ev. leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Pga. blødningstendens vil kull alene oftest være mest hensiktsmessig. Symptomatisk behandling.
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
Antitrombotisk: Antitrombotisk effekt, spesielt på arterielle tromboser. Den antitrombotiske effekten skyldes acetylering av enzymet syklooksygenase-1 i blodplatene. Dette medfører irreversibel hemming av blodplate-funksjonen ved at spaltingen av arakidonsyre til tromboksan A2 reduseres. Gir nedsatt aggregasjons- og «release»-funksjon gjennom hele blodplatens levetid. Blødningstiden forlenges i inntil en uke etter en litt større dose. Ved høyere doser vil man også kunne se påvirkning av prostasyklin gjennom hemning av syklooksygenase-2 i karendotelet. Se også Blodplatehemmere.
Acetylsalisylsyre er fortsatt helt sentral i antitrombotisk behandling av pasienter med akutt koronarsyndrom, særlig hos pasienter behandlet med PCI/stent. Bruk av acetylsalisylsyre som primærprofylakse hos pasienter uten kjent hjerte-karsykdom med lav til moderat risiko for hjerte-karsykdom er derimot i stor grad forlatt. En moderat effekt på iskemiske hendelser og mulig reduksjon i risiko for kolorektalcancer oppveies av økt blødningsrisiko.
Analgetisk/antiinflammatorisk/antipyretisk: Acetylsalisylsyre virker analgetisk i middels store doser (1–3 g per dag) og har i tillegg en antipyretisk effekt, som i hovedsak medieres av salisylsyre gjennom reversibel hemming av syklooksygenase. Den antiinflammatoriske effekt sees bare ved høyere doser på 1-3 g eller mer per dag. ASA brukes svært lite i grunnbehandlingen av den inflammatoriske sykdommer. Plasmakonsentrasjon av salisylsyre bør være mellom 1,0 og 1,8 mmol/l for å oppnå antiinflammatorisk effekt. Toksiske reaksjoner sees ved verdier over 2,2 mmol/l (ca. 400 mg/l). Serumkonsentrasjonsbestemmelse er aktuelt ved mistanke om forgiftninger.
Kreftforebyggende og metastasehemmende effekter: For utdypende, se artiklene: “Aspirin and the risk of colorectal and other digestive tract cancers: an updated meta-analysis through 2019” og “Understanding How Aspirin Prevents Metastasis” hhv..
Absorpsjonen av acetylsalisylsyre er god, men variabel. Data for biotilgjengelighet savnes. Den platehemmende effekten inntreffer raskt, ca. en halvtime etter inntak, men 3-4 timer etter inntak av enterotabletter. Metaboliseres hovedsakelig i leveren med uttalt førstepassasjemetabolisme, men også i plasma og i erytrocytter ved esteraser, til salisylsyre. Salisylsyre metaboliseres videre til inaktive metabolitter. Både acetylsalisylsyre og salisylsyre utskilles via nyrene, 5–35 % umetabolisert salisylsyre, avhengig av dosen. Halveringstiden for acetylsalisylsyre er ca. 15 minutter. Virkningen på blodplatene krever eksponering for intakt acetylsalisylsyre og skjer i hovedsak i portakretsløpet. Effekten på blodplatene er irreversibel og varer derfor i platenes levetid. Halveringstiden for salisylsyre er doseavhengig fra 2–3 timer til ca. 20 timer. Utskillelsen av salisylsyre øker ved økende pH i urinen.
Reseptpliktig bruk: Akuttbehandling og residivprofylakse ved akutte tromboemboliske tilstander som akutt koronarsyndrom med eller uten ST-hevning, hjerneslag inkl. transitoriske iskemiske attakker (TIA) eller andre akutte tromboemboliske tilstander. Langtidsbehandling etter hjerteinfarkt, stabil iskemisk hjertesykdom, perkutan koronarintervensjon (PCI), gjennomgått hjerneslag eller TIA. Brukes også etter koronar bypassoperasjon og innsetting av biologiske hjerteklaffeproteser samt etter enkelte andre perkutane inngrep i hjertet (eks. lukking av PFO). Primærprofylakse mot kardiovaskulære hendelser ved erkjent aterosklerotisk sykdom eller ved høy risiko for fremtidige kardiovaskulære hendelser. Slik bruk må avveies mot økt blødningsrisiko. Profylakse mot preeklampsi fra uke 12 i svangerskapet hos pasienter med høy risiko for preeklampsi.
Reseptfri bruk: Smertestillende, febernedsettende, betennelsesdempende. Er i dag i stor grad erstattet av andre alternativer som paracetamol.
Akuttbehandling ved mistanke om akutt hjerteinfarkt etter kontakt med 113: Voksne over 18 år. Coxor®, se SPC.
Acetylsalisylsyre finnes som tabletter som skal løses opp før de inntas, pulver og væske til mikstur (Coxor®), samt som enterotabletter som løses først i tarmen. I tillegg finnes acetylsalisylsyre til intravenøst bruk på registreringsfritak.
Acetylsalisylsyre skal ikke brukes i mer enn 3-5 dager uten å konsultere lege.
Skal generelt ikke gis til barn under 10 år eller ved feber til personer under 18 år uten rådføring med lege. Se SPC og ditto pasientinformasjon. Det er ulike anbefalinger når det gjelder nedre aldersgrense for behandling med acetylsalisylsyre hos barn som har feber. Den norske barnelegeforeningen angir som nevnt tidligere at acetylsalisylsyre ikke skal brukes ved feber (aldersgrense ikke spesifisert). Britiske BNF for Children angir at acetylsalisylsyre er kontraindisert hos barn < 16 år bortsett fra ved spesifikke indikasjoner, som Kawasakis syndrom og som blodplatehemmere. I USA frarådes bruk av acetylsalisylsyre ved febersykdom hos personer under 19 år. Også flere oppslagsverk advarer mot bruk av acetylsalisylsyre hos barn og ungdom med virusinfeksjon (spesielt varicella eller influensasymptomer) med eller uten feber. Ref. Relis.
Pga. forgiftningsrisikoen bør man være varsom med doseøkning fordi plasmakonsentrasjonene stiger uforholdsmessig raskt ved doseøkning i øvre terapeutiske dosenivå.
Toksisitet: Barn er spesielt følsomme.
Spedbarn (< 9 mnd): Konferer Giftinformasjonen.
Barn 9 mnd-12 år: < 150 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne og barn > 12 år: < 200 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer, 200-300 mg/kg lett til moderat, > 300 mg/kg alvorlig og > 500 mg/kg potensielt letal forgiftning. Serumsalisylat korrelerer til en viss grad med toksisiteten og bør måles ved mistenkt salisylatforgiftning.
Serumkonsentrasjonen må alltid ses i sammenheng med tidsforløp, pasientens pH, kliniske tilstand og alder.
Lave verdier sent i forløpet kan også være alvorlig.
For vurdering av serumkonsentrasjoner, kontakt Giftinformasjonen.
Behandling: Drikke er anbefalt, også ved observasjon hjemme.
Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Gjentatt kulldosering ved fare for moderat til alvorlig forgiftning. Antiemetika (ondansetron) intravenøst ofte nødvendig for å fullføre gjentatt kulldosering. Antacida og protonpumpehemmer ved behov.
En alvorlig forgiftning kan undervurderes pga. få og lette symptomer tidlig i forløpet.
Følg serumkonsentrasjonen. Rehydrering og korrigering av metabolsk acidose, også sent i forløpet (tilstrebe pH ≥ 7,4), hypoglykemi, hypertermi og elektrolyttforstyrrelser (følg S-kalium spesielt).
Ved moderat til alvorlig forgiftning, alkaliniser urinen med natriumhydrogenkarbonat intravenøst for å øke eliminasjonen. Hold god diurese, men forsering > 200 ml/time er ikke anbefalt. Respiratorbehandling ved bevisstløshet eller kraftig allmennpåvirkning (husk å vurdere fortsatt hyperventilering, viktig å fortsatt gi natriumbikarbonat). Vurder hemodialyse ved alvorlig forgiftning. Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
Merk: Acetylsalisylsyre har metningskinetikk, se under Eliminasjon i Farmakokinetikk og doseringsprinsipper.
Økt blødningstendens, dyspepsi, kvalme og diaré. Ulcus ventriculi/duodenalsår samt gastrointestinal blødning. Kan i sjeldne tilfeller gi bronkospasmer hos astmapasienter. Det er trolig en assosiasjon mellom acetylsalisylsyre og Reyes syndrom (encefalittbilde, leveraffeksjon og hypoglykemi). Derfor bør paracetamol foretrekkes som antipyretisk behandling. Er spesielt viktig hos barn.
Økt blødningsrisiko: Pga. hemmende effekt på blodplateaggregering, som oppstår selv ved svært lave doser og vedvarer i flere dager, bør pasienten advares om økt blødningsrisiko ved kirurgiske inngrep, også mindre inngrep (f.eks. tanntrekking). Samtidig må hjertepasienter advares mot seponering uten at hjertespesialist er konferert. Forsiktighet ved samtidig antikoagulasjonsbehandling eller i kombinasjon med annen platehemmer. Gastrointestinale blødninger, sår eller perforasjoner: Kan oppstå når som helst under behandling, uten forvarsel eller tidligere anamnese. Økt risiko hos eldre, ved lav kroppsvekt og ved bruk av antikoagulanter eller blodplatehemmere. Ved alvorlige blødninger (hjerneblødning, gastrointestinal blødning) skal behandlingen vanligvis seponeres umiddelbart. Kombinasjon med perorale antikoagulantia må gjøres med forsiktighet (nytte-/risikovurdering) ved tidligere gastroduodenalsår.
For å unngå overdosering skal det sjekkes at acetylsalisylsyre ikke inngår i andre legemidler ved samtidig bruk. Økt risiko for Reyes syndrom hos barn med virusinfeksjon, spesielt ved varicella og influensalignende tilfeller. Skal derfor unngås hos barn med virussykdom. Regelmessig bruk av høye doser, spesielt kombinasjon av flere analgetika, kan gi vedvarende nyreskade med risiko for nedsatt nyrefunksjon. I doser brukt som tromboseprofylakse er dette sjelden et klinisk problem. Høye doser, feber eller akutte infeksjoner kan øke hemolyserisikoen. Preparatet skal gis under medisinsk tilsyn ved genetisk glukose-6-fosfat dehydrogenase (G6PD)-mangel.
Revmatiske sykdommer: Hemmer urinsyreutskillelsen ved lave doser. Ved behandling av revmatiske sykdommer kan acetylsalisylsyre ha en urikosurisk effekt. Intensivert overvåkning: I tillegg til nøye nytte-/risikovurdering skal behandlingsovervåkning intensiveres ved tidligere gastroduodenalsår/gastrointestinale blødninger/gastritt, ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon, sirkulasjonsproblemer, metroragi/menoragi, bronkial-astma, KOLS, høysnue eller hovne nasalpolypper.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre salisylater. Tidligere astma eller overfølsomhetsreaksjon ved bruk av salisylater eller substanser med lignende virkningsmekanisme, spesielt NSAID. Aktivt gastrisk- eller duodenalsår. Hemoragisk diatese og hemofili. Trombocytopeni (relativ kontraindikasjon). Doser over 75 mg/dag skal ikke gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt). Alvorlig nedsatt leverfunksjon og levercirrhose. Kombinasjon med metotreksat ≥15 mg/uke. Graviditetet i 3. trimester (etter 24 ukers amenoré), unntatt ved bruk som preeklampsi-profylakse (75 eller 150 mg daglig).
Graviditet: Anbefalt som profylakse mot preeklampsi hos gravide med høy risiko for preeklampsi. Dosering 75 mg/dag fra uke 12 til fødsel eller 150 mg/dag fra uke 12 til uke 36. Bruk i svangerskapet utover dette er i hovedsak ikke anbefalt og til dels kontraindisert pga. mulige effekter på fosteret (kardiopulmonal toksisitet med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon, renal dysfunksjon som kan gi nyresvikt og oligohydramnion, gastrochisis) og mor (forlenget blødningsperiode pga. platehemmende effekt, hemming av rieaktivitet og dermed forsinket/forlenget fødsel). Pga. dette kontraindisert i 3. trimester ved doser >150 mg/dag, mens doser <100 mg/dag for begrenset obstetrisk bruk som krever spesiell monitorering, synes trygt. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarighet så kort som mulig.
Amming: Går over i morsmelk. Amming trenger ikke avbrytes ved tilfeldig bruk. Ved jevnlig bruk av høye doser bør amming avsluttes, da toksisitet hos nyfødte ikke kan utelukkes.
Serumkonsentrasjonsmåling kan være nyttig for vurdering av terapeutisk dose/overdosering.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Ved bruk av acetylsalisylsyre ved akutte smerter bør preparater som er løselige i vann, brukes fordi disse absorberes raskest. Risiko for gastrointestinale blødninger. Ved ev. bruk av fast dosering for å oppnå antiinflammatorisk effekt (gjøres i praksis sjelden), bør man overvåke nøye med henblikk på tegn på overdosering (øresus, svimmelhet, hodepine, kvalme, svetting, hyperventilasjon).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Acetylsalisylsyre: 900 mg | 50 S | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterotablett | Acetylsalisylsyre: 75 mg | 100 stk | C | 122,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Acetylsalisylsyre: 500 mg | 20 stk | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Stikkpille | Acetylsalisylsyre: 1 g | 10 stk | C | - | |
| Stikkpille | Acetylsalisylsyre: 12.5 mg | 10 stk | C | - | |
| Stikkpille | Acetylsalisylsyre: 125 mg | 10 stk | C | - | |
| Stikkpille | Acetylsalisylsyre: 25 mg | 10 stk | C | - | |
| Stikkpille | Acetylsalisylsyre: 250 mg | 10 stk | C | - | |
| Stikkpille | Acetylsalisylsyre: 500 mg | 10 stk | C | - | |
| Stikkpille | Acetylsalisylsyre: 6.25 mg | 10 stk | C | - | |
| Stikkpille | Acetylsalisylsyre: 60 mg | 10 stk | C | - | |
| Stikkpille | Acetylsalisylsyre: 75 mg | 10 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Acetylsalisylsyre: 500 mg | 20 S | C | - | |
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Acetylsalisylsyre: 500 mg | 6 S | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Acetylsalisylsyre: 500 mg | 20 x 500 mg | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Acetylsalisylsyre: 500 mg | 6 S | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterotablett | Acetylsalisylsyre: 75 mg | 100 stk | C | 122,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dispergerbar tablett | Acetylsalisylsyre: 75 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dispergerbar tablett | Acetylsalisylsyre: 75 mg | 28 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dispergerbar tablett | Acetylsalisylsyre: 75 mg | 28 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dispergerbar tablett | Acetylsalisylsyre: 300 mg | 32 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Acetylsalisylsyre: 500 mg | 20 stk | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tyggetablett | Acetylsalisylsyre: 81 mg | 36 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Acetylsalisylsyre: 500 mg | 5 S | C | - | |
| Tyggetablett | Acetylsalisylsyre: 81 mg | 36 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterotablett | Acetylsalisylsyre: 75 mg | 56 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til mikstur, oppløsning | Acetylsalisylsyre: 300 mg | 300 mg | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dispergerbar tablett | Acetylsalisylsyre: 300 mg | 16 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dispergerbar tablett | Acetylsalisylsyre: 300 mg | 24 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dispergerbar tablett | Acetylsalisylsyre: 300 mg | 16 stk | C | - | |
| Dispergerbar tablett | Acetylsalisylsyre: 300 mg | 32 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Acetylsalisylsyre: 75 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Acetylsalisylsyre: 900 mg | 100 x 900 mg | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Acetylsalisylsyre: 0.5 g | 6 S | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til mikstur, oppløsning | Acetylsalisylsyre: 300 mg/1 dose | 30 stk | C | - |
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
For generell informasjon, se også Blodplatehemmere Generelt.
Hemmer blodplater samt dilaterer koronarkar. Hemmer blodplateaggregasjonen ved å hemme opptak av adenosin i røde blodlegemer, hemme nedbrytning av adenosin og hemme fosfodiesterase III som medfører økt cAMP i blodplatene og økt effekt av adenosin og prostasyklin. Kan også øke produksjon av prostasyklin, senke produksjon av tromboksan A2 og hemme fosfodiesterase 5 som medfører økt cGMP i blodplatene, men det er uklart om alle disse mekanismene er relevante ved aktuelle plasmakonsentrasjoner. Flere av disse mekanismene bidrar også til dipyridamols vasodilaterende effekt. Ble tidligere brukt i behandling av pasienter med hjerteinfarkt, men er nå erstattet av nyere platehemmere. Er fortsatt anbefalt, i kombinasjon med acetylsalisylsyre, som sekundærprofylakse etter iskemisk hjerneslag i både amerikanske og europeiske retningslinjer. Har også indikasjon som tilleggsbehandling til antikoagulasjon med warfarin hos pasienter med mekanisk ventil (alternativ til warfarin + acetylsalisylsyre eller warfarin alene), men forventet reduksjon i trombotiske komplikasjoner må veies opp mot økt blødningsrisiko.
Biotilgjengeligheten er 40-70% ved peroral tilførsel. Gjennomgår delvis førstepassasjemetabolisme i leveren, primært ved konjugering med glukuronsyre. Maks plasmakonsentrasjon etter ca. 1,5-2,5 timer. Enterohepatisk resirkulasjon foreligger. Utskilles hovedsakelig umetabolisert i feces. Proteinbinding ca. 99%. Trifasisk eliminasjon hvor den dominerende halveringstiden er ca. 40 minutter. Terminal halveringstid er ca. 10-15 timer, men uklart hvilken betydning dette har da det representerer en liten del av den totale AUC. Steady state oppnås i løpet av ca. 2 dager.
Sekundærprofylakse etter iskemisk hjerneslag og TIA. Primært i kombinasjon med acetylsalisylsyre. Tromboseprofylakse hos pasienter med mekanisk hjerteventil i kombinasjon med warfarin.
400 mg/døgn fordelt på 2 doser (retardformulering) eller 75-150 mg 3 ganger daglig.
Toksisitet: Økt risiko ved hjertesykdom.
Barn: 37,5 mg til 2-åring ga lett, mens 75–200 mg til barn 1–3 år ga etter kull ingen forgiftning.
Voksne: 2,8 g (i løpet av 1 døgn) og 1 g ga ingen, mens 1,75 g og 5 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Hodepine, ansiktsrødme, svette, svimmelhet, kvalme, uro, takykardi, hypotensjon, arytmier, angina pectoris, koma, takypné, bronkospasme (astma), respirasjonsdepresjon, blødninger, forlenget blødningstid og gulfarging av urin og hud.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Hodepine (særlig ved oppstart), svimmelhet, utslett, kvalme, diaré. Trombocytopeni.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Forsiktighet hos pasienter med hypotensjon, alvorlig koronarsykdom og utløpshindring i venstre ventrikkel, pga. dipyridamols vasodilaterende egenskaper. Anbefales ikke brukt til barn < 16 år.
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktivt mage-duodenalsår eller blødning. Tidligere hjerneblødning. Alvorlig bradykardi og AV-blokk grad 2-3 er relativ kontraindikasjon. Sjeldne arvelige tilstander som kan være uforenlige med hjelpestoffene.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Dipyridamol: 200 mg | 60 stk | C | Blå resept | 549,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Dipyridamol: 200 mg | 2 x 50 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel med modifisert frisetting, hard | Dipyridamol: 200 mg | 60 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Dipyridamol: 75 mg | 100 stk | C | Blå resept | 153,10 |
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
For utfyllende legemiddelomtale, se dipyridamol og acetylsalisylsyre.
Sekundærprofylakse etter hjerneinfarkt og TIA.
En kapsel (200 mg dipyridamol og 25 mg acetylsalisylsyre) morgen og kveld. Tas sammen med måltider.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel med modifisert frisetting, hard | Dipyridamol: 200 mg Acetylsalisylsyre: 25 mg | 2 x 50 stk | C | Blå resept | 457,- |
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
For generell informasjon, se også Blodplatehemmere
ADP (adenosindifosfat)-reseptorantagonister utøver antitrombotisk effekt ved å hemme blodplateaggregasjon. ADP-reseptorantagonister hemmer bindingen av ADP til P2Y12-reseptoren på trombocyttene og kalles derfor P2Y12-reseptorantagonister. Thienopyridiner var den første gruppen ADP-reseptorantagonister, tiklopidin kom først, ble erstattet av klopidogrel, mens prasugrel er 3-generasjons thienopyridin. Thienopyridiner er avhengig av omdanning i lever til aktiv metabolitt som er irreversible hemmere av P2Y12-reseptoren. Tikagrelor tilhører en ny klasse platehemmere (CPTP (syklopentyltriasolopyrimidin) som gir reversibel P2Y12-reseptorbinding.
Sammenlignet med klopidogrel, gir tikagrelor og prasugrel mer effektiv platehemming, raskere innsettende effekt etter metningsdose og har i kliniske studier vist større effekt på kliniske endepunkter. Den raskt innsettende effekten er særlig viktig ved akutt PCI hos pasienter med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) hvor effekten av klopidogrel gitt prehospitalt vil inntre mye senere enn hvis en avventer prehospitalt og gir prasugrel eller tikagrelor i forbindelse med PCI (forutsatt rimelig transporttid). Effekten er også mer forutsigbar siden klopidogrel er mer utsatt for farmakogenetisk variasjon.
Prasugrel eller tikagrelor skal derfor velges, i kombinasjon med acetylsalisylsyre, til pasienter med PCI-behandlet akutt koronarsyndrom dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner. Tikagrelor kan også gis til pasienter med akutt koronarsyndrom som behandles konservativt uten stent. Klopidogrel i kombinasjon med acetylsalisylsyre er fortsatt førstevalg hos stabile pasienter og pasienter med økt blødningsrisiko (se innledningen, Blodplatehemmere for mer detaljer rundt valg av P2Y12-reseptorantagonist). Dersom en finner det forsvarlig å stoppe behandling med ADP-reseptorantagonist i forbindelse med planlagt kirurgi bør behandlingen seponeres 5 dager før operasjon for klopidogrel og tikagrelor og 7 dager før for prasugrel. Kangrelor er et intravenøst alternativ der peroral administrering ikke er mulig. Tiklopidin har toksiske effekter (bl.a. benmargsdepresjon), svak/manglende klinisk dokumentasjon og ble avregistrert i 2021.
Hemmer ADP-mediert blodplateaggregasjon ved å blokkere bindingen av ADP til P2Y12-reseptorene på blodplatene. Blødningstiden forlenges. Effekten skjer dels via biotransformasjon til metabolitt(er) som gir en irreversibel binding til platenes P2Y12-reseptorer (klopidogrel og prasugrel) og dels via direkte, men reversibel blokkering av P2Y12-reseptorer (tikagrelor, kangrelor). Hemmer også blodplateaggregasjon indusert av andre agonister ved å blokkere forsterkningen av blodplateaktiveringen fra frisatt ADP. Hemmer ikke syklooksygenase.
Se de enkelte virkestoffomtalene.
Se respektive virkestoffomtaler og innledningen, Blodplatehemmere. Sekundærprofylakse mot residiv av iskemisk hjerneslag (klopidogrel, tikagrelor) hos pasienter som ikke kan bruke acetylsalisylsyre pga. bivirkninger eller som får residiv til tross for behandling med acetylsalisylsyre. Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt, før og etter PCI/stenting av koronararterier. Klopidogrel har mulig noe større effekt enn acetylsalisylsyre når det gjelder å forebygge iskemiske hendelser, men er ikke vist å ha større effekt på dødeligheten.
Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av andre antitrombotiske legemidler med tanke på økt blødningsrisiko. Trombocytopeni. Brukes med forsiktighet hos pasienter med økt blødningstendens.
Pågående blødning som magesår eller tidligere intrakraniell blødning. Blodsykdommer med forlenget blødningstid, alvorlig trombocytopeni eller nøytropeni (klopidogrel). Alvorlig leverskade. Øvrige kontraindikasjoner varierer for de enkelte substansene (se de enkelte omtaler)
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
Klopidogrel er et thienopyridin som gir irreversibel blodplatehemming ved å hemme binding av ADP til P2Y12-reseptorer på blodplatene. Substansen er en prosubstans som er avhengig av 2-trinns aktivering i lever til aktiv substans (tiolderivat).
Akuttbehandling ved akutt koronarsyndrom med eller uten ST-hevning. Klopidogrel velges når det foreligger kontraindikasjoner til alternative ADP-reseptorantagonister (prasugrel, tikagrelor, se innledning: Blodplatehemmere), typisk eksempel er samtidig indikasjon for antikoagulasjon. Gis både til pasienter hvor en velger primær PCI, trombolyse samt konservativ strategi med medisinsk behandling. Gis vanligvis i kombinasjon med acetylsalisylsyre. Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt. I kombinasjon med acetylsalisylsyre ved utblokking/PCI av koronarstenoser hos pasienter med stabil angina pectoris. Sekundærprofylakse etter hjerneinfarkt og TIA.
Absorpsjonen er ca. 50% ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren hovedsakelig via CYP2C19 til det aktive tiolderivatet. Obs. farmakogenetisk variasjon. Metaboliseres også i stor grad ved karboksylering til en inaktiv hovedmetabolitt. Effekten etter en metningsdose inntreffer først etter 2-6 timer. Effekten varer i blodplatenes levetid. Utskilles både via nyrene og via gallen i feces i like store mengder. Halveringstiden for den aktive substansen er ikke fullstendig klarlagt, men angis til å være ca 30 minutter.
Voksne: 75 mg daglig. Kan tas uavhengig av matinntak. Ved akutt koronarsyndrom og PCI gis metningsdose 300-600 mg avhengig av hvor raskt en ønsker effekt. Ved ST-elevasjonsinfarkt og primær PCI gis 600 mg mens en gir redusert (300 mg) eller ingen (ved alder >75 år) metningsdose dersom en velger trombolyse som primær reperfusjonsbehandling.
Genotyping av CYP2C19 er aktuelt, se Clinical Pharmacogenetics Implementation Consortium (CPIC) for anbefalinger.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 75 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: Ca. 1 g ga ingen symptomer.
Klinikk og behandling: Se Blodplatehemmere nedenfor.
Felles for Blodplatehemmere:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Blødninger er hovedrisikoen. Andre symptomer er kvalme, brekninger, diaré, forvirring, agitasjon, CNS-depresjon, hypotensjon, takykardi, blodforandringer, metabolsk acidose og ev. leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Pga. blødningstendens vil kull alene oftest være mest hensiktsmessig. Symptomatisk behandling.
Blødninger. Blødningsrisiko er avhengig av alder, komorbiditet, samtidig bruk av antikoagulantia og andre medikamenter som øker blødningstendensen. Mindre alvorlige blødninger som neseblod og blåmerker er vanlig. Gastrointestinale symptomer som dyspepsi, magesmerter, obstipasjon eller diaré sees hyppig. Diaré kan skyldes innhold av hydrogenert ricinusolje. Hudreaksjoner, kløe, stigning i leverenzymer, hodepine og svimmelhet kan forekomme. Alvorlige blødninger fra ulike organer. Leukopeni, trombocytopeni, eosinofili er mindre vanlige bivirkninger. Beinmargsdepresjon og trombotisk trombocytopen purpura (TTP) sees svært sjeldent. Anafylaktiske reaksjoner. Ervervet hemofili er nylig rapportert som en svært sjelden bivirkning.
Brukes med forsiktighet hos pasienter som kan ha økt blødningsrisiko. Trombocyttall bør kontrolleres. Klopidogrel anbefales seponert 5 dager før elektiv kirurgi der hemming av blodplateaggregasjonen ikke er nødvendig (konferer alltid med kardiolog).
Hos pasienter med redusert CYP2C19-metabolisme dannes mindre av klopidogrels aktive metabolitt og effekten på blodplatefunksjonen reduseres. Økt CYP2C19-metabolisme resulterer i økt nivå av klopidogrels aktive metabolitt og blodplatehemming, som kan gi økt risiko for blødning.
Kryssreaksjoner mellom tienopyridiner: Ved tidligere overfølsomhet for f.eks. prasugrel bør pasienten følges opp mht. tegn på overfølsomhet for klopidogrel. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Aktiv patologisk blødning som f.eks. peptisk ulcus eller intrakraniell blødning. Alvorlig trombocytopeni.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klopidogrel: 75 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klopidogrel: 75 mg | 100 stk | C | Blå resept | 687,80 |
| Tablett | Klopidogrel: 75 mg | 30 stk | C | Blå resept | 338,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klopidogrel: 75 mg | 100 stk | C | Blå resept | 687,80 |
| Tablett | Klopidogrel: 75 mg | 30 stk | C | Blå resept | 338,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klopidogrel: 75 mg | 100 stk | C | Blå resept | 687,80 |
| Tablett | Klopidogrel: 75 mg | 30 stk | C | Blå resept | 338,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klopidogrel: 75 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klopidogrel: 300 mg | 30 x 1 stk | C | 1 896,70 | |
| Tablett | Klopidogrel: 75 mg | 100 stk | C | Blå resept | 687,80 |
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
For mer informasjon, se også ADP-reseptorantagonister.
Prasugrel er et prodrug som omdannes i lever til en aktiv metabolitt (1-trinnsaktivering). Irreversibel binding til P2Y12-reseptorer fører til hemming av ADP-mediert blodplateaggregering. Rask og effektiv blodplatehemming inntreffer etter en metningsdose.
Prasugrel hydrolyseres i tarmen og metaboliseres i leveren hovedsakelig via CYP2B6 og CYP3A4, delvis av CYP2C9 og CYP2C19, til den aktive metabolitten. Rask absorpsjon og aktivering. Effekt av aktiv metabolitt inntreffer raskt, etter en halv time (maks etter 0,5-4 timer). Halveringstiden for den aktive metabolitten er ca. 7 timer, men effekten varer i blodplatenes levetid. Inaktive metabolitter skilles ut i urin (ca 70%) og feces (ca 30%).
Prasugrel kombinert med acetylsalisylsyre er indisert som forebygging av aterotrombotiske hendelser hos pasienter med akutt koronarsyndrom med eller uten ST-segmentelevasjon der en har besluttet å utføre PCI. Skal kun gis ved kjent koronaranatomi (koronarangiografi må være utført). Prasugrel (alternativt tikagrelor), i kombinasjon med acetylsalicylsyre, foretrekkes framfor klopidogrel ved PCI hos pasienter med akutt koronarsyndrom/hjerteinfarkt dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner.
Metningsdose er 60 mg, deretter 10 mg daglig. Hos pasienter > 75 år eller med lav kroppsvekt < 60 kg velges alternativ P2Y12-antagonist eller redusert vedlikeholdsdose 5 mg daglig på grunn av økt blødningsrisiko.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Blodplatehemmere nedenfor.
Felles for Blodplatehemmere:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Blødninger er hovedrisikoen. Andre symptomer er kvalme, brekninger, diaré, forvirring, agitasjon, CNS-depresjon, hypotensjon, takykardi, blodforandringer, metabolsk acidose og ev. leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Pga. blødningstendens vil kull alene oftest være mest hensiktsmessig. Symptomatisk behandling.
Blødninger er hyppigste bivirkning. Hudblødninger, neseblødning, gastrointestinale blødninger, hematom og hematuri er relativt vanlig. Alvorlige blødninger (inkludert intrakraniell blødning) sees sjelden, men opptrer hyppigere hos eldre. Trombocytopeni.
Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.
Forsiktighet hos pasienter med økt blødningstendens og/eller trombocytopeni. Særlig forsiktighet hos pasienter med høy alder og lav kroppsvekt (se kontraindikasjoner). Forsiktighet ved samtidig bruk av medikamenter som kan øke blødningsrisiko (NSAID-bruk bør unngås). Skal ikke gis til pasienter hvor koronar bypasskirugi planlegges. Bør seponeres 7 dager før planlagt kirurgi dersom en anser seponering forsvarlig (konferer kardiolog).
Aktiv blødning. Samtidig bruk av oral antikoagulasjon. Planlagt trombolytisk behandling. Skal ikke gis til pasienter med tidligere gjennomgått hjerneblødning, iskemisk hjerneslag eller transitoriske iskemiske anfall (TIA). Skal ikke gis til pasienter med økt blødningstendens pga. nylig traume, nylig kirurgi eller gastrointestinal blødning/aktivt magesår. Alvorlig trombocytopeni. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Bruk av prasugrel hos eldre pasienter > 75 år eller kroppsvekt < 60 kg er generelt ikke anbefalt pga økt blødningsrisiko. Alternativt gis redusert dose (5 mg).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Prasugrel: 10 mg | 28 stk | C | Blå resept | 513,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Prasugrel: 10 mg | 28 stk | C | Blå resept | 513,60 |
| Tablett | Prasugrel: 5 mg | 28 stk | C | Blå resept | 513,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Prasugrel: 5 mg | 98 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Prasugrel: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 547,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Prasugrel: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 547,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Prasugrel: 5 mg | 28 stk | C | - |
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
Tikagrelor er et syklopentyltriasolopyrimidin (CPTP) og er en selektiv, reversibel, P2Y12 ADP-reseptorantagonist. Tikagrelor er ikke et prodrug og er ikke avhengig av metabolsk aktivering for å ha effekt. Tikagrelor gir reversibel hemming av ADP-mediert blodplateaktivering og -aggregering. Tikagrelor hemmer også reopptak av adenosin i erytrocyttene og kan gi adenosinmedierte effekter i tillegg til platehemmingen, bl.a. koronar vasodilatasjon og bradykardi.
Rask absorpsjon. Biotilgjengelighet er ca. 36 %. Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4 til aktive metabolitter. Effekt av viktigste aktive metabolitt inntreffer raskt. Maks plasmakonsentrasjon av tikagrelor etter 1,3-2 timer og av aktiv metabolitt etter 1,3-3 timer hos friske frivillige, men ofte langsommere absorpsjon hos AKS-pasienter. Knust tablett absorberes noe raskere, klinisk betydning av dette er ikke avklart. Elimineres primært via levermetabolisme. Primær eliminasjonsvei for den aktive metabolitten er sannsynligvis via gallesekresjon. Halveringstid: ca. 7-12 timer for både tikagrelor og aktiv metabolitt.
Tikagrelor, administrert sammen med acetylsalisylsyre, er indisert som akutt behandling hos voksne pasienter med akutt koronarsyndrom (med eller uten ST-segmentelevasjon), inkludert pasienter som behandles medikamentelt og pasienter som behandles med PCI. Sekundærprofylakse etter gjennomgått hjerteinfarkt. Sekundærprofylakse (i kombinasjon med acetylsalisylsyre) utover 12 mnd med redusert dose hos utvalgte pasienter med høy iskemisk risiko.
Initialt én enkelt metningsdose på 180 mg. Deretter fortsettes behandlingen med en 90 mg tablett to ganger daglig. Første dose 90 mg skal gis 12 timer etter metningsdosen. Sekundærprofylakse utover 12 mnd: redusert dose 60 mg to ganger daglig.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser på inntil 900 mg har vært godt tolerert.
Klinikk og behandling: Se Blodplatehemmere nedenfor. I tillegg risiko for hjertepåvirkning. Følg EKG ved store doser.
Felles for Blodplatehemmere:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Blødninger er hovedrisikoen. Andre symptomer er kvalme, brekninger, diaré, forvirring, agitasjon, CNS-depresjon, hypotensjon, takykardi, blodforandringer, metabolsk acidose og ev. leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Pga. blødningstendens vil kull alene oftest være mest hensiktsmessig. Symptomatisk behandling.
Økt blødningstendens. De vanligst rapporterte bivirkningene er dyspné, hud og muskelblødninger, neseblødning og blødning på prosedyrestedet. Kan gi hypotensjon og bradykardi inkludert sinusarrest/ventrikulære pauser. En bør særlig være oppmerksom på dyspné og bradykardi hos hjertepasienter. Mindre vanlige: Øvrige blødninger (herunder alvorlige), svimmelhet, hodepine, gastritt, oppkast, diaré, magesmerter, kvalme, utslett, pruritus og allergiske reaksjoner, inkl. angioødem. Sjeldne bivirkninger: Hyperurikemi, forvirring, parestesi, forstoppelse og forverret nyrefunksjon.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler.
Forsiktighet må utvises hos pasienter med økt blødningstendens og ved samtidig bruk av andre antitrombotiske legemidler. Hvis pasienten skal gjennomgå elektiv operasjon og seponering anses forsvarlig (konferer kardiolog), bør behandlingen avbrytes minimum 5 dager før operasjonen. Bør brukes med forsiktighet ved sinusbradykardi, AV-blokk og tidligere synkope pga. begrenset klinisk erfaring. Forsiktighet må utvises hos pasienter med astma og/eller KOLS grunnet økt risiko for dyspné. Økt forekomst av dyspné og bradykardi er sannsynligvis adenosinmediert, men direkte effekter på sentralnervesystemet som forklaring på dyspné kan ikke utelukkes. Dyspné relatert til tikagrelor kan lett forveksles med hjertesvikt, men pasientene er ofte påfallende takypnoiske. Forsiktighet bør utvises ved tidligere hyperurikemi eller urinsyregikt. Kan brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
Aktiv blødning. Samtidig bruk av oral antikoagulasjon. Skal ikke gis til pasienter med tidligere gjennomgått hjerneblødning eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Skal ikke gis dersom koronar bypasskirurgi planlegges. Skal ikke gis til pasienter med økt blødningstendens pga. nylig traume, nylig kirurgi eller gastrointestinal blødning/aktivt magesår. Alvorlig trombocytopeni.
Samtidig administrering av sterke CYP 3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, klaritromycin, nefozodon, ritonavir og atazanavir), se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tikagrelor: 60 mg | 168 stk | C | Blå resept | 2 391,50 |
| Tablett | Tikagrelor: 60 mg | 56 stk | C | Blå resept | 821,30 |
| Tablett | Tikagrelor: 90 mg | 100 x 1 stk | C | Blå resept | 1 438,20 |
| Tablett | Tikagrelor: 90 mg | 168 stk | C | Blå resept | 2 391,50 |
| Tablett | Tikagrelor: 90 mg | 56 stk | C | Blå resept | 821,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tikagrelor: 60 mg | 168 stk | C | Blå resept | 2 391,50 |
| Tablett | Tikagrelor: 60 mg | 56 stk | C | Blå resept | 821,30 |
| Tablett | Tikagrelor: 90 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 438,20 |
| Tablett | Tikagrelor: 90 mg | 168 stk | C | Blå resept | 2 391,50 |
| Tablett | Tikagrelor: 90 mg | 56 stk | C | Blå resept | 821,30 |
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
P2Y12 ADP-reseptorantagonist til intravenøst bruk. Selektiv og reversibel binding til P2Y12- reseptorer på blodplatene medfører hemming av ADP-indusert blodplateaktivering og -aggregering.
Kangrelor, administrert sammen med acetylsalisylsyre, er indisert for reduksjon av trombotiske kardiovaskulære hendelser hos voksne med akutt koronarsyndrom, som gjennomgår perkutan koronar intervensjon (PCI), og som enten ikke har fått en peroral P2Y12-antagonist før PCI-prosedyren og raskt innsettende platehemming er ønskelig, peroral administrasjon lar seg ikke gjennomføre (kvalme/oppkast, intubert pasient uten ventrikkelsonde), eller der peroral P2Y12-antagonistbehandling ikke er ønskelig eller gjennomførbar på grunn av lang halveringstid.
Raskt innsettende effekt med Tmax: < 2 minutter. Proteinbinding: 97-98 %. Fordeling: Vd 3,9 liter. Halveringstid: 3-6 minutter, uavhengig av dose. Blodplatefunksjonen gjenopprettes innen 60 minutter etter at infusjonen er stoppet. Metabolisme: Deaktiveres raskt i plasma ved defosforylering. Utskillelse: 58% via urin og 35% via feces, antagelig etter utskillelse via galleveiene.
Vektjustert i.v. bolus 30 µg/kg umiddelbart etterfulgt av 4 µg/kg/minutt i.v. infusjon. Bolusen og infusjonen skal innledes før prosedyren, og fortsettes i minst 2 timer eller så lenge PCI-prosedyren varer, det som måtte vare lengst. Kan fortsettes i totalt 4 timer.
Hetteglasset på 50 mg skal rekonstitueres umiddelbart før fortynning og bruk ved å tilsette 5 ml sterilt vann for injeksjon. Før administrering må hvert hetteglass fortynnes ytterligere med 250 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) oppløsning eller glukose (5 %) oppløsning til en konsentrasjon = 200 µg/ml. Bland grundig. Fortynnet løsning holder til minst 2 timers infusjon dersom kroppsvekt < 100 kg. Pasienter ≥ 100 kg vil trenge minst 2 poser. Bolusen bør administreres raskt (< 1 minutt) fra posen med fortynningen, via manuelt i.v. trykk eller pumpe. Start infusjonen umiddelbart etter at bolusen er administrert.
Overgang til peroral P2Y-antagonistbehandling for kronisk behandling:
Ved overgang til peroral behandling må metningsdose gis. Klopidigrel og prasugrel vil ikke binde seg til P2Y12-reseptoren så lenge kangrelorinfusjonen pågår (konkurrerende binding, aktiv metabolitt med kort tid i sirkulasjonen). Tikagrelor binder seg til P2Y12-reseptoren på et annet bindingssete slik at bindingen er ikke-konkurrerende. Klopidogrel må gis etter avsluttet kangrelorinfusjon, mens tikagrelor kan gis uavhengig av kangrelor:
Blødningsrisiko: Kan øke blødningsrisikoen. Blødning kan oppstå hvor som helst. Ved uforklarlig fall i blodtrykk eller hematokrit, bør preparatet seponeres og blødningshendelse grundig vurderes. Skal brukes med forsiktighet ved sykdomstilstander forbundet med økt blødningsrisiko, og hos pasienter som tar legemidler som kan øke blødningsrisikoen. Hjelpestoffer: Inneholder sorbitol og skal ikke brukes ved sjeldne, arvelige problemer med fruktoseintoleranse. Inneholder < 1 mmol (23 mg) natrium pr. hetteglass, dvs. praktisk talt natriumfritt.
Aktiv blødning eller økt risiko for blødning pga. forringet hemostase og/eller irreversible koagulasjonssykdommer, eller pga. nylig, omfattende kirurgi/traume eller ukontrollert alvorlig hypertensjon. Enhver historikk med slag eller transitorisk iskemisk anfall (TIA). Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Blodplatehemmere nedenfor. Kort halveringstid (3–6 minutter) gir gjenopprettet blodplateaggregasjon innen 60 minutter etter seponering.
Felles for Blodplatehemmere:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Blødninger er hovedrisikoen. Andre symptomer er kvalme, brekninger, diaré, forvirring, agitasjon, CNS-depresjon, hypotensjon, takykardi, blodforandringer, metabolsk acidose og ev. leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Pga. blødningstendens vil kull alene oftest være mest hensiktsmessig. Symptomatisk behandling.
Hematom, blødning, ekkymoser, anstrengelsesutløst dyspné. Redusert hematokrit, redusert hemoglobin, sekresjon fra injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Retroperitoneal blødning (inkl. fatal), peritonealt hematom, gastrointestinal blødning, hjertetamponade, hemodynamisk ustabilitet, epistakse, hemoptyse, blødning i urinrøret, nyresvikt (inkl. akutt), vaskulær pseudoaneurisme, angioødem. Andre: Anafylaktisk reaksjon (anafylaktisk sjokk), overfølsomhet, bekkenblødning, lungeblødning, intrakraniell blødning (hjerneblødning, cerebrovaskulær hendelse, inkl. fatal), øyeblødning mfl. Se SPC.
Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet. Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent, risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Fertilitet: Ingen effekt på kvinnelige fertilitetsparametere i dyrestudier, en reversibel effekt på fertilitet er sett hos hannrotter.
Se SPC.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Kangrelor: 50 mg | 10 x 50 mg | C | 41 327,30 |
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
Glykoprotein IIb/IIIa-antagonister hemmer blodplateaggregasjonen ved å hemme binding av fibrinogen eller von Willebrand faktor til GPIIb/IIIa-komplekset. Ved å hemme siste fase av blodplateaggregasjonen gir de mer komplett blodplatehemming enn acetylsalisylsyre og P2Y12 ADP-reseptorantagonister som virker i initialfasen.
GPIIb/IIIa-antagonistene har også en indirekte antikoagulant effekt ved å hemme bindingen av protrombin til trombocyttoverflaten og derved dannelsen av trombin. De hemmer også fraspaltingen av prokoagulante partikler fra blodplatene.
Det har i lengre tid vært leveringsvansker på GPIIb/IIIa-antagonister. Fra 2020 har eptifibatid vært eneste aktuelle medikament i Norge. Tirofiban og abciximab er ikke lenger tilgjengelig. Per 2024 er det meldt inn produksjonsstans også på eptifibatid, mens det meldes at tirofiban igjen blir satt i produksjon.
Alle har kort halveringstid og må gis som intravenøs infusjon. Mens abciximab bindes til GPIIb/IIIa-komplekset med høy affinitet og kan påvises på sirkulerende blodplater i mer enn 2 uker, er tirofiban og eptifibatid kompetitive hemmere som bindes med lav affinitet. Alle tre gir en doseavhengig hemning av blodplateaggregasjonen. Etter seponering henger effekten på blodplatene lenger i enn halveringstid tilsier, særlig for abciximab (opptil 5 dager).
Bruk av glykoprotein IIb/IIIa-antagonister i behandling av akutt koronarsyndrom er redusert etter introduksjon av mer effektive perorale blodplatehemmere (prasugrel, tikagrelor).
Trombotiske komplikasjoner som oppstår under perkutan koronar intervensjon (PCI) (”no-reflow”, perifer embolisering). ”Up-front” bruk, dvs før koronarangiografi/PCI hos pasienter med akutt koronarsyndrom anbefales ikke lenger.
Legemidlene øker risikoen for blødning sammenlignet med kombinasjonen acetylsalisylsyre/ P2Y12 -reseptorantagonist/heparin. Kan gi alvorlig trombocytopeni (særlig abciximab).
Erfaring hos eldre (> 80 år) og barn mangler. Dosen må reduseres ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon med kreatininclearance < 30 ml/minutt. Nytte-risiko må avveies nøye dersom en velger å gi glykoprotein IIb/IIIa-antagonister til pasienter som har fått trombolytisk behandling. Betydelig økt risiko for hjerneblødning.
Se de enkelte omtaler. Pågående blødning. Gjennomgått hjerneblødning. Nylig cerebrovaskulært insult, intrakraniell eller intraspinal operasjon siste 2 måneder, kjent disposisjon for blødning, ukontrollert hypertensjon, tidligere trombocytopeni, diabetisk retinopati, alvorlig lever- eller nyresvikt (relativ kontraindikasjon).
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
Abciximab er utgått og har ikke vært tilgjengelig på det norske marked fra 2020. For mer informasjon og vedrørende forsiktighetsregler og kontraindikasjoner, se L4.5.7.5 Glykoprotein IIb/IIIa-antagonister.
Rekombinant, kimært antistoff mot GPIIb/IIIa-komplekset. Hemmer blodplateaggregering.
Bindes raskt til GPIIb/IIIa-komplekset (fibrinogenreseptor) på blodplatene. Effekten kommer raskt, i løpet av minutter. Effekten er kortvarig og forutsetter kontinuerlig i.v. infusjon. Gis som bolusdose etterfulgt av 12 timers infusjon. Halveringstiden er ca. 30 minutter. Nedsatt blodplateaggregasjon vedvarer i 24–48 timer etter seponering og platefunksjonen kan være påvirket i opptil en uke etter avsluttet infusjon.
Trombotiske komplikasjoner som oppstår under perkutan koronar intervensjon (PCI) (”no-reflow”, perifer embolisering).
0,25 mg/kg kroppsvekt som bolusdose 10 minutter før PCI, umiddelbart etterfulgt av 0,125 μg/kg/minutt, maksimalt 10 μg/minutt, i 12 timer.
Se også hovedomtalen L4.5.7.5 Glykoprotein IIb/IIIa-antagonister Bivirkninger. Økt blødningsrisiko. Særlig vil risikoen være stor hos pasienter som har fått trombolytisk behandling. Kan i sjeldne tilfeller medføre alvorlig trombocytopeni. Fall i trombocytter kommer raskt, gjerne første døgn til forskjell fra heparin-indusert trombocytopeni som kommer senere. Hypersensitivitetsreaksjoner med symptomer som kvalme, brekninger, hypotensjon, feber kan forekomme. Preparatet inneholder polysorbat 80 som kan gi hypersensitivitetsreaksjoner hos enkelte, i tillegg kan antistoffer fra mus gi hypersensitivitetsreaksjoner.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Blødningsrisiko må tas i betraktning. Amming: Mangelfull erfaring fra bruk ved amming.
Overvåkning av potensielle blødningssteder, kontroll av Hb etter 12 og 24 timer, telling av blodplater før PCI og etter 2–4 og 24 timer. Ved trombocytopeni under 60x109/l bør seponering av acetylsalisylsyre vurderes, avhengig av om pasienten blør. Ev. heparin og orale ADP-reseptorantagonister vurderes seponert ved utvikling av trombocytopeni avhengig av alvorlighetsgrad, pågående blødning og iskemisk risiko, ev. gis blodplatekonsentrat.
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
Eptifibatid er et syklisk heptapeptid som gir en reversibel, konsentrasjonsavhengig hemning av blodplateaggregasjonen ved å hindre binding av fibrinogen og von Willebrand faktor til GPIIb/IIIa-komplekset.
Effekten kommer raskt, minutter etter bolusdose, maks effekt etter 1 time. Elimineres hovedsakelig ved metabolisme, men ca. 35 % skilles uendret ut i nyrene. Halveringstiden er 1–3 timer. Effekten avtar raskt etter seponering og trombocyttfunksjonen er tilbake til utgangspunktet etter ca 4 timer.
Trombotiske komplikasjoner som oppstår under perkutan koronar intervensjon (PCI) (”no-reflow”, perifer embolisering).
Bolus 180 μg/kg kroppsvekt intravenøst, umiddelbart etterfulgt av 2,0 μg/kg kroppsvekt/minutt. Infusjonen avsluttes vanligvis 12-24 timer etter avsluttet PCI, men kan forlenges i opptil 72 timer ved behov. Gis sammen med intravenøs infusjon av ufraksjonert heparin, eller subkutane injeksjoner med lav-molekylært heparin. Se spesiallitteratur. Eptifibatid må brukes i sykehus og av spesialist som har erfaring med behandling av akutte koronarsyndromer.
Økt blødningstendens. Vanligst på innstikkstedet i forbindelse med PCI. Trombocytopeni, kan gi alvorlig trombocytopeni. Hjertearytmier forekommer. Hypotensjon.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Seponering er oftest tilstrekkelig grunnet relativt kort halveringstid. Se ev. blodplatehemmere.
Kontroll av trombocytter, Hb, aktivert koagulasjonstid (ACT). Erfaring hos eldre (> 80 år) og barn mangler. Dosen bør reduseres (uendret bolus, vedlikeholdsdosen reduseres til 1,0 μg/kg kroppsvekt/minutt) ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Nytte-risiko må avveies nøye dersom en velger å gi glykoprotein IIb/IIIa-antagonister til pasienter som har fått trombolytisk behandling.
Pågående blødning. Gjennomgått hjerneblødning. Gjennomgått cerebrovaskulært insult siste 30 dager. Intrakraniell eller intraspinal operasjon siste 2 måneder, kjent intrakraniell sykdom (neoplasme, aneurimse, AV-malformasjon), kjent disposisjon for blødning, ukontrollert hypertensjon, tidligere trombocytopeni, alvorlig leversvikt.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Blødningsrisiko bør tas i betraktning. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.
Overvåking mht. blødning, kontroll av Hb og trombocytter. Monitorering av heparineffekt med APTT ved bruk av ufraksjonert heparin. Behandling avbrytes umiddelbart ved større blødning.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Eptifibatid: 0.75 mg/1 ml | 100 ml | C | 712,- | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Eptifibatid: 2 mg/1 ml | 10 ml | C | 252,10 |