Parasympatikolytikum. Gir en hurtig innsettende, kortvarig og middels mydriasis. Gir ikke fullstendig sykloplegi (akkomodasjonslammelse). Førstevalgsmiddel for diagnostisk mydriasis i allmennpraksis.

Farmakokinetiske data savnes.

Utvidelse av pupillen før oftalmoskopi eller fundusfotografering.

1–2 dråper gitt med ett minutts intervall.

Se Antikolinergika (øye).

Kort virkningstid (ca. 2 timer). Tilbakedrypping med pilokarpin er unødvendig, unntatt ved mistanke om grunt forkammer.

Potensielt trafikkfarlig.

Antikolinergikum. Langvarig og sterk mydriasis samt sykloplegi (akkomodasjonslammelse). Førstevalg ved behov for maksimal mydriasis. Pupilldilatasjonen forsterkes ved samtidig bruk av fenylefrin (sympatomimetikum).

Maksimal effekt etter 30–40 minutter. Virketid inntil 24 timer. Ytterligere farmakokinetiske data savnes.

Refraksjonsbestemmelse hos barn. Undersøkelse av øyebunnen hvor man trenger full oversikt. Øyebunnsfotografering. Preoperativ pupilldilatasjon ved intraokulær kirurgi. Terapeutisk mydriasis og sykloplegi ved intraokulær inflammasjon.

1–2 dråper.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Barn: 2 dråper (10 mg/ml) i øyet med 15 minutters mellomrom hos 6-åring ga lett forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Antikolinergika (øye).

Etter undersøkelsen dryppes alle pasienter over 30 år tilbake med et miotikum – en dråpe pilokarpin øyedråper 20 mg/ml (2 %). Pga. den utvidete pupillen og akkomodasjonslammelsen kan synet, særlig hos hypermetrope individer, sløres slik at bilkjøring vanskeliggjøres i de første timene etter utdryppingen. Unngå bruk til spedbarn.

Hvis pasienten merker ubehag, øyesmerter eller tåkesyn i løpet av de første timene, må vedkommende ta kontakt med legen for kontroll av øyetrykket. (NB! vinkelblokade?) Potensielt trafikkfarlig.

Adrenergikum. Brukes sammen med syklopentolat og tropikamid for maksimal mydriasis. Kan i sjeldne tilfelle gi akutt blodtrykksstigning hos disponerte individer. Gis ikke til små barn (ved behov må svakere konsentrasjon spesialbestilles). Brukes også intravenøst mot hypotensjon ved spinal- eller epiduralanestesi. Klassifisert som potensielt trafikkfarlig.

Responstiden er innen 15 minutter. Virketid 3–6 timer. Absorbert mengde metaboliseres i leveren ved deaminering. Utskilles via nyrene, 16 % umetabolisert. Halveringstiden er 2–3 timer.

En dråpe i øyet. Infusjons-/injeksjonsvæske: se Fenylefrin.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 14–18 mg (okulært) til 8-åring ga moderat og 90 mg peroralt til barn 2–3 år ga ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Se Noradrenalin nedenfor

Felles for Noradrenalin:

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se ev. Adrenalin eller kontakt Giftinformasjonen.

Fluorescein farger områder i kornea og konjunktiva hvor epitelet er skadet eller mangler. Etterfølgende skylling med fysiologisk saltvann fjerner fluoresceinet over alt bortsett fra det skadede parti, som derved lett kan sees. Hvis øyet belyses med blått lys, vil fluoresceinfargede områder fremtre som grønne. Papirstrips med fluorescein bør ikke benyttes til farging av epiteldefekter, fordi konsentrasjonen kan bli for lav. Ved intravenøs administrasjon transporteres fluorescein med blodet både i fri form og bundet til albumin. Det passerer normalt hverken ut gjennom de retinale blodårenes endotelcellelag (indre blod-retina-barriere) eller fra choroidea gjennom retinas pigmentepitellag (ytre blod-retina-barriere). Lekkasje av fritt fluorescein vil oppstå hvis indre og/eller ytre blod-retina-barriere er defekt. Fluoresceinangiografi (= øyebunnsfotografering ved hjelp av spesielle filtre) er derfor velegnet både til å påvise slik lekkasje og til å fremstille retinas karforsyning.

Erosjon, keratitt, ulcus, etsning, fremmedlegemer på øyets overflate. Påvisning av hornhinneperforasjon (Seidels test). Forbehandling til applanasjonstonometri. Fluoresceinangiografi av øyebunnen (Anatera).

Ved epiteldefekter er fluoresceinøyedråper 20 mg/ml (2 %) førstevalg. Før applanasjonstonometri bør strips 1 mg velges. Injeksjonsvæske for angiografi settes intravenøst.

Begrenset erfaring med overdoser. Trolig lav akutt toksisitet. Symptomatisk behandling.

Atropin

Antikolinergikum med langvarig pupilldilaterende og akkommodasjonslammende effekt. Førstevalg ved behov for terapeutisk mydriasis (pupilldilatasjon) og sykloplegi (lammelse av muskulaturen i corpus ciliare for å oppheve akkomodasjonsevnen), f.eks. ved akutt iridosyklitt og ved postoperativ intraokulær inflammasjon. Kan benyttes i amblyopibehandling hvor okklusjonsbehandling ikke lar seg gjennomføre. Pga. sin lange virketid skal midlet ikke brukes for å oppnå diagnostisk mydriasis.

Responstid 30–40 minutter, virketid 7–10 dager. For øvrig se Atropin.

En dråpe 1–2 ganger daglig.

Se Atropin.

Forsiktighet tilrådes hos barn og hos eldre pga. fare for systemiske reaksjoner. Må ikke benyttes i øyne med grunt forkammer/trang kammervinkel.

Nøytral smørende øyesalve. Beskytter kornea mot uttørring.

Sårt eller tørt øye. Lagoftalmus.

Nedsatt tåreproduksjon. Ustabil tårefilm, f.eks. ved ujevn hornhinneoverflate, ved ”meibomian gland dysfunction” (MGD) og etter LASIK-behandling av brytningsfeil. Innsetting av harde kontaktlinser. Alle tilgjengelige preparater er mer eller mindre viskøse, og vil derfor i varierende grad gi forbigående sløring av synet. Preparater uten konserveringsmidler bør foretrekkes, særlig ved tørre øyne.

1–2 dråper ved behov.

Graviditet: Absorberes ikke systemisk. Kan brukes av gravide.

Amming: Kan brukes av ammende.

Antazolin–tetryzolin

Hornhinnens væskeinnhold må holdes konstant innenfor meget snevre grenser for å opprettholde korneas transparens. Hvis det oppstår korneaødem, typisk pga. en sviktende endotelfunksjon eller et meget høyt intraokulært trykk, blir synet svekket, og det kan opptre ruskfornemmelse og til dels sterke smerter hvis det oppstår epiteliale blemmedannelser.

Hyperosmolare øyedråper eller øyesalve skaper en osmotisk gradient som suger væske ut av hornhinnen.

Endoepitelial korneadystrofi og andre tilstander karakterisert ved korneaødem. Forsøksvis også som profylakse mot residiverende korneaerosjon.

1. Ophthasiloxane: 1–2 dråper ved behov (oftest 2–6 ganger daglig)
2. Natriumklorid øyesalve: Appliseres 1–3 ganger daglig

Søknad Direktoratet for medisinske produkter via apotek, se Forskrivning av legemidler på godkjenningsfritak

Preparater: Ophthasiloxane (øyedråper), Natriumklorid 5 % i Emulgon (øyesalve)

Stamceller er celler som ennå ikke er ferdig spesialisert og som har evnen til å fornye seg ved celledeling og gi opphav til et utvalg av spesialiserte celletyper.

Limbale stamceller fra uskadet limbusområde på pasientens øye dyrket på en fibrinmatriks. Til okulær stamcelletilførsel for å reetablere reservoarer av stamceller i øyet og initiere normal cellevekst etter skade. Gir redusert fare for avstøting i forhold til allogen stamcelletransplantasjon fordi preparatet er laget fra pasientens eget vev.

Limbal stamcellemangel (LSCD) hos voksne som skyldes fysiske/kjemiske øyeskader, inflammasjon eller arvelige øyesykdommer (for eksempel aniridi). Et alternativ til hornhinnetransplantasjon.

Vanligvis engangsbehandling. Se spesiallitteratur.

Inflammasjon i øyelokk (blefaritt)

Opplysninger mangler. Bruk under graviditet og amming frarådes.

Det er så langt bare utført retrospektive studier på et fåtall pasienter. Det er behov for ytterligere utprøving for å få mer kunnskap om bruk og effekt.

Pasienter bør gis antibiotikaholdige øyedråper etter at limbale celler er fjernet for å hindre infeksjon i øyet.

Karkontraherende middel. Sympatomimetikum med markert alfa-adrenerg aktivitet. En vasokonstriktor som reduserer hevelse og kongestion når den påføres slimhinner. Effekt inntrer 1 minutt etter instillasjon og varer i minst 3 timer.

Absorberes etter instillasjon i nedre øyelokksrand (konjunktivalsekk).

Korttidsbehandling til lindring av lett rødhet og mild irritasjon i øynene. Indisert til bruk hos voksne og barn over 12 år.

Voksne og barn over 12 år: 1–2 dråper i hvert øye 2–3 ganger daglig.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Spedbarn har økt følsomhet.
Barn: Estimert toksisk dose etter intranasal administrasjon er > 0,05 mg/kg.
Estimert toksisk dose av peroralt inntak er > 0,1 mg/kg til spebarn og > 0,3 mg/kg til barn over 2 år.

Klinikk og behandling: Begrenset erfaring med overdoser. Se Adrenergika (øye/nese) nedenfor.

Felles for Adrenergika (øye/nese):

Toksisitet for gruppen: Spedbarn er spesielt følsomme. Individuelle variasjoner. Nasal eksponering innebærer betydelig større risiko for forgiftning enn ved peroral eksponering.

Klinikk for gruppen: Symptomer kommer ofte innen 1 time. Uro, svimmelhet, skjelvinger, ulike grader av CNS-depresjon ned til koma, men også CNS-eksitasjon forekommer. Ev. kramper. Bradykardi (spesielt hos barn) og hypotensjon, men kan også gi takykardi og hypertensjon (spesielt initialt). Uregelmessig respirasjon. Mild hypotermi. Perifer vasokonstriksjon, kalde ekstremiteter.

Behandling for gruppen: Kull hvis indisert. Brekkmiddel er kontraindisert. Diazepam ved kramper. Symptomatisk behandling.

Sporadisk forbigående irritasjon i øynene (svie, kløe). Forbigående tåkesyn og mydriasis (pupilldilatasjon) er rapportert.

Det forventes ingen uønsket effekt under graviditet og amming.

Vinkelblokkglaukom, trang kammervinkel, tidligere anfall av akutt glaukom, iritt, skade på kornea.

Det er rapportert «rebound»-effekt etter langvarig eller overdreven bruk. Unngå kontakt med myke kontaktlinser.

Idebenon, et kortkjedet benzokinon, er en antioksidant som antas å være i stand til å overføre elektroner direkte til kompleks III i den mitokondrielle elektrontransportkjeden, og slik omgå kompleks I og gjenopprette cellulær energiproduksjon (ATP) under eksperimentelle betingelser for kompleks I-mangel. Tilsvarende kan idebenon, hos LHON-pasienter, overføre elektroner direkte til kompleks III fra elektrontransportkjeden, og slik omgå kompleks I, som påvirkes av alle de tre primære mtDNA-mutasjonene som forårsaker LHON, og gjenopprette cellulær ATP-produksjon. Ifølge denne biokjemiske virkningsmekanismen kan idebenon reaktivere levedyktige, men inaktive retinale ganglieceller (RGC-er) hos LHON-pasienter. Avhengig av forløpt tid siden symptomdebut og andelen RGC-er som allerede er berørt, kan idebenon fremme gjenopprettelse av synet hos pasienter som opplever synstap.

Mat øker biotilgjengeligheten av idebenon omtrent 57 ganger. Bør derfor alltid tas sammen med mat. Idebenon absorberes raskt etter peroral administrasjon. Ved gjentatt dosering vil maksimal plasmakonsentrasjon nås i gjennomsnitt i løpet av en time. Idebenon passerer blod-hjernebarrieren og fordeles i hjernevev i vesentlige konsentrasjoner. Etter peroral administrasjon er farmakologisk relevant konsentrasjon av idebenon påvisbar i øyets fremre kammer.

Metabolisering skjer ved oksidativ forkortelse av sidekjeden, og ved reduksjon av kinonringen og konjugering til glukuronider og sulfater. Idebenon viser en høy førstepassasje-metabolisme som resulterer i konjugater av idebenon (glukuronider og sulfater (IDE-C)). Den viktigste eliminasjonsveien er metabolisme, hvor hoveddelen av dosen utskilles som metabolitter via nyrene.

Idebenon kan hemme P-glykoprotein (P-gp) med mulig økt eksponering overfor f.eks. dabigatran, digoksin eller aliskiren. Presystemisk hemming av CYP3A4 på grunn av idebenon kan ikke utelukkes.

Behandling av synshemming hos ungdom og voksne pasienter med Lebers hereditære optikusnevropati (LHON).

Behandling bør startes og overvåkes av en lege som har erfaring med LHON. Anbefalt dose er 900 mg idebenon per dag (300 mg X 3).

Toksisitet: Begrenset erfaring.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

De hyppigst rapporterte bivirkningene er lett til moderat diaré (som vanligvis ikke krever seponering av behandlingen), nasofaryngitt, hoste og ryggsmerter.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger mangler.

Det bør utvises forsiktighet ved forskrivning til pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Metabolittene av idebenon er farget og kan dermed forårsake kromaturi, dvs. en rødbrun misfarging av urinen.

Mulig kromaturi.

Virker som et cystinnedbrytende middel som reduserer akkumuleringen av cystinkrystaller i hornhinnen ved å konvertere cystin til cystein og cystein-cysteaminblandede disulfider.

Farmakokinetikken er ikke undersøkt hos mennesker etter okulær administrering. Systemisk absorpsjon forekommer sannsynligvis, tilsvarende som hos andre lokalt administrerte okulære produkter.

Behandling av avleiringer av cystinkrystaller i hornhinnen hos voksne og barn over 2 år med cystinose.

Den anbefalte dosen er én dråpe i hvert øye 4 ganger daglig i våken tilstand. Det er anbefalt å ha et opphold på 4 timer mellom hver gang øynene dryppes. Dosen kan reduseres progressivt (til en minimal daglig dose på 1 dråpe i hvert øye) avhengig av resultatene av en oftalmisk undersøkelse. Dosen bør ikke overskride 4 dråper daglig i hvert øye.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming hvis indisert. Symptomatisk behandling.

De mest vanlige bivirkningene er øyesmerter, okulær hyperemi, kløende øyne, økt tåreutskillelse, tåkesyn eller øyeirritasjon. De aller fleste av disse bivirkningene er forbigående og de fleste er milde eller moderate.

Graviditet: Etter peroral dosering er det sett teratogene effekter hos dyr. Systemisk eksponering etter okulær administrasjon er ikke målt, men forventes å være lav. Amming: Tilbakeholdenhet anbefales pga. manglende erfaring hos ammende.

Inneholder benzalkoniumklorid som kan forårsake øyeirritasjon.

Kontakt med myke kontaktlinser bør unngås. Pasientene bør få beskjed om å fjerne kontaktlinsene før øyedråpene administreres og vente i minst 15 minutter før kontaktlinsene settes inn igjen. Følg bruksanvisningen for åpning av flaske og festing av dråpeteller.

Rekombinant form av human nervevekstfaktor produsert i Escherichia coli. Nervevekstfaktor er et endogent protein som er involvert i differensiering og vedlikehold av nevroner som virker gjennom spesifikke nervevekstfaktorreseptorer. Nervevekstfaktorreseptorer uttrykkes i øyets fremre segmenter (hornhinne, bindehinne, iris, strålelegemet og linsen), av tårekjertelen og av intraokulære vev i de bakre segmentene. Behandlingen med cenegermin er ment å fremme gjenoppbygging av hornhinnens integritet.

SPC Oxervate

Etter administrering av øyedråper distribueres cenegermin særlig i den fremre delen av øyet. I okulære doser distribueres ikke cenegermin i vev i hele kroppen, ettersom det ikke er noen systemisk absorpsjon. Størstedelen av cenegermin fjernes fra øyet av tåreproduksjonen og gjennom tårekanalen. En liten del absorberes hovedsakelig i bindehinnen og det periorbitale vevet, og i mindre grad gjennom hornhinnen etter okulær administrasjon. Biotransformasjon skjer hovedsakelig vha. proteaser i lokalt vev.

Moderat (vedvarende epiteldefekt) eller alvorlig (sår på hornhinnen) nevrotrofisk keratitt hos voksne.

Voksne: Den anbefalte dosen er én dråpe i konjunktivalsekken på berørte øyne 6 ganger daglig med 2 timers intervall, fra morgenen og i løpet av 12 timer. Behandlingen skal fortsettes i åtte uker. For klargjøring og bruk av preparatet, se pakningsvedlegg.

Se G12 Merkaptamin

De vanligst rapporterte bivirkningene er øyesmerte, øyeinflammasjon, økt tåreflom, utsondring fra øyet, smerte i øyelokket og følelse av fremmedlegeme i øyet.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ubetydelig systemisk opptak tilsier lav risiko.

Amming: Opplysninger mangler.

Bruk av oftalmiske topiske midler som er kjent for å hemme tilheling av epitel, inkludert kortikosteroider eller øyedråper som inneholder konserveringsmidler som benzalkoniumklorid, polykvaternium-1, benzododeciniumbromid, cetrimid og andre kvartære ammoniumderivater, skal unngås under behandling av nevrotrofisk keratitt da de kan forstyrre tilhelingen av hornhinnen.

Pasienter skal instrueres om å ta ut kontaktlinsene før behandling og å vente i 15 minutter etter inndrypping av dosen før linsene settes inn igjen. Kontaktlinser kan begrense fordelingen av cenegermin på området med hornhinneskade. Pasienten vil motta en ukeskartong med 7 hetteglass i en isolert pakning. Så snart pasienten er hjemme (og ikke senere enn 5 timer etter at pasienten har mottatt produktet på apoteket), skal ukeskartongen settes i kjøleskap, ved 2 – 8 °C. NB: Det frosne legemidlet man får på apoteket, kan trenge opptil 30 minutter for å tine. Et enkelt flerdose-hetteglass skal tas ut av kjøleskapet for bruk i løpet av en enkelt dag. Hvert åpnet hetteglass kan oppbevares i kjøleskapet eller under 25 °C, men må brukes innen 12 timer. Etter denne tidsperioden skal hetteglassets innhold kasseres, uavhengig av hvorvidt det er restprodukt igjen i hetteglasset. For klargjøring og bruk av preparatet, se pakningsvedlegg.