Se Elektrolyttkonsentrater (tabell).

Elektrolytter i form av hyperosmolale infusjonskonsentrater, gis i hovedsak som tilsetning til infusjonsvæsker, men unntaksvis ufortynnet (som bolus) f.eks. kalsium. I spesielle tilfeller under intensivbehandling kan det også være aktuelt og forsvarlig å gi f.eks. kaliumklorid infusjonskonsentrat ufortynnet med sprøytepumpe i sentral vene (langsomt). Elektrolyttkonsentrater brukes for å dekke løpende behov for elektrolytter hos pasientene, ofte i sammenheng med parenteral ernæring. Vanligvis blandes elektrolyttkonsentratene i 100-1000 ml karbohydratløsning (alternativt natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml)). Karbohydratløsninger er med på å fremme opptak av de intracellulære ionene. For opplysninger om blandbarhet, se e-håndbok OUS: Blandekort evt, Metodebok, produktinformasjon fra produsenten eller kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt.

Enkelte infusjonskonsentrater kan også tilsettes flerkammerposene. For opplysninger om elektrolyttkonsentrat og mengde tilsetning, se flerkammerpose produsentens produktinformasjon eller kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt. Det er ulike tilsetninger knyttet til den enkelte produsent og produkt.

Dekning av elektrolyttbehov ved parenteral ernæring.

Se Hyperkalemi, Hyperkalsemi, Hypermagnesemi, Hypernatremi, Hyperfosfatemi.

Tromboflebitt.

Døgnbehov: Individuelt. Voksne: Se Basalt døgnbehov hos friske voksne. Tilsetning av kalium til flerkammerposer vil være med på å bestemme hastigheten på infusjonen av flerkammerposen.

Infusjonshastighet for kalium bør ikke overstige 20 mmol/time. Ved dosering > 10 mmol/time skal EKG monitoreres

Elektrolyttkonsentratene administreres i perifer eller sentral vene avhengig av totalkonsentrasjonen i den utblandede løsningen. For nærmere info se e-håndbok OUS: Blandekort. Ved tilsetning i flerkammerpose bestemmer denne om løsningen skal adminstreres i perifer eller sentral vene.

Ved intravenøs infusjon håndteres elektrolyttkonsentratene på samme måte som fra vanlig diett.

Se Kalium, Kalsium, Magnesium, Natrium og Natriumfosfatsalter.

Høye elektrolyttverdier i plasma.

Kaliumklorid: Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, acidose, oliguri og ved dehydrering. Ved høye kaliumdoser, må EKG og plasmakonsentrasjon av kalium undersøkes. Før administrering av kalium, må diurese sikres. Kaliumbehovet øker ved kompensasjon av ketoacidose hos diabetikere og under administrasjon av glukose/insulin.

Kalsiumglukonat/kalsiumklorid: Dersom hjerterytmeforstyrrelser oppstår må infusjonen avbrytes. Forsiktighet ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon, kardiovaskulær sykdom, acidose, anamnese med nyresten, og hos pasienter med alvorlig hyperfosfatemi.

Magnesiumsulfat: Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med nyresvikt.

Natriumklorid: Må brukes med forsiktighet ved tilfeller av: hypokalemi, sykdommer hvor et restriktivt natriuminntak er indikert, slik som ved hjertesvikt, generalisert ødem, lungeødem, hypertensjon, eklampsi, alvorlig nyre-leversvikt, behandling med kortikosteroider eller ACTH, metabolske acidoser, natriumretensjon

Kaliumdihydrogenfosfat: Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Fosfatstatusen til alle pasienter bør overvåkes regelmessig.

Sporelementer (sporstoffer) er grunnstoffer (de fleste i ionisert form) som er helt nødvendige for organismen, men i svært små mengder.

Konsentrert oppløsning av sporelementer til parenteral bruk. Disse skiller seg ikke fra sporelementer som tilføres ved peroral diett. De enkelte sporelementene vil bli tatt opp av forskjellig vev i ulik grad, avhengig av det metabolske behovet.

Dekning av basalt til lett forhøyet behov av sporelementer.

Ingen, men smerte på injeksjonsstedet kan oppstå ved behandling med Nutryelt.

10 ml konsentrert oppløsning (1 ampulle) Addaven®/Nutryelt® dekker det basale eller lett forhøyede daglige behov for sporelementer. Dosen skal tilpasses for pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon eller mild kolestase.

Addaven® kan tilsettes utblandede flerkammerposer, glukose eller aminosyreløsningene. For opplysninger om blandbarhet, se produsentens produktinformasjon eller kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt.

Nutryelt® administreres som egen intravenøs infusjon fortynnet i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml). Skal ikke tilsettes flerkammerposer.

Eliminasjon: De kationiske sporelementene (Fe, Cu, Mn, Zn) elimineres hovedsakelig via utskillelse av galle. De anioniske sporelementene (I, F) og noen oksiderte former av mineraler (Mo, Se, Cr) skilles primært ut i urin. Eliminering gjennom lungene og huden er mulig.

Jern elimineres i små mengder ved overflatisk tap og avskalling av tarmceller.

Økt risiko for akkumulasjon av sporelementer hos pasienter med lever- eller nyreinsuffisiens. Ved kronisk overbelastning med jern er det en risiko for hemosiderose som i alvorlige og sjeldne tilfeller kan behandles med årelating.

Total galleobstruksjon.

Wilsons sykdom, hemokromatose.

Må aldri settes ufortynnet intravenøst.

Forsiktighet bør utvises ved bruk til pasienter med redusert lever- og nyrefunksjon.

Forsiktighet bør utvises ved bruk til pasienter med redusert utskillelse av galle.

Parenteral administrering av jern og jod kan i sjeldne tilfeller forårsake overfølsomhetsreaksjoner, inkludert alvorlige og potensielt dødelige anafylaktiske reaksjoner. Pasienter bør observeres klinisk med hensyn på tegn og symptomer på overfølsomhetsreaksjoner. Ved overfølsomhetsreaksjoner skal infusjonen umiddelbart avbrytes og nødvendige tiltak iverksettes.

Hos pasienter på langtids parenteral ernæring (> 4 uker) skal plasmanivået av sporelementer følges. Dersom en pasient har markant økt behov for noen av sporelementene kan behandlingen justeres med separate tillegg.

Addaven® kan brukes under graviditet og amming.

Nurtyelt® bør ikke brukes under graviditet og amming.

Frysetørket blanding av vannløselige vitaminer (også i kombinasjon med fettløselige vitaminer) og emulsjoner av fettløselige vitaminer beregnet for tilsetning til, eller tillegg til parenteral ernæring.

Vitaminene som tilføres er:

Vannløselige: Vitamin B1, B2, B3, B5, B6, B7, B8, B9, B12 og C

Fettløselige: Vitamin A, D, E og K.

Cernevit® inneholder ikke vit K.

Vitaminer er en essensiell bestanddel av ernæring. De sørger for å opprettholde organismens integritet og kroppsfunksjonene. Parenteralt administrerte vitaminer forhindrer kliniske negative konsekvenser av vitaminmangel i situasjoner der mat ikke kan eller ikke skal inntas oralt.

Brukes parenteralt som en del av et intravenøst ernæringsregime for å dekke basalt eller moderat økt behov for vitaminer ved parenteral ernæring.

Reaksjoner på injeksjonsstedet, f.eks.brennende følelse, utslett.

Kvalme, oppkast, diaré.

Overfølsomhetsreaksjoner som ubehag i brystet, utslett, urtikaria, erytem, anafylaktisk sjokk.

Økte leverenzymer (aspartataminotransferase, alaninaminotransferase, gammaglutamyltransferase, alkalisk fosfatase).

Vannløselige vitaminer (Soluvit) bør infunderes over minst 4 timer.

Cernevitog Viant inneholder både fett- og vannløselige vitaminer.

Vitalipid Adultinneholder de fettløselige vitaminene.

1. Cernevit^: Ett hetteglass daglig
2. Viant: Ett hetteglass daglig
3. Soluvit: Ett hetteglass daglig. Soluvit® løses i Vitalipid Adult^® før tilsetning til flerkammerpose.
4. Vitalipid Adult: 10 ml (1 ampulle) daglig

De vannløselige vitaminene (Soluvit^®) kan tilsettes fettemulsjoner, glukoseløsninger, aminosyreløsninger og utblandede flerkammerposer. Infusjon med de vannløselige vitaminene må lysbeskyttes hvis ikke oppløst i fettemulsjon eller flerkammerpose med fett.

Fettløselige vitaminer (Vitalipid adult^®) kan tilsettes fettemulsjoner og utblandede flerkammerposer.

Viant inneholder frysetørket blanding av både de vannløselige og fettløselige vitaminene og kan tilsettes fettemulsjoner, glukose 50 mg/ml, natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) og utblandede flerkammerposer.

Cernevit inneholder frysetørket blanding av både de vannløselige og fettløselige vitaminene og kan tilsettes glukose 50 mg/ml, natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) og utblandede flerkammerposer.

Virkestoffene er fysiologiske bestanddeler av organismen, og er 100 % biotilgjengelige som en følge av intravenøs administrering.

Vitaminene distribueres i kroppen på samme måte som vitaminer tatt opp fra mat inntatt oralt. Det samme gjelder de metabolske prosessene.

Fettløselige vitaminer lagres primært i leveren og i fettvev. Fettløselige vitaminer, med unntak av vitamin K, skilles vanligvis ut langsommere enn vannløselige vitaminer. Vitamin A og D kan akkumulere og gi skadelige effekter i kroppen. Vitamin K akkumulerer hovedsakelig i leveren, men lagres i kroppen kun i kortere perioder.

Vannløselige vitaminer, slik som vitamin C og B-vitaminer, lagres i kroppen kun i en kort periode og skilles så ut i urinen.

Se Vitaminer, sporelementer og mineraler.

Ved overfølsomhet overfor noen av de aktive innholdsstoffene, spesielt vitamin B1 (tiamin).

Eksisterende hypervitaminose.

Alvorlig hyperkalsemi, hyperkalsiuri eller behandling, sykdom og/eller forstyrrelser som kan føre til alvorlig hyperkalsemi og/eller hyperkalsiuri (f.eks. svulster, skjelettmetastaser, primær hyperparatyreoidisme, granulomatose osv.).

Kombinasjon med vitamin A eller retinoider.

Løsningene må ikke gis ufortynnet.

Når Soluvit^® fortynnes med vannbaserte løsninger, bør blandingen beskyttes mot lys. Dersom Soluvit^® fortynnes med en fettemulsjon er det ikke nødvendig å lysbeskytte blandingen da fettemulsjonen har en lysbeskyttende effekt.

Klinisk status og vitaminnivåer i plasma (spesielt vitamin A, D og E) bør kontrolleres regelmessig, spesielt hos pasienter med leverdysfunksjon, nedsatt nyrefunksjon og hos pasienter som har behov for langvarig behandling.

På grunn av innholdet av vitamin K bør pasientens koagulasjonsfaktorer kontrolleres regelmessig. Det er rapportert en økning i gallesyrenivåer (totalt og av individuelle gallesyrer, inkludert glykokolsyre) hos pasienter som får multivitamintilskudd.

Noen vitaminer (spesielt vitamin A, B2 og B6) er sensitive for ultrafiolett lys (f.eks. direkte eller indirekte sollys). I tillegg kan høyere oksygennivå i oppløsningen føre til tap av spesielt vitamin A, B1, C og D.

Pasienter med nedsatt leverfunksjon kan ha behov for individuelt tilpasset vitamintilskudd. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot vitamin A-nivåene, fordi tilstedeværelse av leversykdom er forbundet med økt mottakelighet for vitamin A-toksisitet, særlig hos pasienter med kronisk alkoholmisbruk.

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon har en mulig risiko for overdosering/toksisitet i predialysefasen på grunn av nedsatt evne til renal utskillelse av overskudd av vannløselige vitaminer. Under dialyse kan tap av vitaminer, spesielt vannløselige vitaminer, føre til økt behov for vitaminer. Det kan være behov for individualisert vitamintilskudd, avhengig av graden av nedsatt nyrefunksjon og tilstedeværelse av komorbiditeter. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon for å opprettholde vitamin D-status og forhindre vitamin A-toksisitet.

Evaluering av vitamin B12 status anbefales før oppstart hos pasienter med risiko for vitamin B12 mangel og/eller når det er planlagt å gi tilskudd over flere uker.

Følgende må tas hensyn til når det gjelder vit A:

Under graviditet er vitamin A doser høyere enn 8000 E/dag (tilsvarende 2400 mikrogram) kontraindisert på grunn av risiko for fødselsdefekter.

Amming: se Vitaminer, sporelementer og mineraler

Vitamin B til parenteral bruk ved mangeltilstander.

Vitamin B-mangel ved mangelfull absorpsjon fra tarmen, alkoholisme, underernæring og fare for reernæringssyndrom.

Allergiske eller anafylaktiske reaksjoner (med respirasjonsdepresjon, kløe, sjokk og magesmerter).

Reaksjoner på injeksjonsstedet (smerte, brennende følelse i armen).

Frekvensen av disse bivirkningene kan reduseres ved lengre infusjonstid (30 min).

• Tiamin: Voksne: 5–30 mg/døgn ved mild kronisk mangeltilstand, opptil 300 mg ved alkoholisme og underernæring, intramuskulært eller som langsom intravenøs infusjon. Behandling av sykdom, se spesiallitteratur. Tiaminbehandling ved risiko for reernæringssyndrom se: eHåndbok - Initiere ernæringsbehandling - oral, enteral og intravenøs ernæring til pasienter med risiko for reernæringssyndrom (RS).
• Pyridoksin: Voksne: Ved mangel: 5–25 mg/døgn intramuskulært eller intravenøst i 3 uker, deretter vedlikehold med multivitaminpreparat. Behandling av sykdom, se spesiallitteratur.

• Pyridoksin: Se Vitamin B6 (Pyridoksin).
• Tiamin: Se Vitamin B1 (Tiamin).

Se Vitamin B1 (Tiamin) og Vitamin B6 (Pyridoksin).

Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene

Ved injeksjon av tiamin- (vitamin B1)-holdige preparater kan allergiske reaksjoner forekomme. Vitamin B1 kan forårsake anafylaktisk reaksjon.

Ingen bivirkninger er rapportert ved anbefalte doser når det brukes som klinisk indisert.

Men forsiktighet må utvises ved graviditet.

Vitamin B + vitamin C til parenteral bruk ved mangeltilstander.

Infusjonskonsentrat som består av sett med 2 ampuller.

Ampulle 1 (5 ml) inneholder:

• Tiamin (B1) 250 mg
• Riboflavin (B2) 4 mg
• Pyridoksin (B6) 50 mg

Ampulle 2 (5 ml) inneholder:

• Nikotinamid (B3) 160 mg
• Askorbinsyre (C) 500 mg
• Glukose 1000 mg

Vitamin B- og C-mangel ved mangelfull absorpsjon fra tarmen, alkoholisme, underernæring og fare for reernæringssyndrom.

Allergiske eller anafylaktiske reaksjoner (med respirasjonsdepresjon, kløe, sjokk og magesmerter).

Reaksjoner på injeksjonsstedet (smerte, brennende følelse i armen).

Frekvensen av disse bivirkningene kan reduseres ved lengre infusjonstid (30 min).

Parestesier.

Hypotensjon.

Det finnes to formuleringer, en til intravenøs bruk og en til intramuskulær bruk. Før administrasjon skal de to ampullene som preparatet består av, blandes slik at alle vitaminene blir gitt. Preparatet til intravenøs bruk skal gis som infusjon, det skal blandes ett sett ampuller ut i 50–100 ml natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) eller glukose 50 mg/ml og gis over ca. 30 minutter. For dosering: se spesiallitteratur. Ved reernæringssyndrom se: eHåndbok - Initiere ernæringsbehandling - oral, enteral og intravenøs ernæring til pasienter med risiko for reernæringssyndrom (RS). For administrering: se ehåndbok OUS: Blandekort

• Askorbinsyre: Se Vitamin C (Askorbinsyre).
• Nikotinamid: Se Vitamin B3 (Nikotinamid, nikotinsyre, niacin).
• Pyridoksin: Se Vitamin B6 (Pyridoksin).
• Tiamin: Se Vitamin B1 (Tiamin).

Se Askorbinsyre (vitamin C), Nikotinamid (vitamin B3), Pyridoksin (vitamin B6) og Tiamin (vitamin B1).

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Ved injeksjon av tiamin- (vitamin B1)-holdige preparater kan allergiske reaksjoner forekomme. Vitamin B1 kan forårsake anafylaktisk reaksjon.

Ingen bivirkninger er rapportert ved anbefalte doser når det brukes som klinisk indisert, men forsiktighet må utvises hos gravide kvinner.

Dipeptid (N(2)-L-alanyl-L-glutamin) for parenteral tilførsel av glutamin. Dipeptidet spaltes etter infusjon; 1 ml av infusjonskonsentratet (200 mg/ml) gir 82 mg L-alanin og 134,6 mg L-glutamin.

Parenteral glutamin brukes lite i dagens praksis.

Tilstander der en ønsker å tilføre glutamin i tillegg til andre aminosyrer.

Det skal gis sammen med parenteral eller enteral ernæring eller i kombinasjon med begge.

Ingen kjente bivirkninger ved korrekt administrering.

Individualiseres. 1,5–2,5 ml infusjonskonsentrat/kg/døgn (0,3–0,5 g N(2)-L-alanyl-L-glutamin). Andelen aminosyrer som tilføres fra Dipeptiven må ikke overskride 30 % av den totale aminosyretilførselen. Skal tilsettes i aminosyreløsning eller flerkammerposer evt. gis som parallellinfusjon, se opplysninger fra produsenten eller kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt. Behandlingen bør ikke overstige 3 uker. Infusjonshastighet: Maksimalt 0,1 g aminosyrer/kg/time. Valget av administrering i perifer eller sentral vene er avhengig av blandingens osmolalitet.

Alanin og glutamin metaboliseres i aminosyrelagringsstedene i henhold til organismens behov. Halveringstiden er 2–4 minutter. Utskilles via nyrene.

Alt for høy infusjonshastighet kan føre til frysninger, kvalme og brekninger. I slike tilfeller skal tilførselen umiddelbart avbrytes.

Resultatet fra en studie med kritisk syke pasienter som ved innleggelse hadde svikt i minst to organer, og som fikk maksimal daglig intravenøs infusjonsdose av Dipeptiven (0,5 g alanyl-glutamin/kg/dag) sammen med en høy dose av enteralt glutamin (30 g), gitt som en blanding av alanyl-glutamin og glycyl-glutamin, og uten tilstrekkelig klinisk ernæring, har vist en økning av alvorlige bivirkninger

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Alvorlig nedsatt leverfunksjon, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, alvorlig metabolsk acidose.

Sirkulatorisk sjokk, hypoksi, multiorgansvikt.

Hos pasienter med leverinsuffisiens anbefales regelmessig monitorering av leverfunksjon. Man bør hos disse pasientene starte med lav totaldose aminosyrer (0,4–0,5 g aminosyrer/kg/døgn) deretter gradvis økning under kontroll av pasientens cerebrale funksjon.

Serumelektrolytter, serumosmolalitet, væskebalanse, syre-basestatus, kreatininclearance, urea og leverprøver (alkalisk fosfatase, ALAT, ASAT) bør kontrolleres, likedan ammonium og eventuelle symptomer på hyperammonemi bør følges.

Grunnet manglende klinisk erfaring bør Dipeptiven® ikke anvendes under graviditet og amming. Studier med rotter indikerer ingen reproduksjonstoksiske effekter.