Koppe- og mpox-vaksine

Koppe- og mpox-vaksinen som brukes i Norge er markedsført under navnet Imvanex. Imvanex er en koppevaksine som inneholder levende ikke-replikerende modifisert Vaccinia Ankara minimum 5x10⁷ infeksiøse enheter pr 0,5 ml. Produsert i kyllingfosterceller og inneholder spor av kyllingprotein, benzonase, gentamicin og ciprofloxacin. 

Aktiv immunisering mot kopper, mpox og sykdom forårsaket av vacciniavirus for personer >12 år.

Off-label: posteksponeringsvaksinasjon (se M-koppevaksine – håndbok for helsepersonell, FHI)

Første dose: 0,5 ml s.c injeksjon.

Andre dose: 0,5 ml s.c. injeksjon ikke mindre enn 28 dager etter første dose.

Personer som tidligere er vaksinert mot kopper trenger bare én dose forutsatt at de ikke er immunsupprimert.

1/5 av dosen (0,1 ml) kan settes intradermalt på overarmen.

Hodepine, kvalme, myalgi, atralgi, slapphet. Det er oftere observert bivirkninger samt forverring av eksem hos pasienter med atopisk dermatitt.

Felles for Vaksiner:

De fleste er lette og forbigående som smerte og hevelse på injeksjonsstedet, moderat feber, utslett o.l.

Ved parenteral vaksinasjon må man, uavhengig av vaksinetype, være forberedt på alvorlige allergiske reaksjoner og andre komplikasjoner (se Anafylaktiske reaksjoner). Slike reaksjoner er sjeldne og kan skyldes den aktive komponenten i vaksinen, adjuvans eller at vaksinen inneholder rester av næringsmedier brukt under fremstillingen, forurensninger, konserveringsmidler eller antimikrobielle midler. Anafylaksiberedskap er nødvendig.

Helsepersonell som i sin yrkespraksis får mistanke om alvorlig bivirkning etter vaksinasjon har plikt til å melde dette så snart det blir kjent. Elektronisk meldeskjema: www.melde.no Melding om bivirkning etter vaksinasjon til FHI, Statens legemiddelverk og RELIS kan også gjøres ved å fylle ut skjema med vedlegg som epikrise, journalnotat og annet som sendes per post i lukket konvolutt merket BIVAK til: Folkehelseinstituttet (BIVAK), Pb 222 Skøyen, 0213 Oslo Opplysningene blir registrert i nasjonalt bivirkningsregister med referansenummer og i Folkehelsas bivirkningsregister over vaksiner (BIVAK). Persondata blir avidentifisert før meldingen overføres internasjonale bivirkningsdatabaser. Etter noen uker får melderen et vurderingssvar tilbake. De internasjonale kriteriene for klassifisering av årsakssammenheng: sikker, sannsynlig, mulig, usannsynlig, ikke klassifisert, ikke klassifiserbar, ingen sammenheng og ukjent er utarbeidet av WHO og hentet fra Lancet 2000;356:1255-1259 Ved å melde alvorlige og uventede bivirkninger bidrar en til tryggere legemiddelbruk. Det er bedre å melde en gang for mye enn for lite og om det blir flere meldinger på samme pasient, skal ikke det by på problemer. Vanlige, ikke alvorlige, forbigående bivirkninger som er kjent er det ikke nødvendig å melde.

FHI: Bivirkninger etter vaksinasjon (vaksinasjonsveilederen)

DMP: Hvordan helsepersonell kan melde bivirkninger

To doser gir oftest god beskyttelse mot alvorlig sykdom og lavere risiko for smitte, men pasienter skal allikevel teste seg ved symptomer og følge andre smittevernråd da de kan smittes og smitte videre selv om de er vaksinert.

Imvanex er ikke anbefalt til gravide og ammende.

Felles for Vaksiner:

Graviditet: Gravide bør ikke få levende, svekkede virusvaksiner f.eks. rubellavaksine og gulfebervaksine. Det er imidlertid ikke påvist fosterskade pga. vaksinasjon av gravide. Utilsiktet vaksinering av gravide innebærer derfor ikke at abort tilrås. Den ikke-levende influensavaksinen kan gis til gravide. Toksoider eller inaktiverte vaksiner medfører ikke økt risiko for gravide og fosteret. Erfaringsgrunnlaget for enkelte vaksiner er imidlertid lite, og i enkelttilfeller må smitterisiko være avgjørende for om man skal vaksinere eller ikke. Vaksiner mot poliomyelitt (den inaktiverte) og stivkrampe er godt dokumenterte, og disse anses ufarlige i svangerskapet.

Amming: Amming er ikke kontraindikasjon for å gi inaktiverte vaksiner.

Vaksinen inneholder spor av kyllingprotein, benzoase, gentamicin og ciprofloksacin og skal ikke tas hos personer med kjent allergi for disse.

Akutte infeksjonssykdommer med feber >38℃.

Felles for Vaksiner:

1. WHO understreker at barn ikke bør frarådes vaksinering med mindre bivirkningene må antas å bli så alvorlige for barnet at de må tillegges større vekt enn de fordelene vaksinasjon gir både for barnet og samfunnet.
2. Vaksinasjon bør utsettes ved akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C og nedsatt allmenntilstand.
3. Pasienter med alvorlige systemsykdommer og sterkt immunsupprimerte bør som hovedregel ikke få vaksiner med levende mikrober pga. fare for komplikasjoner. Hiv-positive bør ikke få BCG-vaksine eller peroral tyfoidvaksine, og man bør være tilbakeholden med å gi gulfebervaksine. Ved ev. reise til gulfeberområde kan de få med seg et fritakelsesskriv i det internasjonale vaksinasjonssertifikatet.
4. Alvorlig allergisk reaksjon ved tidligere bruk av en vaksine er kontraindikasjon for bruk av samme vaksine. Produksjonsmåten for en vaksine kan endres slik at den ikke lenger inneholder spesielle allergener. Da vil den oftest kunne gis også til personer som tidligere har reagert på vaksinen.
5. Vaksiner som er fremstilt ved dyrking på hønseegg (f.eks. noen influensavaksiner og gulfebervaksine), bør ikke gis til pasienter med kjente og alvorlige straksallergiske reaksjoner overfor egg.
6. Noen vaksiner er inaktivert med formaldehyd. I noen tilfeller er det nødvendig å bruke kvikksølvforbindelser som f.eks. tiomersal eller timerfonat som konserveringsmiddel eller som del i produksjonsprosessen for inaktiverte vaksiner. Mengden i en vaksinedose tilsvarer maksimalt 25 μg kvikksølv, som er langt under WHOs maksimalgrenser for næringsmidler (tolerabelt ukentlig inntak av metylkvikksølv på 3,3 μg per kg kroppsvekt).
7. Alle vaksiner skal settes som spesifisert i SPC og i pakningsvedlegg. Ingen vaksiner skal settes intravasalt. Ved å aspirere sikrer man at vaksinen ikke settes i en blodåre.