Difteri-, kikhoste-, tetanusvaksine

Vaksinene består av toksoider (difteri og tetanus) og rensede komponenter fra bakterien (acellulær kikhostevaksine).

Basisvaksinering, revaksinering.

Kikhoste er en alvorlig infeksjonssykdom for barn < 2 år. Kikhostekomponenten i kombinasjonsvaksinen er derfor viktigst for barn < 2 år.

Tetanusvaksinen er aktuell i alle aldre. I barnevaksinasjonsprogrammet, se tabellen Helsemyndighetenes anbefalte vaksinasjonsprogram for barn, gis kombinasjonsvaksinen difteri-, tetanus-, polio-, Haemophilus influenzae type b, kikhoste- og hepatitt B-vaksine ved 3, 5 og 12 måneders alder. Ved behov kan vaksinasjonsprogrammet startes fra 2 måneders alder. Minimumsintervallet mellom 1. og 2. dose er 2 måneder. Det må gå minst 6 måneder mellom 2. og 3. dose. Dersom vaksinasjonsprogrammet gjennomføres, regner man med at immuniteten mot difteri og tetanus varer minst 10 år. Alle får tilbud om kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt ved 7–8 års alder og en boosterdose ved 15–16 års alder. Ved førstegangs militærtjeneste gis kombinasjonsvaksinen mot difteri, tetanus og kikhoste.

Boostervaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste anbefales hvert tiende år.

Enkeltkomponentvaksine mot kikhoste og difteri er ikke vanlig tilgjengelig i Norge, derfor anbefales som hovedregel kombinasjonene difteri-tetanusvaksinen, difteri-tetanus-kikhostevaksinen eller difteri-tetanus-kikhoste-poliovaksinen. Ved sårskader er det ofte behov for tetanusvaksinasjon (booster). I slike tilfeller kan difteri-tetanus eller difteri-tetanus-kikhoste-vaksinen brukes for samtidig å bedre immuniteten mot difteri og kikhoste og som gir bedre immunrespons selv om mengden tetanustoksoid er halvert i forhold til mono tetanusvaksine. For basisvaksinerte er en boosterdose tilstrekkelig hvis det er 5 år eller mer siden siste tetanusdose. Ved urene sår hos personer som er uvaksinert eller mangelfullt vaksinert, anbefales i tillegg humant tetanus-immunglobulin. Dette kan gis samtidig med tetanusvaksine, men settes på en annen ekstremitet og før ev. sårrevisjon som kan frigjøre toksin.

Vaksinene settes intramuskulært, enten på lårets ytre øvre 1/3 i m. vastus lateralis på spedbarn 0–12 måneder, på øvre del av overarmen i m. deltoideusregionen hos eldre barn og voksne. Dosering, se pakningsvedlegg.

Tetanus‑ og difterivaksine kan gi lokalreaksjoner i form av rødhet og hevelse på injeksjonsstedet. Lokalreaksjon forekommer hyppigere ved revaksinasjon og hvis vaksinene ikke settes dypt nok. Sterilabscess på injeksjonsstedet forekommer sjelden. Risikoen for sterilabscess øker hvis vaksinen ikke blir rystet tilstrekkelig før bruk. Generelle bivirkninger med hodepine, tretthet, sykdomsfølelse og feber er sjeldne.

Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinen eller reststoffer fra produksjonen. Forsiktighet bør utvises ved ustabile eller progredierende nevrologiske lidelser.