Ceftolozan-tazobaktam

Ceftolozan tilhører cefalosporingruppen og virker baktericid gjennom binding til penicillinbindende proteiner (PBP). Hemning av bakterienes celleveggsyntese fører til celledød.

Tazobaktam hemmer flere klasse A-betalaktamaser inkludert bredspektrede ESBL-enzymer (CTX-M-, SHV- og TEM). Tazobaktam vil på denne måten beskytte ceftolozan mot bakterier som har slike enzymer. Tazobaktam har imidlertid ikke effekt mot AmpC-enzymer, serinbaserte karbapenemaser (f.eks. KPC), metallo-betalaktamaser (f.eks. NDM) eller klasse D-betalaktamaser (OXA). EUCAST har definert brytningspunkter for ceftolozan-tazobaktam mot Enterobacteriaceae og Pseudomonas. Det er i tillegg vist klinisk effekt mot viridansstreptokokker. Undersøkelser in vitro tilsier at ceftolozan-tazobaktam ikke har effekt mot stafyolokokker og enterokokker.

Felles for Cefalosporiner:

Cefalosporinene tilhører gruppen betalaktamantibiotika. De er baktericide og lite toksiske. Som andre betalaktamantibiotika virker de ved å binde seg til penicillinbindende proteiner (PBP) og hemme celleveggsyntesen. For alle betalaktamantibiotika gjelder at bakteriedrapet er tidsavhengig og at den postantibiotiske effekten er kortvarig. Det er derfor avgjørende at konsentrasjonen av midlene holdes høyere enn minste hemmende konsentrasjon (MIC) i lengst mulig tid.

Ceftolozan og tazobaktam har overveiende ekstracellulær distribusjon. Ceftolozan utskilles uendret i urin mens tazobaktam hydrolyseres til inaktiv metabolitt. Halveringstiden for ceftolozan og tazobaktam hos friske voksne med normal nyrefunksjon er henholdsvis 3 og 1 time.

Ceftolozan-tazobaktam er et spesialpreparat for bredspektret behandling av infeksjoner med gramnegative bakterier som produserer klasse A ESBL-enzymer. Legemidlet inngår ikke i nasjonale norske retningslinjer for antibiotikabruk i sykehus og er fortrinnsvis aktuelt ved spesialistbehandling av utvalgte pasienter.

Indikasjoner hos voksne:

• Kompliserte intraabdominale infeksjoner i kombinasjon med egnet anaerobmiddel
• Akutt pyelonefritt
• Kompliserte urinveisinfeksjoner
• Sykehuservervet pneumoni, inkludert ventilatorassosiert pneumoni

• Standard dosering ved normal eller lett redusert nyrefunksjon: 1 g ceftolozan /0,5 g tazobaktam x 3 i.v. Varighet 7 dager ved komplisert urinveisinfeksjon og inntil 14 dager ved komplisert intraabdominal infeksjon.
• Ved sykehuservervet pneumoni, inkludert ventilatorassosiert pneumoni: 2 g ceftolozan / 1 g tazobaktam x 3 i 8–14 dager.

Ved moderat eller alvorlig redusert nyrefunksjon vises det til eget skjema for dosereduksjon. Se godkjent preparatomtale / SPC

Det finnes ingen data om sikkerhet og effekt hos barn < 18 år.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 3 g ceftolozan og 1,5 g tazobaktam ga i kliniske studier ingen eller lett forgiftning.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.

De vanligste bivirkningene er kvalme, hodepine, forstoppelse, diaré, utslett og feber av lett eller moderat alvorlighetsgrad. Hypotensjon, trombocytose, hypokalemi og forhøyede levertransaminaser er også forholdsvis vanlige. Sjeldne bivirkninger inkluderer anemi, hjerteflimmer, flebitt og C. difficile-kolitt.

Felles for Cefalosporiner:

Cefalosporinene har til dels de samme bivirkningene som penicillinene (se Betalaktamasefølsomme penicilliner), men er gjennomgående mer nyretoksiske og har større økoskygge (se Om bruk av antimikrobielle midler). Det er derfor betydelig risiko for resistensutvikling, påvirkning av normalfloraen og utvikling av Clostridioides difficile-diaré. Ved omfattende bruk av cefalosporiner ser man på avdelings- og sykehusnivå økt forekomst av infeksjoner med enterokokker og cefalosporinresistente gramnegative stavbakterier. Cefalosporiner har ingen effekt mot Listeria monocytogenes, enterokokker eller meticillinresistente stafylokokker (unntatt ceftarolin). Gramnegative stavbakterier med bredspektret betalaktamaseproduksjon (ESBL) eller AmpC-enzymer kan i enkelte tilfeller være følsomme in vitro for cefalosporiner, men det er betydelig risiko for resistensutvikling under pågående behandling. Man bør derfor unngå monoterapi ved alvorlige infeksjoner. Cefalosporiner virker sterkt resistensdrivende og skal kun brukes når mer smalspektret behandling ikke gir adekvat dekning. Etter påvisning av etiologisk agens kan man i de fleste tilfeller seponere cefalosporiner til fordel for mer smalspektrede alternativer.

Cefalosporiner kan adsorberes til overflaten av røde blodceller og reagere med antistoffer rettet mot legemidlet. Dette gir positiv Coombs test og noen ganger en mild hemolytisk anemi.

Ceftriakson kan felles ut i galleveiene og gi pseudolithiasis og symptomer på gallestein. Risiko økt hos spedbarn og små barn som vanligvis får relativt sett høyere dose.

Det er ingen data på bruk av ceftolozan/tazobaktam hos gravide kvinner. Det er ukjent om ceftolozan og tazobaktam blir skilt ut i morsmelk. Legemidlet skal kun brukes under graviditet eller amming hvis forventet nytte oppveier mulig risiko.

Se cefalosporiner Cefalosporiner.

Felles for Cefalosporiner:

Graviditet: Generelt anses cefalosporiner som trygge under graviditet. Begrenset klinisk erfaring med nyere midler.

Amming: Generelt anses cefalosporiner som trygge under amming. Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende. Begrenset klinisk erfaring med nyere midler.

Ingen dosejustering hos pasienter med nedsatt leverfunksjon, ved lett nedsatt nyrefunksjon eller hos eldre. Dosen reduseres hos pasienter med moderat eller alvorlig nyresvikt.

Felles for Cefalosporiner:

Ceftriakson og enkelte andre cefalosporiner kan fortrenge bilirubin fra serum-albumin. De bør derfor ikke brukes til nyfødte med gulsott eller pasienter med hypoalbuminemi eller acidose. Spesiell forsiktighet hos premature. Nedsatt nyrefunksjon øker risikoen for alvorlige, doserelaterte bivirkninger.

Overfølsomhet overfor cefalosporiner eller andre betalaktamantibiotika.

Felles for Cefalosporiner:

Kjent allergi mot cefalosporiner og straksallergi overfor penicilliner eller karbapenemer. Kryssallergi mellom cefalosporiner og penicilliner forekommer hos 5–7 %. Hvis et cefalosporin gis til en penicillin- eller karbapenemallergiker, må det initialt gis en liten prøvedose og pasienten må overvåkes nøye i 10–20 minutter. En anafylaktisk straksreaksjon er livstruende. (Behandling se Anafylaktiske reaksjoner.)