Hyppig sees sandkorn, slipestøv og partikler fra smergelskiver. Sistnevnte brenner seg ofte fast i hornhinnen. Skarpe partikler særlig fra slag mot stein eller metall kan trenge dypt inn i kornea, evt. trenge inn i øyet. Fremmedlegemer som treffer øyeoverflaten uten å sette seg fast, vil gjerne etter hvert legge seg bak øyelokkene. Særlig ofte legger et fremmedlegeme seg i sulcus tarsalis like innenfor øvre øyelokkskant. Hver gang pasienten blunker, kan det ev. ripe en loddrett defekt i korneaepitelet.

Bruk av adekvat øyebeskyttelse vil på det nærmeste eliminere skaderisikoen.

Sterkt ubehag, fremmedlegemefølelse og tåreflod. Mer eller mindre rødt øye.

Fluoresceinfarging og undersøkelse med blått lys kan være til stor diagnostisk hjelp. Fastsittende fremmedlegemer sentralt i kornea oppdages lettest ved betraktning i gjennomfallende lys («rød refleks»).

Rusk o.l. kan tas hånd om av primærlegen. Løstsittende rusk eller sandkorn fjernes ved spyling eller ved hjelp av fuktet vattpinne etter bedøvelse med oksybuprokain eller andre lokalanesteserende øyedråper. Smergelnedslag som har brent seg fast, må fjernes med korneaskrape (eller sprøytespiss), helst under mikroskop. Fremmedlegemer som har trengt dypt inn i hornhinnen, bør fjernes av øyelege.

Kloramfenikol øyedråper × 6 eller øyesalve × 2–4 eller fusidin øyedråper × 2 i 3–4 dager anbefales etter at fremmedlegemet er fjernet. Ved større korneal epiteldefekt gis kloramfenikoløyesalve samt komprimerende bandasje i 1–2 døgn (i denne tiden er bilkjøring ikke tillatt).

Spesielle uveitter og Endoftalmitt

Anamnesen er viktig. Personer som har øyeplager etter å ha slått med hammer mot metall eller stein, skal mistenkes for å ha et intraokulært fremmedlegeme inntil vedkommende er undersøkt av øyespesialist og det er tatt røntgen (CT) av orbita.

Ved mistanke om perforerende skade bør pasienten henvises til nærmeste øyeavdeling (eller øyespesialist) tiltrengende øyeblikkelig hjelp. Diagnosen kan være vanskelig, idet kutt fra skarpe gjenstander (kniv, glassplinter) kan være vanskelig å se. Det samme gjelder metallsplinter som ofte kommer inn i øyet uten å etterlate makroskopisk synlige spor. Mulige kliniske funn ved perforasjonsskader inkluderer synlig perforasjonsåpning, grunt eller opphevet forkammer, uregelmessig pupill, fibrin eller puss i forkammeret, iris- og/eller linseskade, intraokulær blødning, svekket rød refleks, hypoton bulbus og svekket syn.

Pasienter med perforerende skader gis systemisk antibakteriell behandling (f.eks. 1,2 g benzylpenicillin intramuskulært) samt ev. tetanusprofylakse hvis det er lang transport til øyeavdelingen. Øyet dryppes med kloramfenikol øyedråper, og det legges på en løs, steril bandasje.

På øyeavdeling gis:

1. Benzylpenicillin 1,2 g intravenøst. hver 6. time første døgnet, senere fenoksymetylpenicillin peroralt 0,65–1,3 g × 4 i 8–10 dager. Alternativt gis f.eks. cefuroksim 750 mg–1,5 g × 3 intravenøst eller cefaleksin 500 mg × 3 peroralt.
2. Kloramfenikol øyedråper: 1–2 dråper × 8–10. I tillegg ev. øyesalve om kvelden hvis perforasjonen er lukket kirurgisk.
3. Evt. gentamicin subkonjunktivalt 10–15 mg som en engangsdose.
4. Evt. intraokulært fremmedlegeme hentes ut operativt. I forbindelse med operativt inngrep kan viskoelastikum benyttes og vil bl.a. kunne beskytte korneas endotelceller under operasjonen. Ved inngrepets avslutning settes f.eks. 0,1–0,2 ml cefuroksim i øyets forkammer.

Diagnosen contusio bulbi omfatter intraokulære skader fremkalt av stumpt øyetraume som ikke har medført ruptur av bulbus.

Stumpe traumer mot øyet (ball, knyttneve m.m.)

Blødning i øyets forkammer er vanligste symptom og stammer fra rifter i iris eller i kammervinkelen. Initialt tåkesyn, som svinner når blodet synker ned (hyphema). Ofte forhøyet intraokulært trykk, som gjerne normaliseres spontant i løpet av første døgn. Blødningen svinner oftest spontant etter ca. 2–7 dager. Sekundær blødning kan oppstå 3–5 dager etter skaden. Denne blødningen er vanligvis større og øker faren for sekundært glaukom.

Blod i forkammeret, oftest nedad i form av hyphema.

Unngå fysiske anstrengelser den første uken (skolebarn fritas for kroppsøving, etc.). Fortrinnsvis unngå øyedråper som påvirker pupillestørrelsen. Behandle evt. større intraokulær trykkstigning.

Pasienter med hyphema som følge av contusio bulbi skal alltid kontrolleres av øyelege 1–2 måneder etter skaden (gonioskopi og trykkmåling), for å oppdage ev. fare for kronisk sekundært glaukom samt ev. netthinnerift.

Traumatisk mydriasis, linseluksasjon, kataraktutvikling, kronisk glaukom og retinalt ødem. Orbitafraktur og ruptur av øyeeplet forekommer ved kraftige traumer.

Hyppig og viktig skadetype, oftest forårsaket av lut, syre eller løsemidler. Lutskadene kan progrediere over flere dager, mens syreskadene vanligvis når sitt maksimale omfang kort tid etter at uhellet har inntruffet.

Fremkaller sterke smerter, med derav følgende tåreflod og blefarospasme.

Anamnese (stoff, mengde, konsentrasjon, pH). Hornhinneuklarhet/-epiteldefekt. Fluoresceinfarging! Rødt øye. Marmoraktig avbleking av sklera og konjunktiva er et prognostisk dårlig tegn. Ring Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet på telefon 22 59 13 00 (døgnåpen telefon) vedrørende øyeskaderisikoen ved det aktuelle stoffet som har truffet øyet.

1. Umiddelbar skylling med rikelig vann (evt. rett fra kranen) i 15–20 minutter. Deretter, hvis mulig, fortsettes skyllingen under transporten til lege, og evt. videre til øyeavdeling (ta med noen store håndklær og noen flasker vann) for videre skylling med steril, fysiologisk saltvannsoppløsning (natriumklorid 9 mg/ml). Etseskader som har medført makroskopisk lett synlige epiteldefekter (fluoresceinfarging), bør som hovedregel innlegges.
2. Enkelte arbeidsplasser er utstyrt med spesielle bufferløsninger (f.eks. Diphoterine), som brukt umiddelbart synes å kunne påvirke skadeforløpet i gunstig retning. Man må dog aldri utsette ordinær skylling med vann for å lete etter slike hjelpemidler.
3. Ved kalk- og sementskader må evt. partikler fjernes fra konjunktivalsekken ved dobbeltevertering, spyling og tørking. Bruk av en spesiell kontaktlinse (skyllelinse) tilkoblet IV-sett tillater om nødvendig kontinuerlig øyeskylling gjennom 4–12 timer, men "manuell" skylling med store mengder væske er trolig mer effektivt. Skyllevæsken (f.eks. Ringer-acetat) kan etter behov tilsettes antibiotika, glukokortikoid og EDTA. Etter avsluttet skylling legges det på en komprimerende kloramfenikol eller oksytetrasyklin salvebandasje. Natriumedetat 3,7 mg/ml (0,37 %) øyedråper (magistrell forskrivning), kan dessuten gis de første dager for å løse opp ev. kalkrester. Dosering: 1 dråpe × 4–6.
4. Ved langvarig manglende epitelialisering spesielt etter større lutskader kan bruk av kollagenase-hemmende acetylcystein øyedråper redusere risikoen for progredierende nedsmelting av korneastroma og hornhinneperforasjon. Større lutskader kan også medføre limbal stamcellesvikt.

Inkluderer: Snøblindhet, sveiseblink. Ultrafiolett lys absorberes i øyets fremre avsnitt og kan skade hornhinne- og konjunktivalepitelet.

Sterke smerter, blefarospasme og tåreflod.

Solbriller eller vernebriller.

Smertene kan være så sterke at man må dryppe et lokalanestetikum for å få åpnet øyelokkene. Gjentatt bruk av lokalanestetika hemmer regenerasjonen av hornhinneepitelet. Salvebandasje med antibakterielle midler, f.eks. kloramfenikol, over natten. Tilstanden helbredes gjerne i løpet av 12–24 timer. Kortvarig behandling med perorale analgetika kan være nødvendig. Diklofenak øyedråper kan ha god smertelindrende effekt. Selvmedisinering med lokalbedøvende øyedråper bør unngås (forsinker regenerasjon av hornhinneepitelet).