Zonisamid

Sulfonamidderivat. Flere virkningsmekanismer, som hemming av spenningsavhengige natrium- og kalsiumkanaler og en viss karboanhydrasehemmende effekt.

Biotilgjengeligheten er nær 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren, hovedsakelig via CYP3A4. Inaktive metabolitter, utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 30 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 60 timer.

Monoterapi eller tilleggsbehandling av fokale anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne. Tilleggsbehandling hos barn ≥ 6 år.

Gradvis opptrapping anbefales. Innledningsvis 50 mg daglig fordelt på to doser. Deretter kan dosen økes med 100 mg med 1 ukes intervaller. Etter titreringsfasen gis dosen 1–2 ganger daglig. Effektiv dose er vist å være 300–500 mg/døgn, ev. lavere hos personer som ikke får CYP-induserende midler. Barn ≥ 6 år: Anbefalt dose er 1 mg/kg/døgn 1 gang daglig uke 1 og 2, økninger på 1 mg/kg med 2 ukers intervaller fra uke 3. Tentativ terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Barn: < 25 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se generelt for “Andre antiepileptika”:

Felles for Andre antiepileptika:

Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk: CNS-fenomener dominerer.

Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.

Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.

Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).

Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.

Konsentrasjonsavhengige: Tretthet, konsentrasjonsvansker, nedsatt matlyst, svimmelhet, hodepine, kvalme, irritabilitet, depresjon. Vekttap er ikke uvanlig. Utslett kan oppstå. Stevens-Johnsons syndrom er rapportert. Kryssreaksjon ved sulfonamidhypersensitivitet kan forekomme. Bloddyskrasier er sett. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av topiramat med henblikk på bivirkninger relatert til den karboanhydrasehemmende effekten, slik som økt disposisjon for nyrestein, parestesier og redusert svetting med forhøyet kroppstemperatur.

Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er mangelfull.
Amming: Overgang til morsmelk er høy.

Lever- og nyresykdom. Bør brukes med forsiktighet sammen med andre karboanhydrasehemmere som topiramat og acetazolamid. Andre legemidler som kan gi nyrestein bør unngås. Seponering må skje langsomt, bortsett fra ved hypersensitivitetsreaksjoner.

Tidligere sulfonamidhypersensitivitet.

Klinisk kontroll. Serumkonsentrasjoner kan være en støtte.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Bivirkninger, spesielt hypersensitivitetsreaksjoner. Effekten av hormonell antikonsepsjon påvirkes ikke.