Sink

Se Sporelementer-kilder og anbefalt tilførsel. Sink er kofaktor for en rekke enzymer. Sinkmangel kan skyldes malabsorpsjon, men kan også forekomme ved sinkfattig kost, særlig ved lavt kjøttinntak eller ved fytatrik kosthold (bestanddel bl.a. i kornprodukter). Størst risiko hos barn og eldre. Økt sinktap finnes dessuten ved nefrotisk syndrom, diabetes, tarmfistel, postoperativt, brannskader, pasienter under behandling med kronisk hemodialyse og langvarig diaré.

Biotilgjengeligheten er 20–30 % ved peroral tilførsel. Absorpsjonen kan nedsettes ved samtidig tilførsel av kalsiumtilskudd og muligens fytinsyre. Utskilles hovedsakelig i feces.

Acrodermatitis enteropatica. Ofte aktuelt ved liggesår og leggsår hvis det foreligger sinkmangel. Sinkmangel bør vurderes ved spesielle former for veksthemning, alkoholisme, proteinenergi‑underernærte barn, nedsatt smakssans og nedsatt sårtilheling.

Anbefalt ernæringsmessig tilførsel per dag: Kvinner 10 mg, gravide 11,3 mg, ammende 12,6 mg, menn 13 mg. Ved acrodermatitis enteropatica og leggsår: 45 mg × 3 inntil 3 måneder. Tas oppløst i vann umiddelbart etter et måltid.

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Barn: 10 g (2,35 g Zn2+) til 12-åring ga etter ventrikkeltømming lett forgiftning.

Klinikk for gruppen: Lokalirritasjon som gir kvalme, brekninger og diaré. Hypersinkemi gir letargi og forvirring. Ved store doser kan lokalirritasjonen i GI bli kraftig, ev. med etseskade.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming hvis indisert. Antacida ved behov. Korriger væske- og elektrolyttforstyrrelser. Symptomatisk behandling.

Langvarig høyt inntak av sink (og andre sporelementer) kan hemme absorpsjonen av andre sporelementer og jern. Kan medføre akutt og kronisk forgiftning. Trolig bør det daglige sinkinntaket hos friske voksne ikke overstige 40 mg.

Sink bør unngås av personer med kjent allergi og hypersensitivitet mot sinkforbindelser.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.