Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

SGLT2-hemmere (glifloziner)

Revidert:
20.09.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Også kalt glifloziner eller floziner, er selektive, potente og reversible hemmere av natriumglukose-kotransportør 2 (SGLT2). SGLT2 uttrykkes selektivt i nyrene og reabsorberer glukose fra glomerulærfiltratet til sirkulasjonen. SGLT2-hemmere reduserer nyrenes reabsorpsjon av glukose og fører til renal glukoseutskillelse. Glukosuri assosieres med kaloritap og vektreduksjon. Dette kan også gi mild diurese og forbigående natriurese. Virker uavhengig av insulinsekresjon og insulinvirkning.

En oversiktsartikkel med metaanalyse av SGLT2-hemmernes effekt (doi: 10.1136/bmj.m4573) viste redusert mortalitet (5-48/1000/5 år), kardiovaskulær mortalitet (2-24/1000/5 år), nyresvikt (1-38/1000/5 år) og innleggelser for hjertesvikt (2-58/1000/5 år) avhengig av pasientenes utgangsrisiko for eller forekomst av kardiovaskulær sykdom.

Voksne med type 2-diabetes for å bedre glykemisk kontroll som:

  • Monoterapi hos pasienter hvor diett og fysisk aktivitet alene ikke gir adekvat glykemisk kontroll og der metformin og/eller sulfonylurea er uhensiktsmessig pga. intoleranse.
  • Tilleggsbehandling i kombinasjon med andre glukosereduserende legemidler, inkludert insulin, når disse sammen med diett og fysisk aktivitet ikke gir adekvat glykemisk kontroll.
  • Hjertesvikt: Dapagliflozin og empagliflozin er indisert til voksne for behandling av symptomatisk kronisk hjertesvikt (både HFpEF og HFrEF).
  • Kronisk nyresykdom: Dapagliflozin og empagliflozin er godkjent for behandling av kronisk nyresykdom hos voksne.

Når SGLT2-hemmere brukes som tilleggsbehandling til insulin eller et insulinstimulerende legemiddel (f.eks. sulfonylureaderivater), kan en lavere dose insulin eller insulinstimulerende legemiddel vurderes. Eldre: Nyrefunksjon og risiko for volumtap bør vurderes.

Vanligst: Vulvovaginal candidiasis, balanitt/balanopostitt, forstoppelse, tørste, kvalme, polyuri/pollakisuri, urinveisinfeksjon, dyslipidemi, økt hematokrit og dehydrering. Bivirkninger forbundet med væsketap (f.eks. postural svimmelhet, hypotensjon) ses hyppigst første tre måneder og oftere hos eldre ≥ 75 år. Disse kan være alvorlige hos pasienter med nevropati og/eller de som bruker antihypertensive midler med følgende øket risiko for fall.

Ketoacidose: Det er meldt om alvorlig og livstruende tilfeller av diabetisk ketoacidose hos pasienter med diabetes type 2 som bruker SGLT2-hemmere. Se Legemiddelverkets hjemmesider.

Andre: Hypoglykemi. Tilleggsbehandling med sulfonylureaderivat og insulin gir høyere insidens for hypoglykemi.

Kanagliflozin: Pga. lite tilgjengelig informasjon er kanagliflozin underlagt særlig overvåkning og oppfordring om å melde fra om bivirkninger.

Anbefales ikke til pasienter som får slyngediuretika eller er hypovoleme. Midlertidig seponering av behandling kan være aktuell ved interkurrente tilstander som kan medføre volumtap (f.eks. feber og akutt gastroenteritt). Det bør utvises forsiktighet hos pasienter der blodtrykksfall kan utgjøre en risiko, f.eks. kjent kardiovaskulær sykdom, antihypertensiv behandling etc. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med økt hematokrit.

Det bør vurderes midlertidig seponering av SGLT2-hemmer ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om risiko for diabetisk ketoacidose ved behandling med SGLT2-hemmere.

Oppstart av dapagliflozin ved type 1-diabetes bør skje i samråd med spesialist. Ketonutvikling må monitoreres. Dapagliflozin skal seponeres ved vedvarende +-verdi på urin ketoner eller plasma ketoner 0,6-1,5 mmol/l.

Skal ikke brukes til behandling av diabetisk ketoacidose.

Anbefales seponert under faste, innleggelse i sykehus og 3-4 dager før planlagt kirurgi på grunn av fare for euglykemisk diabetisk ketoacidose. Reoppstart kan vurderes 1-3 døgn etter kirurgi når pasienten spiser og er euvolemisk.

Nyrefunksjon: Anbefalt kontroll før oppstart og deretter minst én gang årlig samt før oppstart med samtidig administrerte legemidler som kan redusere nyrefunksjonen og/eller gi interaksjoner og deretter ved behov. Ved nyrefunksjon som nærmer seg moderat nedsatt nyrefunksjon, anbefales kontroll minst 2–4 ganger årlig. Dosering ved nedsatt nyrefunksjon, se separat omtale for respektive medikamenter nedenfor.

Legemidler

Dapagliflozin

Revidert:
20.09.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se SGLT2-hemmere og SPC.

  • Diabetes mellitus type 2: Behandling av utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 hos voksne og barn 10 år og eldre, som tillegg til diett og fysisk aktivitet, som monoterapi når metformin er uhensiktsmessig pga. intoleranse, og som tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes mellitus type 2.
  • Hjertesvikt: Behandling av symptomatisk kronisk hjertesvikt.
  • Kronisk nyresykdom: Behandling av kronisk nyresykdom hos voksne.
  • Generelt: For resultater fra studier mht. kombinasjonsbehandlinger, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære og renale hendelser samt undersøkte populasjoner, se Forsiktighetsregler, Interaksjoner og SPC.

Cmax innen 2 timer på fastende inntak, biotilgjengelighet ca. 78 % og T½ ca. 13 timer.

Utskillelse: Glukuronideres i stor grad av UGT1A9 (lever, nyre) til i hovedsaklig inaktiv metabolitt. Omlag ¾ renal eliminasjon, øvrig fekal.

Anbefalt dose er 10 mg daglig for monoterapi og kombinert tilleggsbehandling. (Kombinasjon med GLP-1-analoger ikke kjent). Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales startdose på 5 mg som kan økes til 10 mg dersom dosen tolereres. Det er ikke anbefalt å starte behandling ved GFR <25 ml/min. Ved GFR < 45 ml/min er den glukosesenkende effekten redusert. Se dapagliflozin i tabell: Dosering ved nedsatt nyrefunksjon og SGLT2-hemmere.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 100 mg daglig i to uker og enkeltdoser på inntil 500 mg har vært godt tolerert. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk: Hypoglykemi, elektrolyttforstyrrelser, dehydrering, hypotensjon og forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Ikke anbefalt til pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR < 25 ml/min). Det er begrenset erfaring med kliniske forsøk med pasienter med nedsatt leverfunksjon. Legemiddeleksponering er økt hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Dapagliflozin er ikke anbefalt for bruk hos pasienter som samtidig behandles med pioglitazon. Se også forsiktighetsregler for SGLT2-hemmere.

Se dapagliflozin i tabell: Dosering ved nedsatt nyrefunksjon og SPC.

Kato ET, Silverman MG, Mosenzon O, et al. Effect of Dapagliflozin on Heart Failure and Mortality in Type 2 Diabetes Mellitus. Circulation. 2019 May 28;139(22):2528-2536. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.119.040130. Epub 2019 Mar 18. PMID: 30882238

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Forxiga AstraZeneca AB (2)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Dapagliflozin: 10 mg

28 stkC

Blå resept

450,-
Tablett

Dapagliflozin: 10 mg

98 stkC

Blå resept

1 432,30
Tablett

Dapagliflozin: 5 mg

28 stkC

Blå resept

535,80
Tablett

Dapagliflozin: 5 mg

98 stkC

Blå resept

1 784,70

Dapagliflozin–metformin

Revidert:
20.09.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Dapagliflozin og Metformin.

Kombinasjon av to blodglukosesenkende stoffer med virkningsmekanismer som utfyller hverandre.

Type 2-diabetes som ikke lar seg behandle adekvat med monoterapi.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Xigduo 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Dapagliflozin: 5 mg

Metformin: 1000 mg

196 stkC

Blå resept

1 791,10
Tablett

Dapagliflozin: 5 mg

Metformin: 850 mg

196 stkC

Blå resept

1 769,10
Xigduo AstraZeneca AB (2)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Dapagliflozin: 5 mg

Metformin: 850 mg

2 x 98 stkC

Blå resept

1 769,10
Tablett

Dapagliflozin: 5 mg

Metformin: 1000 mg

2 x 98 stkC

Blå resept

1 791,10
Tablett

Dapagliflozin: 5 mg

Metformin: 1000 mg

56 stkC

Blå resept

537,60

Dapagliflozin–saksagliptin

Revidert:
20.09.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Dapagliflozin og Saksagliptin.

Kombinasjon av to blodglukosesenkende stoffer med virkningsmekanismer som utfyller hverandre.

Type 2-diabetes som ikke lar seg behandle adekvat med metformin og/eller sulfonylurea og en av enkeltstoffene dapagliflozin eller saksagliptin. Pasienter som allerede behandles med dapagliflozin og saksagliptin.

Anbefalt dose er 1 tablett med 5 mg saksagliptin + 10 mg dapagliflozin 1 gang daglig.

Empagliflozin

Revidert:
20.09.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se SPC og SGLT2-hemmere.

Absorpsjon: Tmaks er 1,5 time. Samtidig inntak av et fett- og kaloririkt måltid senker Cmaks og AUC, men ingen klinisk relevant effekt forventes som følge av endringene. Halveringstid: 12,4 timer. Metabolisme: Antatt via glukuronidering. Systemisk eksponering av hver av metabolittene er <10 %. Utskillelse: Hos friske gjenfinnes 41 % i feces (primært uendret substans) og 54 % i urin (50 % som uendret substans).

  1. Diabetes mellitus type 2
    Voksne og barn ≥10 år med utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og fysisk aktivitet
    1. som monoterapi når metformin er ansett som uegnet på grunn av intoleranse
    2. i tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes

      Se SPC pkt. 4.4, 4.5 og 5.1 for resultater av studier som gjelder kombinasjoner av behandlinger, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære og nyrerelaterte hendelser, og populasjonene som er studert.
  2. Hjertesvikt
    Indisert til voksne for behandlingen av symptomatisk kronisk hjertesvikt.
  3. Kronisk nyresvikt
    Indisert til voksne for behandlingen av kronisk nyresvikt.

Diabetes mellitus type 2 Monoterapi og kombinasjonsbehandling: Anbefalt startdose er 10 mg 1 gang daglig. Hos pasienter som trenger strengere glykemisk kontroll, tolererer 10 mg 1 gang daglig, og med eGFR ≥60 ml/minutt/1,73 m2, kan dosen økes til 25 mg 1 gang daglig. Maks. daglig dose er 25 mg.

Hjertesvikt Anbefalt dose er 10 mg 1 gang daglig.

Kronisk nyresykdom Anbefalt dose er 10 mg 1 gang daglig.

Alle indikasjoner Ved kombinasjon med sulfonylurea eller insulin kan lavere dose av sulfonylurea eller insulin vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi.

Glemt dose Skal tas så snart pasienten husker det. Det skal ikke tas dobbel dose i løpet av 1 dag.

Spesielle pasientgrupper:

  • Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. begrenset erfaring.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Se SPC pkt. 4.2.
  • Barn: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, ingen tilgjengelige data.
  • Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig på bakgrunn av alder. Hos pasienter over 75 år bør det tas hensyn til en økt risiko for volumdeplesjon (se SPC pkt. 4.4 og 4.8).

Administrering: Tas med eller uten mat. Svelges hele med vann.

Se oppdatert SPC pkt 4.2, samt SGLT2-hemmere.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser på 800 mg og 100 mg daglig ble godt tolerert hos pasienter med diabetes 2.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Jardiance Boehringer Ingelheim International GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Empagliflozin: 10 mg

30 x 1 stkC

Blå resept

479,60
Tablett

Empagliflozin: 10 mg

90 x 1 stkC

Blå resept

1 318,30
Tablett

Empagliflozin: 25 mg

30 x 1 stkC

Blå resept

551,70
Tablett

Empagliflozin: 25 mg

90 x 1 stkC

Blå resept

1 527,-

Empagliflozin–linagliptin

Revidert:
20.09.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Empagliflozin og Linagliptin.

Kombinasjon av to antihyperglykemiske legemidler med komplementære virkningsmekanismer for å forbedre glykemisk kontroll hos pasienter med diabetes type 2: empagliflozin, en natriumglukose-kotransportør 2 (SGLT2)-hemmer og linagliptin, en DPP-4-hemmer.

Fast dosekombinasjon med empagliflozin og linagliptin er indisert til voksne fra 18 år og eldre med diabetes mellitus type 2:

  • For å forbedre glykemisk kontroll når metformin og/eller sulfonylurea og en av enkeltkomponentene ikke gir adekvat glykemisk kontroll.
  • Ved allerede eksisterende behandling med fri kombinasjon av empagliflozin og linagliptin.

Anbefalt startdose er 1 tablett 10 mg/5 mg (10 mg empagliflozin pluss 5 mg linagliptin) én gang daglig. Kan økes til 25 mg/5 mg daglig dersom behandlingen tolereres av pasienten.

Dersom benyttet i kombinasjon med sulfonylurea eller insulin, kan en lavere dose av sulfonylurea eller insulin vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi.

For overgang mellom preparater og dosering for spesielle populasjoner, se SPC. Vær obs ved nedsatt nyrefunksjon.

Diabetisk ketoacidose, akutt pankreatitt, nyrefunksjon mm., se SPC.

Se SPC.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Glyxambi Boehringer Ingelheim International GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Empagliflozin: 10 mg

Linagliptin: 5 mg

90 x 1 stkC

Blå resept

2 415,10
Tablett

Empagliflozin: 25 mg

Linagliptin: 5 mg

90 x 1 stkC

Blå resept

2 415,10

Empagliflozin–metformin

Revidert:
20.09.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Empagliflozin og Metformin.

Kombinasjon av to blodglukosesenkende stoffer med virkningsmekanismer som utfyller hverandre.

Tilleggsbehandling til diett og mosjon hos voksne og barn ≥10 år med diabetes mellitus type 2. Brukes hos pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med maks. tolerert dose metformin alene, i kombinasjon med andre legemidler til behandling av diabetes hos pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med metformin og disse legemidlene, eller hos pasienter som allerede får behandling med kombinasjonen av empagliflozin og metformin som separate tabletter. Se SPC for informasjon om kombinasjoner, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære hendelser og populasjoner som er studert.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Synjardy Boehringer Ingelheim International GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Empagliflozin: 12.5 mg

Metformin: 1000 mg

2 x 90 x 1 stkC

Blå resept

1 535,80
Tablett

Empagliflozin: 12.5 mg

Metformin: 1000 mg

60 x 1 stkC

Blå resept

560,40
Tablett

Empagliflozin: 5 mg

Metformin: 1000 mg

2 x 90 x 1 stkC

Blå resept

1 535,80
Tablett

Empagliflozin: 5 mg

Metformin: 850 mg

2 x 90 x 1 stkC

Blå resept

1 529,60
Tablett

Empagliflozin: 5 mg

Metformin: 1000 mg

60 x 1 stkC

Blå resept

555,40
Tablett

Empagliflozin: 5 mg

Metformin: 850 mg

60 x 1 stkC

Blå resept

538,10

Kanagliflozin

Revidert:
20.09.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se SGLT2-hemmere og SPC.

Tmaks 1–2 timer, biotilgjengelighet ca. 65 % og T½ ca. 10–13 timer. Metaboliseres hovedsakelig to inaktive glukuronidmetabolitter. Elimineres hovedsakelig via feces, øvrig renalt.

Se også SGLT2-hemmere.

Anbefalt startdose er 100 mg en gang daglig. Kan økes til 300 mg en gang daglig ved eGFR ≥ 60 ml/min/1,73 m2. Behandling med kanagliflozin skal ikke innledes ved moderat nedsatt nyrefunksjon (eGFR < 60 ml/min/1,73 m2) og behandlingen skal seponeres ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR < 45 ml/min/1,73 m2). Kanagliflozin er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og frarådes derfor brukt til disse pasientene. Tablettene tas fortrinnsvis før dagens første måltid, svelges hele.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: < 1000 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: GI-symptomer. Hypoglykemi kan forekomme, først og fremst i kombinasjon med andre antidiabetika. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: For terapeutiske brukere vil det være aktuelt å følge blodsukkeret hjemme. Symptomatisk behandling.

Sammenlignet med andre orale og injiserbare diabetesmidler er SGLT2-hemmere, spesielt kanagliflozin, assosiert med økt risiko for amputasjon.

UpToDate: Sodium-glucose cotransporter 2 inhibitors for the treatment of hyperglycemia in type 2 diabetes mellitus. Amputations. Sist oppdatert 27.08.2025.

Relis: Økt risiko for amputasjoner ved bruk av SGLT-2-hemmere? Publisert: 28.02.2017.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Invokana Janssen-Cilag International N.V
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Kanagliflozin: 100 mg

30 x 1 stkC

Blå resept

535,90
Tablett

Kanagliflozin: 100 mg

90 x 1 stkC

Blå resept

1 488,80
Tablett

Kanagliflozin: 300 mg

30 x 1 stkC

Blå resept

535,90
Tablett

Kanagliflozin: 300 mg

90 x 1 stkC

Blå resept

1 488,80

Ertugliflozin

Revidert:
20.09.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se SGLT2-hemmere og SPC.

SGLT2 er hovedtransportøren ansvarlig for reabsorpsjon av glukose fra det glomerulære filtratet tilbake til sirkulasjonen. Ertugliflozin er en potent, selektiv og reversibel hemmer av SGLT2. Ved å hemme SGLT2 reduserer ertugliflozin renal reabsorpsjon av filtrert glukose og senker den renale glukoseterskelen, og dermed øker utskillelsen av glukose i urin.

Se også EMA 16.09.2021.

Indisert til voksne med utilfredsstillende kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og fysisk aktivitet:

  • som monoterapi hvor bruk av metformin er ansett som uegnet som følge av intoleranse eller kontraindikasjoner.
  • som tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes

For spesielle populasjoner, se SPC.

Se også SGLT2-hemmere.

Anbefalt startdose 5 mg en gang daglig. Hos pasienter som tolererer ertugliflozin 5 mg en gang daglig, kan dosen økes til 15 mg en gang daglig dersom det er behov for ytterligere glykemisk kontroll. Når ertugliflozin brukes i kombinasjon med insulin eller en insulinsekretagog, kan det være behov for en lavere dose med insulin eller insulinsekretagog (sulfonylureaderivater, meglitinider) for å redusere risikoen for hypoglykemi (se SPC). Hos pasienter med hypovolemi er det anbefalt å korrigere denne tilstanden før oppstart med ertugliflozin (se SPC). Dersom pasienten glemmer å ta en dose, bør den tas så snart pasienten husker det. Pasienter bør ikke ta to doser samme dag.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1 i SPC.

Se nedenfor Forsiktighetsregler, samt pkt 4.4 og 6.1 i SPC.

Svært vanlige: Vulvovaginal soppinfeksjon og andre soppinfeksjoner hos kvinner. Vanlige: Candidabalanitt og andre genitale soppinfeksjoner hos menn. Hypovolemi, økt urinering, tørste, endrede serumlipider, økt hemoglobin, økt BUN. Mindre vanlige: Dysuri, økt blodkreatinin/redusert glomerulær filtrasjonshastighet.

For hypovolemi, hypoglykemi, diabetisk ketoacidose, økt blodkreatinin/redusert glomerulær filtrasjonshastighet og nyrerelaterte bivirkninger, samt genitale soppinfeksjoner mm, se SPC.

Skal ikke brukes hos pasienter med diabetes mellitus type 1. Hypotensjon/Hypovolemi: Ertugliflozin forårsaker osmotisk diurese, som kan føre til redusert intravaskulært volum. Symptomatisk hypotensjon kan derfor opptre etter oppstart, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (eGFR mindre enn 60 ml/min/1,73 m2 eller CrCl mindre enn 60 ml/min), hos eldre pasienter (≥ 65 år), hos pasienter som behandles med diuretika, eller hos pasienter som behandles med antihypertensiva og tidligere har hatt hypotensjon. Før oppstart bør volumstatus vurderes og på indikasjon også korrigeres. Se SPC for utdypende informasjon.

Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne tilfeller av DKA, inkludert livstruende og dødelige tilfeller, er rapportert i kliniske studier og etter markedsføring hos pasienter behandlet med natriumglukose-kotransportør 2 (SGTL2)-hemmere og tilfeller er rapportert i kliniske studier med ertugliflozin. Se SPC for utdypende informasjon. Amputasjoner av underekstremiteter: Se SPC. Nedsatt nyrefunksjon: Se SPC. Effekten av ertugliflozin er avhengig av nyrefunksjonen. Effekten er redusert hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon og trolig fraværende hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ertugliflozin skal ikke initieres hos pasienter med eGFR lavere enn 60 ml/min/1,73 m2 eller CrCl lavere enn 60 ml/min. Som følge av redusert effekt skal ertugliflozin seponeres når eGFR er vedvarende lavere enn 45 ml/min/1,73 m2 eller CrCl er vedvarende lavere enn 45 ml/min. Overvåkning av nyrefunksjonen er anbefalt som følger: - Før initiering med ertugliflozin og regelmessig under behandlingen (se SPC pkt. 4.2). - Hyppigere hos pasienter med eGFR mindre enn 60 ml/min/1,73 m2 eller CrCl mindre enn 60 ml/min.

Hypoglykemi ved samtidig behandling med insulin og insulinsekretagoger: Se SPC. Ertugliflozin øker risikoen for genitale soppinfeksjoner. I kliniske studier med SGLT2-hemmere var det høyere sannsynlighet for at pasienter med genitale soppinfeksjoner i anamnesen og uomskårede menn utviklet genitale soppinfeksjoner. Urinveisinfeksjoner: Utskillelse av glukose i urinen kan være forbundet med økt risiko for urinveisinfeksjoner. Se SPC. Eldre: Hypovolemi, hjertesvikt, se SPC. Laboratorievurdering av urin: På grunn av virkningsmekanismen vil pasienter teste positivt for glukose i urinen. Alternative metoder bør brukes for å overvåke glykemisk kontroll. Se SPC. Laktose: Tablettene inneholder laktosemonohydrat. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.

Se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 300 mg ga ingen symptomer. 100 mg daglig i 2 uker ga ingen symptomer.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Tmaks ca 1 time. Metabolisme hovedsaklig via glukuronidering, mens CYP-mediert (oksidativ) metabolisme av ertugliflozin er minimal (12 %). Halveringstid estimert til 17 timer. Se SPC for utfyllende informasjon.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se SPC.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk liten overgang til morsmelk. Se SPC.
Fertilitet: Det er ikke gjort studier på effekten av ertugliflozin på fertilitet hos mennesker. Det er ikke observert effekt på fertilitet i dyrestudier (se pkt. 5.3 i SPC).

SPC

Ertugliflozin-metformin

Revidert:
20.09.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se SGLT2-hemmere, Ertugliflozin, Metformin og SPC.

Kombinasjonspreparat av ertugliflozin og metformin. Ertugliflozin er en selektiv og reversibel SGLT2-hemmer. Øker glukoseutskillelsen i urin ved å redusere renal reabsorpsjon av filtrert glukose og senke renal glukoseterskel. Metformin reduserer hepatisk glukoseproduksjon, reduserer intestinal glukoseabsorpsjon og forbedrer insulinsensitiviteten ved å øke perifert glukoseopptak og -utnyttelse.

Absorpsjon: Ertugliflozin: Fastende Tmaks er 1 time. Samtidig inntak av et fett- og kaloririkt måltid reduserer Cmaks og forlenger Tmaks med hhv. 29 % og 1 time, men endrer ikke AUC sammenlignet med fastende tilstand. Ingen klinisk relevant endring i effekt forventes av samtidig matinntak. Absolutt biotilgjengelighet etter 15 mg-dose er ca. 100 %. Metformin: Steady state innen 24–48 timer. Absolutt biotilgjengelighet av tablett 500 mg er ca. 50–60 %. Manglende doseproporsjonalitet med økende doser. Proteinbinding: Ertugliflozin: Ca. 94%. Metformin: Ubetydelig. Halveringstid: Ertugliflozin: Gjennomsnittlig t1/2 er ca. 17 timer. Metformin: T1/2 ca. 6,2 timer. Metabolisme: Ertugliflozin: Viktigste metabolske reaksjonsvei er UGT1A9- og UGT2B7-mediert O-glukuronidering. CYP-mediert (oksidativ) metabolisme er minimal (12 %). Metformin: Ingen metabolitter er identifisert. Utskillelse: Ertugliflozin: Hos friske utskilles ca. 41 % i feces, hvorav 34 % uomdannet. Ca. 50 % utskilles i urin, hvorav kun 1,5 % uomdannet. Metformin: Uendret i urin.

Voksne >18 år med type 2 diabetes som tillegg til diett og fysisk aktivitet for å bedre glykemisk kontroll. Gis til pasienter som ikke er adekvat kontrollert med maks. tolerert dose metformin alene, til pasienter som behandles med maks. tolerert dose metformin i tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes, og til pasienter som allerede behandles med kombinasjonen ertugliflozin og metformin som separate tabletter. Se SPC for informasjon om kombinasjoner og effekt på glykemisk kontroll.

Se SGLT2-hemmere, Ertugliflozin, Metformin og SPC.

Anbefalt dose er 1 tablett 2 ganger daglig. Tilpasses individuelt iht. pågående behandlingsregime, effekt og tolerabilitet, uten å overstige maks. anbefalt metformindose. Ved kombinasjon med insulin eller insulinsekretagog (sulfonylureaderivater, meglitinider), kan reduksjon av insulin- eller insulinsekretagogdosen være nødvendig for å redusere hypoglykemirisikoen. Korreksjon av volumdeplesjon anbefales før behandlingsstart.

Voksne som er utilstrekkelig kontrollert med metformin (enten alene eller i kombinasjon med andre blodglukosesenkende legemidler): Anbefalt startdose er ertugliflozin 2,5 mg 2 ganger daglig i tillegg til pågående metformindose. Tolereres daglig dose på 5 mg, kan dosen økes til 15 mg daglig ved behov.

Se SPC for overgang fra separatbehandling med ertugliflozin og metformin, glemt dose og spesielle pasientgrupper.

Se SPC.

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinale symptomer. Infeksiøse: Vulvovaginal soppinfeksjon og andre genitale soppinfeksjoner hos kvinner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Volumdeplesjon. Infeksiøse: Candidabalanitt og andre genitale soppinfeksjoner hos menn. Kjønnsorganer/bryst: Vulvovaginal pruritus. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Økt urinering. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Undersøkelser: Endrede serumlipider, økt hemoglobin, økt karbamid. Øvrige: Tørste. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nyre/urinveier: Dysuri, økt blodkreatinin/redusert GFR. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose (DKA). Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Erytem, pruritus, urticaria. Lever/galle: Unormal leverfunksjonstest, hepatitt. Stoffskifte/ernæring: Laktacidose, vitamin B12-mangel.

For utfyllende legemiddelomtale, se SGLT2-hemmere, Ertugliflozin, Metformin og SPC.

Skal ikke brukes ved type 1 diabetes. Laktacidose: Kan forekomme pga. akkumulering av metformin, spesielt ved akutt forverring av nyrefunksjonen. Ved ev. dehydrering bør preparatet seponeres midlertidig og helsepersonell kontaktes. Særlig forsiktighet utvises i situasjoner hvor nyrefunksjonen kan svekkes, f.eks. ved behandlingsoppstart av antihypertensiver, diuretika eller NSAID. Andre risikofaktorer for laktacidose er høyt alkoholinntak, leverinsuffisiens, hyperglykemi, ketose, langvarig faste, enhver tilstand forbundet med hypoksi, og samtidig bruk av legemidler som kan gi laktacidose. Pasient og omsorgsperson skal informeres om risikoen for laktacidose. Ved symptomer på laktacidose skal preparatet seponeres og medisinsk hjelp oppsøkes umiddelbart. Hypotensjon/volumdeplesjon: Se SPC. Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne, inkl. livstruende og dødelige, tilfeller av DKA er rapportert ved behandling med SGLT2-hemmere. I noen tilfeller er tilstanden atypisk, med bare moderat økte blodglukoseverdier (< 14 mmol/liter). Ukjent om høyere ertugliflozindoser gir økt risiko for DKA. DKA skal mistenkes ved uspesifikke symptomer som kvalme, oppkast, anoreksi, magesmerter, uttalt tørste, pustevansker, forvirring, uvanlig fatigue eller søvnighet. Pasienten skal umiddelbart undersøkes for ketoacidose ved slike symptomer, uavhengig av blodglukosenivå. Behandlingen skal avbrytes umiddelbart ved mistenkt eller diagnostisert DKA. Behandlingen bør avbrytes ved større kirurgiske inngrep eller akutte, alvorlige sykdommer. Behandlingen kan gjenopptas når tilstanden er stabilisert. Før behandlingsstart bør pasientens anamnese vurderes for faktorer som kan predisponere for DKA, slik som lave reserver av funksjonelle betaceller (f.eks. ved type 2-diabetes og lavt C-peptid, ved latent autoimmun diabetes hos voksne eller ved pankreatitt), tilstander som fører til begrenset matinntak eller alvorlig dehydrering, pasienter med redusert insulindose og pasienter med økt insulinbehov som følge av akutt sykdom, kirurgi eller alkoholmisbruk. SGLT2-hemmere skal brukes med forsiktighet hos disse. Reoppstart av behandling hos pasienter med tidligere DKA under behandling med SGLT2-hemmer anbefales ikke, med mindre en annen klar utløsende faktor er identifisert og løst. Amputasjoner av underekstremiteter: Økt insidens av amputasjoner av underekstremiteter (hovedsakelig tær) er sett i langtidsstudier med en annen SGLT2-hemmer. Ukjent om dette er en klasseeffekt. Det er viktig å veilede pasienten om rutinemessig forebyggende fotpleie. Nedsatt nyrefunksjon: Effekten er avhengig av nyrefunksjonen, og er derfor redusert ved moderat nedsatt nyrefunksjon og trolig fraværende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Vurdering av nyrefunksjonen anbefales før oppstart og deretter regelmessig, se Dosering. Metformin er kontraindisert ved GFR < 30 ml/minutt og behandling bør seponeres midlertidig ved tilstander som endrer nyrefunksjonen. Hypoglykemi ved samtidig bruk av insulin og insulinsekretagoger: Se Interaksjoner. Genitale soppinfeksjoner: I kliniske studier med SGLT2-hemmere var det høyere sannsynlighet for at pasienter med genitale soppinfeksjoner i anamnesen og uomskårede menn utviklet genitale soppinfeksjoner. Pasienten bør overvåkes og behandles hensiktsmessig. Urinveisinfeksjoner: Glukoseutskillelse i urinen kan være forbundet med økt risiko for urinveisinfeksjoner. Midlertidig behandlingsavbrudd bør vurderes ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Hjertesvikt: Begrenset erfaring med hjertesvikt NYHA klasse I-II. Ingen erfaring med NYHA klasse III-IV. Undersøkelser/kirurgi: Seponeres før eller ved start av undersøkelse med jodholdige kontrastmidler, og før kirurgi under generell, spinal eller epidural anestesi. Gjenopptas tidligst 48 timer etter undersøkelse eller inngrep, eller etter gjenopptatt peroral ernæring, og kun ved stabil nyrefunksjon. Øvrig: Pga. virkningsmekanismen vil glukosetesting av urinen være positiv. Blodglukose bør benyttes for å overvåke glykemisk kontroll.

Enhver type akutt metabolsk acidose (som laktacidose, diabetisk ketoacidose (DKA)). Diabetisk prekoma. Alvorlig nyresvikt (GFR < 30 ml/minutt), terminal nyresykdom, dialysepasienter. Akutte tilstander som kan endre nyrefunksjonen: Dehydrering, alvorlig infeksjon, sjokk. Akutt eller kronisk lidelse som kan gi vevshypoksi: Hjerte- eller respirasjonssvikt, nylig hjerteinfarkt, sjokk. Nedsatt leverfunksjon, akutt alkoholforgiftning, alkoholisme.

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier med ertugliflozin har vist påvirkning på renal utvikling og modning. Bør ikke brukes under graviditet. Amming: Metformin utskilles i morsmelk. Ingen data for ertugliflozin. Begge substanser utskilles i melk hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Bør ikke brukes under amming. Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Ikke sett effekt på fertilitet i dyrestudier.

SPC Segluromet

Ertugliflozin-sitagliptin

Revidert:
20.09.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Ertugliflozin, Sitagliptin og SPC.

Kombinasjonspreparat av ertugliflozin og sitagliptin. Ertugliflozin: Selektiv og reversibel SGLT2-hemmer. Øker glukoseutskillelsen i urin ved å redusere renal reabsorpsjon av filtrert glukose og senke renal glukoseterskel. Sitagliptin: Hindrer hydroksylering av inkretinhormoner via enzymet DPP-4, og øker derved plasmakonsentrasjonen av de aktive formene av inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt peptid (GIP). Ved normale og forhøyede blodsukkernivåer øker GLP-1 og GIP-biosyntesen, og frigjøringen av insulin. I tillegg senker GLP-1 glukagonsekresjonen. Hos pasienter med type 2-diabetes med hyperglykemi gir dette lavere HbA1C og lavere fastende og postprandiale glukosekonsentrasjoner.

Absorpsjon: Ertugliflozin: Fastende Tmaks er 1 time. Samtidig inntak av et fett- og kaloririkt måltid reduserer Cmaks og forlenger Tmaks med hhv. 29 % og 1 time, men endrer ikke AUC sammenlignet med fastende tilstand. Ingen klinisk relevant endring i effekt forventes av samtidig matinntak. Absolutt biotilgjengelighet etter 15 mg-dose er ca. 100 %. Sitagliptin: Tmaks 1-4 timer. Påvirkes ikke av mat. Absolutt biotilgjengelighet 87 %. Proteinbinding: Ertugliflozin: Ca. 94 %. Sitagliptin: 38 %. Halveringstid: Ertugliflozin: Gjennomsnittlig t1/2 er ca. 17 timer. Sitagliptin: Tilsynelatende terminal t1/2 etter oral 100 mg-dose ca. 12,4 timer. Metabolisme: Ertugliflozin: Viktigste metabolske reaksjonsvei er UGT1A9- og UGT2B7-mediert O-glukuronidering. CYP-mediert (oksidativ) metabolisme er minimal (12 %). Sitagliptin: Begrenset. Hovedsakelig via CYP3A4 med bidrag fra CYP2C8. Utskillelse: Ertugliflozin: Hos friske utskilles ca. 41 % i feces, hvorav 34 % uomdannet. Ca. 50 % utskilles i urin, hvorav kun 1,5 % uomdannet. Sitagliptin: Ca. 79 % uomdannet i urin.

Voksne >18 år med type 2 diabetes som tillegg til diett og fysisk aktivitet for å bedre glykemisk kontroll. Gis når metformin og/eller sulfonylurea og en av enkeltkomponentene i kombinasjonspreparatet ikke gir adekvat glykemisk kontroll, og til pasienter som allerede behandles med kombinasjonen ertugliflozin og sitagliptin som separate tabletter. Se SPC for informasjon om kombinasjoner og effekt på glykemisk kontroll.

Se Ertugliflozin, Sitagliptin og SPC.

Anbefalt startdose er 5 mg/100 mg 1 gang daglig. Tolereres startdosen, kan dosen økes til 15 mg/100 mg 1 gang daglig ved behov for ytterligere blodglukosesenking. Pasienter som behandles med ertugliflozin alene, og som skifter til ertugliflozin-sitagliptin kombinasjonspreparat, kan opprettholde dosen med ertugliflozin. Ved kombinasjon med insulin eller insulinsekretagog (sulfonylureaderivater, meglitinider), kan reduksjon av insulin- eller insulinsekretagogdosen være nødvendig for å redusere hypoglykemirisikoen. Korreksjon av volumdeplesjon anbefales før behandlingsstart.

Se SPC for dosering ved glemt dose og for spesielle pasientgrupper.

Bør tas om morgenen. Tas med eller uten mat. Ved svelgevansker kan tabletten deles eller knuses.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Se SPC.

Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Vulvovaginal soppinfeksjon og andre genitale soppinfeksjoner hos kvinner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Volumdeplesjon. Infeksiøse: Candidabalanitt og andre genitale soppinfeksjoner hos menn. Kjønnsorganer/bryst: Vulvovaginal pruritus. Nevrologiske: Hodepine. Nyre/urinveier: Økt urinering. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Undersøkelser: Endrede serumlipider, økt hemoglobin, økt karbamid. Øvrige: Tørste. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse. Nevrologiske: Svimmelhet. Nyre/urinveier: Dysuri, økt blodkreatinin/redusert GFR. Hud: Pruritus. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose (DKA). Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Oppkast, akutt pankreatitt, fatal og ikke-fatal blødende og nekrotiserende pankreatitt. Hud: Angioødem, utslett, urticaria, kutan vaskulitt, eksfoliative hudsykdommer, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, bulløs pemfigoid. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner. Luftveier: Interstitiell lungesykdom. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, ryggsmerter, artropati. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, akutt nyresvikt.

Se Ertugliflozin, Sitagliptin og SPC.

Akutt pankreatitt: Bruk av DPP4-hemmere er satt i sammenheng med risiko for utvikling av akutt pankreatitt. Ved bekreftet akutt pankreatitt skal behandlingen ikke gjenopptas. Forsiktighet skal utvises hos pasienter med pankreatitt i anamnesen. Hypotensjon/volumdeplesjon: Se SPC. Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne, inkl. livstruende og dødelige, tilfeller av DKA er rapportert ved behandling med SGLT2-hemmere. I noen tilfeller er tilstanden atypisk, med bare moderat økte blodglukoseverdier (<14 mmol/liter). Se SPC. Amputasjoner av underekstremiteter: Økt insidens av amputasjoner av underekstremiteter (hovedsakelig tær) er sett i langtidsstudier med en annen SGLT2-hemmer. Nedsatt nyrefunksjon: Effekten av ertugliflozin er avhengig av nyrefunksjonen, og er derfor redusert ved moderat nedsatt nyrefunksjon og trolig fraværende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Vurdering av nyrefunksjonen anbefales før oppstart og deretter regelmessig, se SPC. Hypoglykemi ved samtidig bruk av insulin og insulinsekretagoger: Se DMP Interaksjoner. Genitale soppinfeksjoner: I kliniske studier med SGLT2-hemmere var det høyere sannsynlighet for at pasienter med genitale soppinfeksjoner i anamnesen og uomskårede menn utviklet genitale soppinfeksjoner. Pasienten bør overvåkes og behandles hensiktsmessig. Urinveisinfeksjoner: Glukoseutskillelse i urinen kan være forbundet med økt risiko for urinveisinfeksjoner. Midlertidig behandlingsavbrudd bør vurderes ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Hjertesvikt: Begrenset erfaring med hjertesvikt NYHA klasse I-II. Ingen erfaring med NYHA klasse III-IV. Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi, angioødem og Stevens-Johnsons syndrom, er rapportert ved bruk av sitagliptin. Disse reaksjonene inntreffer vanligvis i løpet av de 3 første månedene etter behandlingsstart og i noen tilfeller etter 1. dose. Ved mistanke om en overfølsomhetsreaksjon skal behandlingen avsluttes. Andre potensielle årsaker for hendelsen bør vurderes, og alternativ behandling for hyperglykemi bør initieres. Bulløs pemfigoid: Tilfeller av bulløs pemfigoid ved bruk av DPP4-hemmere er rapportert. Behandling seponeres ved mistanke. Øvrig: Pga. virkningsmekanismen vil glukosetesting av urinen være positiv. Blodglukosemåling bør derfor brukes for å overvåke glykemisk kontroll.

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier med ertugliflozin har vist påvirkning på renal utvikling og modning. Bør ikke brukes under graviditet. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Begge substanser utskilles i melk hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Bør ikke brukes under amming. Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Ikke sett effekt på fertilitet i dyrestudier.

SPC Steglujan