Seladelparlysindihydrat er en peroksisomproliferator-aktivert reseptor-delta (PPARδ)-agonist, eller delpar. PPARδ
er en nukleær reseptor som uttrykkes i leveren og andre vev. PPARδ-aktivering reduserer
gallesyresyntese i leveren ved fibroblastvekstfaktor 21 (FGF21)-avhengig nedregulering av CYP7A1,
nøkkelenzymet ved gallesyresyntese fra kolesterol, og ved å redusere kolesterolsyntese og -
absorpsjon. Disse virkningene resulterer i lavere gallesyreeksponering i leveren og reduserte
sirkulerende gallesyrenivåer.
Reduserer kløe og interleukin-31 hos pasienter med PBC.
Absorpsjon: Tmaks ca. 1,5 time. Administrering av seladelpar sammen med mat forsinket tmax med 2,5 time i forhold til fastende
tilstand og resulterte i en reduksjon på ca. 32 % i Cmax for seladelpar. Siden den samlede
eksponeringen (AUC) er lik, anses ikke effekten av mat på farmakokinetikken til seladelpar som
klinisk relevant.
Proteinbinding: >99 %.
Metabolisme: Metaboliseres hovedsakelig av CYP2C9 og i mindre grad av CYP2C8 og CYP3A4. For CYP2C9-genotype, se SPC pkt. 5.2.
Eliminasjon: Hos pasienter med PBC er tilsynelatende oral clearance av seladelpar 12,6 l/t. Etter administrering av
en enkeltdose på 10 mg seladelpar hos friske forsøkspersoner var gjennomsnittlig
eliminasjonshalveringstid 6 timer for seladelpar. Hos pasienter med PBC var halveringstiden 3,8 til
6,7 timer.
Utskillelse: 73 % i urin og 20 % i feces.
Til behandling av primær biliær kolangitt (PBC) i kombinasjon med
ursodeoksykolsyre (UDCA) hos voksne som har utilstrekkelig respons på UDCA alene, eller som
monoterapi hos voksne som ikke tåler UDCA.
Per 14.05.2025 er seladelpar ikke markedsført i Norge.
Anbefalte dose er 10 mg po én gang daglig.
For glemt dose og spesielle pasientgrupper, se SPC pkt. 4.2.
Interaksjoner: Interaksjonssøk Seladelpar. Se også SPC pkt 4.5 og 5.2.
Pasienter med PBC som fikk 5 ganger anbefalt dose eller 20 ganger anbefalt dose av seladelpar,
opplevde en økning i levertransaminaser, muskelsmerter og/eller økning i kreatinkinase, som gikk
over ved seponering av seladelpar. Doseavhengig økning i serumkreatinin ble også observert.
Det finnes ingen spesifikk behandling for overdosering med seladelpar. Generell støttende behandling
av pasienten er indisert, etter behov. Hvis det er indisert, bør eliminasjon av uabsorbert legemiddel
foretas ved emese eller mageskylling. Vanlige forholdsregler skal følges for å opprettholde frie
luftveier. Fordi seladelpar er sterkt bundet til plasmaproteiner, skal ikke hemodialyse vurderes.
Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i SPC pkt. 6.1.
Doseavhengige økninger i serumtransaminaser, biliær obstruksjon og samtidig administrasjon av andre legemidler.
Se SPC pkt. 4.4.
De hyppigst rapporterte bivirkningene magesmerter (11,1 %),
hodepine (7,2 %), kvalme (6,5 %) og abdominal distensjon (3,9 %). Disse bivirkningene var ikke
alvorlige og førte ikke til seponering.
Graviditet: Det er ingen eller en begrenset mengde data (utfallet av mindre enn 300 graviditeter) på bruk av
seladelpar hos gravide kvinner. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn på
reproduksjonstoksisitet ved klinisk relevante eksponeringsnivåer (se SPC pkt. 5.3).
Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av seladelpar under graviditet.
Amming: Det er ukjent om seladelpar eller dets metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. En risiko for
nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet
og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om
behandlingen med seladelpar skal avsluttes/avstås fra.
Fertilitet:
Ingen data fra mennesker om effekten av seladelpar på fertilitet er tilgjengelige.
Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte effekter på fertilitet eller reproduksjonsevne.
Bivirkninger, interaksjoner, graviditet, amming.
Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
Seladelpar: Lyvdelzi SPC.