Se tabellen Elektrolyttløsninger til infusjon.

Dette er isoosmolale elektrolyttløsninger.

Fysiologiske løsninger og balanserte løsninger refererer til to forskjellige typer intravenøse væsker. Fysiologiske løsninger er natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) mens balanserte løsninger er Ringer-acetat® og Plasmalyte®.

Natriumklorid 500 mmol/L se Hyponatremi.

Væskene er ekstracellulærvæske (ECV)-erstatningsvæsker som er beregnet til korreksjon av proporsjonal vann- og saltmangel i ekstracellulærvæsken (isoosmolal dehydrering), dvs. til pasienter som har hatt et tap av saltholdig ekstracellulær væske.

Ved hypovolemisk sjokk er det balanserte løsninger som foretrekkes, da infusjon av store volum/mengder natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) kan medføre hyperkloremisk acidose pga. mengden klorid i løsningen.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) er godt egnet til erstatning av sure brekninger/surt ventrikkelsondeaspirat, pga. at det høye kloridinnholdet i natriumklorid vil erstatte kloridtapet og korrigere hypokloremien som oppstår ved sure brekninger.

Ringer-acetat® og Plasmalyte® er med sitt innhold av basen acetat godt egnet til erstatning ved tap av HCO₃^- ved diare, intestinal stomi-/fisteltap og ved ileus. Acetat omdannes til hydrogenkarbonat i kroppen.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) er en bedre væske å gi når det foreligger hyponatremi eller det er viktig å holde plasma Na⁺ i øvre del av normalområdet. Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) er også egnet til utblanding av legemidler og fortynning av konsentrater til infusjonsvæske.

Plasmalyte® har også indikasjonen mild til moderat acidose, også ved nedsatt laktatmetabolisme.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml); for rask infusjon av store volum med natriumklorid kan føre til hyperkloremisk acidose. Hypernatremi, hyperkloremi, hypervolemi og feber kan forekomme. Fare for overbelastning av sirkulasjonen ved hjerte- og nyresvikt.

Ringer-acetat®; hjertesvikt hos pasienter med hjerteforstyrrelse, lungeødem, feber, takykardi, bradykardi, reaksjoner på infusjonsstedet.

Plasmalyte®; overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaktoide reaksjoner, hypervolemi, kramper, urtikaria, reaksjoner på infusjonsstedet.

Individuell, se Behandling av elektrolyttforstyrrelser og Væske- og elektrolyttbehandling.

1. Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml): Korreksjon av kronisk hyponatremi bør skje langsomt over flere dager med maksimum økning i s-Na på 8 mmol/L daglig. Raskere korreksjon er beskrevet å gi intracellulære osmolalitetsforstyrrelser med demyeliniseringssyndrom og nevrologiske skader.
2. Ringer-acetat® og Plasmalyte®: Ved hypovolemisk sjokk kreves det en infusjon som er 4 ganger det tapte blodvolum, fordi 3/4 av væskene vil filtreres ut i interstitiet, som utgjør et 34 ganger større volum enn plasmavolumet. Av 4 liter infundert væske vil bare 1 liter være igjen i blodbanen.
3. Ringer-acetat®, Plasmalyte® og natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml): Ved septisk sjokk skal det raskt startes væskebehandling med krystalloider f.eks 500 ml raskt/ 30 ml/kg over 3 timer ved hypotensjon. Infusjon av større mengder natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) er forbundet med hyperkloremisk acidose, så et bedre valg ved store volum kan være balanserte løsninger (Ringer-acetat®/Plasmalyte®). Man bør prøve å unngå et væskeoverskudd på mer enn 5 liter for å unngå utvikling av et betydelig interstitielt ødem. Ved respons (normalisering av BT, fall i laktat, redusert hjertefrekvens samt økt urinproduksjon) fortsettes væskebehandling i form av balanserte løsninger.
4. Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml):er med sitt høye innhold av klorid godt egnet til erstatning av sure brekninger/surt ventrikkelsondeaspirat.
5. Ringer-acetat® og Plasmalyte® er med sitt innhold av basen acetat godt egnet til erstatning ved tap av HCO₃^- ved diare, intestinal stomi-/fisteltap og ved ileus. Acetat omdannes til hydrogenkarbonat i kroppen.

Infusjonsvæskene kan infunderes meget raskt og de kan administreres i perifer vene.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml); Elektrolyttene i infusjonsvæskene har de samme farmakokinetiske egenskapene som elektrolytter tilført ved ordinær diett.

Ringer-acetat® og Plasmalyte®; acetat metaboliseres til hydrogenkarbonat og dette skjer hovedsakelig i musklene og perifere vev. Elektrolyttene i infusjonsvæskene har de samme farmakokinetiske egenskapene som elektrolytter tilført ved ordinær diett.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml); se Natrium.

Ringer-acetat® og Plasmalyte®; overdreven administrering kan forårsake: Overbelastning av væske og natrium med risiko for ødem (inkludert lungeødem og cerebralt ødem), spesielt ved nedsatt renal utskillelse av natrium. Hyperkalemi, spesielt hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Hyperkalsemi (bare Ringer-acetat®), hyperkloremi. Hypermagnesemi. Overdosering kan også føre til metabolsk alkalose, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og forverring av pre-eksisterende hjerteinsuffisiens.

Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml); Hyperhydrering, alvorlig hypernatremi, alvorlig hyperkloremi.

Ringer-acetat® og Plasmalyte®; Ekstracellulær hyperhydrering eller hypervolemi.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml); skal gis med forsiktighet ved tilfeller av: hypokalemi, hypernatremi, hyperkloremi, hyperaldosteronisme, forstyrrelser der restriksjoner for natriuminntak er indisert, slik som nedsatt hjertefunksjon, generalisert ødem, lungeødem, hypertensjon, preeklampsi, alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Ringer-acetat® og Plasmalyte®; ved infusjon av store volum må pasienter med hjerte- eller lungesvikt, ødem, ascitisk cirrhose eller nyresvikt overvåkes nøye. Hyponatremi. Forstyrrelser der restriksjoner for natriuminntak er indisert, slik som nedsatt hjertefunksjon, generalisert ødem, lungeødem, hypertensjon, preeklampsi, alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Høy infusjonshastighet er assosiert med en potensiell risiko for hyperkloremi, særlig hos pasienter med nyresvikt. Infusjon kan føre til metabolsk alkalose på grunn av tilstedeværelsen av acetat- og glukonationer og er derfor ikke egnet for behandling av alvorlig metabolsk eller respiratorisk acidose. Overfølsomhets-/ infusjonsreaksjoner, inkludert anafylaktoide reaksjoner, har blitt rapportert med Plasmalyte®.

Ringer-acetat®; tilfeller av fatale reaksjoner ved utfelling av kalsium-ceftriakson i lunger og nyrer hos premature og fullbårne nyfødte spedbarn yngre enn 1 måned, er beskrevet.

Ceftriakson må ikke blandes med eller gis samtidig med intravenøse oppløsninger som inneholder kalsium, selv ikke via forskjellige infusjonsslanger eller forskjellige infusjonssteder. Dette gjelder alle pasienter uansett alder. Ceftriakson og oppløsninger som inneholder kalsium kan imidlertid administreres sekvensielt etter hverandre hos pasienter eldre enn 28 dager, dersom det brukes infusjonsslanger på ulike steder, eller dersom infusjonsslanger blir skiftet ut eller grundig skylt med fysiologisk saltvann mellom infusjonene for å unngå utfelling. Sekvensielle infusjoner av ceftriakson og kalsiumholdige produkter skal unngås ved hypovolemi.

Ingen begrensinger på bruk ved graviditet og amming.

Forsiktighet skal likevel utvises ved bruk av natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) ved preeklampsi.
Ringer-acetat® og Plasmalyte® skal administreres med særlig forsiktighet til gravide kvinner under fødsel. Dette gjelder spesielt dersom det gis i kombinasjon med oksytocin, på grunn av risiko for hyponatremi.

Benevnes også Glukose-elektrolytter.

Se Elektrolyttløsninger med karbohydrater til infusjon.

De fleste er hyperosmolale infusjonsvæsker.

Parenteral væske, elektrolytt og karbohydrat tilførsel.

Brukes til kort tids intravenøs væskebehandling (< 1 uke) hos pasienter i rimelig bra ernæringstilstand for delvis dekning av det normalbehovet for væske, elektrolytter og energi. Se Basalt døgnbehov hos friske voksne.

Plasmalyte Glucos® har også indikasjonen mild til moderat acidose, også ved nedsatt laktatmetabolisme.

Flere av løsningene er hyperosmolale; tromboflebitter og smerte på infusjonsstedet kan forekomme. Størst mulig perifer vene bør velges hvis sentral vene ikke er tilgjengelig, og observasjon av kanyle og innstikksted er viktig.

Overvåking av serumnatrium er viktig for fysiologisk hypoosmolale væsker. Væskene kan etter administrering bli ekstremt hypoosmolale på grunn av kroppens glukosemetabolisme , se glukose - farmakokinetikk.

Hyperkalemi, hypernatremi, hyperglykemi, hyponatremi, hypofosfatemi, hypomagnesemi avh. av væskenes sammensetning. Hypervolemi. Natriumretensjon kan forekomme hvis løsningene gis til pasienter med hjerte- eller nyresvikt. Det er en potensiell risiko for hyperkloremisk acidose når løsningene infunderes raskt og i store mengder, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Overfølsomhet/infusjonsreaksjon (inkludert anafylaktoid reaksjon).

Døgndose ca. 2 liter til voksne med infusjonshastighet 42-84 ml/time. Maksimal infusjonshastighet bestemmes ut fra innholdet av glukose og kalium.

Administreres i en stor vene eller en sentral vene.

Glukose; se Karbohydratløsninger.

Acetat metaboliseres til hydrogenkarbonat, og dette skjer hovedsakelig i musklene og perifere vev. Elektrolyttene i infusjonsvæskene har de samme farmakokinetiske egenskapene som elektrolytter tilført ved ordinær diett.

Glukose; se Karbohydratløsninger.

Overdreven administrering kan avhengig av innhold i infusjonsvæsken forårsake: Overbelastning av væske og natrium med risiko for ødem (inkludertlungeødem og cerebralt ødem), spesielt ved nedsatt renal utskillelse av natrium. Hyperkalemi, spesielt hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Hyperkloremi.. Hypermagnesemi.

Overdosering kan også føre til metabolsk alkalose, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og forverring av pre-eksisterende hjerteinsuffisiens, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, ødem eller natriumretensjon (gjelder løsningene som inneholder acetat).

Glukose; se Karbohydratløsninger.

Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene.

Hyperkalemi, f.eks. hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, pasienter i sjokk eller dehydrerte pasienter, hypokloremi, hyponatremi avh. av innhold i infusjonsløsningene.

Forsiktighet bør utvises hos pasienter med diabetes mellitus, ødemer, natriumretensjon, alvorlig hjertesvikt, alvorlig nyrefunksjonsforstyrrelse kombinert med væske retensjoner eller oliguri/anuri av annen årsak og hos alvorlig underernærte pasienter.

Ingen begrensinger på bruk ved graviditet og amming, men forsiktighet skal utvises ved preeklampsi og til gravide kvinner under fødsel. Dette gjelder spesielt dersom det gis i kombinasjon med oksytocin, på grunn av risikoen for hyponatremi.