Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 04.05.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Se Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for diabetes - sist faglig oppdatert: 02. juni 2025.

Perorale og parenterale antidiabetika

Helsedirektoratets retningslinjer for diabetes

Li S et al. SGLT-2 inhibitors or GLP-1 receptor agonists for adults with type 2 diabetes: a clinical practice guideline. BMJ 2021 May 11;373:n1091. doi: 10.1136/bmj.n1091.

Palmer SC et al. Sodium-glucose cotransporter protein-2 (SGLT-2) inhibitors and glucagon-like peptide-1 (GLP-1) receptor agonists for type 2 diabetes: systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ 2021;372:m4573

Legemidler

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Virker gjennom binding til reseptorer på cellenes overflate. De første metabolske forandringer (f.eks. økt glukosetransport inn i cellene) kommer meget raskt, mens andre effekter opptrer senere. Må gis parenteralt (oftest subkutant).

Renhet og pH: Insulinløsninger i Norge er svært rene, og produksjon av antistoffer gir meget sjelden kliniske problemer. Alle preparatene har nøytral pH (unntak: Insulin glargin).
Konsentrasjon: 100, 200 eller 300 (I)E/ml. Angis i IE (internasjonale enheter) eller E (enheter) per ml. Merk at styrke og enhetsbetegnelse Internasjonale enheter (IE) og Enhet (E) har ulik betydning, se DMP.
Virkningstid: Pga. den raske nedbrytning av sirkulerende insulin er det behov for preparater som avgir insulin mer gradvis fra injeksjonsstedet til sirkulasjonen. I praksis oppnås dette ved bruk av tungtløselige komplekser av insulin med proteiner (protamin) eller sink i amorf eller krystallinsk utfelling.
Angivelse av virkningstid (se tabellen Insulinpreparater) er gjennomsnittstall. Det er imidlertid store variasjoner (25–30 % eller mer) fra dag til dag hos samme pasient, og 50 % fra pasient til pasient. Virkningstiden avhenger av injeksjonssted (raskest absorpsjon fra subkutis på abdomen, særlig over navlen), dosestørrelse, injeksjonsdybde (hurtigere ved intramuskulær injeksjon) og fysisk aktivitet (økt absorpsjon ved økt hudsirkulasjon). Hos tynne individer vil 90-graders injeksjon mot huden ofte gå intramuskulært hvis man ikke løfter opp en hudfold.
Preparatene kan inndeles slik:
1. Hurtigvirkende insulinpreparater (insulin og insulinanaloger). Disse har relativt raskt innsettende og relativt kortvarig virkning. Måltids- eller akuttinsulin: Insulin i oppløsning kan gis subkutant, intramuskulært og intravenøst, mens de øvrige insulinpreparatene bare kan settes subkutant.
2. Insulinpreparater med middels lang virkningstid: Protamininsulin med middels lang virketid.
3. Insulinpreparat med lang virkningstid: Insulinanaloger hvor den molekylære struktur er modifisert for å gi lang virkningstid.
4. Faste kombinasjoner av komponenter med ulik virkningstid.
Blandbarhet. Protamininsulinene (NPH) og hurtigvirkende insulin kan blandes og gir stabile blandinger der hver enkelt komponent beholder sin virkningskurve.

Insulin filtreres raskt i glomerulus, men reabsorberes omtrent fullstendig i proksimale tubuli. Metaboliseres hovedsakelig i leveren, men også noe i nyrene og i fett-/muskelvev. Inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, metabolisert. Initial halveringstid ved intravenøs tilførsel er 5–15 minutter. Den terminale halveringstiden bestemmes av det tilførte legemidlets absorpsjonshastighet fra administrasjonsstedet og er dessuten doseavhengig. Se tabellen Insulinpreparater.

Type 1-diabetes
Type 2-diabetes
1. når tilfredsstillende glukosekontroll ikke oppnås med kost, mosjon, perorale midler eller GLP-1-analog.
2. ved interkurrent sykdom, behandling med glukokortikoider og kirurgiske inngrep

Retningslinjer for bruk, se Insulinbehandling og Hdir Nasjonal faglig retningslinje Diabetes 5.1. Preparatene inneholder humant insulin/insulinanalog, 100 E/ml.

Se Nettressurser nedenfor.

Toksisitet for gruppen: Høy toksisitet ved parenteral administrering. Ingen toksisitet ved peroralt inntak. Spesiell risiko for barn, ikke-diabetikere, personer med nyre- og leversvikt, og ved kronisk alkoholisme.
Barn: Alle parenterale eksponeringer til sykehus.

Klinikk for gruppen: Symptomdebut og -varighet varierer mellom de ulike insulintypene. Hypoglykemi er hovedproblemet. Ved lett forgiftning irritabilitet, blekhet, sløvhet, tremor, svette og takykardi.

Ved alvorlig forgiftning hypotensjon, kramper, koma, hypokalemi, ev. acidose, hjerneødem, arytmier og kardiovaskulært kollaps.

Behandling for gruppen: Ved lette symptomer gi karbohydratholdig mat/drikke hjemme (ev. mål blodglukose hjemme hvis diabetiker).

Lav terskel for observasjon sykehus. Ved hypoglykemi gi tidlig intravenøs bolusdose av glukose, deretter kontinuerlig glukoseinfusjon. Vurder ev. glukagon i tillegg. Korriger elektrolyttforstyrrelser, særlig kalium. Øvrig symptomatisk behandling.

Lipohypertrofi er en lokal fettvevshypertrofi som skyldes insulineffekt på injeksjonsstedet, ofte kombinert med fortykkelse og indurasjon av subcutis. Lipatrofi på injeksjonsstedet er i dag uvanlig, men lipohypertrofi er relativt vanlig. Både lipatrofi og lipidhypertrofi kan delvis forebygges ved stadig skifte av injeksjonssted.

Allergiske reaksjoner på insulinpreparater forekommer hos ca. 2 %. Trolig er bare en mindre andel (< 1/3) forårsaket av reaksjoner på insulinet, mens brorparten trolig skyldes reaksjoner på konserveringsmidler. Allergiske reaksjoner sees særlig ved bruk av langsomtvirkende insulinanaloger og NPH insulin. Skifte av insulinpreparat og injeksjonssted eller overgang til insulinpumpe kan hjelpe.

Se også Komplikasjoner ved diabetes, Akutte komplikasjoner pkt. 3 Hypoglykemi og Hypoglykemi-behandling.

Graviditet: Insulin er velprøvd og trygt til behandling av gravide. Også bruken av insulinanaloger ansees i dag trygt, selv om dokumentasjon for og erfaring med langtidsvirkende analoger i graviditeten er mer begrenset. Amming: Insulin kan brukes av ammende.

Meget høy alder, alkoholmisbruk eller psykososiale forhold som gjør det vanskelig å gjennomføre behandlingen kan tale mot insulinbehandling hos pasienter med type 2-diabetes. Injeksjon ved hjelp av hjemmebaserte tjenester fungerer som oftest svært bra. Det må understrekes at de fleste eldre fint greier insulinbehandlingen.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om midlertidig avbrudd i forsyningen av Insuman.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om fare for feildosering med Humalog.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om fare for feildosering med Humalog.

Direktoratet for medisinske produkter melder i mars 2025, sist oppdatert 08.09.2025, at flere diabeteslegemidler avregistreres. Se DMP Flere diabeteslegemidler avregistreres.

Det er også sendt ut Informasjon fra Norsk endokrinologisk forening (NEF) og Norsk forening for allmennmedisin (NFA) i forbindelse med utfasing av produkter fra Novo Nordisk, datert 05.09.2025, at Eli-Lilly trekker tilbake Abasaglar, Humalog Mix 25 og Lyumjev Junior Kwikpen 100 E/ml og - Kwikpen 200 E/ml. Sanofi trekker tilbake Apidra Solostar 100 E/ml.

Legemidler

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Se også Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje Diabetes kap. 5.

Hurtigvirkende insulinpreparater har raskt innsettende og kortvarig virkning. Brukes som måltidsinsulin, i insulinpumper og til intravenøs bruk f.eks. ved behov for insulininfusjon i sykehus.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Insulin filtreres raskt i glomerulus, men reabsorberes omtrent fullstendig i proksimale tubuli. Metaboliseres hovedsakelig i leveren, men også noe i nyrene og i fett-/muskelvev. Inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, metabolisert. Initial halveringstid ved intravenøs tilførsel er 5–15 minutter. Den terminale halveringstiden bestemmes av det tilførte legemidlets absorpsjonshastighet fra administrasjonsstedet og er dessuten doseavhengig. Se tabellen Insulinpreparater.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Type 1-diabetes
Type 2-diabetes
1. når tilfredsstillende glukosekontroll ikke oppnås med kost, mosjon, perorale midler eller GLP-1-analog.
2. ved interkurrent sykdom, behandling med glukokortikoider og kirurgiske inngrep

Insulin i oppløsning. Kan gis subkutant, intramuskulært og intravenøst (mens de øvrige insulinpreparatene bare kan settes subkutant). De kan blandes med protamininsulin (NPH) og gir stabile blandinger.

Overføring av den høyere styrken insulin lispro 200 enheter/ml fra KwikPen til annet utstyr kan føre til overdose og alvorlig hypoglykemi. Se SLV.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Høy toksisitet ved parenteral administrering. Ingen toksisitet ved peroralt inntak. Spesiell risiko for barn, ikke-diabetikere, personer med nyre- og leversvikt, og ved kronisk alkoholisme.
Barn: Alle parenterale eksponeringer til sykehus.

Klinikk for gruppen: Symptomdebut og -varighet varierer mellom de ulike insulintypene. Hypoglykemi er hovedproblemet. Ved lett forgiftning irritabilitet, blekhet, sløvhet, tremor, svette og takykardi.

Ved alvorlig forgiftning hypotensjon, kramper, koma, hypokalemi, ev. acidose, hjerneødem, arytmier og kardiovaskulært kollaps.

Behandling for gruppen: Ved lette symptomer gi karbohydratholdig mat/drikke hjemme (ev. mål blodglukose hjemme hvis diabetiker).

Lav terskel for observasjon sykehus. Ved hypoglykemi gi tidlig intravenøs bolusdose av glukose, deretter kontinuerlig glukoseinfusjon. Vurder ev. glukagon i tillegg. Korriger elektrolyttforstyrrelser, særlig kalium. Øvrig symptomatisk behandling.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Lipohypertrofi er en lokal fettvevshypertrofi som skyldes insulineffekt på injeksjonsstedet, ofte kombinert med fortykkelse og indurasjon av subcutis. Lipatrofi på injeksjonsstedet er i dag uvanlig, men lipohypertrofi er relativt vanlig. Både lipatrofi og lipidhypertrofi kan delvis forebygges ved stadig skifte av injeksjonssted.

Allergiske reaksjoner på insulinpreparater forekommer hos ca. 2 %. Trolig er bare en mindre andel (< 1/3) forårsaket av reaksjoner på insulinet, mens brorparten trolig skyldes reaksjoner på konserveringsmidler. Allergiske reaksjoner sees særlig ved bruk av langsomtvirkende insulinanaloger og NPH insulin. Skifte av insulinpreparat og injeksjonssted eller overgang til insulinpumpe kan hjelpe.

Se også Komplikasjoner ved diabetes, Akutte komplikasjoner pkt. 3 Hypoglykemi og Hypoglykemi-behandling.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Graviditet: Insulin er velprøvd og trygt til behandling av gravide. Også bruken av insulinanaloger ansees i dag trygt, selv om dokumentasjon for og erfaring med langtidsvirkende analoger i graviditeten er mer begrenset. Amming: Insulin kan brukes av ammende.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Meget høy alder, alkoholmisbruk eller psykososiale forhold som gjør det vanskelig å gjennomføre behandlingen kan tale mot insulinbehandling hos pasienter med type 2-diabetes. Injeksjon ved hjelp av hjemmebaserte tjenester fungerer som oftest svært bra. Det må understrekes at de fleste eldre fint greier insulinbehandlingen.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om midlertidig avbrudd i forsyningen av Insuman.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om fare for feildosering med Humalog.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om fare for feildosering med Humalog.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Actrapid Penfill Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin, human: 100 IE/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	285,50

Fiasp Novo Nordisk A/S (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	10 ml	C	Blå resept	235,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	5 x 1.6 ml	C	Blå resept	215,10
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	361,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	343,-

Humalog Eli Lilly Nederland B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 100 E/1 ml	10 ml	C	Blå resept	271,80
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	415,80

Humalog Junior KwikPen Eli Lilly Nederland B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	471,60

Humalog KwikPen 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 200 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	915,10

Humalog KwikPen Eli Lilly Nederland B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	471,60
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 200 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	915,10

Humulin R Eli Lilly
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin, human: 500 IE/1 ml	20 ml	C		-

Humulin R KwikPen Eli Lilly
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin, human: 500 E/1 ml	2 x 3 ml	C		-

Insulin aspart SA Sykehusapoteket Oslo, Ullevål
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	10 x 3.15 ml	C		-

Insulin aspart Sanofi Sanofi Winthrop Industrie
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	10 ml	C	Blå resept	239,80
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	354,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	369,70

Insulin glulisin SA Sykehusapoteket Oslo, Ullevål
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin glulisin: 100 E/1 ml	10 x 3.15 ml	C		-

Insulin lispro Accu-Chek SA Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 100 E/1 ml	10 x 3.15 ml	C		-

Insulin lispro MiniMed SA Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 100 E/1 ml	10 x 3 ml	C		-

Insulin lispro Sanofi Sanofi Winthrop Industrie
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 100 E/1 ml	10 ml	C	Blå resept	231,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	355,50
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	467,60

Lyumjev Eli Lilly Nederland B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 100 E/1 ml	10 ml	C	Blå resept	226,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	399,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin lispro: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	509,10

NovoRapid Flexpen Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	369,70

NovoRapid Flexpen Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	369,70

NovoRapid Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	10 ml	C	Blå resept	246,50

NovoRapid Penfill Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	364,90

NovoRapid PumpCart Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin aspart: 100 E/1 ml	5 x 1.6 ml	C	Blå resept	215,10

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Se også Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje Diabetes kap. 5.

Insulinpreparater med middels lang virkningstid. Disse brukes vanligst som basalinsulin.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Insulin filtreres raskt i glomerulus, men reabsorberes omtrent fullstendig i proksimale tubuli. Metaboliseres hovedsakelig i leveren, men også noe i nyrene og i fett-/muskelvev. Inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, metabolisert. Initial halveringstid ved intravenøs tilførsel er 5–15 minutter. Den terminale halveringstiden bestemmes av det tilførte legemidlets absorpsjonshastighet fra administrasjonsstedet og er dessuten doseavhengig. Se tabellen Insulinpreparater.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Type 1-diabetes
Type 2-diabetes
1. når tilfredsstillende glukosekontroll ikke oppnås med kost, mosjon, perorale midler eller GLP-1-analog.
2. ved interkurrent sykdom, behandling med glukokortikoider og kirurgiske inngrep

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Høy toksisitet ved parenteral administrering. Ingen toksisitet ved peroralt inntak. Spesiell risiko for barn, ikke-diabetikere, personer med nyre- og leversvikt, og ved kronisk alkoholisme.
Barn: Alle parenterale eksponeringer til sykehus.

Klinikk for gruppen: Symptomdebut og -varighet varierer mellom de ulike insulintypene. Hypoglykemi er hovedproblemet. Ved lett forgiftning irritabilitet, blekhet, sløvhet, tremor, svette og takykardi.

Ved alvorlig forgiftning hypotensjon, kramper, koma, hypokalemi, ev. acidose, hjerneødem, arytmier og kardiovaskulært kollaps.

Behandling for gruppen: Ved lette symptomer gi karbohydratholdig mat/drikke hjemme (ev. mål blodglukose hjemme hvis diabetiker).

Lav terskel for observasjon sykehus. Ved hypoglykemi gi tidlig intravenøs bolusdose av glukose, deretter kontinuerlig glukoseinfusjon. Vurder ev. glukagon i tillegg. Korriger elektrolyttforstyrrelser, særlig kalium. Øvrig symptomatisk behandling.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Lipohypertrofi er en lokal fettvevshypertrofi som skyldes insulineffekt på injeksjonsstedet, ofte kombinert med fortykkelse og indurasjon av subcutis. Lipatrofi på injeksjonsstedet er i dag uvanlig, men lipohypertrofi er relativt vanlig. Både lipatrofi og lipidhypertrofi kan delvis forebygges ved stadig skifte av injeksjonssted.

Allergiske reaksjoner på insulinpreparater forekommer hos ca. 2 %. Trolig er bare en mindre andel (< 1/3) forårsaket av reaksjoner på insulinet, mens brorparten trolig skyldes reaksjoner på konserveringsmidler. Allergiske reaksjoner sees særlig ved bruk av langsomtvirkende insulinanaloger og NPH insulin. Skifte av insulinpreparat og injeksjonssted eller overgang til insulinpumpe kan hjelpe.

Se også Komplikasjoner ved diabetes, Akutte komplikasjoner pkt. 3 Hypoglykemi og Hypoglykemi-behandling.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Graviditet: Insulin er velprøvd og trygt til behandling av gravide. Også bruken av insulinanaloger ansees i dag trygt, selv om dokumentasjon for og erfaring med langtidsvirkende analoger i graviditeten er mer begrenset. Amming: Insulin kan brukes av ammende.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Meget høy alder, alkoholmisbruk eller psykososiale forhold som gjør det vanskelig å gjennomføre behandlingen kan tale mot insulinbehandling hos pasienter med type 2-diabetes. Injeksjon ved hjelp av hjemmebaserte tjenester fungerer som oftest svært bra. Det må understrekes at de fleste eldre fint greier insulinbehandlingen.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om midlertidig avbrudd i forsyningen av Insuman.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om fare for feildosering med Humalog.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om fare for feildosering med Humalog.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Humulin NPH Eli Lilly Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, suspensjon	Insulin, human: 100 IE/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	355,70

Humulin NPH KwikPen Eli Lilly Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, suspensjon	Insulin, human: 100 IE/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	396,30

Insulatard FlexPen Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, suspensjon	Insulin, human: 100 IE/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	402,60

Insulatard InnoLet Novo Nordisk
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, suspensjon	Insulin, human: 100 IE/1 ml	5 x 3 ml	C		-

Insulatard Penfill Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, suspensjon	Insulin, human: 100 IE/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	346,40

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Se også Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje Diabetes kap. 5.

Insulinanaloger som oppløsning.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Insulin filtreres raskt i glomerulus, men reabsorberes omtrent fullstendig i proksimale tubuli. Metaboliseres hovedsakelig i leveren, men også noe i nyrene og i fett-/muskelvev. Inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, metabolisert. Initial halveringstid ved intravenøs tilførsel er 5–15 minutter. Den terminale halveringstiden bestemmes av det tilførte legemidlets absorpsjonshastighet fra administrasjonsstedet og er dessuten doseavhengig. Se tabellen Insulinpreparater.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Type 1-diabetes
Type 2-diabetes
1. når tilfredsstillende glukosekontroll ikke oppnås med kost, mosjon, perorale midler eller GLP-1-analog.
2. ved interkurrent sykdom, behandling med glukokortikoider og kirurgiske inngrep

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Høy toksisitet ved parenteral administrering. Ingen toksisitet ved peroralt inntak. Spesiell risiko for barn, ikke-diabetikere, personer med nyre- og leversvikt, og ved kronisk alkoholisme.
Barn: Alle parenterale eksponeringer til sykehus.

Klinikk for gruppen: Symptomdebut og -varighet varierer mellom de ulike insulintypene. Hypoglykemi er hovedproblemet. Ved lett forgiftning irritabilitet, blekhet, sløvhet, tremor, svette og takykardi.

Ved alvorlig forgiftning hypotensjon, kramper, koma, hypokalemi, ev. acidose, hjerneødem, arytmier og kardiovaskulært kollaps.

Behandling for gruppen: Ved lette symptomer gi karbohydratholdig mat/drikke hjemme (ev. mål blodglukose hjemme hvis diabetiker).

Lav terskel for observasjon sykehus. Ved hypoglykemi gi tidlig intravenøs bolusdose av glukose, deretter kontinuerlig glukoseinfusjon. Vurder ev. glukagon i tillegg. Korriger elektrolyttforstyrrelser, særlig kalium. Øvrig symptomatisk behandling.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Lipohypertrofi er en lokal fettvevshypertrofi som skyldes insulineffekt på injeksjonsstedet, ofte kombinert med fortykkelse og indurasjon av subcutis. Lipatrofi på injeksjonsstedet er i dag uvanlig, men lipohypertrofi er relativt vanlig. Både lipatrofi og lipidhypertrofi kan delvis forebygges ved stadig skifte av injeksjonssted.

Allergiske reaksjoner på insulinpreparater forekommer hos ca. 2 %. Trolig er bare en mindre andel (< 1/3) forårsaket av reaksjoner på insulinet, mens brorparten trolig skyldes reaksjoner på konserveringsmidler. Allergiske reaksjoner sees særlig ved bruk av langsomtvirkende insulinanaloger og NPH insulin. Skifte av insulinpreparat og injeksjonssted eller overgang til insulinpumpe kan hjelpe.

Se også Komplikasjoner ved diabetes, Akutte komplikasjoner pkt. 3 Hypoglykemi og Hypoglykemi-behandling.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Graviditet: Insulin er velprøvd og trygt til behandling av gravide. Også bruken av insulinanaloger ansees i dag trygt, selv om dokumentasjon for og erfaring med langtidsvirkende analoger i graviditeten er mer begrenset. Amming: Insulin kan brukes av ammende.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Meget høy alder, alkoholmisbruk eller psykososiale forhold som gjør det vanskelig å gjennomføre behandlingen kan tale mot insulinbehandling hos pasienter med type 2-diabetes. Injeksjon ved hjelp av hjemmebaserte tjenester fungerer som oftest svært bra. Det må understrekes at de fleste eldre fint greier insulinbehandlingen.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om midlertidig avbrudd i forsyningen av Insuman.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om fare for feildosering med Humalog.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om fare for feildosering med Humalog.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lantus Sanofi-Aventis Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin glargin: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	578,50
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin glargin: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	581,70

Levemir Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin detemir: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	607,60
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin detemir: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	623,60

Toujeo Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin glargin: 300 E/1 ml	5 x 1.5 ml	C	Blå resept	841,90

Toujeo Sanofi-aventis Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin glargin: 300 E/1 ml	3 x 1.5 ml	C	Blå resept	519,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin glargin: 300 E/1 ml	3 x 3 ml	C	Blå resept	1 003,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin glargin: 300 E/1 ml	5 x 1.5 ml	C	Blå resept	841,90

Tresiba Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin degludek: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	648,50
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin degludek: 100 E/1 ml	5 x 3 ml	C	Blå resept	746,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin degludek: 200 E/1 ml	3 x 3 ml	C	Blå resept	772,70

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Se også Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje Diabetes kap. 5.

Faste kombinasjoner av komponenter med ulik virkningstid (hurtig‑, korttidsvirkende pluss middels langtidsvirkende). Hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulin kan blandes i sprøyten. De ferdigblandede insuliner gir ikke de samme muligheter for individuell justering og variasjon i dosen fra dag til dag.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Insulin filtreres raskt i glomerulus, men reabsorberes omtrent fullstendig i proksimale tubuli. Metaboliseres hovedsakelig i leveren, men også noe i nyrene og i fett-/muskelvev. Inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, metabolisert. Initial halveringstid ved intravenøs tilførsel er 5–15 minutter. Den terminale halveringstiden bestemmes av det tilførte legemidlets absorpsjonshastighet fra administrasjonsstedet og er dessuten doseavhengig. Se tabellen Insulinpreparater.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Type 1-diabetes
Type 2-diabetes
1. når tilfredsstillende glukosekontroll ikke oppnås med kost, mosjon, perorale midler eller GLP-1-analog.
2. ved interkurrent sykdom, behandling med glukokortikoider og kirurgiske inngrep

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Høy toksisitet ved parenteral administrering. Ingen toksisitet ved peroralt inntak. Spesiell risiko for barn, ikke-diabetikere, personer med nyre- og leversvikt, og ved kronisk alkoholisme.
Barn: Alle parenterale eksponeringer til sykehus.

Klinikk for gruppen: Symptomdebut og -varighet varierer mellom de ulike insulintypene. Hypoglykemi er hovedproblemet. Ved lett forgiftning irritabilitet, blekhet, sløvhet, tremor, svette og takykardi.

Ved alvorlig forgiftning hypotensjon, kramper, koma, hypokalemi, ev. acidose, hjerneødem, arytmier og kardiovaskulært kollaps.

Behandling for gruppen: Ved lette symptomer gi karbohydratholdig mat/drikke hjemme (ev. mål blodglukose hjemme hvis diabetiker).

Lav terskel for observasjon sykehus. Ved hypoglykemi gi tidlig intravenøs bolusdose av glukose, deretter kontinuerlig glukoseinfusjon. Vurder ev. glukagon i tillegg. Korriger elektrolyttforstyrrelser, særlig kalium. Øvrig symptomatisk behandling.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Lipohypertrofi er en lokal fettvevshypertrofi som skyldes insulineffekt på injeksjonsstedet, ofte kombinert med fortykkelse og indurasjon av subcutis. Lipatrofi på injeksjonsstedet er i dag uvanlig, men lipohypertrofi er relativt vanlig. Både lipatrofi og lipidhypertrofi kan delvis forebygges ved stadig skifte av injeksjonssted.

Allergiske reaksjoner på insulinpreparater forekommer hos ca. 2 %. Trolig er bare en mindre andel (< 1/3) forårsaket av reaksjoner på insulinet, mens brorparten trolig skyldes reaksjoner på konserveringsmidler. Allergiske reaksjoner sees særlig ved bruk av langsomtvirkende insulinanaloger og NPH insulin. Skifte av insulinpreparat og injeksjonssted eller overgang til insulinpumpe kan hjelpe.

Se også Komplikasjoner ved diabetes, Akutte komplikasjoner pkt. 3 Hypoglykemi og Hypoglykemi-behandling.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Graviditet: Insulin er velprøvd og trygt til behandling av gravide. Også bruken av insulinanaloger ansees i dag trygt, selv om dokumentasjon for og erfaring med langtidsvirkende analoger i graviditeten er mer begrenset. Amming: Insulin kan brukes av ammende.

Felles for Insulin/insulinanaloger:

Meget høy alder, alkoholmisbruk eller psykososiale forhold som gjør det vanskelig å gjennomføre behandlingen kan tale mot insulinbehandling hos pasienter med type 2-diabetes. Injeksjon ved hjelp av hjemmebaserte tjenester fungerer som oftest svært bra. Det må understrekes at de fleste eldre fint greier insulinbehandlingen.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om midlertidig avbrudd i forsyningen av Insuman.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om fare for feildosering med Humalog.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om fare for feildosering med Humalog.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Novomix 30 Flexpen 100 E/ml Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, suspensjon	Insulin aspart: 30 % Insulin aspart, protamin: 70 %	5 x 3 ml	C	Blå resept	460,70

Novomix 30 Penfill 100 E/ml Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, suspensjon	Insulin aspart: 30 % Insulin aspart, protamin: 70 %	5 x 3 ml	C	Blå resept	421,60

Tabell: Insulinpreparater

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

1. Hurtigvirkende (med kort virkningstid)
Preparat^a	Start virkning (timer)^b	Maks virkning (timer)^b	Slutt virkning (timer)^b	Utseende	Innhold
Actrapid (insulin)	1/2	1–3	8	Klar løsning	Oppløst insulin
Insuman Rapid (insulin)	1/2	1–3	8	Klar løsning	Oppløst insulin
Apidra (insulinanalog)	1/4	1	4–5	Klar løsning	Oppløst insulin
Fiasp (insulinanalog)	≤ 1/4	1–3	3–5	Klar løsning	Oppløst insulin
Humalog (insulinanalog)	1/4	1/2–1	4–5	Klar løsning	Oppløst insulin
NovoRapid (insulinanalog)	1/4	1–3	3–5	Klar løsning	Oppløst insulin

2. Middels langtidsvirkende
Preparat^a	Start virkning (timer)^b	Maks virkning (timer)^b	Slutt virkning (timer)^b	Utseende	Innhold
Humulin NPH (insulin)	1 1/2	4–12	24	Suspensjon	Protamininsulin (NPH)
Insulatard (insulin)	1 1/2	4–12	24	Suspensjon	Protamininsulin (NPH)
Insuman Basal (insulin)	1 1/2	4–12	24	Suspensjon	Protamininsulin (NPH)

3. Langtidsvirkende
Preparat^ac	Slutt virkning (timer)	Utseende	Innhold
Lantus Toujeo Abasaglar	^d	Oppløsning	Insulin glargin
Levemir	^d	Oppløsning	Insulin detemir
Tresiba Xultophy^e	^d	Oppløsning	Insulin degludec

4. Kombinasjon hurtig + middels langtidsvirkende
Preparat^ac	Start virkning (timer)^b	Maks virkning (timer)^b	Slutt virkning (timer)^b	Utseende	Innhold
Humalog Mix 25	1/4	6	15	Suspensjon	Oppløst insulin lispro (25 %) + lispro protamininsulin (75 %)
Novo Mix 30	1/4	1–4	24	Suspensjon	Oppløst insulin aspart (30 %) + aspart protamininsulin (70 %)

a. Alle inneholder humant insulin

b. De angitte tidene er gjennomsnittstall. Virkningstiden avhenger av en rekke faktorer som injeksjonssted, muskelaktivitet ved injeksjonsstedet, temperatur osv. (se Insulin/insulinanaloger) og kan variere med 25 % hos samme pasient fra dag til dag

c. Alle er insulinanaloger

d. Preparatene har lenger virketid enn NPH-insulin og mindre uttalt virkningsmaksimum. Virketiden er doseavhengig og viser betydelig intra- og interindividuell variasjon

e. Xultophy = insulin degludec + inkretinmimetika

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Inkretinmimetika er syntetiske analoger av det naturlig forekommende inkretinhormonet glukagonlignende peptid-1 (GLP-1). Aktivering av GLP-1 reseptorer på overflaten av celler i bukspyttkjertelen stimulerer disse til å frigjøre insulin. Inkretinsystemet har en viktig rolle i glukosehomeostasen, og i tillegg til GLP-1 inngår glukoseavhengig insulinotropt polypeptid (GIP). Disse inkretinene forbereder kroppen på næringsinntak, først og fremst ved at bukspyttkjertelen raskt øker insulinproduksjonen og -sekresjonen. Inkretineffekten er betydelig redusert ved type 2-diabetes. Inkretinhormonene gjenfinnes i blodbanen bare minutter etter et måltid starter, og de produseres i ulike deler av tarmen. Frisettingen av inkretinhormonene fører til økt opptak av glukose i muskel- og fettvev og redusert glukoseproduksjon i lever. De viktige effektene i hjernen er redusert appetittfølelse, økt metthetsfølelse og redusert matinntak. Tømming av magesekken forsinkes, og syresekresjonen reduseres. I bukspyttkjertelen reduseres glukagonsekresjonen fra α-cellene, mens det induseres økt nysyntese av insulin og økt insulinsekresjon. Det kan gi tilleggsfordeler til blodsukkerreduksjon med redusert risiko for dødelighet hos personer med type 2 diabetes og CVD, nyresvikt og CVD risikofaktorer.

GLP-1 agonistene kan gi bivirkninger i form av kvalme, oppkast og forsinket tømming av magesekken. Dette øker aspirasjonsfaren ifm dyp sedering eller narkose. Se American Society of Anesthesiologists Consensus-Based Guidance on Preoperative Management of Patients (Adults and Children) on Glucagon-Like Peptide-1 (GLP-1) Receptor Agonists.

Europeisk helsemyndighet (EMA) undersøker inkretinmimetika (GLP-1-agonister) etter meldinger om alvorlige bivirkninger, se EMA statement on ongoing review of GLP-1 receptor agonists sist oppdatert 11.07.2023.

Legemidler

Revidert:: 14.11.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Jøran Sture Hjelmesæth

Langtidsvirkende GIP- og GLP-1-reseptoragonist til injeksjon med høy selektivitet. Tirzepatid har høy affinitet for både GIP- og GLP-1-reseptorer. Tirzepatid har tilsvarende aktivitet på GIP-reseptoren som endogent GIP-hormon, men lavere aktivitet på GLP-1-reseptoren sammenlignet med endogent GLP-1-hormon. Begge reseptorene finnes i pankreas, hjerte, karsystemet, immunsystemet, tarm og nyrer, adipocytter, samt i områdene i hjernen som er viktig for appetittregulering.

Dyrestudier viser at tirzepatid distribueres til og aktiverer nevroner i hjernen involvert i regulering av appetitt og matinntak.

Forbedrer glykemisk kontroll ved å redusere fastende og postprandiale glukosekonsentrasjoner på en glukoseavhengig måte. Reduserer kroppsvekt gjennom appetittregulering ved å øke metthetsfølelse og redusere sultfølelse. Reduserer intensitet av lyst på/preferanser for mat med høyt innhold av sukker og fett. Påvirker fettforbrenningen.

Absorpsjon Absolutt biotilgjengelighet 80%. C_maks 8-72 timer. Steady state oppnås etter 4 uker med dosering 1 gang pr. uke.

Proteinbinding 99% til plasmaalbumin.

Fordeling Gjennomsnittlig Vd ca. 10,3 liter ved diabetes mellitus type 2, og 9,7 liter ved fedme.

Halveringstid Ca. 5 dager. Gjennomsnittlig clearance ca. 0,06 liter/time.

Metabolisme Ved proteolytisk spalting av peptidkjeden, betaoksidering av C20-divalent fettsyredel og amidhydrolyse.

Utskillelse Metabolitter av tirzepatid skilles primært ut via urin og feces.

Vektkontroll: Som tillegg til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll, inkl. vekttap og vedlikehold av vekt, hos voksne med initial KMI på
1. ≥30 kg/m² (fedme) eller
2. ≥27 kg/m² til <30 kg/m² (overvekt) ved forekomst av minst én vektrelatert komorbiditet (f.eks. hypertensjon, dyslipidemi, obstruktiv søvnapné, kardiovaskulær sykdom, prediabetes eller diabetes mellitus type 2).
  
  Se også Fedme.
Diabetes mellitus type 2: Behandling av voksne med utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og mosjon:
1. Som monoterapi når metformin ikke kan benyttes pga. intoleranse eller kontraindikasjoner.
2. I tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes.
  
  Se SPC for studieresultater vedrørende kombinasjoner, effekt på glykemisk kontroll og undersøkte populasjoner. Som monoterapi når metformin er vurdert uegnet grunnet intoleranse eller kontraindikasjoner.

Voksne: Ukentlig dosering. Startdose er 2,5 mg 1 gang pr. uke. Økes til 5 mg 1 gang pr. uke etter 4 uker. Om nødvendig kan doseøkninger à 2,5 mg foretas etter minst 4 uker på samme dose. Anbefalte vedlikeholdsdoser er 5 mg, 10 mg og 15 mg. Maks. dose er 15 mg 1 gang pr. uke. Ved kombinasjon med eksisterende behandling med metformin og/eller SGLT2-hemmer, kan gjeldende dose med metformin og/eller SGLT2-hemmer opprettholdes. Ved kombinasjon med eksisterende behandling med sulfonylurea eller insulin, kan dosereduksjon av disse vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi. Egenmåling av blodglukose er nødvendig for dosejustering av sulfonylurea og insulin. En trinnvis tilnærming til dosereduksjon av insulin anbefales.

Administrering: Gis 1 gang pr. uke når som helst på dagen, med eller uten mat. Skal injiseres s.c. i abdomen, lår eller overarm. Injeksjonssted skal endres for hver dose. Gis på et annet injeksjonssted ved kombinasjon med insulin. Dagen for ukentlig administrering kan om nødvendig endres så lenge tiden mellom de 2 dosene er minst 3 dager (>72 timer). Pasient/omsorgsperson skal læres opp i riktig bruk og injeksjonsteknikk før behandlingsoppstart.

Glemt dose, spesielle pasientgrupper og tilberedning/håndtering, se SPC.

For seponering og nedtrapping ifm. vektkontroll: Se Behandling av fedme - Seponering eller nedtrapping av langtidsvirkende GLP-1-reseptoragonister.

Merk:

Hver ferdigfylt penn (KwikPen) som pt. selges legalt i Norge, leverer 4 doser av angitt virkestoffmengde (f.eks. 2,5 ev. 5 mg/dose). Se SPC pkt 2 side 3.
Andre land kan ha injeksjonsvæsken administrert som endose, enten som ferdigfylt penn eller i hetteglass.

Se G12

Svært vanlige (≥1/10): Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast og hypoglykemi (hvis kombinert med sulfonylurea eller insulin).

Alvorlige: Pankreatitt , galleblære og -gangssykdommer, akutt nyresvikt, diabetes retinopati, gastrointestinale symptomer, hypersensitivitetsreaksjoner/anafylaksi og hypoglykemi.

For utfyllende, se SPC.

Se også BMJ Best Practice Merative Micromedex ^® Tirzepatide og UpToDate^® Tirzepatide: Drug information. Se også forsiktighetsregler nedenfor.

Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Kvinner i fertil alder anbefales å bruke prevensjon. Ikke anbefalt under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Skal seponeres ved graviditet eller hvis en pasient ønsker å bli gravid. Skal seponeres minst 1 måned før planlagt graviditet pga. lang halveringstid.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Dyrestudier indikerer ingen direkte/indirekte skadelige effekter.

Akutt pankreatitt: Er sett, og pasienten skal informeres om symptomer. Pga. manglende erfaring skal tirzepatid brukes med forsiktighet ved pankreatitt i anamnesen. Skal seponeres ved mistenkt pankreatitt og ikke startes på nytt ved bekreftet pankreatitt. Ved fravær av andre tegn/symptomer er økte verdier av pankreasenzymer alene ikke prediktive for akutt pankreatitt.

Hypoglykemi: Kombinasjon med legemiddel med effekt på insulinsekresjon (f.eks. sulfonylurea og/eller insulin), kan gi økt risiko for hypoglykemi. Risikoen kan reduseres ved dosereduksjon av sulfonylurea/insulin, se Dosering pkt 4.2 side 4 i SPC.

Gastrointestinale bivirkninger som kvalme, oppkast og diaré er sett. Dette kan gi dehydrering som kan medføre nedsatt nyrefunksjon, inkl. akutt nyresvikt. Pasienten skal informeres om mulig risiko for dehydrering, og om å ta forholdsregler for å unngå væskeunderskudd og elektrolyttforstyrrelser (gjelder særlig eldre). Alvorlig gastrointestinal sykdom er ikke undersøkt, men forsiktighet skal utvises, inkl. ved alvorlig gastroparese.

Diabetisk retinopati: Rask bedring i glukosekontroll kan forbigående forverre diabetisk retinopati. Videre er der en økt risiko for retinale komplikasjoner hos pasienter med diabetisk retinopati i sin sykehistorie. Se DMP Legemiddelsøk tirzepatid for oppdatert SPC pkt 4.4 for utdypende.

Aspirasjon i forbindelse med generell anestesi eller dyp sedasjon: Pulmonal aspirasjon er sett. Før igangsettelse av prosedyrer med generell anestesi eller dyp sedasjon, bør økt risiko for resterende mageinnhold pga. forsinket magetømming vurderes.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

I UK og USA: Egen eller familieanamnese på medullært tyreoideakarsinom eller multippel endokrin neoplasi type 2. Se BMJ Best Practice Merative Micromedex^® Tirzepatide og UpToDate Tirzepatide: Drug information. Alert: US Boxed Warning. Topic 138675 Version 110.0, januar 2024.

Symptomer Gastrointestinale bivirkninger, inkl. kvalme.

Behandling Hensiktsmessig støttebehandling iht. kliniske tegn/symptomer. En forlenget observasjonsperiode og behandling av disse symptomene kan være nødvendig. T_1/2 må tas i betraktning (ca. 5 dager).

Bivirkninger.
Graviditet og amming.
Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig effekt. I kombinasjon med sulfonylurea og/eller insulin skal pasienten rådes til å ta forholdsregler for å unngå hypoglykemi.

BMJ Best Practice Merative Micromedex^® Tirzepatide.
UpToDate^® Lexidrug™ Tirzepatide: Drug information.

SPC

Roger S et al. Glucagon-like peptide-1 receptor agonists (GLP-1 RAs) and suicidality: A replication study using reports to the World Health Organization pharmacovigilance database (VigiBase®), Journal of Affective Disorders, Volume 369, 2025, Pages 922-927, ISSN 0165-0327, https://doi.org/10.1016/j.jad.2024.10.062.

Ravussin E, Sanchez-Delgado G, et. al. Tirzepatide did not impact metabolic adaptation in people with obesity, but increased fat oxidation. Cell Metab. 2025 May 6;37(5):1060-1074.e4. doi: 10.1016/j.cmet.2025.03.011. Epub 2025 Apr 8. PMID: 40203836.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Mounjaro Abacus Medicine A/S
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 12.5 mg/1 dose	1 x 2.4 ml	C		5 753,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 5 mg/1 dose	2.4 ml	C		3 207,80

Mounjaro Eli Lilly Nederland B.V.
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 10 mg/0.6 ml	2.4 ml	C	4 489,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 12.5 mg/0.6 ml	2.4 ml	C	5 753,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 15 mg/0.6 ml	2.4 ml	C	5 753,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 2.5 mg/0.6 ml	2.4 ml	C	2 370,60
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 5 mg/0.6 ml	2.4 ml	C	3 207,80
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 7.5 mg/0.6 ml	2.4 ml	C	4 489,70

Mounjaro Orifarm AS
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 10 mg/0.6 ml	2.4 ml	C	4 489,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 12.5 mg/0.6 ml	2.4 ml	C	5 753,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 2.5 mg/0.6 ml	2.4 ml	C	2 370,60
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 5 mg/0.6 ml	2.4 ml	C	3 207,80
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tirzepatid: 7.5 mg/0.6 ml	2.4 ml	C	4 489,70

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Legemidlet er en analog av glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) hvor aminosyresammensetningen er endret slik at inaktiveringen ved dipeptidylpeptidase-4 hemmes. Dette gir et suprafysiologisk nivå av GLP-1. Se også Inkretinmimetika.

Biotilgjengeligheten ved subkutan tilførsel er ca. 70 % (vist for dyr). Data for metabolisme mangler. Utskilles via nyrene. Nedbrytes i nyretubuli ved proteolyse. Halveringstiden er ca. 2,5 timer.

Tilleggsbehandling ved type 2-diabetes i kombinasjon med metformin og/eller sulfonylurea hos pasienter som ikke har oppnådd tilstrekkelig blodglukosekontroll på høyeste tolererte dose av disse legemidlene.

Eksenatid (Byetta) er godkjent som tilleggsbehandling til basalinsulin, med eller uten metformin og/eller pioglitazon, hos voksne som ikke har oppnådd tilstrekkelig glykemisk kontroll med disse legemidlene.

Eksenatid (Bydureon) er indisert hos voksne, ungdom og barn ≥10 år med diabetes mellitus type 2 for forbedring av glykemisk kontroll i kombinasjon med andre glukosereduserende legemidler, inkl. basalinsulin, når pågående behandling, sammen med kosthold og fysisk aktivitet, ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll.

Startdosen er 5 μg som injiseres subkutant to ganger daglig med økning ved behov til 10 μg to ganger daglig etter fire uker. Legemidlet er tilgjengelig som ferdigfylt penn med enten en 5 μg eller en 10 μg eksenatiddose (Byetta) og som depotpreparat for ukentlig injeksjon 2 mg én gang per uke (Bydureon). Det kan administreres når som helst i løpet av en 60 minutters periode før morgen- og kveldsmåltidet (eller to hovedmåltider i løpet av dagen med ca. 6 timers mellomrom eller mer). Midlet skal ikke gis etter et måltid. Dersom en dose glemmes, skal behandlingen fortsette med den neste planlagte dosen. Hver dose skal settes som en subkutan injeksjon i låret, abdomen eller overarmen.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig minimal toksisitet ved peroralt inntak.

Klinikk: Hypoglykemi er hovedproblemet. Andre symptomer er kvalme, brekninger, diaré og hodepine.

Behandling: Ved lette symptomer gi karbohydratholdig mat/drikke hjemme. Ved hypoglykemi gi intravenøs bolusdose av glukose, deretter ev. kontinuerlig glukoseinfusjon. Symptomatisk behandling.

Vanlige: Kvalme, oppkast, diaré, hypoglykemi (i kombinasjon med sulfonylurea), dyspepsi, redusert appetitt, abdominalsmerter, gastroøsofageal refluks og abdominal distensjon
Også rapportert: Reaksjoner på innstikkstedet, anafylaktisk reaksjon (svært sjelden), endret smakssans, makuløst utslett, papuløst utslett, pruritus, urtikaria, angionevrotisk ødem, enkelte tilfeller av pankreatitt

Opplysninger om bruk ved graviditet og amming mangler og anbefales derfor ikke.

Skal ikke brukes hos pasienter med type 1-diabetes mellitus eller til behandling av diabetisk ketoacidose. Skal ikke brukes hos pasienter med type 2-diabetes hvor insulinbehandling er nødvendig som følge av β-cellesvikt. Intravenøs eller intramuskulær injeksjon anbefales ikke. Det er svært begrenset klinisk erfaring hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales derfor ikke ved GFR < 30 ml/min. Bruk anbefales ikke ved alvorlig gastrointestinal sykdom hvor eksenatids hemmende virkning på ventrikkeltømmingen kan være uheldig. Samtidig bruk av eksenatid med glinider eller alfaglukosidasehemmere er ikke undersøkt og kan ikke anbefales. Det er begrenset erfaring hos pasienter med BMI ≤ 25.

Statens legemiddelverk informerer om at eksenatid trekkes fra markedet på grunn av lite salg. Depotinjeksjonsvæsken Bydureon er allerede trukket fra det norske markedet, mens Byetta trekkes fra markedet 1. desember 2022. Se SLV NYL nr 16 2022.

Europeisk helsemyndighet (EMA) undersøker inkretinmimetika (GLP-1-agonister) etter meldinger om alvorlige bivirkninger, se EMA statement on ongoing review of GLP-1 receptor agonists sist oppdatert 11.07.2023.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bydureon AstraZeneca
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Depotinjeksjonsvæske, suspensjon	Eksenatid: 2 mg/1 penn	4 x 0.85 ml	C		-

Byetta AstraZeneca
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Eksenatid: 10 mikrog/1 dose	60 doser	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Eksenatid: 5 mikrog/1 dose	60 doser	C		-

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Jøran Sture Hjelmesæth

Glukagonlignende peptid-1 (GLP-1)-analog fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi, 97 % homologi for inkretinhormonet humant GLP-1. Virkningsmekanisme: Aktivering av GLP-1-reseptoren forsterker glukoseavhengig insulinutskillelse fra pankreatiske betaceller, hemmer glukagonutskillelsen, forsinker ventrikkeltømningen og har en vektreduserende effekt, bl.a. pga. redusert sult og nedsatt energiinntak. Se også Inkretinmimetika. Liraglutid er vist å redusere risiko for kardiovaskulære hendelser hos pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom eller svært høy kardiovaskulær risiko. Se SPC for ytterligere informasjon.

Biotilgjengelighet er ca. 55 %. Høy proteinbinding. Halveringstid for eliminasjon ca. 13 timer. Liraglutideksponering ble redusert ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon og ved nedsatt nyrefunksjon.

Refusjonsberettiget bruk, se DMP.

Liraglutid (Victoza^®) er indisert for behandling av voksne med type 2-diabetes for å oppnå glykemisk kontroll: Som monoterapi: Når diett og mosjon alene ikke gir adekvat glykemisk kontroll hos pasienter hvor metformin er vurdert uegnet grunnet intoleranse eller kontraindikasjoner. Som kombinasjonsbehandling: I kombinasjon med orale glukosesenkende legemidler og/eller basal insulin, når disse, sammen med diett og mosjon, ikke gir adekvat glykemisk kontroll (se SPC for tilgjengelige data for de ulike kombinasjonene).

Liraglutid (Saxenda^®) er indisert som supplement til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll hos pasienter over 6 år. For utdypende, se SPC.

Dosering Victoza^®:
1. Injiseres subkutant 1 gang daglig i abdomen, lår eller overarm. Startdose: 0,6 mg/dag. Etter minst 1 uke økes dosen til 1,2 mg/dag, kan økes videre til 1,8 mg/dag. Daglige doser over 1,8 mg anbefales ikke.
2. Dosene av metformin og pioglitazon kan beholdes uforandret. Ved kombinasjon med sulfonylurea bør det vurderes å redusere dosen av sulfonylurea for å redusere risikoen for hypoglykemi.
3. Preparatet anbefales ikke ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved nedsatt leverfunksjon. Det finnes ingen tilgjengelige data for sikkerhet og effekt hos pasienter < 18 år. Erfaring med behandling av pasienter ≥ 75 år er begrenset.
Dosering Saxenda^®:
1. For voksne er startdosen 0,6 mg én gang daglig. Dosen bør økes til 3,0 mg én gang daglig i trinn på 0,6 mg med minst én ukes intervall for å bedre gastrointestinal toleranse (se tabeller pkt 4.2 i SPC). Hvis opptrappingen til neste dosenivå ikke blir tolerert i to påfølgende uker, skal seponering av behandlingen overveies. Daglige doser over 3,0 mg anbefales ikke.
2. For barn og ungdom: Se pkt 4.2 i SPC.
3. Se SPC for glemt dose, pasienter med diabetes mellitus type 2 og spesielle populasjoner.
4. Saxenda^® skal ikke brukes i kombinasjon med en annen GLP-1-reseptoragonist.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 17,4 mg subkutant til bruker ga kraftige GI-symptomer, uten hypoglykemi.

Klinikk: Risiko for hypoglykemi er lav, men kan ikke utelukkes. GI-symptomer. Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet. Ev. angioødem og pankreatitt.

Behandling: Symptomatisk behandling. Ev. følg blodglukosen.

Vanlige: Reaksjoner på innstikkstedet (ca. 2%), hodepine, kvalme, oppkast, diaré, hypoglykemi (i kombinasjon med sulfonylurea), dyspepsi, redusert appetitt, abdominal distensjon, abdominalsmerter, gastroøsofageal refluks, hudutslett.
Også rapportert: Endret smakssans, makuløse og papuløse utslett, pruritus, urtikaria, angionevrotisk ødem, enkelte tilfeller av pankreatitt, tyreoideaaffeksjon (struma, thyreoideaneoplasmer, økt kalsitonin i blod), anafylaktisk reaksjon, nedsatt nyrefunksjon, dehydrering, økt hjertefrekvens. Hypoglykemi kan forekomme.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men den er trolig minimal. Erfaring med bruk hos ammende er minimal.

Skal ikke brukes hos pasienter med type 1-diabetes mellitus eller til behandling av diabetisk ketoacidose. Skal ikke brukes hos pasienter med type 2-diabetes hvor insulinbehandling er nødvendig som følge av β-cellesvikt. Skal ikke administreres intravenøst eller intramuskulært. Det er svært begrenset klinisk erfaring hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon. Bruk anbefales ikke ved alvorlig gastrointestinal sykdom hvor virkningen på ventrikkeltømmingen kan være uheldig. Det er begrenset erfaring hos pasienter med BMI ≤ 25. C-cellehyperplasi og medullær tyreoideatumor er påvist hos dyr. Relevansen for mennesker er ikke avklart. Pasientene bør informeres om det karakteristiske symptomet på akutt pankreatitt: vedvarende, kraftig magesmerte. Ved mistanke om pankreatitt bør mistenkte legemidler seponeres. Pasienter bør informeres om den potensielle risikoen for dehydrering i forbindelse med gastrointestinale bivirkninger og ta forholdsregler for å unngå væskemangel.

Europeisk helsemyndighet (EMA) undersøker inkretinmimetika (GLP-1-agonister) etter meldinger om alvorlige bivirkninger, se EMA statement on ongoing review of GLP-1 receptor agonists sist oppdatert 11.07.2023.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Liraglutid zentiva Zentiva
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Liraglutid: 6 mg/1 ml	2 x 3 ml	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Liraglutid: 6 mg/1 ml	3 x 3 ml	C		-

Liraglutid Zentiva Zentiva k.s.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Liraglutid: 6 mg/1 ml	3 x 3 ml	C	Blå resept	1 650,10

Nevolat Zentiva k.s.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Liraglutid: 6 mg/1 ml	5 x 3 ml	C		2 662,70

Saxenda 2care4 2care4 ApS
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Liraglutid: 6 mg/1 ml	5 x 3 ml	C		-

Saxenda 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Liraglutid: 6 mg/1 ml	5 x 3 ml	C		2 662,70

Saxenda Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Liraglutid: 6 mg/1 ml	5 x 3 ml	C		2 662,70

Victoza Novo Nordisk
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Liraglutid: 6 mg/1 ml	2 x 3 ml	C	-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Liraglutid: 6 mg/1 ml	3 x 3 ml	C	-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Liraglutid: 6 mg/1 ml	5 x 3 ml	C	-

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Selektiv GLP-1-reseptoragonist. Forsinker magetømming slik at hastigheten av glukoseøkning i blodet etter måltid reduseres. Se også Inkretinmimetika.

Absorberes raskt etter subkutan administrasjon. Peptid som ikke metaboliseres av cytokrom-P450. Elimineres via glomerulær filtrasjon etterfulgt av tubulær reabsorpsjon og videre metabolsk nedbryting som resulterer i mindre peptider og aminosyrer. Disse går igjen inn i proteinmetabolismen. Gjennomsnittlig terminal halveringstid ca. 3 timer.

Tilleggsbehandling ved type 2-diabetes hos voksne for å oppnå glykemisk kontroll i kombinasjon med perorale glukosesenkende legemidler og/eller basalinsulin, når disse, sammen med diett og mosjon, ikke gir adekvat glykemisk kontroll. (Ikke undersøkt i kombinasjon med DPP-4-hemmere.)

Startdose: 10 µg daglig i 14 dager. Vedlikeholdsdose (fra dag 15): 20 µg daglig.

Injiseres subkutant i lår, abdomen eller overarmen. Doseres én gang daglig, i løpet av timen før dagens første måltid eller kveldsmåltidet. Dersom en dose ikke blir gitt, skal den injiseres i løpet av timen før det neste måltidet.

Ved kombinasjon med sulfonylurea eller insulin bør det vurderes å redusere dosen av sulfonylurea eller insulin for å redusere risikoen for hypoglykemi.

Svært vanlige bivirkninger: kvalme, oppkast, diaré, hypoglykemi (ved samtidig bruk med sulfonylureapreparat og/eller et basalinsulin) og hodepine. Vanlige bivirkninger: infeksjon i øvre luftveier, cystitt, hypoglykemi (ved samtidig bruk med kun metformin), svimmelhet, somnolens, dyspepsi, ryggsmerter, kløe på injeksjonsstedet. Mindre vanlige bivirkninger: allergiske reaksjoner er rapportert hos 0,4 % av pasientene, inkl. anafylaktisk reaksjon og urtikaria

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 60 µg daglig fordelt på to doser ga lette symptomer (GI-symptomer).

Klinikk: GI-symptomer, ev. hypoglykemi og forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling. Symptomatisk behandling.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.

Skal ikke gis i kombinasjon med både basalinsulin og sulfonylureapreparat samtidig pga. risikoen for hypoglykemi. Bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (CrCl < 30 ml/min) anbefales ikke og forsiktighet anbefales ved moderat nedsatt nyrefunksjon (CrCl 30–50 ml/min) grunnet manglende erfaring hos disse pasientgruppene. Bør ikke brukes ved type 1-diabetes, til behandling av diabetisk ketoacidose eller hos pasienter med alvorlige gastrointestinale sykdommer, inkludert alvorlig gastroparese. Bruk av GLP-1-reseptoragonister har blitt assosiert med en risiko for å utvikle akutt pankreatitt. Pasienter bør informeres om de karakteristiske symptomer ved akutt pankreatitt: vedvarende, sterke magesmerter. Dersom det mistenkes pankreatitt skal legemidlet seponeres. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med pankreatitt i anamnesen. Erfaring hos pasienter med hjertesvikt er begrenset. Forsinkelsen i magetømming som legemidlet gir, kan redusere absorpsjonshastigheten av oralt administrerte legemidler. Pasienter som får legemidler med enten et smalt terapeutisk område eller som krever nøye klinisk monitorering må følges opp nøye, spesielt ved oppstart av lixisenatidbehandling. Dersom slike legemidler skal tas til mat bør pasientene rådes til å ta dem til et måltid hvor lixisenatid ikke administreres, dersom mulig. Slike legemidler bør tas minst 1 time før eller 4 timer etter lixisenatidinjeksjon.

Europeisk helsemyndighet (EMA) undersøker inkretinmimetika (GLP-1-agonister) etter meldinger om alvorlige bivirkninger, se EMA statement on ongoing review of GLP-1 receptor agonists sist oppdatert 11.07.2023.

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Legemidlet er en analog av glukagonlignende peptid-1 hvor aminosyresammensetningen er endret slik at inaktiveringen ved dipeptidylpeptidase-4 hemmes. Dette gir et suprafysiologisk nivå av GLP-1. Se også Inkretinmimetika. Dulaglutid er vist å redusere risiko for kardiovaskulære hendelser hos pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom eller svært høy kardiovaskulær risiko. Se SPC for ytterligere informasjon.

I motsetning til naturlig GLP-1 er dulaglutid motstandsdyktig overfor nedbrydning via DPP-4 og har en stor størrelse som sinker absorpsjonen og reduserer den renale clearance. Dulaglutid-molekylet er konstruert for å forebygge Fcγ-reseptor-avhengig immunrespons og å redusere dets immunogene potensial. Absorpsjon: Etter subkutan administrasjon nås maksimale plasmakonsentrasjoner av dulaglutid i løpet av 48 timer. Steady state-plasmakonsentrasjon ble oppnådd etter 2 til 4 uker med én ukentlig administrasjon av dulaglutid (1,5 mg). Gjennomsnittlig absolutte biotilgjengelighet av dulaglutid etter subkutan administrasjon av enkeltdoser på 1,5 mg og 0,75 mg var hhv. 47 % og 65 %. Eliminasjon: Clearance av 0,75 mg og 1,5 mg dulaglutid ved steady state var 0,073 l/t og 0,107 l/t med en halveringstid på hhv. 4,5 og 4,7 dager.

Voksne og barn >10 år med utilstrekkelig kontrollert type 2-diabetes, som tillegg til diett og mosjon:

Som monoterapi når metformin ikke kan benyttes pga. intoleranse eller kontraindikasjoner.
I tillegg til andre antidiabetika.

Se SPC for resultater fra studier vedrørende kombinasjoner, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære hendelser og undersøkte populasjoner.

En s.c. injeksjon med 0,75 mg en gang i uken, eller 1,5 mg en gang i uken i kombinasjon med andre antidiabetika. Dersom brukt i kombinasjon med andre antidiabetika som sulfonylurea eller insulin, vil dosereduksjon kunne være nødvendig for å unngå hypoglykemi.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig minimal toksisitet ved peroralt inntak.
Klinikk: Hypoglykemi er hovedproblemet. Andre symptomer er kvalme, brekninger og diaré.
Behandling: Ved lette symptomer gi karbohydratholdig mat/drikke hjemme. Ved hypoglykemi gi i.v. bolusdose av glukose, deretter ev. kontinuerlig glukoseinfusjon. Symptomatisk behandling.

Vanlige: Gastrointestinale som dyspepsi, nedsatt appetitt, kvalme, oppkast, magesmerter og diaré. Alvorlige: Akutt pankreatitt, nedsatt nyrefunksjon og hypoglykemi. Risiko for hypoglykemi økes dersom dulaglutid er brukt i kombinasjon med sulfonylurea eller insulin.

Hypoglykemi:

Meget vanlig (≥10 %): Ved anvendelse i kombinasjon med måltidsinsulin, metformin (1,5 mg dulaglutid) eller metformin pluss glimepirid.
Vanlig (<10 % - ≥1 %): Som monoterapi eller i kombinasjon med metformin pluss pioglitazon.

Graviditet: Dyrestudier har påvist reproduksjonstoksisitet. Det frarådes derfor å forskrive dulaglutid til gravide. Amming: Det er ukjent om dulaglutid utskilles i morsmelk og risiko for nyfødte / spedbarn kan ikke utelukkes. Dulaglutid bør ikke brukes av kvinner som ammer.

Skal ikke brukes hos pasienter med type 1-diabetes mellitus eller til behandling av diabetisk ketoacidose. Skal ikke brukes hos pasienter med type 2-diabetes hvor insulinbehandling er nødvendig som følge av β-cellesvikt. Intravenøs eller intramuskulær injeksjon anbefales ikke. Pasienter med egen eller familiehistorie på medullært thyroideacarcinoma (parafollikulære C-celler) eller multippel endokrin neoplasi syndrom type 2 (MEN 2) bør ikke forskrives dulaglutid, da det er uklart hvorvidt dulaglutid kan øke risikoen for disse kreftformene.

Europeisk helsemyndighet (EMA) undersøker inkretinmimetika (GLP-1-agonister) etter meldinger om alvorlige bivirkninger, se EMA statement on ongoing review of GLP-1 receptor agonists sist oppdatert 11.07.2023.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Trulicity Eli Lilly and Company Limited
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Dulaglutid: 0.75 mg/1 penn	3 x 4 x 0.5 ml	C	-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Dulaglutid: 1.5 mg/1 penn	3 x 4 x 0.5 ml	C	-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Dulaglutid: 3 mg/1 penn	3 x 4 x 0.5 ml	C	-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Dulaglutid: 4.5 mg/1 penn	3 x 4 x 0.5 ml	C	-

Trulicity Eli Lilly Nederland B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Dulaglutid: 0.75 mg/1 penn	4 x 0.5 ml	C	Blå resept	1 213,50
Injeksjonsvæske, oppløsning	Dulaglutid: 1.5 mg/1 penn	4 x 0.5 ml	C	Blå resept	1 213,50

Trulicity Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Dulaglutid: 0.75 mg/1 penn	4 x 0.5 ml	C	Blå resept	1 213,50

Revidert:: 08.01.2026
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Klassifisering: Rekombinant glukagonlignende peptid-1 (GLP-1)-analog med 94 % sekvenshomologi for humant GLP-1.

Virkningsmekanisme: GLP-1-reseptoragonist med forlenget effekt. Hovedmekanismen bak forlenget effekt er binding til albumin som resulterer i redusert renal clearance og metabolsk nedbrytning. Dessuten stabiliseres semaglutid mot nedbrytning av DPP-4-enzymet. Semaglutid reduserer blodglukose på en glukoseavhengig måte ved å stimulere insulinsekresjon og senke glukagonsekresjon når blodglukosen er høy. Mekanismen med blodglukosesenking involverer også en mindre forsinkelse i postprandial ventrikkeltømming. Ved hypoglykemi reduserer semaglutid insulinutskillelse, men svekker ikke glukagonutskillelse. Semaglutid reduserer fastende og postprandial glukosekonsentrasjon samt HbA_1c. Som følge av generelt redusert appetitt, reduseres energiinntak og kroppsvekt. Semaglutid er vist å redusere risiko for kardiovaskulære hendelser hos pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom eller svært høy kardiovaskulær risiko. Se SPC for respektive preparat for ytterligere informasjon.

Se også Inkretinmimetika.

Absorpsjon: T_maks 1-3 dager. Steady state nås etter 4 – 5 uker. Absolutt biotilgjengelighet 89 %. Proteinbinding: > 99%. Halveringstid: Ca. 1 uke. Semaglutid vil være til stede i sirkulasjonen i ca. 5 uker etter siste dose. Metabolisme: Proteolytisk spalting av peptidkjeden og sekvensiell betaoksidasjon av fettsyresidekjeden. Enzymet nøytral endopeptidase (NEP) antas å være involvert i metabolismen. Utskillelse: Ca. 2/3 utskilles i urin (3 % uomdannet) og ca. 1/3 i feces.

Diabetes mellitus type 2: Voksne med utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og fysisk aktivitet:
1. Som monoterapi når metformin er vurdert uegnet grunnet intoleranse eller kontraindikasjoner.
2. I tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes.
Fedme/overvekt: Wegovy^® injeksjonsvæske SPC: Som tillegg til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll, inkludert vekttap og vedlikehold av vekt, hos voksne med initial BMI (Body Mass Index) på:
1. ≥30 kg/m² (fedme).
2. ≥27 kg/m² til <30 kg/m² (overvekt) ved forekomst av minst én vektrelatert komorbiditet, som dysglykemi (prediabetes eller diabetes mellitus type 2), hypertensjon, dyslipidemi, obstruktiv søvnapné eller kardiovaskulær sykdom.

Se også:

Fedme
Voksne med overvekt og fedme RELIS database 2021; spm.nr. 6664 RELIS Nord-Norge.
Hjelmesæth J et al i TnLF 2022 doi: 10.4045/tidsskr.22.0115.
Qingyang et al i The Lancet 2022 doi: 10.1016/S0140-6736(21)01640-8.

Se Preparatomtale for resultater fra studier vedrørende kombinasjoner, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære hendelser og populasjoner som ble undersøkt.

Se SPC for respektive preparat.

Når semaglutid gis i tillegg til eksisterende behandling med metformin og/eller tiazolidindion, kan gjeldende dose av metformin og/eller tiazolidindion beholdes uendret. Når semaglutid gis i tillegg til eksisterende behandling med sulfonylurea eller insulin, bør det vurderes å redusere dosen av sulfonylurea eller insulin for å redusere risikoen for hypoglykemi. Egenmålinger av blodglukose for å justere semaglutiddosen er ikke nødvendig. Ved oppstart av behandling med semaglutid i kombinasjon med sulfonylurea eller insulin, kan det imidlertid være nødvendig med egenmålinger av blodglukose for å justere dosen av sulfonylurea eller insulin. Dette for å redusere risikoen for hypoglykemi.

Administrering: Gis 1 gang pr. uke når som helst i løpet av dagen, til eller utenom måltid. Skal injiseres s.c. i abdomen, låret eller overarmen. Injeksjonsstedet kan endres uten å justere dosen. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Dagen for ukentlig administrering kan om nødvendig endres så lenge tiden mellom de 2 dosene er minst 3 dager (> 72 timer). Etter at ny doseringsdag er valgt, skal regimet med dosering 1 gang pr. uke fortsettes.

Merk at verken injeksjonsvæske Ozempic^® (SPC) eller per oral semaglutid tabletter Rybelsus^® (SPC) har indikasjon vektreduksjon ved fedme/overvekt, men benyttes "off label".

Ad Rybelsus^® (oral semaglutid) - ny styrke på tabletter. Som følge av endret formulering, vil Novo Nordisk i løpet av sommeren 2025, bytte ut de opprinnelige tablettene med dosene 3 mg, 7 mg og 14 mg med nye tabletter med doser på 1,5 mg, 4 mg og 9 mg hhv. De nye tablettene er mindre og har rund form, og de nye eskene vil også være mindre. De nye tablettene med lavere styrker har samme virkning og sikkerhet som de opprinnelige. I en overgangsperiode, der både nye og gamle tabletter er tilgjengelige, kan det oppstå misforståelser. Se brev: Kjære helsepersonell 23.07.2025, Sikkerhetsinformasjon fra DMP.

Wegovy^® i tablettform anbefales godkjent i Europa. Den vitenskapelige komitèen (CHMP) for humane legemidler i det europeiske legemiddelbyrået (EMA) anbefaler at Wegovy^® (semaglutid) i tablettform godkjennes til behandling av overvekt og fedme hos voksne. DMP Nyheter 22.05.2026.

Glemt dose, spesielle pasientgrupper og tilberedning/håndtering, se SPC for respektive preparat.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Ukedoser på inntil 4 mg s.c. har i studier vært tolerert med kun lette bivirkninger som kvalme. Trolig minimal toksisitet ved peroralt inntak.

Klinikk: GI-symptomer. Hypoglykemi (men minimal risiko ved monoeksponering). Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: For terapeutisk brukere (spesielt de som kombinerer antidiabetika) vil det være aktuelt å følge blodsukkeret hjemme (maksimal serumkonsentrasjon 1–3 døgn etter injeksjonen).
Sykehusbehandling: Ved behandlingstrengende hypoglykemi gi i.v. bolusdose av glukose, deretter ev. kontinuerlig glukoseinfusjon. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi ved bruk sammen med insulin eller sulfonylurea.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, magesmerte, abdominal distensjon, forstoppelse, dyspepsi, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, eruktasjon (raping), flatulens. Lever/galle: Gallesten. Nevrologiske: Svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi ved bruk sammen med andre orale antidiabetika, redusert appetitt. Undersøkelser: Økt lipase, økt amylase, vekttap. Øye: Komplikasjoner av diabetisk retinopati. Øvrige: Tretthet.

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Økt hjertefrekvens. Nevrologiske: Dysgeusi. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet.

Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Anafylaktisk reaksjon, NAION (nonarterittisk iskemisk optikusnevropati).

Se SPC for respektive preparat for utfyllende.

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet. Kvinner i fertil alder anbefales å bruke prevensjon. Hvis en pasient ønsker å bli gravid eller blir gravid, skal behandlingen seponeres. Pga. lang halveringstid skal semaglutid seponeres minst 2 måneder før en planlagt graviditet.

Amming: Utskilles i melk hos rotte. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes ved amming.

Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Påvirker ikke fertilitet hos hannrotter. Hos hunnrotter sees en økning i brunstperiodens lengde og en liten reduksjon i antall eggløsninger ved doser forbundet med vekttap hos moren.

Skal ikke brukes ved diabetes mellitus type 1 eller til behandling av diabetisk ketoacidose. Semaglutid er ikke et erstatningspreparat for insulin. Ingen erfaring hos pasienter med kongestiv hjertesvikt, NYHA klasse IV, og semaglutid anbefales derfor ikke til disse. Bruk av GLP-1-reseptoragonister kan være forbundet med gastrointestinale bivirkninger. Dette bør tas i betraktning ved nedsatt nyrefunksjon, da kvalme, oppkast og diaré kan forårsake dehydrering, noe som kan gi svekket nyrefunksjon. Akutt pankreatitt er sett ved bruk av GLP-1-reseptoragonister, og forsiktighet bør utvises ved tidligere pankreatitt.

Kombinasjon med sulfonylurea eller insulin kan gi økt risiko for hypoglykemi. Risikoen kan reduseres ved å minske dosen sulfonylurea eller insulin når semaglutidbehandling initieres. Hos pasienter med diabetisk retinopati som behandles med insulin og semaglutid er det sett økt risiko for å utvikle komplikasjoner av diabetisk retinopati, forsiktighet bør utvises hos pasienter med diabetisk retinopati som behandles med insulin. Disse pasientene bør følges opp nøye og behandles iht. kliniske retningslinjer. Rask forbedring av glukosekontroll er forbundet med midlertidig forverring av diabetisk retinopati, men andre mekanismer kan ikke utelukkes.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Ved bruk i kombinasjon med sulfonylurea eller insulin, bør pasienten rådes til å ta forholdsregler for å unngå hypoglykemi.

Interaksjoner, se DMP Interaksjoner for semaglutid. Semaglutid forsinker magetømming og kan potensielt påvirke absorpsjonshastigheten av orale legemidler som gis samtidig. Semaglutid bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får orale legemidler som krever hurtig gastrointestinal absorpsjon. Ved oppstart av semaglutid hos pasienter på warfarin/andre kumarinderivater anbefales hyppig INR-monitorering.

Overfølsomhet overfor semaglutid eller en hvilken som helst komponent i formuleringen.
Egen eller familiehistorie med medullært tyroideakarsinom (MTC). Risk of thyroid C-cell tumors. Se UpToDate Lexicomp Semaglutide: Drug information. Alerts. US boxed warning.
Pasienter med multippel endokrin neoplasi syndrom type 2 (MEN2)
Kanadisk merking: Ytterligere kontraindikasjoner (ikke i amerikansk merking): Graviditet, amming

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) vurderte GLP-1-reseptoragonister for risikoen for selvmordstanker og selvskading og konkluderte i april 2024 med at tilgjengelig bevis ikke støtter en årsakssammenheng mellom disse legemidlene og slike tanker og handlinger. Se DMP Nyheter for utdypende.

Update on FDA’s ongoing evaluation of reports of suicidal thoughts or actions in patients taking a certain type of medicines approved for type 2 diabetes and obesity. US Food and Drug administration, sist oppdatert 30.01.2024.

Semaglutid for vektreduksjon. RELIS database 2021; spm.nr. 6664 RELIS Nord-Norge.

Hjelmesæth J, Lund RS, Sagen JV, Valderhaug TG. Vektredusernede medisiner - for hvem, hvordan, hvor lenge? TnLF 2022 doi: 10.4045/tidsskr.22.0115.

Qingyang et al. Pharmacotherapy for adults with overweight and obesity: a systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials. The Lancet 2022; 399 (10321): 259-269 doi: 10.1016/S0140-6736(21)01640-8.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ozempic Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Semaglutid: 0.25 mg/0.19 ml	1.5 ml	C	1 223,60
Injeksjonsvæske, oppløsning	Semaglutid: 0.5 mg/0.74 ml	3 ml	C	1 223,60
Injeksjonsvæske, oppløsning	Semaglutid: 1 mg/0.74 ml	1 x 3 ml	C	2 481,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Semaglutid: 1 mg/0.74 ml	3 ml	C	1 269,70

Rybelsus Novo Nordisk A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Tablett	Semaglutid: 1.5 mg	30 stk	C	1 311,90
Tablett	Semaglutid: 4 mg	30 stk	C	1 311,90
Tablett	Semaglutid: 9 mg	30 stk	C	1 311,90

Wegovy Novo Nordisk A/S
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Semaglutid: 0.25 mg/0.375 ml	1.5 ml	C	1 748,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Semaglutid: 0.5 mg/0.75 ml	3 ml	C	1 748,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Semaglutid: 1 mg/0.75 ml	3 ml	C	1 748,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Semaglutid: 1.7 mg/0.75 ml	3 ml	C	2 605,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Semaglutid: 2.4 mg/0.75 ml	3 ml	C	3 205,40

Wegovy Orifarm AS
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Semaglutid: 1.7 mg/0.75 ml	3 ml	C		2 605,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Semaglutid: 2.4 mg/0.75 ml	3 ml	C		3 205,40

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Legemidler

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Injeksjonsvæske. Klar, fargeløs, isoton oppløsning.

Kombinasjonspreparat av langtidsvirkende insulin og inkretinmimetika. 1 ml oppløsning inneholder 100 enheter insulin degludec og 3,6 mg liraglutid. Begge virkestoff er fremstilt i Saccharomyces cerevisiae ved rekombinant DNA-teknologi.

Insulin degludec og liraglutid som har komplementære virkningsmekanismer for å forbedre glykemisk kontroll.

Insulin degludec er et basalinsulin som danner oppløselige multi-heksamerer ved subkutan injeksjon. Dette resulterer i dannelsen av et depot hvorfra insulin degludec kontinuerlig og langsomt absorberes over i sirkulasjonen, noe som gir en flat og stabil glukosenedsettende effekt av insulin degludec med lav dag-til-dag-variasjon mht. insulineffekt. Insulin degludec bindes spesifikt til humaninsulinreseptoren og gir samme farmakologiske effekt som humant insulin. Den blodglukosenedsettende effekten av insulin degludec skyldes at opptaket av glukose lettes ved at insulinet bindes til reseptorer i muskel- og fettceller, samtidig som utskillelsen av glukose fra leveren hemmes.

Se også virkestoffomtale for Liraglutid.

Se oppdatert preparatomtale i DMP legemiddelsøk Xultophy, samt DMP interaksjonssøk Xultophy.

Voksne med type 2-diabetes for å forbedre glykemisk kontroll i kombinasjon med orale glukosesenkende legemidler når disse alene eller kombinert med en GLP-1-reseptoragonist eller basalinsulin ikke gir adekvat glykemisk kontroll (se SPC pkt. 4.4 og 5.1 for tilgjengelige data for de ulike kombinasjonene).

Én ferdigfylt penn inneholder 3 ml som tilsvarer 300 enheter insulin degludec og 10,8 mg liraglutid. Ett dosetrinn inneholder 1 enhet insulin degludec og 0,036 mg liraglutid.

En gang daglig ved subkutan administrasjon. Kan administreres når som helst i løpet av dagen, fortrinnsvis på samme tidspunkt hver dag. Skal doseres i overensstemmelse med pasientens individuelle behov. Det anbefales å optimalisere glykemisk kontroll ved hjelp av dosejustering basert på fastende plasmaglukose. Det kan være nødvendig å justere dosen hvis pasienten øker sin fysiske aktivitet, endrer sitt vanlige kosthold eller hvis pasienten har annen samtidig sykdom.

Pasienter som glemmer en dose, anbefales å ta den når de oppdager det, og deretter gjenoppta det vanlige doseregimet med én daglig dose. Det skal alltid være minst 8 timer mellom injeksjonene. Dette gjelder også når administrasjon på samme tidspunkt hver dag ikke er mulig.

Administreres som dosetrinn, og se derfor eget hjul med dosetrinn laget for kombinasjonspreparatet. Ett dosetrinn inneholder 1 enhet insulin degludec og 0,036 mg liraglutid. Den ferdigfylte pennen kan gi fra 1 til 50 dosetrinn i én injeksjon, i trinn på ett dosetrinn.

Maksimal daglig dose er 50 dosetrinn (50 enheter insulin degludec og 1,8 mg liraglutid). Dosetelleren på pennen viser antall dosetrinn.

Kun til subkutan bruk og skal ikke administreres intravenøst eller intramuskulært. Administreres subkutant ved injeksjon i låret, overarmen eller abdomen. Injeksjonsstedene skal alltid varieres innen samme område for å redusere risikoen for lipodystrofi.

Tillegg til orale glukosesenkende legemidler, overgang fra GLP-1-reseptoragonist og overgang fra basalinsulin, se SPC.

Svært vanlig: Hypoglykemi
Vanlig: Redusert appetitt, div. GI symptomer, reaksjon på injeksjonssted
Mindre vanlig: urtikaria, dehydrering, hudutslett, kløe, ervervet lipodystrofi, økt hjertefrekvens.

Se Insulin/insulinanaloger og Liraglutid.

Opplysninger om bruk ved graviditet og amming mangler og anbefales derfor ikke.

Skal ikke brukes hos pasienter med diabetes mellitus type 1 eller til behandling av diabetisk ketoacidose.

Hypo- og hyperglykemi. Se SPC.

Det er rapportert tilfeller av hjertesvikt når pioglitazon ble brukt i kombinasjon med insulinpreparater, spesielt hos pasienter med risikofaktorer for å utvikle hjertesvikt.

Diabetisk retinopati: Intensivering av behandling med insulin med umiddelbar forbedret glykemisk kontroll, kan være forbundet med en forbigående forverring, mens langvarig forbedret glykemisk kontroll reduserer risikoen for progresjon av diabetisk retinopati.

Akutt pancreatitt: Bruk av GLP-1-reseptoragonister inkludert liraglutid, er forbundet med risiko for å utvikle akutt pankreatitt.

Thyreoideabivirkninger, inkludert økt kalsitonin i blodet, struma og thyreoideaneoplasme, er rapportert i kliniske studier med GLP-1-reseptoragonister inkludert liraglutid, spesielt hos pasienter med allerede eksisterende thyreoideasykdom.

Bilkjøring. Se oppdaterte nasjonale retningslinjer utgitt av Helsedirektoratet gjeldende fra 1. oktober 2016: §§ 30-32 Helsekrav til førerkort.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Xultophy 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin degludek: 100 E/1 ml Liraglutid: 3.6 mg/1 ml	3 x 3 ml	C	Blå resept	1 511,40

Xultophy Abacus Medicine A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin degludek: 100 E/1 ml Liraglutid: 3.6 mg/1 ml	3 x 3 ml	C	Blå resept	1 511,40

Xultophy Novo Nordisk A/S (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin degludek: 100 E/1 ml Liraglutid: 3.6 mg/1 ml	3 x 3 ml	C	Blå resept	1 511,40

Xultophy Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Insulin degludek: 100 E/1 ml Liraglutid: 3.6 mg/1 ml	3 x 3 ml	C	Blå resept	1 511,40

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Klassifisering: Langtidsvirkende basalinsulinanalog (insulin glargin) og GLP-1-reseptoragonist (lixisenatid).

Virkningsmekanisme: Kombinasjonspreparat med komplementære virkningsmekanismer for å bedre glykemisk kontroll. Gir forbedringer av HbA_1C uten å resultere i mer hypoglykemi, sammenlignet med insulin glargin alene. Insulin glargin: Regulerer glukosemetabolismen. Blodsukkersenkende. Hemmer lipolyse og proteolyse i fettceller, øker proteinsyntesen. Lixisenatid: GLP-1-reseptoren er målet for naturlig GLP-1, et endogent inkretinhormon som forsterker glukoseavhengig insulinutskillelse fra pankreatiske betaceller og undertrykker glukagon fra alfaceller i pankreas. Stimulerer insulinutskillelse ved økt blodglukosenivå, men ikke ved normale nivåer, og dette reduserer risikoen for hypoglykemi. Samtidig reduseres glukagonutskillelsen. Ved hypoglykemi er normal mekanisme for glukagonutskillelse bevart. Administrert etter mat forsinkes magetømming og dermed hastigheten for blodglukoseøkning postprandialt. Forbedrer glykemisk kontroll via de umiddelbare og vedvarende effekter av å senke både postprandiale og fastende glukosekonsentrasjoner hos type 2-diabetikere.

Absorpsjon: Lixisenatid: Median T_maks 2,5-3 timer. Proteinbinding: Lixisenatid: 55%. Halveringstid: Lixisenatid: Terminal t_1/2 ca. 3 timer og gjennomsnittlig tilsynelatende clearance ca. 35 liter/time. Metabolisme: Insulin glargin: Rask omdannelse til 2 aktive metabolitter, hvorav den ene er hovedsubstans i plasma og gir trolig i hovedsak effekten. Lixisenatid: Elimineres via glomerulær filtrasjon, fulgt av tubulær reabsorpsjon og videre metabolsk nedbrytning som resulterer i mindre peptider og aminosyrer, som går inn i proteinmetabolismen igjen.

I kombinasjon med metformin til behandling av voksne med type 2-diabetes for å forbedre glykemisk kontroll når dette ikke er oppnådd med metformin alene, eller med metformin kombinert med et annet oralt glukosesenkende legemiddel, eller hvor basalinsulin ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll. Se SPC for tilgjengelige data for de ulike kombinasjonene. Voksne med diabetes mellitus type 2 for å forbedre glykemisk kontroll, i kombinasjon med metformin.

Individuell, basert på klinisk respons og pasientens insulinbehov. Se SPC. Maks. daglig dose er 60 enheter insulin glargin og 20 µg lixisenatid (= 60 dosetrinn).

Svært vanlige (≥1/10): Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, oppkast. Nevrologiske: Svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dyspepsi, magesmerter. Immunsystemet: Urticaria. Infeksiøse: Nasofaryngitt, infeksjon i øvre luftveier. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Fatigue, reaksjoner på injeksjonsstedet. Ukjent frekvens: Generaliserte allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner og angioødem. Erytem, lokalt ødem og pruritus på injeksjonsstedet er sett ved bruk av insulin. Økt hjertefrekvens er sett ved bruk av GLP-1-reseptoragonister, og en forbigående økning er også sett med lixisenatid.

Insulin glargin

Se insulin/insulinanaloger.

Lixisenatid

Se lixisenatid.

Graviditet: Dyrestudier med lixisenatid har vist reproduksjonstoksisitet. Bør ikke brukes under graviditet eller av fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Dersom en pasient ønsker å bli gravid eller blir gravid, bør behandlingen avsluttes. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Bør ikke brukes. Fertilitet: Dyrestudier indikerer ikke skadelige effekter.

Skal ikke brukes ved diabetes mellitus type 1 eller som behandling av diabetisk ketoacidose. Hypoglykemi: Ulike faktorer som øker mottakelighet for hypoglykemi krever særlig hyppig kontroll og ev. dosejustering, se SPC for hvilke faktorer dette gjelder. Skal ikke gis i kombinasjon med et sulfonylurea pga. økt risiko for hypoglykemi. Akutt pankreatitt: Er rapportert, men kausal sammenheng ikke fastslått. Pasienten bør informeres om symptomer på akutt pankreatitt. Seponeres ved mistenkt pankreatitt, og skal ikke gjenopptas dersom bekreftet. Utvis forsiktighet ved pankreatitt i anamnesen. Alvorlig gastrointestinal sykdom: Bruk anbefales ikke. Dehydrering: Pasienten bør informeres om risikoen pga. gastrointestinale bivirkninger, og rådes til å unngå væskemangel. Annet: Dannelse av antistoffer mot insulin glargin og/eller lixisenatid: Dosejustering nødvendig i sjeldne tilfeller for å unngå hyper-/hypoglykemi. Hjelpestoffer: Metakresol kan gi allergiske reaksjoner. Bytte fra GLP-1-reseptoragonister: Ikke undersøkt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Hypo- og hyperglykemi kan svekke konsentrasjons- og reaksjonsevnen. Forholdsregler bør tas for å unngå dette. Spesielt ved nedsatte eller manglende forvarsler eller ved hyppige tilfeller av hypoglykemi bør det vurderes om bilkjøring og bruk av maskiner er tilrådelig.

Revidert:: 29.04.2026
Sist endret:: 04.05.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Legemidler

Teplizumab

Revidert:: 29.04.2026
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Utsettelse av start av klinisk (stadium 3) diabetes mellitus type 1 (T1D) hos voksne, ungdom og barn >8 år med to eller flere positive betacelleantistoffer og HbA1c 39-47 mmol/mol, eller fastende glukose 5,6-6,9 mmol/l eller to timers glukose 7,8-11 mmol/l etter peroral glukosetoleransetest (stadium 2) T1D. Stadieinndelingen er så langt ikke godkjent av ICD10.

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Skal administreres av helsepersonell med tilgang til egnet medisinsk støtte for å håndtere potensielt alvorlige bivirkninger.

Laboratorieundersøkelser og vaksinasjon før oppstart

Fullstendig blodstatus, leverfunksjonsprøver og test for aktiv EBV- og CMV-infeksjon tas før oppstart.

Anbefales ikke ved: Lymfocytter <1,0 × 10⁹/liter, hemoglobin <10 g/dl, trombocytter <100 × 10⁹/liter, nøytrofiltall <1,5 × 10⁹/liter, ALAT/ASAT >2 × ULN, bilirubin >1,5 × ULN, eller laboratorie-/kliniske tegn på akutt EBV- eller CMV-infeksjon. Anbefales ikke ved aktiv alvorlig infeksjon eller kronisk aktiv infeksjon, unntatt lokaliserte hudinfeksjoner.

Alle aldersadekvate vaksiner bør være gitt før oppstart (se Forsiktighetsregler).

Premedisinering De første 5 dagene: NSAID eller paracetamol, antihistamin, og ev. antiemetikum (se Forsiktighetsregler).

Anbefalt dosering hos voksne, ungdom og barn >8 år:

Gis som en i.v. infusjon 1 gang daglig i 14 påfølgende dager, med dosering basert på kroppsoverflateareal (BSA):

Dag 1: 65 mikrogram/m²
Dag 2: 125 mikrogram/m²
Dag 3: 250 mikrogram/m²
Dag 4: 500 mikrogram/m²
Dag 5 til og med dag 14: 1 030 mikrogram/m²

Glemt dose Hvis en planlagt teplizumab-infusjon uteblir, skal doseringen gjenopptas ved å administrere alle gjenværende doser på påfølgende dager for å fullføre behandlingsforløpet på 14 dager.

Seponering av behandling Midlertidig seponering av behandling kan være nødvendig avhengig av alvorlighetsgraden av laboratorieavvik (se SPC pkt. 4.4). Basert på klinisk vurdering skal behandlingen settes på pause dersom trombocyttantall, nøytrofiltall eller hemoglobinnivå reduseres signifikant.

Doseavbrudd skal ikke overstige 3 dager. Doseringen kan gjenopptas ved å administrere alle gjenværende doser på påfølgende dager for å fullføre behandlingsforløpet på 14 dager (f.eks. hvis dosering uteblir på dag 4 og 5, kan dosering gjenopptas på dag 6 med dosen som er angitt for dag 4).

Behandling skal seponeres permanent dersom:

Forhøyede leverenzymer (ALAT eller ASAT større enn 5 ganger ULN) eller bilirubin større enn 3 ganger ULN
Forlenget alvorlig lymfopeni (< 0,5 x 10⁹ lymfocytter/l som varer i 1 uke eller lenger)
Klinisk relevant (legens beslutning basert på den individuelle pasientens data) reduksjon i blodplatetall, nøytrofile granulocytter eller hemoglobinnivå i 3 påfølgende dager
En alvorlig infeksjon utvikler seg

For utdypende, se oppdatert preparatomtale DMP legemiddelsøk teplizumab.

Binder CD3 på T-lymfocytter og forsinker sykdomsprogresjon ved stadium 2 T1D via delvis agonistisk signalering, deaktivering av autoreaktive CD8+ T-lymfocytter og redusert immunmediert betacelledestruksjon.

Halveringstid Ca. 3 dager.

Metabolisme Forventes å metaboliseres til små peptider via katabole prosesser.

De hyppigst rapporterte bivirkningene var lymfopeni (75 %), leukopeni (58 %), nøytropeni (37 %) og utslett (36 %).

Den hyppigst rapporterte alvorlige bivirkningen var cytokinfrigjøringssyndrom (0,9 %). Andre alvorlige bivirkninger inkluderte økt alaninaminotransferase (0,2 %), økt aspartataminotransferase (0,2 %), lymfopeni (0,2 %), nøytropeni (0,2 %) og infeksjon (0,2 %).

Viral reaktivering: Alvorlige, livstruende tilfeller av viral reaktivering, inkludert reaktivering av Epstein-Barr-virus (EBV) og cytomegalovirus (CMV), er rapportert med teplizumab. Pasienter med nedsatt immunforsvar har økt risiko. De fleste alvorlige tilfellene forekom hos pasienter som fortsatte behandling med teplizumab til tross for vedvarende, alvorlig lymfopeni. Se Teplizumab: Drug information US Boxed warning, alt. FDA.gov Tzield oppdatert 04/2026.

For utdypende, se oppdatert preparatomtale DMP legemiddelsøk teplizumab.

Behandling Nøye overvåkning for tegn/symptomer på bivirkninger. Alle nødvendige forholdsregler bør iverksettes umiddelbart.

DMP interaksjonssøk Teizelid.

Graviditet Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling og i 30 dager etter siste dose. Ikke anbefalt hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Ikke anbefalt under graviditet.

Amming Dyrestudier tyder på utskillelse i melk. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling og i 30 dager etter siste dose.

Fertilitet Ingen data.

Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS): CRS er sett under behandling og opptil 28 dager etter siste dose. Symptomer oppstår vanligvis i løpet av de første 5 dagene. Premedisinering med antipyretika, antihistaminer og/eller antiemetika skal gis, se Dosering. Leverenzymer og bilirubin skal overvåkes under behandlingen, hyppigere ila. den første uken. Behandlingen skal seponeres ved ALAT eller ASAT >5 × ULN eller bilirubin >3 × ULN. CRS-symptomer behandles med antipyretika, antihistaminer og/eller antiemetika. Ved alvorlig CRS skal midlertidig pause i 1-2 dager vurderes. Ved vedvarende/tilbakevendende CRS til tross for pause, kan seponering være nødvendig.

Alvorlige infeksjoner: Bakterielle og virale infeksjoner inkl. gastroenteritt, cellulitt, pneumoni, abscess og sepsis er rapportert. Anbefales ikke ved aktiv alvorlig eller kronisk infeksjon, unntatt lokaliserte hudinfeksjoner. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer på infeksjon under og etter behandling. Ved alvorlig infeksjon skal hensiktsmessig behandling gis og teplizumab seponeres.

Lymfopeni: Svært vanlig. Normalisering innen 2 uker etter avsluttet behandling. Hvite blodceller skal overvåkes under behandlingsperioden. Ved vedvarende alvorlig lymfopeni (<0,5 × 109 celler/liter i ≥1 uke) skal behandlingen seponeres.

Overfølsomhetsreaksjoner: Akutte overfølsomhetsreaksjoner, inkl. serumsykdom, angioødem, urtikaria, utslett, oppkast og bronkospasme, samt generaliserte kutane reaksjoner og anafylaksi er sett. Ved alvorlige overfølsomhetsreaksjoner skal teplizumab seponeres og behandling iverksettes umiddelbart.

Vaksinasjoner: Sikkerhet ved immunisering med levende svekkede vaksiner er ikke undersøkt. Immunresponsen på vaksiner kan påvirkes og effekten kan reduseres. Alle aldersadekvate vaksiner skal være gitt før oppstart. Inaktiverte eller mRNA-vaksiner anbefales ikke innen 2 uker før, under eller opptil 6 uker etter behandling. Levende svekkede vaksiner anbefales ikke innen 8 uker før, under eller opptil 52 uker etter behandling.

Glukoseovervåkning: Blodglukose og symptomer på hypo- eller hyperglykemi bør overvåkes, og diabetes bør behandles iht. gjeldende retningslinjer. Pasienten skal ikke ha diabetes mellitus type 2 eller sekundær dysglykemi relatert til annen tilstand enn autoimmun det vil si T1D.

Opplæringsmateriell: Helsepersonell skal være kjent med veiledning for sikker bruk. Pasientveiledning skal gis til pasienter.

Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. hetteglass, og er så godt som natriumfritt. Administreres i 0,9% natriumklorid i.v. oppløsning. Inneholder 0,10 mg polysorbat 80 pr. hetteglass, som kan gi allergiske reaksjoner.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning. Utmattelse er rapportert.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Bivirkninger, prevensjon, pasientveiledning, bilkjøring.

Teizeild

DMP legemiddelsøk teplizumab.

Herold KC, Bundy BN, Long SA, et. al. An Anti-CD3 Antibody, Teplizumab, in Relatives at Risk for Type 1 Diabetes. N Engl J Med. 2019 Aug 15;381(7):603-613. doi: 10.1056/NEJMoa1902226. Epub 2019 Jun 9. Erratum in: N Engl J Med. 2020 Feb 6;382(6):586. doi: 10.1056/NEJMx190033. PMID: 31180194; PMCID: PMC6776880.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Teizeild Sanofi Winthrop Industrie
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Teplizumab: 1 mg/1 ml	2 ml	C		167 491,80

Parenterale antidiabetika

Forfatter:

Nasjonal faglig retningslinje

Kilder

Legemidler

Insulin/insulinanaloger

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Aktuelle nettressurser

Legemidler

Hurtig‑ og korttidsvirkende insulin/insulinanaloger

Forfatter:

Generelt

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Preparater

Middels langtidsvirkende insulin

Forfatter:

Generelt

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Preparater

Langtidsvirkende insulinanaloger

Forfatter:

Generelt

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Preparater

Insulinanaloger i kombinasjoner

Forfatter:

Generelt

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Preparater

Inkretinmimetika (GLP-1-agonister)

Forfatter:

Egenskaper

Forsiktighetsregler

Aktuelle nettressurser

Legemidler

Tirzepatid

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontraindikasjoner

Overdosering