Minoksidil er en potent vasodilatator med effekt direkte på karenes glatte muskulatur. Ved lokal applikasjon har minoksidil en viss stimulerende effekt på hårveksten sentralt på hodet ved androgent håravfall, men virkningen er usikker og tidsbegrenset. Det påvirker ikke håravfall ved tinningene. Virkningsmekanismen er ukjent. Effekten avtar etter seponering og synes også å tape seg med tiden ved fortsatt behandling.

Absorpsjon 0,3–4,5 %, ved topikal bruk. Metaboliseres i stor grad i leveren. Svakt aktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden for aktiv substans totalt er 3–4 timer eller mer.

Alopecia androgenetica (hos menn og kvinner).

1 ml påføres to ganger daglig. Hår og hodebunn skal være tørr.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: 30–60 mg til 3-åring ga takykardi.
Voksne: 600 mg ga alvorlig og 3 g ga svært alvorlig forgiftning.

Klinikk: Takykardi, hypotensjon og hjertesvikt. Væskeretensjon, lungeødem og CNS-depresjon. Kvalme.

Behandling: Lav terskel for observasjon i sykehus. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ved hypotensjon vurder noradrenalin framfor væsketilførsel. Ev. furosemid ved tegn på væskeretensjon (lungeødem). Symptomatisk behandling.

Kløe, irritasjon, tørr hud, avflassing, erytem, dermatitt etc. Unormal hårvekst og pigmentering er rapportert. Minoksidil absorberes systemisk i en viss grad gjennom intakt hud (noen prosent av totaldosen). Blodtrykksfall og andre kardiovaskulære bivirkninger kan ikke utelukkes.

Graviditet: Opplysninger mangler om bruk under graviditet.

Amming: Kan brukes av ammende ved bruk av terapeutiske doser.

Bør ikke brukes ved overfølsomhet mot etanol eller propylenglykol. Forsiktighet ved bruk hos pasienter med hjertesykdom. Kan forsterke effekten av antihypertensiva og andre midler med potensielt blodtrykkssenkende effekt (diverse psykofarmaka, nitrater etc.). Hendene bør vaskes godt etter påføringen.

Ritlecitinib er en hemmer av januskinase (JAK) 3 og tyrosinkinase uttrykt i hepatocellulært karsinom (TEC)-familien. Ritlecitinib hemmer irreversibelt og selektivt ved å blokkere adenosintrifosfat (ATP)-bindingssete. Ritlecitinib hemmer spesifikt signalene fra vanlige gamma-cytokiner (IL-2, IL-7, IL-15 og IL-21) gjennom JAK3-avhengige vanlige γ-kjedereseptorer, samt TEC-familien med kinaser som gir redusert cytolytisk aktivitet i NK-celler og CD8+-T-celler.

JAK3- og TEC-familemedierte signalveier er involvert i alopecia areata-patogenesen, selv om man ikke har fortsått den fullstendige patofysiologien.

Behandling av alvorlig alopecia areata hos voksne og ungdom >12 år.

Hyppigste rapporterte bivirkninger er diaré, akne, infeksjoner i øvre luftveier, urikaria, utslett, folikulitt og svimmelhet.

Spesialistbehandling.

50 mg én gang daglig. Kapslene svelges hele.

Ved glemt dose tas dosen så snart som mulig. Ved < 8 timer til neste dose, droppes den glemte dosen og dosering gjennopptas på planlagt tid.

Seponering vurderes hvis manglende terapeutisk effekt etter 36 uker. Nytte-risiko-forhold ved behandlingen skal evalueres regelmessig.

Behandling bør intisieres og overvåkes av speisalist med erfaring i diagnostisering og behandling av alopecia areata.

Absorpbsjon: Absolutt oral biotilgjengelighet er 64%. Tmax ~1 time.

Eliminasjon: Elimineres primært ved metabolisme.

Halveringstid: 1,3-2,3 timer.

Metabolisme: Glutation-S-transferase og CYP3A, CYP2C8, CYP1A2, CYP2C.

Ekskresjon: Urin: 66% (4% uforandret), feces: ca 20%.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser på opptil 800 mg og gjentatte doser med 400 mg daglig i 14 dager ga kun kjente bivirkninger i kliniske studier.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.

Felles for Selektive immunsuppressiver:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktive alvorlige infeksjoner. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Graviditet og amming.

Infeksjoner. Prevensjon.

Blodplater og lymfocytter. Infeksjoner. Prevensjon.

Tuberkulose: Skal ikke gis til pasienter med aktiv TB.

Reaktivering av virus: Screening for virushepatitt bør utføres før oppstart av behandling. Ved reaktivering bør legespesialist innen leversykdommer konsulteres.

Malignitet: Det er rapportert maligniteter, inkludert ikke-melanom hudkreft, hos pasieneter som får ritlecitinib. Det er ukjent om hemming av JAK3-hemming kan være tilsvarende de observert for JAK-hemmeren tofacitinib (konf. FDA warning). Begrensede kliniske data er tilgjengelig for å vurdere potensiell sammenheng mellom eksponering for ritlecitinib og utvikling av malignitet.

Alvorlige kardiovaskulære hendelser (MACE), dyp venetrombose (DVT) og lungeembolisme (PE): Hendelser med venøs og arteriell tromboembolisme, inkludert MACE, er rapportert hos pasienter som får ritlecitinib. Det er ukjent om hemming av JAK3 kan være tilsvarende bivirkningene av JAK-hemming. Langsiktige sikkerhetsevalueringer av ritlecitinib pågår. Ritlecitinib bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjente risikofaktorer for tromboembolisme. Ved mistanke om tromboembolisk hendelses, anbefales seponering av ritlecitinib og umiddelbar ny vurdering.

Nevrologiske hendelser: Behandling med ritlecitinib bør seponeres ved uforklarlige nevrologiske symptomer.

Hematologiske avvik: Behandling av ritlecitinib er forbundet med reduksjon av antall lymfocytter og blodplater. Telling av absolutt lymfocyttverdi (ALC) og antall blodplater bør gjennomføres før oppstart med ritlecitinib. Behandling med ritlecitinib skal ikke startes opp hos pasienter med ALC < 500 celler/mm3 eller med antall blodplater < 100 000 /mm3 . Telling av ALC og antall blodplater anbefales 4 uker etter oppstart av behandling og deretter rutinemessig. Se SPC pkt4.2. 

Vaksinasjoner: Før behandlingsoppstart skal fullføring av alle vaksinasjoner iht. alder og gjeldende immuniseringsretningslinjer vurderes, inkludert profylaktisk herpes zoster-vaksiner. Levende vaksiner skal unngås under behandling. Respons på levende/inaktive vaksiner er ikke evaluert.

Immunosuppressiv behandling: Bør ikke brukes i kombinasjon med andre JAK hemmere, biologiske immunomodulatorer, cyklosporin eller andre potente immunsuppressiva.

Se SPC pkt 4.4 for flere detaljer.

Ritlecitinib er en moderat hemmer av CYP3A4 og CYP1A2. Dosejustering av CYP3A- og CYP1A2-substrater bør vurderes. Ved samtidig bruk av ritlecitinib og OCT1-substrater der små konsentrasjonsendringer kan medføre alvorlige bivirkninger, bør det utvises forsiktighet. Se DMPs interaksjonssøk for ritlecitinib.

Kontraindisert.

Gravididet: Ingen eller begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstokisistet og teratogene effekter.

Amming: Data fra dyr viser utskillelse av ritlecitinib i melk. Risiko for nyfødte/spebarn som ammes kan ikke utelukkes.

Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ikke evaluert. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. fertilitet.

Se Nye Metoder.

For mer informasjon, se også Janus-kinase-hemmere (tsDMARDs)

Et selektivt immunsuppressivt middel. En selektiv, reversibel hemmer av Janus-kinase (JAK)1 og JAK2.

Farmakokinetikken til baricitinib er lineær med hensyn på tid. Etter peroral administrering absorberes baricitinib hurtig, med en median t_max på omtrent 1 time og en absolutt biotilgjengelighet på omtrent 79 %. Baricitinib er omtrent 50 % bundet til plasmaproteiner. Metabolismen av baricitinib medieres via CYP3A4. Renal eliminasjon er hovedmekanismen for clearance av baricitinib, gjennom glomerulær filtrasjon og aktiv sekresjon. Nyrefunksjon har vist å signifikant påvirke eksponering for baricitinib.

Revmatoid artritt: Behandling av moderat til alvorlig aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter som har respondert utilstrekkelig på eller som er intolerante overfor ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs). Kan brukes som monoterapi eller i kombinasjon med metotreksat.

Atopisk dermatitt: Behandling av moderat til alvorlig atopisk dermatitt hos voksne og barn ≥2 år som er kandidater for systemisk behandling.

Alopecia areata: Behandling av alvorlig alopecia areata hos voksne pasienter

Juvenil idiopatisk artritt: Behandling av aktiv juvenil idiopatisk artritt hos pasienter som er ≥2 år, og som har respondert utilstrekkelig på eller som er intolerante overfor ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs). Kan brukes som monoterapi eller i kombinasjon med metotreksat.

Se godkjent preparatomtale/SPC for detaljer.

Revmatoid artritt, atopisk dermatitt og alopecia areata hos voksne: Anbefalt dose er 4 mg én gang daglig. En dose på 2 mg én gang daglig er aktuelt for pasienter med høy risiko for venøs tromboembolisme, alvorlige kardiovaskulære hendelser (MACE) og malignitet for pasienter ≥ 65 år, og for pasienter med kroniske eller tilbakevendende infeksjoner. En dose på 4 mg én gang daglig kan vurderes for pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig kontroll over sykdomsaktiviteten med en dose på 2 mg én gang daglig. En dose på 2 mg én gang daglig kan også vurderes for pasienter som har oppnådd vedvarende kontroll på sykdomsaktiviteten med 4 mg én gang daglig.

Atopisk dermatitt og juvenil idiopatisk artritt (barn ≥2 år og eldre): ≥30 kg: 4 mg én gang daglig. 10-30 kg: 2 mg én gang daglig.

Generelt ved atopisk dermatitt: Kan brukes alene eller sammen med topikale kortikosteroider. Topikale kalsinevrinhemmere kan brukes, men bør være forbeholdt ømtålelige områder som ansikt, nakke, intertriginøse områder eller områder rundt genitalia. Seponering bør vurderes hvis pasienten ikke har vist respons etter 8 uker.

Generelt ved alopecia areata: Når stabil respons er oppnådd, anbefales det å fortsette behandling i minst flere måneder for å unngå tilbakefall. Nytte-risiko av behandling bør vurderes ved jevne mellomrom. Seponering bør vurderes hos pasienter som ikke viser tegn til terapeutisk nytte etter 36 ukers behandling.

Juvenil idiopatisk artritt: Bør vurdere å avslutte behandling hvis ikke terapeutisk effekt etter 12 ukers behandling.

Anbefalt dose hos pasienter som tar sterke organiske aniontransportører 3 (OAT3)-hemmere, som probenecid, eller med kreatininclearance mellom 30 og 60 ml/min bør anbefalt dose halveres for pediatriske pasienter og anbefalt dose for voksne er 2 mg én gang daglig. Baricitinib anbefales ikke brukt hos pasienter med kreatininclearance < 30 ml/min.

Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Enkeltdoser på 40 mg og gjentatte doser opptil 20 mg daglig i 10 dager har gitt tilsvarende bivirkninger som ved terapeutiske doser.

Klinikk og behandling: Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.

Felles for Selektive immunsuppressiver:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligst rapporterte bivirkningene ved monoterapi eller ved kombinasjon med konvensjonelle syntetiske DMARDs (csDMARDS) er økt LDL-kolesterol, øvre luftveisinfeksjoner og kvalme. Infeksjoner rapportert under behandling inkluderer herpes zoster. Dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (PE) er også rapportert.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett misdannelser hos dyr.

Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Graviditet.

Baricitinib er forbundet med en økt frekvens av infeksjoner, som øvre luftveisinfeksjoner. Brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for DVT eller PE. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk

Behandling skal ikke startes hos pasienter med et absolutt lymfocyttall (ALC) mindre enn 0,5 x 10⁹ celler/liter, et absolutt nøytrofiltall (ANC) mindre enn 1 x 10⁹ celler/liter, eller hemoglobin under 8 g/dl. Når testverdiene har forbedret seg, og er over disse grensene, kan behandlingen startes opp.

Pasienter skal undersøkes for tuberkulose (TB) før oppstart av behandling med Olumiant. Olumiant skal ikke gis til pasienter med aktiv TB. Behandling for TB skal vurderes før oppstart med Olumiant hos pasienter med tidligere ubehandlet, latent TB.

Undersøkelse for viral hepatitt skal utføres i henhold til kliniske retningslinjer før oppstart av behandling med Olumiant.

Laboratorieverdier skal følges for lipidverdier, absolutt nøytrofiltall (ANC), absolutt lymfocyttall (ALC) hemoglobin (Hb) og hepatiske transaminaser.

Bruk sikker prevensjon. Kontakt med lege umiddelbart ved kliniske tegn på DVT/PE.

Nye metoder baricitinib:

Andrelinjebehandling av moderat til alvorlig revmatoid artritt (RA)

Behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne som er aktuelle for systemisk behandling.

Behandling av moderat atopisk eksem hos voksne som er aktuelle for systemisk behandling

Behandling av alvorlig flekkvist håravfall (alopecia areata)