Lamotrigin

Lamotrigin har dokumentert effekt ved fokale anfall, absenser, generaliserte tonisk-kloniske anfall og ved Lennox-Gastauts syndrom. Lamotrigin hemmer spenningsstyrte natriumkanaler på samme måte som karbamazepin, fenytoin m.fl.

Biotilgjengeligheten er tilnærmet 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres ved konjugering med glukuronsyre via primært UGT1A4 til inaktive metabolitter som utskilles via nyrene. Induserer i moderat grad sin egen metabolisme. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Metabolismen påvirkes av andre antiepileptika og f.eks. østrogenholdige p-piller.

Monoterapi eller tilleggsbehandling ved fokale og generaliserte anfall, også absenser og anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom, hos pasienter > 2 år. Bipolar lidelse hos voksne, hovedsakelig som forebyggende behandling mot depressive episoder.

Individuell. Gradvis forsiktig opptrapping. Se detaljer i preparatomtalen til Lamictal® (Felleskatalogen).

• Voksne og ungdom > 13 år:
  • Monoterapi: Innledningsvis 25 mg/dag i to uker, deretter 50 mg/dag i to uker. Dosen kan økes med 50 mg hver eller annenhver uke til optimal effekt. Vanlig vedlikholdsdose er 100–200 mg/dag fordelt på 1–2 doser.
  • Kombinasjonsbehandling med valproat: Innledningsvis 25 mg hver annen dag i to uker, deretter 25 mg hver dag i to uker. Dosen kan økes med 25 mg hver eller annenhver uke. Vanlig vedlikeholdsdose er 100 mg/dag som kan gis i en dose.
  • Kombinasjon med enzyminduserende antiepileptika: Innledningsvis 50 mg/dag i to uker, deretter 100 mg/dag i to uker. Dosen kan økes med 50–100 mg hver eller annenhver uke. Vanlig vedlikeholdsdose er 200–400 mg/dag fordelt på 2 doser.
• Barn 2–12 år:
  • Monoterapi ved typiske absenser: Innledningsvis 0,3 mg/kg/dag i to uker, deretter 0,6 mg/kg/dag i to uker. Dosen kan økes med 0,6 mg/kg/dag hver eller annenhver uke til optimal effekt. Vanlig vedlikeholdsdose er 1–10 mg/kg/dag fordelt på 1–2 doser.
  • Kombinasjonsbehandling med valproat med/uten andre antiepileptika: Innledningsvis 0,15 mg/kg kroppsvekt/dag i to uker, deretter 0,3 mg/kg/dag i to uker. Dosen kan økes med 0,3 mg/kg hver eller annenhver uke til 1–5 mg/kg/dag til maksimalt 200 mg/dag.
  • Kombinasjon med enzyminduserende antiepileptika (uten valproat): Innledningsvis 0,6 mg/kg/dag i to uker, deretter 1,2 mg/kg/dag i to uker. Dosen kan økes med 1–2 mg/kg hver eller annenhver uke til 1–5 mg/kg opp til maks 400 mg/dag fordelt på to doser.

Tentativ terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.

Toksisitet: Barn: > 200 mg til sykehus. <150 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: >1300 mg til sykehus. 500–1000 mg forventes lett, 1350–3500 forventes moderat og > 4 g forventes moderat til alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Brugadaliknende EKG-forandringer og komplett hjerteblokk er rapportert. Hemodialyse svært sjelden aktuelt. Se også i gruppeomtalen Andre antiepileptika:

Felles for Andre antiepileptika:

Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk: CNS-fenomener dominerer.

Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.

Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.

Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).

Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.

Tretthet, ataksi, svimmelhet, hodepine, kvalme, døsighet og søvnløshet, men vanligvis lite fremtredende ved monoterapi. Hudutslett. Stevens–Johnsons syndrom (særlig sett ved rask opptrapping av dosen og ved kombinasjon med valproat). Utslett kan opptre som ledd i et hypersensitivitetssyndrom med systemiske symptomer som feber, lymfeknutesvulst, ansiktsødem samt blod‑ og leverforandringer. Enkelte tilfeller av alvorlig toksisk epidermal nekrolyse har vært rapportert, særlig hos barn. Noen pasienter har opplevd en økning i antall anfall.

Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Serumkonsentrasjoner kan synke til under halvparten under graviditet og øker raskt etter forløsning.
Amming: Overgang til morsmelk er høy. Forsiktighet ved amming med høye doser pga. risiko for farmakologiske effekter hos barnet, særlig hos nyfødte pga. lav metaboliseringskapasitet. Serumkonsentrasjonsmålinger hos barnet kan være aktuelt.

Rask opptrapping av dosen kan medføre økt risiko for hudutslett, særlig i kombinasjon med valproat. Spesiell forsiktighet bør utvises hos barn. Bør ikke gis til pasienter med nedsatt nyre‑ eller leverfunksjon. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.

Klinisk og individuell.

Uridin difosfat glukuronosyl transferase (UGT)-genotyping er aktuelt ved mangelfull effekt eller lav serumkonsentrasjon av lamotrigin (Lamictal).

Ved UGT-genotyping undersøkes det for en genvariant i UGT1A4 (*3) som gir unormalt rask nedbrytning av lamotrigin (Lamictal). Bærere av denne varianten risikerer dårlig effekt pga. lav serumkonsentrasjon. For pasienter som har UGT1A4*3 er det aktuelt å øke dosen for å oppnå adekvat effekt av lamotrigin.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.

Graviditet og amming. Bivirkninger, spesielt hypersensivitetsreaksjoner. Det gjøres oppmerksom på at konsentrasjonen av lamotrigin kan synke betydelig under svangerskap og ved samtidig bruk av perorale antikonsepsjonsmidler som inneholder etinyløstradiol. Antikonsepsjonsmidler som kun inneholder gestagener, synes ikke å påvirke lamotriginkonsentrasjonen på samme måte, men kan påvirke til en viss grad. Følg med på serumkosentrasjonen.