Disopyramid

Antiarytmika

Klasse Ia-antiarytmika er middels sterke natriumkanalblokkere. Sammen med kinidin er disopyramid eneste tilgjengelige preparat. Disopyramid fås på godkjenningsfritak. Blokkerer også kaliumkanaler, reduserer automati (spontane aksjonspotensialer i hjertemuskelcellene) og impulsledningshastighet i myokard og nedsetter tendensen til ektopiske arytmier. Disopyramid forlenger aksjonspotensialet og kan gi alvorlige ventrikulære arytmier og blodtrykksfall ved overdosering, proarytmisk effekt (forlenget QT-intervall med polymorf ventrikkeltakykardi, «torsades de pointes»). Disopyramid har antikolinerg effekt (blokkerer M₂ muskarinreseptorer) og kan gi frekvensøkning og økt AV-overledning ved atrieflimmer og flutter. Myokards kontraktile kraft reduseres (negativ inotrop effekt).

Disopyramid metaboliseres delvis i leveren ved CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Ca. 75 % av peroralt tilført dose utskilles via nyrene som aktiv substans. Se for øvrig tabellen Antiarytmika. Farmakokinetikk.

Brukes i dag lite og bare på spesielle indikasjoner. Tidligere brukt som profylakse mot anfall av atrieflimmer, men pga fare for proarytmi og manglende sikkerhetsdata er disopyramid ikke lenger anbefalt i retningslinjer, men har vært brukt til profylakse mot vagusmedierte atrieflimmeranfall (typisk hos godt trente personer). Profylakse mot residiv av ventrikulære arytmier (sjelden aktuelt).

Peroralt: Depottabletter: 250 mg × 2. Behandlingen bør startes og følges opp av lege som har erfaring i diagnostikk og behandling av hjerterytmeforstyrrelser.

Toksisitet: Smalt terapeutisk vindu. Store individuelle variasjoner.
Barn: Til sykehus.
Voksne: I et stort materiale var gjennomsnittlig toksisk dose for voksne 1,5 g, men 2 g til 16-åring ga svært alvorlig forgiftning.

Klinikk: Hovedproblemet ved alvorlige forgiftninger er myokarddepresjon og arytmier: Hjertesvikt, hypotensjon og kardiogent sjokk. Breddeøkt QRS-kompleks, forlenget QT-tid, AV-blokk, VES, ventrikkeltakykardi («torsades de pointes»), ventrikkelflimmer og asystole. Ellers forekommer kvalme, magesmerter, metabolsk acidose, hypokalemi eller hyperkalemi, motorisk uro, agitasjon og hallusinasjoner. Kramper, koma og respirasjonsdepresjon ved alvorlige forgiftninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Vurder ny dose kull etter 4 timer. Korriger syre-base-, væske- og elektrolyttforstyrrelser (særlig kaliumnivået). Kontinuerlig EKG-overvåkning.
Vurder natriumbikarbonatinfusjon ved breddeøkt QRS-kompleks. Magnesiumsulfat intravenøst og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Vurder insulin-glukose ved hjertevikt.
Ved sirkulasjonsstans kan gjenoppliving over flere timer være indisert. Vurder temporær bruk av ECMO eller hjerte-/lungemaskin. Symptomatisk behandling.

Ved overdosering kan alvorlig hjertesvikt eller sjokk (negativ inotrop effekt), ledningsforstyrrelser og alvorlige ventrikulære arytmier opptre. Forlenget QT-intervall. AV-overledningshastigheten påvirkes lite. Kvalme og brekninger opptrer relativt hyppig, diaré. Den antikolinerge effekten kan gi munntørrhet, synsforstyrrelser, vannlatningsbesvær og tarmatoni. (Forsiktighet hos pasienter med glaukom og prostatabesvær tilrådes.) Agranulocytose, intrahepatisk kolestase og hemmet jodopptak i skjoldbruskkjertelen er også beskrevet ved langtidsbehandling. Hypoglykemi er beskrevet.

Graviditet: Opplysninger vedrørende graviditet mangler.

Amming: Overgang til morsmelk er liten til moderat. Observer barnet for antikolinerge effekter.

Forsiktighet (dosereduksjon eller økte doseintervaller) ved alvorlig hjerte-, nyre- eller leversvikt. Skal bare gis til sirkulatorisk stabile pasienter. Forsiktighet anbefales hos pasienter med astma, tidligere forlenget QT-tid eller bruk av andre legemidler som forlenger QT-tiden. Obs antikolingere effekter (risiko ved trangvinklet glaukom, urinretensjon, forverring av myasthenia gravis)

Bør ikke gis til pasienter med sinusknutedysfunksjon, AV-blokk grad II–III (med mindre pacemaker er innlagt). Lang QT-tid. Dekompensert hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon. Akutt hjerteinfarkt. Hypotensjon.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen