Sykehusinnkjøp HF har inngått LIS-avtale for behandling med peroralt administrerte kjemoterapeutika,se terapianbefalingene
Alexander Fosså
Sykehusinnkjøp HF har inngått LIS-avtale for behandling med peroralt administrerte kjemoterapeutika,se terapianbefalingene
Alexander Fosså
Dette er sterkt reaktive, elektrofile stoffer som danner kovalente bindinger med diverse elektrondonorgrupper i mange av cellenes molekyler. Den cytotoksiske effekten skyldes i første rekke DNA-skade, med hemmet celledeling og senere apoptotisk celledød. De alkylerende midlene er av de aller mest benyttede cytostatika. Kjemisk er de av ulike typer:
De alkylerende midlene virker på alle celler, men klinisk har de ulike forbindelsene noe ulik virkningsprofil. De har alle ekstra kraftig virkning på bloddannende vev. Syklofosfamid har bredest anvendelse. De alkylerende midlene benyttes også i høydoseregimer.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
Alexander Fosså
Se også Alkylerende cytostatika
Alkylerende forbindelse med mulig tilleggseffekt som purinanalog. Har bare delvis kryssresistens med andre alkylerende midler.
Hydrolyseres primært til metabolitter med lav cytotoksisk aktivitet, noe metaboliseres via CYP1A2, og noe konjugeres med glutation. Halveringstiden er 30–40 minutter.
Kronisk lymfatisk leukemi, non-Hodgkin lymfom, myelomatose, Waldenstrøms makroglobulinemi.
Administreres intravenøst, over 30–60 minutter. Infusjonssubstansen løses i vann og fortynnes i 0,9 % natriumkloridoppløsning. Vanlige doser er 100–150 mg/m2 kroppsoverflate dag 1 og 2 hver 3.–4. uke. Se spesiallitteratur.
Se felles for Alkylerende cytostatika.
Felles for Alkylerende cytostatika:
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
De vanligste bivirkningene er beinmargsdepresjon med spesielt leukopeni og trombocytopeni, kvalme og oppkast, infeksjoner og tretthet. Andre bivirkninger er hudreaksjoner, alopeci og hypotensjon. Tumorlysesyndrom er rapportert.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler B.
Stor forsiktighet må vises ved infeksjoner, ikterus, redusert nyrefunksjon, urinveisobstruksjon, sterkt nedsatt leverfunksjon og hjertesykdom.
Det er observert alvorlige og dødelige infeksjoner og andre bivirkninger etter bruk av bendamustin, både i kliniske studier og etter at legemidlet har vært i vanlig bruk. Råd til leger: Se SLV 16.05.2017 Bendamustin - alvorlige bivirkninger og dødsfall.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2017) om økt dødelighet observert i nye kliniske studier
Alvorlig nedsatt leverfunksjon (serum-bilirubin > 3,0 mg/100 ml). Alvorlig beinmargshemming og alvorlig endret blodbilde (levkocytt- og/eller trombocyttverdier på henholdsvis < 3·109/l og < 75·109/l).
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Ved behandlingsrelatert beinmargshemming må leukocytter, trombocytter, hemoglobin og nøytrofile sjekkes minst ukentlig. Behandlingen styres etter nøytrofile granulocytter og trombocytter.
Prevensjon.
Garnock-Jones KP (2010): Bendamustine. A review og its use in the management of indolent Non-Hodgkin's lymphoma and mantle cell lymphoma. Drugs 70, 1703-1718.
Seung AH (2010): Standard of care and novel treatments for chronic lymphocytic leukemia. Am J Health-Syst Pharm. 67, 1813-1824.
Tageja N, Nagi J (2010): Bendamustine: something old, something new. Cancer Chemoter Pharmacol 66, 413-423.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Bendamustin: 2.5 mg/1 ml | 5 x 100 mg | C | 15 665,50 | |
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Bendamustin: 2.5 mg/1 ml | 5 x 25 mg | C | 3 943,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Bendamustin: 2.5 mg/1 ml | 5 x 100 mg | C | 15 665,50 | |
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Bendamustin: 2.5 mg/1 ml | 5 x 25 mg | C | 3 943,60 |
Alexander Fosså
Se også Alkylerende cytostatika
Alkylerende middel som foreligger i inaktiv form (prodrug) og må spaltes metabolsk (fortrinnsvis i lever) for å bli aktivert. Bredt virkningsspektrum og utstrakt anvendelse i kreftbehandling. Har også immunsuppressiv effekt med sterk reduksjon av B- og T-lymfocytters antall og funksjoner. Kan gis både peroralt og intravenøst.
Biotilgjengeligheten er nær komplett (85–100 %) ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4 til aktive metabolitter. Siste trinn i aktiveringen skjer delvis i tumorvev. Utskilles via nyrene, 5–20 % umetabolisert. Er gjenstand for tubulær reabsorpsjon. Halveringstiden er 4–12 timer. Syklofosfamid induserer egen metabolisme ved intravenøs tilførsel av store doser over få dager. Det er stor individuell variasjon i metabolismen av syklofosfamid.
Injeksjonssubstansen løses i natriumklorid- eller glukoseoppløsning. Tablettene svelges hele. Peroral og parenteral tilførsel synes å være likeverdig mht. effekt og toksisitet ved samme dose. Det er vanlig å bruke intravenøs infusjon ved høy dosering.
Toksisitet: Barn: < 50 mg forventes ingen symptomer.
Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.
Felles for Alkylerende cytostatika:
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
Kvalme og brekninger opptrer doseavhengig, starter ofte flere timer etter administrasjon og kan ha et protrahert forløp. Adekvat antiemetisk profylakse og behandling må gis. Anafylaktoide reaksjoner og ansiktssmerter under injeksjon kan forekomme.
Beinmargstoksisiteten er mest uttalt for granulocyttene. Leukopenien inntrer oftest innen 2 uker. Som for enkelte andre alkylerende cytostatika er syklofosfamid uttalt gonadetoksisk hos menn, med stor risiko for irreversibel azoospermi og sterilitet, og gir risiko for sterilitet også hos kvinner (se Bivirkninger av cytostatika).
Hemoragisk cystitt oppstår hos 10–20 % pga. toksiske metabolitter (særlig akrolein) i urinen, avhengig av dosen. Blødning kan komme flere uker etter behandlingen. Senere utvikling av blærefibrose forekommer, og det er økt risiko for sekundær blærekreft (se Bivirkninger av cytostatika). Ved høye doser kan det komme tubulær nyreaffeksjon (ofte reversibel) med væskeretensjon og ev. alvorlig hyponatremi. For å redusere urinveistoksisiteten må det gis rikelig væske, og urinen alkaliseres. (Nyreaffeksjon kan vanskeliggjøre den nødvendige væsketilførselen.) Ytterligere beskyttelse mot blære‑/urinveisskade ved høye doser syklofosfamid kan oppnås ved å gi mesna intravenøst.
Alopeci er vanlig, men håret kommer alltid tilbake, i enkelte tilfeller også under fortsatt behandling. Kardiotoksisitet med akutt hjertesvikt kan oppstå (ved bruk av svært høye doser). Pneumonitt og lungefibrose forekommer, men er sjelden.
Som for andre alkylerende cytostatika foreligger det risiko for karsinogen effekt. Dette bør særlig has in mente når syklofosfamid overveies brukt til pasienter uten malign sykdom for å oppnå immunsuppresjon. (Se også Bivirkninger av cytostatika).
Kontraindisert. Se Bivirkninger av cytostatika.
Rikelig væsketilførsel, ev. med diuretika. Stor forsiktighet må vises ved infeksjoner, ikterus, redusert nyrefunksjon, urinveisobstruksjon, sterkt nedsatt leverfunksjon og hjertesykdom.
Sterkt nedsatt allmenntilstand. Obstruksjon i nedre urinveier. Beinmargsskader. Graviditet.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leukocytter må telles jevnlig, ukentlig til hver 3. uke avhengig av hvilket behandlingsregime som brukes. Kontroller lever- og nyrefunksjonen. Ved langtids peroral behandling er det nyttig å foreta regelmessig urinmikroskopi.
Prevensjon under og minst ett år etter behandling. Rikelig væsketilførsel. Observere tegn til infeksjon og blødninger (også i urin).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Syklofosfamid: 25 mg | 100 stk | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Syklofosfamid: 1000 mg | 1000 mg | C | H-resept | 215,40 |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Syklofosfamid: 200 mg | 200 mg | C | H-resept | 72,10 |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Syklofosfamid: 500 mg | 500 mg | C | H-resept | 125,80 |
| Tablett | Syklofosfamid: 50 mg | 100 stk | C | H-resept | 367,80 |
Alexander Fosså
Se også Alkylerende cytostatika
Strukturanalog til syklofosfamid med mange av de samme farmakologiske egenskapene. Foreligger i inaktiv form som prodrug. Den enzymatiske aktiveringen er langsommere og mindre komplett enn for syklofosfamid.
Metaboliseres i leveren via flere CYP-enzymer, bl.a. CYP3A4, CYP2B1, CYP2B6 og CYP2C9/19 til aktive metabolitter. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er 7–15 timer. Ifosfamid induserer egen metabolisme ved intravenøs tilførsel av store doser over få dager.
Ifosfamid inngår i behandlingsregimer ved en rekke svulstformer, særlig lymfomer, småcellet lungekreft, sarkomer, testikkelkreft og enkelte svulsttyper hos barn, som Wilms’ tumor og sarkomer. Spesielle fordeler fremfor syklofosfamid (i ekvipotente doser mht. beinmargstoksisitet) er ikke dokumentert.
Gis bare intravenøst, alltid med mesna. Flere doseringsprotokoller brukes, generelt gis det noe høyere doser enn med syklofosfamid. I kombinasjonskurer gis ofte 4–10 g/m2 per kur med flere ukers intervaller. Dosen bør fordeles over noen dager, høy bolusdose øker risikoen for urinveisskade. Se spesiallitteratur.
Se felles for Alkylerende cytostatika.
Felles for Alkylerende cytostatika:
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
(Se også Syklofosfamid.) Kvalme og brekninger, med tendens til protrahert forløp. Betydelig beinmargstoksisitet, særlig leukopeni, vanligvis liten tendens til trombocytopeni. Alopeci. Nevrotoksisitet (ved store doser) kan gi varierende grad av encefalopati, som regel er denne reversibel, men dødsfall forekommer. Encefalopatien indusert av ifosfamid kan motvirkes ved behandling med intravenøs metylenblått (beskytter mot toksiske metabolitter, se spesiallitteratur).
Skade på nyrer og urinveier (pga. oppkonsentrering av akrolein) er et problem. Både nyre, blære og ureteres rammes. Sammenlignet med syklofosfamid gir ifosfamid generelt mer urinveisaffeksjon og er særlig mer nefrotoksisk. For å redusere blærebivirkningene må det sikres tilstrekkelig diurese og alltid gis mesna sammen med ifosfamid. Barn kan få hypokalemi, hypofosfatemi og hypomagnesemi ved/etter ifosfamidbehandling (pga. sviktende reabsorpsjon i tubuli), noen ganger et fullt utviklet Fanconi syndrom. Elektrolytter må kontrolleres og ev. substitueres under og etter behandlingen. Substitusjon kan være nødvendig i flere år.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler I.
Rikelig væske (> 2000 ml/døgn), sikre god diurese, ev. oppdelt dose. Tilførsel av mesna (skal alltid gis ved ifosfamidbehandling). Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon eller obstruksjon i urinveier, beinmargsskader og sterkt nedsatt allmenntilstand.
Nedsatt lever‑ eller nyrefunksjon synes å disponere for encefalopati og bør trolig betraktes som kontraindikasjoner.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leukocytter kontrolleres hver uke. Kontroller lever- og nyrefunksjonen samt urinmikroskopi.
Rikelig væsketilførsel. Observere tegn til infeksjon. Kontrollere for blod i urinen. Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Ifosfamid: 1000 mg | 1000 mg | C | 456,40 | |
| Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Ifosfamid: 2000 mg | 2000 mg | C | 903,50 | |
| Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Ifosfamid: 500 mg | 500 mg | C | 246,30 |
Alexander Fosså
Se også Alkylerende cytostatika
Spesielt kraftig effekt på lymfoide celler. Forholdsvis lav kjemisk reaktivitet og langsom virkning. Administreres per os.
Biotilgjengeligheten er 70–80 % ved peroral tilførsel. Denne nedsettes 10–20 % ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres i stor grad i leveren ved oksydasjon til aktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden for aktiv substans er 1,5–3 timer.
Kronisk lymfatisk leukemi. Maligne lymfomer. Waldenstrøms makroglobulinemi.
Gis peroralt. Vanlig dosering er 2–4 mg/døgn kontinuerlig eller noe høyere doser med intervaller.
Toksisitet: Barn: < 5 mg forventes ingen symptomer. 0,125–6,8 mg/kg ga kramper hos småbarn.
Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.
Felles for Alkylerende cytostatika:
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
Klorambucil gir relativt få akutte bivirkninger ved de dosene som vanligvis anvendes, men kvalme og andre gastrointestinale reaksjoner forekommer. Stoffet er myelotoksisk, og relativt langvarig leukopeni og trombocytopeni er vanlig. Effekten utvikler seg gjerne langsomt (over 1–2 uker). Den er som regel mild og reversibel, men særlig trombocytopenien kan være betydelig, og risikoen er større ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon og ved forutgående strålebehandling. Sjeldnere bivirkninger er lungefibrose, leverskade, hudreaksjoner. Risiko for sekundær malignitetsutvikling foreligger (se Bivirkninger av cytostatika).
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler K.
Bør ikke brukes samtidig med eller de første 4 uker etter strålebehandling. Dosereduksjon ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leukocyttallet kan fortsette å falle inntil 10 dager etter behandlingsslutt.
Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klorambucil: 2 mg | 25 stk | C | H-resept | 356,80 |
Alexander Fosså
Se også Alkylerende cytostatika
Et relativt stabilt alkylerende stoff. Tas peroralt.
Biotilgjengeligheten er 50–70 % ved peroral tilførsel. Denne reduseres betydelig ved samtidig tilførsel av mat. Metaboliseres i stor grad til inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, 10–15 % umetabolisert, og gjennom lever til galle. Halveringstiden er 45–90 minutter.
Myelomatose, sjeldnere Waldenstrøms makroglobulinemi. Enkelte leukemier og lymfomer. Melfalan inngår dessuten i visse høydoseregimer.
Gis peroralt og helst 1 time før eller 2 timer etter måltid. Dosering ved myelomatose er vanligvis 0,25 mg/kg daglig i 4 dager hver 6. uke, gitt i kombinasjon med prednisolon. Gis intravenøst i høydoseregimer, i dose 100–200 mg/m2. Se spesiallitteratur.
Toksisitet: Barn: < 2 mg forventes ingen symptomer. 140 mg intravenøst til 1-åring og 100 mg peroralt til 17-åring ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.
Felles for Alkylerende cytostatika:
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
Kvalme, som regel moderat. Beinmargstoksisitet med relativt langvarig leukopeni og trombocytopeni. Lungefibrose forekommer. Hypersensitivitetsreaksjoner.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler M.
Bør ikke gis samtidig med eller innen 4 uker etter strålebehandling eller kort tid etter behandling med andre beinmargshemmende cytostatika. Dosereduksjon ved sterkt nedsatt nyrefunksjon.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Tell leukocytter og trombocytter. Kontroller nyrefunksjonen.
Prevensjon. Observere tegn på infeksjon og blødninger.
Daratumumab (Darzalex), bortezomib, melfalan og prednison: Kombinasjonsbehandling av nylig diagnostisert benmargskreft (myelomatose) hos pasienter som ikke kan motta autolog stamcelletransplantasjon
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Melfalan: 2 mg | 25 stk | C | H-resept | 334,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Melfalan: 50 mg | 1 S | C | 5 136,30 |
Alexander Fosså
Se også Alkylerende cytostatika
Estramustinfosfat er en prodrug i peroral form, spaltes i tarmtraktus. Stoffets virkningsmekanisme er uklar, muligens først og fremst effekt på mikrotubuli. Gis peroralt.
Estramustinfosfat defosforyleres i tarmveggen til estramustin. Biotilgjengeligheten av estramustin er ca. 75 % og blir redusert ved samtidig inntak av kalsiumholdige produkter. Estramustin metaboliseres i leveren til aktiv hovedmetabolitt, estromustin. Begge substanser metaboliseres videre til østradiol og østron. Estramustin og estromustin kan måles i høye konsentrasjoner i prostata tumorvev. Utskilles via lever til gallen. Halveringstiden er 10–20 timer.
Brukes i dag relativt sjelden ved avansert prostatakreft. Større systematiske studier mangler.
Se spesiallitteratur. Skal ikke kombineres med melk, antacida eller andre kalsiumholdige produkter.
Kvalme, gynekomasti. Tromboflebitter på injeksjonssted. Kardiovaskulære sykdommer, væskeretensjon. Hypersensitivitetsreaksjoner. Leverskade.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger kan forventes. Beinmargsdepresjon. Kvalme, oppkast, diaré, nedsatt leverfunksjon, hypertensjon, væskeretensjon, hjertesvikt og hypersensitivitetsreaksjoner. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler E.
Prevensjon.
Forsiktighet ved hjertesykdom, nedsatt nyre- og leverfunksjon. Økt risiko for trombose.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbilde, transaminaser.
Alexander Fosså
Se også Alkylerende cytostatika
Alkylerende forbindelse med meget kraftig beinmargstoksisk effekt, spesielt på de myeloide cellene. Busulfan finnes både til peroral og intravenøs administrasjon. Intravenøs administrasjon gir mindre variasjon i biotilgjengelighet enn peroral tilførsel.
Biotilgjengeligheten er meget variabel ved peroral tilførsel (fra under 10 % til over 90 %). Metaboliseres i leveren ved konjugering med glutation og ved oksidering til inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er 2–4 timer.
Busulfan brukes i dag som ledd i myeloablativ og non-myeloablativ behandling før transplantasjon med hematopoetiske stamceller. Stoffet inngår ikke lenger i standardbehandling ved kronisk myelogen leukemi, men er fortsatt aktuelt hvis annen behandling har sviktet eller ikke tåles av pasienten.
Gis som langsom intravenøs infusjon eller peroralt. Når busulfan brukes som ledd i myeloablativ behandling i høy dose, skjer det vanligvis med veiledning av måling av blodkonsentrasjoner. Dette gjelder såvel ved peroral som intravenøs administrasjon. Se ellers spesiallitteratur.
Busulfan er sterkt beinmargstoksisk, og når det administreres i høydoserte kombinasjonsregimer som gir den myeloablative effekten, er resultatet derfor uttalt leukopeni, trombocytopeni og anemi. Infeksjoner er vanlig. Se spesiallitteratur. Mens busulfan i konvensjonell dosering har få bivirkninger utover beinmargsdepresjonen, medfører høydosebehandlingen toksisitet mot en rekke organer. Høydosert busulfan skal kun gis ved avdelinger som har erfaring med dette, helst med mulighet for farmakologisk monitorering.
Toksisitet: Barn: < 2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 23,3 mg/kg til 2-åring og 140 mg til 4-åring ga alvorlig og 2,4 g til 10-åring ga fatal forgiftning.
Klinikk og behandling: Som for Alkylerende cytostatika, se nedenfor.
Felles for Alkylerende cytostatika:
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler B.
Kontroller hematologi; celletallet kan fortsette å synke etter seponering. Busulfan er potensielt karsinogent.
Blodbildet.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Observere tegn til infeksjon og blødninger. Prevensjon under behandling.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Busulfan: 6 mg/1 ml | 8 x 10 ml | C | 24 622,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Busulfan: 2 mg | 100 stk | C | H-resept | - |
Alexander Fosså
Se også Alkylerende cytostatika
Lomustin (CCNU) er en nitrosureaforbindelse med relativt høy lipidløselighet som lett kan passere blodhjernebarrieren (i motsetning til de fleste andre cytostatika). Stoffet har relativt høy toksisitet. Gis peroralt.
Absorberes raskt og fullstendig. Førstepassasjemetabolisme i tarmvegg og i lever. Metaboliseres fullstendig i leveren via cytokrom P450 til aktive metabolitter, enterohepatisk resirkulasjon. Metabolittene utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 15–45 timer.
Gliomer, medulloblastomer og hjernemetastaser. Maligne lymfomer (særlig Hodgkins lymfom). Malignt melanom. Lungekreft.
Flere doseregimer. En vanlig dosering er 100–130 mg/m2 hver 6.–8. uke. Se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt høy toksisitet.
Barn: < 40 mg forventes ingen akutt forgiftning. Kull anbefales ved alle inntak hos barn.
Voksne: 600 mg inntatt over 15 dager ga beinmargsdepresjon etter latenstid. 800 mg over 5 dager ga alvorlig benmargsdepresjon. 1400 mg var fatalt (multiorgansvikt).
Klinikk: Beinmargsdepresjon etter latenstid (4–5 uker). Kvalme, brekninger, leverpåvirkning og CNS-depresjon (desorientering, ataksi, dysartri og hodepine). Ev. forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering. Symptomatisk behandling. Langvarig hematologisk oppfølging.
Lomustin har stor tendens til å gi kvalme og brekninger (starter vanligvis etter ca. 2 timer) og andre gastrointestinale reaksjoner, som anoreksi, ev. stomatitt, øsofagitt, diaré. Den alvorligste (dosebegrensende) bivirkningen er beinmargstoksisiteten, særlig i form av trombocytopeni. Den er forsinket, vanligvis mest uttalt etter 4–6 uker, og er kumulativ med større utslag, raskere inntreden og lengre varighet etter gjentatte doser. Nyreskade. Lungefibrose ved høyere doser. Hudreaksjoner. Alopeci. Optikusnevritt.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler L.
Nedsatt beinmargsfunksjon og tidligere cytostatika- og/eller strålebehandling. Kontroller at injeksjon ikke går ekstravasalt.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet, inklusive trombocytter. Nyrefunksjon.
Observere tegn til infeksjon og blødninger. Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Lomustin: 10 mg | 20 stk | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Lomustin: 10 mg | 5 stk | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Lomustin: 40 mg | 20 stk | C | H-resept | - |
Alexander Fosså
Se også Alkylerende cytostatika
Dakarbazin virker trolig alkylerende først etter metabolsk omdannelse.
Metaboliseres delvis i leveren ved demetylering via P450-isoenzymer. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, men også via lever til gallen. Halveringstiden er ca. 3 timer.
Brukes ved malignt melanom og i kombinasjonsterapi ved bløtdelssarkomer og Hodgkins lymfom.
Dakarbazin skal gis intravenøst i storkalibret vene, fortrinnsvis som infusjon i natriumkloridoppløsning (se godkjent preparatomtale). Stoffet er sterkt lokalirriterende og må ikke komme ekstravasalt. Dakarbazin er toksisk overfor karendotel. Ved smerter i venen bør infusjonen skje langsommere (over 10–30 minutter). Flere doseringsprotokoller eksisterer. Stoffet er lysømfintlig, og infusjonsflasken skal beskyttes mot lys. Se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav absorpsjon.
Klinikk: Beinmargsdepresjon etter latenstid. Levertoksisitet, kvalme, brekninger, influensalignende symptomer og fotosensibilisering. Smerter på injeksjonsstedet og vevsnekrose.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg leverfunksjonen.
Dakarbazin er kraftig lokalirriterende. Pasienten kan få sterke smerter langs venen under rask infusjon. Disse smertene er forskjellig fra smerter ved ekstravasering som vil være lokalisert rett proksimalt for infusjonskanylen. Ekstravasal infusjon gir alvorlig vevsskade. Dakarbazin er sterkt kvalmefremkallende. Kan fremkalle et influensalignende syndrom, med feber, myalgier og slapphet i tilslutning til infusjonen. Beinmargstoksisiteten er den viktigste bivirkningen, med leukopeni og trombocytopeni. Diaré og moderat, forbigående leveraffeksjon er vanlig.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler D.
Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til infusjonsvæske, oppløsning | Dakarbazin: 1000 mg | 1000 mg | C | 1 658,70 | |
| Pulver til infusjonsvæske, oppløsning | Dakarbazin: 500 mg | 500 mg | C | 864,60 | |
| Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Dakarbazin: 200 mg | 10 x 200 mg | C | 2 796,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til infusjonsvæske, oppløsning | Dakarbazin: 1000 mg | 1000 mg | C | - |
Alexander Fosså
Se SPC og Alkylerende cytostatika
Temozolomid er et triazen som etter omdanning til den aktive substansen MTIC har en alkylerende effekt.
Biotilgjengeligheten er nær 100 % ved peroral tilførsel. Passerer raskt blod-hjerne-barrieren og er til stede i cerebrospinalvæsken. Metaboliseres i plasma ved hydrolyse til aktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 1–3 timer.
Standardbehandling ved glioblastoma multiforme samtidig med strålebehandling og i 6 måneder etter strålebehandling som adjuvant terapi, og ved residiv eller progresjon av gliomer etter standard behandling.
Benyttes ved hjernemetastaser ved malignt melanom (off label).
Temozolomid gis peroralt i kapsler i dose 150–200 mg/m2 en gang daglig i 5 dager per 28 dagers syklus.
Spesialistoppgave.
Toksisitet: Voksen: 1000 mg/m2 ga beinmargsdepresjon og 5,5 g (2835 mg/m2) gitt over 2 dager ga alvorlig beinmargsdepresjon.
Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.
Felles for Alkylerende cytostatika:
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
Gastrointestinale bivirkninger med kvalme og oppkast i liten eller moderat grad. Beinmargstoksisitet med nøytropeni og trombocytopeni, tretthet, forstoppelse og hodepine.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler T.
Analyse av leukocytter (spesielt nøytrofile granulocytter) og trombocytter må gjøres forut for behandling og før hver kur. Før hver kur må antall nøytrofile granulocytter være ≥ 1,5⋅109/l og trombocytter ≥ 100⋅109/l. Adekvat antiemetisk terapi skal gis. Forsiktighet ved bilkjøring pga. tretthet. Lever- og nyrefunksjon kontrolleres før oppstart.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Kontroll av leukocytter med nøytrofile granulocytter og trombocytter gjøres før hver kur.
Forsiktighet ved bilkjøring, feber/infeksjoner. Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til infusjonsvæske, oppløsning | Temozolomid: 2.5 mg/1 ml | 100 mg | C | 4 315,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Temozolomid: 100 mg | 20 x 1 stk | C | H-resept | 5 680,20 |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 100 mg | 5 x 1 stk | C | H-resept | 1 447,20 |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 140 mg | 20 x 1 stk | C | H-resept | 9 634,- |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 140 mg | 5 x 1 stk | C | H-resept | 2 435,70 |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 180 mg | 5 x 1 stk | C | H-resept | 3 136,30 |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 20 mg | 20 x 1 stk | C | H-resept | 2 084,80 |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 20 mg | 5 x 1 stk | C | H-resept | 548,40 |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 250 mg | 5 x 1 stk | C | H-resept | 4 550,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Temozolomid: 100 mg | 20 x 1 stk | C | H-resept | 5 680,20 |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 100 mg | 5 x 1 stk | C | H-resept | 1 447,20 |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 140 mg | 20 x 1 stk | C | H-resept | 9 634,- |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 140 mg | 5 x 1 stk | C | H-resept | 2 435,70 |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 180 mg | 5 x 1 stk | C | H-resept | 3 136,30 |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 20 mg | 20 x 1 stk | C | H-resept | 2 084,80 |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 20 mg | 5 x 1 stk | C | H-resept | 548,40 |
| Kapsel, hard | Temozolomid: 250 mg | 5 x 1 stk | C | H-resept | 4 550,30 |
Alexander Fosså
Se også Alkylerende cytostatika
Alkylerende forbindelse som tilhører gruppen etyleniminer.
Ustabilt ved lav pH, gis derfor ikke peroralt. Omdannes i lever via CYP2B6 og CYP3A4 til den viktigste og aktive metabolitten TEPA som utskilles hovedsakelig i urinen. Halveringstiden til tiotepa og TEPA er henholdsvis ca. 1–4 og 3–20 timer.
Før allogen eller autolog stamcelletransplantasjon ved hematologiske sykdommer eller solide svulster. Mot overialkreft og blærekreft (ikke godkjente indikasjoner).
Vanlige doser er 120–370 mg/m2/dag gitt som én til to daglige infusjoner én til fem dager før stamcelletransplantasjon. Se spesiallitteratur.
Felles for Alkylerende cytostatika:
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
I tillegg til beinmargsdepresjon er levertoksisitet og toksisitet knyttet til respirasjonsorganene forventede konsekvenser av behandling og transplantasjon. Infeksjoner, gastrointestinale forstyrrelser, hemorragisk cystitt, mukositt, hudaffeksjon og alopeci er blant de vanligste bivirkningene.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler.
Prevensjon.
Nieto Y, Vaughan WP (2004): Pharmacokinetics of high-dose chemotherapy. Bone Marrow Transplant 33, 259-269.
O'Dwyer PJ, LaCreta F, Engstrom PF, Peter R, Tartaglia L, Cole D, Litwin S, DeVito J, Poplack D, DeLap RJ, Comis RJ (1991): Phase I/pharmacokinetic reevaluation of thioTEPA. Cancer Res 51, 3171-3176.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning | Tiotepa: 400 mg | 1 S | C | 42 970,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Tiotepa: 100 mg | 100 mg | C | 10 769,70 | |
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Tiotepa: 15 mg | 15 mg | C | 1 826,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Tiotepa: 100 mg | 100 mg | C | 10 769,70 | |
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Tiotepa: 15 mg | 15 mg | C | 1 826,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Tiotepa: 100 mg | 100 mg | C | 10 769,70 | |
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Tiotepa: 15 mg | 15 mg | C | 1 826,40 |
Alexander Fosså
Se også Alkylerende cytostatika
Prodrug til et bifunksjonelt alkyleringsmiddel med cytotoksisk aktivitet overfor forstadier til hematopoetiske celler. Treosulfan omdannes spontant til et monoepoksidintermediat og L‑diepoksybutan. Epoksidene som dannes alkylerer nukleofile sentre i DNA, og kan indusere DNA-kryssbindinger som gir stamcellereduserende og antineoplastisk effekt. Immunsuppressiv effekt skyldes toksisitet overfor primitive og kompromitterte progenitorceller, T- og NK-celler, reduksjon av cellularitet i primære og sekundære lymfatiske organer og en forebyggende effekt på cytokinstormen som kommer i forkant av utvikling av transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD) og er involvert i patogenesen ved venookklusiv sykdom.
Proteinbinding: Treosulfan bindes ikke til plasmaproteiner.
Fordeling: Distribueres raskt i kroppen, men begrenset penetrasjon gjennom blod‑hjerne-barrieren. Ingen doseakkumulering ble sett ved anbefalt daglig behandling 3 påfølgende dager.
Halveringstid: Plasmakonsentrasjonen faller eksponentielt og beskrives best ved en førsteordens eliminasjonsprosess tilpasset med en tokompartmentmodell. Terminal t1/2 er ca. 2 timer for voksne, og 1,3-1,6 timer hos barn og ungdom.
Metabolisme: Inaktivt treosulfan omdannes spontant (ikke‑enzymatisk) til et aktivt monoepoksidintermediat, og til slutt til L‑diepoksybutan. Ingen entydig effekt på CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 eller CYP3A4 in vitro.
Utskillelse: Omtrent 25-40% utskilles uendret i urin innen 24 timer, hvorav nesten 90% de første 6 timene etter administrering.
I kombinasjon med fludarabin som del av forbehandling (kondisjonering) før allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (alloHSCT) hos voksne med malign eller ikke‑malign sykdom, og hos pediatriske pasienter >1 måned med malign sykdom.
Indikasjonsutvidelse: Ikke-malign sykdom hos pediatriske pasienter, se EMA/CHMP/58860/2023, side 23/48.
Spesialistoppgave og skal overvåkes av lege med erfaring med forbehandling før alloHSCT. Se SPC for detaljer.
Se EMA/CHMP/58860/2023, side 24/48.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.
Felles for Alkylerende cytostatika:
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
Svært vanlige: Benmargssuppresjon, febril nøytropeni, pancytopeni, abdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt/mukositt, astenitilstander (fatigue, asteni, letargi), infeksjoner (bakterie, virus, sopp) og økt bilirubin. Se SPC for utfyllende informasjon.
Hudtoksisitet, se EMA/CHMP/58860/2023, side 24/48.
Overfølsomhet for virkestoffet. Aktiv, ikke-kontrollert infeksjonssykdom. Alvorlig samtidig nedsatt hjerte-, lunge-, lever- eller nyrefunksjon. Fanconis anemi og andre DNA-reparasjonsforstyrrelser. Graviditet (se Graviditet, amming og fertilitet). Administrering av levende vaksiner.
Se DMP interaksjonsanalyse.
Seksuelt aktive menn og kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og opptil 6 måneder etter behandling.
Graviditet: Ingen humane data. Dyrestudier er utilstrekkelige mht. reproduksjonstoksisitet. Kontraindisert ved graviditet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming skal opphøre ved treosulfanbehandling.
Fertilitet: Treosulfan kan redusere fertilitet hos menn og kvinner. Det anbefales at menn som behandles med treosulfan ikke forsøker å bli fedre under og opptil 6 måneder etter behandling, og at de får rådgivning om kryokonservering av sædceller før behandling, pga. mulighet for irreversibel infertilitet. Treosulfan kan medføre ovariehemming og amenoré med menopausale symptomer hos premenopausale kvinner.
Prevensjon. Bivirkninger.
Treosulfan (Trecondi): Kombinasjon med fludarabin til forbehandling (kondisjonering) før allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (alloHSCT) hos voksne pasienter med malign eller ikke-malign sykdom, og hos pediatriske pasienter eldre enn én måned med malign sykdom.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til infusjonsvæske, oppløsning | Treosulfan: 1 g | 1 g | C | 1 539,50 | |
| Pulver til infusjonsvæske, oppløsning | Treosulfan: 5 g | 5 g | C | 7 552,40 |
Alexander Fosså
Se også Alkylerende cytostatika
Karmustin er et cellesyklusfase-uspesifikt antineoplastisk middel av nitrosureatypen, som utøver tumorcytotoksisitet via flere mekanismer. Som et alkyleringsmiddel kan det alkylere reaktive seter på nukleoproteiner, og dermed interferere med DNA- og RNA-syntese og DNA-reparasjon. Det kan danne kryssbindinger mellom DNA-tråder, noe som hemmer DNA-replikasjon og -transkripsjon. I tillegg er det kjent at karmustin karbamoylerer lysinrester på proteiner, noe som medfører irreversibel inaktivering av enzymer, inkludert glutationreduktase. Karmustins karbamoyleringsaktivitet anses vanligvis mindre signifikant enn alkyleringsaktiviteten i dets virkning på svulster, men karbamoylering kan fungere ved å hemme DNA-reparasjon.
Karmustins antineoplastiske og toksiske aktivitet kan skyldes dets metabolitter. Karmustin og relaterte nitrosureaforbindelser er ustabile i vandige oppløsninger og nedbrytes spontant til reaktive intermediære forbindelser med alkylerings- og karbamoyleringsevne. Karmustins antitumoreffekt antas å kunne tilskrives de intermediære alkyleringsmidlene. Det er imidlertid delte meninger om betydningen av de intermediære karbamoyleringsmidlene som mediatorer for nitrosureaforbindelsenes biologiske effekter. På én side er deres karbamoyleringsaktivitet rapportert å bidra til modersubstansenes cytotoksiske egenskaper ved å hemme DNA-reparasjonsenzymer. På den annen side har det vært spekulert i at karbamoyleringssubstansene kan mediere noen av de toksiske effektene av karmustin. Karmustin passerer lett blod-hjernebarrieren på grunn av de lipofile egenskapene.
Distribusjon: Intravenøst administrert karmustin nedbrytes raskt, og intakt substans er ikke detekterbar etter 15 minutter. Grunnet god lipidløselighet og fravær av ionisering ved fysiologisk pH, passerer karmustin lett blod-hjernebarrieren. Nivået av radioaktivitet i cerebrospinalvæske er minst 50 % høyere enn det som måles samtidig i plasma. Kinetikken til karmustin hos mennesker kjennetegnes ved en tokammermodell. Etter intravenøs infusjon over 1 time, faller plasmanivået av karmustin bifasisk. α-halveringstiden er 1–4 minutter, og β-halveringstiden er 18–69 minutter.
Biotransformasjon: Det antas at karmustins metabolitter har antineoplastisk og toksisk aktivitet.
Eliminasjon: Omtrent 60–70 % av en total dose utskilles i urin innen 96 timer og ca. 10 % som respiratorisk CO2. Resten er ikke redegjort for.
Karmustin har effekt ved følgende ondartede svulster, som monoterapi eller i kombinasjon med andre
antineoplastiske midler og/eller annen terapeutisk behandling (stråling, kirurgi):
Pediatrisk populasjon: Karmustin bør ikke brukes til barn og ungdom på grunn av høy risiko for lungetoksisitet.
Skal kun administreres av spesialister med erfaring innen kjemoterapi og under
adekvat medisinsk tilsyn. Se godkjent preparatomtale pkt 4.2.
Se G12
Svært vanlige: Myelosuppresjon. Ataksi, svimmelhet, hodepine. Øyetoksisitet, forbigående konjunktival rødhet og tåkesyn som følge av retinablødning. Hypotensjon, grunnet væskens alkoholinnhold (høydosebehandling). Flebitt. Lungetoksisitet, interstitiell fibrose (ved langtidsbehandling og kumulativ dose). Pneumonitt. Kraftig emetogent potensial. Dermatitt ved topikal bruk bedres ved redusert konsentrasjon av sammensatt produkt, hyperpigmentering, forbigående, ved utilsiktet hudkontakt. Se godkjent preparatomtale pkt 4.8 for utfyllende informasjon.
Overfølsomhet overfor virkestoffet, overfor andre nitrosureaforbindelser eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i godkjent preparatomtale pkt. 6.1. Alvorlig benmargshemming. Alvorlig (terminal) nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom < 18 år. Amming.
Se DMP interaksjonsanalyse.
Fenytoin og deksametason, cimetidin, digoksin og melfalan. Se godkjent preparatomtale pkt 4.5 for utfyllende informasjon.
Kvinner i fertil alder/prevensjon hos menn og kvinner: Kvinner skal bruke effektiv prevensjon for å unngå å bli gravide under behandling og i minst 6 måneder etter behandling. Mannlige pasienter skal rådes til å bruke adekvat prevensjon under behandling med karmustin og i minst 6 måneder etter behandling.
Graviditet: Karmustin skal ikke gis til gravide pasienter. Sikker bruk under graviditet har ikke blitt fastslått, og derfor må fordelen veies grundig mot risikoen for toksisitet. Karmustin er embryotoksisk hos rotte og kanin og teratogent hos rotte, gitt i doser tilsvarende human dose (se godkjent preparatomtale pkt. 5.3). Dersom Carmustine Obvius brukes under graviditet, eller dersom pasienten blir gravid under behandling med Carmustine Obvius, skal pasienten informeres om mulig risiko for fosteret.
Amming: Det er ukjent om karmustin/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Carmustine Obvius er kontraindisert ved amming og inntil sju dager etter behandling (se godkjent preparatomtale pkt. 4.3).
Fertilitet: Karmustin kan påvirke fertilitet hos menn. Menn skal informeres om mulig risiko for infertilitet og rådes til å gå til rådgivning vedrørende fertilitet/familieplanlegging før behandling med karmustin.
Prevensjon. Bivirkninger.
Karmustin godkjent preparatomtale
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Karmustin: 100 mg | 1 S | C | 15 347,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Karmustin: 300 mg | 1 S | C | 45 969,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning | Karmustin: 100 mg | 1 S | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Karmustin: 100 mg | 1 S | C | 15 347,30 |
Alexander Fosså
De antimetabolitter som brukes i kreftterapi, er kjemiske analoger til normale molekyler som har viktige funksjoner i cellenes metabolisme. De forstyrrer essensielle biokjemiske reaksjonsveier ved enten å blokkere enzymer eller virke som falske substrater som inkorporeres og fører til dannelse av abnorme makromolekyler. Viktigst for cytotoksisiteten er direkte eller indirekte effekter på nukleinsyresyntesen. Det er produsert et enormt antall antimetabolitter for bruk i onkologisk behandling. Forbindelsene som er i klinisk bruk i dag, tilhører hovedgruppene:
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Metotreksat er et antifolat som binder seg til og hemmer dihydrofolat reduktase og noen andre enzymer, bl.a. tymidylat syntase. Dihydrofolat reduktase omdanner folat til tetrahydrofolat (den aktive folatformen i cellene). Adekvat tilgang på tetrahydrofolat er essensielt for alle celler, og høy konsentrasjon av metotreksat leder til redusert omdannelse til tetrahydrofolat, redusert DNA‑syntese og celledød. Legemidlet har aktivitet mot mange typer neoplastiske celler. Etter transport inn i cellen blir metotreksat (i likhet med folat) koblet enzymatisk til polyglutamater. Det blir derved mer aktivt og retineres og akkumuleres i høyere grad intracellulært. Celler med høy kapasitet for slik polyglutamatkobling har høy sensitivitet for metotreksat. Metotreksat har også betydelig antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt gjennom sine effekter på betennelsesceller og immunceller. Det virker noe svakere immunsuppressivt, men sterkere antiinflammatorisk enn syklofosfamid og azatioprin. Den antiinflammatoriske effekten utøves trolig ikke over hemning av dihydrofolat reduktase, men ved økt dannelse av adenosin, som hemmer visse betennelsesprosesser.
Biotilgjengeligheten er opptil 90 % ved peroral tilførsel av lave doser, men synker til 15 % ved doser over 80 mg/m2. Utskilles hovedsakelig via nyrene, opptil 90 % umetabolisert, ved aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er ved lave doser 3–10 timer, ved høye doser 8–15 timer. Eliminasjon av metotreksat kan være forsinket ved større mengder ascites og pleuraeksudat.
Se SPC for det enkelte preparat for detaljer.
Ingen behandlingspause nødvendig ved elektiv kirurgi ved behandling med metotreksat for juvenil idiopatisk artritt, se OUS NAKBUR, sist revidert november 2020.
Toksisitet: Høy toksisitet ved små inntak flere dager på rad, eller ved enkelteksponeringer hvis den eksponerte har risikofaktorer (særlig nyresvikt). Flere dødsfall har forekommet. Daglig inntak av metotreksat i 3 påfølgende dager eller mer kan gi alvorlig forgiftning. Laveste kjente dose til voksne som har gitt dødsfall, er 2 mg daglig i 6 dager og 2,5 mg hver 12. time i 6 dager. Økt risiko ved bl.a. redusert nyrefunksjon, interaksjoner, folatmangel, leversvikt, infeksjon, Downs syndrom, hypoalbuminemi, underernæring og høy alder. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
Barn og voksne: Selv store perorale enkeltdoser forventes ikke å gi forgiftning hvis den eksponerte ikke har risikofaktorer, kontakt Giftinformasjonen for hjelp til vurdering. Ved enkeltdose er motgift (folinsyre/levofolinsyre) bare indisert ved massive overdoser eller hvis den eksponerte har risikofaktorer. Dobbel terapeutisk dose eller dose tatt 2 påfølgende dager ved lavdoseterapi, krever ingen tiltak.
Klinikk: Vær oppmerksom på lang latenstid (5–9 dager) før uttalt forgiftningsklinikk oppstår. Lett forgiftning gir reversibel leverpåvirkning, lettere endringer i blodbildet, slimhinnepåvirkning og økt infeksjonsfare. Alvorlig forgiftning gir uttalt immunsuppresjon med oliguri, feber, uttalte slimhinneskader, hemorragisk enteritt, nyreskade, sjokk, hudinfeksjoner og pancytopeni. Infeksjoner kan opptre sent i forløpet. Sepsis er ofte dødsårsak.
Behandling: Ventrikkeltømming kun kort tid etter inntak av massive doser (se Ventrikkeltømming – praktisk veiledning. Kull anbefales ikke. Antidot (folinsyre) peroralt. Hydrering og alkalinisering av urinen (pH 7-8). Ved indikasjon gi folinsyre (kalsiumfolinat) eller levofolinsyre (dinatriumlevofolinat) i.v. som antidot så tidlig som mulig. Merk at folsyre ikke er effektivt som antidot.
Behandling kan være nødvendig i mange dager. Symptomatisk behandling og lang observasjonstid/oppfølging. Følg blodbildet, lever- og nyrefunksjonen. Mål serumkonsentrasjonen av metotreksat etter 12, 24 og 48 timer og videre daglige målinger til konsentrasjonen er < 0,01 μmol/liter.
De vanligste bivirkningene skyldes oro‑gastrointestinal toksisitet og viser seg gjerne etter 2–3 dager som anoreksi, ulcererende gingivo-stomatitt, faryngitt, magesmerter, diaré. (Kvalme er som regel relativt lite uttalt ved konvensjonell metotreksatdosering.)
Beinmargsuppresjon med leukopeni og ev. trombocytopeni er også vanlig, men sees oftest ved noe høyere doser enn de som gir de gastrointestinale symptomene, og starter noen dager senere.
Ved høydoseterapi (se ovenfor) er det risiko for nyreskade, som også innebærer fare for en ond sirkel ved kompromittert eliminasjon og ytterligere nefrotoksisitet (og annen skade). Skikkelig hydrering (3 liter/m2/24 timer) og urinalkalisering (pH ≥ 7) reduserer faren for nyreskade og skal startes i god tid før metotreksat tilføres.
Akutt pneumonitt med lungefibrose er en potensielt farlig komplikasjon som kan komme når som helst og selv ved lave doser, og som ikke alltid er reversibel. Langtidsbehandling med lave doser kan gi utvikling av leverfibrose/levercirrhose. Leveraffeksjon med forhøyede leverenzymer er vanlig, særlig ved langvarig dosering, og selv i lave doser. Ved doser over 10 g/m2 ser man betydelig forhøyede transaminaser hos de fleste pasientene, men forandringene er reversible. Alopeci er vanlig ved høye doser.
Faren for toksiske effekter av metotreksat øker hvis virkningen av stoffet blir protrahert pga. forsinket eliminasjon ved f.eks. nedsatt nyrefunksjon, bruk av probenecid eller ved pleuraeksudat og/eller ascites (fordi metotreksat retineres). Intratekal administrasjon kan medføre både akutt og kronisk CNS‑toksisitet.
Graviditet: Metotreksat er sterkt embryotoksisk og skal ikke brukes hos gravide. Se Graviditet og legemidler M. Før planlagt graviditet seponeres metotreksat i minst 3 måneder. Amming: Ved antirevmatisk behandling er amming ikke strengt kontraindisert, men amming bør utsettes en dag etter legemiddelinntak.
Kontrollere nyrefunksjon (obs. eldre) og leverfunksjon før behandling. Stor forsiktighet ved samtidig behandling med ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) og andre legemidler som i likhet med metotreksat kan svekke nyrefunksjonen og dermed gi risiko for nyreskade og forhøyede nivåer av metotreksat, med økt risiko for bivirkninger. Kombinasjon med trimetoprim eller trimetoprim-sulfa kan også øke toksisiteten av metotreksat. Forsiktighet også ved bruk av potensielt levertoksiske legemidler eller kjent høyt forbruk av alkohol. Metotreksat kan redusere utskillelsen av cisplatin med 50 %. Se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.
Betydelig lever- eller nyresvikt. Graviditet.
Se Bivirkninger av immunterapi. Blodbildet, nyre- og leverfunksjon før og under behandling. Målinger av serumkonsentrasjon av metotreksat ved høydosebehandling.
Følgende prøver tas hver eller hver annen uke de første 3 månedene av lavdosebehandling: Hb, hvite blodlegemer, trombocytter, ALAT, ASAT, serum-kreatinin. Ved stabil dose og stabile blodprøver (f.eks. etter ca. 3 måneder) gås over til månedlige blodprøvekontroller. Ved kumulative doser som kommer opp i totalt 2–3 g og ved vedvarende forhøyete transaminaseverdier kan det være aktuelt med leverbiopsi ved langtidsbehandling. Transaminasestigning opptil to ganger normale verdier sees ofte og bør kunne aksepteres uten doseregulering, men ved høyere verdier anbefales forbigående reduksjon av dosen eller kortvarig seponeringspause. (Gjelder ikke høydose metotreksatbehandling) NB! Alkoholanamnese.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Observere og rapportere om lunge- og infeksjonsymptomer, blødninger. Følge kontrollopplegg og rapportere uventede sykdomssymptomer. Interaksjoner med vanlige legemidler som NSAID, acetylsalisylsyre og trimetoprim-sulfa. Stor forsiktighet med levertoksiske legemidler og alkohol. Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 100 mg/1 ml | 1 x 10 ml | C | 909,30 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 100 mg/1 ml | 1 x 50 ml | C | 4 401,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 25 mg/1 sprøyte | 5 x 1.25 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Metotreksat: 2.5 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Metotreksat: 2 mg/1 ml | 60 ml | C | Blå resept | 4 341,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Metotreksat: 2 mg/1 ml | 60 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 10 mg/1 sprøyte | 6 x 0.2 ml | C | Blå resept | 1 111,10 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 15 mg/1 sprøyte | 6 x 0.3 ml | C | Blå resept | 1 243,20 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 20 mg/1 sprøyte | 6 x 0.4 ml | C | Blå resept | 1 431,90 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 25 mg/1 sprøyte | 6 x 0.5 ml | C | Blå resept | 1 495,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 10 mg/1 penn | 0.2 ml | C | Blå resept | 218,80 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 10 mg/1 penn | 6 x 0.2 ml | C | Blå resept | 1 102,- |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 12.5 mg/1 penn | 0.25 ml | C | Blå resept | 230,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 12.5 mg/1 penn | 6 x 0.25 ml | C | Blå resept | 1 179,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 15 mg/1 penn | 0.3 ml | C | Blå resept | 240,20 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 15 mg/1 penn | 6 x 0.3 ml | C | Blå resept | 1 256,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 17.5 mg/1 penn | 0.35 ml | C | Blå resept | 258,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 17.5 mg/1 penn | 6 x 0.35 ml | C | Blå resept | 1 346,80 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 20 mg/1 penn | 0.4 ml | C | Blå resept | 269,80 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 20 mg/1 penn | 6 x 0.4 ml | C | Blå resept | 1 431,90 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 22.5 mg/1 penn | 0.45 ml | C | Blå resept | 279,10 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 22.5 mg/1 penn | 6 x 0.45 ml | C | Blå resept | 1 493,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 25 mg/1 penn | 0.5 ml | C | Blå resept | 279,10 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 25 mg/1 penn | 6 x 0.5 ml | C | Blå resept | 1 493,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 30 mg/1 penn | 0.6 ml | C | Blå resept | 340,20 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 7.5 mg/1 penn | 0.15 ml | C | Blå resept | 190,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 7.5 mg/1 penn | 6 x 0.15 ml | C | Blå resept | 961,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 10 mg/1 sprøyte | 0.2 ml | C | Blå resept | 218,80 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 10 mg/1 sprøyte | 6 x 0.2 ml | C | Blå resept | 1 102,- |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 12.5 mg/1 sprøyte | 0.25 ml | C | Blå resept | 230,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 15 mg/1 sprøyte | 0.3 ml | C | Blå resept | 240,20 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 15 mg/1 sprøyte | 6 x 0.3 ml | C | Blå resept | 1 256,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 17.5 mg/1 sprøyte | 0.35 ml | C | Blå resept | 258,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 20 mg/1 sprøyte | 0.4 ml | C | Blå resept | 269,80 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 20 mg/1 sprøyte | 6 x 0.4 ml | C | Blå resept | 1 431,90 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 22.5 mg/1 sprøyte | 0.45 ml | C | Blå resept | 279,10 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 25 mg/1 sprøyte | 0.5 ml | C | Blå resept | 279,10 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 25 mg/1 sprøyte | 6 x 0.5 ml | C | Blå resept | 1 493,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 30 mg/1 sprøyte | 0.6 ml | C | Blå resept | 340,20 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 7.5 mg/1 sprøyte | 0.15 ml | C | Blå resept | 190,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 7.5 mg/1 sprøyte | 6 x 0.15 ml | C | Blå resept | 961,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 10 mg/1 injektor | 6 x 0.2 ml | C | Blå resept | 1 102,- |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 12.5 mg/1 injektor | 6 x 0.25 ml | C | Blå resept | 1 179,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 15 mg/1 injektor | 6 x 0.3 ml | C | Blå resept | 1 256,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 17.5 mg/1 injektor | 6 x 0.35 ml | C | Blå resept | 1 346,80 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 20 mg/1 injektor | 6 x 0.4 ml | C | Blå resept | 1 431,90 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 22.5 mg/1 injektor | 6 x 0.45 ml | C | Blå resept | 1 493,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 25 mg/1 injektor | 6 x 0.5 ml | C | Blå resept | 1 493,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 7.5 mg/1 injektor | 6 x 0.15 ml | C | Blå resept | 961,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 25 mg/1 ml | 2 ml | C | Blå resept | 272,10 |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 100 mg/1 ml | 1 x 10 ml | C | 909,30 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 100 mg/1 ml | 1 x 50 ml | C | 4 401,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Metotreksat: 2.5 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 5 mg/2 ml | 2 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Metotreksat: 2.5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 406,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Metotreksat: 2.5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 406,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Metotreksat: 2.5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 406,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Metotreksat: 2 mg/1 ml | 35 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 25 mg/1 ml | 2 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 10 mg/1 penn | 4 x 0.4 ml | C | Blå resept | 766,50 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 12.5 mg/1 penn | 4 x 0.5 ml | C | Blå resept | 812,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 15 mg/1 penn | 4 x 0.6 ml | C | Blå resept | 852,- |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 17.5 mg/1 penn | 4 x 0.7 ml | C | Blå resept | 924,70 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 20 mg/1 penn | 4 x 0.8 ml | C | Blå resept | 970,40 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 22.5 mg/1 penn | 4 x 0.9 ml | C | Blå resept | 1 007,60 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 25 mg/1 penn | 4 x 1 ml | C | Blå resept | 1 007,60 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Metotreksat: 7.5 mg/1 penn | 4 x 0.3 ml | C | Blå resept | 653,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Metotreksat: 2.5 mg | 100 stk | C | - |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Pemetreksed er et antifolat som hemmer cellereplikasjon ved å hemme både tymidylat syntase, dihydrofolat reduktase og andre folatavhengige enzymer involvert i biosyntese av nukleotider. Etter transport inn i cellene, kobles pemetreksed til polyglutamater. Dette forsterker aktiviteten gjennom økt og forlenget akkumulering av stoffet intracellulært.
Utskilles via nyrene, 70–90 % umetabolisert. Halveringstiden er 2–4 timer.
Malignt pleuralt og peritonealt mesoteliom, i kombinasjon med cisplatin eller karboplatin. Lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft (unntatt plateepitelkarsinom) i kombinasjon med cis- eller karboplatin i første linje, som monoterapi ved vedlikeholdsbehandling etter førstelinje, eller i andre linje ved påvist progresjon.
500 mg/m2 som infusjon over 10 minutter. Stoffet kombineres ofte med cisplatin eller karboplatin. Glukokortikoid bør gis fra dagen før pemetreksed og i 3 dager for å motvirke hudreaksjoner. For å redusere toksisitet av pemetreksed, skal det gis tilskudd av folat og B12 fra før første kur til etter at behandlingen er avsluttet. Se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Folsyreanaloger nedenfor.
Felles for Folsyreanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Vær oppmerksom på lang latenstid (5–9 dager). Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som endring av blodbildet, slimhinnepåvirkning, reversibel leverskade, nyrepåvirkning, CNS-effekter og økt infeksjonsfare.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kalsiumfolinat/kalsiumlevofolinat intravenøst er indisert ved fare for alvorlig forgiftning. Symptomatisk behandling og lang observasjonstid/oppfølging. Følg blodbildet, lever- og nyrefunksjonen.
De vanligste bivirkninger er kvalme, brekninger, anoreksi, stomatitt, faryngitt, diaré, beinmargsdepresjon, tretthet, nevropatier, redusert nyrefunksjon (som regel mild), hudutslett, alopeci.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler.
Pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon bør unngå å ta ikke-steroide antiinflammatoriske midler fra 2 dager før til minst 2 dager etter pemetreksedbehandling.
Betydelig svekket nyrefunksjon (kreatinin clearance < 45 ml/minutt). Samtidig vaksine mot gulfeber.
Prevensjon.
Itrakonazol og pemetreksed: Vedlikeholdsbehandling av ikke-småcellet lungekreft (NSCLC)
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Pemetreksed: 25 mg/1 ml | 20 ml | C | 12 949,50 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Pemetreksed: 25 mg/1 ml | 4 ml | C | 2 699,- | |
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Pemetreksed: 100 mg | 100 mg | C | 2 699,- | |
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Pemetreksed: 1000 mg | 1000 mg | C | 26 664,10 | |
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Pemetreksed: 500 mg | 500 mg | C | 12 949,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Pemetreksed: 25 mg/1 ml | 20 ml | C | 12 949,50 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Pemetreksed: 25 mg/1 ml | 4 ml | C | 2 699,- |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Raltitreksed er et antifolat som spesifikt hemmer enzymet tymidylat syntase. Det akkumuleres i celler i aktiv, polyglutamatkoblet form.
Raltitreksed metaboliseres i høy grad intracellulært til aktive polyglutamatforbindelser. Utskilles hovedsakelig umetabolisert via nyrene. Halveringstiden er 10–100 timer eller mer, muligens forårsaket av intracellulær binding.
Avansert kolorektal kreft der terapi med fluorouracil ikke er hensiktsmessig.
Raltitreksed gis som intravenøs infusjon over 15 minutter Anbefalt dose er 3 mg/m2 hver 3. uke.
Se Folsyreanaloger nedenfor. Økt risiko også ved nedsatt leverfunksjon.
Felles for Folsyreanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Vær oppmerksom på lang latenstid (5–9 dager). Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som endring av blodbildet, slimhinnepåvirkning, reversibel leverskade, nyrepåvirkning, CNS-effekter og økt infeksjonsfare.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kalsiumfolinat/kalsiumlevofolinat intravenøst er indisert ved fare for alvorlig forgiftning. Symptomatisk behandling og lang observasjonstid/oppfølging. Følg blodbildet, lever- og nyrefunksjonen.
Beinmargsdepresjon med leukopeni (og ev. trombocytopeni og anemi). Kvalme og brekninger. Diaré sees hyppig. Mukositt. Leveraffeksjon (som regel reversibel) er relativt vanlig.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler.
Nyrefunksjon og leverfunksjon må vurderes før start. Dosen må reduseres eller behandling ikke gis dersom det foreligger uttalt beinmargsdepresjon (se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi) eller nedsatt nyrefunksjon. Betydelig gastrointestinale bivirkninger kan også nødvendiggjøre dosereduksjon. Midlet må brukes med forsiktighet hos eldre. Man må være spesielt oppmerksom på kombinasjonen av leukopeni og gastrointestinal toksisitet som kan være livstruende og kreve intensiv behandling. Folatmangel kan gi økt toksisitet.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet kontrolleres før hver kur (inkl. differensialtelling). Dessuten bestemmes serum-kreatinin, bilirubin og levertransaminaser.
Pasienten må oppsøke lege ved diaré eller feber. Prevensjon.
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Kalsiumfolinat er et aktivt derivat av folsyre. En anvendelse er som antidot mot metotreksat. Dette brukes ved høydosebehandling (se Metotreksat). En annen effekt er at folinat forsterker effekten av fluorouracil på enzymet tymidylat syntase. Dette er grunnlaget for anvendelsen av folinat i kombinasjon med fluorouracil. Preparatet er tilgjengelig som racemisk folinat.
Biotilgjengeligheten er 30–100 % ved peroral tilførsel, og høyest ved lav dosering. Metaboliseres i tarmmucosa via dihydrofolat reduktase til den aktive hovedmetabolitt, 5-metyltetrahydrofolat. Denne omdannelsen skjer best og raskest ved peroral tilførsel. Utskilles via nyrene, 20 % umetabolisert. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 3–6 timer.
Antidot ved høydose metotreksatregimer. Brukes også i kombinasjon med fluorouracil ved visse typer gastrointestinal kreft.
Tilsvarende som for Folsyre.
Ingen alvorlige når folinat brukes som antidot. Feber og allergiske reaksjoner er rapportert.
Graviditet: Opplysninger mangler om bruk under graviditet. Amming: Kan brukes av ammende.
Prevensjon.
Kan maskere vitamin B12-mangel.
Høydose metotreksatregime, se Metotreksat. I kombinasjon med fluorouracil kontrolleres blodbildet før hver behandling. Ved diaré må pasienten kontrolleres nøye.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Folinsyre: 15 mg | 10 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Folinsyre: 10 mg/1 ml | 10 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Folinsyre: 10 mg/1 ml | 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Folinsyre: 15 mg | 30 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Folinsyre: 10 mg/1 ml | 10 x 10 ml | C | 4 148,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Folinsyre: 100 mg/110 ml | 110 ml | C | - | |
| Øyedråper, oppløsning | Folinsyre: 3 mg/1 ml | 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Folinsyre: 15 mg | 10 stk | C | - |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Fluorouracil (5-FU) utøver sin virkning gjennom ulike fluorerte nukleotider, særlig 5-FUMP, 5-FUTP og 5-FdUTP, som dannes fra fluorouracil intracellulært ved ribosylering og fosforylering. En viktig effekt (ved 5-FdUMP) er hemning av enzymet tymidylat syntase og dermed blokkert dannelse av tymidylat (TMP), som er nødvendig for DNA‑syntesen. I tillegg inkorporeres fluorouracilmetabolitter (5-FUTP, 5-FdUTP) i RNA og DNA, som derved skades. Fluorouracil har effekt mot mange kreftformer, spesielt epiteliale svulster, men har liten eller ingen virkning ved leukemier eller lymfomer.
Absorpsjonen etter peroral tilførsel er inkomplett og svært variabel. Derfor gis midlet parenteralt. Fluorouracil metaboliseres hovedsakelig i leveren via dihydropyrimidin dehydrogenase (DPD). Inaktive hovedmetabolitter. DPD er gjenstand for genetisk variasjon: Pasienter med lavt nivå av DPD er spesielt sensitive for fluorouracil noe som kan føre til alvorlig toksisk kolitt eller beinmargsuppresjon. Utskilles via lungene og nyrene. Halveringstiden er 10–20 minutter og er doseavhengig.
Gastrointestinal kreft, spesielt kolorektal og analkreft. Pancreaskreft. Endokrine svulster i gastrointestinaltraktus. Cancer mammae. Kreft i hode hals. Cancer cervicis uteri. Vulvacancer. Det er i dag vanlig å kombinere fluorouracil med folinat (potensierer effekten av fluorouracil), og ofte inngår fluorouracil dessuten i regimer sammen med andre cytostatika. Fluorouracil benyttes også sammen med strålebehandling, som strålesensitiviserende. Solare keratoser, lokalbehandling (krem, salve).
Fluorouracil gis intravenøst, enten som bolusinjeksjon eller kontinuerlig infusjon. Dosen ligger som regel innen 500–1000 mg ukentlig. Ved kontinuerlig infusjon kan det gis høyere doser. Forskjellige doseringsopplegg benyttes. Se spesiallitteratur. Dosen må tilpasses den kliniske tilstanden både ved behandlingsstart og under behandlingen. Høyere dosering er vist å gi noe bedre respons, men også hyppigere bivirkninger.
Fluorouracil som enkeltstoffbehandling har vist seg å gi liten effekt og bør som regel ikke brukes. Bedre virkning oppnås ved kombinasjon med såkalt fluorouracilmodulerende behandling, i dag vanligvis folinat (som forsterker bindingen av 5-FUMP til tymidylat syntase og dermed øker effekten av fluorouracil). En vanlig benyttet dosering ved kolorektal kreft er 500 mg/m2 som bolusinfusjon, etterfulgt av 100 mg folinat etter 30 minutter, på to påfølgende dager, med ny kur hver 14. dag. Høyere responsrate og forlenget overlevelse oppnås ved kombinasjon med andre cytostatika. I dag benyttes oftest oksaliplatin eller irinotekan i kombinasjon med fluorouracil og folinat, men toksisiteten øker klart med tillegg av oksaliplatin eller irinotekan. Se spesiallitteratur. (www.ngicg.no)
Felles for Pyrimidinanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Ved de doser som vanligvis benyttes, er fluorouracil som regel relativt lite toksisk, men det er betydelige variasjoner, avhengig av dosering og administrasjonsregime og som følge av individuelle forskjeller i sensitivitet, bl.a. variabel farmakokinetikk.
Vanligst er gastrointestinale reaksjoner og beinmargsdepresjon. Anoreksi, kvalme og brekninger opptrer hyppig. Magesmerter. Diaré er også vanlig og kan bli alvorlig ved langvarig infusjon. Ved toksisk kolitt (blodig avføring) må fluorouracil seponeres. Oral mukositt kan være tidlig tegn på alvorlig gastrointestinal affeksjon med mucosalesjoner og ulcerasjoner. Beinmargstoksisitet viser seg vanligvis særlig som granulocytopeni, men også anemi og trombocytopeni. Reaksjonene er ofte relativt milde, men kan kreve dosereduksjon.
Andre bivirkninger er alopeci (oftest moderat), konjunktivitt, rhinitt, neseblødning og ulike typer dermatologisk toksisitet med utslett, atrofier, hyperpigmentering og fotosensitivitet. Et spesielt syndrom som kan opptre etter lengre tids bruk, er såkalt «hand-foot syndrome», eller palmar-plantar erytrodysestesi, med tørr og atrofisk hud og noen ganger også mer alvorlige lesjoner i håndflater og fotsåler. Sjeldne, men potensielt alvorlige, bivirkninger som kan opptre ved høy dosering, er kardial affeksjon, med bl.a. brystsmerter, arytmier og nevrotoksisitet med bevissthetssvekkelse og ataksi av cerebellar type.
Bivirkningsprofilen påvirkes også av behandlingsregimet. Mens bolusinjeksjon gir størst risiko for beinmargsaffeksjon, er kontinuerlig infusjon forbundet med mer uttalte gastrointestinale bivirkninger og større risiko for utvikling av hånd-fot-syndromet.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler.
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon, redusert beinmargsfunksjon og nyreinsuffisiens. Fluorouracil kan potensere effekten av strålebehandling.
Alvorlig kardial sykdom.
I palliasjonsøyemed bør en forsøke behandlingen i 8 uker før en avgjør om pasienten har nytte av den. Dersom nytteeffekt kan registreres subjektivt og objektivt, og bivirkningene er akseptable, er det vanlig å fortsette å gi behandling til det oppstår tegn til sykdomsprogresjon. Innlagte pauser ved oppnådd god effekt kan ofte være nyttig og oppleves positivt for pasienten. Under behandlingen må dosering og/eller doseringsintervaller justeres etter objektive og subjektive bivirkninger. Vanligvis er det tilstrekkelig med telling av leukocytter og trombocytter før hver kur. Siden det dreier seg om rent palliativ terapi, er det også riktig å ta hensyn til uttalte subjektive bivirkninger ved ved å redusere doser, øke behandlingsintervall eller legge inn en behandlingspause. Behandlingen må stanses ved blodig diaré.
I adjuvant sammenheng (cancer mammae, kolorektal kreft) der målsettingen er kurativ, forsøker man å gjennomføre den planlagte behandlingen, ev. med legemiddelstøtte (G-CSF).
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Prevensjon. Vanlige bivirkninger.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Fluorouracil: 50 mg/1 g | 40 g | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Fluorouracil: 50 mg/1 ml | 100 ml | C | 1 432,20 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Fluorouracil: 50 mg/1 ml | 20 ml | C | 315,40 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Fluorouracil: 50 mg/1 ml | 50 ml | C | 734,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Fluorouracil: 50 mg/1 ml | 50 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Fluorouracil: 50 mg/1 ml | 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Fluorouracil: 40 mg/1 g | 20 g | C | Blå resept | 543,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Fluorouracil: 40 mg/1 g | 20 g | C | Blå resept | 543,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Fluorouracil: 40 mg/1 g | 20 g | C | Blå resept | 543,70 |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Kapecitabin er et legemiddel som brukes peroralt, og som i prinsippet utøver sin effekt som fluorouracil. Det er en prodrug, som aktiveres ved å omdannes til fluorouracil. Dette skjer trinnvis gjennom tre reaksjoner. Fordi enzymet som katalyserer det siste trinnet, tymidylat fosforylase, er påvist i høyere konsentrasjon i flere svulster enn i normale vev, er det mulig at kapecitabin kan gi en relativ tumorselektivitet når det gjelder lokal dannelse av fluorouracil og cytotoksisk effekt.
Biotilgjengeligheten er opptil 100 %. Metaboliseres hovedsakelig i leveren, men også i tumorvev, via flere enzymer. Den aktive substansen er 5-fluorouracil. Denne metaboliseres ytterligere av DPD (se under farmakokinetikk for Fluorouracil). Halveringstiden er 30–55 minutter.
Metastaserende kolorektal kreft. Ventrikkelkreft. Gallegangskreft. Cancer mammae, fortrinnsvis som annenlinjes behandling.
Kapecitabin gis peroralt. Tablettene bør svelges med vann innen 30 minutter etter måltid. Stoffet er benyttet både som monoterapi og i kombinasjon med andre cytostatika. Den mest brukte doseringen er 2500 mg/m2 daglig, fordelt på to doser, i 14 dager etterfulgt av 7 dagers opphold (se spesiallitteratur). Ved kombinasjon med stråling gis lavere doser, vanligvis 1650 mg/m2 delt på 2 doser 5 dager per uke.
Felles for Pyrimidinanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Kapecitabin har som ventet bivirkninger som ligner fluorouracil. Som for fluorouracil, er sensitiviteten for kapecitabin og risikoen for bivirkninger høyere hos pasienter med lavt nivå av det nedbrytende enzymet dihydropyrimidin dehydrogenase (DPD). Meget vanlig er hånd-fot-syndromet med tørr atrofisk hud i håndflater og fotsåler, som er rapportert hos over 60 % og er hyppigere enn ved bruk av fluorouracil. Moderate gastrointestinale bivirkninger er forholdsvis vanlige, særlig kvalme, diaré, magesmerter og stomatitt. Men alvorlige reaksjoner forekommer, som lesjoner i øsofagus, ventrikkel og duodenum og gastrointestinale blødninger. Leveraffeksjon med hyperbilirubinemi forekommer. Beinmargstoksisitet er lite uttalt. Kardiotoksisitet er beskrevet.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler K.
Hos en tredel av pasientene må dosen justeres. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon anbefales dosereduksjon til 75 % av vanlig startdose. Hos pasienter over 70 år og ved redusert allmenntilstand anbefales startdosen redusert til 75 %, men dosen kan ev. justeres til vanlig nivå etter hvert dersom pasienten tåler det. Hvis dosen reduseres pga. bivirkninger, skal den ikke senere økes. Behandlingen må stanses ved blodig diaré eller stigende leverfunksjonsprøver (bilirubin > 3 ganger normalverdi, transaminaser > 2,5 ganger normalverdi).
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Følg pasienten nøye og vurder bivirkningene, bl.a. med tanke på dosereduksjon.
Prevensjon. Vanlige bivirkninger.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Kapecitabin: 150 mg | 60 x 1 stk | C | H-resept | 362,40 |
| Tablett | Kapecitabin: 500 mg | 120 x 1 stk | C | H-resept | 2 193,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Kapecitabin: 150 mg | 60 stk | C | H-resept | 362,40 |
| Tablett | Kapecitabin: 500 mg | 120 stk | C | H-resept | 2 193,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Kapecitabin: 500 mg | 120 stk | C | - |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Tegafur (ftorafur) er en prodrug som metaboliseres til fluorouracil (5-FU). Gimeracil virker ved å hemme nedbrytningen av 5-FU i kroppen. Oteracil er en enzymhemmer som hemmer aktiviteten av 5-FU i normal gastrointestinal slimhinne.
Absorpsjonen av tegafur nedsettes ved samtidig inntak av mat. Tegafur metaboliseres i leveren ved CYP2A6 til 5-fluorouracil. Den videre metabolisme av 5-FU, se under farmakokinetikk for Fluorouracil. Uendret tegafur og metabolitter utskilles i urinen. Gimeracil utskilles også hovedsakelig renalt. Halveringstiden for tegafur er 7–11 timer, for gimeracil 3–4 timer og for oteracil 2–10 timer.
Se SPC.
Administreres peroralt. Vanlig dose i kombinasjon med cisplatin er 25 mg/m2 (uttrykt som tegafurinnhold) 2 ganger daglig i 21 dager, gjentatt hver fjerde uke. Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon.
Tegafur
Se Pyrimidinanaloger nedenfor.
Felles for Pyrimidinanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Dosebegrensende bivirkninger er beinmargssuppresjon, anoreksi, diaré og dehydrering. Diaré og dehydrering øker risikoen for nyretoksisitet av cisplatin. Andre vanlige bivirkninger er perifer nevropati og asteni.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler Cytostatika C.
Pasienter med anoreksi, asteni, kvalme, oppkast, diaré, stomatitt og gastrointestinal obstruksjon bør overvåkes nøye for tegn på dehydrering. Dehydrering og elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres.
Prevensjon. Bivirkninger.
Satoh T, Sakata Y. S-1 for the treatment of gastrointestinal cancer. Expert Opin Pharmacother. 2012 Sep;13(13):1943-59.
Matt P, van Zwieten-Boot B, Calvo Rojas G, Ter Hofstede H, Garcia-Carbonero R, Camarero J, Abadie E, Pignatti F. The European Medicines Agency review of Tegafur/Gimeracil/Oteracil (Teysuno™) for the treatment of advanced gastric cancer when given in combination with cisplatin: summary of the Scientific Assessment of the Committee for medicinal products for human use (CHMP). Oncologist. 2011;16(10):1451-7
Preparatomtale Teysuno (www.legemiddelsok.no)
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Tegafur: 15 mg Gimeracil: 4.35 mg Oteracil: 11.8 mg | 126 stk | C | H-resept | 4 902,60 |
| Kapsel, hard | Tegafur: 15 mg Gimeracil: 4.35 mg Oteracil: 11.8 mg | 42 stk | C | H-resept | 1 658,40 |
| Kapsel, hard | Tegafur: 20 mg Gimeracil: 5.8 mg Oteracil: 15.8 mg | 42 stk | C | H-resept | 2 173,60 |
| Kapsel, hard | Tegafur: 20 mg Gimeracil: 5.8 mg Oteracil: 15.8 mg | 84 stk | C | H-resept | 4 310,90 |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
En pyrimidinanalog (nukleosid) som etter intracellulær fosforylering til aktivt nukleotid, hemmer DNA syntesen og inkorporeres i og skader DNA. Antivirale og immunsuppressive egenskaper. Er effektiv mot leukemiske celler, særlig myelogene former.
Subkutan tilførsel gir betydelig lavere plasmakonsentrasjon enn intravenøs tilførsel. Metaboliseres i leveren til aktiv metabolitt, cytarabin trifosfat. Inaktiveres via cytidin deaminase i leveren, tarmen og nyrene. Utskilles via nyrene, metabolisert. Se godkjent preparatomtale.
Cytostatikum. Til induksjon av remisjon ved akutt myelogen leukemi hos voksne, og til annen akutt leukemi hos voksne og barn.
Kun lege med erfaring innen kjemoterapi mot kreft skal bruke cytarabin. For dosering mm, se godkjent preparatomtale.
Gis som i.v. infusjon eller injeksjon eller s.c. injeksjon. S.c. injeksjon tolereres vanligvis godt, og kan anbefales som vedlikeholdsbehandling. Skal ikke gis intratekalt.
Dosering er enten mtp. induksjon av remisjon, og da enten kontinuerlig eller intermitterende behandling, ev. som vedlikeholdsbehandling (1 mg/kg 1-2 ganger ukentlig i.v. ev. s.c.) for å opprettholde remisjon indusert av cytarabin eller andre legemidler.
Merk at tidligere doseringsanbefalinger var som mg/kropssoverfalte. Doseringsanbefalinger konverteres mellom kroppsvekt og kroppsoverflate ved bruk av formelen: Kroppsoverflate= Kvadratroten av: ((høyde i cm x vekt i kg) / 3600).
Som for Pyrimidinanaloger, se nedenfor.
Felles for Pyrimidinanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Kvalme, brekninger, stomatitt, ev. abdominalsmerter og diaré. Noen ganger et febrilt syndrom i forbindelse med infusjonen. Hudaffeksjon med utslett og kløe. Den dosebegrensende bivirkningen er beinmargstoksisiteten med leukopeni, anemi og trombocytopeni. Nevrotoksisitet forekommer relativt hyppig ved høy dosering og kan omfatte både perifer nevropati og CNS-affeksjon med variert symptomatologi, bl.a. fra cerebellum. De nevrologiske symptomene er som regel, men ikke alltid, reversible. Paraplegi har forekommet ved intratekal administrasjon. Konjunktivitt er relativt vanlig. Hepatitt forekommer.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler C.
Kraftig effekt på beinmarg. Krever omhyggelig hematologisk overvåking. Glukokortikoid øyedråper gis profylaktisk ved høydosebehandling.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Hematologisk overvåking.
Interaksjoner. Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Cytarabin: 100 mg/1 ml | 10 ml | C | 316,50 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Cytarabin: 100 mg/1 ml | 20 ml | C | 596,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Cytarabin: 100 mg/1 ml | 10 ml | C | 257,70 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Cytarabin: 100 mg/1 ml | 20 ml | C | 479,20 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Cytarabin: 20 mg/1 ml | 5 x 5 ml | C | 824,40 |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Pyrimidinanalog (difluorodeoksycytidin). Fosforyleres før inkorporering i DNA og hemning av DNA-syntese. Har vist effekt mot flere tumorformer. Gemcitabin er meget sterkt strålepotenserende og skal normalt sett ikke kombineres med stråleterapi!
Gemcitabin metaboliseres i lever, nyrer, blod mv. via cytidindeaminase. Metabolittene uskilles via nyrene. Halveringstiden er 0,5–1,5 time, avhengig av kjønn og alder (kort hos unge menn, lang hos eldre kvinner).
Pankreaskreft, blærekreft, lungekreft, gallegangskreft, brystkreft og andre kreftformer.
Gemcitabin gis som intravenøs infusjon. Se spesiallitteratur.
Felles for Pyrimidinanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Beinmargsdepresjon med trombocytopeni, leukopeni og anemi. Kvalme og brekninger, diaré, obstipasjon. Leverskade. Sjeldnere lungeaffeksjon. Det er rapportert fatale bivirkninger av gemcitabin i kombinasjon med torakal bestråling.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler G.
Prevensjon.
Ved kombinasjon med stråleterapi må gemcitabindosen reduseres betydelig. Strålebehandling bør vente minimum 2 uker etter gemcitabin (standard dose), og gemcitabin bør ikke gis før minimum 4 uker etter bestråling. Se spesiallitteratur.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 10 mg/1 ml | 120 ml | C | 2 133,10 | |
| Infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 10 mg/1 ml | 140 ml | C | 2 482,50 | |
| Infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 10 mg/1 ml | 160 ml | C | 2 832,- | |
| Infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 10 mg/1 ml | 180 ml | C | 3 181,50 | |
| Infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 10 mg/1 ml | 200 ml | C | 3 530,90 | |
| Infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 10 mg/1 ml | 220 ml | C | 3 880,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 100 mg/1 ml | 1 x 10 ml | C | 1 783,60 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 100 mg/1 ml | 1 x 15 ml | C | 2 657,30 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 100 mg/1 ml | 1 x 2 ml | C | 387,70 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 100 mg/1 ml | 1 x 20 ml | C | 3 531,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 38 mg/1 ml | 1 x 26.3 ml | C | 1 783,60 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 38 mg/1 ml | 1 x 5.26 ml | C | 387,70 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Gemcitabin: 38 mg/1 ml | 1 x 52.6 ml | C | 3 531,- |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Merkaptopurin fosforyleres intracellulært, hemmer syntesen av DNA og kan også skade DNA.
Merkaptopurin har meget variabel absorpsjon og er gjenstand for både intestinal metabolisme og førstepassasjemetabolisme i leveren ved metylering og oksidasjon til inaktive metabolitter. Biotilgjengeligheten er 5–40 %. Halveringstiden er 0,5–1,5 timer. Inaktiverende metylering av merkaptopurin varierer mye fra individ til individ som følge av genetisk polymorfisme for enzymet tiopurin metyltransferase (TPMT). Fordi den resulterende variasjonen i serumkonsentrasjon kan ha betydning for toksisitet og residivfrekvens, gjøres det farmakologisk genotyping av TPMP allelvarianter før oppstart eller fenotypisk bestemmelse av dette enzymet (aktivitetsmåling i blodprøver) i forbindelse med merkaptopurinbehandling.
Akutt lymfatisk leukemi hos barn og voksne, særlig i vedlikeholdsbehandlingen.
Merkaptopurin gis per os. Inntas på kvelden, minst 1 time før/ 2 timer etter inntak av meieriprodukter. For dosering, se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt høy toksisitet. Toksisk effekt større ved gjentatte doser enn ved høy enkeltdose. Interaksjoner kan gi økt risiko ved overdose (spesielt allopurinol).
Barn: < 2,5 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: Dobbel terapeutisk dose hos voksne kan sees an hjemme, men behandlende lege bør kontaktes angående videre medisinering.
Klinikk og behandling: Se Purinanaloger nedenfor. I tillegg leverskade.
Felles for Purinanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2–3 døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling.
Hematologisk oppfølging.
Kvalme, brekninger, anoreksi, til dels stomatitt, diaré. De gastrointestinale reaksjonene er som regel mindre uttalt hos barn enn hos voksne. Den viktigste bivirkning er beinmargstoksisitet, ofte med langsom utvikling. Leverskade med transaminasestigning og ev. ikterus forekommer. Risiko for tumorlysesyndrom.
Se godkjent preparatomtale pkt 4.6 side 7.
Redusert dose til pasienter med redusert nyre- og leverfunksjon. Hvis pasienten også får allopurinol, må dosen av merkaptopurin reduseres til 1/4; hvis ikke kan plasmakonsentrasjonen stige og gi alvorlig toksisitet.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet kontrolleres regelmessig. Behandlingen må styres etter leukocytt- og trombocyttall. Kontroll av leverenzymer utføres regelmessig. Ved tumorhenfall og rask celledød bør urinsyre i plasma følges.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Merkaptopurin: 50 mg | 25 stk | C | H-resept | 223,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Merkaptopurin: 50 mg | 25 stk | C | H-resept | 671,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Merkaptopurin: 20 mg/1 ml | 100 ml | C | H-resept | 5 576,10 |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Purinanalog som både kjemisk og i virkning ligner på merkaptopurin. Særlig effektiv til induksjon av remisjon ved akutte leukemier.
Absorberes ca. 30 % ved peroral tilførsel. Aktiveres raskt intracellulært ved omdannelse til nukleotid og tioguanosinderivater. Metaboliseres ved metylering og deaminering og utskilles via nyrene. Data for halveringstid mangler.
Akutte leukemier.
Tioguanin gis peroralt. Se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Absorpsjonsgraden varierer. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Toksisk dose ca. 2–3 mg/kg.
Barn: < 40 mg forventes ikke akutt forgiftning. Kull anbefales ved alle inntak hos barn.
Voksne: 480 mg ga beinmargsdepresjon, kvalme og brekninger.
Klinikk: Beinmargsdepresjon etter latenstid. Kvalme og brekninger initialt. Lever- og nyrepåvirkning. Ev. hjertetoksisitet. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg lever- og nyrefunksjonen.
Kvalme og andre gastrointestinale bivirkninger er forholdsvis moderate. Tioguanin er beinmargstoksisk. Leverskade med ikterus forekommer.
Forsiktighet ved nedsatt beinmargs-, lever- og nyrefunksjon.
Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tioguanin: 40 mg | 25 stk | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tioguanin: 40 mg | 25 stk | C | - |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Kladribin (2‑klorodeoksyadenosin) er en purinnukleosidanalog som er resistent for deaminasen som nedbryter adenosin. Midlet akkumuleres derfor intracellulært, hvor det etter fosforylering inkorporeres i DNA og hemmer DNA‑syntesen.
Gitt peroralt har kladribin en biotilgjengelighet på ca. 40 %. Betydelig distribusjon til vev, samt intracellulært opptak. Utskilles som uomdannet kladribin, delvis via nyrene. Halveringstiden er 15–20 timer.
Injeksjonsvæske (Litak): Hårcelleleukemi. Kladribin utprøves og har vist effekt også ved andre leukemier og ved lymfomer, og det utprøves som immunsuppressivt middel.
Peroralt (Mavenclad): Relapserende multippel sklerose.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Lymfopeni. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Hematologisk oppfølging. Symptomatisk behandling.
Viktigst er beinmargstoksisitet og immunsuppresjon. Generelle symptomer som brystsmerter, feber, infeksjoner og ødemer er vanlige. Andre bivirkninger inkluderer gastrointestinale reaksjoner og nevrotoksisitet. Ved de aktuelle dosene har kladribin relativt moderate bivirkninger.
Ved peroral bruk: Lymfopeni, utslett, alopeci, oral eller dermal herpesinfeksjon. Mavenclad og risiko for alvorlig leverskade med råd til leger; se DMP Nye anbefalinger ved bruk av Mavenclad (kladribin) på grunn av risiko for alvorlig leverskade.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler K.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev 31.01.2022 om kladribin og risiko for progressiv multifokal leukoencefalopati (PML)
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet skal kontrolleres regelmessig.
Bivirkninger. Prevensjon.
Kladribin (Mavenclad): Behandling av aktiv relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS)
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Kladribin: 2 mg/1 ml | 5 x 5 ml | C | 22 597,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Kladribin: 10 mg | 1 stk | C | H-resept | 24 618,80 |
| Tablett | Kladribin: 10 mg | 4 stk | C | H-resept | 98 366,60 |
| Tablett | Kladribin: 10 mg | 6 stk | C | H-resept | 147 531,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Kladribin: 10 mg | 1 stk | C | H-resept | 24 618,80 |
| Tablett | Kladribin: 10 mg | 4 stk | C | H-resept | 98 366,60 |
| Tablett | Kladribin: 10 mg | 6 stk | C | H-resept | 147 531,80 |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Purinanalog. Legemidlet foreligger som vannløselig fludarabinfosfat og er en prodrug for fludarabin. Hemmer DNA-polymerase og flere andre enzymer. Inkorporeres også i DNA.
Biotilgjengeligheten for fludarabinfosfat er ca. 50 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres raskt ved defosforylering til 2-fluoro-ara-A, og videre intracellulært til aktive trifosfatforbindelser. Metabolittene utskilles via nyrene. Halveringstiden er 10–20 timer.
Kronisk lymfatisk leukemi, Waldenstrøms makroglobulinemi. Utprøves og har vist effekt også ved andre leukemier og lymfomer. Inngår i enkelte forbehandlingsregimer ved allogen stamcelletransplantasjon.
Se Purinanaloger nedenfor. I tillegg CNS-påvirkning som kan være forsinket (f.eks. forvirring, irreversible synsforstyrrelser, parestesier og koma).
Felles for Purinanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2–3 døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling.
Hematologisk oppfølging.
Beinmargstoksisitet som kan være kumulativ og alvorlig. Hemolytisk anemi før immunsuppresjon med økt infeksjonstilbøyelighet. Stomatitt og moderat gastrointestinal toksisitet, men som regel relativt lite kvalme og brekninger. Nevrotoksisitet med alvorlig CNS-affeksjon, fortrinnsvis ved høye doser, men i sjeldne tilfeller også ved anbefalt dosering.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler F.
Seponering ved tegn til nevrotoksisitet.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Regelmessig nevrologisk undersøkelse.
Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fludarabinfosfat: 10 mg | 3 x 5 stk | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Fludarabinfosfat: 25 mg/1 ml | 5 x 2 ml | C | 7 233,20 |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Klofarabin er en deoksyadenosinanalog. Intracellulært fosforyleres klofarabin i tre trinn til en aktiv og cytotoksisk trifosfatform. Klofarabintrifosfat hemmer DNA-polymerase og ribonukleotidreduktase. Dette fører til DNA-kjedeterminering, hemmet DNA-syntese og DNA-reparasjon og induksjon av apoptose.
Klofarabin elimineres hovedsakelig ved renal eliminasjon. Etter 24 timer er ca. 60 % av dosen utskilt uendret i urinen. Halveringstiden for klofarabin er 4–6 timer, men aktiv metabolitt opprettholdes intracellulært i mer enn 24 timer.
Klofarabin brukes ved behandling av akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) hos barn. Det er også vist effekt hos voksne og ved andre leukemiformer, f.eks. akutt myelogen leukemi (AML).
Anbefalt dose er 52 mg/m2 kroppsoverflate gitt ved intravenøs infusjon over 2 timer daglig i 5 påfølgende dager. Behandlingssykluser gjentas hver 2. til 6. uke.
Felles for Purinanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2–3 døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling.
Hematologisk oppfølging.
Dosebegrensende bivirkning hos leukemipasienter er levertoksisitet med hyperbilirubinemi og transaminasestigning. Vanlige bivirkninger er kvalme, oppkast, febril nøytropeni, infeksjoner, hodepine, dermatitt og angst. Systemisk inflammatorisk responssyndrom (SIRS), kapillærlekkasjesyndrom og tumorlysesyndrom er rapportert.
Graviditet: Klofarabin skal ikke brukes under graviditet. Se Graviditet og legemidler K.
Amming: Kontraindisert ved amming. Amming og legemidler K.
Klofarabin er kontraindisert hos pasienter med alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Pasienter under behandling med klofarabin bør vurderes og kontrolleres for tegn og symptomer på tumorlysesyndrom og cytokinfrisetting som kan utvikle seg til systemisk inflammatorisk responssyndrom (SIRS)/kapillærlekkasjesyndrom eller organdysfunksjon.
Full blod- og platetelling bør foretas regelmessig. Nyre- og leverfunksjon må kontrolleres før, under og etter behandling. Dosereduksjon på 25 % kan være nødvendig hos pasienter som får signifikante bivirkninger.
Prevensjon. Bivirkninger.
Bonate PL, Arthaud L, Cantrell WR, Stephenson K, Secrist JA, Weitman S (2006): Discovery and development of clofarabine: a nucleoside analogue for treating cancer. Nat Rev Drug Discov 5, 855-863.
Kantarjian HM, Jeha S, Gandhi V, Wess M, Faderl S (2007): Clofarabine: past, present, and future. Leuk Lymphoma 48, 1922-1930.
Robak T, Korycka A, Lech-Maranda E, Robak P (2009): Current status of older and new purine nucleoside analogues in the treatment of lymphoproliferative diseases. Molecules 14, 1183-1226.
Larson ML, Venugopal P (2009): Clofarabine: a new treatment option for patients with acute myeloid leukemia. Expert Opin Pharmacother 10, 1353-1357.
Preparatomtale Evoltra (www.legemiddelsok.no)
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Klofarabin: 1 mg/1 ml | 1 x 20 ml | C | 20 954,- | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Klofarabin: 1 mg/1 ml | 4 x 20 ml | C | 67 162,50 |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Nelarabin er en vannløselig prodrug av deoksyarabinanalogen arabinofuranosylguanin (ara-G). Nelarabin demetyleres raskt til ara-G av enzymet adenosindeaminase, ara-G transporteres inn i cellene og fosforyleres i tre trinn til ara-G-trifosfat (ara-GTP). Ara-GTP inkorporeres i DNA, gir DNA-kjedeterminering og induksjon av apoptose. In vitro er T-celler mer følsomme enn B-celler for cytotoksiske effekter av nelarabin.
Plasmahalveringstid for nelarabin og ara-G er henholdsvis ca. 30 minutter og 4 timer. Intracellulært vil det være en betydelig konsentrasjon av ara-GTP i minst 24 timer. Nelarabin og ara-G blir delvis utskilt i urinen, med redusert utskillelse hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
Nelarabin brukes ved behandling av pasienter med T-celle akutt lymfoblastisk leukemi (T-ALL) og T-cellelymfoblastisk lymfom (T-LBL).
Anbefalt dose til voksne er 1500 mg/m2 kroppsoverflate administrert intravenøst over 2 timer på dag 1, 3 og 5, gjentatt hver 3. uke. Til barn 650 mg/m2 administrert intravenøst over 1 time daglig i 5 dager, gjentatt hver 3. uke.
Se Purinanaloger nedenfor. Alvorlige nevrologiske effekter rapportert.
Felles for Purinanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2–3 døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling.
Hematologisk oppfølging.
Nevrotoksisitet, både sentral og perifer, er dosebegrensende bivirkning med tretthet, forvirring, ataksi, parestesier og perifer nevropati. Andre vanlige bivirkninger er anemi, trombocytemi, nøytropeni og infeksjoner. Tumorlysesyndrom kan forekomme.
Graviditet: Nelarabin skal ikke brukes under graviditet, se Graviditet og legemidler N.
Amming: Kontraindisert ved amming, se Amming og legemidler N.
Pasienter som får nelarabin anbefales å få standard intravenøs hydrering i samsvar med medisinsk praksis i behandling av hyperuremi hos pasienter med tumorlysesyndrom.
Nøye overvåkning av nevrologiske bivirkninger. Komplette blodtellinger må utføres regelmessig.
Prevensjon. Bivirkninger.
Sanford M, Lyseng-Williamson KA (2008): Nelarabine, Drugs 68, 439-447.
Buie LW, Epstein SS, Lindley CM (2007): Nelarabine: a novel purine antimetabolite antineoplastic agent. Clin Ther 29, 1887-1899.
Curbo S, Karlsson A (2006): Nelarabine: a new purine analog in the treatment of hematologic malignancies. Rev Recent Clin Trials 1, 185-192.
Preparatomtale Atriance (www.legemiddelsok.no).
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Azacitidin er en pyrimidinanalog som utøver sin virkning ved flere mekanismer, bl.a. ved inkorporering i RNA og DNA og aktivering av veier for DNA-skade. Inkorporering av azacitidin i DNA gir inaktivering av metyltransferaser og hypometylering av DNA, noe som kan gi normalisering av inaktiverte gener involvert i cellesyklus, differensiering og celledød i kreftcellene.
Azacitidin metaboliseres ved spontan hydrolyse og deaminering mediert av cytidindeaminase. Halveringstiden er ca. 40 minutter, og azacitidin og metabolitter skilles hovedsakelig ut i urinen. Effekt av nedsatt nyre- og leverfunksjon er ikke undersøkt.
Myelodysplastiske syndromer, kronisk myelomonocytisk leukemi (KMML) og akutt myelogen leukemi (AML).
Azacitidin administreres subkutant daglig i 7 dager hver 4. uke. Startdosen er 75 mg/m2 kroppsoverflate. Dosereduksjon kan være nødvendig ved hematologisk toksisitet og nyretoksisitet.
De vanligste bivirkningene er hematologiske reaksjoner inkludert trombocytopeni, nøytropeni og leukopeni, gastrointestinale hendelser inkludert kvalme og oppkast, og reaksjoner på injeksjonsstedet.
Som for Pyrimidinanaloger, se nedenfor.
Felles for Pyrimidinanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Kontraindisert. Se SPC.
Kraftig effekt på beinmarg. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes nøye for toksisitet ettersom azacitidin og metabolitter hovedsakelig skilles ut via nyrene.
Fullstendige blodtellinger bør utføres etter behov for å kunne overvåke respons og toksisitet, men minst før hver behandlingssyklus. Dosereduksjon kan være nødvendig ved hematologisk toksisitet og nyretoksisitet.
Prevensjon. Bivirkninger.
Azacitidin: behandling av voksne pasienter med akutt myelogen leukemi (AML). ID2020_110
Siddiqui MAA, Scott LJ (2005): Azacitidine in myelodysplastic syndromes. Drugs 65, 1781-1789.
Issa JPJ, Kantarjian HM, Kirkpatrick P (2005): Azacitidine. Nature Rev Drug Discovery 4, 275-276.
Preparatomtale Vidaza (www.legemiddelsok.no)
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, suspensjon | Azacitidin: 25 mg/1 ml | 100 mg | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, suspensjon | Azacitidin: 25 mg/1 ml | 100 mg | C | H-resept | 2 968,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, suspensjon | Azacitidin: 25 mg/1 ml | 100 mg | C | H-resept | 2 968,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, suspensjon | Azacitidin: 25 mg/1 ml | 100 mg | C | H-resept | 2 968,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, suspensjon | Azacitidin: 25 mg/1 ml | 100 mg | C | 2 968,60 |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Trifluridin er en antineoplastisk tymidinbasert nukleosidanalog, og tipiracilhydroklorid en tymidinfosforylase (TPase)-hemmer. Etter opptak i kreftceller blir trifluridin fosforylert av tymidinkinase, metabolisert til et DNA-substrat og inkorporert i DNA, hvor det hemmer celleproliferasjon. Da trifluridin nedbrytes raskt av TPase etter oral administrering, er TPase-hemmeren tipiracilhydroklorid tilsatt.
Absorpsjon: ≥57% og ≥27% av hhv. trifluridin og tipiracilhydroklorid. Tmax hhv. ca. 2 og 3 timer. Tipiracilhydroklorid øker gjennomsnittlig AUC og Cmax for trifluridin hhv. 37 og 22 ganger. Matinntak reduserer trifluridins og tipiracilhydroklorids Cmax med ca. 40%. Proteinbinding: Trifluridin >96%, hovedsakelig til humant serumalbumin, tipiracilhydroklorid <8%. Fordeling: Vd hhv. 21 og 333 liter for trifluridin og tipiracilhydroklorid. Halveringstid: Etter gjentatt dosering var gjennomsnittlig T1/2 for trifluridin på dag 1 og 12 av syklus 1 hhv. 1,4 og 2,1 timer, og for tipiracilhydroklorid hhv. 2,1 og 2,4 timer. Clearance etter enkeltdose hhv. 175 og 1817 ml/minutt. Metabolisme: Trifluridin hovedsakelig via TPase til inaktiv metabolitt. Utskillelse: Trifluridin hovedsakelig i urin, <3% i feces og <3% i pust, tipiracilhydroklorid 27% i urin og 50% i feces.
Anbefalt startdose: 35 mg/m2 administrert 2 ganger daglig på dag 1-5 og dag 8-12 av hver 28-dagers syklus, så lenge det observeres nytte eller til det oppstår uakseptabel toksisitet. Dosen beregnes ut fra kroppsoverflate (BSA). Skal ikke overskride 80 mg/dose. Se egen tabell i godkjent preparatomtale for beregning av startdose 35 mg/m2 basert på BSA.
Dosejustering kan være nødvendig basert på individuell sikkerhet og tolerabilitet. Maks. 3 dosereduksjoner er tillatt til en minstedose på 20 mg/m2 2 ganger daglig. Doseøkning er ikke tillatt etter reduksjon. Ved ev. hematologisk og/eller ikke-hematologisk toksisitet skal kriteriene for avbrudd, gjenoppstart og reduksjon av dosering følge tabell. Se godkjent preparatomtale.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser av trifluridin og tipiracil.
Klinikk og behandling: Se Pyrimidinanaloger nedenfor.
Felles for Pyrimidinanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
De alvorligste observerte bivirkningene er benmargshemming og gastrointestinal toksisitet.
De hyppigst observerte bivirkningene (≥ 30 %) er nøytropeni (54 % [35 % ≥ grad 3]), kvalme (39 % [1% ≥ grad 3]), fatigue (35 % [4 % ≥ grad 3]), anemi (32 % [13 % ≥ grad 3]) og leukopeni (31 % [12 % ≥ grad 3]).
De vanligste bivirkningene som medfører seponering av behandling, dosereduksjon, doseutsettelse eller doseavbrudd er nøytropeni, generell helseforverring, anemi, febril nøytropeni, fatigue, diaré og dyspné.
Graviditet: Trifluridin kan medføre fosterskader. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke kvinnens tilstand krever det. Kvinner må bruke svært sikker prevensjon for å unngå å bli gravide under og opptil 6 måneder etter avsluttet behandling. Kvinner som bruker hormonelle antikonseptiva må bruke en barrieremetode som tilleggsprevensjon. Menn med partner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og opptil 6 måneder etter avsluttet behandling. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling. Fertilitet: Ingen humandata. Dyrestudier indikerte ingen effekt på fertilitet.
Benmargshemming, gastrointestinal toksisitet, nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon, og laktoseintoleranse. Se godkjent preparatomtale.
Prevensjon. Bivirkninger.
Godkjent preparatomtale på www.legemiddelsok.no (DMP)
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Trifluridin: 15 mg Tipiracil: 6.14 mg | 20 stk | C | H-resept | 6 806,10 |
| Tablett | Trifluridin: 15 mg Tipiracil: 6.14 mg | 60 stk | C | H-resept | 20 345,70 |
| Tablett | Trifluridin: 20 mg Tipiracil: 8.19 mg | 20 stk | C | H-resept | 9 062,70 |
| Tablett | Trifluridin: 20 mg Tipiracil: 8.19 mg | 60 stk | C | H-resept | 27 115,50 |
Alexander Fosså
Se også Antimetabolitter
Cytidindeoksynukleosidanalog som selektivt hemmer DNA-metyltransferaser i lave doser, noe som gir genpromoterhypometylering som kan medføre reaktivering av tumorsuppressorgener, induksjon av celledifferensiering eller cellealdring, etterfulgt av programmert celledød.
Absorpsjon: Decitabin viser lineær PK, og steady state-konsentrasjon nås innen 0,5 timer. Proteinbinding: <1%. Fordeling: Beskrevet ved en lineær 2-kompartmentmodell, kjennetegnet ved rask eliminasjon fra det sentrale kompartment og relativt langsom distribusjon fra det perifere kompartment. Halveringstid: 68 minutter. Gjennomsnittlig plasmaclearance er >200 liter/time med moderat interindividuell variasjon. Metabolisme: Aktiveres intracellulært ved sekvensiell fosforylering via fosfokinaseaktivitet til korresponderende trifosfat som inkorporeres av DNA-polymerase. Hovedmetabolismeveien er sannsynligvis deaminering ved cytidindeaminase i lever, nyrer, tarmepitel og blod. I massebalansestudier representerer uendret decitabin i plasma ca. 2,4% av total radioaktivitet. Utskillelse: 90% i urin (4% uendret). For ytterligere opplysninger om farmakokinetiske egenskaper hos spesielle populasjoner, se godkjent preparatomtale.
Behandling av voksne med nydiagnostisert de novo eller sekundær akutt myeloid leukemi (AML), iht. til WHO-klassifisering, som ikke er kandidater for standard induksjonskjemoterapi.
Normaldosering: Administreres i en dose på 20 mg/m2 kroppsoverflate gitt som i.v. infusjon i løpet av 1 time. Dosen gjentas daglig i 5 påfølgende dager. Total døgndose skal ikke overskride 20 mg/m2, og total dose pr. behandlingssyklus skal ikke overskride 100 mg/m2. Hvis en dose glemmes skal behandlingen gjenopptas så snart som mulig, til totalt fem doser om behandlingen tolereres. Syklusen bør gjentas hver 4. uke avhengig av pasientens kliniske respons og observert toksisitet. Det anbefales at pasienten behandles i minst 4 sykluser, men det kan ta mer enn 4 sykluser å oppnå komplett eller delvis remisjon. Behandlingen kan fortsettes så lenge pasienten viser respons, fortsetter å ha effekt eller har stabil sykdom, dvs. i fravær av klar progresjon. Dersom pasientens hematologiske verdier (f.eks. trombocyttall eller absolutt nøytrofiltall) etter 4 sykluser ikke har returnert til nivå tilsv. før behandling, eller dersom sykdomsprogresjon oppstår (antall perifere blastceller eller antall blastceller i benmarg øker), kan pasienten anses som en ikke-responder, og terapeutiske alternativer bør vurderes. Premedisinering til forebygging av kvalme og oppkast er ikke rutinemessig anbefalt, men kan gis ved behov.
Behandling av benmargssuppresjon, ved tilhørende komplikasjoner og spesielle pasientgrupper: Se godkjent preparatomtale.
Se Pyrimidinanaloger nedenfor.
Felles for Pyrimidinanaloger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Vanligst rapportert (≥ 35 %) er feber, anemi og trombocytopeni. De vanligste grad 3/4 bivirkningene (≥ 20 %) var pneumoni, trombocytopeni, nøytropeni, febril nøytropeni og anemi. I kliniske studier fikk 30 % av pasientene behandlet med decitabin og 25 % av pasientene behandlet i gruppen med sammenligningspreparat, bivirkninger med fatalt utfall under behandlingen eller innen 30 dager etter siste dose med studielegemiddel. I behandlingsgruppen med decitabin var det høyere forekomst av seponering som følge av bivirkninger hos kvinner enn hos menn (43 % mot 32 %).
Graviditet: Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk hos gravide. Risiko for mennesker er ukjent. Basert på resultater fra dyrestudier og virkningsmekanismen bør preparatet ikke brukes under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon. Det er ukjent hvor lang tid etter behandling det er trygt å bli gravid. Menn bør bruke sikker prevensjon og frarådes å gjøre en kvinne gravid under og i 3 måneder etter fullført behandling. Dersom graviditet foreligger, bør pasienten gjøres oppmerksom på mulig risiko for fosteret. Amming: Det er ukjent om decitabin eller metabolitter utskilles i morsmelk. Preparatet er kontraindisert ved amming. Fertilitet: Ingen data foreligger. Pga. fare for infertilitet som følge av behandlingen, bør menn få rådgivning om oppbevaring av sæd, og fertile kvinner bør få rådgivning om nedfrysing av egg før oppstart av behandling.
Benmargssuppresjon: Benmargssuppresjon og komplikasjoner av benmargssuppresjon (inkl. infeksjoner og blødninger) som oppstår hos AML-pasienter, kan forverres. Det er økt risiko for alvorlige infeksjoner, med potensielt fatalt utfall. Pasienten bør derfor overvåkes for tegn og symptomer på infeksjon og ev. behandles omgående. Benmargssuppresjon forårsaket av decitabin er reversibel. Fullstendig blod- og trombocyttelling bør foretas regelmessig, når det er klinisk indisert, og før hver behandlingssyklus. Ved benmargssuppresjon eller tilhørende komplikasjoner kan behandlingen avbrytes og/eller støttetiltak iverksettes. Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum: Tilfeller av interstitiell lungesykdom (ILS) er rapportert (inkl. lungeinfiltrater, organiserende pneumoni og lungefibrose), uten tegn på infeksiøs etiologi. Ved akutt forekommende eller uforklarlig forverring av lungesymptomer bør en grundig undersøkelse foretas, og relevant behandling startes om ILS bekreftes. Hjertesykdom: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått hos pasienter med tidligere alvorlig stuvningssvikt eller klinisk ustabil hjertesykdom. Hjelpestoffer: Legemidlet inneholder 0,5 mmol kalium og 0,29 mmol natrium pr. hetteglass. Inneholder <1 mmol kalium (39 mg) pr. dose etter rekonstituering og fortynning, dvs. praktisk talt kaliumfritt. Se godkjent preparatomtale.
Det er sendt ut egen Kjære helsepersonell-brev (2017) om endring i anbefalingene for fortynning av Dacogen.
Prevensjon. Bivirkninger.
Godkjent preparatomtale på www.legemiddelsok.no (DMP).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Decitabin: 50 mg | 50 mg | C | 12 374,20 |
Anne Sophie von Krogh
Peroralt kombinasjonspreparat hvor hver tablett inneholder 35 mg decitabin og 100 mg cedazuridin.
Virkningsmekanisme
Decitabin er en nukleosidmetabolsk hemmer som utøver antineoplastisk effekt etter fosforylering og direkte inkorporering i DNA og hemming av DNA-metyltransferase. Cedazuridin hemmer cytidindeaminase (CDA), og øker dermed systemisk eksponering av decitabin via hemming av førstepassasjemetabolisme av decitabin i tarmkanal og lever.
Se også Antimetabolitter
Absorpsjon
Median Tmaks ved steady state er 3 timer for cedazuridin og 1 time for decitabin.
Proteinbinding
Decitabin og cedazuridin bindes hhv. ca. 5% og 35% til plasmaproteiner.
Halveringstid
Hhv. 1,2 timer og 6,3 timer for decitabin og cedazuridin.
Metabolisme
Decitabin og cedazuridin metaboliseres hhv. primært via desaminering og omdanning til epimerforbindelse.
Akutt myelogen leukemi (AML).
Som monoterapi for behandling av voksne med nylig diagnostisert AML som ikke er egnet for standard induksjonskjemoterapi
Nye metoder: ID2023_023.
Spesialistoppgave. Behandling skal innledes og overvåkes av lege med erfaring fra behandling med legemidler mot kreft.
Voksne
Anbefalt dose er 1 tablett 1 gang daglig på dag 1-5 i hver syklus på 28 dager. Sykluser gjentas hver 28. dag, og skal fortsette i minst 4 sykluser til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Komplett eller delvis respons kan ta mer enn 4 sykluser. Erstatning med i.v. decitabin i en syklus anbefales ikke. Premedisinering med standard antimetisk behandling før hver dose skal overveies. Forsinket eller redusert dose pr. syklus skal overveies ved hematologisk og ikke-hematologisk toksisitet.
Dosejusteringer, glemt dose/oppkast og spesielle pasientgrupper, se SPC.
Administrering
Mat skal ikke inntas 2 timer før eller etter inntak. Svelges hele med vann, til omtrent samme tid hver dag. Skal ikke tygges, knuses eller deles.
Se G12
Svært vanlige
Anemi, febril nøytropeni, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt, feber, infeksjoner (virus, bakterier, sopp), luftveisinfeksjon (inkl pneumoni og bronkitt), sepsis, urinveisinfeksjon, økte leverparametra, hyperglykemi.
Vanlige Nøytropen kolitt, sinusitt (inkl. aspergillus-sinusitt, fungal sinusitt og bakteriell sinusitt, epistaksis, hodepine.
Se SPC for utdypende.
Graviditet
Ingen/begrensede data hos gravide. Reproduksjonstoksisitet påvist hos dyr. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon og unngå å bli gravide under og i 6 måneder etter behandling. Menn skal bruke sikker prevensjon og frarådes å gjøre en kvinne gravid under og i 3 måneder etter behandling. Graviditetstest skal tas av alle fertile kvinner før oppstart. Ved graviditet skal pasienten gjøres oppmerksom på mulig risiko for fosteret.
Amming
Kontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent, og risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes.
Fertilitet
Ingen humane data. Eggstokk- og testikulær toksisitet, bl.a. mutagenisitet ved gjentatt dosering, er sett hos mus. Pga. fare for infertilitet som følge av behandlingen, bør menn få rådgivning om oppbevaring av sæd, og fertile kvinner bør få rådgivning om nedfrysing av egg før oppstart av behandling.
Myelosuppresjon: Kan forekomme, inkl. fatale og alvorlige tilfeller. Komplette blodcelletall må innhentes før oppstart, før hver syklus samt når klinisk indisert for å overvåke respons og toksisitet. Vekstfaktorer og antiinfektiv behandling må administreres for behandling eller profylaktisk ved behov. Neste syklus må utsettes og gjenopptas med samme eller redusert dose. Pasienten må overvåkes for tegn/symptomer på infeksjon og behandles raskt.
Nøytropeni: Støttebehandling, som profylaktisk antibiotika og/eller vekstfaktorstøtte mot nøytropeni, gis iht. lokale retningslinjer.
Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum: Interstitiell lungesykdom (ILD) (inkl. lungeinfiltrater, organiserende pneumoni og lungefibrose) uten tegn på infeksiøs etiologi er sett. Akutt debut eller uforklarlig forverring av lungesymptomer må undersøkes nøye for å utelukke ILD. Relevant behandling gis ved bekreftet ILD.
Hjertesykdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått hos pasienter som har hatt alvorlig hjertesvikt eller klinisk ustabil hjertesykdom. Kardiomyopati med dekompensert hjertesvikt, i noen tilfeller reversibelt etter seponering, dosereduksjon eller korrigerende behandling, er sett med i.v. decitabin. Pasienter med hjertesykdom i anamnesen skal overvåkes for tegn/symptomer på hjertesvikt.
Differensieringssyndrom: Er sett, inkl. fatale tilfeller. Behandling med høydose i.v. kortikosteroider og hemodynamisk overvåkning skal overveies ved første forekomst av symptomer/tegn på differensieringssyndrom. Behandlingen seponeres midlertidig til symptomene forsvinner. Forsiktighet anbefales hvis den gjenopptas.
Antiemetika: Kvalme og oppkast kan forekomme, og administrering av antiemetika før hver dose skal overveies for å minimere kvalme og oppkast.
Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.
Se SPC.
Cedazuridin hemmer cytidindeaminase (CDA) og øker eksponering av decitabin. Effekt av andre legemidler på Inaqovi: Andre legemidler som hemmer CDA skal unngås, da samtidig bruk kan gi økt decitabineksponering. Effekt av Inaqovi på andre legemidler: Samtidig bruk av legemidler som primært metaboliseres av CDA skal unngås, da samtidig bruk kan gi økt systemisk eksponering med mulighet for økt toksisitet.
Se DMP interaksjonssøk for L01BC58.
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.
Prevensjon.
Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning.
Pasienten skal informeres om bivirkninger som anemi, og tilrådes forsiktighet.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Decitabin: 35 mg Cedazuridin: 100 mg | 5 stk | C | H-resept | 44 813,- |
Alexander Fosså
Legemidlene i denne gruppen faller i tre undergrupper:
Alexander Fosså
Se også Plantealkaloider
Vinblastin har i dag et relativt snevert bruksområde (men har effekt ved flere kreftformer). Har kraftig effekt på beinmargens celler, mer enn vinkristin, men er mindre nevrotoksisk. Stoffet må gis intravenøst.
Metaboliseres i leveren via CYP3A til aktiv metabolitt. Utskilles via gallen og via nyrene. Terminal halveringstid er ca. 25 timer.
Maligne lymfomer. Kaposis sarkom. Langerhans histiocytose. Malignt melanom. Unntaksvis testikkelkreft og andre tumortyper.
Vinblastin skal gis intravenøst, vanligvis som korttidsinfusjon i minibag. Pga. faren for lokal vevsnekrose kreves omhyggelige forholdsregler ved infusjon (se Praktisk bruk av cytostatika). Se også spesiallitteratur.
Felles for Vincaalkaloider og analoger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon. Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering gir alvorlig forgiftning.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (etter 4–10 dager, vinkristin i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Kvalme og andre gastrointestinale bivirkninger er som regel relativt beskjedne. Hovedproblemet er beinmargstoksisiteten, særlig nøytropeni, som er dosebegrensende. De laveste leukocytt‑ og trombocyttallene inntrer etter ca. 1 uke. Nevrologiske bivirkninger forekommer (men sjeldnere enn med vinkristin). Det er risiko for alvorlig obstipasjon og tarmparalyse. Vinblastin er sterkt lokalirriterende.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler V og Amming og legemidler V.
Vinblastin må ikke komme ekstravasalt. Nedkjøling med is må ikke benyttes ved ekstravasering. Risiko for bronkokonstriksjon når vinblastin gis i kombinasjon medmitomycin; kan komme etter en viss latenstid. Intratekal administrasjon er fatal. Redusert dose ved nedsatt leverfunksjon.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leverfunksjon vurderes før start. Blodbildet kontrolleres regelmessig. Utvikling av obstipasjon bør forebygges.
Prevensjon under behandling. Forebygge og observere obstipasjon. Observere tegn til infeksjon eller blødninger.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Vinblastin: 10 mg | 10 mg | C | 433,40 |
Alexander Fosså
Se også Plantealkaloider
Semisyntetisk vinkaalkaloidderivat med antitumoreffekt og mulig antiangiogenetisk effekt.
Metaboliseres i lever, hovedsakelig via CYP3A4. Halveringstiden er ca. 40 timer. Utskilles via galle og i urinen.
Avansert eller metastatisk overgangscellecarcinom i urinveiene. Utprøves ved ikke-småcellet lungekreft og brystkreft.
Intravenøs infusjon. For dosering, se spesiallitteratur
Felles for Vincaalkaloider og analoger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon. Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering gir alvorlig forgiftning.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (etter 4–10 dager, vinkristin i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Viktigste bivirkning er beinmargsdepresjon med nøytropeni og anemi. Andre vanlige bivirkninger er gastrointestinale forstyrrelser som obstipasjon, kvalme, stomatitt og diaré, alopeci, asteni og reaksjoner på infusjonsstedet.
Kontraindisert, se Graviditet og legemidler V og Amming og legemidler V.
Unngå ekstravasal injeksjon. Nedkjøling med is må ikke benyttes ved ekstravasering. Fullstendig blodtelling må gjøres før hver infusjon.
Graviditet, amming. Nylig eller pågående alvorlig infeksjon.
Blodverdier og leverfunksjon vurderes. Dosejustering ved redusert lever- og nyrefunksjon og ved reduserte blodverdier.
Prevensjon under behandling. Forebygge og observere obstipasjon. Observere tegn til infeksjon eller blødninger.
Bennouna J, Delord JP, Campone M, Nguyen L: Vinflunine: a new microtubule inhibitor agent. Clin Cancer Res. 2008 14: 1625-1632.
Yun-San Yip A, Yuen-Yuen Ong E, Chow LW: Vinflunine: clinical perspectives of an emerging anticancer agent. Expert Opin Investig Drugs. 2008, 17:583-591.
Lobert S, Puozzo C: Pharmacokinetics, metabolites, and preclinical safety of vinflunine. Semin Oncol. 2008, 35(Suppl 3): S28-33.
Preparatomtale Javlor (www.legemiddelsok.no (DMP))
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Vinflunin: 25 mg/1 ml | 1 x 10 ml | C | 12 906,50 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Vinflunin: 25 mg/1 ml | 1 x 2 ml | C | 2 610,30 |
Alexander Fosså
Se også Plantealkaloider
Vinkristin har lav myelotoksisitet, men har effekt på maligne celler utgått fra beinmargen. Dette gjør vinkristin spesielt nyttig i kombinasjon med beinmargssuppressive legemidler. Bredspektret virkningsprofil.
Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP3A. Utskilles hovedsakelig via gallen. Terminal halveringstid er meget variabel (20–155 timer).
Akutt leukemi hos barn. Akutt lymfatisk leukemi hos voksne. Maligne lymfomer. Småcellet lungekarsinom. Visse sarkomer. Flere tumorformer hos barn, inkludert rhabdomyosarkom, Ewings sarkom, Wilms’ tumor og hjernesvulster.
Vinkristin skal gis intravenøst, vanligvis som korttidsinfusjon i minibag. Pga. faren for lokal vevsnekrose om stoffet kommer ekstravasalt, kreves omhyggelige forholdsregler ved infusjon (se Praktisk bruk av cytostatika). Se også spesiallitteratur.
Se Vincaalkaloider og analoger nedenfor. Nevrotoksisitet er hovedproblemet.
Felles for Vincaalkaloider og analoger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon. Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering gir alvorlig forgiftning.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (etter 4–10 dager, vinkristin i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Vinkristin er lite kvalmefremkallende og gir moderate gastrointestinale reaksjoner for øvrig; hyppigst er stomatitt og obstipasjon, tarmparalyse forekommer (se nedenfor). Stoffet særmerker seg ved meget liten beinmargstoksisitet. Alopeci er ikke uvanlig. ADH‑svikt med polyuri og hyponatremi forekommer. Vinkristin er sterkt lokalirriterende, må ikke komme ekstravasalt.
Perifer nevropati er den viktigste dosebegrensende bivirkningen med parestesier, hyporefleksi, nevrittisk smerte og varierende grader av myasteni. Hjernenerveaffeksjon kan gi bl.a. heshet, ptose, diplopi. Også autonome nerver kan affiseres. Symptomer på dette er oftest tarmatoni med obstipasjon, kolikksmerter, ev. paralytisk ileus og blæreatoni. Hodepine og depressive reaksjoner i tilslutning til behandlingen har vært oppfattet som sentralnervøse reaksjoner. Mer alvorlig hjerneskade forekommer, men nesten utelukkende ved meget høye doser. Risikoen for de nevrologiske bivirkningene er doseavhengige (både enkeltdose og kumulert dose) og mer uttalt med økende alder. Dosereduksjon ansees som regel ikke nødvendig ved de tidligste (og vanlige) tegn på nevrotoksisitet (særlig parestesier og svekket akillesrefleks), men tilrådes ved mer uttalte symptomer som «dropfot». Nevropatien er som regel reversibel, men varige sekveler (f.eks. distale restpareser) forekommer.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler V og Amming og legemidler V.
Unngå ekstravasal injeksjon! Nedkjøling med is må ikke benyttes ved ekstravasering. I stedet benyttes lett oppvarming som fremskynder degradering av preparatet. Dosen reduseres ved sterkt nedsatt leverfunksjon. Risiko for bronkokonstriksjon når det gis i kombinasjon med mitomycin; kan komme etter en viss latenstid. Forsiktighet ved bruk av andre nevrotoksiske legemidler og ved nevromuskulære sykdommer. Intratekal administrasjon må ikke forekomme.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leverfunksjon vurderes før start. Blodbildet kontrolleres regelmessig. Påse at obstipasjon ikke inntrer. Følge urinsyrenivå i plasma og unngå urinsyrenefropati ved å opprettholde høy diurese.
Prevensjon. Observere og forebygge obstipasjon og tegn til infeksjon eller blødninger. Viktig med væsketilførsel for diuresen.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Vinkristin: 1 mg/1 ml | 2 ml | C | 507,60 |
Alexander Fosså
Se også Plantealkaloider
Vinkaalkaloid. Stoffet har tendens til å konsentreres i lungevev.
Biotilgjengeligheten er ca. 40 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP3A4 til aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen, men også noe via nyrene. Terminal halveringstid er ca. 40 timer.
Lungekreft. Metastatisk brystkreft. Lymfomer.
Behandlingen kan gis parenteralt eller peroralt. For dosering, se spesialitteratur. Ved lungekreft benyttes vinorelbin i kombinasjon med cisplatin eller karboplatin. Ved palliativ tumorrettet terapi ved brystkreft administreres vinorelbin vanligvis som monoterapi. Peroral behandling gir noe mer kvalme og krever bedre antiemetisk profylakse enn parenteral administrasjon. Kapslene skal svelges hele med vann og bør tas i forbindelse med et måltid.
Felles for Vincaalkaloider og analoger:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon. Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering gir alvorlig forgiftning.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (etter 4–10 dager, vinkristin i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Beinmargsdepresjon med nøytropeni er viktigste bivirkning. Nevrotoksisitet er mindre uttalt enn for vinkristin. Kvalme, oppkast, diaré og anoreksi er vanlig.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler V og Amming og legemidler V.
Unngå ekstravasal injeksjon! Nedkjøling med is må ikke benyttes ved ekstravasering. Leveraffeksjon krever forsiktighet og ev. dosereduksjon.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leverfunksjon vurderes før start og under forløpet.
Oppsøke lege ved diaré eller feber. Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Vinorelbin: 20 mg | 1 stk | C | H-resept | 551,20 |
| Kapsel, myk | Vinorelbin: 30 mg | 1 stk | C | H-resept | 796,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Vinorelbin: 10 mg/1 ml | 1 ml | C | 438,- | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Vinorelbin: 10 mg/1 ml | 5 ml | C | 2 045,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Vinorelbin: 10 mg/1 ml | 1 ml | C | 438,- | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Vinorelbin: 10 mg/1 ml | 5 ml | C | 2 045,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Vinorelbin: 10 mg/1 ml | 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Vinorelbin: 20 mg | 1 stk | C | H-resept | 551,20 |
| Kapsel, myk | Vinorelbin: 30 mg | 1 stk | C | H-resept | 796,30 |
Alexander Fosså
Se også Plantealkaloider
Finnes i barlindbark. Binder og inaktiverer cellenes mikrotubuli, hemmer mitoser.
Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP2C8 og CYP3A4 til inaktive metabolitter. Terminal halveringstid er ca. 24 timer.
Se SPC for respektive preparat. Merk at det forskjell mellom de to formuleringene mht. indikasjon.
Spesialistoppgave.
Paklitaksel gis som intravenøs infusjon. Se spesiallitteratur.
Paklitaksel finnes i to ulike formuleringer, løst i makrogolglyserolricinoleat (polyoksyetylert ricinusolje) eller formulert som albuminbundne nanopartikler - nabpaklitaksel. Mest vanlig i dag er å gi paklitakselinfusjonen over 3 timer hvis paklitaksel er løst i makrogolglyserolricinoleat og over 30 minutter hvis paklitaksel gis som albuminbundne nanopartikler (nabpaklitaksel).
De to formuleringene er ikke gjensidig byttbare.
Se SPC-eksempler for de to ulike formuleringene:
Se Taxaner nedenfor.
Felles for Taxaner:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav peroral absorbsjon.
Klinikk for gruppen: GI-symptomer initialt. Hjertearytmier (paklitaksel). Overfølsomhetsreaksjoner. Reversibel beinmargsdepresjon (etter 8–11 dager). Perifer nevropati. Muskel- og leddsmerter. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Ev. EKG-overvåkning.
(Se artikkel i TnLF: Barlind – en giftig og myteomspunnet busk med medisinsk potensial)
I forbindelse med selve administrasjonen kan det relativt sjelden (ca. 1 %) opptre akutt, anafylaktoid hypersensitivitetsreaksjon (sannsynligvis hovedsakelig pga. løsningsmidlet makrogolglyserolricinoleat), med urtikaria, angioødem ev. hypotensjon og bronkospasme. Reaksjonen kan være meget alvorlig og forebygges derfor ved premedikasjon (se Forsiktighetsregler Paklitaksel). Anafylaksiberedskap ved infusjon.
Den viktigste dosebegrensende bivirkningen er beinmargsdepresjon. Den er vanligvis raskt innsettende og kan være alvorlig, men sjelden langvarig.
Nevrotoksisitet er forholdsvis vanlig, spesielt som sensorisk nevropati. Effekten er doseavhengig, og risikoen øker ved multiple behandlinger og ved kombinasjon med, eller tidligere bruk av, andre nevrotoksiske legemidler. Kramper kan forekomme.
Gastrointestinale bivirkninger som stomatitt og diaré sees ofte, mens kvalme og brekninger som regel ikke er spesielt uttalt. Alle pasientene får alopeci. Andre vanlige bivirkninger er et myalgi/artralgi‑syndrom, sjeldnere kutane ulcerasjoner, myopatier. Kardiale reaksjoner, særlig ledningsforstyrrelser. De viser seg oftest som asymptomatisk bradykardi (som regel uten klinisk betydning), men det kan også oppstå alvorligere arytmier/hjerteblokk.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler P og Amming og legemidler P.
Ha utstyr for anafylaksibehandling klart og observer for opptreden av hypersensitivitetsreaksjoner (dyspné, hypotensjon, angioødem, urtikaria). Dette gjelder ved paklitaksel løst i makrogolglyserolricinoleat og særlig ved første kur. For å forebygge hypersensitivitetsreaksjonen brukes langsom dråpetakt og premedikasjon med glukokortikoid (eks. 20 mg deksametason) 12 og 6 timer før infusjon og antihistaminer (både H1 og H2-antagonister intravenøst) 30 minutter før infusjon. Bruk EKG-overvåkning hvis det er symptomer på kardial affeksjon under administrasjonen. Pasienter med sterkt redusert leverfunksjon bør ikke behandles med paklitaksel.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2014) om synlige tråder i infusjonspose til intravenøs bruk (Abraxane).
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet kontrolleres regelmessig. Leverfunksjonen kontrolleres før behandling. EKG bør kontrolleres før behandling, og man bør være oppmerksom på ev. eksisterende koronarinsuffisiens.
Hypersensitivitetsreaksjoner og hjertesymptomer. Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til infusjonsvæske, dispersjon | Paklitaksel: 100 mg | 100 mg | C | 3 285,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til infusjonsvæske, dispersjon | Paklitaksel: 100 mg | 100 mg | C | 3 285,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Paklitaksel: 6 mg/1 ml | 1 x 16.7 ml | C | 4 283,60 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Paklitaksel: 6 mg/1 ml | 1 x 25 ml | C | 6 394,60 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Paklitaksel: 6 mg/1 ml | 1 x 5 ml | C | 1 307,90 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Paklitaksel: 6 mg/1 ml | 1 x 50 ml | C | 12 752,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Paklitaksel: 6 mg/1 ml | 1 x 16.7 ml | C | 4 283,60 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Paklitaksel: 6 mg/1 ml | 1 x 25 ml | C | 6 394,60 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Paklitaksel: 6 mg/1 ml | 1 x 5 ml | C | 1 307,90 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Paklitaksel: 6 mg/1 ml | 1 x 50 ml | C | 12 752,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til infusjonsvæske, dispersjon | Paklitaksel: 100 mg | 100 mg | C | 3 285,- |
Alexander Fosså
Se også Plantealkaloider
Binder og inaktiverer mikrotubuli, hemmer mitose og induserer apoptose.
Metaboliseres i leveren via CYP3A4 til inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen, men også noe via nyrene. Terminal halveringstid er 10–18 timer.
Brystkreft. Stoffet brukes også ved ikke-småcellet lungekreft, hormonrefraktær prostatakreft og flere andre tumorformer.
Docetaxel tilføres som intravenøs infusjon. Vanlig brukt dose er 75–100 mg/m2 hver 3. uke. Kan også gis som ukentlige kurer i lavere dose. Se spesiallitteratur.
Toksisitet: Infusjon av 150 mg/m2 og 200 mg/m2 har gitt alvorlig forgiftning. Mindre potent enn paklitaksel.
Klinikk og behandling: Som for Taxaner, se nedenfor.
Felles for Taxaner:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav peroral absorbsjon.
Klinikk for gruppen: GI-symptomer initialt. Hjertearytmier (paklitaksel). Overfølsomhetsreaksjoner. Reversibel beinmargsdepresjon (etter 8–11 dager). Perifer nevropati. Muskel- og leddsmerter. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Ev. EKG-overvåkning.
(Se artikkel i TnLF: Barlind – en giftig og myteomspunnet busk med medisinsk potensial)
Akutt hypersensitivitetssyndrom kan utløses i forbindelse med initial administrasjon av docetaxel, men sjeldnere enn for paklitaxel. Dosebegrensende bivirkning er beinmargsdepresjon med nøytropeni. Mange av pasientene får hudreaksjoner med kløe, hudutslett, negleforandringer og i enkelte tilfeller alvorlige reaksjoner med hudavstøtning. Væskeretensjon, med ødemer, ascites, pleuraeffusjon m.m. sees relativt hyppig. Årsaken synes ikke å være kardial eller renal affeksjon, og tilstanden reagerer dårlig på vanlig diuretisk behandling, men glukokortikoider har en viss forebyggende effekt. Nevrotoksisitet forekommer, men er som regel ikke alvorlig, mest vanlig er parestesier. Andre bivirkninger er mukositt, diaré, alopeci, myalgier/artralgier.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler D og Amming og legemidler D.
Overvåking med anafylaksiberedskap nødvendig mht. hypersensitivitetsreaksjon under oppstart av infusjonen. Kun ca. 1% vil få en allergisk reaksjon, og denne kommer som regel innen få minutter etter start av infusjonen. Risikoen reduseres sterkt ved premedikasjon med glukokortikoid som starter en eller flere dager før docetaxel. Leverfunksjonen må vurderes før behandlingens start. Ev. reduksjon av dosen hvis leverfunksjonen er betydelig nedsatt. Spesiell overvåking av pasienter med væskeretensjon i form av pleuraeksudat, ascites og perikardeksudat.
Tidligere alvorlig hypersensitivitetsreaksjon på docetaxel eller polysorbat 80 (finnes i infusjonsløsningen). Lavt antall nøytrofile granulocytter. Graviditet og amming. Sterkt nedsatt leverfunksjon.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet.
Prevensjon under behandling.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Docetaksel: 160 mg/8 ml | 1 x 8 ml | C | 10 413,60 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Docetaksel: 20 mg/1 ml | 1 x 1 ml | C | 1 471,40 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Docetaksel: 80 mg/4 ml | 1 x 4 ml | C | 5 278,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Docetaksel: 160 mg/8 ml | 1 x 8 ml | C | 10 413,60 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Docetaksel: 20 mg/1 ml | 1 x 1 ml | C | 1 471,40 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Docetaksel: 80 mg/4 ml | 1 x 4 ml | C | 5 278,90 |
Alexander Fosså
Se også Plantealkaloider
Binder og inaktiverer cellenes mikrotubuli, hemmer mitose og induserer apoptose.
Kabazitaxel metaboliseres i lever, hovedsakelig via CYP3A4 og i mindre grad av CYP2C8. Metabolittene utskilles i feces. Terminal halveringstid 80–95 timer.
Hormonrefraktær metastatisk prostatacancer, tidligere behandlet med docetaxel.
Kabazitaxel administreres intavenøst. Anbefalt dosering er 25 mg/m2 hver 3. uke, gitt sammen med prednisolon.
Felles for Taxaner:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav peroral absorbsjon.
Klinikk for gruppen: GI-symptomer initialt. Hjertearytmier (paklitaksel). Overfølsomhetsreaksjoner. Reversibel beinmargsdepresjon (etter 8–11 dager). Perifer nevropati. Muskel- og leddsmerter. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Ev. EKG-overvåkning.
(Se artikkel i TnLF: Barlind – en giftig og myteomspunnet busk med medisinsk potensial)
Dosebegrensende bivirkning er nøytropeni. Andre vanlige bivirkninger er anemi, leukopeni, trombocytopeni, diaré, kvalme og oppkast. Perifer nevropati, nyresvikt, arytmier og alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner forekommer.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Premedikasjon med antihistamin, histamin H2-antagonist og glukokortikoid pga. fare for hypersensitivitetsreaksjoner. Antiemetikaprofylakse. Tilstrekkelig hydrering av pasienten for å hindre nyresvikt.
Redusert leverfunksjon. Nøytropeni.
Prevensjon.
Kabazitaksel (Jevtana): Andrelinjebehandling av prostatakreft.
Kabazitaksel (Jevtana). Ny vurdering. Bruk ved hormonrefraktær prostatakreft.
Preparatomtale (www.legemiddelsok.no)
Michielsen DPJ, Braeckman JG, Denis L (2011): Cabazitaxel for the treatment of prostate cancer. Expert Opin. Pharmacother. 12, 977-982.
Pal SK, Twardowski P, Sartor O (2010): Critical appraisal of cabazitaxel in the management of advanced prostate cancer. Clin Interv Aging. 5, 395-402.
Villanueva C, Bazan F, Kim S, Demarchi M, Chaigneau L,Thiery-Vuillemin A, Nguyen T, Cals L, Dobi E, Pivot X (2011): Cabazitaxel: a novel microtubule inhibitor. Drugs 71, 1251-1258.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Kabazitaksel: 20 mg/1 ml | 3 ml | C | 50 928,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Kabazitaksel: 10 mg/1 ml | 5 x 6 ml | C | 254 496,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Kabazitaksel: 20 mg/1 ml | 1 x 3 ml | C | 50 928,30 |
Alexander Fosså
Se også Plantealkaloider
Hemmer av topoisomerase II. Cytostatisk effekt i S- og G2-fase av cellesyklus.
Biotilgjengeligheten er ca. 50 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres til en viss grad i leveren ved hydroksylering via CYP3A4. Utskilles via nyrene delvis umetabolisert, og via gallen, i ca. like store mengder. Halveringstiden er 6–8 timer.
Testikkelkreft, småcellet lungekreft, akutte leukemier hos barn og voksne, maligne lymfomer, nevroblastom, rhabdomyosarkom, osteogent sarkom og germinalcellesvulster hos barn.
Etoposid kan gis både intravenøst og peroralt. Intravenøs tilførsel skal skje langsomt (over minst 30 minutter) som infusjon i tilstrekkelig stort volum for å hindre utfelling. Flere doseregimer brukes. Se spesiallitteratur.
For rask injeksjon kan gi blodtrykksfall. Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme. Kvalme og brekninger er vanlig, men oftest ikke uttalt. Stomatitt. Beinmargstoksisitet med leukopeni og trombocytopeni er den viktigste og dosebegrensende bivirkning. Alopeci. Flebitt. Hepatotoksisitet. Lett nevropati.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon eller ved lavt s-albumin.
Barn: < 100 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Beinmargsdepresjon. Kvalme, oppkast og diaré initialt. Nevrologiske effekter. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Anafylaksiberedskap. Nedsatt lever- og nyrefunksjon fører til redusert eliminasjon og økte plasmakonsentrasjoner.
Blodbildet kontrolleres før og regelmessig under behandling. Lever- og nyrefunksjon kontrolleres før behandling.
Prevensjon under behandling. Observere tegn til infeksjon og blødninger.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 20 mg/1 ml | 10 x 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 20 mg/1 ml | 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 100 mg | 100 mg | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 100 mg | 10 x 100 mg | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 100 mg | 10 x 100 mg | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 20 mg/1 ml | 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 20 mg/1 ml | 5 x 5 ml | C | 761,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 20 mg/1 ml | 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 20 mg/1 ml | 1 x 5 ml | C | 307,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 20 mg/1 ml | 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 20 mg/1 ml | 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 20 mg/1 ml | 1 x 5 ml | C | 181,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 20 mg/1 ml | 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 20 mg/1 ml | 1 x 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Etoposid: 20 mg/1 ml | 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Etoposid: 50 mg | 20 stk | C | H-resept | 1 751,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Etoposid: 50 mg | 20 stk | C | H-resept | 1 751,20 |
| Kapsel, myk | Etoposid: 50 mg | 20 stk | C | - |
Alexander Fosså
Se også Plantealkaloider
Nært beslektet med etoposid. Hemmer topoisomerase II.
Metaboliseres i leveren, bl.a. via CYP3A4. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 20 % umetabolisert. Halveringstiden varierer fra 6 til 20 timer.
I sjeldne tilfeller ved akutte leukemier hos barn og voksne. Visse lymfomer. Nevroblastomer hos barn.
Gis intravenøst. Se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Inaktiveres i mage-tarm-kanalen. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon.
Barn: 567 mg/m2, 614 mg/m2 og 893 mg/m2 ga hypotensjon, somnolens og metabolsk acidose.
Klinikk: Beinmargsdepresjon. Kvalme, brekninger og diaré initialt. Allergiske reaksjoner. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Blodtrykksfall ved rask administrasjon. Anafylaktiske reaksjoner. Kvalme og brekninger. Beinmargsdepresjon med leukopeni og trombocytopeni. Reversibelt håravfall. I sjeldne tilfeller irritasjon i urinblære.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Anafylaksiberedskap. Beinmargsfunksjonen følges. Lever- og nyrefunksjonen vurderes før behandling mht. ev. dosereduksjon.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Beinmargsfunksjon kontrolleres regelmessig før og under behandling. Lever- og nyrefunksjon kontrolleres før behandling.
Prevensjon under behandling. Observere tegn til infeksjon og blødninger.
Alexander Fosså
Noen antibiotika, som er så toksiske for animalske celler at de er uaktuelle i infeksjonsbehandling, er viktige antitumormidler.
Alexander Fosså
Se også Cytotoksiske antibiotika
Hemmer topoisomerase II og skader DNA. Kraftig cytotoksisk. Svært vevsirriterende.
Metaboliseres i stor grad i leveren til aktiv metabolitt, doksorubicinol. Utskilles hovedsakelig via gallen, men også via nyrene. Terminal halveringstid er 20–50 timer.
Doksorubicin er en av de mest anvendte cellegiftene, med effekt på en rekke solide svulster og hematologiske kreftformer. Brukes ved akutte leukemier hos barn og voksne, maligne lymfomer (både Hodgkin og non-Hodgkin), cancer mammae, corpuscancer, småcellet lungekarsinom, cancer ventriculi, cancer hepatis, cancer thyreoideae og endokrine svulster i gastrointestinaltraktus. Flere typer kreft i urogenitaltraktus, osteogent sarkom og andre sarkomer, Wilms’ tumor og hepatoblastom.
Administreres som intravenøs korttidsinfusjon i minibag. Flere doseringsregimer benyttes (se spesiallitteratur). I høydosert kombinasjonsbehandling er dosene i mange protokoller 40–75 mg/m2 med 2–3 ukers intervaller (kurativ behandling) eller 20 mg (totaldose, dvs. ikke per m2) ukentlig ved palliativ lavdosebehandling. Ved myelomatose brukes kontinuerlig døgninfusjon som ledd i det såkalte VAD-regimet.
Felles for Antrasykliner og lignende substanser:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.
Doksorubicin er sterkt lokalirriterende og gir alvorlig lokal vevsnekrose dersom det kommer ekstravasalt. Anafylaktiske reaksjoner forekommer. Feber. Kvalme, brekninger, anoreksi, stomatitt og diaré er vanlig. Beinmargstoksisiteten er kraftig og på kort sikt den dosebegrensende bivirkning. Nøytropeni er mest uttalt, med laveste verdier etter ca. 7–14 dager.
Kardiotoksisiteten manifesterer seg både som akutte komplikasjoner og som progressiv kardiomyopati. Under infusjonen, og noen timer til døgn etterpå, kan det oppstå ledningsforstyrrelser med arytmier og i sjeldne tilfeller et perikarditt-/myokardittsyndrom med akutt stuvningssvikt. Disse reaksjonene er som regel forbigående. Vanligere og mer alvorlig er en progressiv myokardskade, der de kliniske symptomene utvikler seg snikende og ofte debuterer lenge etter at behandlingen er avsluttet. Tilstanden er kumulativt doseavhengig. Uakseptabel hyppighet av hjertemuskelskade opptrer ved totale kumulative doser på 300–550 mg/m2 kroppsoverflate ved vanlige regimer (lavest hos barn) og 750 mg/m2 ved palliativ lavdosebehandling. Risikoen øker ved preeksisterende hjertesykdom eller behandling som rammer hjertet, bl.a. stråling mot mediastinum. Barn er spesielt sensitive for kardiotoksisiteten. Hos barn bør kumulativ doksorubicindose ikke overstige 350 mg/m2. Overholdes maksimale kumulative doser, er progressiv kardiomyopati sjelden.
Andre bivirkninger: Alopeci er hyppig, men reversibel. Rød urin den første tiden etter infusjonen skyldes fargen i legemiddel/metabolitt (ikke hematuri).
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Unngå ekstravasal infusjon! Se Praktisk bruk av cytostatika. Observer grensene for kumulativ dosering. Forsiktighet og dosereduksjon ved redusert lever- og eller nyrefunksjon.
Uttalt myelosuppresjon av tidligere behandling med andre cytostatika eller ved strålebehandling. Oppnådd grense for kumulativ dosering (må vurderes i lys av nytteeffekt hos den enkelte pasient og alternative terapimuligheter ved palliativ behandling).
Vurder kardial status før, under og etter behandling med doksorubicin. Hjertesykdom i anamnesen? Strålebehandling mot mediastinum? EKG er ikke tilstrekkelig for å oppdage begynnende myokardskade. Bedre sensitivitet oppnås ved ekkokardiografi og myokardscintigrafi. Spesielt hos barn kan det være riktig å følge hjertets tilstand ved regelmessig bruk av ekkokardiografi, både under behandlingen for å kunne stoppe antrasyklinmedikasjon ved minste tegn til myokardskade (også før vanlig akseptert kumulativ dosegrense) og etter endt behandling frem til gjennomgått pubertet.
Blodbildet må kontrolleres før og regelmessig under behandling. Lever- og nyrefunksjon kontrolleres før og etter behandling.
Prevensjon under behandling. Rødfarging av urin er ufarlig (ikke hematuri). Myokardaffeksjon kan manifestere seg hos det voksende barn mange år etter endt behandling og kan derfor ha innvirkning på valg av yrke og fritidsaktiviteter.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Doksorubicin: 50 mg | 50 mg | C | 800,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Doksorubicin: 2 mg/1 ml | 1 x 10 ml | C | 4 699,20 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Doksorubicin: 2 mg/1 ml | 25 ml | C | 11 693,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Doksorubicin: 2 mg/1 ml | 10 ml | C | 253,90 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Doksorubicin: 2 mg/1 ml | 100 ml | C | 2 213,10 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Doksorubicin: 2 mg/1 ml | 25 ml | C | 580,50 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Doksorubicin: 2 mg/1 ml | 5 ml | C | 145,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Doksorubicin: 2 mg/1 ml | 25 ml | C | 580,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, dispersjon | Doksorubicin: 2 mg/1 ml | 1 x 10 ml | C | 4 699,20 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, dispersjon | Doksorubicin: 2 mg/1 ml | 1 x 25 ml | C | 11 693,70 |
Alexander Fosså
Se også Cytotoksiske antibiotika
Hemmer topoisomerase II og skader DNA. Svært vevsirriterende.
Metaboliseres i leveren til aktiv metabolitt, epirubicinol, som hovedsakelig utskilles via gallen i feces, ca. 25 % utskilles sammen med uforandret legemiddel via nyrene. Terminal halveringstid er 30–40 timer.
Mammacancer. Småcellet lungekarsinom. Cancer ventriculi. Rhabdomyosarkom. Enkelte andre tumorformer.
Administreres som intravenøs korttidsinfusjon i minibag. Flere doseringsregimer benyttes (se spesiallitteratur). Vanlig er 50–90 mg/m2 med 3 ukers intervaller i høydoseregimer og 20–25 mg (totaldose, dvs. ikke per m2) ukentlig ved palliativ lavdosebehandling.
Se Antrasykliner og lignende substanser nedenfor.
Felles for Antrasykliner og lignende substanser:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.
Alvorlig vevsnekrose om stoffet kommer ekstravasalt. Anafylaktiske reaksjoner forekommer. Kvalme, brekninger, anoreksi, stomatitt og diaré er vanlig. Kraftig beinmargstoksisitet.
Akutt og kronisk kardiotoksisitet. Progressiv, alvorlig myokardskade kan vise seg klinisk lenge etter at behandlingen er avsluttet. Tilstanden er kumulativt doseavhengig. Grensen for (kumulativ) totaldose for epirubicin settes vanligvis til 900 mg/m2 kroppsoverflate.
Andre bivirkninger: Alopeci. Rød urin etter infusjonen skyldes fargen i legemiddel/metabolitt.
Bivirkningene av epirubicin, også kardiotoksisiteten, er noe mindre enn for doksorubicin, muligens pga. raskere eliminasjon (men terapeutisk effekt er også tilsvarende mindre). Sannsynligvis ekvitoksisk med doksorubicin i farmakologisk ekvivalente doser.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Unngå ekstravasal infusjon! Se Praktisk bruk av cytostatika. Observer grensen for kumulativ dosering. Forsiktighet og dosereduksjon ved redusert lever- og eller nyrefunksjon
Uttalt myelosuppresjon av tidligere behandling med andre cytostatika eller ved strålebehandling.
Vurder kardial status før, under og etter behandling med epirubicin. Hjertesykdom i anamnesen? Strålebehandling mot mediastinum? (Se også avsnittet “Kontroll og oppfølging” under Doksorubicin.)
Prevensjon under behandling. Rødfarging av urin er ufarlig (ikke hematuri).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Epirubicin: 2 mg/1 ml | 10 ml | C | 361,- | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Epirubicin: 2 mg/1 ml | 25 ml | C | 848,20 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Epirubicin: 2 mg/1 ml | 5 ml | C | 198,60 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Epirubicin: 2 mg/1 ml | 50 ml | C | 1 660,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Epirubicin: 2 mg/1 ml | 10 ml | C | 361,- | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Epirubicin: 2 mg/1 ml | 100 ml | C | 3 283,90 | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Epirubicin: 2 mg/1 ml | 25 ml | C | 848,20 | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Epirubicin: 2 mg/1 ml | 5 ml | C | 198,60 | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Epirubicin: 2 mg/1 ml | 50 ml | C | 1 660,10 |
Alexander Fosså
Se også Cytotoksiske antibiotika
Hemmer topoisomerase II og skader DNA. Kraftig cytotoksisk. Svært vevsirriterende.
Metaboliseres i leveren til aktiv metabolitt, daunorubicinol. Utskilles hovedsakelig via gallen, men også via nyrene, 13–25 %. Terminal halveringstid er 14–20 timer.
Akutte leukemier, særlig myelogen type.
Doseringen er individuell; i induksjonsbehandling av akutt myelogen leukemi brukes ofte 50–90 mg/m2 daglig i 3 dager. Administreres som intravenøs infusjon i minibag.
Felles for Antrasykliner og lignende substanser:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.
Alvorlig vevsnekrose om stoffet kommer ekstravasalt. Anafylaktiske reaksjoner forekommer. Kvalme, brekninger, anoreksi, stomatitt og diaré er vanlig. Kraftig beinmargstoksisitet. Akutt og kronisk kardiotoksisitet. Progressiv, alvorlig myokardskade kan vise seg klinisk lenge etter at behandlingen er avsluttet. Tilstanden er kumulativt doseavhengig. Grensen for (kumulativ) totaldose for daunorubicin settes vanligvis til 1000 mg/m2 kroppsoverflate. Andre bivirkninger: Alopeci. Rød urin etter infusjonen skyldes fargen i legemiddel/metabolitt.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Unngå ekstravasal infusjon! Se Praktisk bruk av cytostatika. Observer grensen for kumulativ dosering. Forsiktighet og dosereduksjon ved redusert lever- og eller nyrefunksjon.
Vurder kardial status før, under og etter behandling med daunorubicin. Hjertesykdom i anamnesen? Strålebehandling mot mediastinum? (Se også avsnittet “Kontroll og oppfølging” under Doksorubicin.)
Prevensjon under behandling. Rødfarging av urin er ufarlig (ikke hematuri).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til infusjonsvæske, oppløsning | Daunorubicin: 20 mg | 10 x 20 mg | C | 2 841,90 |
Alexander Fosså
Se også Cytotoksiske antibiotika
Hemmer topoisomerase II og skader DNA. Kraftig cytotoksisk. Svært vevsirriterende.
Biotilgjengeligheten er 25–30 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren til aktiv metabolitt, idarubicinol. Utskilles både via nyrer og lever. Terminal halveringstid for aktive substanser totalt er 15–40 timer.
Akutt leukemi, særlig myelogen type.
Administreres enten peroralt eller som intravenøs infusjon i minibag. Dosering er oftest 8–12 mg/m2 daglig i 3–5 dager.
Se Antrasykliner og lignende substanser nedenfor.
Felles for Antrasykliner og lignende substanser:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.
Alvorlig vevsnekrose om stoffet kommer ekstravasalt. Anafylaktiske reaksjoner forekommer. Kvalme, brekninger, anoreksi, stomatitt og diaré er vanlig. Kraftig beinmargstoksisitet. Akutt og kronisk kardiotoksisitet. Alvorlig, progressiv myokardskade kan vise seg klinisk lenge etter at behandlingen er avsluttet. Tilstanden er kumulativt doseavhengig. Grensen for kumulativ dose vanligvis 100 mg/m2 kroppsoverflate. Andre bivirkninger: Alopeci. Rød urin skyldes fargen i legemiddel/metabolitt.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Unngå ekstravasal infusjon! Se Praktisk bruk av cytostatika.
Observer grense for total dose. Forsiktighet og dosereduksjon ved redusert lever- og eller nyrefunksjon.
Vurder kardial status før, under og etter behandling med idarubicin. Hjertesykdom i anamnesen? Strålebehandling mot mediastinum? (Se også avsnittet “Kontroll og oppfølging” under Doksorubicin.)
Prevensjon under behandling. Rødfarging av urin er ufarlig (ikke hematuri).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Idarubicin: 5 mg | 3 stk | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Idarubicin: 10 mg | 10 mg | C | 2 642,80 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Idarubicin: 5 mg | 5 mg | C | 1 358,80 |
Alexander Fosså
Se også Cytotoksiske antibiotika
Binder seg til DNA og interfererer trolig med topoisomerase II. Kjemisk og farmakologisk har mitoksantron slektskap med antrasyklinene (se f.eks. Doksorubicin).
Metaboliseres i leveren til inaktive metabolitter som hovedsakelig utskilles via gallen. Terminal halveringstid er meget lang og svært varierende, 20–215 timer, gjennomsnittlig 75 timer.
Har vist effekt ved brystkreft, akutte leukemier og lymfomer. Prøves ut ved flere kreftformer.
Gis intravenøst, vanligvis som korttidsinfusjon i minibag. Dosering, se spesiallitteratur.
Felles for Antrasykliner og lignende substanser:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.
Kvalme og brekninger, oftest relativt moderat. Mukositt. Beinmargstoksisitet som særlig rammer granulocyttene, er den dosebegrensende bivirkning. Stoffet er kardiotoksisk, tilsynelatende mindre enn doksorubicin/daunorubicin, men i prinsippet må det tas de samme forholdsregler, også mht. preeksisterende hjertesykdom og tidligere bruk av antrasykliner. Grense for kumulativ dose: 160–180 mg/m2. Barn er spesielt sensitive for kardiotoksisiteten.
Se antrasykliner, f.eks. Doksorubicin.
Prevensjon. Se antrasykliner, f.eks. Doksorubicin. Urin blir blågrønn inntil ett døgn etter administrasjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Mitoksantron: 2 mg/1 ml | 5 x 10 ml | C | 13 345,- | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Mitoksantron: 2 mg/1 ml | 5 x 5 ml | C | 6 690,60 |
Alexander Fosså
Se også Cytotoksiske antibiotika
Piksantron er et cytotoksisk aza-antracendion-antrasyklinderivat som alkylerer DNA direkte ved å danne stabile DNA-addukter og dobbelttrådige DNA-brudd og er en svak inhibitor av topoisomerase II. Piksantron har strukturlikhet med mitoksantron, men mangler 5,8-dihydroksyfenyl-ringen som trolig er ansvarlig for mitoksantrons kardiotoksisitet.
Piksantron metaboliseres i liten grad og skilles hovedsakelig uendret ut i feces. Halveringstiden er ca. 12 timer.
Multiple residiverende eller refraktære aggressive non-Hodgkin B-celle-lymfomer.
Piksantron administreres intravenøst. Anbefalt dose er 50 mg piksantronbase/m2 på dag 1, 8 og 15 i hver 28-dagers syklus, i opptil 6 sykluser.
Se G12 A
Den vanligste bivirkningen er beinmargshemning, spesielt nøytropeni, men også lymfocytopeni og trombocytopeni. Andre bivirkninger er kvalme, oppkast, blåfarging av hud og urin, samt alopeci. Piksantron har lavere kardiotoksisitet enn doksorubicin og mitoksantron.
Før start av behandling skal det alltid foretas en vurdering av blodverdier, serumnivå av totalt bilirubin og kreatinin, samt hjertefunksjon målt som venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon.
Immunisering med levende virusvaksiner. Alvorlig beinmargssuppresjon eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Prevensjon. Bivirkninger.
Jamal-Hanjani M, Pettengell R (2011): Pharmacokinetic evaluation of pixantrone for the treatment of non-Hodgkin's lymphoma. Expert Opin Drug Metab Toxicol 7, 1441-1448
Mukherji D, Pettengell R (2010): Pixantrone for the treatment of aggressive non-Hodgkin lymphoma. Expert Opin Pharmacother 11, 1915-1923.
Papadatos-Pastos D, Pettengell R (2013): Pixantrone: merging safety with efficacy. Expert Rev Hematol 6, 25-33.
Preparatomtale Pixuvri (www.legemiddelsok.no (DMP))
Alexander Fosså
Se også Cytotoksiske antibiotika
Hemmer topoisomerase II, skader derved DNA.
Metaboliseres i leveren til inaktiv metabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen. Halveringstiden er ca. 7 timer.
Akutt leukemi hos voksne.
Gis intravenøst. Settes langsomt (over 1–1,5 time) som intravenøs infusjon (se godkjent preparatomtale). Ekstravasal injeksjon må unngås. Se Praktisk bruk av cytostatika og annen spesiallitteratur.
Kvalme, brekninger, stomatitt og andre gastrointestinale reaksjoner. Stoffet er sterkt myelotoksisk. Alopeci. Sjeldnere observerte bivirkninger er leverskade, nyreskade, hjertearytmier (hypokalemi). Stoffet er lokalirriterende.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Beinmargsdepresjon og økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger som gastrointestinale reaksjoner, kvalme, brekninger, stomatitt, hepatotoksisitet og ventrikulære arytmier (særlig ved samtidig hypokalemi). Lokalirriterende.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Forsiktighet ved redusert lever- eller nyrefunksjon.
Lever- og nyrefunksjon. EKG og s-kalium kontrolleres under behandling.
Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Amsakrin: 75 mg | 5 x 75 mg | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Amsakrin: 75 mg | 5 x 75 mg | C | 25 895,60 |
Alexander Fosså
Se også Cytotoksiske antibiotika
Bleomycin virker cytotoksisk ved å indusere kjedebrudd i DNA. Stoffet viser vevsspesifisitet ved at den enzymatiske nedbryting varierer fra vev til vev. Høye konsentrasjoner av bleomycin gjenfinnes i plateepitel (eks. hud, bronkier) som derfor påvirkes ekstra kraftig pga. manglende evne til å nedbryte bleomycin enzymatisk. I beinmarg og lymfatisk vev finnes høy enzymatisk aktivitet, og konsentrasjonen/effekten blir lav. Bleomycin anvendes hovedsakelig i kombinasjonsbehandling.
Metaboliseres av hydrolase som finnes i ulike vev, i størst grad i tarmvegg og i leveren. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 60–70 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 3 timer.
Testistumorer. Brukes i enkelte tilfeller ved plateepitelkarsinomer (hode halsregionen, øsofagus, ytre genitalia). Maligne lymfomer. Germinalcellesvulster hos barn.
Bleomycin kan gis intravenøst, intraarterielt, intramuskulært eller subkutant. En vanlig brukt dosering er 10 000–30 000 E fordelt på 1–2 ukentlige doser. Se spesiallitteratur. Bør ikke anvendes som førstehåndsmiddel, men som tillegg til annen behandling.
Plagsomme, men ufarlige feberreaksjoner få timer etter injeksjonen er ganske vanlig (kan forebygges med paracetamol). Hypersensitivitetsreaksjoner forekommer. Kvalme. Bleomycin atskiller seg fra de fleste andre cytostatika ved liten eller ingen beinmargstoksisitet.
Mukokutane reaksjoner med erytem og hyperpigmentering, stomatitt og andre slimhinnelesjoner er hyppige (sees hos ca. 50 %). De er doseavhengige og reversible.
Den alvorligste og dosebegrensende bivirkningen er interstitiell pneumonitt, med ev. infiltratdannelse og senere alvorlig lungefibrose. Risikoen øker med (kumulative) økende doser og er større hos eldre pasienter og ved nedsatt nyrefunksjon. Symptomene er hoste, dyspné, ev. pleuritisk smerte. Tilstanden kan progrediere etter seponering og være fatal. Se T2.1.2 Bivirkninger av cytostatika Bivirkninger av cytostatika.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Kvalme, magesmerter, brekninger og betennelse i slimhinnen. Feber og hypotensjon. Lungetoksisike effekter (interstitiell pneumoni ev. lungefibrose). Sene hudreaksjoner (f.eks. eksantem, rødme, pigmentering og ødem). Ev. vaskulær toksisitet og beinmargsdepresjon.
Behandling: Symptomatisk behandling. Følg ev. lungeeffekter. Ev. hematologisk oppfølging.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Hypersensitivitetsreaksjoner kan forhindres ved samtidig administrasjon av glukokortikoider. Pga. faren for lungekomplikasjoner har det vært vanlig å fraråde totaldoser over 300 000 E (eller 200 000 E/m2). Dosereduksjon må vurderes hos eldre og pasienter med redusert nyrefunksjon. Forhøyet oksygenkonsentrasjon i innåndingsluft medfører økt risiko for fibrose i lungene (anestesiologer advares om dette når kumulative doser har vært > 100 000 E).
Redusert lungefunksjon.
Nyrefunksjon før behandling. Lungerøntgen skal kontrolleres under behandling og i 1–2 måneder etterpå.
Bivirkninger, særlig lungesymptomer som hoste, dyspné etc. Ved ev. senere operasjon/anestesi skal det opplyses om tidligere bleomycinbehandling. Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Bleomycin: 15000 IE | 10 x 15000 IE | C | 7 379,10 |
Alexander Fosså
Se også Cytotoksiske antibiotika
Daktinomycin angriper cellene ved å binde seg til DNA slik at RNA‑syntesen hemmes.
Metaboliseres kun i liten grad. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces, men også via nyrene. Terminal halveringstid er 30–40 timer.
Wilms tumor og bløtdelssarkomer hos barn. Koriokarsinom.
Gis som intravenøs infusjon. Unngå ekstravasering. Dosering, se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt høy toksisitet.
Voksne: 2,5 mg × 2 i løpet av 24 timer ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon initialt. Uttalt vevsnekrose. Elektrolyttforstyrrelser. Ev. kramper og leverpåvirkning.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Beinmargstoksisiteten er den viktigste. Gastrointestinale bivirkninger er vanlige. Daktinomycin kan gi leverskade.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Administrasjon av daktinomycin kan i sjeldne tilfeller føre til hepatomegali og forhøyede leverenzymer i plasma. Leverprøver må tas før hver administrasjon. Nyrefunksjonen må kontrolleres før behandling, nedsatt funksjon forlenger eliminasjonstiden.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi.
Regelmessig kontroll av blodbilde. Utsettelse av behandling ved beinmargshemning, stomatitt eller diaré. Nyre- og leverfuksjonen bør kontrolleres under behandling. Urinsyrekonsentrasjon i plasma kan stige under behandling.
Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Daktinomycin: 0.5 mg | 0.5 mg | C | - |
Alexander Fosså
Se også Cytotoksiske antibiotika
Alkylerende effekt med hemning av syntesen av DNA. Aktivt i alle faser av cellesyklus. Relativt toksisk legemiddel. Svært vevsirriterende ved ekstravasering, men sjelden nekrose.
Metaboliseres i leveren til inaktive metabolitter. Ved høye doser mettes kapasiteten. Utskilles hovedsakelig via nyrene, oftest mindre enn 10 % umetabolisert, mer ved økende doser. Halveringstid er 30–60 minutter.
Mitomycin inngår i enkelte kombinasjonsregimer for cancer mammae, cancer ventriculi, cancer ani og ev. andre gastrointestinale kreftformer. Mitomycin har også effekt bl.a. ved blærekreft, cancer vulvae og hode- og halskreft.
Mitomycin må gis intravenøst. Ekstravasal infusjon gir vevsskade og må unngås (smerter, sjelden nekrose).
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne: 40 mg har gitt lungetoksisitet.
Klinikk: Beinmargsdepresjon. Kvalme, brekninger, diaré. Forsterkning av rapporterte bivirkninger (hemolytisk uremisk anemi, interstitiell pneumonitt og hjertesvikt er alvorlige bivirkninger). Vevsnekrotisk.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Kvalme er relativt lite uttalt. Stomatitt og diaré forekommer. Den viktigste bivirkningen er en kraftig beinmargstoksisitet, med leukopeni og ofte uttalt trombocytopeni, som kommer sent (ofte etter 4–8 uker) og er kumulativ. Langvarig behandling kan gi permanent beinmargsskade. Sjeldnere bivirkninger er interstitiell pneumonitt, nyreskade og kardiomyopati (med bl.a. nedsatt toleranse for doksorubicin).
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Prevensjon.
Pasienter med redusert nyre- eller leverfunksjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til intravesikaloppløsning | Mitomycin: 40 mg | 1 S | C | 2 579,90 | |
| Pulver til intravesikaloppløsning/injeksjons-/infusjonsvæske | Mitomycin: 20 mg | 20 mg | C | 1 308,10 | |
| Pulver til intravesikaloppløsning/injeksjons-/infusjonsvæske | Mitomycin: 40 mg | 40 mg | C | 2 579,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til intravesikaloppløsning/injeksjons-/infusjonsvæske | Mitomycin: 2 mg | 10 x 2 mg | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Mitomycin: 0.2 mg/1 ml | 10 ml | C | - | |
| Øyedråper, oppløsning | Mitomycin: 0.4 mg/1 ml | 10 ml | C | - |
Alexander Fosså
Se også Cytotoksiske antibiotika
Cytotoksisk antibiotikum (kalles også streptozotocin) som virker alkylerende med spesielt sterk effekt på betacellene i pankreas.
Metaboliseres i stor grad i leveren. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 10–20 % umetabolisert. Også noe utskillelse i lungene. Utskilles vanligvis innen 24 timer (eksakte data mangler).
Brukes ved insulinom, nevroendokrine svulster i gastrointestinaltraktus og enkelte andre tumores.
Gis intravenøst. Dosering, se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser.
Voksne: 1500 mg/m2 ga nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk: Beinmargsdepresjon etter latenstid 3–5 uker. Nyre- og leverpåvirkning, hodepine og smerter på injeksjonsstedet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger
Behandling: Symptomatisk behandling.
Hematologisk oppfølging. Følg lever- og nyrefunksjonen
Streptozocin er sterkt kvalmefremkallende. Av andre bivirkninger er nyre‑ og levertoksisitet vanlig, mens beinmargsdepresjon er relativt lite uttalt. Hyperglykemi kan forekomme som følge av akutt toksisk effekt på de endokrine cellene i langerhanske øyer.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Prevensjon.
Nedsatt nyrefunksjon. Alvorlig leversykdom.
Nyre- og leverfunksjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Streptozocin: 1 g | 1 g | C | 12 610,30 |
Alexander Fosså
Inorganiske kompleksforbindelser med platina har sterke cytotoksiske effekter. De hydrolyseres og aktiveres intracellulært og skader DNA på en lignende måte som alkylerende forbindelser. I klinisk bruk har de høy effektivitet og toksisitet. Tre forbindelser er i bruk i dag, cisplatin, karboplatin og oksaliplatin.
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid (forverring etter mange døgn). Nyresvikt, beinmargsdepresjon, ototoksisitet (f.eks. tinnitus og nedsatt hørsel som kan være irreversibel), øyetoksisitet (f.eks. tåkesyn, ødem og endret fargesyn), kramper, leverpåvirkning, uttalt kvalme, brekninger, elektrolyttforstyrrelser og økt infeksjonsfare. Ev. respirasjonsdepresjon og nevrologiske effekter. Vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Gi adekvat væsketilførsel og vurder tidlig forsert diurese. Hematologisk oppfølging.
Alexander Fosså
Se også Platinaforbindelser
Cisplatin er en kompleksforbindelse av platina. Det har effekt ved flere kreftformer, men har høy toksisitet. Anvendes nesten utelukkende i kombinasjonsregimer. Virker ved å skade DNA. Må gis parenteralt.
Metaboliseres ved ikke-enzymatisk omdannelse til inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Elimineringen av den totale mengden platina skjer trifasisk, med halveringstider på henholdsvis 14 minutter, 4,5 timer og 53 dager, og det kan måles platina i blod i mange år etter behandling.
Cisplatin har effekt ved en rekke kreftformer. Testikkelkreft, ovarialkreft, lungekreft, kreft i livmor og livmorhals, blærekreft, øsofagus- og ventrikkelkreft, gallegangskreft, kreft i hode-hals-regionen, anus, vulva, malignt melanom og visse sarkomer. Nevroblastom, hepatoblastom, medulloblastom og osteogent sarkom hos barn.
Gis som intravenøs infusjon. Vanlig dosering er 60–120 mg/m2, som enkeltdose eller fordelt over 2–5 dager, hver 3.–4. uke. Se spesiallitteratur. Før infusjonen starter, skal det gis rikelig væske intravenøst. Hydreringen skal fortsette under og etter cisplatinadministrasjonen, med en total væsketilførsel på minst 3 liter det første døgnet. Vanligvis følges urinproduksjonen mens pasienten får behandling.
I forbindelse med behandling med cisplatin, ble det tidligere gitt tilskudd av magnesium. Dette er nå i løsningen eller så setter apoteket det til ved blanding.
Toksisitet: ≥ 200 mg/m2 kan gi livstruende respirasjonsforstyrrelser og forstyrrelser i syre-base-balansen. Barn: 400 mg/m2 ga fatal forgiftning for 3-åring. Voksne: 750 mg i løpet av én dag var fatalt. 100 mg/m2 daglig i 4 dager ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Som for Platinaforbindelser, se nedenfor.
Felles for Platinaforbindelser:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid (forverring etter mange døgn). Nyresvikt, beinmargsdepresjon, ototoksisitet (f.eks. tinnitus og nedsatt hørsel som kan være irreversibel), øyetoksisitet (f.eks. tåkesyn, ødem og endret fargesyn), kramper, leverpåvirkning, uttalt kvalme, brekninger, elektrolyttforstyrrelser og økt infeksjonsfare. Ev. respirasjonsdepresjon og nevrologiske effekter. Vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Gi adekvat væsketilførsel og vurder tidlig forsert diurese. Hematologisk oppfølging.
Cisplatin har uttalt kvalmefremkallende virkning. Sterk kvalme med brekninger opptrer hos praktisk talt alle som behandles, og krever intens og adekvat antiemetisk profylakse og behandling. Stoffet er relativt lite beinmargstoksisk, men likevel nok til at det kan ha betydning når det gis i kombinasjon med andre mer myelosuppressive cytostatika. Nyretoksisitet er en alvorlig bivirkning (se kontroll). En må søke å unngå kombinasjon med andre nefrotoksiske legemidler (cave aminoglykosider). Flere nevrotoksiske komplikasjoner sees, hyppigst ototoksisitet og perifere nevropatier. Hypersensitivitetsfenomener forekommer, fra lette eksantemer til (sjeldne) anafylaktiske reaksjoner.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Som hovedregel skal cisplatin ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved hørselsnedsettelse, nedsatt beinmargsfunksjon og dehydrering. Unngå så langt som mulig kombinasjoner med midler som er ototoksiske, nyretoksiske eller retineres ved nedsatt nyrefunksjon. Risikoen for nyreskade kan reduseres betydelig ved rikelig væsketilførsel (som skal igangsettes før cisplatin gis) og ev. ved stimulert diurese. Hvis disse tiltak gjennomføres, er det liten risiko for varig nyreskade ved cisplatinbehandling.
Nyrefunksjonen må kontrolleres før og under behandling. Mål elektrolytter, spesielt magnesium, kalium og kalsium i plasma. Hørselen kontrolleres med audiogram. Nevrologisk undersøkelse gjøres ved tegn på mer uttalt nevropati. Væskebalansen vurderes for å unngå dehydrering (vektmonitorering). Måling av urinproduksjon.
Prevensjon under behandling. Observere bivirkninger og muligheten for interaksjoner.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Cisplatin: 1 mg/1 ml | 100 ml | C | 421,30 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Cisplatin: 1 mg/1 ml | 50 ml | C | 246,60 |
Alexander Fosså
Se også Platinaforbindelser
Kompleksforbindelse av platina. Skader DNA.
Metaboliseres i svært liten grad. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er tofasisk: Initialt ca. 2–3 timer, deretter terminalt 5 dager eller mer.
Ovarialkreft, lungekreft. Øsofaguscancer. Nevroblastom, gliomer og germinalcellesvulster hos barn. Adjuvant ved seminom. Brukes også ved høydoseregimer (med stamcellestøtte).
Gis intravenøst, men prehydrering er vanligvis ikke nødvendig. Optimal dosering må baseres på pasientens nyrefunksjon. (Calverts formel, se spesiallitteratur.)
Felles for Platinaforbindelser:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid (forverring etter mange døgn). Nyresvikt, beinmargsdepresjon, ototoksisitet (f.eks. tinnitus og nedsatt hørsel som kan være irreversibel), øyetoksisitet (f.eks. tåkesyn, ødem og endret fargesyn), kramper, leverpåvirkning, uttalt kvalme, brekninger, elektrolyttforstyrrelser og økt infeksjonsfare. Ev. respirasjonsdepresjon og nevrologiske effekter. Vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Gi adekvat væsketilførsel og vurder tidlig forsert diurese. Hematologisk oppfølging.
Beinmargstoksisiteten er dosebegrensende. Karboplatin gir mindre kvalme og oppkast enn cisplatin. Det er også mindre nyretoksisk og ototoksisk.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved hørselsnedsettelse, nedsatt beinmargsfunksjon, dehydrering, samt med kombinasjoner med midler som er nyretoksiske eller retineres ved nedsatt nyrefunksjon.
Regelmessig kontroll av blodbildet og nyrefunksjonen.
Prevensjon under behandling. Observere bivirkninger og muligheten for interaksjoner.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Karboplatin: 10 mg/1 ml | 15 ml | C | 957,80 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Karboplatin: 10 mg/1 ml | 45 ml | C | 2 800,90 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Karboplatin: 10 mg/1 ml | 5 ml | C | 343,40 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Karboplatin: 10 mg/1 ml | 60 ml | C | 3 722,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Karboplatin: 10 mg/1 ml | 1 x 15 ml | C | 957,80 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Karboplatin: 10 mg/1 ml | 1 x 45 ml | C | 2 800,90 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Karboplatin: 10 mg/1 ml | 1 x 5 ml | C | 343,40 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Karboplatin: 10 mg/1 ml | 1 x 60 ml | C | 3 722,50 |
Alexander Fosså
Se også Platinaforbindelser
Kompleksforbindelse med platina. Virker ved å skade DNA. Oksaliplatin har effekt mot en rekke tumorformer og et virkningsspektrum som avviker betydelig fra cisplatin og karboplatin, muligens pga. en annen type binding til DNA (større addukter) som angripes av andre reparasjonsenzymer.
Metaboliseres raskt til inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er tofasisk: Initialt 20 minutter, deretter terminalt opptil 11 døgn.
Kolorektalkreft, ventrikkelkreft, gallegangskreft og pankreaskreft, som ledd i kombinasjonsbehandling.
Oksaliplatin gis som intravenøs infusjon. Anbefalt dosering i kombinasjon med fluorouracil eller gemcitabin er 85 mg/m2 annen hver uke. Se spesiallitteratur. Når oksaliplatin kombineres med andre midler, skal det administreres før disse. Prehydrering ansees ikke nødvendig for oksaliplatin.
Oksaliplatin gir beinmargsdepresjon, særlig trombocytopeni og anemi, men som regel moderat i de dosene som oftest brukes. Kvalme, brekninger og diaré er vanlig, mens gastrointestinal mukositt er sjelden. Den dosebegrensende bivirkningen er nevrotoksisitet. Oksaliplatin induserer to ulike typer nevrologiske bivirkninger. Akutt nevrotoksisitet affiserer praktisk talt alle pasienter, er vanligvis mild, kommer typisk 30–60 minutter etter infusjonen, forsvinner som regel etter et par døgn, men kan komme igjen ved de neste infusjonene. De vanligste symptomene er parestesier/dysestesier i ekstremiteter og i munn og svelg, og sjeldnere kan det komme smerter i ansikt og øyne, med ptose. Disse reaksjonene kan utløses eller forverres av kulde. Kuldeintoleranse, i større eller mindre grad, er det største problemet for en del pasienter. I sjeldne tilfeller forekommer muskelspasmer (larynksspasme). Den kroniske formen for nevrotoksisitet er av samme type som etter cisplatin, med sensorisk perifer nevropati og ataksi og uten motoriske symptomer. Selv om toksisiteten er kumulativ, er den i betydelig grad reversibel. Ved funksjonell/motorisk affeksjon må behandlingen seponeres. Når det gis adjuvant behandling, er det viktig å seponere oksaliplatin ved tidlige tegn på nevrotoksisitet.
Som for Platinaforbindelser, se nedenfor.
Felles for Platinaforbindelser:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid (forverring etter mange døgn). Nyresvikt, beinmargsdepresjon, ototoksisitet (f.eks. tinnitus og nedsatt hørsel som kan være irreversibel), øyetoksisitet (f.eks. tåkesyn, ødem og endret fargesyn), kramper, leverpåvirkning, uttalt kvalme, brekninger, elektrolyttforstyrrelser og økt infeksjonsfare. Ev. respirasjonsdepresjon og nevrologiske effekter. Vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Gi adekvat væsketilførsel og vurder tidlig forsert diurese. Hematologisk oppfølging.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi.
Følg pasienten nøye og registrer bivirkninger, spesielt nevrotoksisitet.
Prevensjon. Bivirkninger.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Oksaliplatin: 5 mg/1 ml | 10 ml | C | 519,30 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Oksaliplatin: 5 mg/1 ml | 20 ml | C | 1 002,40 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Oksaliplatin: 5 mg/1 ml | 40 ml | C | 1 968,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Oksaliplatin: 5 mg/1 ml | 1 x 10 ml | C | 519,30 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Oksaliplatin: 5 mg/1 ml | 1 x 20 ml | C | 1 002,40 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Oksaliplatin: 5 mg/1 ml | 1 x 40 ml | C | 1 968,60 |
Alexander Fosså
Alexander Fosså
Topotekan er et halvsyntetisk derivat av alkaloidet kamptotecin, ekstrahert fra kinatreet. Det virker ved å hemme topoisomerase I og derved skade DNA.
Metaboliseres i leveren. En viktig metabolismevei er nonenzymatisk hydrolyse til inaktiv metabolitt. Ytterligere data om eliminasjon mangler. Utskilles hovedsakelig via nyrene, men også via gallen i feces. Halveringstiden er 2–3 timer.
Effekt er vist ved ovarialkreft, lungekreft og andre tumorformer.
Gis intravenøst. Se spesialitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger kan forventes. Beinmargsdepresjon og diaré. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Beinmargsdepresjon med nøytropeni er som regel den dosebegrensende toksisitet. Andre bivirkninger er kvalme, brekninger, diaré, mukositt, alopeci.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Blodbildet kontrolleres før hver kur.
Pasienten må oppsøke lege ved diaré eller feber. Prevensjon
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Topotekan: 0.25 mg | 10 x 1 stk | C | H-resept | 1 443,- |
| Kapsel, hard | Topotekan: 1 mg | 10 x 1 stk | C | H-resept | 5 663,10 |
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Topotekan: 4 mg | 4 mg | C | 3 590,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Topotekan: 1 mg/1 ml | 1 x 1 ml | C | 791,50 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Topotekan: 1 mg/1 ml | 1 x 4 ml | C | 3 057,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Topotekan: 1 mg/1 ml | 4 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Topotekan: 1 mg/1 ml | 5 x 4 ml | C | 15 214,60 |
Alexander Fosså
Irinotekan, og særlig metabolitten SN-38 er cytotoksisk ved å hemme DNA-topoisomerase I.
Metaboliseres hovedsakelig i leveren ved hydrolyse via karboksylesteraser til aktiv metabolitt, og ved oksidering via CYP3A4 til inaktive metabolitter. Den aktive metabolitten SN-38 metaboliseres i alle hovedsak via det glukuroniderende enzymet UGT1A1. Utskilles hovedsakelig via gallen, men også via nyrene. Både irinotekan og aktiv metabolitt er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 5–20 timer.
Spesialistoppgave.
Behandling av metastaserende kolorektalkreft som monoterapi eller i kombinasjon med fluorouracil. Pancreaskreft. Effekt ved småcellet lungekreft.
350 mg/m2 gitt som intravenøs infusjon over 30–90 minutter hver 3. uke, alternativt 180 mg/m2 hver 2. uke, eller annen dosering i kombinasjon med fluorouracil. Dosereduksjon ved redusert leverfunksjon.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt høy toksisitet. Doser lavere enn dobbelt terapeutisk dose har vært fatale.
Klinikk: Alvorlig beinmargsdepresjon. Alvorlig diaré (kan oppstå etter flere dager) med påfølgende dehydrering og elektrolyttforstyrrelser. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling. Diaré og ev. infeksjoner behandles snarest. Hematologisk oppfølging.
En spesiell bivirkning ved irinotekan er en sent debuterende diaré som er dosebegrensende, og som opptrer dager etter infusjon (median 5 dager). Alvorlig diaré er rapportert hos 20 %. Kvalme og oppkast. Dehydrering kan lett oppstå, særlig som følge av diaré. Nøytropeni er dosebegrensende og er alvorlig hos ca. 20 % av pasientene. Trombocytopeni er sjeldnere. Akutt kolinergt syndrom som oppstår under kuren, er hyppig. Dette forebygges og behandles ev. med atropin. Håravfall i ulik grad.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Preparatet bør ikke gis til gamle pasienter, pasienter i dårlig allmenntilstand, pasienter som tidligere har fått strålebehandling mot abdomen/bekken eller til pasienter med nedsatt hepatisk detoksifiserings- (konjugerings-) evne som Crigler-Najjar eller Gilbert syndrom uten nøye vurdering. Så også for pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom eller tarmobstruksjon. Behandling skal ikke gis til pasienter som ikke kan forventes å følge skriftlig og muntlig informasjon om håndtering av bivirkninger – inklusive sendiaré. Ved sendiaré gis loperamid hver 2. time, minimum 12 timer etter siste diaré. Ved persisterende diaré over 24–48 timer er det aktuelt med innleggelse i sykehus for antibakteriell behandling. Ved kombinasjon med feber og/eller kvalme, oppkast og/eller nøytropeni må pasienten hospitaliseres. Se spesiallitteratur. Ny kur doseres og administreres i henhold til blodprøvene.
Hb, leukocytter, nøytrofile granulocytter og trombocytter kontrolleres en gang ukentlig og før hver kur.
Informer om sendiaré og behandling av denne med loperamid (skriftlig informasjon må også gis). Gi opplysning om at feber, oppkast og vedvarende diaré er grunn til kontakt med sykehuset og ev. sykehusinnleggelse. Prevensjon.
Irinotekan liposom (Onivyde): Ved pankreas cancer
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Irinotekan: 20 mg/1 ml | 1 x 15 ml | C | 5 439,70 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Irinotekan: 20 mg/1 ml | 1 x 2 ml | C | 764,10 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Irinotekan: 20 mg/1 ml | 1 x 25 ml | C | 9 042,10 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Irinotekan: 20 mg/1 ml | 1 x 5 ml | C | 1 837,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Irinotekan: 20 mg/1 ml | 1 x 15 ml | C | 5 439,70 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Irinotekan: 20 mg/1 ml | 1 x 2 ml | C | 764,10 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Irinotekan: 20 mg/1 ml | 1 x 25 ml | C | 9 042,10 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Irinotekan: 20 mg/1 ml | 1 x 5 ml | C | 1 837,40 |
Alexander Fosså
Alexander Fosså
Urinstoff=karbamid=urea
Hydroksyurea, alias hydroksykarbamid
To "hovedpreparater": Hydroksyurea medac® og Siklos®. Disse har tildels divergerende godkjent preparatomtale/SPC.
Hydroxyurea medac®: Ikke fullstendig klarlagt. Blokkering av ribonukleotidreduktasesystemet som resulterer i hemming av DNA-syntesen, synes å være den viktigste virkningen. Cellulær resistens forårsakes vanligvis av økte ribonukleotidreduktasenivåer som et resultat av genamplifikasjon.
Siklos®: Ikke fullstendig klarlagt. Konsentrasjonen av føtalt hemoglobin (HbF) øker. HbF påvirker polymerisering av HbS, hindrer sigdformingen av erytrocytter og reduserer vasokklusjon og hemolyse. Økt HbF øker erytrocyttlevetiden og totalt Hb-nivå. Hydroksykarbamid er forbundet med generering av nitrogenoksid som antagelig stimulerer produksjonen av cGMP, som så aktiverer en proteinkinase og øker HbF-produksjonen. Andre kjente farmakologiske effekter inkluderer reduksjon i nøytrofiler, økt vanninnhold i erytrocytter, økt deformabilitet av sigdceller og endret adhesjon av erytrocytter til endotelium. Hemmer ribonukleotidreduktase og dermed DNA-syntesen.
Absorpsjon God. Etter dose på 20 mg/kg skjer en hurtig absorpsjon hos hhv. barn og voksne. Biotilgjengelighet ca 100% og Cmaks nås innen 0,5-2 timer.
Fordeling
Distribueres raskt i kroppen og konsentreres i leukocytter og erytrocytter. Passerer blod-hjernebarriæren.
Halveringstid
Ca. 6-7 timer.
Metabolisme
Ikke fullstendig klarlagt. Urea er en metabolitt.
Utskillelse
Voksne: Ca. 60% via urin.
Hydroxyurea medac®: Se SPC Hydroxyurea medac.
Siklos®: Forebygging av tilbakevendende smertefulle vasookklusive kriser, inkl. akutt brystsyndrom, hos voksne, ungdom og barn ≥2 år som lider av symptomatisk sigdcellesykdom. Se SPC Siklos.
Terapien bør kun utføres av lege med erfaring i onkologi eller hematologi. Dosene baseres på pasientens faktiske eller ideelle kroppsvekt, alt etter hvilken som er lavest.
Behandling skal startes av lege med erfaring i behandling av sigdcellesykdom.
Voksne, ungdom og barn ≥2 år
Dosen baseres på kroppsvekt. Startdose er 15 mg/kg og vanlig dose er 15-30 mg/kg/dag. Se godkjent preparatomtale/SPC.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Beinmargsdepresjon. Slimhinne- og hudlesjoner (utslett, ødem, flassing og ev. hyperpigmentering). Gastrointestinale symptomer. Ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Vanligst er: Benmargssuppresjon inkl. nøytropeni (<1,5 × 109/liter), makrocytose, retikulocytopeni (<80 × 109/liter), azoospermi, oligospermi.
Se godkjent preparatomtale/SPC for utdypende.
ID2021_004
Hydroksykarbamid (Siklos)
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler H og Amming og legemidler H.
Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Hydroksykarbamid: 500 mg | 100 stk | C | H-resept | - |
| Kapsel, hard | Hydroksykarbamid: 500 mg | 20 stk | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Hydroksykarbamid: 500 mg | 100 stk | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Hydroksykarbamid: 500 mg | 100 stk | C | H-resept | 771,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Hydroksykarbamid: 500 mg | 100 stk | C | H-resept | 771,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Hydroksykarbamid: 100 mg | 60 stk | C | H-resept | 820,10 |
| Tablett | Hydroksykarbamid: 1000 mg | 30 stk | C | H-resept | 3 953,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Hydroksykarbamid: 100 mg/1 ml | 150 ml | C | H-resept | - |
Alexander Fosså
Kjemisk beslektet med klofenotan (DDT). Har relativt selektiv toksisitet mot binyrebarkens celler, hemmer deres funksjoner og gir barkatrofi, muligens ved effekt på mitokondriene. Blokkerer syntesen av kortikosteroider fra normale og maligne barkceller. Bremser veksten av svulster utgått fra binyrebarken. Mitotan er sterkt lipofilt.
Biotilgjengeligheten er 40 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres bl.a. i lever ved hydrolyse. Utskilles både via gallen og via nyrene. Halveringstiden er varierende, 20–160 dager. Mitotan har induserende effekt på cytokrom P450-enzymene.
Metastaserende binyrebarktumor, som palliativ behandling både for å hemme tumorvekst og motvirke overproduksjon av kortikosteroider. Blir også utprøvd i adjuvant behandling.
Mitotan gis peroralt, i dose 2–12 g/døgn (2–6 g/døgn anbefales av Norsk Neuroendokrin Tumor Gruppe – bare enkelte pasienter tåler høyere dose). Som regel må pasienten få substitusjonsbehandling med kortikosteroider. Se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Plasmanivåer > 62,5 μmol/liter er forbundet med alvorlige CNS-effekter. Lang halveringstid og høy lipofilisitet gir langvarig forgiftningsklinikk.
Klinikk: Alvorlige CNS-effekter. Kvalme og brekninger. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder å måle plasmanivå.
Anoreksi, kvalme og brekninger, diaré. Nevrotoksisitet med nevrologiske og psykiske symptomer: Tretthet, svimmelhet, depresjon, diplopi. Retinopati og andre øyeskader. Hudreaksjoner, myalgier, feber.
Graviditet: Kontraindisert under graviditet. Amming: Opplysninger mangler om bruk under amming. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Mitotan: 500 mg | 100 stk | C | H-resept | 8 766,40 |
Alexander Fosså
Beksaroten er en syntetisk retinoidanalog. I likhet med naturlig vitamin A (retinoider) regulerer beksaroten en rekke cellefunksjoner, med differensierende og proliferasjonshemmende effekter på mange tumorceller, bl.a. T-cellelymfomer.
Data for biotilgjengelighet mangler. Samtidig inntak av mat øker plasmakonsentrasjonen betydelig. Metaboliseres i leveren ved CYP3A4. Delvis aktive metabolitter. Halveringstiden er 1–3 timer (også angitt 7 timer).
Avansert kutant T-cellelymfom (mycosis fungoides).
Se spesiallitteratur.
Vanlige bivirkninger er: Hypotyreose, leukopeni, hudreaksjoner (ev. eksfoliativ dermatitt). Hyppig er også hodepine og andre smertereaksjoner, asteni. En stor andel av pasientene får hypertriglyseridemi og hyperkolesterolemi. Gastrointestinale reaksjoner er også relativt vanlig. Psykiske; se SLV Nyheter 04.09.2018.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Voksne: < 1000 mg/m2/dag har vært tolerert i studier.
Klinikk: Beinmargsdepresjon, hudreaksjoner, CNS-effekter, kvalme, brekninger og diaré. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Graviditet: Kontraindisert ved graviditet, fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst en måned etter behandling. Menn som behandles bør bruke kondom i minst en måned etter seponering.
Amming: Amming frarådes pga. stoffets toksisitet.
Unngå høyt inntak av A-vitamin.
Varsel fra Legemiddelverket: Retinoider: risiko for fosterskade ved bruk under graviditet og risiko for psykiske reaksjoner. SLV Nyheter 04.09.2018.
Graviditet.
Prevensjon.
Mål serum-lipider.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Beksaroten: 75 mg | 100 stk | C | H-resept | 13 824,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Beksaroten: 75 mg | 100 stk | C | H-resept | 13 824,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Beksaroten: 75 mg | 100 stk | C | H-resept | 13 824,30 |
Alexander Fosså
Tretinoin (all‑trans retinsyre, ATRA) er en aktiv variant av vitamin A. Retinoider har i fysiologiske og farmakologiske doser mange inngripende virkninger på celler. De har også differensierende og veksthemmende effekter på visse maligne celler, bl.a. enkelte myeloide leukemiceller.
Biotilgjengeligheten er god, men variabel ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren via CYP-isoenzymer. Utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 60 %. Halveringstiden er 40–60 minutter.
Akutt promyelocyttleukemi hos voksne.
Se spesiallitteratur.
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med overdoser. Ved store doser som akutt vitamin A-forgiftning.
Klinikk: Se Vitamin A (Retinol). Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Relativt vanlig er kvalme, brekninger og diaré. Tørr hud og slimhinner, xeroftalmi, alopeci og ødem opptrer også hyppig. Relativt ofte sees også et syndrom med lungeinfiltrater, leukocytose og luftveissymptomer som hoste, dyspné, respiratorisk insuffisiens, såkalt alltransretinsyre (ATRA)-syndrom. Andre bivirkninger er hodepine, generell asteni, psykiske reaksjoner og hørselsforstyrrelser. Tretinoin er sterkt teratogent.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Nedsatt leverfunksjon. Eldre pasienter.
Risiko for fosterskader ved bruk av retionider under graviditet og risiko for psykiske problemer ved bruk. Se SLV Nyheter 04.09.2018.
Graviditet.
Prevensjon. Orientere om bivirkninger.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Tretinoin: 10 mg | 100 stk | C | H-resept | - |
Anne Sophie von Krogh
Krisantaspase (crisantaspase) er enzymet asparaginase.
Erwinase® er krisantaspase (L-asparaginase) fra bakterien Dickeya dadantii (tidligere kjent som Erwinia chrysanthemi), mens Enrylaze® er rekombinant krisantaspase produsert ved hjelp av genteknologi i bakterien Pseudomonas fluorescens - begge med samme aminosyrefrekvens. Se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.
Krisantaspase er et viktig alternativ ved overfølsomhet og bidrar til å opprettholde behandlingseffektiviteten med færre alvorlige allergiske reaksjoner enn E. coli-versjoner (f.eks. pegaspargase), selv om det har sine egne bivirkninger som pankreatitt, leverproblemer og hyperglykemi.
Se også Cytotoksiske antibiotika.
L-asparaginase katalyserer deamineringen av asparagin til asparginsyre med frigjøring av ammoniakk. Asparagin finnes inkorporert i de fleste proteiner, og proteinsyntesen stoppes i dets fravær, hvilket hemmer RNA- og DNA-syntesen med en resulterende stopp i cellulær proliferasjon.
Tmaks: 16 timer etter i.m. administrering. T1/2: 8,6 timer etter i.v. administrering og 18,8 timer etter i.m. administrering. Metabolisering til små peptider via katabolske veier forventes.
Antineoplastisk kombinasjonsbehandling til behandling av akutt lymfatisk leukemi (ALL) og lymfoblastisk lymfom (LBL) hos voksne og barn (≥1 måned) som har utviklet overfølsomhet eller stille inaktivering overfor E. coli-derivert asparaginase.
Spesialistoppgave.
Se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.
Legemidlet kan gis intramuskulært, intravenøst eller subkutant. Erfaring hos barn kan tyde på mindre bivirkninger med intramuskulær administrasjon.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger som kvalme, brekninger, feber, hypersensitivitetsreaksjoner, redusert nivå av plasmaproteiner, blodpropp, cerebral dysfunksjon med desorientering, kramper, koma, levertoksisitet og pankreatitt.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Svært vanlige: Anemi, febril leukopeni, nøytropeni, lymfopeni, trombocytopeni, abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast, fatigue, legemiddeloverfølsomhet, smerter i ekstremitene, hodepine, angst, hyperglykemi, hypoalbuminemi, redusert appetitt, redusert vekt, økt bilirubin, økte transaminaser.
Allergiske reaksjoner, med urtikaria, leddsmerter, feber m.m., ev. anafylaktiske reaksjoner. Andre bivirkninger er kvalme, leveraffeksjon, pankreatitt. Sentralnervøse reaksjoner med depresjon, forvirringsreaksjoner osv. sees også. Liten toksisk effekt på beinmargen. En del barn og voksne utvikler insulintrengende diabetes under asparaginasebehandling, særlig ved samtidig bruk av glukokortikoider. Oftest er tilstanden reversibel.
Se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.
Se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Graviditet Ingen data på bruk hos gravide. Basert på dyrestudier kan rekombinant krisantaspase gi embryonal og føtal skade. Menn og kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i minst 3 måneder etter behandling. Da indirekte interaksjon med p-piller ikke kan utelukkes, skal fertile pasienter bruke effektive ikke-hormonelle prevensjonsmetoder under behandlingen. Fertile kvinner bør gjennomgå graviditetstesting før behandlingsoppstart. Preparatet skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør og rettferdiggjør potensiell risiko for fosteret. Ved bruk under graviditet, eller hvis pasienten blir gravid under behandling, skal kvinnen informeres om potensiell fare for fosteret.
Amming Utskillelse i morsmelk er ukjent. Pga. potensialet for alvorlige bivirkninger hos spedbarn/barn som ammes, rådes mødre til å ikke amme under behandlingen og i 2 uker etter siste dose.
Fertilitet Ingen humane data. I en fertilitets- og tidlig embryonal utviklingsstudie var det ingen effekt på fertilitet hos hunn- og hannrotter (marginer for human eksponering på <1).
Prevensjon, bivirkninger.
Ha tilgjengelig utstyr for behandling av allergisk/anafylaktisk reaksjon.
Pankreatitt, nevrotoksisitet (inkl. posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES)), glukoseintoleranse, levertoksisitet, anafylaksi, koagulasjonsforstyrrelser
Undersøk urin for glukose og mål blodglukose under asparaginasebehandling.
Spesialistoppgave, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Krisantaspase: 10 mg/0.5 ml | 3 x 0.5 ml | C | 80 703,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Krisantaspase: 10000 E | 5 x 10000 E | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Krisantaspase: 10000 E | 5 x 10000 E | C | 69 191,10 |
Alexander Fosså
Trabektedin binder DNA og danner kovalente bindinger med N2 i guanin, bøyer DNA-heliks og utløser en rekke hendelser som affiserer flere transkripsjonsfaktorer, DNA-bindingsproteiner og DNA-reparasjonsbaner, noe som fører til at cellesyklusen forstyrres.
Trabektedin bindes i stor grad i vevene og har et stort distribusjonsvolum (over 5000 l). Trabektedin metaboliseres i lever, mest via CYP3A4, men også via CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 og CYP2E1 og utskilles hovedsakelig i feces. Terminal halveringstid er lang, 90–180 timer.
Trabektedin brukes ved behandling av avansert bløtvevssarkom. Det er også vist effekt ved ovarialcancer.
Anbefalt dose er 1,5 mg/m2 kroppsoverflate, gitt som en intravenøs infusjon over 24 timer, helst via en sentralvenøs inngang, hver 3. uke.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Beinmargsdepresjon, gastrointestinale symptomer, rabdomyolyse, nyre- og leverpåvirkning. Vevsnekrotisk. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Vanligste bivirkninger er beinmargsdepresjon med nøytropeni, trombocytopeni og anemi, hepatotoksisitet i form av levertransaminasestigning, kvalme og oppkast. Det er rapportert tilfeller av rabdomyolyse. Alvorlig reaksjon på injeksjonsstedet kan oppstå hvis trabektedin administreres gjennom en perifer venøs tilgang.
Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Pasienter med sviktende lever- og nyrefunksjon må behandles med forsiktighet. Pasienter med forhøyet bilirubin, med kreatininclearance < 30 ml/min, eller med CK-nivå over 2,5 ganger øvre grense i referanseområdet må ikke behandles med trabektedin. Det må utvises forsiktighet med å kombinere trabektedin med legemidler som er kjent for å gi muskelbivirkninger.
Alle pasienter bør få glukokortikoider, f.eks. 20 mg deksametason intravenøst 30 minutter før trabektedin, både som antiemetisk profylakse og fordi dette kan ha en hepatoprotektiv effekt. Pasienter med klinisk relevant leversykdom må overvåkes nøye, og dosen må om nødvendig justeres. Blodtelling må utførs ukentlig i de første to syklusene og deretter en gang mellom syklusene.
Prevensjon. Bivirkninger.
Carter NJ, Keam SJ (2007): Trabectedin: a review of its use in the management of soft tissue sarcoma and ovarian cancer. Drugs 67, 2257-2276.
Preparatomtale Yondelis (www.legemiddelverket.no)
Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Trabektedin: 0.25 mg | 0.25 mg | C | 6 078,70 | |
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Trabektedin: 1 mg | 1 mg | C | 22 770,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Trabektedin: 0.25 mg | 0.25 mg | C | 6 078,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Trabektedin: 1 mg | 1 mg | C | 22 770,80 |
Alexander Fosså
Talidomid har antiinflammatoriske, immunmodulatoriske, antiangiogenetiske og antineoplastiske effekter i tillegg til sederende og antiemetisk effekt. Flere av effektene skyldes at talidomid hemmer aktiviteten til NF-κB, en faktor som er viktig for transkripsjonsregulering av mange gener inkludert flere cytokiner. Talidomid øker cellenes følsomhet for apoptose.
Talidomid metaboliseres vesentlig ved ikke-enzymatisk hydrolyse og skilles ut i urinen. En liten andel av dosen metaboliseres i lever av CYP-enzymer. Gjennomsnittlig halveringstid for talidomid i plasma er 5–9 timer.
Talidomid brukes ved myelomatose. Det er også vist effekt ved visse andre tumorer og mot lepra.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Potent humant teratogen, ellers trolig lav akutt toksisitet.
Voksne: 14,4 g ga sedasjon.
Klinikk: Hypotensjon, feber, sedasjon, svimmelhet, obstipasjon og hudreaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ev. ventrikkeltømming og kull. Symptomatisk behandling.
De vanligste bivirkningene er nøytropeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni, lymfopeni, forstoppelse, somnolens, parestesi, perifer nevropati, svimmelhet, dysestesi, skjelving og perifert ødem. Andre klinisk viktige bivirkninger er dyp venetrombose og lungeembolisme, alvorlige hudreaksjoner inkludert Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, bradykardi og synkope. Det er observert en økning i risikoen for hematologisk ny primær malignitet (akutt myeloid leukemi og myelodysplastisk syndrom) ved behandling med talidomid. Risikoen for ny primær malignitet øker over tid, til ca. 2 % etter 2 år og 4 % etter 3 år.
Fare for virusreaktivering og pulmonal hypertensjon.
Graviditet: Kontraindisert hos gravide, teratogent hos menneske. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler, men virkestoffets toksisitet tilsier at ammende ikke bør bruke talidomid.
Pga. at talidomid kan indusere bradykardi skal det utvises forsiktighet med legemidler som kan ha samme effekt, slik som substanser som betablokkere eller antikolinesteraser. Legemidler som kan forårsake perifer nevropati skal brukes med forsiktighet hos pasienter som får talidomid. Tromboseprofylakse bør vurderes.
Hepatitt B-virusstatus bør fastslås før oppstart av behandling med thalidomid. Pasienter med tidligere infeksjoner bør overvåkes nøye for tegn og symptomer på virusreaktivering, inkludert aktiv HBV-infeksjon, under behandlingen. For pasienter som tester positivt for HBV-infeksjon, anbefales det å konsultere spesialist innen behandling av hepatitt B.
Pasienten skal overvåkes for tromboemboliske hendelser, perifer nevropati, hudreaksjoner, bradykardi og synkope.
Det er rapportert tilfeller med utvikling av pulmonal hypertensjon. Pasienter bør derfor vurderes for tegn og symptomer på underliggende hjerte- og lungesykdom før oppstart og under behandling med talidomid.
Prevensjon. Bivirkninger. Talidomid skal tas som en enkeltdose om kvelden pga. somnolens.
Daratumumab (Darzalex), bortezomib, talidomid og deksametason: Kombinasjonsbehandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose som er aktuelle for autolog stamcelletransplantasjon. Beslutning foreligger, se sak 046-2021
von Lilienfeld-Toal M, Hahn-Ast C, Furkert K, Hoffmann F, Naumann R, Bargou R, Cook G, Glasmacher A (2008): A systematic review of phase II trials of thalidomide/dexamethasone combination therapy in patients with relapsed or refractory multiple myeloma. Eur J Haematol 81, 247-252.
Patel MP, Chanan-Khan AA (2009): The many lives of thalidomide. Leuk Lymphoma 50, 861-862.
Teo SK, Colburn WA, Tracewell WG, Kook KA, Stirling DI, Jaworsky MS, Scheffler MA, Thomas SD, Laskin OL (2004): Clinical pharmacokinetics of thalidomide. Clin Pharmacokinet 43, 311-327.
Kumar S, Rajkumar SV (2006): Thalidomide and lenalidomide in the treatment of multiple myeloma. Eur J Cancer 42, 1612-1622.
Sleijfer S, Kruit WH, Stoter G (2004): Thalidomide in solid tumours: the resurrection of an old drug.Eur J Cancer 40, 2377-2382.
Preparatomtale Thalidomide Celgene/Pharmion (www.legemiddelsok.no (DMP))
Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Talidomid: 50 mg | 28 stk | C | H-resept | 4 182,- |
Alexander Fosså
Lenalidomid er en annengenerasjonsanalog av talidomid med lignende immunmodulerende, antiangiogenetiske og antineoplastiske effekter som talidomid. Lenalidomid vil bl.a. øke sensitiviteten til myelomceller for apoptose og modulere beinmargens mikromiljø ved å hemme sekresjonen av myelomastimulerende vekstfaktorer som IL-6, TNF og VEGF.
Lenalidomid absorberes raskt etter peroral administrasjon. Mesteparten av dosen utskilles uendret gjennom nyrene ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Halveringstid for eliminasjonen øker med økende dose og varierer fra 3 til 9 timer. Pasienter med redusert nyrefunksjon har økt eksponering pga. økt halveringstid.
Myelomatose, myelodysplastisk syndrom og mantelcellelymfom. Se godkjent preparatomtale for spesifisering.
Se godkjent preparatomtalefor konkretisering og utdypende mht. dosering mm..
Ved myeolomatose og mantelcellelymfom er anbefalt startdose 25 mg peroralt en gang daglig i de tre første ukene av hver fireukers syklus. For myelodysplastisk syndrom er anbefalt startdose 10 mg.
De vanligste bivirkningene er nøytropeni, trombocytopeni, tretthet, asteni, anemi, obstipasjon, diaré, muskelkramper og utslett. Kombinasjonen lenalidomid og deksametason er forbundet med økt risiko for venøs tromboembolisme hos pasienter med myelomatose.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Trolig potent human teratogen.
Klinikk: Beinmargsdepresjon, gastrointestinale symptomer, hypotensjon og økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler, men lenalidomid er kjemisk nært beslektet med talidomid. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler, men virkestoffets toksisitet tilsier at ammende ikke bør bruke lenalidomid.
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Tromboseprofylakse bør vurderes.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om virusreaktivering.
Dosejustering ved redusert nyrefunksjon. Fullstendige blodtellinger hver uke de første 8 ukene, deretter hver måned. Monitorering av digoksinkonsentrasjon ved samtidig bruk av digoksin.
Prevensjon. Bivirkninger.
Lenalidomid (Revlimid) – Indikasjon I: Behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL)
Lenalidomid (Revlimid) – Indikasjon II: Vedlikeholdsbehandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose som har gjennomgått autolog stamcelletransplatasjon.
Lenalidomid (Revlimid)- Indikasjon III: Kombinasjonsbehandling til voksne pasienter med tidligere ubehandlet myelomatose hvor transplantasjon ikke er aktuelt.
Lenalidomid (Revlimid)- Indikasjon IV: Legemiddel (kapsel) til behandling av benmargskreft.
Lenalidomid (Revlimid) – Indikasjon V: I kombinasjon med bortezomib og deksametason til behandling av pasienter med tidligere ubehandlet myelomatose som ikke er aktuelle for stamcelletransplantasjon
Lenalidomid (Revlimid)- Indikasjon VI: Kombinasjonsbehandling med rituksimab ved tidligere behandlet follikulært lymfom eller marginalsone lymfom
Kumar S, Rajkumar SV (2006): Thalidomide and lenalidomide in the treatment of multiple myeloma. Eur J Cancer 42, 1612-1622.
Falco P, Cavallo F, Larocca A, Liberati AM, Musto P, Boccadoro M, Palumbo A (2008): Lenalidomide and its role in the management of multiple myeloma. Expert Rev Anticancer Ther 8, 865-874.
Chen N, Lau H, Kong L, Kumar G, Zeldis JB, Knight R, Laskin OL (2007): Pharmacokinetics of lenalidomide in subjects with various degrees of renal impairment and in subjects with hemodialysis. J Clin Pharmacol 47, 1466-1475.
Preparatomtale Revlimid (www.legemiddelsok.no (DMP))
Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 10 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 2.5 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 20 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 1 865,80 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 25 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 1 865,80 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 5 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 7.5 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 15 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 10 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 15 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 2.5 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 20 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 865,80 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 25 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 865,80 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 5 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 7.5 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 10 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 15 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 20 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 865,60 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 25 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 865,60 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 5 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 10 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 15 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 2.5 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 20 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 865,80 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 25 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 865,80 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 5 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
| Kapsel, hard | Lenalidomid: 7.5 mg | 21 stk | C | H-resept | 1 520,40 |
Alexander Fosså
Pomalidomid er en analog av talidomid, med lignende immunmodulerende, antiangiogenetiske og antineoplastiske effekter som talidomid og lenalidomid. Pomalidomid øker T- og NK-cellemediert immunitet og hemmer produksjon av proinflammatoriske cytokiner i monocytter. Pomalidomid hemmer proliferasjon og induserer apoptose av hematopoietiske tumorceller og hemmer også proliferasjon av lenalidomid-resistente myelomceller. Pomalidomid virker synergistisk med deksametason i å indusere apoptose i tumorceller.
Pomalidomid metaboliseres hovedsakelig via CYP-avhengig metabolisme, og metabolittene utskilles i urinen. Halveringstiden er 7-10 timer.
Myelomatose, i kombinasjon med deksametason.
Spesialistoppgave.
Anbefalt startdose er 4 mg peroralt en gang daglig de tre første ukene av hver fire-ukers syklus. (Anbefalt dose deksametason er 40 mg peroralt på dag 1, 8, 15 og 22 i hver syklus.)
De vanligste bivirkningene er anemi, nøytropeni, trombocytopeni, fatigue, feber, perifere ødemer og infeksjoner. Perifer nevropati og venøs tromboembolisme er også vanlig. Tumorlysesyndrom er rapportert.
Pomalidomid gir økt risiko for akutt leverbetennelse, interstitiell lungesykdom og hjertesvikt.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 50 mg til friske og 10 mg daglig i flere dager til pasienter med myelomatoser ga lette symptomer.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Graviditet: Må antas å være teratogent. Se talidomid og lenalidomid under Graviditet og legemidler.
Amming: Opplysninger mangler, men virkestoffets toksisitet tilsier at ammende ikke bør bruke pomalidomid. Se talidomid og lenalidomid Amming og legemidler.
Pasienten bør overvåkes med tanke på bivirkninger. Prevensjon.
Fare for utvikling av akutt leversvikt ved reaktivering av hepatitt B-virusinfeksjon: Hepatitt B-virusstatus bør fastslås før pomalidomidbehandling innledes. For pasienter som tester positivt for hepatitt B-virusinfeksjon (HBV-infeksjon), anbefales konsultasjon med lege som har erfaring innen hepatitt B behandling. Det bør utvises forsiktighet når pomalidomid brukes i kombinasjon med deksametason hos pasienter som tidligere har vært infisert med HBV, herunder pasienter som er anti-HBc-positive, men HBsAg-negative. Tidligere infiserte pasienter bør overvåkes nøye under behandlingen med hensyn til tegn og symptomer på en aktiv HBV-infeksjon.
Risiko for alvorlig levertoksisitet, interstitiell lungesykdom og hjertesvikt.
Hepatitt B-virusstatus bør fastslås før pomalidomidbehandling innledes. For pasienter som tester positivt for HBV-infeksjon anbefales konsultasjon med lege som har erfaring med behandling av hepatitt B. Det bør utvises forsiktighet når pomalidomid brukes i kombinasjon med deksametason hos pasienter som tidligere har vært infisert med HBV, herunder pasienter som er anti-HBc-positive men HBsAg-negative. Disse pasientene bør overvåkes nøye under behandlingen mht. tegn og symptomer på en aktiv HBV-infeksjon.
Graviditet.
Prevensjon. Bivirkninger.
Nye metoder: Pomalidomid
Pomalidomid (Imnovid): Behandling av myelomatose og pasienter som har fått minst to tidligere behandlingsregimer. Kombinasjon med deksametason.
Pomalidomid, bortezomib og dexametason: Kombinasjonsbehandling til voksne med residiverende og refraktær myelomatose.
Daratumumab (Darzalex)/ pomalidomid (Imnovid) – Indikasjon I: I kombinasjon med deksametason til behandling av myelomatosepasienter < 70 år som har fått minst to tidligere behandlinger
Daratumumab (Darzalex)/ pomalidomid (Imnovid) – Indikasjon II: I kombinasjon med deksametason til behandling av voksne med residiverende og refraktær myelomatose, hvor tidligere behandling inkluderte en proteasomhemmer og et immunmodulerende middel, og som har hatt sykdomsprogresjon ved siste behandling
Butler TW, Waddell JA, Solimando DA Jr. Drug monographs: pomalidomide and ponatinib. Hosp Pharm. 2013; 48: 636-641.
Elkinson S, McCormack PL. Pomalidomide: first global approval. Drugs. 2013; 73: 595-604.
Hoffmann M, Kasserra C, Reyes J, Schafer P, Kosek J, Capone L, Parton A, Kim-Kang H, Surapaneni S, Kumar G. Absorption, metabolism and excretion of [14C]pomalidomide in humans following oral administration. Cancer Chemother Pharmacol. 2013; 71: 489-501.
Lacy MQ, McCurdy AR. Pomalidomide. Blood. 2013; 122: 2305-2309.
EMA/306855/2013, 30 May 2013, Committee for Medicinal Products for Human Use (CHMP). Summary of opinion (initial authorisation), Pomalidomide Celgene (http://www.ema.europa.eu)
Imnovid SPC (www.medicines.org.uk)
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 1 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 2 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 3 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 468,- |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 4 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 664,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 1 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 2 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 3 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 40 468,- |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 4 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 40 664,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 1 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 2 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 3 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 468,- |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 4 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 664,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 1 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 2 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 3 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 468,- |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 4 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 664,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 1 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 2 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 3 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 468,- |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 4 mg | 21 stk | C | H-resept | 40 664,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 1 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 2 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 3 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 40 468,- |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 4 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 40 664,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 1 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 2 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 40 404,40 |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 3 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 40 468,- |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 4 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | 40 664,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 2 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | - |
| Kapsel, hard | Pomalidomid: 3 mg | 21 x 1 stk | C | H-resept | - |
Alexander Fosså
Mifamurtid er et syntetisk derivat av en komponent fra bakteriecellevegg og virker som en immunmodulator med antitumoreffekt, mediert via aktivering av monocytter og makrofager.
Etter intravenøs administrasjon tas mirfamutid opp av celler i det retikuloendoteliale systemet. Terminal halveringstid er ca. 18 timer.
Osteosarkom.
Liposomal formulering, administreres intravenøst over 60 minutter. Anbefalt dosering er 2 mg/m2 to ganger i uken i 12 uker, deretter én gang i uken i 24 uker.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Åndenød, feber, frysninger, tretthet, kvalme, brekninger og hodepine. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Mifamurtid tolereres vanligvis bra. Vanligste bivirkning er frysninger og feber ved første dose; de fleste pasienter utvikler toleranse mot dette ved senere doser. Sporadiske allergiske reaksjoner er observert.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men er trolig minimal. Bruk hos ammende anbefales ikke pga. virkningsmekanismen og manglende erfaring.
Brukes med forsiktighet hos pasienter med autoimmune sykdommer. Forebyggende behandling ved kronisk obstruktiv lungesykdom. Pasienter som har hatt venetrombose, vaskulitt eller ustabile kardiovaskulære sykdommer må overvåkes nøye.
Samtidig bruk av høye doser NSAIDs eller ciklosporin eller andre kalsinevrinhemmere kan motvirke effekten av mifamutid, og er derfor kontaindisert.
Prevensjon.
Frampton JE (2010): Mifamurtide. A review of its use in the treatment of osteosarcoma. Pediatr Drugs 12, 141-153.
Meyers PA (2009): Muramyl tripeptide (mifamurtide) for the treatment of osteosarcoma. Expert Rev Anticancer Ther 9, 1035-1049
Alexander Fosså
Eribulin hemmer polymerisering av mikrotubuli, uten å påvirke depolymeriseringen, og induserer dannelse av tubulinaggregater. Dette medfører blokkering av cellenes mitose, blokkering i G2/M-fase av cellesyklus og celledød ved apoptose.
Eribulin omdannes bare i liten grad og utskilles hovedsakelig uendret i gallen. Gjennomsnittlig terminal halveringstid er ca. 40 timer.
Eribulin brukes ved mammacancer med lokal eller metastatisk spredning, etter behandling med minst to andre regimer, et antrasyklin og et taxan.
Anbefalt dose er 1,23 mg/m2, gitt intravenøst over 2 til 5 minutter på dag 1 og 8 i hver 21 dagers syklus. Doseutsettelse eller dosereduksjon kan være nødvendig ved nøytropeni, trombocytopeni eller ikke-hematologisk toksisitet.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 8,6 mg (4 × terapeutisk dose) ga alvorlig overfølsomhetsreaksjon og nøytropeni.
Klinikk: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet (nøytropeni ofte mest uttalt). GI-symptomer, nevropati, økt infeksjonsfare og ev. forlenget QT-tid. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
De vanligste bivirkningene er beinmargshemming med nøytropeni, leukopeni og anemi, perifer nevropati, alopeci, asteni og kvalme.
Fullstendige blodtellinger bør foretas hos alle pasienter før hver dose av eribulin. Pasienter bør overvåkes nøye for tegn på perifer motorisk og sensorisk nevropati. Det anbefales å ta EKG hvis behandling startes hos pasienter med stuvningssvikt eller bradyarytmi, eller som bruker legemidler som forlenger QT-tiden.
Prevensjon. Bivirkninger.
Eribulin (Halaven): I Tredjelinjebehandling ved metastatisk brystkreft
Eibulin (Halaven): II Til bruk i behandling av bløtvevssarkom
Cortes J, Vidal M (2012). Beyond taxanes: the next generation of microtubule-targeting agents. Breast Cancer Res Treat 133, 821-830.
Preston JN, Trivedi MV (2012): Eribulin: a novel cytotoxic chemotherapy agent. Ann Pharmacother 46, 802-811.
Scarpace SL (2012): Eribulin mesylate (E7389): review of efficacy and tolerability in breast, pancreatic, head and neck, and non-small cell lung cancer. Clin Ther 34, 1467-1473.
Preparatomtale Halaven (www.legemiddelsok.no (DMP))
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Eribulin: 0.44 mg/1 ml | 2 ml | C | H-resept | 4 064,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Eribulin: 0.44 mg/1 ml | 2 ml | C | H-resept | 4 064,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Eribulin: 0.44 mg/1 ml | 2 ml | C | H-resept | 4 064,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Eribulin: 0.44 mg/1 ml | 2 ml | C | H-resept | 4 064,80 |
Alexander Fosså
Histamin hemmer dannelsen av reaktive oksygenradikaler. Dette vil beskytte lymfocytter, særlig NK-celler og T-celler, som er ansvarlige for den immunmedierte destruksjonen av leukemiceller. Histamin gis sammen med interlevkin-2 (IL-2) og ser ut til å øke IL-2s evne til å aktivere antitumoreffekten til NK-celler og T-celler.
Histamin absorberes raskt etter subkutan injeksjon, metaboliseres i nyre, lever og andre vev og skilles hovedsakelig ut i nyrene. Det er stor interindividuell variasjon i farmakokinetikken til histamin. Gjennomsnittlig halveringstid er 0,75–1,5 timer.
Histamin brukes sammen med IL-2 ved akutt myeloid leukemi hos voksne i første remisjon. Effekten er omdiskutert.
Histamin 0,5 mg (0,5 ml) administreres subkutant, sakte over 5–15 minutter, 1–3 minutter etter hver injeksjon av IL-2. Histamin må ikke injiseres i samme anatomiske område som IL-2.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Kardilatasjon er hovedproblemet. Hypotensjon, takykardi, hudrødme, slimhinnesvelling, kvalme, brekninger, hodepine, magesmerter og utslett. Ev. forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Histamin er en kraftig vasodilaterende substans. Vanlige bivirkninger er rødme, hodepine, tretthet, feber og granulom og erytem på injeksjonsstedet. Hypotensjon, takykardi, dyspné, hoste og utslett er også vanlig.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: I kombinasjon med interlevkin-2 i kreftterapi: Amming frarådes.
Rask subkutan injeksjon eller injeksjon i et vaskulært rom kan føre til alvorlig hypotensjon, takykardi eller synkope. Puls, blodtrykk og respirasjonsfrekvens bør overvåkes av lege på første dag av første behandlingssyklus og ev. ved senere behandling. Pasienter med perifer arteriell sykdom, peptiske eller øsofageale sår, nyresykdom, slag, infeksjon, autoimmun sykdom og pasienter som bruker antihypertensiva, antihistaminer, monoaminoksidasehemmere, antimalaria- og antitrypanosom-midler, nevromuskulære blokkere, opioidanalgetika og forskjellige kontrastmidler skal behandles med forsiktighet.
Hjertesvikt NYHA-klasse III/IV, samtidig behandling med systemisk steroidterapi, klonidin og H2-blokkere og etter allogen stamcelletransplantasjon.
Prevensjon.
Yang LPH, Perry CM (2011): Histamine dihydrochloride in the management of acute myeloid leukaemia. Drugs 7, 102-122.
Martner A, Thorén FB, Aurelius J, Söderholm J, Brune M, Hellstrand K (2010): Immunotherapy with histamine dihydrochloride for the prevention of relapse in acute myeloid leukemia. Expert Rev Hematol 3, 381–391.
Preparatomtale Ceplene (www.legemiddelsok.no (DMP))
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Histamin: 0.5 mg/0.5 ml | 14 x 0.5 ml | C | H-resept | 11 943,50 |
Alexander Fosså
Kovalent konjugat av E. coli-derivert L-asparaginase med monometoksypropylenglykol. Virkningsmekanisme via enzymatisk spalting av aminosyren L-asparagin til aspartinsyre og ammoniakk. Nedbryting av L-asparagin i blodserum gir hemming av protein-, DNA- og RNA-syntese, spesielt i leukemiske blastceller som ikke kan syntetisere L-asparagin og dermed gjennomgår apoptose.
Etter 1-times i.v. infusjon påvises asparaginaseaktivitet i minst 15 dager etter 1. behandling. Halveringstid: 1-6 dager, upåvirket av dose. Proteolytiske enzymer ansvarlige for pegaspargasemetabolisme finnes i alle vev. Utskillelse: Pegaspargase er et protein med høy molekylvekt, og skilles derfor ikke ut via nyrene.
Indisert som en komponent i antineoplastisk kombinasjonsbehandling ved akutt lymfatisk leukemi (ALL).
Behandling er en spesialistoppgave. Det er flere ulike prokoller som benyttes, både etablerte og som ledd i utprøving; derfor kan doseringen variere.
Generelt: Barn og voksne ≤21 år: Anbefalt dose ved kroppsoverflateareal på ≥0,6 m2 er 2500 E (tilsv. 3,3 ml) pr. m2 kroppsoverflateareal hver 14. dag. Anbefalt dose ved kroppsoverflateareal <0,6 m2 er 82,5 E (tilsv. 0,1 ml) pr. kg kroppsvekt hver 14 dag. Voksne >21 år: Anbefalt dose er 2000 E/m2 kroppsoverflate hver 14 dag.
Kan gis ved i.m. injeksjon eller i.v. infusjon. For mindre volum er i.m. injeksjon foretrukket. Se godkjent preparatomtale.
Toksisitet: Begrenset erfaring. 10 000 IE/m2 ga lett økning i leverenzymer.
Klinikk: Begrenset erfaring. Utslett og lett leverpåvirkning er rapportert. Ev. forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Svært vanlige (≥1/10): Hyperglykemi, pancreatitt, hudreaksjoner, anafylaksi. Kan gi alvorlig leversvikt og trombose. Se godkjent preparatomtale.
Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alvorlig trombose eller alvorlige blødningstilfeller ved tidligere L-asparaginasebehandling. Tidligere pankreatitt.
Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet. Menn og kvinner må bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 6 måneder etter seponering. Indirekte interaksjon mellom orale prevensjonsmidler og pegaspargase kan ikke utelukkes, og orale prevensjonsmidler anses derfor ikke som tilstrekkelig sikre. Amming: Ukjent om pegaspargase går over i morsmelk. Amming bør avbrytes under behandling, og bør ikke gjenopptas etter seponering.
Se godkjent preparatomtale og DMP interaksjonssøk.
Prevensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Pegaspargase: 750 E/1 ml | 3750 E | C | 18 573,30 |
Tormod Kyrre Guren
Hemmer av transkripsjonsfaktoren hypoksi-induserbar faktor 2 alfa (HIF-2α).
Ved normale oksygennivåer er HIF-2α mål for degradering av von Hippel-Lindau (VHL)-protein. VHL-proteinet er en tumor suppressor, og ved enkelte krefttyper foreligger mutasjon i VHL-genet som fører til nedsatt funksjon av VHL-proteinet. Dette kan resultere i redusert nedbrytning og dermed akkumulering av HIF-2α i kreftcellene. Følgelig kan HIF-2α da translokere inn i nukleus og regulerer ekspresjon av ulike gener som er assosiert med cellulær proliferasjon, angiogenese og tumorvekst.
Belzutifan binder til HIF-2α og hindrer belzutifan HIF-2α-HIF-1β-interaksjon og dette kan føre til redusert transkripsjon og ekspresjon av ulike HIF-2α-målgener.
Belzutifan er ansett som et "first-in-class" medikament.
Absorbsjon Etter oral enkeltdose administrering av 120 mg belzutifan oppstod maksimal plasmakonsentrasjon (median Tmaks) 1 til 2 timer etter dosering. Et fett- og kaloririkt måltid forsinket maksimal konsentrasjon av belzutifan med omtrent 2 timer, men hadde ingen effekt på eksponeringen (AUC).
Distribusjon Basert på den populasjonsfarmakokinetiske analysen er gjennomsnittlig (CV %) distribusjonsvolum 120 liter (28,5 %). Plasmaproteinbinding av belzutifan er 45 %. Blod-til-plasma-konsentrasjonsratio av belzutifan er 0,88.
Metabolisme primært av UGT2B17 og CYP2C19 og i mindre grad av CYP3A4. Pasienter som er langsomme omsettere av både UGT2B17 og CYP2C19 har høyere eksponering for belzutifan, hvilket kan øke insidensen og alvorligheten av bivirkninger av belzutifan, og skal overvåkes nøye (se godkjent preparatomtale pkt. 4.4 og 4.8).
Eliminasjon er omtrent 14 timer, ca. 50 % i urinen og ca. 50 % i feces primært som inaktive metabolitter. Omtrent 6 % av dosen ble gjenfunnet som modersubstans i urinen.
Populasjonsfarmakokinetisk analyse tyder på verken alder, kjønn, etnisitet og kroppsvekt har klinisk effekt på farmakokinetikken.
Spesielle populasjoner: Se godkjent preparatomtale.
Spesialistoppgave. Behandling initieres og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling.
Dosering Anbefalt dose er 120 mg belzutifan (tre 40 mg tabletter) administrert én gang daglig, til samme tid hver dag. Behandling bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet oppstår.
Glemt dose Dersom en dose glemmes kan den tas så snart som mulig den samme dagen. Den vanlige daglige dosen skal gjenopptas neste dag. Det skal ikke tas ekstra tabletter som erstatning for den glemte dosen. Ved oppkast når som helst etter inntak skal ikke en ny dose tas. Neste dose skal tas neste dag.
Dosejusteringer
Administrasjon oral.
Det finnes ingen spesifikk behandling for overdose av belzutifan.
Ved mistanke om overdose, dersom nødvendig, holdes belzutifan tilbake og støttende behandling igangsettes.
Den høyeste dosen av belzutifan som ble studert klinisk var 240 mg total daglig dose (120 mg to ganger daglig eller 240 mg én gang daglig). Grad 3 hypoksi forekom ved 120 mg to ganger daglig og grad 4 trombocytopeni forekom ved 240 mg én gang daglig.
Se Forgiftninger.
De vanligste bivirkningene var anemi (84,2 %), fatigue (42,7 %), kvalme (24,1 %), dyspné (21,4 %), svimmelhet (17,9 %) og hypoksi (16,3 %).
De vanligste bivirkningene av grad 3 eller 4 var anemi (28,8 %) og hypoksi (12,2 %).
De vanligste alvorlige bivirkningene var hypoksi (7,1 %), anemi (4,7 %) og dyspné (1,2 %).
Se godkjent preparatomtale for utdypende.
Fertile kvinner/Prevensjon hos menn og kvinner Graviditetsstatus til fertile kvinner skal verifiseres før oppstart av behandling med belzutifan. Belzutifan kan forårsake embryo-føtal skade, inkludert fosterdød, når det gis til en gravid kvinne (se godkjent preparatomtale pkt. 4.4 og 5.3). Fertile kvinner skal informeres om den mulige risikoen for fosteret.
Fertile kvinner skal bruke svært effektiv prevensjonsmetode under behandling med belzutifan, og i minst 1 uke etter siste dose. Bruk av belzutifan kan redusere effekten av hormonelle prevensjonsmidler. Pasienter som bruker hormonelle prevensjonsmidler skal rådes til å bruke en alternativ ikke-hormonell prevensjonsmetode, eller så skal mannlig partner bruke kondom, under behandling med belzutifan (se godkjent preparatomtale pkt. 4.5).
Graviditet Det er ingen eller begrenset mengde data på bruk av belzutifan hos gravide kvinner. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet (se SPC pkt. 5.3). Nyrecellekarsinom Belzutifan skal ikke brukes under graviditet med mindre den kliniske tilstanden til kvinnen krever behandling med belzutifan. Von Hippel-Lindaus (VHL)-sykdomsassosierte tumorer Belzutifan er kontraindisert ved graviditet (se godkjent preparatomtale pkt. 4.3). Dersom graviditet oppstår under behandling med belzutifan skal behandlingen avsluttes.
Amming Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon om utskillelse av belzutifan eller dets metabolitter i morsmelk hos mennesker, deres effekter på barn som ammes, eller på melkeproduksjon. På grunn av potensialet for alvorlige bivirkninger hos barn som ammes, skal kvinner rådes til ikke å amme under behandling med belzutifan og i 1 uke etter siste dose.
Fertilitet Basert på funn i dyr kan belzutifan svekke fertiliteten hos menn og kvinner med reproduktiv potensial (se godkjent preparatomtale pkt. 5.3). Pasienter skal informeres om denne mulige risikoen. Reversibiliteten av effekten på fertilitet er ikke kjent.
Spesialistoppgave
Anemi Det er rapportert tilfeller av anemi hos pasienter behandlet med belzutifan i kliniske studier (se godkjent preparatomtale pkt. 4.8). Pasienter skal overvåkes for anemi før oppstart av og regelmessig under behandling med belzutifan. Hos pasienter som utvikler grad 3 anemi skal belzutifan tilbakeholdes og pasienten skal behandles i henhold til standard medisinsk praksis, inkludert administrering av erytropoiese-stimulerende middel (ESA), inntil forbedring til ≤ grad 2 (se forskrivningsinformasjon for ESA-er for mer informasjon). Ved tilbakevendende grad 3 anemi skal belzutifan seponeres. Hos pasienter som utvikler grad 4 anemi skal belzutifan tilbakeholdes, og permanent seponeres ved tilbakevendende grad 4 anemi (se godkjent preparatomtale pkt. 4.2).
Hypoksi Det er rapportert tilfeller av hypoksi hos pasienter behandlet med belzutifan i kliniske studier (se godkjent preparatomtale pkt. 4.8). 5 Pasienters oksygenmetning skal overvåkes med pulsoksymetri før oppstart av og regelmessig under behandling med belzutifan. Ved grad 3 asymptomatisk hypoksi skal det vurderes å gi oksygenbehandling og om behandlingen skal fortsette eller tilbakeholdes. Dersom behandlingen tilbakeholdes skal belzutifan gjenopptas med redusert dose. Hos pasienter med grad 3 symptomatisk hypoksi skal belzutifan tilbakeholdes, hypoksi behandles, og belzutifan gjenopptas med redusert dose. Ved tilbakevendende symptomatisk hypoksi skal behandlingen seponeres. Ved grad 4 hypoksi skal behandlingen seponeres permanent (se godkjent preparatomtale pkt. 4.2).
Embryo-føtal toksisitet: Fertile kvinner Belzutifan kan forårsake embryo-føtal skade hos mennesker, inkludert fosterdød (se godkjent preparatomtale pkt. 4.6 og 5.3). Graviditetsstatus til fertile kvinner skal verifiseres før oppstart av behandling med belzutifan. Fertile kvinner skal bruke svært effektive prevensjonsmetoder under behandling med belzutifan, og i minst 1 uke etter siste dose, på grunn av den mulige risikoen for fosteret (se godkjent preparatomtale pkt. 4.5 og 4.6). CNS-blødning hos pasienter med VHL-sykdomsassosierte CNS-hemangioblastomer (CNS-HB)
CNS-blødning, inkludert med dødelig utfall, har blitt observert hos pasienter med VHLsykdomsassosiert CNS-HB. Leger skal være oppmerksomme på symptomer eller tegn på CNS-blødning hos pasienter med VHL-sykdomsassosiert CNS-HB som behandles med belzutifan. Informasjon om hjelpestoffer Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) i hver tablett, og er så godt som «natriumfritt».
Se DMP interaksjonssøk for belzutifan.
Se Nye metoder for belzutifan.
Prevensjon, bivirkninger, forsiktighetsregler og interaksjoner.
Belzutifan har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet og tretthet kan forekomme etter administrering av belzutifan (se godkjent preparatomtale pkt. 4.8). Pasienter skal rådes til ikke å kjøre bil og bruke maskiner før de er rimelig sikre på at behandlingen med belzutifan ikke påvirker dem negativt.
Godkjent preparatomtale Belzutifan (Welireg®).