Hopp til hovedinnhold

Antidepressiver

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
19.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Antidepressive legemidler kan inndeles i selektive og ikke-selektive reopptakshemmere samt andre antidepressiver.

Genetiske faktorer kan påvirke farmakokinetikk og farmakodynamikk av antidepressiva, og dermed bidra til forskjellene i effekt og bivirkninger innenfor denne legemiddelgruppen. Genetisk polymorfisme i leverenzymene CYP2D6, CYP2C19 og CYP2B6 kan forårsake forskjeller i systemisk eksponering av de fleste antidepressiva.

Se f.eks. OUS Avdeling for farmakologi - klinisk farmakologi, farmakogenetiske analyser for generell omtale og tabeller.

Antidepressive legemidler er indisert når stemningsleiet er sykelig senket og kan brukes alene, i kombinasjon med psykoterapi eller andre intervensjoner. Den generelle virkningsmekanismen er stimulering av monoaminenes funksjoner som man tror er påvirket ved depresjoner. De ulike legemidlene utøver sin virkning via gruppespesifikke reseptorer. Et legemiddel fra en gruppe antidepressiver kan derfor ha effekt der den andre gruppen ikke har ført til målet. Antidepressiver kan gi betydelig ubehag ved brå seponering, særlig for midlene som har kortest halveringstid.

  1. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har sterkt hemmende virkning på reopptak og dermed inaktivering av serotonin ved serotonerge synapser.
  2. Uselektive monoaminopptakshemmere (Trisykliske antidepressiver – TCA) hemmer reopptak og derved inaktivering av synaptisk frigjort serotonin og noradrenalin. TCA har i tillegg mer eller mindre antikolinerg og antihistaminerg virkning og enkelte andre virkninger som ikke synes å spille noen terapeutisk rolle, men som ofte gir plagsomme bivirkninger.
  3. Andre antidepressiver er en heterogen gruppe med forskjellige virkningsmekanismer.
  4. Irreversible, uselektive reopptakshemmere (MAOH) fenelzin og tranylcypromin gir ikke-selektiv hemning av begge typer monoaminoksidase (MAO A og B).
  5. Se også tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Flere meta-analyser har vist at antidepressiver kan gi behandlingsrespons på depresjonssymptomer og føre til remisjon, men effektstørrelsene er små til moderate. Evidensgrunnlaget er utfordret av heterogenitet, metodologisk variabilitet og høy placebo-respons. Blant alle antidepressiver kom venlafaksin og fluoksetin best ut, men det er liten forskjell mellom legemidlene. Det er visse holdepunkter for at TCA er noe bedre enn SSRI ved depresjoner med somatisk syndrom.

Fordelen med SSRI og SNRI (serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere) er at de er mindre toksiske og har mindre bivirkninger enn TCA. SSRI og SNRI egner seg godt hos eldre pasienter, antakelig pga. den svake antikolinerge virkningen. Merk at polyfarmasi hos eldre pasienter kan by på problemer. Ved depresjon hos barn og ungdom har antidepressiver usikker effekt. Indikasjonsstillingen bør være streng særlig hos unge pasienter, da disse medikamentgruppene (m. fl.) har en rekke bivirkninger.

Midlene absorberes hurtig og fullstendig i tynntarmen, men 25–75 % metaboliseres allerede ved førstepassasje gjennom leveren. Aktive metabolitter kan til dels ha annen virkningsprofil enn modersubstansen. Metaboliseringen viser betydelige individuelle forskjeller, dette er vesentlig genetisk bestemt. Individuell dosering er derfor nødvendig. Halveringstiden varierer mellom de ulike gruppene og legemidlene. Se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt. Økt serumkomsentrasjonsnivå øker aktiviteten på virkningsstedet og uteblivende forventet effekt kan være forårsaket av lav serumkonsentrasjon. Risikoen for toksiske bivirkninger øker generelt med plasmakonsentrasjonen.

  1. Depresjon og profylaktisk mot tilbakefall av depresjon
  2. Generalisert angstlidelse (SSRI, SNRI, TCA)
  3. Panikkangst (SSRI, venlafaksin, klomipramin)
  4. Sosial fobi (klomipramin, SSRI, venlafaksin)
  5. Tvangslidelse (SSRI, klomipramin)
  6. Bulimi (fluoksetin)
  7. Posttraumatisk stresslidelse (SSRI)
  8. Depresjon ved hjerneorganiske tilstander som slag og Alzheimers sykdom og ved psykiske og atferdsmessige symptomer hos demente, også uten samtidig depresjon (SSRI)
  9. Nevropatiske smerter, kroniske smerter og spenningshodepine (amitriptylin)
  10. Diabetisk nevropati (duloksetin)
  11. Premenstruell dysfori (SSRI)

Graviditet: Se de enkelte grupper antidepressiver og de enkelte midlene.

Amming: Langtidseffekt på atferd og psykomotorisk utvikling hos brysternærte barn er ukjent. Amming anses trygt der mor bruker antidepressive medikamenter, også ved fullamming, et forbehold for premature barn. En adekvat behandling av postpartum depresjon hos mor vil ha betydning for barnets velvære og utvikling. Se også de enkelte grupper antidepressiver og de enkelte midlene.

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

SSRI, SNRI og TCA må ikke gis samtidig med MAO-hemmere eller de første to ukene etter behandling med uselektive, irreversible MAO-hemmere.

Doseringen individualiseres ut fra terapeutisk effekt, bivirkninger og eventuell serumkonsentrasjonsbestemmelse av legemidlet. Kontroll av serumkonsentrasjonen kan være til nytte ved terapisvikt, mistanke om toksiske eller unormalt mye bivirkninger, eller ved rene forgiftninger og når det er mistanke om legemiddelinteraksjoner.

Seponeringssymptomer forekommer hos ca. 30 % av pasientene og er klart verst etter brå seponering pga. den serotonerge virkningsmekanismen (SSRI, SNRI) eller pga. den antikolinerge virkningen (TCA). Forekomsten av seponeringssymptomer er størst ved preparater som har kort halveringstid som paroksetin og venlafaksin, minst ved preparater med lang halveringstid som fluoksetin.

Symptomene er svimmelhet, koordinasjonsforstyrrelser, hodepine, irritabilitet, kvalme, parestesier (ofte som følelse av elektriske støt) samt kortvarig desorientering (SSRI, SNRI) og gastrointestinale plager, søvnløshet, angst, uro (TCA). Pasientene må informeres om at dette kan forekomme da symptomene hos de som får dette er svært plagsomme, kan virke skremmende og kan håndteres.

Symptomene kan vare fra få dager opptil 3 uker, hos noen personer lenger. Motvirkes ved langsom prosentvis nedtrapping av dosen over flere uker. Enkelte har behov for en enda mer langsom tilnærming. Ved plagsomme seponeringssymptomer anbefales det å gå tilbake til siste tolererte dose og redusere hastigheten på nedtrappingen.

Korttidsbruk av benzodiazepiner kan lindre angst og søvnløshet, og antipsykotika vil kunne forsterke den antidepressive effekten ved psykotisk depresjon. Litium kan forsterke og påskynde den antidepressive effekten og er indisert ved terapiresistens. Effekt ved kombinasjon av antidepressiv og trijodtyronin er uklar. Kombinasjon av flere antidepressiver med ulik virkningsmekanisme kan forsterke virkningen, f.eks. kombinasjon av SSRI, SNRI eller TCA med mianserin. En bør være forsiktig med å kombinere flere legemidler med serotonerg profil ettersom det kan fremprovosere serotonergt syndrom. Ved kombinasjon av ulike legemidler bør en alltid ha farmakokinetiske interaksjoner i tankene og overveie serumkonsentrasjonsmålinger, se Farmakologiportalen.

Selvmordsrisiko Det å lide av en depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord. Behandling av tilstanden reduserer risikoen. Bruk av antidepressiver er assosiert med en noe økt risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk hos pasienter under 25 år. Denne risikoen må veies opp mot risikoen den ubehandlede tilstanden medfører. Ved behandling med antidepressiver er det svært viktig å følge pasienten tett i starten av behandling, ved endring av doser og ved avslutning av behandling med medikamentet, da dette er perioder assosiert med høyere risiko. Pasienten må følges nøye fram til bedring av tilstanden, og alle pasienter som får forskrevet antidepressiva skal innkalles til kontroll i løpet av de første 1-2 ukene etter oppstart. Pasienter med selvmordsrelaterte hendelser i anamnesen eller som har betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsoppstart, har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk, og bør følges nøye under behandlingen. Pasient (og pårørende) bør være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og nødvendigheten av å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår.

Hyponatremi kan forekomme ved bruk av antidepressiver med serotonerg effekt (SSRI, SNRI, TCA), spesielt hos eldre mennesker og ved samtidig bruk av andre legemidler som gir hyponatremi (f.eks. diuretika eller andre psykofarmaka). SSRI og SNRI gir høyere risiko for SIAD (syndrom med økt utskillelse av antidiuretisk hormon) enn andre antidepressiver Tilstanden må mistenkes hvis pasienten utvikler utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og/eller kramper. Forsiktighet anbefales hos pasienter med høyere risiko; > 60 år, kvinne, lav BMI, historikk på hyponatremi, somatiske tilstander som bl.a. levercirrhose eller pasienter som samtidig behandles med andre legemidler som kan gi hyponatremi. Ved symptomatisk hyponatremi, bør seponering vurderes og hensiktsmessigmedisinsk behandling igangsettes.

Blødninger SSRI og SNRI påvirker også reopptak av serotonin i blodplatene og medfører dermed en platehemmende effekt som gir økt blødningsrisiko på ca. 36 % for SSRI. Denne risikoen øker i kombinasjonsbruk med NSAIDs. Unormale blødninger som f.eks. ekkymoser, purpura og andre blødninger, som gastrointestinale eller gynekologiske blødninger, er rapportert i sjeldne tilfeller. Forsiktighet anbefales ved behandling med antikoagulantia og/eller legemidler som hemmer blodplatefunksjonen (inklusive NSAIDs, acetylsalisylsyre) og ved kjent blødningstendens/blødersykdom.

Mani/hypomani Risikoen for å utvikle mani under bruk av antidepressiver er lav, anslås samlet til å være under 1%. Brukes med forsiktighet ved mani/hypomani i anamnesen, og bør seponeres hvis en pasient går inn i en manisk fase. Antidepressiver bør ikke gis ved bipolar depresjon uten samtidig bruk avstemningsstabiliserende medikament og kun under tett oppfølging.

Serotonergt syndrom er en potensielt livstruende tilstand, men oppstår sjelden. Forekomsten er ukjent siden det er stor variasjon i alvorlighetsgrad, hvor det vanligste er milde til moderate episoder. Det er økt risiko for serotonergt syndrom ved samtidig bruk av flere serotonerge virkestoffer særlig om det skjer via forskjellig virkningsmekanisme: Virkestoffer som reduserer reopptak av serotonin (SSRI, SNRI, TCA, tramadol m.fl.), virkestoffer som øker utskillelsen av serotonin (kokain, amfetamin, MDMA), virkestoffer som hemmer serotonin metabolismen (MAO-hemmere), serotoninreseptoragonister (buspiron, triptaner, fentanyl m.fl.) og litium som øker sensitiviteten til postsynaptiske serotoninreseptorer. Symptomer på serotonergt syndrom inkluderer endret mental tilstand (f.eks. forvirring, agitasjon, hallusinasjoner, koma), autonom ustabilitet (f.eks. takykardi, ustabilt blodtrykk, hypertermi), nevromuskulære forstyrrelser (f.eks. hyperrefleksi, manglende koordinasjon, tremor) og/eller gastrointestinale symptomer (f.eks. kvalme, oppkast, diaré). Hvis disse symptomene oppstår, skal behandlingen seponeres umiddelbart og symptomatisk behandling initieres.

Kramper Det er en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressiver, men forekomsten er svært sjelden (anslått til 0,1 %). Bør gis med forsiktighet til pasienter som tidligere har hatt kramper eller ustabil epilepsi. Behandlingen bør seponeres hos pasienter som utvikler kramper eller får økt krampefrekvens.

Ved behandlingens start bør pasienten og helst pårørende informeres om følgende:

  1. Den begynnende gunstige virkningen av legemidlet kommer gradvis, gjerne i løpet av 1–2 uker, og full effekt kan ikke ventes før etter 4–6 uker eller mer.
  2. Hvis det blir gitt benzodiazepiner som tilleggsbehandling mot angst og søvnløshet initialt, bør det avtales med pasienten at denne behandlingen skal fases ut etter ca. 2 uker.
  3. Bivirkningene kan være plagsomme, spesielt i startfasen. Ved uventet sterke bivirkninger økes ikke dosen etter skjema før legen er kontaktet. Ved munntørrhet (TCA, SSRI) er omhyggelig tannhygiene viktig for å hindre karies; sukkerfri tyggegummi, bruk av fluor og hyppig skylling med vann kan hjelpe.
  4. Overdosering av antidepressiver kan være farlig både for barn og voksne. Preparatene må oppbevares under trygge forhold.
  5. Bør ikke kombineres med alkohol (i alle fall ikke utover små mengder). Bilkjøring er uforsvarlig ved tretthet.
  6. Annen lege eller tannlege som pasienten søker, må informeres om medikasjonen.
  7. Pasienten må instrueres om å ta kontakt dersom selvmordstanker skulle oppstå eller bli forverret. Ved konkrete selvmordsplaner må innleggelse vurderes.
  8. Legemiddelbehandlingen bør kombineres med råd om gunstig livsstil (fast døgnrytme, lite alkohol, mye fysisk aktivitet).

metodebok.no Laboratorietjenester (OUS). Analyser farmakologi inkl legemidler og farmakogenetiske analyser.

Generelt

A John Rush MD: Major depressive episode in adults: Approach to initial treatment. UpToDate. 01.12.24.

Robin B Jarrett, PhD, Jeffrey Vittengl, PhD: Major depressive disorder in adults: Continuation and maintenance treatment. UpToDate. 16.12.24

Hetrick SE et al. New generation antidepressants for depression in children and adolescents: a network meta-analysis. Cochrane Database Syst Rev. 2021 May 24;5(5) PMID: 34029378; PMCID: PMC8143444.

Eyding D et al. Reboxetine for acute treatment of major depression: systematic review and meta-analysis of published and unpublished placebo and selective serotonin reuptake inhibitor controlled trials. BMJ. 2010 Oct 12;341:c4737. PMID: 20940209; PMCID: PMC2954275.

Guaiana G. Pharmacological treatments in panic disorder in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2023 Nov 28;11(11) PMID: 38014714; PMCID: PMC10683020.

Kishi T et al. Antidepressants for the treatment of adults with major depressive disorder in the maintenance phase: a systematic review and network meta-analysis. Mol Psychiatry. 2023 Jan;28(1):402-409. Epub 2022 Oct 17. PMID: 36253442; PMCID: PMC9812779.

Oslo Universitetssykehus Avdeling for farmakologi - klinisk farmakologi CYP2D6

Interaksjoner.no

Forsiktighetsregler

John Rush, MD: Effect of antidepressants on suicide risk in adults. UpToDate. 09.12.24.

Edinoff AN et al. Selective Serotonin Reuptake Inhibitors and Adverse Effects: A Narrative Review. Neurol Int. 2021 Aug 5;13(3):387-401. doi: 10.3390/neurolint13030038. PMID: 34449705; PMCID: PMC8395812.

Laporte S et al. Bleeding risk under selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI) antidepressants: A meta-analysis of observational studies. Pharmacol Res. 2017 Apr;118:19-32. doi: 10.1016/j.phrs.2016.08.017. Epub 2016 Aug 10. PMID: 27521835.

Haghbin H et al. Risk of Gastrointestinal Bleeding with Concurrent Use of NSAID and SSRI: A SystematicReview and Network Meta-Analysis. Dig Dis Sci. 2023 May;68(5):1975-1982. Epub 2022 Dec 16. PMID:36526813.

Bertolín S et al. First manic/hypomanic episode in obsessive-compulsive disorder patients treated with antidepressants: A systematic review. J Psychiatr Res. 2021 May;137:319-327. doi: 10.1016/j.jpsychires.2021.02.060. Epub 2021 Feb 27. PMID: 33744511.

Edward Boyer, MD; PhD: Serotonin syndrome (serotonin toxicity). UpToDate. 01.12.24.

Pisani F, Oteri G, Costa C, Di Raimondo G, Di Perri R. Effects of psychotropic drugs on seizure threshold. Drug Saf. 2002;25(2):91-110. doi: 10.2165/00002018-200225020-00004. PMID: 11888352.

Pinkhasov A et al. Management of SIADH-related hyponatremia due to psychotropic medications - An expert consensus from the Association of Medicine and Psychiatry. J Psychosom Res. 2021 Dec;151:110654. Epub 2021 Oct 28. PMID: 34739943; PMCID: PMC10911096.

Michael Hirsch, MD, Robert J Birnbaum, MD, PhD: Sexual dysfunction caused by selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs). UpToDate. 09.12.24

Graviditet

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Pregnant Women with Depressive Disorders. Int J Environ Res Public Health. 2023 Aug 11;20(16):6565. PMID: 37623151; PMCID: PMC10454549.

Amming

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Breastfeeding Women with Postpartum Depression. Int J Environ Res Public Health. 2024 Apr 26;21(5):551. PMID: 38791766; PMCID: PMC11121006.

https://www.legemidlertilbarn.no/ifokusantidepressiver. 12.12.24.

Westergren T, Narum S, Klemp M. Critical appraisal of adverse effects reporting in the ‘Treatment for Adolescents With Depression Study (TADS)’. BMJ Open 2019;9:e026089. doi:10.1136/ bmjopen-2018-026089

Kishi T et al. Antidepressants for the treatment of adults with major depressive disorder in the maintenance phase: a systematic review and network meta-analysis. Mol Psychiatry. 2023 Jan;28(1):402-409. Epub 2022 Oct 17. PMID: 36253442; PMCID: PMC9812779.

Qt-tid https://crediblemeds.org/index.php/drugsearch. 12.12.24.

Hicks JK et al. Clinical Pharmacogenetics Implementation Consortium guideline for CYP2D6 and CYP2C19 genotypes and dosing of tricyclic antidepressants. Clin Pharmacol Ther. 2013 May;93(5):402-8. Epub 2013 Jan 16. PMID: 23486447; PMCID: PMC3689226.

SPC-omtalen på www.dmp.no

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har sterkt hemmende virkning på reopptak av serotonin fra synapsespaltene, og øker dermed konsentrasjonen av serotonin i serotonerge synapser. I likhet med andre nyere antidepressiver har de gjennomgående færre bivirkninger enn TCA og er et førstevalg i behandlingen av depresjoner. I likhet med andre antidepressiver er det kun effekt på stemningsleiet om dette er sykelig redusert.

Den antidepressive virkningen er omtrent som for TCA. Det er visse holdepunkter for at TCA er noe bedre enn SSRI ved depresjoner med somatisk syndrom. Fordelen med SSRI og beslektede antidepressiver er at de er mindre toksiske og har mindre bivirkninger enn TCA. Dette gjør at det er lettere å gjennomføre behandling i tilstrekkelig høy dose over tilstrekkelig lang tid. SSRI egner seg godt hos eldre pasienter, bl.a. pga. den svake antikolinerge virkningen, men polyfarmasi kan hos slike pasienter likevel by på problemer.

Vær også oppmerksom på at eldre pasienter kan få 1,5-2 ganger høyere serumkonsentrasjon av en gitt dose antidepressiva enn yngre pasienter. Ut fra dette er halv dose til eldre et fornuftig utgangspunkt. Det er indikasjon for serumkonsentrasjonsmåling. Ved depresjon hos barn og ungdom er det dårligere dokumentasjon for effekt av SSRI og SNRI enn hos voksne. Bruk av antidepressiver, inkludert SSRI, er assosiert med økt selvmordsrelatert atferd hos pasienter under 25 år. Indikasjonsstillingen bør derfor være streng.

Denne type antidepressiver gir ikke opphav til egentlig misbruk, men kan gi betydelige ubehag ved brå seponering, særlig for de midlene som har kortest halveringstid.

Det er lite holdepunkter for noen forskjell i terapeutisk antidepressiv effekt mellom midlene i gruppen. På andre indikasjoner kan det være forskjeller, f.eks. tyder mye på at fluoksetin er mest effektivt ved bulimi.

SSRI (og SNRI) er gjennomgående mindre sederende enn andre antidepressiver, men også her er det store individuelle forskjeller.

Det er variasjoner i halveringstid, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Fluoksetin har en aktiv metabolitt med ekstremt lang plasmahalveringstid.

  1. Depresjon og profylaktisk mot tilbakefall av depresjon.
  2. Tvangslidelse, panikklidelse, sosial fobi og generalisert angstlidelse (kan ha god effekt tross manglende sedativ–hypnotisk virkning). Også effekt ved bulimi (fluoksetin) og posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD), sammen med andre behandlingstiltak.
  3. Det er også holdepunkter for at SSRI har effekt mot depresjon ved hjerneorganiske tilstander som slag og Alzheimers sykdom og ved psykiske og atferdsmessige symptomer hos demente, også uten samtidig depresjon.

SSRI har alle en halveringstid på ett døgn eller mer og kan derfor gis som en enkel daglig dose. SSRI kan gis i full dose fra første dag. Mange anbefaler likevel å trappe opp dosen av SSRI (unntatt fluoksetin), da dette gir mindre initiale bivirkninger.

Generelt tilrådes lavere dose hos eldre og ved leverfunksjonssvikt. Tid til respons varierer og inntrer alt fra etter 2 til 12 uker. Variasjonen kan henge sammen med tilstandens alvorlighetsgrad, komorbide tilstander, farmakodynamiske faktorer og psykososiale faktorer.

Pediatrisk populasjon: Ved depresjon hos barn og ungdom har SSRI usikker effekt. En viss fare for å fremkalle selvmordsforsøk og -tanker kan gi et uheldig kostnad-nytte-forhold. Indikasjonsstillingen hos barn og ungdom bør derfor være svært streng.

Se SPC for det aktuelle virkestoff, dosejustering og Egenskaper i Antidepressiver.

Toksisitet for gruppen: Økt toksisitet ved samtidig inntak av alkohol eller andre legemidler som påvirker CNS. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom (f.eks. forvirring, endret bevissthet, økt muskelaktivitet, hyperrefleksi, takykardi, hypertermi, diaré og mydriasis). For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, svimmelhet, skjelvinger og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper (kan debutere tidlig), takykardi, hypertensjon, ulike EKG-forandringer som ST-T-endringer, forlenget QT-tid og breddeøkt QRS-kompleks. Ev. arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotonergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.

Kvalme opptrer ofte initialt, men avtar gjerne i løpet av 1–2 uker. Diaré forekommer også relativt hyppig. Ellers sees ikke sjelden hodepine, svette, skjelvinger og somnolens, men også insomni. Agitasjon, rastløshet, uro og økt angst kan forekomme initialt.

Bruk av SSRI kan gi seksuelle bivirkninger (nedsatt libido, anorgasmi, erektil dysfunksjon, forsinket ejakulasjon) hos ca. halvparten av pasientene og er vanligst hos yngre pasienter. Seksuell dysfunksjon som følge av depresjon gir seg som regel uttrykk gjennom redusert interesse og lyst. SSRI forårsaker oftere utfordringer med orgasme eller ejakulasjon, men er involvert i alle former for seksuell dysfunksjon. Disse bivirkningene kan redusere livskvaliteten og føre til avsluttet behandling. Hos de fleste korrigeres dette ved seponering av medikamentet. Enkelte kan ha plager over lengre tid etter seponering, men årsakssammenhengen her er uklar.

Følelsesmessig avflating ser ut til å oppstå i større eller mindre grad hos rundt halvparten av pasientene og fører hos avbrutt behandling til omtrent 1/3. Årsakssammenhengen her er kompleks, da symptomene også kan være symptomer knyttet til depresjon.

Behandling med SSRI over tid kan hos enkelte medføre en vektøkning, men det er ikke klarlagt om dette er som resultat av remisjon fra depresjon eller om dette er en bivirkning. Studier har typisk for kort varighet til å si noe om dette, men noen assosiasjoner med vektøkning er vist og da i særdeleshet for paroksetin.

Bivirkningsprofilen til de forskjellige SSRIene er i all hovedsak lik, med noen unntak. Pasienter som ikke tolererer et SSRI, kan profitere på å bytte til et medikament med en annen virkningsmekanisme. Paroksetin har mest antikolinerg effekt og kan gi tilsvarende bivirkninger. Fluoksetin er mest assosiert med agitasjon, angst, uro og rastløshet, men dette ses også ved sertralin. Sertralin kan være mer assosiert med gastrointestinale bivirkninger.

Av sjeldnere men alvorligere bivirkninger kan nevnes kramper (Se Relis database 2020, spm.nr. 7964). Hyponatremi kan forekomme, spesielt hos eldre mennesker og ved samtidig bruk av andre legemidler som gir hyponatremi (f.eks. diuretika). Tilstanden må mistenkes hvis pasienten utvikler utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og/eller kramper. Levertoksisitet kan forekomme. Hos eldre er det rapportert en viss øket risiko for blødninger i øvre del av mage- og tarmsystemet, fremfor alt hos pasienter som samtidig tar ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). Den akutte toksisitet for midler i denne gruppen er betydelig lavere enn for TCA, men dødsfall av overdose er likevel beskrevet slik at forsiktighet må iakttas ved forskrivning til suicidale pasienter.

Det er vist at citalopram og escitalopram gir en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkludert torsades de pointes, er rapportert etter markedsføring av citalopram og escitalopram, særlig hos kvinner med hypokalemi eller med påvist forlenget QT-intervall eller andre hjertesykdommer.

Graviditet: Bruk av SSRI er ikke assosiert med økt risiko for medfødte misdannelser ifølge en nyere metaanalyse. Det er ikke anbefalt å avslutte behandlingen brått og om kvinnen har effekt av behandlingen anbefales det å fortsette denne. SSRI som gruppe hvorav sertralin i særdeleshet, er ansett som trygge medikamenter selv om risikoen aldri kan elimineres helt. Man må tilstrebe laveste effektive dose og følge mor og barn tett, gjerne i samarbeid mellom aktuelle spesialiteter. Behandling kan fortsettes fram til fødsel, men barnet må observeres med tanke på mulige abstinenssymptomer. Det er rapportert en assosiasjon med økt risiko for pulmonal hypertensjon hos barnet, men dette er ikke gjenfunnet i meta-analyse. SSRI medfører i seg selv en økt blødningsrisiko som kan øke risikoen for postpartumblødning.

Amming: Alle antidepressiver passerer over til morsmelken i små mengder. Overgang til morsmelk er minst for sertralin og paroksetin, noe større for citalopram og escitalopram og størst for fluoksetin. Det er anbefalt å fortsette med medisinering som kvinnen har respondert godt på gjennom svangerskapet. Der det er behov for å starte med antidepressiv behandling, er SSRI i laveste effektive dose å foretrekke, hvorav sertralin og escitalopram samlet sett er ansett som det beste alternativene. Risikoen for påvirkning av barnet er liten. Behandling med antidepressiver anses å være forenlig med amming, men med forbehold for premature barn. Se også avsnittet om amming under Antidepressiver og tabell: Amming og legemidler for de enkelte legemidlene.

Leverinsuffisiens. Lavere doser hos eldre. Man må være på vakt mot uheldige farmakokinetiske interaksjoner ettersom flere av midlene hemmer metabolismen av andre legemidler. Se DMP interaksjonssøk. Seponering skal skje gradvis.

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Må ikke gis samtidig med MAOH eller de første to ukene etter behandling med uselektive, irreversible MAOH.

Felles for Antidepressiver:

Doseringen individualiseres ut fra terapeutisk effekt, bivirkninger og eventuell serumkonsentrasjonsbestemmelse av legemidlet. Kontroll av serumkonsentrasjonen kan være til nytte ved terapisvikt, mistanke om toksiske eller unormalt mye bivirkninger, eller ved rene forgiftninger og når det er mistanke om legemiddelinteraksjoner.

Felles for Antidepressiver:

Ved behandlingens start bør pasienten og helst pårørende informeres om følgende:

  1. Den begynnende gunstige virkningen av legemidlet kommer gradvis, gjerne i løpet av 1–2 uker, og full effekt kan ikke ventes før etter 4–6 uker eller mer.
  2. Hvis det blir gitt benzodiazepiner som tilleggsbehandling mot angst og søvnløshet initialt, bør det avtales med pasienten at denne behandlingen skal fases ut etter ca. 2 uker.
  3. Bivirkningene kan være plagsomme, spesielt i startfasen. Ved uventet sterke bivirkninger økes ikke dosen etter skjema før legen er kontaktet. Ved munntørrhet (TCA, SSRI) er omhyggelig tannhygiene viktig for å hindre karies; sukkerfri tyggegummi, bruk av fluor og hyppig skylling med vann kan hjelpe.
  4. Overdosering av antidepressiver kan være farlig både for barn og voksne. Preparatene må oppbevares under trygge forhold.
  5. Bør ikke kombineres med alkohol (i alle fall ikke utover små mengder). Bilkjøring er uforsvarlig ved tretthet.
  6. Annen lege eller tannlege som pasienten søker, må informeres om medikasjonen.
  7. Pasienten må instrueres om å ta kontakt dersom selvmordstanker skulle oppstå eller bli forverret. Ved konkrete selvmordsplaner må innleggelse vurderes.
  8. Legemiddelbehandlingen bør kombineres med råd om gunstig livsstil (fast døgnrytme, lite alkohol, mye fysisk aktivitet).

Felles for Antidepressiver:

Seponeringssymptomer forekommer hos ca. 30 % av pasientene og er klart verst etter brå seponering pga. den serotonerge virkningsmekanismen (SSRI, SNRI) eller pga. den antikolinerge virkningen (TCA). Forekomsten av seponeringssymptomer er størst ved preparater som har kort halveringstid som paroksetin og venlafaksin, minst ved preparater med lang halveringstid som fluoksetin.

Symptomene er svimmelhet, koordinasjonsforstyrrelser, hodepine, irritabilitet, kvalme, parestesier (ofte som følelse av elektriske støt) samt kortvarig desorientering (SSRI, SNRI) og gastrointestinale plager, søvnløshet, angst, uro (TCA). Pasientene må informeres om at dette kan forekomme da symptomene hos de som får dette er svært plagsomme, kan virke skremmende og kan håndteres.

Symptomene kan vare fra få dager opptil 3 uker, hos noen personer lenger. Motvirkes ved langsom prosentvis nedtrapping av dosen over flere uker. Enkelte har behov for en enda mer langsom tilnærming. Ved plagsomme seponeringssymptomer anbefales det å gå tilbake til siste tolererte dose og redusere hastigheten på nedtrappingen.

A John Rush MD: Major depressive episode in adults: Approach to initial treatment. UpToDate. 01.12.24.

Robin B Jarrett, PhD, Jeffrey Vittengl, PhD: Major depressive disorder in adults: Continuation and maintenance treatment. UpToDate. 16.12.24

Hetrick SE et al. New generation antidepressants for depression in children and adolescents: a network meta-analysis. Cochrane Database Syst Rev. 2021 May 24;5(5) PMID: 34029378; PMCID: PMC8143444.

Eyding D et al. Reboxetine for acute treatment of major depression: systematic review and meta-analysis of published and unpublished placebo and selective serotonin reuptake inhibitor controlled trials. BMJ. 2010 Oct 12;341:c4737. PMID: 20940209; PMCID: PMC2954275.

Guaiana G. Pharmacological treatments in panic disorder in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2023 Nov 28;11(11) PMID: 38014714; PMCID: PMC10683020.

Kishi T et al. Antidepressants for the treatment of adults with major depressive disorder in the maintenance phase: a systematic review and network meta-analysis. Mol Psychiatry. 2023 Jan;28(1):402-409. Epub 2022 Oct 17. PMID: 36253442; PMCID: PMC9812779.

https://www.legemidlertilbarn.no/ifokusantidepressiver. 12.12.24.

Westergren T, Narum S, Klemp M. Critical appraisal of adverse effects reporting in the ‘Treatment for Adolescents With Depression Study (TADS)’. BMJ Open 2019;9:e026089. doi:10.1136/ bmjopen-2018-026089

Qt-tid https://crediblemeds.org/index.php/drugsearch. 12.12.24.

John Rush, MD: Effect of antidepressants on suicide risk in adults. UpToDate. 09.12.24.

Edinoff AN, Akuly HA, Hanna TA, Ochoa CO, Patti SJ, Ghaffar YA, Kaye AD, Viswanath O, Urits I, Boyer AG, Cornett EM, Kaye AM. Selective Serotonin Reuptake Inhibitors and Adverse Effects: A Narrative Review. Neurol Int. 2021 Aug 5;13(3):387-401. doi: 10.3390/neurolint13030038. PMID: 34449705; PMCID: PMC8395812.

Edward Boyer, MD; PhD: Serotonin syndrome (serotonin toxicity). UpToDate. 01.12.24

Ma H, Cai M, Wang H. Emotional Blunting in Patients With Major Depressive Disorder: A Brief Non-systematic Review of Current Research. Front Psychiatry. 2021 Dec 14;12:792960. doi: 10.3389/fpsyt.2021.792960. PMID: 34970173; PMCID: PMC8712545.

Haghbin H et al. Risk of Gastrointestinal Bleeding with Concurrent Use of NSAID and SSRI: A Systematic Review and Network Meta-Analysis. Dig Dis Sci. 2023 May;68(5):1975-1982. Epub 2022 Dec 16. PMID: 36526813.

Pinkhasov A et al. Management of SIADH-related hyponatremia due to psychotropic medications - An expert consensus from the Association of Medicine and Psychiatry. J Psychosom Res. 2021 Dec;151:110654. Epub 2021 Oct 28. PMID: 34739943; PMCID: PMC10911096.

Michael Hirsch, MD, Robert J Birnbaum, MD, PhD: Sexual dysfunction caused by selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs). UpToDate. 09.12.24

Oslo Universitetssykehus Avdeling for farmakologi - klinisk farmakologi CYP2D6

Interaksjoner.no

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Pregnant Women with Depressive Disorders. Int J Environ Res Public Health. 2023 Aug 11;20(16):6565. PMID: 37623151; PMCID: PMC10454549.

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Breastfeeding Women with Postpartum Depression. Int J Environ Res Public Health. 2024 Apr 26;21(5):551. PMID: 38791766; PMCID: PMC11121006.

Citalopram

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

For generell informasjon om kontroll og oppfølging, seponering, kombinasjoner og informasjon til pasienten, se Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har sterkt hemmende virkning på reopptak av serotonin fra synapsespaltene, og øker dermed konsentrasjonen av serotonin i serotonerge synapser. I likhet med andre nyere antidepressiver har de gjennomgående færre bivirkninger enn TCA og er et førstevalg i behandlingen av depresjoner. I likhet med andre antidepressiver er det kun effekt på stemningsleiet om dette er sykelig redusert.

Den antidepressive virkningen er omtrent som for TCA. Det er visse holdepunkter for at TCA er noe bedre enn SSRI ved depresjoner med somatisk syndrom. Fordelen med SSRI og beslektede antidepressiver er at de er mindre toksiske og har mindre bivirkninger enn TCA. Dette gjør at det er lettere å gjennomføre behandling i tilstrekkelig høy dose over tilstrekkelig lang tid. SSRI egner seg godt hos eldre pasienter, bl.a. pga. den svake antikolinerge virkningen, men polyfarmasi kan hos slike pasienter likevel by på problemer.

Vær også oppmerksom på at eldre pasienter kan få 1,5-2 ganger høyere serumkonsentrasjon av en gitt dose antidepressiva enn yngre pasienter. Ut fra dette er halv dose til eldre et fornuftig utgangspunkt. Det er indikasjon for serumkonsentrasjonsmåling. Ved depresjon hos barn og ungdom er det dårligere dokumentasjon for effekt av SSRI og SNRI enn hos voksne. Bruk av antidepressiver, inkludert SSRI, er assosiert med økt selvmordsrelatert atferd hos pasienter under 25 år. Indikasjonsstillingen bør derfor være streng.

Denne type antidepressiver gir ikke opphav til egentlig misbruk, men kan gi betydelige ubehag ved brå seponering, særlig for de midlene som har kortest halveringstid.

Det er lite holdepunkter for noen forskjell i terapeutisk antidepressiv effekt mellom midlene i gruppen. På andre indikasjoner kan det være forskjeller, f.eks. tyder mye på at fluoksetin er mest effektivt ved bulimi.

SSRI (og SNRI) er gjennomgående mindre sederende enn andre antidepressiver, men også her er det store individuelle forskjeller.

Biotilgjengeligheten er 80 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren av CYP2C19 og CYP3A4. Metabolittene har begrenset farmakologisk aktivitet. Er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Utskilles hovedsakelig via nyrene, hvorav 25 % som aktive substanser. Halveringstiden, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Depresjon, profylakse mot residiverende depresjon, panikklidelse og tvangslidelse.

Vanlig dose er 20 mg som tas i en dose, de fleste foretrekker å ta dette om morgenen. Kan økes til 40 mg.

Eldre og pasienter med nedsatt leverfunksjon: Maksimaldose er 20 mg daglig.

Se også SPC.

Toksisitet: Barn: < 40 mg forventes ingen eller lette symptomer. 120 mg til 11-åring (over 9 timer) ga lett forgiftning.
Voksne: < 600 mg forventes ingen eller lette symptomer. 600–1900 mg ga moderat til alvorlig og > 1900 mg ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) nedenfor. Ved 600 mg–1,2 g anbefales ett diagnostisk EKG og ved > 1,2 g følg EKG minst 12 timer.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Toksisitet for gruppen: Økt toksisitet ved samtidig inntak av alkohol eller andre legemidler som påvirker CNS. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom (f.eks. forvirring, endret bevissthet, økt muskelaktivitet, hyperrefleksi, takykardi, hypertermi, diaré og mydriasis). For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, svimmelhet, skjelvinger og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper (kan debutere tidlig), takykardi, hypertensjon, ulike EKG-forandringer som ST-T-endringer, forlenget QT-tid og breddeøkt QRS-kompleks. Ev. arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotonergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Kvalme opptrer ofte initialt, men avtar gjerne i løpet av 1–2 uker. Diaré forekommer også relativt hyppig. Ellers sees ikke sjelden hodepine, svette, skjelvinger og somnolens, men også insomni. Agitasjon, rastløshet, uro og økt angst kan forekomme initialt.

Bruk av SSRI kan gi seksuelle bivirkninger (nedsatt libido, anorgasmi, erektil dysfunksjon, forsinket ejakulasjon) hos ca. halvparten av pasientene og er vanligst hos yngre pasienter. Seksuell dysfunksjon som følge av depresjon gir seg som regel uttrykk gjennom redusert interesse og lyst. SSRI forårsaker oftere utfordringer med orgasme eller ejakulasjon, men er involvert i alle former for seksuell dysfunksjon. Disse bivirkningene kan redusere livskvaliteten og føre til avsluttet behandling. Hos de fleste korrigeres dette ved seponering av medikamentet. Enkelte kan ha plager over lengre tid etter seponering, men årsakssammenhengen her er uklar.

Følelsesmessig avflating ser ut til å oppstå i større eller mindre grad hos rundt halvparten av pasientene og fører hos avbrutt behandling til omtrent 1/3. Årsakssammenhengen her er kompleks, da symptomene også kan være symptomer knyttet til depresjon.

Behandling med SSRI over tid kan hos enkelte medføre en vektøkning, men det er ikke klarlagt om dette er som resultat av remisjon fra depresjon eller om dette er en bivirkning. Studier har typisk for kort varighet til å si noe om dette, men noen assosiasjoner med vektøkning er vist og da i særdeleshet for paroksetin.

Bivirkningsprofilen til de forskjellige SSRIene er i all hovedsak lik, med noen unntak. Pasienter som ikke tolererer et SSRI, kan profitere på å bytte til et medikament med en annen virkningsmekanisme. Paroksetin har mest antikolinerg effekt og kan gi tilsvarende bivirkninger. Fluoksetin er mest assosiert med agitasjon, angst, uro og rastløshet, men dette ses også ved sertralin. Sertralin kan være mer assosiert med gastrointestinale bivirkninger.

Av sjeldnere men alvorligere bivirkninger kan nevnes kramper (Se Relis database 2020, spm.nr. 7964). Hyponatremi kan forekomme, spesielt hos eldre mennesker og ved samtidig bruk av andre legemidler som gir hyponatremi (f.eks. diuretika). Tilstanden må mistenkes hvis pasienten utvikler utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og/eller kramper. Levertoksisitet kan forekomme. Hos eldre er det rapportert en viss øket risiko for blødninger i øvre del av mage- og tarmsystemet, fremfor alt hos pasienter som samtidig tar ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). Den akutte toksisitet for midler i denne gruppen er betydelig lavere enn for TCA, men dødsfall av overdose er likevel beskrevet slik at forsiktighet må iakttas ved forskrivning til suicidale pasienter.

Det er vist at citalopram og escitalopram gir en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkludert torsades de pointes, er rapportert etter markedsføring av citalopram og escitalopram, særlig hos kvinner med hypokalemi eller med påvist forlenget QT-intervall eller andre hjertesykdommer.

Forsiktighet ved behandling av pasienter med en høyere risiko for å utvikle Torsades de Pointes. Dette gjelder blant annet pasienter med hjertesvikt, nylig hjerteinfarkt, bradyarytmier og pasienter med risiko for hypokalemi eller hypomagnesemi på grunn av sykdom eller bruk av legemidler. Elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres før behandlingen igangsettes. Se også Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Overfølsomhet for virkestoffene.

Skal ikke brukes hos pasienter med kjent lang QT-tid eller medfødt lang QT-syndrom, eller med andre legemidler som kan forlenge QT-intervallet.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Graviditet: Bruk av SSRI er ikke assosiert med økt risiko for medfødte misdannelser ifølge en nyere metaanalyse. Det er ikke anbefalt å avslutte behandlingen brått og om kvinnen har effekt av behandlingen anbefales det å fortsette denne. SSRI som gruppe hvorav sertralin i særdeleshet, er ansett som trygge medikamenter selv om risikoen aldri kan elimineres helt. Man må tilstrebe laveste effektive dose og følge mor og barn tett, gjerne i samarbeid mellom aktuelle spesialiteter. Behandling kan fortsettes fram til fødsel, men barnet må observeres med tanke på mulige abstinenssymptomer. Det er rapportert en assosiasjon med økt risiko for pulmonal hypertensjon hos barnet, men dette er ikke gjenfunnet i meta-analyse. SSRI medfører i seg selv en økt blødningsrisiko som kan øke risikoen for postpartumblødning.

Amming: Alle antidepressiver passerer over til morsmelken i små mengder. Overgang til morsmelk er minst for sertralin og paroksetin, noe større for citalopram og escitalopram og størst for fluoksetin. Det er anbefalt å fortsette med medisinering som kvinnen har respondert godt på gjennom svangerskapet. Der det er behov for å starte med antidepressiv behandling, er SSRI i laveste effektive dose å foretrekke, hvorav sertralin og escitalopram samlet sett er ansett som det beste alternativene. Risikoen for påvirkning av barnet er liten. Behandling med antidepressiver anses å være forenlig med amming, men med forbehold for premature barn. Se også avsnittet om amming under Antidepressiver og tabell: Amming og legemidler for de enkelte legemidlene.

EKG-undersøkelse bør vurderes før oppstart av behandling hos pasienter med stabil hjertesykdom, ved tegn på hjerterytmeforstyrrelser i løpet av behandlingen eller ved tilfeller av overdose.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Pasientene må informeres om å kontakte lege umiddelbart dersom de får hjertebank, synkoper eller brystsmerter.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Cipramil 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Citalopram: 20 mg

98 stkC

Blå resept

335,10
Cipramil H. Lundbeck A/S
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Citalopram: 10 mg

28 stkC

Blå resept

96,30
Tablett

Citalopram: 20 mg

98 stkC

Blå resept

335,10
Citalopram Orion Orion Corporation Orion Pharma
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Citalopram: 10 mg

100 stkC

Blå resept

250,60
Tablett

Citalopram: 10 mg

28 stkC

Blå resept

96,30
Tablett

Citalopram: 20 mg

100 stkC

Blå resept

341,20
Tablett

Citalopram: 20 mg

28 stkC

Blå resept

121,60
Tablett

Citalopram: 40 mg

100 stkC

Blå resept

601,60

Escitalopram

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

For generell informasjon om kontroll og oppfølging, seponering, kombinasjoner og informasjon til pasienten, se Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har sterkt hemmende virkning på reopptak av serotonin fra synapsespaltene, og øker dermed konsentrasjonen av serotonin i serotonerge synapser. I likhet med andre nyere antidepressiver har de gjennomgående færre bivirkninger enn TCA og er et førstevalg i behandlingen av depresjoner. I likhet med andre antidepressiver er det kun effekt på stemningsleiet om dette er sykelig redusert.

Den antidepressive virkningen er omtrent som for TCA. Det er visse holdepunkter for at TCA er noe bedre enn SSRI ved depresjoner med somatisk syndrom. Fordelen med SSRI og beslektede antidepressiver er at de er mindre toksiske og har mindre bivirkninger enn TCA. Dette gjør at det er lettere å gjennomføre behandling i tilstrekkelig høy dose over tilstrekkelig lang tid. SSRI egner seg godt hos eldre pasienter, bl.a. pga. den svake antikolinerge virkningen, men polyfarmasi kan hos slike pasienter likevel by på problemer.

Vær også oppmerksom på at eldre pasienter kan få 1,5-2 ganger høyere serumkonsentrasjon av en gitt dose antidepressiva enn yngre pasienter. Ut fra dette er halv dose til eldre et fornuftig utgangspunkt. Det er indikasjon for serumkonsentrasjonsmåling. Ved depresjon hos barn og ungdom er det dårligere dokumentasjon for effekt av SSRI og SNRI enn hos voksne. Bruk av antidepressiver, inkludert SSRI, er assosiert med økt selvmordsrelatert atferd hos pasienter under 25 år. Indikasjonsstillingen bør derfor være streng.

Denne type antidepressiver gir ikke opphav til egentlig misbruk, men kan gi betydelige ubehag ved brå seponering, særlig for de midlene som har kortest halveringstid.

Det er lite holdepunkter for noen forskjell i terapeutisk antidepressiv effekt mellom midlene i gruppen. På andre indikasjoner kan det være forskjeller, f.eks. tyder mye på at fluoksetin er mest effektivt ved bulimi.

SSRI (og SNRI) er gjennomgående mindre sederende enn andre antidepressiver, men også her er det store individuelle forskjeller.

Biotilgjengeligheten er ca. 80 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren av CYP2C19 og CYP3A4. Delvis aktive metabolitter. Metabolittene skilles ut i urinen. Halveringstiden, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Depresjon, panikklidelse, sosial fobi, generalisert angstlidelse og tvangslidelse.

Escitalopram inneholder den aktive S-formen av citalopram. Siden citalopram inneholder 50 % av den inaktive R-formen og 50 % av den aktive S-formen, er doseringen for escitalopram halvparten av den for citalopram. Vanlig dose ved depresjon er 10 mg daglig. Ved panikklidelse 5 mg. Dosen kan ved behov økes til maksimalt 20 mg daglig. Eldre (> 65 år) og pasienter med nedsatt leverfunksjon: Startdose er 5 mg daglig. Maksimaldose er 10 mg.

Toksisitet: Vil teoretisk være dobbelt så toksisk som citalopram (se citalopram men halver da dosene).
Barn: Begrenset erfaring med overdoser. < 20 mg forventes ingen eller lette symptomer. 220 mg til 12-åring ga lett til moderat forgiftning.
Voksne: < 300 mg forventes ingen eller lette symptomer. 360 mg ga moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere nedenfor. Ved 300–600 mg anbefales ett diagnostisk EKG og ved > 600 mg følg EKG minst 12 timer.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Toksisitet for gruppen: Økt toksisitet ved samtidig inntak av alkohol eller andre legemidler som påvirker CNS. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom (f.eks. forvirring, endret bevissthet, økt muskelaktivitet, hyperrefleksi, takykardi, hypertermi, diaré og mydriasis). For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, svimmelhet, skjelvinger og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper (kan debutere tidlig), takykardi, hypertensjon, ulike EKG-forandringer som ST-T-endringer, forlenget QT-tid og breddeøkt QRS-kompleks. Ev. arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotonergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Kvalme opptrer ofte initialt, men avtar gjerne i løpet av 1–2 uker. Diaré forekommer også relativt hyppig. Ellers sees ikke sjelden hodepine, svette, skjelvinger og somnolens, men også insomni. Agitasjon, rastløshet, uro og økt angst kan forekomme initialt.

Bruk av SSRI kan gi seksuelle bivirkninger (nedsatt libido, anorgasmi, erektil dysfunksjon, forsinket ejakulasjon) hos ca. halvparten av pasientene og er vanligst hos yngre pasienter. Seksuell dysfunksjon som følge av depresjon gir seg som regel uttrykk gjennom redusert interesse og lyst. SSRI forårsaker oftere utfordringer med orgasme eller ejakulasjon, men er involvert i alle former for seksuell dysfunksjon. Disse bivirkningene kan redusere livskvaliteten og føre til avsluttet behandling. Hos de fleste korrigeres dette ved seponering av medikamentet. Enkelte kan ha plager over lengre tid etter seponering, men årsakssammenhengen her er uklar.

Følelsesmessig avflating ser ut til å oppstå i større eller mindre grad hos rundt halvparten av pasientene og fører hos avbrutt behandling til omtrent 1/3. Årsakssammenhengen her er kompleks, da symptomene også kan være symptomer knyttet til depresjon.

Behandling med SSRI over tid kan hos enkelte medføre en vektøkning, men det er ikke klarlagt om dette er som resultat av remisjon fra depresjon eller om dette er en bivirkning. Studier har typisk for kort varighet til å si noe om dette, men noen assosiasjoner med vektøkning er vist og da i særdeleshet for paroksetin.

Bivirkningsprofilen til de forskjellige SSRIene er i all hovedsak lik, med noen unntak. Pasienter som ikke tolererer et SSRI, kan profitere på å bytte til et medikament med en annen virkningsmekanisme. Paroksetin har mest antikolinerg effekt og kan gi tilsvarende bivirkninger. Fluoksetin er mest assosiert med agitasjon, angst, uro og rastløshet, men dette ses også ved sertralin. Sertralin kan være mer assosiert med gastrointestinale bivirkninger.

Av sjeldnere men alvorligere bivirkninger kan nevnes kramper (Se Relis database 2020, spm.nr. 7964). Hyponatremi kan forekomme, spesielt hos eldre mennesker og ved samtidig bruk av andre legemidler som gir hyponatremi (f.eks. diuretika). Tilstanden må mistenkes hvis pasienten utvikler utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og/eller kramper. Levertoksisitet kan forekomme. Hos eldre er det rapportert en viss øket risiko for blødninger i øvre del av mage- og tarmsystemet, fremfor alt hos pasienter som samtidig tar ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). Den akutte toksisitet for midler i denne gruppen er betydelig lavere enn for TCA, men dødsfall av overdose er likevel beskrevet slik at forsiktighet må iakttas ved forskrivning til suicidale pasienter.

Det er vist at citalopram og escitalopram gir en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkludert torsades de pointes, er rapportert etter markedsføring av citalopram og escitalopram, særlig hos kvinner med hypokalemi eller med påvist forlenget QT-intervall eller andre hjertesykdommer.

Forsiktighet ved behandling av pasienter med en høyere risiko for å utvikle Torsades de Pointes. Dette gjelder blant annet pasienter med hjertesvikt, nylig hjerteinfarkt, bradyarytmier og pasienter med risiko for hypokalemi eller hypomagnesemi på grunn av sykdom eller bruk av legemidler. Se også Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Skal ikke brukes hos pasienter med kjent lang QT-tid eller medfødt lang QT-syndrom, eller med andre legemidler som kan forlenge QT-intervallet.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Graviditet: Bruk av SSRI er ikke assosiert med økt risiko for medfødte misdannelser ifølge en nyere metaanalyse. Det er ikke anbefalt å avslutte behandlingen brått og om kvinnen har effekt av behandlingen anbefales det å fortsette denne. SSRI som gruppe hvorav sertralin i særdeleshet, er ansett som trygge medikamenter selv om risikoen aldri kan elimineres helt. Man må tilstrebe laveste effektive dose og følge mor og barn tett, gjerne i samarbeid mellom aktuelle spesialiteter. Behandling kan fortsettes fram til fødsel, men barnet må observeres med tanke på mulige abstinenssymptomer. Det er rapportert en assosiasjon med økt risiko for pulmonal hypertensjon hos barnet, men dette er ikke gjenfunnet i meta-analyse. SSRI medfører i seg selv en økt blødningsrisiko som kan øke risikoen for postpartumblødning.

Amming: Alle antidepressiver passerer over til morsmelken i små mengder. Overgang til morsmelk er minst for sertralin og paroksetin, noe større for citalopram og escitalopram og størst for fluoksetin. Det er anbefalt å fortsette med medisinering som kvinnen har respondert godt på gjennom svangerskapet. Der det er behov for å starte med antidepressiv behandling, er SSRI i laveste effektive dose å foretrekke, hvorav sertralin og escitalopram samlet sett er ansett som det beste alternativene. Risikoen for påvirkning av barnet er liten. Behandling med antidepressiver anses å være forenlig med amming, men med forbehold for premature barn. Se også avsnittet om amming under Antidepressiver og tabell: Amming og legemidler for de enkelte legemidlene.

EKG-undersøkelse bør vurderes før oppstart av behandling hos pasienter med stabil hjertesykdom, ved tegn på hjerterytmeforstyrrelser i løpet av behandlingen eller ved tilfeller av overdose.

Serumskonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Pasientene må informeres om å kontakte lege umiddelbart dersom de får hjertebank, synkoper eller brystsmerter.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Cipralex 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Dråper, oppløsning

Escitalopram: 20 mg/1 ml

15 mlC

Blå resept

409,20
Cipralex H. Lundbeck A/S
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Dråper, oppløsning

Escitalopram: 20 mg/1 ml

15 mlC

Blå resept

409,20
Tablett

Escitalopram: 10 mg

200 stkC

Blå resept

585,-
Tablett

Escitalopram: 10 mg

28 stkC

Blå resept

113,10
Tablett

Escitalopram: 10 mg

98 stkC

Blå resept

305,10
Tablett

Escitalopram: 20 mg

98 stkC

Blå resept

574,-
Tablett

Escitalopram: 5 mg

28 stkC

Blå resept

113,10
Cipralex Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Escitalopram: 10 mg

98 stkC

Blå resept

305,10
Tablett

Escitalopram: 20 mg

98 stkC

Blå resept

574,-
Tablett

Escitalopram: 5 mg

28 stkC

Blå resept

113,10
Escitalopram Actavis Actavis Group PTC ehf
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Escitalopram: 10 mg

28 stkC

Blå resept

113,10
Tablett

Escitalopram: 10 mg

98 stkC

Blå resept

305,10
Tablett

Escitalopram: 20 mg

98 stkC

Blå resept

574,-
Tablett

Escitalopram: 5 mg

28 stkC

Blå resept

113,10
Escitalopram Grindeks Grindeks AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Escitalopram: 10 mg

28 stkC

Blå resept

113,10
Tablett

Escitalopram: 10 mg

56 stkC

Blå resept

189,90
Tablett

Escitalopram: 10 mg

98 stkC

Blå resept

305,10
Tablett

Escitalopram: 20 mg

98 stkC

Blå resept

574,-

Fluoksetin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

For generell informasjon om kontroll og oppfølging, seponering, kombinasjoner og informasjon til pasienten, se Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har sterkt hemmende virkning på reopptak av serotonin fra synapsespaltene, og øker dermed konsentrasjonen av serotonin i serotonerge synapser. I likhet med andre nyere antidepressiver har de gjennomgående færre bivirkninger enn TCA og er et førstevalg i behandlingen av depresjoner. I likhet med andre antidepressiver er det kun effekt på stemningsleiet om dette er sykelig redusert.

Den antidepressive virkningen er omtrent som for TCA. Det er visse holdepunkter for at TCA er noe bedre enn SSRI ved depresjoner med somatisk syndrom. Fordelen med SSRI og beslektede antidepressiver er at de er mindre toksiske og har mindre bivirkninger enn TCA. Dette gjør at det er lettere å gjennomføre behandling i tilstrekkelig høy dose over tilstrekkelig lang tid. SSRI egner seg godt hos eldre pasienter, bl.a. pga. den svake antikolinerge virkningen, men polyfarmasi kan hos slike pasienter likevel by på problemer.

Vær også oppmerksom på at eldre pasienter kan få 1,5-2 ganger høyere serumkonsentrasjon av en gitt dose antidepressiva enn yngre pasienter. Ut fra dette er halv dose til eldre et fornuftig utgangspunkt. Det er indikasjon for serumkonsentrasjonsmåling. Ved depresjon hos barn og ungdom er det dårligere dokumentasjon for effekt av SSRI og SNRI enn hos voksne. Bruk av antidepressiver, inkludert SSRI, er assosiert med økt selvmordsrelatert atferd hos pasienter under 25 år. Indikasjonsstillingen bør derfor være streng.

Denne type antidepressiver gir ikke opphav til egentlig misbruk, men kan gi betydelige ubehag ved brå seponering, særlig for de midlene som har kortest halveringstid.

Det er lite holdepunkter for noen forskjell i terapeutisk antidepressiv effekt mellom midlene i gruppen. På andre indikasjoner kan det være forskjeller, f.eks. tyder mye på at fluoksetin er mest effektivt ved bulimi.

SSRI (og SNRI) er gjennomgående mindre sederende enn andre antidepressiver, men også her er det store individuelle forskjeller.

Biotilgjengeligheten er 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren av CYP2D6. Norfluoksetin aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 15 % som aktive substanser. Halveringstiden, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt. Fluoksetin er en kraftig hemmer av CYP2D6.

Depresjon. Tvangslidelse. Bulimi. Depresjon hos barn > 8 år.

RELIS har gjort en gjennomgang av Treatment for Adolecents With Depression Study (TADS) og fant mangelfull rapportering av bivirkninger, og konkluderte med at publikasjonene ikke gir et fullstendig bilde av bivirkningsrisiko for fluoksetin hos barn og ungdom. Preparatet er førstevalget ved behov for medikamentell behandling ifølge nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka for barn og unge.

Vanlig dose er 20 mg, som tas i enkeltdose, fortrinnsvis om kvelden, hvis det ikke forstyrrer søvnen. Kan økes til 40 mg, ev. 60 mg.

Se SSRI Dosering.

Toksisitet

Barn: < 60 mg forventes ingen eller lette symptomer. Opp til 700 mg til 4-åring ga moderat og 1,2 g til 14-åring ga alvorlig forgiftning.

Voksne: < 500 mg forventes ingen eller lette symptomer. 560-2000 har gitt moderat forgiftning. Relativ lang halveringstid.

Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere nedenfor. Ved 800 mg–1,5 g anbefales ett diagnostisk EKG og ved > 1,5 g følg EKG minst 12 timer.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Toksisitet for gruppen: Økt toksisitet ved samtidig inntak av alkohol eller andre legemidler som påvirker CNS. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom (f.eks. forvirring, endret bevissthet, økt muskelaktivitet, hyperrefleksi, takykardi, hypertermi, diaré og mydriasis). For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, svimmelhet, skjelvinger og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper (kan debutere tidlig), takykardi, hypertensjon, ulike EKG-forandringer som ST-T-endringer, forlenget QT-tid og breddeøkt QRS-kompleks. Ev. arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotonergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Kvalme opptrer ofte initialt, men avtar gjerne i løpet av 1–2 uker. Diaré forekommer også relativt hyppig. Ellers sees ikke sjelden hodepine, svette, skjelvinger og somnolens, men også insomni. Agitasjon, rastløshet, uro og økt angst kan forekomme initialt.

Bruk av SSRI kan gi seksuelle bivirkninger (nedsatt libido, anorgasmi, erektil dysfunksjon, forsinket ejakulasjon) hos ca. halvparten av pasientene og er vanligst hos yngre pasienter. Seksuell dysfunksjon som følge av depresjon gir seg som regel uttrykk gjennom redusert interesse og lyst. SSRI forårsaker oftere utfordringer med orgasme eller ejakulasjon, men er involvert i alle former for seksuell dysfunksjon. Disse bivirkningene kan redusere livskvaliteten og føre til avsluttet behandling. Hos de fleste korrigeres dette ved seponering av medikamentet. Enkelte kan ha plager over lengre tid etter seponering, men årsakssammenhengen her er uklar.

Følelsesmessig avflating ser ut til å oppstå i større eller mindre grad hos rundt halvparten av pasientene og fører hos avbrutt behandling til omtrent 1/3. Årsakssammenhengen her er kompleks, da symptomene også kan være symptomer knyttet til depresjon.

Behandling med SSRI over tid kan hos enkelte medføre en vektøkning, men det er ikke klarlagt om dette er som resultat av remisjon fra depresjon eller om dette er en bivirkning. Studier har typisk for kort varighet til å si noe om dette, men noen assosiasjoner med vektøkning er vist og da i særdeleshet for paroksetin.

Bivirkningsprofilen til de forskjellige SSRIene er i all hovedsak lik, med noen unntak. Pasienter som ikke tolererer et SSRI, kan profitere på å bytte til et medikament med en annen virkningsmekanisme. Paroksetin har mest antikolinerg effekt og kan gi tilsvarende bivirkninger. Fluoksetin er mest assosiert med agitasjon, angst, uro og rastløshet, men dette ses også ved sertralin. Sertralin kan være mer assosiert med gastrointestinale bivirkninger.

Av sjeldnere men alvorligere bivirkninger kan nevnes kramper (Se Relis database 2020, spm.nr. 7964). Hyponatremi kan forekomme, spesielt hos eldre mennesker og ved samtidig bruk av andre legemidler som gir hyponatremi (f.eks. diuretika). Tilstanden må mistenkes hvis pasienten utvikler utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og/eller kramper. Levertoksisitet kan forekomme. Hos eldre er det rapportert en viss øket risiko for blødninger i øvre del av mage- og tarmsystemet, fremfor alt hos pasienter som samtidig tar ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). Den akutte toksisitet for midler i denne gruppen er betydelig lavere enn for TCA, men dødsfall av overdose er likevel beskrevet slik at forsiktighet må iakttas ved forskrivning til suicidale pasienter.

Det er vist at citalopram og escitalopram gir en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkludert torsades de pointes, er rapportert etter markedsføring av citalopram og escitalopram, særlig hos kvinner med hypokalemi eller med påvist forlenget QT-intervall eller andre hjertesykdommer.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Graviditet: Bruk av SSRI er ikke assosiert med økt risiko for medfødte misdannelser ifølge en nyere metaanalyse. Det er ikke anbefalt å avslutte behandlingen brått og om kvinnen har effekt av behandlingen anbefales det å fortsette denne. SSRI som gruppe hvorav sertralin i særdeleshet, er ansett som trygge medikamenter selv om risikoen aldri kan elimineres helt. Man må tilstrebe laveste effektive dose og følge mor og barn tett, gjerne i samarbeid mellom aktuelle spesialiteter. Behandling kan fortsettes fram til fødsel, men barnet må observeres med tanke på mulige abstinenssymptomer. Det er rapportert en assosiasjon med økt risiko for pulmonal hypertensjon hos barnet, men dette er ikke gjenfunnet i meta-analyse. SSRI medfører i seg selv en økt blødningsrisiko som kan øke risikoen for postpartumblødning.

Amming: Alle antidepressiver passerer over til morsmelken i små mengder. Overgang til morsmelk er minst for sertralin og paroksetin, noe større for citalopram og escitalopram og størst for fluoksetin. Det er anbefalt å fortsette med medisinering som kvinnen har respondert godt på gjennom svangerskapet. Der det er behov for å starte med antidepressiv behandling, er SSRI i laveste effektive dose å foretrekke, hvorav sertralin og escitalopram samlet sett er ansett som det beste alternativene. Risikoen for påvirkning av barnet er liten. Behandling med antidepressiver anses å være forenlig med amming, men med forbehold for premature barn. Se også avsnittet om amming under Antidepressiver og tabell: Amming og legemidler for de enkelte legemidlene.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Fluoxeren A. Menarini Industrie Farmaceutiche Riunite S.R.L
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Dispergerbar tablett

Fluoksetin: 20 mg

28 stkC-
Fluoxetin 20 1a pharma 1 A Pharma
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Fluoksetin: 20 mg

100 stkC-
Fluoxetin hexal Hexal AG
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Fluoksetin: 20 mg

100 stkC-
Fluoxetin Sandoz Sandoz - København
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Dispergerbar tablett

Fluoksetin: 20 mg

100 stkC

Blå resept

619,90
Fluoxetin stada Stada
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Dispergerbar tablett

Fluoksetin: 20 mg

100 stkC-
Kapsel, hard

Fluoksetin: 20 mg

100 stkC-
Fluoxetin Viatris Viatris Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Fluoksetin: 20 mg

100 stkC

Blå resept

619,90
Fluoxetin-neuraxpharm Neuraxpharm
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Fluoksetin: 20 mg

100 stkC-
Fluoxetina aristo Aristo Pharma Iberia, S.L
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Dispergerbar tablett

Fluoksetin: 20 mg

28 stkC-
Dispergerbar tablett

Fluoksetin: 20 mg

60 stkC-
Fluoxetina cinfa Laboratorios Cinfa
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Dispergerbar tablett

Fluoksetin: 20 mg

28 stkC-
Dispergerbar tablett

Fluoksetin: 20 mg

60 stkC-
Fluoxetina eurogenerici EG S.p.A
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Smeltetablett

Fluoksetin: 20 mg

28 stkC-
Fluoxetina teva-rimafar Teva
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Fluoksetin: 20 mg

28 stkC-
Kapsel, hard

Fluoksetin: 20 mg

60 stkC-
Fluoxetine arrow Arrow
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Dispergerbar tablett

Fluoksetin: 20 mg

28 stkC-
Fluoxetine sandoz Sandoz B.V. - AH Almere
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Fluoksetin: 20 mg

30 stkC-
Fluoxetine viatris Viatris
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Fluoksetin: 20 mg

30 stkC-
Fluoxetine Vitabalans Vitabalans Oy
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Fluoksetin: 20 mg

100 stkC

Blå resept

619,90
Tablett

Fluoksetin: 20 mg

30 stkC

Blå resept

211,30
Fontex 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Dispergerbar tablett

Fluoksetin: 20 mg

98 stkC

Blå resept

608,20

Fluvoksamin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

For generell informasjon om kontroll og oppfølging, seponering, kombinasjoner og informasjon til pasienten, se Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har sterkt hemmende virkning på reopptak av serotonin fra synapsespaltene, og øker dermed konsentrasjonen av serotonin i serotonerge synapser. I likhet med andre nyere antidepressiver har de gjennomgående færre bivirkninger enn TCA og er et førstevalg i behandlingen av depresjoner. I likhet med andre antidepressiver er det kun effekt på stemningsleiet om dette er sykelig redusert.

Den antidepressive virkningen er omtrent som for TCA. Det er visse holdepunkter for at TCA er noe bedre enn SSRI ved depresjoner med somatisk syndrom. Fordelen med SSRI og beslektede antidepressiver er at de er mindre toksiske og har mindre bivirkninger enn TCA. Dette gjør at det er lettere å gjennomføre behandling i tilstrekkelig høy dose over tilstrekkelig lang tid. SSRI egner seg godt hos eldre pasienter, bl.a. pga. den svake antikolinerge virkningen, men polyfarmasi kan hos slike pasienter likevel by på problemer.

Vær også oppmerksom på at eldre pasienter kan få 1,5-2 ganger høyere serumkonsentrasjon av en gitt dose antidepressiva enn yngre pasienter. Ut fra dette er halv dose til eldre et fornuftig utgangspunkt. Det er indikasjon for serumkonsentrasjonsmåling. Ved depresjon hos barn og ungdom er det dårligere dokumentasjon for effekt av SSRI og SNRI enn hos voksne. Bruk av antidepressiver, inkludert SSRI, er assosiert med økt selvmordsrelatert atferd hos pasienter under 25 år. Indikasjonsstillingen bør derfor være streng.

Denne type antidepressiver gir ikke opphav til egentlig misbruk, men kan gi betydelige ubehag ved brå seponering, særlig for de midlene som har kortest halveringstid.

Det er lite holdepunkter for noen forskjell i terapeutisk antidepressiv effekt mellom midlene i gruppen. På andre indikasjoner kan det være forskjeller, f.eks. tyder mye på at fluoksetin er mest effektivt ved bulimi.

SSRI (og SNRI) er gjennomgående mindre sederende enn andre antidepressiver, men også her er det store individuelle forskjeller.

Biotilgjengeligheten er ca. 50 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren, hovedsakelig via CYP2D6. Svakt aktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Fluvoksamin er en kraftig hemmer av CYP1A2, og moderat hemmer av CYP2C-isoenzymer.

Depresjon. Tvangslidelse.

Se også SSRI Dosering.

Initialt 50–100 mg daglig, fortrinnsvis om kvelden. Kan økes til maksimalt 300 mg daglig.

Toksisitet: < 15 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 400 mg ga alvorlig forgiftning.

Voksne: <1 g forventes ingen eller lette symptomer. > 1,5 g har gitt moderat til alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere nedenfor

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Toksisitet for gruppen: Økt toksisitet ved samtidig inntak av alkohol eller andre legemidler som påvirker CNS. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom (f.eks. forvirring, endret bevissthet, økt muskelaktivitet, hyperrefleksi, takykardi, hypertermi, diaré og mydriasis). For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, svimmelhet, skjelvinger og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper (kan debutere tidlig), takykardi, hypertensjon, ulike EKG-forandringer som ST-T-endringer, forlenget QT-tid og breddeøkt QRS-kompleks. Ev. arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotonergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Kvalme opptrer ofte initialt, men avtar gjerne i løpet av 1–2 uker. Diaré forekommer også relativt hyppig. Ellers sees ikke sjelden hodepine, svette, skjelvinger og somnolens, men også insomni. Agitasjon, rastløshet, uro og økt angst kan forekomme initialt.

Bruk av SSRI kan gi seksuelle bivirkninger (nedsatt libido, anorgasmi, erektil dysfunksjon, forsinket ejakulasjon) hos ca. halvparten av pasientene og er vanligst hos yngre pasienter. Seksuell dysfunksjon som følge av depresjon gir seg som regel uttrykk gjennom redusert interesse og lyst. SSRI forårsaker oftere utfordringer med orgasme eller ejakulasjon, men er involvert i alle former for seksuell dysfunksjon. Disse bivirkningene kan redusere livskvaliteten og føre til avsluttet behandling. Hos de fleste korrigeres dette ved seponering av medikamentet. Enkelte kan ha plager over lengre tid etter seponering, men årsakssammenhengen her er uklar.

Følelsesmessig avflating ser ut til å oppstå i større eller mindre grad hos rundt halvparten av pasientene og fører hos avbrutt behandling til omtrent 1/3. Årsakssammenhengen her er kompleks, da symptomene også kan være symptomer knyttet til depresjon.

Behandling med SSRI over tid kan hos enkelte medføre en vektøkning, men det er ikke klarlagt om dette er som resultat av remisjon fra depresjon eller om dette er en bivirkning. Studier har typisk for kort varighet til å si noe om dette, men noen assosiasjoner med vektøkning er vist og da i særdeleshet for paroksetin.

Bivirkningsprofilen til de forskjellige SSRIene er i all hovedsak lik, med noen unntak. Pasienter som ikke tolererer et SSRI, kan profitere på å bytte til et medikament med en annen virkningsmekanisme. Paroksetin har mest antikolinerg effekt og kan gi tilsvarende bivirkninger. Fluoksetin er mest assosiert med agitasjon, angst, uro og rastløshet, men dette ses også ved sertralin. Sertralin kan være mer assosiert med gastrointestinale bivirkninger.

Av sjeldnere men alvorligere bivirkninger kan nevnes kramper (Se Relis database 2020, spm.nr. 7964). Hyponatremi kan forekomme, spesielt hos eldre mennesker og ved samtidig bruk av andre legemidler som gir hyponatremi (f.eks. diuretika). Tilstanden må mistenkes hvis pasienten utvikler utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og/eller kramper. Levertoksisitet kan forekomme. Hos eldre er det rapportert en viss øket risiko for blødninger i øvre del av mage- og tarmsystemet, fremfor alt hos pasienter som samtidig tar ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). Den akutte toksisitet for midler i denne gruppen er betydelig lavere enn for TCA, men dødsfall av overdose er likevel beskrevet slik at forsiktighet må iakttas ved forskrivning til suicidale pasienter.

Det er vist at citalopram og escitalopram gir en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkludert torsades de pointes, er rapportert etter markedsføring av citalopram og escitalopram, særlig hos kvinner med hypokalemi eller med påvist forlenget QT-intervall eller andre hjertesykdommer.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Graviditet: Bruk av SSRI er ikke assosiert med økt risiko for medfødte misdannelser ifølge en nyere metaanalyse. Det er ikke anbefalt å avslutte behandlingen brått og om kvinnen har effekt av behandlingen anbefales det å fortsette denne. SSRI som gruppe hvorav sertralin i særdeleshet, er ansett som trygge medikamenter selv om risikoen aldri kan elimineres helt. Man må tilstrebe laveste effektive dose og følge mor og barn tett, gjerne i samarbeid mellom aktuelle spesialiteter. Behandling kan fortsettes fram til fødsel, men barnet må observeres med tanke på mulige abstinenssymptomer. Det er rapportert en assosiasjon med økt risiko for pulmonal hypertensjon hos barnet, men dette er ikke gjenfunnet i meta-analyse. SSRI medfører i seg selv en økt blødningsrisiko som kan øke risikoen for postpartumblødning.

Amming: Alle antidepressiver passerer over til morsmelken i små mengder. Overgang til morsmelk er minst for sertralin og paroksetin, noe større for citalopram og escitalopram og størst for fluoksetin. Det er anbefalt å fortsette med medisinering som kvinnen har respondert godt på gjennom svangerskapet. Der det er behov for å starte med antidepressiv behandling, er SSRI i laveste effektive dose å foretrekke, hvorav sertralin og escitalopram samlet sett er ansett som det beste alternativene. Risikoen for påvirkning av barnet er liten. Behandling med antidepressiver anses å være forenlig med amming, men med forbehold for premature barn. Se også avsnittet om amming under Antidepressiver og tabell: Amming og legemidler for de enkelte legemidlene.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Fevarin 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Fluvoksamin: 100 mg

90 stkC

Blå resept

482,70
Fevarin Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Fluvoksamin: 50 mg

90 stkC

Blå resept

304,-
Fevarin Viatris AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Fluvoksamin: 100 mg

90 stkC

Blå resept

482,70
Tablett

Fluvoksamin: 50 mg

90 stkC

Blå resept

304,-

Paroksetin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

For generell informasjon om kontroll og oppfølging, seponering, kombinasjoner og informasjon til pasienten, se Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har sterkt hemmende virkning på reopptak av serotonin fra synapsespaltene, og øker dermed konsentrasjonen av serotonin i serotonerge synapser. I likhet med andre nyere antidepressiver har de gjennomgående færre bivirkninger enn TCA og er et førstevalg i behandlingen av depresjoner. I likhet med andre antidepressiver er det kun effekt på stemningsleiet om dette er sykelig redusert.

Den antidepressive virkningen er omtrent som for TCA. Det er visse holdepunkter for at TCA er noe bedre enn SSRI ved depresjoner med somatisk syndrom. Fordelen med SSRI og beslektede antidepressiver er at de er mindre toksiske og har mindre bivirkninger enn TCA. Dette gjør at det er lettere å gjennomføre behandling i tilstrekkelig høy dose over tilstrekkelig lang tid. SSRI egner seg godt hos eldre pasienter, bl.a. pga. den svake antikolinerge virkningen, men polyfarmasi kan hos slike pasienter likevel by på problemer.

Vær også oppmerksom på at eldre pasienter kan få 1,5-2 ganger høyere serumkonsentrasjon av en gitt dose antidepressiva enn yngre pasienter. Ut fra dette er halv dose til eldre et fornuftig utgangspunkt. Det er indikasjon for serumkonsentrasjonsmåling. Ved depresjon hos barn og ungdom er det dårligere dokumentasjon for effekt av SSRI og SNRI enn hos voksne. Bruk av antidepressiver, inkludert SSRI, er assosiert med økt selvmordsrelatert atferd hos pasienter under 25 år. Indikasjonsstillingen bør derfor være streng.

Denne type antidepressiver gir ikke opphav til egentlig misbruk, men kan gi betydelige ubehag ved brå seponering, særlig for de midlene som har kortest halveringstid.

Det er lite holdepunkter for noen forskjell i terapeutisk antidepressiv effekt mellom midlene i gruppen. På andre indikasjoner kan det være forskjeller, f.eks. tyder mye på at fluoksetin er mest effektivt ved bulimi.

SSRI (og SNRI) er gjennomgående mindre sederende enn andre antidepressiver, men også her er det store individuelle forskjeller.

Absorpsjonen er god ved peroral tilførsel. Data for biotilgjengelighet savnes. Er gjenstand for doseavhengig førstepassasjemetabolisme ved CYP2D6. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Paroksetin er en kraftig hemmer av CYP2D6.

Depresjon. Tvangslidelse. Panikklidelse med og uten agorafobi. Sosial angstlidelse/sosial fobi. Generalisert angstlidelse. Posttraumatisk stresslidelse.

Katapleksi i forbindelse med narkolepsi, som alternativ til klomipramin.

Se SPC.

Initialt 10–20 mg daglig, fortrinnsvis om kvelden. Ved behov kan dosen økes til 40 eller 50 mg. Ved behandling av katapleksi: 20 mg om morgen.

Se også SPC og SSRI Dosering.

Toksisitet

Barn: < 20 mg forventes ingen eller lette symptomer. 300 mg til tenåring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.

Voksne: < 300 mg ga lett, 300–1600 mg ga lett til moderat og 3,7 g ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere nedenfor. Har i tillegg svak antikolinerg effekt.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Toksisitet for gruppen: Økt toksisitet ved samtidig inntak av alkohol eller andre legemidler som påvirker CNS. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom (f.eks. forvirring, endret bevissthet, økt muskelaktivitet, hyperrefleksi, takykardi, hypertermi, diaré og mydriasis). For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, svimmelhet, skjelvinger og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper (kan debutere tidlig), takykardi, hypertensjon, ulike EKG-forandringer som ST-T-endringer, forlenget QT-tid og breddeøkt QRS-kompleks. Ev. arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotonergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Kvalme opptrer ofte initialt, men avtar gjerne i løpet av 1–2 uker. Diaré forekommer også relativt hyppig. Ellers sees ikke sjelden hodepine, svette, skjelvinger og somnolens, men også insomni. Agitasjon, rastløshet, uro og økt angst kan forekomme initialt.

Bruk av SSRI kan gi seksuelle bivirkninger (nedsatt libido, anorgasmi, erektil dysfunksjon, forsinket ejakulasjon) hos ca. halvparten av pasientene og er vanligst hos yngre pasienter. Seksuell dysfunksjon som følge av depresjon gir seg som regel uttrykk gjennom redusert interesse og lyst. SSRI forårsaker oftere utfordringer med orgasme eller ejakulasjon, men er involvert i alle former for seksuell dysfunksjon. Disse bivirkningene kan redusere livskvaliteten og føre til avsluttet behandling. Hos de fleste korrigeres dette ved seponering av medikamentet. Enkelte kan ha plager over lengre tid etter seponering, men årsakssammenhengen her er uklar.

Følelsesmessig avflating ser ut til å oppstå i større eller mindre grad hos rundt halvparten av pasientene og fører hos avbrutt behandling til omtrent 1/3. Årsakssammenhengen her er kompleks, da symptomene også kan være symptomer knyttet til depresjon.

Behandling med SSRI over tid kan hos enkelte medføre en vektøkning, men det er ikke klarlagt om dette er som resultat av remisjon fra depresjon eller om dette er en bivirkning. Studier har typisk for kort varighet til å si noe om dette, men noen assosiasjoner med vektøkning er vist og da i særdeleshet for paroksetin.

Bivirkningsprofilen til de forskjellige SSRIene er i all hovedsak lik, med noen unntak. Pasienter som ikke tolererer et SSRI, kan profitere på å bytte til et medikament med en annen virkningsmekanisme. Paroksetin har mest antikolinerg effekt og kan gi tilsvarende bivirkninger. Fluoksetin er mest assosiert med agitasjon, angst, uro og rastløshet, men dette ses også ved sertralin. Sertralin kan være mer assosiert med gastrointestinale bivirkninger.

Av sjeldnere men alvorligere bivirkninger kan nevnes kramper (Se Relis database 2020, spm.nr. 7964). Hyponatremi kan forekomme, spesielt hos eldre mennesker og ved samtidig bruk av andre legemidler som gir hyponatremi (f.eks. diuretika). Tilstanden må mistenkes hvis pasienten utvikler utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og/eller kramper. Levertoksisitet kan forekomme. Hos eldre er det rapportert en viss øket risiko for blødninger i øvre del av mage- og tarmsystemet, fremfor alt hos pasienter som samtidig tar ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). Den akutte toksisitet for midler i denne gruppen er betydelig lavere enn for TCA, men dødsfall av overdose er likevel beskrevet slik at forsiktighet må iakttas ved forskrivning til suicidale pasienter.

Det er vist at citalopram og escitalopram gir en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkludert torsades de pointes, er rapportert etter markedsføring av citalopram og escitalopram, særlig hos kvinner med hypokalemi eller med påvist forlenget QT-intervall eller andre hjertesykdommer.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Graviditet: Bruk av SSRI er ikke assosiert med økt risiko for medfødte misdannelser ifølge en nyere metaanalyse. Det er ikke anbefalt å avslutte behandlingen brått og om kvinnen har effekt av behandlingen anbefales det å fortsette denne. SSRI som gruppe hvorav sertralin i særdeleshet, er ansett som trygge medikamenter selv om risikoen aldri kan elimineres helt. Man må tilstrebe laveste effektive dose og følge mor og barn tett, gjerne i samarbeid mellom aktuelle spesialiteter. Behandling kan fortsettes fram til fødsel, men barnet må observeres med tanke på mulige abstinenssymptomer. Det er rapportert en assosiasjon med økt risiko for pulmonal hypertensjon hos barnet, men dette er ikke gjenfunnet i meta-analyse. SSRI medfører i seg selv en økt blødningsrisiko som kan øke risikoen for postpartumblødning.

Amming: Alle antidepressiver passerer over til morsmelken i små mengder. Overgang til morsmelk er minst for sertralin og paroksetin, noe større for citalopram og escitalopram og størst for fluoksetin. Det er anbefalt å fortsette med medisinering som kvinnen har respondert godt på gjennom svangerskapet. Der det er behov for å starte med antidepressiv behandling, er SSRI i laveste effektive dose å foretrekke, hvorav sertralin og escitalopram samlet sett er ansett som det beste alternativene. Risikoen for påvirkning av barnet er liten. Behandling med antidepressiver anses å være forenlig med amming, men med forbehold for premature barn. Se også avsnittet om amming under Antidepressiver og tabell: Amming og legemidler for de enkelte legemidlene.

Medikamentet er ikke anbefalt til behandling av barn og unge under 18 år fordi effekt ikke er påvist for denne gruppen samt at sikkerhetsdata er ufullstendige.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Paroxetine Oresund Pharma Oresund Pharma ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Paroksetin: 20 mg

100 stkC

Blå resept

329,20
Seroxat 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Paroksetin: 20 mg

100 stkC

Blå resept

329,20
Seroxat GlaxoSmithKline AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Paroksetin: 20 mg

100 stkC

Blå resept

329,20

Sertralin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

For generell informasjon om kontroll og oppfølging, seponering, kombinasjoner og informasjon til pasienten, se Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har sterkt hemmende virkning på reopptak av serotonin fra synapsespaltene, og øker dermed konsentrasjonen av serotonin i serotonerge synapser. I likhet med andre nyere antidepressiver har de gjennomgående færre bivirkninger enn TCA og er et førstevalg i behandlingen av depresjoner. I likhet med andre antidepressiver er det kun effekt på stemningsleiet om dette er sykelig redusert.

Den antidepressive virkningen er omtrent som for TCA. Det er visse holdepunkter for at TCA er noe bedre enn SSRI ved depresjoner med somatisk syndrom. Fordelen med SSRI og beslektede antidepressiver er at de er mindre toksiske og har mindre bivirkninger enn TCA. Dette gjør at det er lettere å gjennomføre behandling i tilstrekkelig høy dose over tilstrekkelig lang tid. SSRI egner seg godt hos eldre pasienter, bl.a. pga. den svake antikolinerge virkningen, men polyfarmasi kan hos slike pasienter likevel by på problemer.

Vær også oppmerksom på at eldre pasienter kan få 1,5-2 ganger høyere serumkonsentrasjon av en gitt dose antidepressiva enn yngre pasienter. Ut fra dette er halv dose til eldre et fornuftig utgangspunkt. Det er indikasjon for serumkonsentrasjonsmåling. Ved depresjon hos barn og ungdom er det dårligere dokumentasjon for effekt av SSRI og SNRI enn hos voksne. Bruk av antidepressiver, inkludert SSRI, er assosiert med økt selvmordsrelatert atferd hos pasienter under 25 år. Indikasjonsstillingen bør derfor være streng.

Denne type antidepressiver gir ikke opphav til egentlig misbruk, men kan gi betydelige ubehag ved brå seponering, særlig for de midlene som har kortest halveringstid.

Det er lite holdepunkter for noen forskjell i terapeutisk antidepressiv effekt mellom midlene i gruppen. På andre indikasjoner kan det være forskjeller, f.eks. tyder mye på at fluoksetin er mest effektivt ved bulimi.

SSRI (og SNRI) er gjennomgående mindre sederende enn andre antidepressiver, men også her er det store individuelle forskjeller.

Biotilgjengeligheten er ca. 70 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren, hovedsakelig via CYP2C19 og CYP2B6. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene, metabolisert, og via gallen i feces i like store mengder. Halveringstiden, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Depressive episoder. Forebygging av tilbakefall av nye depressive episoder. Panikklidelse, med eller uten agorafobi. Tvangslidelse (OCD) hos voksne samt hos barn og ungdom i alderen 6-17 år. Sosial angstlidelse. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Initialt 50 mg daglig, fortrinnsvis om kvelden såfremt pasienten ikke får vansker med å sovne, kan ev. økes til 100 eller 150 mg.

Se også SPC samt SSRI Dosering.

Toksisitet

Barn: <150 mg forventes ingen eller lette symptomer. 400 mg til 5-åring utløste serotoninergt syndrom.

Voksne: < 500 mg forventer ingen symptomer. 500–1000 mg forventer lette symptomer. 1–3 g ga moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere nedenfor.

Ved 1,5–3 g anbefales ett diagnostisk EKG og ved > 3 g følg EKG minst 12 timer.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Toksisitet for gruppen: Økt toksisitet ved samtidig inntak av alkohol eller andre legemidler som påvirker CNS. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom (f.eks. forvirring, endret bevissthet, økt muskelaktivitet, hyperrefleksi, takykardi, hypertermi, diaré og mydriasis). For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, svimmelhet, skjelvinger og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper (kan debutere tidlig), takykardi, hypertensjon, ulike EKG-forandringer som ST-T-endringer, forlenget QT-tid og breddeøkt QRS-kompleks. Ev. arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotonergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Kvalme opptrer ofte initialt, men avtar gjerne i løpet av 1–2 uker. Diaré forekommer også relativt hyppig. Ellers sees ikke sjelden hodepine, svette, skjelvinger og somnolens, men også insomni. Agitasjon, rastløshet, uro og økt angst kan forekomme initialt.

Bruk av SSRI kan gi seksuelle bivirkninger (nedsatt libido, anorgasmi, erektil dysfunksjon, forsinket ejakulasjon) hos ca. halvparten av pasientene og er vanligst hos yngre pasienter. Seksuell dysfunksjon som følge av depresjon gir seg som regel uttrykk gjennom redusert interesse og lyst. SSRI forårsaker oftere utfordringer med orgasme eller ejakulasjon, men er involvert i alle former for seksuell dysfunksjon. Disse bivirkningene kan redusere livskvaliteten og føre til avsluttet behandling. Hos de fleste korrigeres dette ved seponering av medikamentet. Enkelte kan ha plager over lengre tid etter seponering, men årsakssammenhengen her er uklar.

Følelsesmessig avflating ser ut til å oppstå i større eller mindre grad hos rundt halvparten av pasientene og fører hos avbrutt behandling til omtrent 1/3. Årsakssammenhengen her er kompleks, da symptomene også kan være symptomer knyttet til depresjon.

Behandling med SSRI over tid kan hos enkelte medføre en vektøkning, men det er ikke klarlagt om dette er som resultat av remisjon fra depresjon eller om dette er en bivirkning. Studier har typisk for kort varighet til å si noe om dette, men noen assosiasjoner med vektøkning er vist og da i særdeleshet for paroksetin.

Bivirkningsprofilen til de forskjellige SSRIene er i all hovedsak lik, med noen unntak. Pasienter som ikke tolererer et SSRI, kan profitere på å bytte til et medikament med en annen virkningsmekanisme. Paroksetin har mest antikolinerg effekt og kan gi tilsvarende bivirkninger. Fluoksetin er mest assosiert med agitasjon, angst, uro og rastløshet, men dette ses også ved sertralin. Sertralin kan være mer assosiert med gastrointestinale bivirkninger.

Av sjeldnere men alvorligere bivirkninger kan nevnes kramper (Se Relis database 2020, spm.nr. 7964). Hyponatremi kan forekomme, spesielt hos eldre mennesker og ved samtidig bruk av andre legemidler som gir hyponatremi (f.eks. diuretika). Tilstanden må mistenkes hvis pasienten utvikler utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og/eller kramper. Levertoksisitet kan forekomme. Hos eldre er det rapportert en viss øket risiko for blødninger i øvre del av mage- og tarmsystemet, fremfor alt hos pasienter som samtidig tar ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). Den akutte toksisitet for midler i denne gruppen er betydelig lavere enn for TCA, men dødsfall av overdose er likevel beskrevet slik at forsiktighet må iakttas ved forskrivning til suicidale pasienter.

Det er vist at citalopram og escitalopram gir en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkludert torsades de pointes, er rapportert etter markedsføring av citalopram og escitalopram, særlig hos kvinner med hypokalemi eller med påvist forlenget QT-intervall eller andre hjertesykdommer.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Graviditet: Bruk av SSRI er ikke assosiert med økt risiko for medfødte misdannelser ifølge en nyere metaanalyse. Det er ikke anbefalt å avslutte behandlingen brått og om kvinnen har effekt av behandlingen anbefales det å fortsette denne. SSRI som gruppe hvorav sertralin i særdeleshet, er ansett som trygge medikamenter selv om risikoen aldri kan elimineres helt. Man må tilstrebe laveste effektive dose og følge mor og barn tett, gjerne i samarbeid mellom aktuelle spesialiteter. Behandling kan fortsettes fram til fødsel, men barnet må observeres med tanke på mulige abstinenssymptomer. Det er rapportert en assosiasjon med økt risiko for pulmonal hypertensjon hos barnet, men dette er ikke gjenfunnet i meta-analyse. SSRI medfører i seg selv en økt blødningsrisiko som kan øke risikoen for postpartumblødning.

Amming: Alle antidepressiver passerer over til morsmelken i små mengder. Overgang til morsmelk er minst for sertralin og paroksetin, noe større for citalopram og escitalopram og størst for fluoksetin. Det er anbefalt å fortsette med medisinering som kvinnen har respondert godt på gjennom svangerskapet. Der det er behov for å starte med antidepressiv behandling, er SSRI i laveste effektive dose å foretrekke, hvorav sertralin og escitalopram samlet sett er ansett som det beste alternativene. Risikoen for påvirkning av barnet er liten. Behandling med antidepressiver anses å være forenlig med amming, men med forbehold for premature barn. Se også avsnittet om amming under Antidepressiver og tabell: Amming og legemidler for de enkelte legemidlene.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Sertralin Bluefish Bluefish Pharmaceuticals AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sertralin: 100 mg

100 stkC

Blå resept

736,90
Tablett

Sertralin: 50 mg

100 stkC

Blå resept

386,60
Tablett

Sertralin: 50 mg

30 stkC

Blå resept

141,30
Sertralin Hexal Hexal A/S
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sertralin: 100 mg

100 stkC

Blå resept

736,90
Tablett

Sertralin: 100 mg

250 stkC

Blå resept

1 788,-
Tablett

Sertralin: 50 mg

100 stkC

Blå resept

386,60
Tablett

Sertralin: 50 mg

250 stkC

Blå resept

912,10
Tablett

Sertralin: 50 mg

30 stkC

Blå resept

141,30
Sertralin Zentiva Zentiva k.s.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sertralin: 100 mg

100 stkC

Blå resept

736,90
Tablett

Sertralin: 50 mg

100 stkC

Blå resept

386,60
Tablett

Sertralin: 50 mg

30 stkC

Blå resept

141,30
Sertraline Accord Accord Healthcare B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sertralin: 100 mg

100 stkC

Blå resept

736,90
Tablett

Sertralin: 50 mg

100 stkC

Blå resept

386,60
Tablett

Sertralin: 50 mg

30 stkC

Blå resept

141,30
Sertraline accord Accord
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sertralin: 50 mg

100 stkC-
Tablett

Sertralin: 50 mg

30 stkC-
Sertraline amarox Amarox
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sertralin: 25 mg

28 stkC-
Sertraline arrow Arrow
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Sertralin: 25 mg

7 stkC-
Zoloft 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Konsentrat til mikstur

Sertralin: 20 mg/1 ml

60 mlC

Blå resept

420,70
Tablett

Sertralin: 100 mg

98 stkC

Blå resept

722,90
Tablett

Sertralin: 50 mg

56 stkC

Blå resept

232,40
Tablett

Sertralin: 50 mg

98 stkC

Blå resept

379,60
Zoloft Viatris Healthcare Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sertralin: 100 mg

98 stkC

Blå resept

722,90
Tablett

Sertralin: 25 mg

98 stkC

Blå resept

365,60
Tablett

Sertralin: 50 mg

28 stkC

Blå resept

134,30
Tablett

Sertralin: 50 mg

50 x 1 stkC

Blå resept

211,40
Tablett

Sertralin: 50 mg

98 stkC

Blå resept

379,60
Zoloft Viatris
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Sertralin: 25 mg

7 stkC-
Konsentrat til mikstur

Sertralin: 20 mg/1 ml

60 mlC-

Vortioksetin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

For generell informasjon om kontroll og oppfølging, seponering, kombinasjoner og informasjon til pasienten, se SPC og Antidepressiver.

Klassifisering: Antidepressiv med multimodal aktivitet.

Virkningsmekanisme: Antas å være relatert til direkte modulering av serotoninerg reseptoraktivitet og hemming av reopptak av serotonin. Ser ut til å være like effektiv som SSRI og SNRI ved behandling av depresjon, tolerert like godt som SSRI og bedre enn SNRI.

Absolutt biotilgjengelighet er 75 %. Matinntak har ingen effekt på farmakokinetikken. Proteinbinding ca. 98-99 %, uavhengig av plasmakonsentrasjon. Steady state etter ca. 2 uker. Metaboliseres i hovedsak av CYP2D6, utskilles i urin og i mindre grad i galle som inaktive metabolitter.

Depressive episoder hos voksne.

Voksne <65 år: Startdose og anbefalt dose er 10 mg 1 gang daglig. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maks 20 mg 1 gang daglig eller reduseres til minimum 5 mg 1 gang daglig.

Seponering: Preparatet bør trappes ned for å redusere risikoen for seponeringsreaksjoner.

Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Er ikke tilstrekkelig undersøkt ved alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon, og forsiktighet anbefales.

Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes.

Voksne ≥65 år: Laveste effektive dose, 5 mg 1 gang daglig, bør alltid brukes som startdose. Forsiktighet anbefales ved doser >10 mg 1 gang daglig pga. begrensede data.

Administrering: Kan tas med eller uten mat.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Langsom absorpsjon og lang halveringstid. Eldre er risikogruppe.
Barn: < 1 mg/kg kroppsvekt forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 40-75 mg har gitt lett forgiftning.

Klinikk: Forventer forsterkning av rapporterte bivirkninger og liknende klinikk som andre nyere antidepressiva, inkl. CNS-effekter, kramper og EKG-forandringer ved alvorlig forgiftning.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Vanligvis milde eller moderate og sees i hovedsak de 2 første ukene av behandlingen. Disse er ofte forbigående og fører som regel ikke til seponering. Vanligst er kvalme, oftere hos kvinner enn hos menn. Videre er diaré, forstoppelse og oppkast vanlig.

Andre: Generell kløe, svimmelhet, unormale drømmer, nedsatt appetitt, rødming, nattesvette og bruksisme.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Bruk under graviditetens siste måned kan øke risikoen for postpartumblødning. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, det foreligger svært få studier.

Felles for Antidepressiver:

Graviditet: Se de enkelte grupper antidepressiver og de enkelte midlene.

Amming: Langtidseffekt på atferd og psykomotorisk utvikling hos brysternærte barn er ukjent. Amming anses trygt der mor bruker antidepressive medikamenter, også ved fullamming, et forbehold for premature barn. En adekvat behandling av postpartum depresjon hos mor vil ha betydning for barnets velvære og utvikling. Se også de enkelte grupper antidepressiver og de enkelte midlene.

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Samtidig bruk av ikke-selektive monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) eller selektive MAO-A-hemmere.

Pga. risiko for serotonergt syndrom er vortioksetin kontraindisert i kombinasjon med irreversible, ikke-selektive MAO-hemmere, og behandling må ikke initieres før minst 14 dager etter at slik behandling er avsluttet.

Se pkt 4.4 i SPC, samt forsiktighetsregler i Antidepressiver.

Bilkjøring og betjening av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Forsiktighet anbefales ved bilkjøring eller bruk av farlige maskiner, særlig ved behandlingsstart eller doseendring.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Brintellix 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Vortioksetin: 20 mg

98 stkC

Blå resept

2 522,60
Brintellix Abacus Medicine A/S
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Vortioksetin: 10 mg

98 stkC

Blå resept

1 391,40
Tablett

Vortioksetin: 5 mg

28 stkC

Blå resept

249,30
Brintellix H.Lundbeck
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Vortioksetin: 10 mg

28 stkC

Blå resept

423,40
Tablett

Vortioksetin: 10 mg

98 stkC

Blå resept

1 391,40
Tablett

Vortioksetin: 15 mg

28 stkC

Blå resept

521,40
Tablett

Vortioksetin: 20 mg

98 stkC

Blå resept

2 522,60
Tablett

Vortioksetin: 5 mg

28 stkC

Blå resept

249,30
Brintellix Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Vortioksetin: 10 mg

98 stkC

Blå resept

1 391,40
Tablett

Vortioksetin: 20 mg

98 stkC

Blå resept

2 522,60
Tablett

Vortioksetin: 5 mg

28 stkC

Blå resept

249,30

Serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI)

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) hemmer reopptaket fra og dermed inaktiveringen av serotonin og noradrenalin i synapsene uten å påvirke andre transmittersystemer i vesentlig grad. Reopptakshemningen er ikke like kraftig for serotonin og noradrenalin, noe som gjør at de i lave doser kan hemme opptaket av den ene, men ikke den andre transmitteren. Ulik relativ reopptakshemning er den største forskjellen mellom preparatene.

I likhet med andre antidepressiver er det kun effekt på stemningsleiet om dette er sykelig redusert, det har ingen stemningshevende effekt hos de som er i nøytralt stemningsleie. SNRI har også effekt ved angstlidelser. Den antidepressive virkningen er omtrent som for andre antidepressiver. Som for andre antidepressiver bedres depresjonen mest i de første 2 ukene, men det kan ta 4–6 uker, eller mer, før fullgod effekt. Dokumentasjonen tilsier at venlafaksin er mer effektivt enn SSRI ved at flere pasienter kommer i full remisjon. Duloksetin er ikke tilstrekkelig undersøkt til å konkludere med at dette er en gruppeeffekt.

SNRI har lite antikolinerge, antihistaminerge og alfa-1-adrenerge egenskaper. Dette gir lav toksisitet, lite sedasjon og begrenset potensial for vektøkning. Midlene er velegnet hos eldre pasienter. De er gode alternativer der andre og mer selektive midler ikke har ført frem. En bør være tilbakeholden med å forskrive midlene til barn og ungdom ettersom virkningen er usikker og noen studier tyder på at venlafaksin kan gi en liten økning av selvmordsrelatert atferd.

Duloksetin i vanlig startdose hemmer reopptaket av både serotonin og noradrenalin. Midlet kan doseres i full dose fra første dag. I lave doser hemmer venlafaksin reopptaket av serotonin, men ikke noradrenalin i vesentlig grad. Ønsker en effekt også av noradrenalinreopptakshemningen, må en øke dosen til 150 mg/dag eller mer. Venlafaksin har bedre vitenskapelig dokumentasjon for effekt mot angstlidelser enn duloksetin. Duloksetin har bedre dokumentasjon på smerter som ledd i depresjoner. Duloksetin har også dokumentert effekt mot nevropatiske smerter.

SNRI og andre antidepressiver som påvirker serotoninomsetningen kan gi betydelig ubehag ved brå seponering, særlig venlafaksin.

Nedbrytes i lever av CYP1A2 (duloksetin), CYP3A4 (venlafaksin) og CYP2D6 (begge). Metabolismen vil derfor påvirkes av genetiske forhold og interaksjoner med legemidler som hemmer de nevnte enzymene. SNRI og deres aktive metabolitter har en plasmahalveringstid på mellom 5 og 17 timer.

Depresjon og langtidsprofylakse mot tilbakefall av depresjon. Generalisert angstlidelse.

Venlafaksin: Sosial fobi og panikklidelse med eller uten agorafobi.

Duloksetin: Diabetisk nevropati.

Venlafaksin depotkapsler og duloksetin bør doseres en gang i døgnet, fortrinnsvis om morgenen. Venlafaksin tabletter doseres to ganger daglig. Venlafaksindosen bør være 75–150 mg daglig i begynnelsen. Ved manglende effekt etter 4 uker bør dosen økes videre til maksimalt 375 mg daglig. Duloksetin doseres initialt 60 mg daglig i en morgendose. Uteblir effekten etter 4 uker, kan dosen økes til maksimalt 120 mg daglig. Eldre og pasienter med nedsatt lever- og nyrefunksjon bør få lavere doser. Serumkonsentrasjonsmålinger kan være til nytte ved mistanke om legemiddelinteraksjoner, manglende effekt eller uforholdsmessige bivirkninger.

Bivirkningene har tendens til å avta i løpet av de første ukene. Av serotonerge bivirkninger er kvalme vanligst, men også diaré kan forekomme. Seksuelle bivirkninger med nedsatt libido, hemmet orgasme og ejakulasjon er vanlig og har en tendens til å vare like lenge som behandlingen. Hodepine, svette og skjelvinger er forholdsvis vanlige. Av andre bivirkninger ser man særlig postural hypotensjon, takykardi, tremor, tørr munn og forstoppelse. Venlafaksin kan i høy dose gi moderat økning av blodtrykket. Uro, øket angst og agitasjon tidlig i behandlingen kan skyldes både noradrenerg og serotonerg stimulering. Hos noen kan dette være særdeles plagsomt og utløse selvmordstanker. Somnolens, men også insomni, forekommer.

Graviditet: Det er få prospektive studier av gravide som har brukt SNRI. Nyere metaanalyser gir ikke holdepunkter for teratogen effekt eller mentale utviklingsforstyrrelser. Seponeringssymptomer kan oppstå hos nyfødte når mor har brukt legemidlene nær termin. Bruk under graviditetens siste måned kan øke risikoen for postpartumblødning.

Amming: Alle SNRI antidepressiver passerer over til morsmelken i små til moderate mengder. SNRI antidepressiver anses i dag å være forenlig med amming da eksponering gjennom barnets serumkonsentrasjon er svært lav, med forbehold for premature barn.

Se også antidepressiva i G8 A og under de enkelte legemidlene.

Lavere doser hos eldre og pasienter med lever- eller nyreinsuffisiens. Varsomhet ved kardiovaskulær sykdom. Noen pasienter kan utvikle hypertensjon ved bruk av venlafaksin i doser over 200 mg daglig. Seponering skal skje gradvis. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk.

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Må ikke gis samtidig med MAOH eller de første to ukene etter behandling med uselektive, irreversible MAOH.

A John Rush MD: Major depressive episode in adults: Approach to initial treatment. UpToDate. 01.12.24.

Robin B Jarrett, PhD, Jeffrey Vittengl, PhD: Major depressive disorder in adults: Continuation and maintenance treatment. UpToDate. 16.12.24

Hetrick SE et al. New generation antidepressants for depression in children and adolescents: a network meta-analysis. Cochrane Database Syst Rev. 2021 May 24;5(5) PMID: 34029378; PMCID: PMC8143444.

John Rush, MD: Effect of antidepressants on suicide risk in adults. UpToDate. 09.12.24

Pinkhasov A et al. Management of SIADH-related hyponatremia due to psychotropic medications - An expert consensus from the Association of Medicine and Psychiatry. J Psychosom Res. 2021 Dec;151:110654. Epub 2021 Oct 28. PMID: 34739943; PMCID: PMC10911096.

Interaksjoner.no

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Pregnant Women with Depressive Disorders. Int J Environ Res Public Health. 2023 Aug 11;20(16):6565. PMID: 37623151; PMCID: PMC10454549.

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Breastfeeding Women with Postpartum Depression. Int J Environ Res Public Health. 2024 Apr 26;21(5):551. PMID: 38791766; PMCID: PMC11121006.

Duloksetin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

For mer informasjon på gruppenivå, se Serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI).

Duloksetin er en kombinert serotonin- og noradrenalinreopptakshemmer og har effekt ved depresjon. Forhøyede nivåer av noradrenalin og serotonin antas dessuten å gi økt tonus i urinrøret og kraftigere lukning av urethra.

Biotilgjengeligheten er 30–80 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres fullstendig i leveren ved CYP1A2 og CYP2D6. Metabolittenes aktivitet er ikke fullstendig klarlagt. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 8–17 timer.

Depressive lidelser. Smerter ved perifer diabetisk nevropati. Generalisert angstlidelse. Moderat til alvorlig stressinkontinens for kvinner. Samme virkestoff men forskjellige salgsnavn.

Depresjon: Anbefalt dose er 60 mg daglig i en dose, fortrinnsvis om morgenen. Dosen settes ned til 30 mg daglig dersom bivirkninger tilsier det eller økes til maksimalt 120 mg daglig ved manglende effekt ved lavere doser. Duloksetin anbefales ikke til barn eller ungdom. Stressinkontinens: Anbefalt dose er 40 mg 2 ganger daglig. Dosen kan reduseres til 20 mg 2 ganger daglig, f.eks. dersom bivirkninger tilsier det.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 60 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: < 8,5 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Skjelvinger, CNS-depresjon, takykardi, hypertensjon og ev. mydriasis. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper og EKG-forandringer. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg EKG ved fare for alvorlig forgiftning.

Vanligste bivirkninger er kvalme, hodepine, munntørrhet, tretthet, søvnløshet og forstoppelse.

Må brukes med forsiktighet hos pasienter som kan ha forhøyet intraokulært trykk eller trangvinkelglaukom. Kan øke blodtrykket, ved kjent hypertensjon må det utøves forsiktighet. Seponering bør skje gradvis. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Må ikke gis samtidig med MAOH eller de første 2 ukene etter behandling med uselektive, irreversible MAOH. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med alvorlig hypertensjon.

Felles for Serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI):

Graviditet: Det er få prospektive studier av gravide som har brukt SNRI. Nyere metaanalyser gir ikke holdepunkter for teratogen effekt eller mentale utviklingsforstyrrelser. Seponeringssymptomer kan oppstå hos nyfødte når mor har brukt legemidlene nær termin. Bruk under graviditetens siste måned kan øke risikoen for postpartumblødning.

Amming: Alle SNRI antidepressiver passerer over til morsmelken i små til moderate mengder. SNRI antidepressiver anses i dag å være forenlig med amming da eksponering gjennom barnets serumkonsentrasjon er svært lav, med forbehold for premature barn.

Se også antidepressiva i G8 A og under de enkelte legemidlene.

Pasienter behandlet for stressinkontinens bør kontrolleres etter 2–4 uker for å vurdere effekt og bivirkninger. Ved plagsomme bivirkninger kan dosen halveres. Ved manglende effekt etter 4 uker bør preparatet seponeres.

Vedrørende oppfølging ved depresjon som indikasjon for behandling, se Antidepressiver.

Serumskonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Ved behandling av stressinkontinens bedres effekten av preparatet ved samtidig bekkenbunnstrening.

Seponeringsreaksjoner kan forekomme etter brå seponering. Symptomene er svimmelhet, koordinasjonsforstyrrelser, hodepine, irritabilitet, kvalme, parestesier (ofte som følelse av elektriske støt) og kortvarig desorientering. Kan vare fra få dager opptil 3 uker, hos noen pasienter mer. Motvirkes ved langsom nedtrapping, gjerne med 25 % av opprinnelig dose hver uke eller sjeldnere om pasienten har mye symptomer.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Cymbalta Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Enterokapsel, hard

Duloksetin: 60 mg

98 stkC

Blå resept

608,50
Duloxetin Pensa Pensa Pharma AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Enterokapsel, hard

Duloksetin: 30 mg

28 stkC

Blå resept

134,20
Enterokapsel, hard

Duloksetin: 30 mg

7 stkC

Blå resept

60,70
Enterokapsel, hard

Duloksetin: 30 mg

98 stkC

Blå resept

379,20
Enterokapsel, hard

Duloksetin: 60 mg

28 stkC

Blå resept

199,70
Enterokapsel, hard

Duloksetin: 60 mg

98 stkC

Blå resept

608,50
Duloxetine Medical Valley Medical Valley Invest AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Enterokapsel, hard

Duloksetin: 30 mg

28 stkC

Blå resept

134,20
Enterokapsel, hard

Duloksetin: 60 mg

28 stkC

Blå resept

199,70
Enterokapsel, hard

Duloksetin: 60 mg

98 stkC

Blå resept

608,50
Duloxetine Viatris Viatris Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Enterokapsel, hard

Duloksetin: 60 mg

2 x 49 stkC

Blå resept

608,50
Yentreve Eli Lilly
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Enterokapsel, hard

Duloksetin: 20 mg

56 stkC-
Yentreve Lilly
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Enterokapsel, hard

Duloksetin: 20 mg

28 stkC-

Venlafaksin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

For mer informasjon på gruppenivå, se Serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI).

Serotoninreopptakshemmer som i doser over 150 mg daglig også hemmer opptak av noradrenalin. Pga. denne dobbeltvirkning har venlafaksin muligens bedre effekt enn rene SSRI ved depresjoner med somatisk syndrom – forutsatt tilstrekkelig høy dose.

Biotilgjengeligheten er ca. 12 % for vanlige tabletter, 45 % for depotkapsler. Metaboliseres primært i leveren av CYP2D6. Aktiv hovedmetabolitt (O-desmetylvenlafaksin, som dannes via CYP2D6). Utskilles hovedsakelig via nyrene, 30–40 % som aktive substanser. Halveringstiden for aktive substanser, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Venlafaksin metaboliseres til en aktiv metabolitt, O-demetylvenlafaksin, og til flere inaktive metabolitter. Både CYP2C19 og CYP2D6 er involvert i metabolismen av venlafaksin og metabolittene. CYP2D6 er hovedsakelig involvert i metabolisme av venlafaksin til den aktive metabolitten, mens nedbryting til ikke-aktive metabolitter går via CYP2C19 og CYP3A4.

Depressive episoder. Profylaktisk mot tilbakefall av depressive episoder. Generalisert angstlidelse (GAD). Sosial angstlidelse (SAD). Panikklidelse, med eller uten agorafobi.

Initialt 37,5 mg morgen og kveld, med gradvis økning til 75 mg morgen og kveld. Ved behov kan økes ytterligere til maksimalt 150 mg morgen og 225 mg kveld ved angstlidelser. Kan økes til 375 mg ved depresjon. Depotpreparater kan doseres en gang daglig. Inneholder sfærer som gradvis frisetter legemiddel i mage-tarm-traktus. Sfærene skilles ut i feces.

Manglende eller redusert enzymaktivitet via både CYP2C19 og CYP2D6 er forbundet med høy totalkonsentrasjon av venlafaksin og O-demetylvenlafaksin og økt risiko for bivirkninger. Se Senter for Psykofarmakologi, Farmakogenetiske analyser og DMP interaksjonssøk.

Toksisitet: Generelt mer toksisk i overdose enn andre nyere antidepressiva. Økt risiko for pasienter med lav krampeterskel.
Barn: Begrenset erfaring med overdoser. < 75 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: < 1,5 g forventes ingen eller lett, 1,5–3 g moderat og > 3–4 g alvorlig forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom (se ev. Selektive serotoninreopptakshemmere).

Klinikk: CNS-depresjon, takykardi, kvalme og tremor. Kramper kan debutere tidlig. Rabdomyolyse. Ev. hypertermi, mydriasis og urinretensjon. Ved alvorlig forgiftning: ST-T-forandringer, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid. Koma. Hyper- eller hypotensjon. Ventrikkeltakykardi (ev. «torsades de pointes») og ventrikkelflimmer. Alvorlige hjertekomplikasjoner kan opptre sent i forløpet, spesielt ved inntak av depotpreparater.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG i minst 24 timer ved store doser. Ved etablert, alvorlig forgiftning kan symptomene være vanskelige å behandle. Hjerte/lungemaskin/ECMO vurderes ved sirkulasjonssvikt. Ved hjertestans kan det være indisert med langvarig gjenoppliving.

Se Farmakokinetikk og Dosering og administrasjon.

Bivirkningene er mest til stede de første ukene, men har en tendens til å avta. Kvalme, forstoppelse og andre gastrointestinale bivirkninger er vanligst. Vedvarende seksuelle bivirkninger med nedsatt libido, hemmet orgasme og ejakulasjon er vanlig. Hodepine, svette og skjelvinger er forholdsvis vanlig. Postural hypotensjon, takykardi, tremor og tørr munn sees også. Venlafaksin kan i høy dose gi moderat økning av blodtrykket. Uro, økt angst og agitasjon tidlig i behandlingen kan hos noen være særdeles plagsomt og utløse selvmordstanker. Somnolens, men også insomni kan forekomme.

Lavere doser hos eldre og pasienter med lever- eller nyreinsuffisiens. Varsomhet ved kardiovaskulær sykdom. Noen pasienter kan utvikle hypertensjon ved bruk av doser over 200 mg/døgn. Det kan oppstå økt hjertefrekvens, særlig ved høye doser.

Etter markedsføring er tilfeller av QTc-forlengelse, Torsade de Pointes (TdP), ventrikkeltakykardi og fatal hjertearytmi blitt rapportert ved bruk av venlafaksin, spesielt ved overdosering eller hos pasienter med andre risikofaktorer for QTc-forlengelse/TdP. Balansen mellom nytte og risiko bør vurderes før det forskrives venlafaksin til pasienter med høy risiko for alvorlig hjertearytmi eller QTc-forlengelse. Se SPC.

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Må ikke gis samtidig med MAOH eller de første 2 ukene etter behandling med uselektive, irreversible MAOH.

Felles for Serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI):

Graviditet: Det er få prospektive studier av gravide som har brukt SNRI. Nyere metaanalyser gir ikke holdepunkter for teratogen effekt eller mentale utviklingsforstyrrelser. Seponeringssymptomer kan oppstå hos nyfødte når mor har brukt legemidlene nær termin. Bruk under graviditetens siste måned kan øke risikoen for postpartumblødning.

Amming: Alle SNRI antidepressiver passerer over til morsmelken i små til moderate mengder. SNRI antidepressiver anses i dag å være forenlig med amming da eksponering gjennom barnets serumkonsentrasjon er svært lav, med forbehold for premature barn.

Se også antidepressiva i G8 A og under de enkelte legemidlene.

Ved manglende effekt av 150 mg/døgn i 4 uker, bør dosen økes til maksimalt 375 mg/døgn. Fører heller ikke dette frem etter ytterligere 2 uker, bør en vurdere å seponere venlafaksin eller kombinere det med andre midler. Alle pasienter bør undersøkes for høyt blodtrykk, og hypertensjon bør være under kontroll før behandlingsstart. Blodtrykk bør kontrolleres jevnlig, ved behandlingsstart og etter doseøkninger. Se også Antidepressiver.

Pasienter behandlet for stressinkontinens bør kontrolleres etter 2–4 uker for å vurdere effekt og bivirkninger. Ved plagsomme bivirkninger kan dosen halveres. Ved manglende effekt etter 4 uker bør preparatet seponeres. Vedrørende oppfølging ved depresjon som indikasjon for behandling se Antidepressiver.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Seponeringsreaksjoner kan forekomme etter brå seponering. Symptomene er svimmelhet, koordinasjonsforstyrrelser, hodepine, irritabilitet, kvalme, parestesier (ofte som følelse av elektriske støt) og kortvarig desorientering. Kan vare fra få dager opptil 3 uker, hos enkelte mer. Motvirkes ved langsom nedtrapping, gjerne med 25 % av opprinnelig dose hver uke eller sjeldnere ved svært plagsomme symptomer.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Efexor Depot Viatris Healthcare Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depotkapsel, hard

Venlafaksin: 150 mg

98 stkC

Blå resept

563,-
Depotkapsel, hard

Venlafaksin: 75 mg

98 stkC

Blå resept

299,60
Venlafaxin Bluefish Bluefish Pharmaceuticals AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depotkapsel, hard

Venlafaksin: 150 mg

100 stkC

Blå resept

573,80
Depotkapsel, hard

Venlafaksin: 150 mg

30 stkC

Blå resept

197,50
Depotkapsel, hard

Venlafaksin: 75 mg

100 stkC

Blå resept

305,-
Depotkapsel, hard

Venlafaksin: 75 mg

30 stkC

Blå resept

116,90
Venlafaxin Krka KRKA, d.d. Novo Mesto
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depotkapsel, hard

Venlafaksin: 150 mg

28 stkC

Blå resept

186,80
Depotkapsel, hard

Venlafaksin: 150 mg

98 stkC

Blå resept

563,-
Depotkapsel, hard

Venlafaksin: 37.5 mg

28 stkC

Blå resept

111,50
Depotkapsel, hard

Venlafaksin: 75 mg

28 stkC

Blå resept

111,50
Depotkapsel, hard

Venlafaksin: 75 mg

98 stkC

Blå resept

299,60
Venlazid Medical Valley Invest AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Venlafaksin: 150 mg

100 stkC

Blå resept

573,80
Depottablett

Venlafaksin: 150 mg

30 stkC

Blå resept

197,50
Depottablett

Venlafaksin: 225 mg

100 stkC

Blå resept

386,50
Depottablett

Venlafaksin: 225 mg

30 stkC

Blå resept

168,50
Depottablett

Venlafaksin: 300 mg

100 stkC

Blå resept

483,40
Depottablett

Venlafaksin: 75 mg

100 stkC

Blå resept

305,-
Depottablett

Venlafaksin: 75 mg

30 stkC

Blå resept

116,90

Reboksetin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Utgått legemiddel i 2024. Ikke lenger tilgjengelig i Norge.

Selektiv noradrenalinreopptakshemmer.

Biotilgjengelighet: 60 %. Proteinbinding: 92-97 %. Tmaks: 2 timer. Stabil likevektskonsentrasjon (steady state) nås innen 5 døgn. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A4. Inaktive metabolitter. Halveringstid: ca 13 timer. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert.

Depresjon.

Anbefalt dose, som kan gis fra begynnelsen av behandlingen, er 4 mg × 2. Kan ved behov økes til 10–12 mg daglig.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: <4 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 40-200 mg ga ingen eller lette symptomer (flere var dekontaminert). 60–80 mg kombinert med alkohol ga moderat forgiftning.

Klinikk: Takykardi, hypertensjon og CNS-depresjon.
Ved alvorlig forgiftning: Hypo- eller hypertensjon, kramper og ev. EKG-forandringer.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg EKG ved store doser.

I sammenlignende studier har følgende bivirkninger vært iakttatt hyppigere på reboksetin enn på placebo: Munntørrhet, obstipasjon, insomni, svetting, takykardi, svimmelhet, vansker med vannlating (vesentlig hos menn) og impotens. Symptomer etter brå seponering forekommer sjelden.

Graviditet: Klinisk erfaring mangler. Dyreforsøk har gitt holdepunkter for embryotoksisk effekt. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk er mangelfulle.

Under reboksetinbehandling kreves spesielt nøye overvåking av pasienter med krampetendens, urinretensjon, prostatahypertrofi, hjertelidelse eller som samtidig bruker andre midler som senker blodtrykket. Seponering bør skje gradvis, selv om det sjelden oppstår seponeringssymptomer.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Felles for Antidepressiver:

Doseringen individualiseres ut fra terapeutisk effekt, bivirkninger og eventuell serumkonsentrasjonsbestemmelse av legemidlet. Kontroll av serumkonsentrasjonen kan være til nytte ved terapisvikt, mistanke om toksiske eller unormalt mye bivirkninger, eller ved rene forgiftninger og når det er mistanke om legemiddelinteraksjoner.

Felles for Antidepressiver:

Ved behandlingens start bør pasienten og helst pårørende informeres om følgende:

  1. Den begynnende gunstige virkningen av legemidlet kommer gradvis, gjerne i løpet av 1–2 uker, og full effekt kan ikke ventes før etter 4–6 uker eller mer.
  2. Hvis det blir gitt benzodiazepiner som tilleggsbehandling mot angst og søvnløshet initialt, bør det avtales med pasienten at denne behandlingen skal fases ut etter ca. 2 uker.
  3. Bivirkningene kan være plagsomme, spesielt i startfasen. Ved uventet sterke bivirkninger økes ikke dosen etter skjema før legen er kontaktet. Ved munntørrhet (TCA, SSRI) er omhyggelig tannhygiene viktig for å hindre karies; sukkerfri tyggegummi, bruk av fluor og hyppig skylling med vann kan hjelpe.
  4. Overdosering av antidepressiver kan være farlig både for barn og voksne. Preparatene må oppbevares under trygge forhold.
  5. Bør ikke kombineres med alkohol (i alle fall ikke utover små mengder). Bilkjøring er uforsvarlig ved tretthet.
  6. Annen lege eller tannlege som pasienten søker, må informeres om medikasjonen.
  7. Pasienten må instrueres om å ta kontakt dersom selvmordstanker skulle oppstå eller bli forverret. Ved konkrete selvmordsplaner må innleggelse vurderes.
  8. Legemiddelbehandlingen bør kombineres med råd om gunstig livsstil (fast døgnrytme, lite alkohol, mye fysisk aktivitet).

Eyding D et al. Reboxetine for acute treatment of major depression: systematic review and meta-analysis of published and unpublished placebo and selective serotonin reuptake inhibitor controlled trials. BMJ. 2010 Oct 12;341:c4737. PMID: 20940209; PMCID: PMC2954275

Trisykliske antidepressiver

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Trisykliske antidepressiver (TCA) er uselektive monoaminopptakshemmere og hemmer reopptak og derved inaktivering av synaptisk frigjort serotonin og noradrenalin. Derved stimulerer de disse monoaminenes funksjoner, som man tror er påvirket ved depresjoner. TCA har i tillegg mer eller mindre antikolinerg og antihistaminerg virkning og enkelte andre virkninger som ikke synes å spille noen terapeutisk rolle, men som ofte gir plagsomme bivirkninger.

Kliniske hovedvirkninger: Noen TCA, som nortriptylin, har forholdsvis sterk psykostimulerende og svak sedativ virkning, mens andre, som amitriptylin og trimipramin, har sterkere sedativ virkning. Den antidepressive virkning synes nokså lik for alle TCA. TCA gir ofte plagsomme bivirkninger, bl.a. kognitive bivirkninger pga. antikolinerg effekt, og de er meget toksiske i overdose.

Se også tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

TCA absorberes hurtig og fullstendig i tynntarmen, men 25–75 % metaboliseres allerede ved første passasje gjennom leveren. Aktive metabolitter kan til dels ha annen virkningsprofil enn modersubstansen. Metaboliseringen viser betydelige individuelle forskjeller, vesentlig genetisk bestemt. Individuell dosering er derfor nødvendig. Virketiden er gjennomgående lang, og en enkel kveldsdose er oftest tilstrekkelig.

TCA metaboliseres til aktiv metabolitt via CYP2C19 (unntak: via CYP2D6 for nortriptylin). Både modersubstans og aktiv metabolitt brytes ned via CYP2D6, som dermed er viktigst for totalkonsentrasjonen av TCA. Pasienter som har redusert metabolisme via CYP2D6 får økt totalkonsentrasjon av TCA og økt risiko for bivirkninger. Ved redusert metabolisme via CYP2C19 kan pasienten få opphopning av modersubstansen. Motsatt vil pasienter som har økt enzymfunksjon i CYP2D6 og CYP2C19 få redusert serumkonsentrasjon og økt risiko for terapisvikt.

TCA er vanligvis ikke førstevalg i behandling av depresjoner, men brukes ved enkelte alvorlige depresjoner, særlig ved somatisk syndrom, og hos pasienter som tidligere har hatt god effekt av slike midler. Klomipramin kan ha effekt ved angsttilstander, spesielt panikklidelse og tvangslidelse, se Angstlidelser. Særlig amitriptylin kan også ha effekt mot kroniske smerter.

En bør starte med 1/3–1/4 av måldosen og trappe opp gradvis hver tredje dag. Opptrapping bør foregå enda langsommere hos eldre. Se ellers enkeltmidlene. Ved alvorlig leverlidelse må det gis vesentlig lavere doser.

Eldre: Generelt anbefales lavere dosering til eldre.

Pediatrisk populasjon: Bør ikke brukes til behandling av depresjon hos barn og ungdom under 18 år. Studier på depresjon i denne aldersgruppen har ikke vist fordelaktig effekt ved behandling med trisykliske antidepressiver.

Hele døgndosen av TCA kan som oftest med fordel gis om kvelden, også for de minst sedative legemidlene.

Seponering bør skje gradvis, der man reduserer dosen gradvis over tid. Store individuelle forskjeller i seponeringsreaksjoner. Ubehag tilknyttet seponering er mest uttalt ved sterk antikolinerg effekt (rebound).

Analyse av CYP2D6 og CYP2C19 er aktuell ved oppstart eller ved bivirkninger/manglende effekt under behandling med TCA.

Toksisitet for gruppen: Trisykliske antidepressiva (TCA) er de mest toksiske antidepressiva ved overdoser. Store individuelle variasjoner. Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner.

Generell grense barn: > 10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning.
Generell grense voksne: > 10–20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende) symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene (se under).

Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende.
Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro, ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner, tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet, urinretensjon og sinustakykardi.
Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt, hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer.

Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6 timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer, pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer.
Symptomatisk behandling, spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon.
Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4–7,5. Vurder hyperventilering ved ev. respiratorbehandling. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat intravenøst og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe IA og IC kontraindisert).
Ved hjertestans er det indisert med langvarig gjenoppliving, vurder ev. bruk av ECMO/hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.

Ofte plagsomme bivirkninger, mest initialt, og sjelden alvorlige.

  1. Psykiske: Søvnighet, tretthet, omslag til mani hos personer med bipolar lidelse, forvirringstilstander (en viktig og ikke ufarlig komplikasjon, særlig hos eldre) pga. sentral antikolinerg virkning, sjeldnere uro, rastløshet, søvnvansker.
  2. Nevrologiske: Tremor, ataksi, en sjelden gang epileptiske anfall hos disponerte.
  3. Kardiovaskulære: Ortostatisk blodtrykksfall (spesielt hos eldre – fare for fall og frakturer), takykardi, sjelden rytmeforstyrrelser.
  4. Vegetative: Munntørrhet (disponerer for karies og proteseproblemer), obstipasjon, akkomodasjonsparese, vannlatningsbesvær hos eldre menn, urinretensjon, svetting.
  5. Hematologiske: Leukopeni, trombocytopeni, eosinofili forekommer, men er sjelden.
  6. Andre:
    1. Vektøkning, kvalme, svekket libido, pruritus, eksantem, svimmelhet, hodepine (ofte vanskelig å vurdere), endret smaksoppfatning.
    2. Hyponatremi kan forekomme, spesielt hos eldre mennesker og ved samtidig bruk av andre legemidler som gir hyponatremi (for eksempel diuretika). Tilstanden må mistenkes hvis pasienten utvikler utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og/eller kramper.

Graviditet: Det er lite data på potensiell risiko for teratogenitet, men de foreliggende epidemiologiske data viser at risikoen for medfødte misdannelser er lave, med unntak av funn av en liten økt risiko for hjertemisdannelser i svenske helsedatabaser. I sjeldne tilfeller kan bruk tett opp mot fødsel gi seponeringssymptomer (irritabilitet, tremor, kramper) hos nyfødte. Studier på barn opp til førskolealder har ikke gitt holdepunkter for langtidseffekt på psykomotorisk utvikling. Ved behov for oppstart med antidepressiv i svangerskapet anbefales heller oppstart med SSRI.

Amming: Det er lite data som gjelder amming ved bruk av TCA. Legemidlene går over i morsmelk, men det er liten risiko for påvirkning av barnet og det er ifølge en nyere metaanalyse forenlig med bruk av TCA ved amming. Ved langvarig bruk eller høy dosering hos ammende, bør barnet likevel observeres for legemiddeleffekter som forstoppelse, sedasjon, dårlig sugeevne mfl.

Se også Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Trisykliske antidepressiver har høy akutt toksisitet, og ved selvmordsfare må tablettene tas hånd om på forsvarlig måte, f.eks. av pårørende. TCA er klassifisert som potensielt trafikkfarlige. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk. Se også de enkelte substansene.

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Må ikke gis samtidig med MAOH eller de første to ukene etter behandling med uselektive, irreversible MAOH.

metodebok.no Laboratorietjenester (OUS). Analyser farmakologi inkl legemidler og farmakogenetiske analyser.

A John Rush MD: Major depressive episode in adults: Approach to initial treatment. UpToDate. 01.12.24.

Robin B Jarrett, PhD, Jeffrey Vittengl, PhD: Major depressive disorder in adults: Continuation and maintenance treatment. UpToDate. 16.12.24

Hetrick SE et al. New generation antidepressants for depression in children and adolescents: a network meta-analysis. Cochrane Database Syst Rev. 2021 May 24;5(5) PMID: 34029378; PMCID: PMC8143444.

Kishi T et al. Antidepressants for the treatment of adults with major depressive disorder in the maintenance phase: a systematic review and network meta-analysis. Mol Psychiatry. 2023 Jan;28(1):402-409. Epub 2022 Oct 17. PMID: 36253442; PMCID: PMC9812779.

Hicks JK et al. Clinical Pharmacogenetics Implementation Consortium guideline for CYP2D6 and CYP2C19 genotypes and dosing of tricyclic antidepressants. Clin Pharmacol Ther. 2013 May;93(5):402-8. Epub 2013 Jan 16. PMID: 23486447; PMCID: PMC3689226.

https://www.legemidlertilbarn.no/ifokusantidepressiver. 12.12.24.

Qt-tid https://crediblemeds.org/index.php/drugsearch. 12.12.24.

John Rush, MD: Effect of antidepressants on suicide risk in adults. UpToDate. 09.12.24

Edward Boyer, MD; PhD: Serotonin syndrome (serotonin toxicity). UpToDate. 01.12.24

Pinkhasov A et al. Management of SIADH-related hyponatremia due to psychotropic medications - An expert consensus from the Association of Medicine and Psychiatry. J Psychosom Res. 2021 Dec;151:110654. Epub 2021 Oct 28. PMID: 34739943; PMCID: PMC10911096.

Interaksjoner.no

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Pregnant Women with Depressive Disorders. Int J Environ Res Public Health. 2023 Aug 11;20(16):6565. PMID: 37623151; PMCID: PMC10454549.

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Breastfeeding Women with Postpartum Depression. Int J Environ Res Public Health. 2024 Apr 26;21(5):551. PMID: 38791766; PMCID: PMC11121006.

Amitriptylin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Antidepressiv (TCA). Forholdsvis sterk sedativ og antikolinerg virkning. Av den grunn dårlig egnet hos eldre. Relativt høy akutt toksisitet.

Biotilgjengeligheten er ca. 50 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren av CYP2C19, CYP2D6 og CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt nortriptylin. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstider for de aktive substanser, se tabell Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Depressiv lidelse. Nevropatisk smerte. Profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine. Profylaktisk behandling av migrene. Foretrekkes ofte ved agiterte og engstelige depresjoner, men terapeutisk like effektivt ved hemmete. Har effekt ved kroniske smerter, fremfor alt nevropatisk smerte.

Voksne: Se også Trisykliske antidepressiver. Enkel døgndose tas på kvelden, initialt 25-50 mg, gradvis økende til maksimalt 200–250 mg.

Toksisitet: Barn: 50 mg til 3-åring ga lett, 60 mg til 2-åring og 75 mg til 3-åring ga moderat, 75 mg til 7-åring ga lett, 125–250 mg til 6-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig og 100–125 mg til 13-åring og 200 mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Voksne: < 500 mg ga lett til moderat, > 500 mg ga moderat til alvorlig og 625–750 mg ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for Trisykliske antidepressiva, se nedenfor.

Felles for Trisykliske antidepressiver:

Toksisitet for gruppen: Trisykliske antidepressiva (TCA) er de mest toksiske antidepressiva ved overdoser. Store individuelle variasjoner. Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner.

Generell grense barn: > 10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning.
Generell grense voksne: > 10–20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende) symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene (se under).

Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende.
Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro, ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner, tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet, urinretensjon og sinustakykardi.
Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt, hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer.

Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6 timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer, pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer.
Symptomatisk behandling, spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon.
Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4–7,5. Vurder hyperventilering ved ev. respiratorbehandling. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat intravenøst og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe IA og IC kontraindisert).
Ved hjertestans er det indisert med langvarig gjenoppliving, vurder ev. bruk av ECMO/hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

metodebok.no Laboratorietjenester (OUS). Analyser farmakologi inkl legemidler og farmakogenetiske analyser.

Se også Antidepressiver.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Amitriptylin Abcur Abcur AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Amitriptylin: 10 mg

100 stkC

Blå resept

110,40
Tablett

Amitriptylin: 25 mg

100 stkC

Blå resept

159,90
Tablett

Amitriptylin: 50 mg

100 stkC

Blå resept

225,60
Amitriptylin Orifarm Orifarm Generics A/S
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Amitriptylin: 10 mg

100 stkC

Blå resept

110,40
Tablett

Amitriptylin: 25 mg

100 stkC

Blå resept

159,90
Amitriptylin-CT AbZ-Pharma
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Amitriptylin: 25 mg

100 stkC-
Amitriptyline Hydrochloride rosemont Rosemont Pharmaceuticals
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Mikstur, oppløsning

Amitriptylin: 50 mg/5 ml

150 mlC-
Amitriptyline hydrochloride syrimed SyriMed
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Mikstur, oppløsning

Amitriptylin: 10 mg/5 ml

150 mlC-
Saroten Retard Lundbeck
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depotkapsel, hard

Amitriptylin: 50 mg

100 stkC-
Sarotex H. Lundbeck A/S
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Amitriptylin: 10 mg

100 stkC

Blå resept

110,40
Tablett

Amitriptylin: 25 mg

100 stkC

Blå resept

159,90

Doksepin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Antidepressivum (TCA). Forholdsvis sterk sedativ, angstdempende og antikolinerg virkning.

Biotilgjengeligheten er 20–40 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren av CYP2C19, CYP2D6 og CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden, se tabell Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt. Halveringstiden for hovedmetabolitt er ca. 50 timer.

Tilstander preget av både depresjon og angst.

Voksne: Se også Trisykliske antidepressiver. Enkel døgndose, initialt 50 mg, gradvis økning til maksimalt 200–250 mg.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Trisykliske antidepressiver nedenfor.

Felles for Trisykliske antidepressiver:

Toksisitet for gruppen: Trisykliske antidepressiva (TCA) er de mest toksiske antidepressiva ved overdoser. Store individuelle variasjoner. Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner.

Generell grense barn: > 10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning.
Generell grense voksne: > 10–20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende) symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene (se under).

Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende.
Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro, ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner, tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet, urinretensjon og sinustakykardi.
Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt, hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer.

Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6 timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer, pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer.
Symptomatisk behandling, spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon.
Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4–7,5. Vurder hyperventilering ved ev. respiratorbehandling. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat intravenøst og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe IA og IC kontraindisert).
Ved hjertestans er det indisert med langvarig gjenoppliving, vurder ev. bruk av ECMO/hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.

Graviditet: Se G7.

Amming: Akkumulering av aktiv metabolitt hos det ammende barnet kan forårsake sedasjon og respirasjonshemning. Alternative antidepressiva bør brukes.

Se også Antidepressiver og Trisykliske antidepressiver.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

metodebok.no Laboratorietjenester (OUS). Analyser farmakologi inkl legemidler og farmakogenetiske analyser.

Se også Antidepressiver.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Doxepin teva Teva
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Doksepin: 10 mg

30 stkC-
Sinequan Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Doksepin: 25 mg

100 stkC

Blå resept

514,-

Klomipramin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Sterkt hemmende virkning på serotoninreopptak, men relativt lite sedativt. Også effektivt ved tvangslidelse (krever ofte høy dosering), fobier og panikklidelse. Motvirker katapleksi, søvnlammelse og hypnagoge hallusinasjoner ved narkolepsi.

Biotilgjengeligheten er 20–75 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren av CYP2C19, CYP2D6 og CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert, men også ca. 30 % via gallen i feces. Halveringstider for de aktive substanser, se tabell Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Som for TCA generelt, se Trisykliske antidepressiver. Depresjoner. Obsessive tilstander. Panikksyndrom. Forsøksvis ved assosierte symptomer ved narkolepsi (katapleksi, hypnagoge hallusinasjoner og søvnparalyse).

Voksne: Se også Trisykliske antidepressiver. Noe lavere enn de fleste TCA, f.eks. initialt 25–50 mg, økende gradvis til 100–150 mg. Katapleksi: 25–75 mg om kvelden. Pediatrisk populasjon: Vedrørende behandling av narkolepsi se spesialistlitteratur.

Toksisitet: Barn: 25 mg til 2-åringer ga ingen eller lette symptomer. 125 mg til 2-åring og 175 mg til 6-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Voksne: < 750 mg forventes ingen eller lette symptomer. 750–2500 mg forventes moderat forgiftning. 2,5 g sammen med alkohol ga etter ventrikkeltømming alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Trisykliske antidepressiver nedenfor.

Felles for Trisykliske antidepressiver:

Toksisitet for gruppen: Trisykliske antidepressiva (TCA) er de mest toksiske antidepressiva ved overdoser. Store individuelle variasjoner. Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner.

Generell grense barn: > 10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning.
Generell grense voksne: > 10–20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende) symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene (se under).

Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende.
Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro, ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner, tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet, urinretensjon og sinustakykardi.
Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt, hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer.

Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6 timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer, pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer.
Symptomatisk behandling, spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon.
Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4–7,5. Vurder hyperventilering ved ev. respiratorbehandling. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat intravenøst og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe IA og IC kontraindisert).
Ved hjertestans er det indisert med langvarig gjenoppliving, vurder ev. bruk av ECMO/hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

metodebok.no Laboratorietjenester (OUS). Analyser farmakologi inkl legemidler og farmakogenetiske analyser.

Se også Antidepressiver.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Anafranil pharmaand GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Klomipramin: 10 mg

100 stkC

Blå resept

106,-
Tablett

Klomipramin: 25 mg

100 stkC

Blå resept

152,40
Anafranil Pharmaand
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Klomipramin: 10 mg

100 stkC-
Tablett

Klomipramin: 25 mg

100 stkC-

Nortriptylin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Demetylert metabolitt av amitriptylin. Lite sedativt, en viss stimulerende effekt. Svakere antikolinerg virkning og seretonerg reopptakshemming, men sterkere noradrenerg reopptakshemming enn amitriptylin. Best effekt ved plasmakonsentrasjon 200–600 nmol/l (terapeutisk vindu). Manglende effekt kan derfor skyldes for lavt eller for høyt plasmanivå.

Biotilgjengeligheten er ca. 60 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren av CYP2D6. Aktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden, se tabell Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt. Halveringstider for aktive metabolitter savnes.

Som for TCA generelt, se Trisykliske antidepressiver, men egner seg mindre ved tilstander med høy angstaktivering og agitasjon.

Blant TCA er nortriptylin det som er best egnet hos eldre om man må velge et TCA pga. relativ svak antikolinerg virkning.

Voksne: Se også Trisykliske antidepressiver. Enkel døgndose, initialt 50 mg, gradvis økning til maksimalt 200–250 mg. NB! Risiko for å komme for høyt i plasmakonsentrasjon.

Toksisitet: Barn: 150–200 mg til 1½-åring ga etter ventrikkeltømming alvorlig til svært alvorlig, 300 mg til 5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat, 375 mg til 4-åring ga svært alvorlig, 400 mg til 5-åring ga alvorlig til svært alvorlig og 150–200 mg til 13-åring ga lett til moderat forgiftning.
Voksne: < 600 mg ga lett til moderat og 600 mg ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Trisykliske antidepressiver nedenfor.

Felles for Trisykliske antidepressiver:

Toksisitet for gruppen: Trisykliske antidepressiva (TCA) er de mest toksiske antidepressiva ved overdoser. Store individuelle variasjoner. Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner.

Generell grense barn: > 10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning.
Generell grense voksne: > 10–20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende) symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene (se under).

Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende.
Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro, ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner, tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet, urinretensjon og sinustakykardi.
Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt, hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer.

Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6 timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer, pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer.
Symptomatisk behandling, spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon.
Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4–7,5. Vurder hyperventilering ved ev. respiratorbehandling. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat intravenøst og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe IA og IC kontraindisert).
Ved hjertestans er det indisert med langvarig gjenoppliving, vurder ev. bruk av ECMO/hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

metodebok.no Laboratorietjenester (OUS). Analyser farmakologi inkl legemidler og farmakogenetiske analyser.

Se også Antidepressiver.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Noritren H. Lundbeck A/S
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Nortriptylin: 10 mg

100 stkC

Blå resept

108,90
Tablett

Nortriptylin: 25 mg

100 stkC

Blå resept

217,90
Tablett

Nortriptylin: 50 mg

100 stkC

Blå resept

399,60

Trimipramin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Trisyklisk antidepressiv (TCA) med sterk sedativ hypnotisk virkning, men svak antikolinerg virkning.

Data for biotilgjengeligheten savnes. Metaboliseres i stor grad i leveren av CYP2C19, CYP2D6 og CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden, se tabell Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt. Halveringstiden for hovedmetabolitt er ca. 30 timer.

Som generelt for TCA, se Trisykliske antidepressiver, men antakelig best egnet ved tilstander preget av angst, spenning og søvnløshet. Kan forsøksvis gis ved irritabel mage tarm syndrom.

Voksne: Se også Trisykliske antidepressiver. Initialt 50–100 mg, gradvis økende til 200 mg, ev. høyere. Hele døgndosen bør gis om kvelden.

Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. 250 mg til 5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning.
Voksne: < 1,5 g ga lett til moderat, 500 mg til eldre ga moderat til alvorlig og 1,75 g og 2 g ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Trisykliske antidepressiver nedenfor.

Felles for Trisykliske antidepressiver:

Toksisitet for gruppen: Trisykliske antidepressiva (TCA) er de mest toksiske antidepressiva ved overdoser. Store individuelle variasjoner. Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner.

Generell grense barn: > 10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning.
Generell grense voksne: > 10–20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende) symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene (se under).

Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende.
Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro, ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner, tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet, urinretensjon og sinustakykardi.
Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt, hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer.

Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6 timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer, pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer.
Symptomatisk behandling, spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon.
Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4–7,5. Vurder hyperventilering ved ev. respiratorbehandling. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat intravenøst og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe IA og IC kontraindisert).
Ved hjertestans er det indisert med langvarig gjenoppliving, vurder ev. bruk av ECMO/hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

metodebok.no Laboratorietjenester (OUS). Analyser farmakologi inkl legemidler og farmakogenetiske analyser.

Se også Antidepressiver.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Stangyl Sanofi-aventis
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Trimipramin: 25 mg

100 stkC-
Surmontil Neuraxpharm Sweden AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Trimipramin: 10 mg

100 stkC

Blå resept

180,30
Tablett

Trimipramin: 25 mg

100 stkC

Blå resept

180,30
Surmontil Neuraxpharm
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Trimipramin: 25 mg

50 stkC-
Trimipramin-neuraxpharm Neuraxpharm
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Trimipramin: 25 mg

100 stkC-

Irreversible, uselektive monoaminoksidasehemmere (MAOH)

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Irreversible hemmere av både MAO‑A og MAO‑B. Ingen slike preparater er for tiden markedsført i Norge. Bruk av midlene er en spesialistoppgave. De har muligens bedre effekt enn andre typer antidepressiver ved atypiske depresjoner (preget av hyperfagi, hypersomni, blytung tretthet i armer og bein, bevart følelsesmessig reaktivitet og overdreven følsomhet for avvisning).

Stoffene absorberes godt ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren, sannsynligvis til inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, hovedsakelig metabolisert. Halveringstiden for tranylcypromin er 2–4 timer. Utfyllende farmakokinetiske data for stoffene savnes.

  • Atypiske depresjoner
  • Panikklidelse, med eller uten ledsagende agorafobi, kan i noen tilfeller reagere bedre på irreversible, ikke-selektive MAOH enn på andre psykofarmaka.
  • Sosial fobi
  • Behandlingsresistente depresjoner

Se spesiallitteratur.

Ortostatisk hypotensjon, svimmelhet, takykardi, munntørrhet, vektøkning m.m. Mest fryktet: Hypertensiv krise etter inntak av næringsmidler med høy konsentrasjon av tyramin eller andre pressoraminer. Spesielle kostforholdsregler er nødvendig (se spesiallitteratur). Serotonergt syndrom, også med dødelig utgang, er rapportert når MAOH kombineres med andre serotonerge legemidler eller sympatomimetika.

Kasuistikker tyder på risiko for misdannelser. Opplysninger vedrørende amming mangler.

Spesiallitteratur må konsulteres før anvendelse. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk.

Må ikke brukes sammen med andre serotonerge legemidler, som TCA eller SSRI, eller sympatomimetika med indirekte adrenerg alfa-1-reseptor agonistvirkning (amfetamin, metylfenidat, efedrin, fenylefrin, fenylpropanolamin og metaraminol).

A John Rush MD: Major depressive episode in adults: Approach to initial treatment. UpToDate. 01.12.24.

Edward Boyer, MD; PhD: Serotonin syndrome (serotonin toxicity). UpToDate. 01.12.24

Interaksjoner.no

Fenelzin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Ikke markedsført i Norge.

For virkestoffomtale, se f.eks. BMJ Best Practice Merative Micromedex® phenelzine sulfate, alternativt UpToDate® Lexicomp™ Phenelzine: Drug information, merk US Boxed Warning.

Se spesiallitteratur (spesialistbehandling).

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom (f.eks. endret bevissthet, økt muskelaktivitet, takykardi, hyperrefleksi, hypertermi, diaré og mydriasis). Samtidig inntak av tyraminrik mat (f.eks. noen typer ost) kan gi forgiftning ved terapeutiske doser.

Voksne: Toksisk dose fenelzin ca. 100–150 mg.

Klinikk: Symptomer kan komme etter latens på 6–8 timer. Ortostatisk hypotensjon (ved lette tilfeller), takykardi, hypertoni, blekhet, mydriasis, svette, motorisk uro, hyperirritabilitet, muskelfasikulasjoner, hyperrefleksi, agitasjon og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning hypertensjon, uttalt muskelspasme, hypertermi, koma, kramper, arytmier og hjerneødem. Hypotensjon og sirkulasjonssvikt.

BehandlingVentrikkeltømming og kull hvis indisert. Observasjon med spesielt fokus på sirkulasjon, bevissthet, kramper og kroppstemperatur. Følg EKG. Symptomatisk behandling. Etablert forgiftningsklinikk vil ha forventet varighet på 3–4 døgn.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Nardil
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Fenelzin: 15 mg

100 stkC-
Nardil Pfizer
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Fenelzin: 15 mg

60 stkC-

Tranylcypromin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Tranylcypromin tilhører gruppen av ikke-selektive og irreversible ikke-hydrazin monoaminoksidase (MAO)-hemmere. Det har en raskt virkende (innen 2-8 dager) sterk stimulerende og psykomotorisk aktiverende effekt, mens effekten på humør og den antidepressive effekten utvikles langsomt (rundt 3-5 uker).

Mekanismen for antidepressiv effekt er ikke fullstendig forstått. Innen to timer etter administrering av ikke-selektiv hemming av MAO-A og -B forhindres den intracellulære og intraneurale deaktiveringen av biogene aminer som serotonin, noradrenalin og dopamin. Dette resulterer i større tilgjengelighet av
nevrotransmittere i sentralnervesystemet. Selv om tranylcypromin og dets metabolitter utskilles fullstendig innen 24 timer etter siste dose, tar det 3 til 5 dager å gjenopprette full aktivitet av enzymet monoaminoksidase på grunn av den irreversible MAO-hemmingen.

På lang sikt reduserer tranylcypromin tettheten av β-adrenoreseptorer og serotonerge 5-HT2-reseptorer.

Tranylcypromin er et racemat av (-)- og (+)-isomerer: (+)-isomeren har en større hemmende effekt på monoaminoksidase, (-)-isomeren kan også hemme reopptak av noradrenalin.

Alvorlig depressive episoder hos voksne med behandlingsresistent alvorlig depressiv lidelse hvor adekvat behandling med to standard antidepressiva (inkludert trisykliske antidepressiver) og forsterkning med f.eks. litium har gitt utilstrekkelig behandlingsrespons.

Absorpsjon
Tranylcypromin absorberes raskt etter oral administrering. Maksimale plasmanivåer er forventet 0,5-3,5 timer etter bruk av orale doseringsformer. For pasienter som kronisk bruker tranylcypromin, måles et gjennomsnittlig maksimalt plasmanivå på 112 ng/ml 2 timer etter en enkeltdose på 20 mg tranylcypromin.

Distribusjon
Volumet av distribusjon er 1,1 til 5,7 l/kg kroppsvekt. Det er ikke kjent om tranylcypromin skilles ut i morsmelk hos mennesker. Bevis på effekten på fosterets sirkulasjon er ikke kjent.

Biotransformasjon
Primære hepatiske biotransformasjonsprodukter er p-hydoksy-tranylcypromin og N-acetyl-tranylcypromin. Det er kun rundt 4 % av dosen som skilles ut i urinen som uendret tranylcypromin. Selv etter administrering av høye doser tranylcypromin, ble ikke amfetamin identifisert som en metabolitt i urin eller plasma hos mennesker.

Eliminasjon
En halveringstid på ca. 2,5 timer ble funnet i en studie hos pasienter med depresjon etter en enkeltdose på 20 mg tranylcypromin. Utskillelse skjer i hovedsak i form av metabolitter (hippursyre og benzosyre) til gallen og hovedsakelig via nyrene. Utskillelsen av tranylcypromin via nyrene er sterkt avhengig av pH; lave pH-verdier fremmer utskillelsen.

Stereoselektivitet
Plasmakonsentrasjonen av (-)-isomeren er alltid høyere enn for (+)-isomeren. Maksimale blodnivåer nås vanligvis 0,5-3,5 timer etter administrering.

Behandling foretas kun under medisinsk tilsyn av psykiater.

Kostholdsråd bør gis av ernæringsfysiolog med kunnskap om psykiske lidelser og muligheten for interaksjoner mellom mat og legemiddelet, siden tyraminrik mat bør unngås (se SPC pkt. 4.5).

Ved bytte En behandlingsfri periode er nødvendig ved bytte fra visse andre antidepressiva til tranylcypromin eller omvendt (se SPC pkt. 4.4 og 4.5). Den behandlingsfrie perioden bør være minst fem ganger halveringstiden til det andre legemidlet og de aktive metabolittene og bør vanligvis vare i minst 7 dager. Hvis det byttes fra tranylcypromin til en annen behandling som ikke er kompatibel med tranylcypromin, bør den behandlingsfrie perioden være 14 dager. Ved oppstart av tranylcypromin skal kun 10 mg/dag forskrives den første uken av behandlingen. Ved bytte fra fluoksetin til tranylcypromin bør den behandlingsfrie perioden være 4 uker (se SPC pkt. 4.5). Det anbefales å konsultere avsnitt 5.2 i SPC til det aktuelle produktet for den nødvendige behandlingsfrie perioden.

Administrering Tabletten skal svelges hel eller delt med et glass vann. Den totale daglige dosen kan om nødvendig deles inn i to til tre doser per dag (se SPC pkt. 4.4). Den første dosen bør tas på morgenen. Dagens siste dose bør tas ved lunsjtid og senest klokken 15 for å unngå søvnforstyrrelser.

Anbefalt startdose er 10 mg tranylcypromin én gang daglig om morgenen. Dosen justeres individuelt basert på pasientens respons og alvorlighetsgraden av sykdommen. Om nødvendig kan den daglige dosen økes etter 1-3 uker med 10 mg tranylcypromin avhengig av effekten og med hyppig overvåkning av blodtrykk i stående og liggende stilling.

Vanligvis er den effektive dosen 20-40 mg/dag. Hvis den terapeutiske responsen er utilstrekkelig kan den daglige dosen økes ytterligere med 10 mg på ukentlig basis, opp til en maksimal daglig dose på 60 mg/dag, veiledet av forekomsten av bivirkninger. Den antidepressive effekten oppnås vanligvis etter en behandlingsvarighet på 3 til 6 uker, men det kan ta lengre tid avhengig av dosering og titrering.

Etter å ha oppnådd en tilstrekkelig respons med tanke på de depressive symptomene, bør behandling med tranylcypromin fortsette i 4 til 6 måneder for å forhindre tilbakefall. En vedlikeholdsdose på 20-40 mg/dag er i mange tilfeller tilstrekkelig, men dersom depresjonen gjenoppstår etter en dosereduksjon kan det være nødvendig med en vedlikeholdsdose på 50-60 mg/dag. En daglig dose høyere enn 60 mg er ikke anbefalt siden tilgjengelig sikkerhetsdata er utilstrekkelig.

Seponering Plutselig seponering av langvarig behandling med tranylcypromin bør unngås, da dette kan føre til abstinenssymptomer som angst, rastløshet, søvnløshet, døsighet eller delirium (se SPC pkt. 4.8). Behandling bør derfor seponeres ved langsom dosereduksjon over en periode på minst to uker.

Pediatrisk populasjon Tranylcypromin er kontraindisert hos barn og ungdom under 18 år (se SPC pkt. 4.3).

Eldre (over 65 år) Hos eldre pasienter bør det startes med den laveste dosen (10 mg/dag), og dosen kan økes ukentlig med maksimalt 10 mg/dag og med hyppig overvåking av blodtrykket (se SPC pkt. 4.4).

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon Det er ikke tilstrekkelig erfaring med bruk av tranylcypromin i behandling av pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør derfor ikke behandles med tranylcypromin (se SPC pkt. 4.3). Andre pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes nøye (se SPC pkt. 4.4).

Pasienter med nedsatt leverfunksjon Tranylcypromin er kontraindisert hos pasienter med nedsatt leverfunksjon (se SPC pkt. 4.3).

Seponeres umiddelbart hvis en manisk episode oppstår, se SPC pkt. 4.4.

Følgende bivirkninger kan forventes svært ofte, spesielt i begynnelsen av behandlingen Søvnforstyrrelser, hypotensjon, ortostatiske reaksjoner (ortostatisk hypotensjon).

Plutselig seponering av langvarig behandling med tranylcypromin bør unngås, da dette kan føre til seponeringssymptomer som angst, rastløshet, søvnløshet, døsighet eller delirium (se SPC pkt. 4.2). Behandlingen skal derfor seponeres ved langsom reduksjon i dosering over en periode på minst to uker.

For utdypende, se SPC.

Som for Fenelzin, se nedenfor.

Fra omtale av Fenelzin:

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom (f.eks. endret bevissthet, økt muskelaktivitet, takykardi, hyperrefleksi, hypertermi, diaré og mydriasis). Samtidig inntak av tyraminrik mat (f.eks. noen typer ost) kan gi forgiftning ved terapeutiske doser.

Voksne: Toksisk dose fenelzin ca. 100–150 mg.

Klinikk: Symptomer kan komme etter latens på 6–8 timer. Ortostatisk hypotensjon (ved lette tilfeller), takykardi, hypertoni, blekhet, mydriasis, svette, motorisk uro, hyperirritabilitet, muskelfasikulasjoner, hyperrefleksi, agitasjon og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning hypertensjon, uttalt muskelspasme, hypertermi, koma, kramper, arytmier og hjerneødem. Hypotensjon og sirkulasjonssvikt.

BehandlingVentrikkeltømming og kull hvis indisert. Observasjon med spesielt fokus på sirkulasjon, bevissthet, kramper og kroppstemperatur. Følg EKG. Symptomatisk behandling. Etablert forgiftningsklinikk vil ha forventet varighet på 3–4 døgn.

Andre tilstander: Feokromocytom, karsinoide svulster, mistanke om eller nylig historie med kardiovaskulær hendelse, vaskulære misdannelser som aneurismer, hypertensjon eller kardiovaskulære sykdommer som er alvorlige eller vanskelige å kontrollere, nedsatt leverfunksjon eller leversykdom, alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller nyresykdom, porfyri, diabetes insipidus, ondartet hypertermi, historie med ondartet hypertermi, akutt delirium, akutt forgiftning med CNS-dempende legemidler (dvs. beroligende midler, analgetika og psykotrope stoffer som antipsykotika, antidepressiva, litium) og/eller alkohol.

Samtidig bruk av: legemidler med sterk serotonin-reopptakshemming, som alle selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI, som citalopram, escitalopram, fluoksetin, fluvoksamin, paroksetin, sertralin) og selektive serotonin-noradrenalin-reopptakshemmere (SNRI, som venlafaksin og duloksetin), trisykliske antidepressiva (som klomipramin, imipramin, amitriptylin, desipramin, nortriptylin og protriptylin), andre MAO-hemmere (som fenelzin), serotoninagonister som triptaner for behandling av migrene, buspiron, sympatomimetika (f.eks. i legemidler som øker blodtrykket, og i visse legemidler for nese, hoste eller influensa og legemidler mot ADHD), petidin, tramadol, dekstrometorfan (dekstrometorfan tilgjengelig i hostestillende midler).

Barn og ungdom under 18 år.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i SPC pkt. 6.1.

DMP Tranylcypromin N06AF04

Se SPC pkt 4.5.

Se SPC.

Plutselig seponering av langvarig behandling med tranylcypromin bør unngås, da dette kan føre til abstinenssymptomer som angst, rastløshet, søvnløshet, døsighet eller delirium (se SPC pkt. 4.8). Behandling bør derfor seponeres ved langsom dosereduksjon over en periode på minst to uker.

Se SPC.

Kvinner i fertil alder Tranylcypromin er ikke anbefalt for kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon. Fertile pasienter som har blitt forskrevet tranylcypromin bør rådes til å kontakte lege øyeblikkelig hvis de blir gravide eller dersom de planlegger å bli gravide for å bytte til et annet legemiddel.

Graviditet Det er ikke tilstrekkelig data fra bruk av tranylcypromin hos gravide kvinner. Det er heller ingen tilstrekkelige dyrestudier med hensyn på reproduksjonstoksisitet av tranylcypromin (se SPC pkt. 5.3). Negative effekter av tranylcypromin under graviditet er mulig på grunn av redusert blodstrøm i livmoren og morkaken. Tranylcypromin er ikke anbefalt under graviditet.

Amming Tranylcypromin skilles ut i morsmelk. Amming under behandling med tranylcypromin medfører risiko for barnet som ammes. Tranylcypromin bør ikke brukes under amming. Hvis bruk av tranylcypromin er klart nødvendig bør amming avbrytes.

Fertilitet Det finnes ingen data på effekten av tranylcypromin på fertilitet.

Blodtrykk, tyraminrik mat og drikke, psykiatrisk komorbiditet, selvmordsfare og/eller klinisk forverring, serotonergt syndrom, epilepsi, diabetes mellitus, nedsatt nyre- eller leverfunksjon og eldre, se pkt 4.4 i SPC.

Tranylcypromin kjennetegnes av en betydelig akutt toksisitet ved overdosering (se SPC pkt. 4.9). Dette bør også vurderes ved forskrivning til pasienter med selvmordsrisiko.

ID2024_085 Tranylcyprominsulfat (Abbonate®).

Blodtrykkskontroll, tyraminrik mat og drikke, forverring av symptomer som angst og agitasjon, mani, selvmordsrisiko, interaksjoner.

Interaksjoner under operasjon og tannbehandling
14 dager før et planlagt kirurgisk inngrep med anestetika eller visse analgetika bør seponering av tranylcypromin vurderes, da interaksjoner av irreversible MAO-hemmere (f.eks. tranylcypromin) er rapportert med anestetika, som i noen tilfeller var alvorlige (ustabil sirkulasjon, komatøse tilstander). Petidin, et sterkt smertestillende middel som brukes f.eks. i postoperativ smertebehandling bør ikke gis til pasienter som bruker tranylcypromin (se SPC pkt. 4.3).

Graviditet og amming.

Bilkjøring, se SPC pkt 4.7.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Jatrosom Aristo Pharma
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tranylcypromin: 10 mg

20 stkC-
Parnate Amdipharm
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tranylcypromin: 10 mg

28 stkC-
Parnate GlaxoSmithKline
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tranylcypromin: 10 mg

100 stkC-

Moklobemid

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Den antidepressive virkningen av monoaminoksidasehemmere generelt skyldes først og fremst hemning av MAO A. Ingen kolinerg effekt eller virkning på monoamin-reopptak og har liten sedativ effekt. Selektive MAO-A-hemmere har antidepressiv effekt, men mindre bivirkninger enn de ikke-selektive, irreversible MAOH som også hemmer MAO-B. Bl.a. er interaksjonen med tyramin i næringsmidler (som kan gi hypertensive kriser) i praksis eliminert. Hemningen er reversibel, derav betegnelsen RIMA – Reversible inhibitors of MAO A.

Moklobemid er eneste RIMA på markedet i Norge.

Biotilgjengeligheten er 60 % etter enkel peroral dose, 80 % etter gjentatt dosering (metningskinetikk). Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved CYP2C19. Delvis aktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Depresjoner. Har ikke samme effekt som irreversible, uselektive MAOH på atypiske depresjoner eller panikklidelse.

Initialt 300 mg morgen og middag. For noen vil denne dosen være tilstrekkelig, mens andre vil trenge opptrapping til 900 eller 1200 mg i døgnet. Eldre kan få samme dose som yngre. Tablettene bør tas etter et måltid. Pediatrisk populasjon: Anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år pga. mangel på data vedrørende effekt og sikkerhet.

Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <600 mg forventes ingen eller lette symptomer, men kombinasjon med andre legemidler kan øke toksisiteten.
Voksne: 1,5-2 g ga lett, 950 mg-7 g ga moderat og 6-9 g (siste i kombinasjon med ikke-selektive MAO-hemmer) ga svært alvorlig forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (f.eks. endret bevissthet, økt muskelaktivitet, takykardi, hyperrefleksi, hypertermi, diaré og mydriasis).

Klinikk: Kvalme, brekninger, uro, forvirring, agressivitet, hallusinasjoner og nedsatt bevissthet. Takykardi og hypertensjon.
Ved alvorlig forgiftning: Eksitasjon, hypertermi, ev. forlenget QT-tid, taky- eller bradyarytmier og kramper.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling med vekt på CNS, kroppstemperatur, hjerte og sirkulasjon. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotonergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.

Gir generelt lite bivirkninger. Av og til sees kvalme, søvnforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, økt defekasjonstrang og annet gastrointestinalt besvær. Agitasjon, angst og rastløshet forekommer; forbigående forvirringstilstander er beskrevet. Interaksjonen med tyramin er såpass svak at det ikke er nødvendig med spesielle diettrestriksjoner. Relativt lav akutt toksisitet, men kan potensere den toksiske effekten av TCA, SNRI og SSRI.

Graviditet: Begrenset klinisk erfaring. Andre antidepressiver bør velges ved behov for medikamentell behandling av depresjon.

Amming: Overgang til morsmelk er liten. Pga. manglende erfaring hos ammende, bør barnet observeres for legemiddeleffekter.

Forsiktighet må utvises ved behandling av agiterte eller psykotiske depresjoner, og hos pasienter med tyreotoksikose eller feokromocytom.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig administrering av selegilin, linezolid, triptaner, petidin, tramadol, bupropion, dekstrometorfan. Akutte forvirringstilstander. Bør foreløpig unngås til barn pga. manglende erfaring.

De fleste pasientene tåler 600 mg daglig, fordelt på to doser, fra første dag, og få har effekt av lavere doser. Dersom pasienten ikke er vesentlig bedre etter 4 uker, bør dosen økes til 900–1200 mg daglig fordelt på to doser i ytterligere 2 uker. Har en ikke da nådd målet, kan en vurdere å legge til litium eller trijodtyronin. Det frarådes å kombinere moklobemid med andre antidepressiver ettersom slike kombinasjoner gir uforholdmessig sterke bivirkninger.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Felles for Antidepressiver:

Ved behandlingens start bør pasienten og helst pårørende informeres om følgende:

  1. Den begynnende gunstige virkningen av legemidlet kommer gradvis, gjerne i løpet av 1–2 uker, og full effekt kan ikke ventes før etter 4–6 uker eller mer.
  2. Hvis det blir gitt benzodiazepiner som tilleggsbehandling mot angst og søvnløshet initialt, bør det avtales med pasienten at denne behandlingen skal fases ut etter ca. 2 uker.
  3. Bivirkningene kan være plagsomme, spesielt i startfasen. Ved uventet sterke bivirkninger økes ikke dosen etter skjema før legen er kontaktet. Ved munntørrhet (TCA, SSRI) er omhyggelig tannhygiene viktig for å hindre karies; sukkerfri tyggegummi, bruk av fluor og hyppig skylling med vann kan hjelpe.
  4. Overdosering av antidepressiver kan være farlig både for barn og voksne. Preparatene må oppbevares under trygge forhold.
  5. Bør ikke kombineres med alkohol (i alle fall ikke utover små mengder). Bilkjøring er uforsvarlig ved tretthet.
  6. Annen lege eller tannlege som pasienten søker, må informeres om medikasjonen.
  7. Pasienten må instrueres om å ta kontakt dersom selvmordstanker skulle oppstå eller bli forverret. Ved konkrete selvmordsplaner må innleggelse vurderes.
  8. Legemiddelbehandlingen bør kombineres med råd om gunstig livsstil (fast døgnrytme, lite alkohol, mye fysisk aktivitet).

Brå seponering pleier ikke å gi abstinenssymptomer.

A John Rush MD: Major depressive episode in adults: Approach to initial treatment. UpToDate. 01.12.24

Interaksjoner.no

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Aurorix 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Moklobemid: 150 mg

100 stkC

Blå resept

338,80
Aurorix Viatris AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Moklobemid: 150 mg

100 stkC

Blå resept

338,80
Tablett

Moklobemid: 300 mg

60 stkC

Blå resept

382,20
Manerix Mylan
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Moklobemid: 300 mg

30 stkC-
Moclobemid Ratiopharm
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Moklobemid: 150 mg

50 stkC-
Moclostad Stada
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Moklobemid: 150 mg

100 stkC-

Reseptorantagonister (antidepressiver)

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Utøver antidepressiv virkning vesentlig ved blokkering av hemmende presynaptiske alfa-2-reseptorer, særlig på noradrenerge, men til dels også på serotonerge synaptiske terminaler. Øker dermed frigjøring av noradrenalin, som bl.a. stimulerer serotonerge nevroner via alfa-1-reseptorer (som delvis blokkeres av mianserin, i mindre grad av mirtazapin). Neglisjerbar virkning på monoaminopptak og på kolinerge reseptorer, og ingen MAO-hemmende virkning. Relativt sterk antihistaminvirkning (H1-reseptorblokade). Spesielt mirtazapin har også sterkt hemmende virkning på postsynaptiske serotonerge 5-HT2A-, 5-HT2C- og 5-HT3-reseptorer, og vil derved redusere kvalme og seksuelle bivirkninger som stimulering av disse reseptorene kan gi. Begge midlene har betydelig, men forbigående sedativ-hypnotisk virkning.

Begge legemidlene gis helst som en enkeltdose om kvelden.

Lite bivirkninger bortsett fra initial søvnighet, som er meget vanlig. Av og til sees hodepine, svimmelhet, tremor, kvalme, obstipasjon, vektøkning og munntørrhet. Mange opplever økt matlyst som bivirkning av disse medikamentene. Det kan derfor være hensiktsmessig å bruke dem ved depresjoner preget av appetittløshet og vektnedgang, enten i monoterapi eller som tilleggsbehandling. Begge legemidlene kan i sjeldne tilfeller gi bloddyskrasier, vanligst etter 4–6 ukers behandling. Influensalignende symptomer er sett ved bruk av mirtazapin.

Forsiktighet tilrås hos pasienter med lever- eller nyresvikt og hos eldre.

Både mianserin og mirtazapin kan institueres med 30 mg om kvelden som startdose. Denne dosen er vanligvis tilstrekkelig for mirtazapin, men mianserin bør trappes opp til 90 mg om kvelden i løpet av en uke når dette midlet brukes som monoterapi. Ved manglende effekt etter 4 uker, bør dosene økes til 45–60 mg mirtazapin eller 120–150 mg mianserin, fremdeles gitt som en kveldsdose. Fører heller ikke dette frem etter ytterligere 2 uker, bør en vurdere å seponere midlene eller kombinere dem med andre midler.

Felles for Antidepressiver:

Ved behandlingens start bør pasienten og helst pårørende informeres om følgende:

  1. Den begynnende gunstige virkningen av legemidlet kommer gradvis, gjerne i løpet av 1–2 uker, og full effekt kan ikke ventes før etter 4–6 uker eller mer.
  2. Hvis det blir gitt benzodiazepiner som tilleggsbehandling mot angst og søvnløshet initialt, bør det avtales med pasienten at denne behandlingen skal fases ut etter ca. 2 uker.
  3. Bivirkningene kan være plagsomme, spesielt i startfasen. Ved uventet sterke bivirkninger økes ikke dosen etter skjema før legen er kontaktet. Ved munntørrhet (TCA, SSRI) er omhyggelig tannhygiene viktig for å hindre karies; sukkerfri tyggegummi, bruk av fluor og hyppig skylling med vann kan hjelpe.
  4. Overdosering av antidepressiver kan være farlig både for barn og voksne. Preparatene må oppbevares under trygge forhold.
  5. Bør ikke kombineres med alkohol (i alle fall ikke utover små mengder). Bilkjøring er uforsvarlig ved tretthet.
  6. Annen lege eller tannlege som pasienten søker, må informeres om medikasjonen.
  7. Pasienten må instrueres om å ta kontakt dersom selvmordstanker skulle oppstå eller bli forverret. Ved konkrete selvmordsplaner må innleggelse vurderes.
  8. Legemiddelbehandlingen bør kombineres med råd om gunstig livsstil (fast døgnrytme, lite alkohol, mye fysisk aktivitet).

Vanligvis ingen abstinensreaksjon etter brå seponering.

A John Rush MD: Major depressive episode in adults: Approach to initial treatment. UpToDate. 01.12.24.

Robin B Jarrett, PhD, Jeffrey Vittengl, PhD: Major depressive disorder in adults: Continuation and maintenance treatment. UpToDate. 16.12.24

Guaiana G. Pharmacological treatments in panic disorder in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2023 Nov 28;11(11) PMID: 38014714; PMCID: PMC10683020.

Kishi T et al. Antidepressants for the treatment of adults with major depressive disorder in the maintenance phase: a systematic review and network meta-analysis. Mol Psychiatry. 2023 Jan;28(1):402-409. Epub 2022 Oct 17. PMID: 36253442; PMCID: PMC9812779.

John Rush, MD: Effect of antidepressants on suicide risk in adults. UpToDate. 09.12.24

Oslo Universitetssykehus Avdeling for farmakologi - klinisk farmakologi CYP2D6

Interaksjoner.no

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Pregnant Women with Depressive Disorders. Int J Environ Res Public Health. 2023 Aug 11;20(16):6565. PMID: 37623151; PMCID: PMC10454549.

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Breastfeeding Women with Postpartum Depression. Int J Environ Res Public Health. 2024 Apr 26;21(5):551. PMID: 38791766; PMCID: PMC11121006.

Qt-tid https://crediblemeds.org/index.php/drugsearch. 12.12.24.

SPC for respektive virkestoff.

Mianserin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Merk: Preparatet Tolvon® utgikk i 2020.

Felles for Reseptorantagonister (antidepressiver):

Utøver antidepressiv virkning vesentlig ved blokkering av hemmende presynaptiske alfa-2-reseptorer, særlig på noradrenerge, men til dels også på serotonerge synaptiske terminaler. Øker dermed frigjøring av noradrenalin, som bl.a. stimulerer serotonerge nevroner via alfa-1-reseptorer (som delvis blokkeres av mianserin, i mindre grad av mirtazapin). Neglisjerbar virkning på monoaminopptak og på kolinerge reseptorer, og ingen MAO-hemmende virkning. Relativt sterk antihistaminvirkning (H1-reseptorblokade). Spesielt mirtazapin har også sterkt hemmende virkning på postsynaptiske serotonerge 5-HT2A-, 5-HT2C- og 5-HT3-reseptorer, og vil derved redusere kvalme og seksuelle bivirkninger som stimulering av disse reseptorene kan gi. Begge midlene har betydelig, men forbigående sedativ-hypnotisk virkning.

Biotilgjengeligheten er 20–30 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved CYP2D6. Aktive metabolitter. Utskilles via nyrene og via gallen i feces i like store mengder. Halveringstiden, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Mianserin egner seg best ved depresjoner preget av angst, rastløshet og søvnvansker. Brukes i dag sjelden som monoterapi ved depresjoner, men heller for å forsterke virkningen av TCA, SSRI, SNRI eller moklobemid der disse alene ikke har hatt tilfredsstillende effekt, eller pasienten fortsatt er plaget av insomni eller angst.

Voksne: Som monoterapi gis initialt 30 mg om kvelden, gradvis økende til 60–90 mg eller unntaksvis mer. Som tillegg til andre antidepressiver: 30–60 mg om kvelden.

Pediatrisk populasjon: Anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år pga. mangel på data vedrørende effekt og sikkerhet.

Toksisitet: Få tilfeller av alvorlig forgiftning rapportert. Individuell variasjon.
Barn: < 50 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: < 300 mg forventes ingen eller lette symptomer. 200–900 mg ga lette symptomer i de fleste tilfeller (flere var dekontaminert). 13–15 mg/kg og 900 mg ga alvorlig forgiftning.

Klinikk: Ved lett forgiftning svimmelhet, ataksi, kvalme og lett CNS-depresjon.
Ved moderat og alvorlig forgiftning taky- eller bradykardi, AV-blokk (I-III), arytmier, hypo- eller hypertensjon, koma og eventuelt kramper.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull relativt sjelden indisert. Symptomatisk behandling. Følg EKG ved store doser (> 900 mg hos voksne).

Felles for Reseptorantagonister (antidepressiver):

Lite bivirkninger bortsett fra initial søvnighet, som er meget vanlig. Av og til sees hodepine, svimmelhet, tremor, kvalme, obstipasjon, vektøkning og munntørrhet. Mange opplever økt matlyst som bivirkning av disse medikamentene. Det kan derfor være hensiktsmessig å bruke dem ved depresjoner preget av appetittløshet og vektnedgang, enten i monoterapi eller som tilleggsbehandling. Begge legemidlene kan i sjeldne tilfeller gi bloddyskrasier, vanligst etter 4–6 ukers behandling. Influensalignende symptomer er sett ved bruk av mirtazapin.

Graviditet: Begrenset klinisk erfaring.

Amming: Overgang til morsmelk er liten. Se også G8 A.

Felles for Reseptorantagonister (antidepressiver):

Forsiktighet tilrås hos pasienter med lever- eller nyresvikt og hos eldre.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

metodebok.no Laboratorietjenester (OUS). Analyser farmakologi inkl legemidler og farmakogenetiske analyser.

Felles for Reseptorantagonister (antidepressiver):

Både mianserin og mirtazapin kan institueres med 30 mg om kvelden som startdose. Denne dosen er vanligvis tilstrekkelig for mirtazapin, men mianserin bør trappes opp til 90 mg om kvelden i løpet av en uke når dette midlet brukes som monoterapi. Ved manglende effekt etter 4 uker, bør dosene økes til 45–60 mg mirtazapin eller 120–150 mg mianserin, fremdeles gitt som en kveldsdose. Fører heller ikke dette frem etter ytterligere 2 uker, bør en vurdere å seponere midlene eller kombinere dem med andre midler.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Mianserin holsten Neuraxpharm
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Mianserin: 10 mg

100 stkC-
Mianserin Viatris Viatris Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Mianserin: 10 mg

90 stkC

Blå resept

102,50
Tablett

Mianserin: 30 mg

100 stkC

Blå resept

252,20
Tablett

Mianserin: 30 mg

30 stkC

Blå resept

121,70

Mirtazapin

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Mirtazapin har omtrent samme antidepressive effekt som SSRI, men har dessuten god og umiddelbar hypnotisk effekt.

Biotilgjengeligheten er 50 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i tarmveggen og i leveren ved CYP1A2, CYP2D6 og CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt uten særlig klinisk betydning. Halveringstiden, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Voksne: Vanlig initial dose 30 mg om kvelden. Dosen kan økes til 45–60 mg ved utilfredsstillende effekt. Hvis medikamentet først og fremst tas for søvn, vil hensiktsmessig dose ofte være 15 mg.

Pediatrisk populasjon: Anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år pga. mangel på data vedrørende effekt og sikkerhet.

Toksisitet: Få tilfeller av alvorlig forgiftning rapportert.
Barn: < 5 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: < 450 mg forventes ingen eller lette symptomer. 900–2400 mg ga lett til moderat forgiftning.

Klinikk: Takykardi, hypertensjon, CNS-depresjon, uro, ataksi, kvalme og forvirring.
Ved alvorlig forgiftning ev. EKG-forandringer og kramper.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull relativt sjelden indisert. Symptomatisk behandling. Følg EKG ved store doser (> 3 g hos voksne).

Felles for Reseptorantagonister (antidepressiver):

Lite bivirkninger bortsett fra initial søvnighet, som er meget vanlig. Av og til sees hodepine, svimmelhet, tremor, kvalme, obstipasjon, vektøkning og munntørrhet. Mange opplever økt matlyst som bivirkning av disse medikamentene. Det kan derfor være hensiktsmessig å bruke dem ved depresjoner preget av appetittløshet og vektnedgang, enten i monoterapi eller som tilleggsbehandling. Begge legemidlene kan i sjeldne tilfeller gi bloddyskrasier, vanligst etter 4–6 ukers behandling. Influensalignende symptomer er sett ved bruk av mirtazapin.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se også G8 A.

Felles for Reseptorantagonister (antidepressiver):

Forsiktighet tilrås hos pasienter med lever- eller nyresvikt og hos eldre.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

metodebok.no Laboratorietjenester (OUS). Analyser farmakologi inkl legemidler og farmakogenetiske analyser.

Felles for Reseptorantagonister (antidepressiver):

Både mianserin og mirtazapin kan institueres med 30 mg om kvelden som startdose. Denne dosen er vanligvis tilstrekkelig for mirtazapin, men mianserin bør trappes opp til 90 mg om kvelden i løpet av en uke når dette midlet brukes som monoterapi. Ved manglende effekt etter 4 uker, bør dosene økes til 45–60 mg mirtazapin eller 120–150 mg mianserin, fremdeles gitt som en kveldsdose. Fører heller ikke dette frem etter ytterligere 2 uker, bør en vurdere å seponere midlene eller kombinere dem med andre midler.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Mirtazapin Bluefish Bluefish Pharmaceuticals AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Smeltetablett

Mirtazapin: 15 mg

30 stkC

Blå resept

121,-
Smeltetablett

Mirtazapin: 30 mg

30 stkC

Blå resept

184,-
Smeltetablett

Mirtazapin: 30 mg

96 stkC

Blå resept

509,-
Smeltetablett

Mirtazapin: 45 mg

30 stkC

Blå resept

257,80
Smeltetablett

Mirtazapin: 45 mg

96 stkC

Blå resept

740,80
Mirtazapin Hexal Hexal A/S
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Mirtazapin: 30 mg

100 stkC

Blå resept

528,70
Tablett

Mirtazapin: 30 mg

30 stkC

Blå resept

184,-
Tablett

Mirtazapin: 45 mg

100 stkC

Blå resept

774,90
Mirtazapin Orion Orion Corporation - Espoo
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Mirtazapin: 15 mg

100 stkC

Blå resept

318,60
Tablett

Mirtazapin: 15 mg

28 stkC

Blå resept

115,30
Tablett

Mirtazapin: 30 mg

250 stkC

Blå resept

1 267,30
Tablett

Mirtazapin: 30 mg

28 stkC

Blå resept

174,10
Tablett

Mirtazapin: 30 mg

98 stkC

Blå resept

518,80
Tablett

Mirtazapin: 45 mg

28 stkC

Blå resept

243,10
Tablett

Mirtazapin: 45 mg

98 stkC

Blå resept

760,10
Mirtazapin Orion Orion Corporation Orion Pharma
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Smeltetablett

Mirtazapin: 15 mg

30 stkC

Blå resept

121,-
Smeltetablett

Mirtazapin: 15 mg

90 stkC

Blå resept

290,40
Smeltetablett

Mirtazapin: 30 mg

30 stkC

Blå resept

184,-
Smeltetablett

Mirtazapin: 30 mg

90 stkC

Blå resept

479,40
Smeltetablett

Mirtazapin: 45 mg

30 stkC

Blå resept

257,80
Smeltetablett

Mirtazapin: 45 mg

90 stkC

Blå resept

701,-
Mirtazapin orion Orion
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Mirtazapin: 15 mg

100 stkC-
Mirtazapine aurobindo Milpharm
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Smeltetablett

Mirtazapin: 30 mg

30 stkC-
Mirtazapine rosemont Rosemont Pharmaceuticals
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Mikstur, oppløsning

Mirtazapin: 15 mg/1 ml

66 mlC-
Remeron N.V. Organon - Kloosterstraat
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Mirtazapin: 30 mg

30 stkC

Blå resept

184,-
Remeron-S 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Smeltetablett

Mirtazapin: 45 mg

96 x 1 stkC

Blå resept

745,30
Remeron-S N.V. Organon - Kloosterstraat
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Smeltetablett

Mirtazapin: 15 mg

30 x 1 stkC

Blå resept

121,-
Smeltetablett

Mirtazapin: 30 mg

96 x 1 stkC

Blå resept

509,-
Smeltetablett

Mirtazapin: 45 mg

96 x 1 stkC

Blå resept

745,30

Bupropion

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Selektiv noradrenalin- og dopamin-reopptakshemmer (NDRI) med minimal effekt på reopptak av indolaminer (serotonin). Inhiberer ikke MAO.

Virkningsmekanisme ikke fullt ut kartlagt, men hemmer dopamin-(DAT)- og noradrenalin-(NET)-transportører presynaptisk, noe som reduserer reopptaket av disse nevrotransmitterne. Liten effekt på serotoninaktivitet.

Klinisk effekt Reduserer depressive symptomer. Sammenlignende studier viser at bupropion har omtrent samme antidepressive effekt som SSRI. Foreløpige resultater kan tyde på at bupropion er særlig gunstig ved depresjoner preget av lite energi og tap av glede og interesse. Gir mindre seksuelle bivirkninger enn andre antidepressiver.

Absorberes raskt fra mage-tarmtraktus. Proteinbinding ca. 85 %. Metaboliseres i leveren av CYP2B6 til hydroksybupropion som står for hoveddelen av den kliniske effekten. Videre metabolisme utenom CYP-systemet til ytterligere to aktive metabolitter. Metabolittene elimineres renalt. 10 % skilles ut via fæces og 87 % via urin. Hemmer CYP2D6.

Behandling av depressive episoder hos voksne.

Virkestoffet bupropion kan også brukes som hjelpemiddel ved røykeavvenning (se Bupropion (røykeavvenning)).

Startdosen er 150 mg daglig. Bupropion kan virke stimulerende og kan føre til søvnvansker, og det bør derfor tas om morgenen. Ved manglende effekt etter fire uker kan dosen økes til 300 mg om morgenen. Se også Kontroll og oppfølging nedenfor.

Spesielle pasientgrupper Se SPC.

Administrering Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke deles, tygges eller knuses, pga. økt risiko for bivirkninger inkl. krampeanfall.

Seponering Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler. Seponeringsreaksjoner er ikke sett, men en nedtrappingsperiode bør likevel vurderes. Bupropion er en selektiv hemmer av nevronalt reopptak av katekolaminer, og rebound-effekt eller seponeringsreaksjoner kan ikke utelukkes. Se Tabell: Forslag til nedtrapping for legemidler som bør trappes ned gradvis før seponering.

Risikolegemiddel Hyponatremi, nedsatt trombocyttfunksjon, søvnforstyrrelser, seksuelle bivirkninger og seponeringsreaksjoner.

Vanlige er gastrointestinale plager slik som kvalme, magesmerter og forstoppelse, cerebrale slik som søvnvansker, hodepine, svimmelhet, konsentrasjonsvansker og uro. Allergiske slik som utslett og pruritus er heller ikke uvanlig. Smaksforstyrrelser er også beskrevet. Mindre vanlige er asteni, takykardi og økt blodtrykk, forvirring, anoreksi, kramper og tinnitus eller synsforstyrrelser.

Alvorlige, men sjeldne bivirkninger er alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner, erythema multiforme og Stevens–Johnsons syndrom.

For utdypende, se SPC.

Toksisitet: Barn: > 10 mg/kg til sykehus.
Voksne: < 450 mg forventes ingen eller lette symptomer. > 1 g til sykehus. > 4 g forventes moderat til alvorlig forgiftning.

Klinikk: Hovedrisiko er kramper som kan debutere uten forutgående CNS-depresjon og kan debutere tidlig eller sent i forløpet (> 24 timer ved depot). Tremor, uro, agitasjon, forvirring, svimmelhet og parestesier. Sinustakykardi og hypertensjon. Hallusinasjoner og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning også breddeøkt QRS-kompleks, forlenget QT-tid, grenblokk, ev. alvorlige arytmier.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Graviditet Skal ikke brukes av gravide, med mindre klinisk tilstand krever behandling med bupropion og det ikke finnes andre behandlingsmuligheter. Epidemiologiske studier har vist økt risiko for visse kongenitale, kardiovaskulære malformasjoner (spesielt ventrikkelseptumdefekt og defekt i venstre ventrikkels utløp) ved eksponering i 1. trimester. Funnene er inkonsekvente.

Amming Utskilles i morsmelk. Det må vurderes hvorvidt man skal avstå fra amming eller avstå fra behandling.

Fertilitet Ingen humane data. Rottestudie viste ikke tegn på forringet fertilitet.

Bupropion senker krampeterskelen og har en doserelatert tendens til å fremkalle kramper hos disponerte. Angitt maksimaldosering skal respekteres. Pasienter med krampetendens bør ikke bruke midlet. Det bør utvises stor varsomhet hos pasienter med opplysninger om hodetraume og cerebrale svulster. Kliniske forhold som kan gi krampetendens slik som svingninger i alkoholinntak, reduksjon av benzodiazepiner, hypoglykemitendens o.l. er også relative kontraindikasjoner. Forsiktighet ved bruk hos eldre, og hos pasienter med svekket lever- eller nyrefunksjon. Maksimaldosering anbefales ikke høyere enn 150 mg daglig for disse gruppene.

Interaksjonssøk: Bupropion.

Epilepsi og tilstander som kan gi krampetendens, overfølsomhet for bupropion, bulimi og anorexia nervosa, alvorlig levercirrhose og bipolar depresjon.

Samtidig bruk av MAO-hemmere. Det bør gå minst 14 dager etter seponering av irreversible MAO-hemmere før oppstart av behandling. For reversible MAO-hemmere vil et opphold på 24 timer være tilstrekkelig.

Farmakogenetisk analyse av CYP2B6 kan være aktuelt ved oppstart og/eller under behandling ved redusert totalkonsentrasjon/redusert effekt, se DOI: 10.1097/FTD.0000000000000183.

Bupropion kan også monitoreres med serumkonsentrasjonsmålinger, se Farmakologiportalen.

metodebok.no Laboratorietjenester (OUS). Analyser farmakologi inkl legemidler og farmakogenetiske analyser.

Kan påvirke evnen til å utføre oppgaver som krever våkenhet eller motorisk og kognitiv dømmekraft. Forsiktighet bør derfor utvises før bilkjøring og betjening av maskiner, inntil man vet forholdsvis sikkert at bupropion ikke har en negativ innvirkning på ens yteevne.

Risikolegemiddel, graviditet og amming, prevensjon, interaksjoner, bivirkninger inkl. selvmord/selvmordstanker ev. klinisk forverring, mani, forsiktighetsregler, administrasjon og føring av bil/maskiner.

DMP oppdatert preparatomtale Wellbutrin®

A John Rush MD: Major depressive episode in adults: Approach to initial treatment. UpToDate. 01.12.24.

Robin B Jarrett, PhD, Jeffrey Vittengl, PhD: Major depressive disorder in adults: Continuation and maintenance treatment. UpToDate. 16.12.24

Kishi T et al. Antidepressants for the treatment of adults with major depressive disorder in the maintenance phase: a systematic review and network meta-analysis. Mol Psychiatry. 2023 Jan;28(1):402-409. Epub 2022 Oct 17. PMID: 36253442; PMCID: PMC9812779.

Huecker MR, Smiley A, Saadabadi A. Bupropion. [Updated 2024 Sep 2]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2024 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK470212/

Høiseth G, Haslemo T et al. Effect of CYP2B6*6 on Steady-State Serum Concentrations of Bupropion and Hydroxybupropion in Psychiatric Patients: A Study Based on Therapeutic Drug Monitoring Data. Ther Drug Monit. 2015; 37(5): 589-93.

John Rush, MD: Effect of antidepressants on suicide risk in adults. UpToDate. 09.12.24

Oslo Universitetssykehus Avdeling for farmakologi - klinisk farmakologi CYP2D6

Interaksjoner.no

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Pregnant Women with Depressive Disorders. Int J Environ Res Public Health. 2023 Aug 11;20(16):6565. PMID: 37623151; PMCID: PMC10454549.

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Breastfeeding Women with Postpartum Depression. Int J Environ Res Public Health. 2024 Apr 26;21(5):551. PMID: 38791766; PMCID: PMC11121006.

Qt-tid https://crediblemeds.org/index.php/drugsearch. 12.12.24.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Bupropion hydrochloride Teva Teva B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett med modifisert frisetting

Bupropion: 150 mg

30 stkC

Blå resept

151,30
Tablett med modifisert frisetting

Bupropion: 150 mg

90 stkC

Blå resept

335,70
Tablett med modifisert frisetting

Bupropion: 300 mg

90 stkC

Blå resept

635,20
Paritdam Accord Healthcare B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett med modifisert frisetting

Bupropion: 150 mg

30 stkC

Blå resept

151,30
Tablett med modifisert frisetting

Bupropion: 150 mg

90 stkC

Blå resept

335,70
Tablett med modifisert frisetting

Bupropion: 300 mg

30 stkC

Blå resept

266,40
Tablett med modifisert frisetting

Bupropion: 300 mg

90 stkC

Blå resept

635,20
Wellbutrin Retard GlaxoSmithKline AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett med modifisert frisetting

Bupropion: 150 mg

30 stkC

Blå resept

151,30
Tablett med modifisert frisetting

Bupropion: 150 mg

90 stkC

Blå resept

335,70
Tablett med modifisert frisetting

Bupropion: 300 mg

30 stkC

Blå resept

266,40
Tablett med modifisert frisetting

Bupropion: 300 mg

90 stkC

Blå resept

635,20

Andre antidepressiver

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Robin B Jarrett, PhD, Jeffrey Vittengl, PhD: Major depressive disorder in adults: Continuation and maintenance treatment. UpToDate. 16.12.24

Kishi T et al. Antidepressants for the treatment of adults with major depressive disorder in the maintenance phase: a systematic review and network meta-analysis. Mol Psychiatry. 2023 Jan;28(1):402-409. Epub 2022 Oct 17. PMID: 36253442; PMCID: PMC9812779.

Barbosa EC et al. Vortioxetine versus reuptake inhibitors in adults with major depressive disorder: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Asian J Psychiatr. 2024 Nov;101:104222. Epub 2024 Sep 6. PMID: 39276484.

Bahji A, Zarate CA, Vazquez GH. Efficacy and safety of racemic ketamine and esketamine for depression: a systematic review and meta-analysis. Expert Opin Drug Saf. 2022 Jun;21(6):853-866. doi: 10.1080/14740338.2022.2047928. Epub 2022 Mar 9. PMID: 35231204; PMCID: PMC9949988.

Le TT, Cordero IP, Jawad MY, Swainson J, Di Vincenzo JD, Jaberi S, Phan L, Lui LMW, Ho R, Rosenblat JD, McIntyre RS. The abuse liability of ketamine: A scoping review of preclinical and clinical studies. J Psychiatr Res. 2022 Jul;151:476-496. doi: 10.1016/j.jpsychires.2022.04.035. Epub 2022 May 10. PMID: 35623124.

Oslo Universitetssykehus Avdeling for farmakologi - klinisk farmakologi CYP2D6

Interaksjoner.no

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Pregnant Women with Depressive Disorders. Int J Environ Res Public Health. 2023 Aug 11;20(16):6565. PMID: 37623151; PMCID: PMC10454549.

Eleftheriou G et al. Consensus Panel Recommendations for the Pharmacological Management of Breastfeeding Women with Postpartum Depression. Int J Environ Res Public Health. 2024 Apr 26;21(5):551. PMID: 38791766; PMCID: PMC11121006.

Qt-tid https://crediblemeds.org/index.php/drugsearch. 12.12.24.

SPC for omtalte virkestoff.

Esketamin nesespray

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Se også Esketamin.

Esketamin er S-enantiomeren til anestesimidlet ketamin. Esketamin blokkerer N-metyl-D-aspartat (NMDA)-reseptorer i hjernen, noe som gir en forbigående økt frisetting av glutamat. Det er postulert at dette øker nevrotropisk signaldannelse og dermed bidrar til gjenopprettelse av funksjonen i synapser i områder i hjernen som medvirker i reguleringen av humør og emosjonell atferd. Sammenliknet med konvensjonelle antidepressiver har esketamin en raskt innsettende effekt. Metaanalyser viser at esketamin kan være effektivt ved behandling av depresjon og behandlingsresistent depresjon.

Biotilgjengeligheten av nesesprayen er ca. 50%. Esketamin metaboliseres i leveren, i hovedsak av CYP2B6 og CYP3A4. Halveringstiden er 7-12 timer. Utskilles i urinen som inaktive metabolitter.

Voksne pasienter med behandlingsresistent moderat til alvorlig depresjon som ikke har hatt effekt ved bruk av minst to forskjellige antidepressiver i den pågående depressive episoden. Skal gis i kombinasjon med et SSRI eller et SNRI.

Preparatet finnes som nesespray. Tas av pasienten under tilsyn av helsepersonell. En beholder med nesespray gir 28 mg esketamin fordelt på to sprayer (en spray pr. nesebor). For å hindre tap av legemiddel skal beholderen ikke aktiveres (primes) før bruk. Ved behov for høyere dose brukes enten to beholdere (totalt 56 mg) eller tre beholdere (totalt 84 mg). Ved bruk av mer enn en beholder skal det være 5 minutters pause mellom beholderne. Ved nysing rett etter administrering eller hvis begge doser ved en feiltakelse tas i samme nesebor, skal det ikke brukes en ny beholder for å kompensere for dette.

De første fire ukene gis sprayen to ganger per uke, fra uke fem til uke åtte en gang ukentlig og fra uke ni hver eller hver annen uke.

Se G12

112 mg esketamin gitt til friske forsøkspersoner ga ingen tegn på toksisitet, men økte forekomsten av bivirkninger. Livstruende toksiske effekter som kramper, hjertearytmier og respirasjonsstans er beskrevet etter bruk av anestesimidlet ketamin i doser på anslagsvis 25 ganger vanlig terapidose. Det er lite sannsynlig at en sammenlignbar dose av esketamin er mulig å administrere intranasalt.

Svært vanlige: Kvalme, oppkast, smaksforstyrrelser, hodepine, svimmelhet, søvnighet, dissosiasjon, hypoestesier.

Vanlige: Hypertensjon, munntørrhet, følelse av å være unormal og/eller beruset, takykardi, svette, dysartri, letargi, parestesier, sedasjon, svekket hukommelse, tremor, angst, derealisasjon, agitasjon, endret tidsoppfatning, eufori, hallusinasjoner, illusjoner, irritabilitet, panikkanfall, hyperakusis, øresus, tåkesyn, akutt vannlatingsbehov, dysuri, pollakisuri. Lokale bivirkninger: Kløe eller ubehag i nesen, uttørring av neseslimhinne, eventuelt med skorpedannelse.

For utdypende vedr. bivirkninger, se SPC.

Se G7/G8

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Pasienter hvor en økning i blodtrykk eller intrakranielt trykk utgjør en alvorlig risiko, for eksempel pasienter med aneurismer i aorta, intrakranielt eller i perifere arterier, pasienter med en sykehistorie med intracerebral blødning, eller pasienter med alvorlig kardiovaskulær hendelse siste uker.

Før administrering skal blodtrykket måles. Hvis blodtrykket er forhøyet skal risikoen ved en kortvarig blodtrykksstigning veies mot fordelen av behandling. Se også under kontraindikasjoner. Hos pasienter med alvorlige hjerte- eller lungesykdommer (for eksempel hjertesvikt, arytmier med hemodynamiske konsekvenser, kols) skal nødvendig utstyr for gjenoppliving og kompetent helsepersonell med tanke på hjerte-lungeredning være tilgjengelig.

Etter administrering skal blodtrykket måles på nytt etter ca. 40 minutter og eventuelt følges også videre. Blodtrykket skal følges ekstra nøye ved samtidig bruk av andre legemidler som kan øke blodtrykket, inklusive sentralstimulerende legemidler som amfetamin og metylfenidat.

På grunn av fare for blodtrykksøkning, sedasjon og dissosiasjon skal pasienten overvåkes av helsepersonell inntil pasienten anses klinisk stabil og klar for hjemreise. Samtidig bruk av CNS-dempende midler (f.eks. benzodiazepiner, opioider) gir økt risiko for sedasjon, noe som krever ekstra overvåkning.

Esketamin påvirker evnen til å kjøre bil og betjene maskiner. Pasientene må instrueres om ikke å kjøre bil eller bruke farlige maskiner før neste dag.

Det er bekymringer knyttet til misbrukspotensiale og kognitiv påvirkning, men det er behov for å undersøke dette ytterligere for å avklare dette nærmere.

SPC

Bahji A, Zarate CA, Vazquez GH. Efficacy and safety of racemic ketamine and esketamine for depression: a systematic review and meta-analysis. Expert Opin Drug Saf. 2022 Jun;21(6):853-866. doi: 10.1080/14740338.2022.2047928. Epub 2022 Mar 9. PMID: 35231204; PMCID: PMC9949988.

Le TT, Cordero IP, Jawad MY, Swainson J, Di Vincenzo JD, Jaberi S, Phan L, Lui LMW, Ho R, Rosenblat JD, McIntyre RS. The abuse liability of ketamine: A scoping review of preclinical and clinical studies. J Psychiatr Res. 2022 Jul;151:476-496. doi: 10.1016/j.jpsychires.2022.04.035. Epub 2022 May 10. PMID: 35623124.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Spravato Janssen-Cilag International N.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Nesespray, oppløsning

Esketamin: 28 mg

0.2 mlA2 643,70

Ketamin (depresjon)

Revidert:
31.03.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Ketamin kan brukes ved behandlingsresistent depresjon der annen medikamentell behandling og psykoterapi ikke har ført frem. Preparatet gis intravenøst, eventuelt intramuskulært, i doser lavere enn ved anestesi, under overvåkning av helsepersonell. Langtidsresultat er ikke klare, men ketamin ser ut til å være godt tolerert og har vist god effekt på depresjonsmål (1).

Nye metoder godkjente i august 2025 intravenøs bruk av ketamin til behandling av behandlingsresistent depresjon (1). Det er en forutsetning at annen godkjent behandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt (1, 2). Alle pasienter skal informeres om at behandling med ketamin gis utenfor godkjent indikasjon, hva som er årsaken til og betydningen av at dette gjøres. Pasientene skal følges opp via register eller kliniske studier og inntil videre bør behandlingen ifølge Nye metoder foregå i sykehus eller på DPS (1, 2). De fire regionale helseforetakene etablerte i 2023 nettverket Norwegian Rapid Acting Antidepressants (NORAAD) for å koordinere utviklingen og forskningen rundt ketaminbehandling (2).

Nye metoder poengterer at deres vurdering av intravenøs ketamin ikke inkluderte sammenligning med nasal administrasjon av esketamin, og at man dermed ikke kan ekstrapolere denne beslutningen til å gjelde andre administrasjonsformer enn intravenøs administrasjon (1).

Bivirkninger og forholdsregler vil imidlertid i prinsipp være de samme som for esketamin nesespray. For en generell omtale, se ketamin (anestesi).

Det pågår for tiden et utredningsarbeid i regi av Nye metoder om hvorvidt ketamin skal tilbys som behandling for depresjon i spesialisthelsetjenesten, se Nye metoder Ketamin.

  1. Nye metoder ID2022_018 Ketamin Behandlingsresistent depresjon. 2025. Access 05.10.25
  2. Lien L, Clausen I. Ketamin som offentlig behandlingstilbud i psykiatrien. Tidsskr Nor Legeforen 2025;145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0532
  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Ketalar Pfizer AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ketamin: 10 mg/1 ml

20 mlA

Blå resept

166,50
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ketamin: 50 mg/1 ml

10 mlA

Blå resept

190,20
Ketamin abcur Abcur AB
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ketamin: 10 mg/1 ml

10 x 5 mlA-
Ketamin Abcur Abcur AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ketamin: 10 mg/1 ml

10 x 5 mlA1 128,20
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ketamin: 50 mg/1 ml

10 x 5 mlA2 055,-

Zuranolon

Revidert:
11.12.2025
Sist endret:
19.03.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Syntetisk nevroaktivt steroid som, tilsvarende den endogene progesteronmetabolitten allopregnanolon, øker aktiviteten til GABAA-reseptorene.

Klinisk signifikant effekt oppnås 3 dager etter oppstart og varer i inntil 4 uker etter avsluttet kur.

Absorpsjon Etter oral administrering inntreffer maksimal konsentrasjon etter 5–6 timer og steady state etter 3–5 dager. Matinntak øker maksimal serumkonsentrasjon, men endrer ikke Tmaks. Se administrasjon nedenfor.

Distribusjonsvolument er stort og uavhengig av dose. Zuranolon er sterkt bundet (> 99,5 %) til plasmaproteiner.

Distribusjon til morsmelk < 1%.

Biotransformasjon Omfattende metabolisme, der CYP3A er det viktigste enzym. Antatt ingen aktive metabolitter.

Interaksjoner Zuranolon forventes ikke å forårsake legemiddelinteraksjon via CYP450-enzyminduksjon.

Eliminasjon T1/2 ca 22 timer.

Spesielle pasientgrupper Etnisitet ingen klinisk betydning. Økt eksponering ved nedsatt nyrefunksjon (GFR<60) og forlenget eliminasjonshastighet hos pasienter med alvorlig (Child-Pugh klasse C) nedsatt leverfunksjon, hvorfor redusert døgndose hos begge disse grupper tilrådes.

Utskillelse 45 % i urin og 41 % i feces, i all hovedsak som metabolitter.

Se SPC pkt 5.2 for utdypende. 

Postpartum depresjon (PPD): depresjon som starter under graviditeten eller rett etter fødsel, også kalt fødselsdepresjon. Behandling kan først igangsettes etter fødsel.

Anbefalte dose er 50 mg (to 25 mg kapsler) som tas oralt én gang daglig om kvelden i 14 dager som en enkelt behandlingskur.

Dosen kan reduseres til 40 mg (to 20 mg kapsler) oralt én gang daglig i 14 dager dersom pasienten ikke tolererer 50 mg, se SPC pkt. 4.4. Hvis nødvendig kan doseringen avbrytes uten nedtitrering. Zuranolon kan brukes alene eller sammen med stabil grunnbehandling med orale antidepressiver, se SPC pkt. 4.4, 4.5 og 5.1.

Glemt dose Neste dose til vanlig tid på kvelden neste dag. Pasienten skal ikke ta flere kapsler på samme dag som erstatning for en glemt dose.

Samtidig bruk av sterke CYP3A-hemmere Anbefalt dose er 30 mg oralt én gang daglig i den 14 dager lange behandlingsperioden ved bruk sammen med sterke CYP3A-hemmere.

Spesielle populasjoner Ved nedsatt nyrefunksjon (GFR<60) eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse C) tilrådes 30 mg oralt én gang daglig om kvelden i 14 dager.

Administrasjon

Tas oralt én gang daglig om kvelden sammen med fettholdig mat, enten som et måltid eller som snacks (f.eks. fete meieriprodukter, kjøtt og fet fisk, avokado, hummus, soyabaserte produkter, nøtter, peanøttsmør, sjokolade eller fettholdige energibarer eller -drikker).

Se SPC for utdypende.

Overdosering kan resultere i omfattende CNS-hemmende effekter (se SPC pkt. 4.4 og 4.8). 

Det finnes ikke noe spesifikt antidot. Egnet støttebehandling bør gis på bakgrunn av pasientens kliniske tilstand.

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning.

Svært vanlige Somnolens (27,6 %), svimmelhet (13,3 %) og sedasjon (11,2 %).

Vanlige Svekket hukommelse, forvirringstilstand, tremor, diaré og fatigue.

Alvorlig Forvirringstilstand (1,3 %).

For utdypende, se SPC pkt 4.8.

Graviditet Kontraindisert under graviditet (se SPC pkt. 4.3). Det er ingen eller begrenset mengde data på bruk hos gravide kvinner. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet (se SPC pkt. 5.3). Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under behandlingen og i 7 dager etter avsluttet behandling. Pasienter bør få veiledning om bruk av sikker prevensjon. 

Amming Data fra en klinisk ammestudie indikerer at zuranolon finnes i lave nivåer i morsmelk hos mennesker. Den beregnede maksimale relative spedbarnsdosen (relative infant dose, RID) var < 1 %. Hos de fleste forsøkspersonene lå zuranolonkonsentrasjonene i morsmelk under kvantifiserbar grense 6 dager etter siste dose (se SPC pkt. 5.2). Effekten av zuranolon på nyfødte/spedbarn som ammes er ikke kjent, og det er begrenset mengde data på effekten på melkeproduksjon (se SPC pkt. 5.3). Amming skal opphøre ved behandling med zuranolon, med mindre helsepersonell vurderer at fordelene av amming er større enn mulig risiko for barnet. 

Fertilitet Det er ingen data på effekt av zuranolon på fertilitet hos mennesker. Data fra dyrestudier hos hanner og hunner har ikke vist effekter forbundet med zuranolon på fertilitet eller reproduksjonsfunksjon ved klinisk relevante doser (se SPC pkt. 5.3).

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Graviditet.

Bruk av legemidlet reduserer evnen til å kjøre bil på grunn av hemmende effekt på sentralnervesystemet. Pasienter bør rådes til å unngå å kjøre eller utføre potensielt farlige aktiviteter i minst 12 timer etter hver dose. Pasienter bør advares om at de kanskje ikke vil være i stand til å vurdere sine egne evner til å utføre slike aktiviteter.

Kan forårsake CNS-hemmende effekter som somnolens og sedasjon. Alkohol og andre CNS-hemmere kan øke de CNS-hemmende effektene eller svekke psykomotoriske funksjoner.

Samtidig bruk av zuranolon og CYP3A-induktorer bør unngås.

Misbrukspotensial, men lavt fysisk avhengighetspotensial.

Det bør utvises forsiktighet hos personer som tidligere har misbrukt eller vært avhengige av alkohol eller andre substanser.

Se SPC pkt 4.4, 4.5, 4.7 og 4.8 for utdypende.

  • CNS-hemmende legemidler og alkohol Alkohol eller alprazolam medfører økt svekkelse i psykomotorisk funksjon. Dersom bruk sammen med andre CNS-hemmende legemidler (som opioider, benzodiazepiner, andre hypnotika enn benzodiazepiner, gabapentinoider og sederende antidepressiver) ikke kan unngås, bør dosereduksjon vurderes.
  • CYP3A-induktorer Reduserer eksponeringen av zuranolon, noe som kan redusere effekten av zuranolon. Samtidig bruk av zuranolon og CYP3A-induktorer (f.eks. karbamazepin, fenobarbitol, fenytoin, primidon, rifampicin, prikkperikum og efavirenz) bør unngås.
  • Sterke CYP3A-hemmere øker eksponeringen for zuranolon. Dosen av zuranolon bør reduseres til 30 mg når det brukes sammen med en sterk CYP3Ahemmer (f.eks. proteasehemmere, azolantimykotika, enkelte makrolider som klaritromycin og telitromycin).
  • Produkter som inneholder grapefrukt hemmer CYP3A og bør unngås ved bruk av zuranolon.

Se SPC pkt 4.5 for utdypende.

SPC.

Deligiannidis KM, Meltzer-Brody S, Maximos B et al. Zuranolone for the Treatment of Postpartum Depression. Am J Psychiatry 2023; DOI: 10.1176/appi.ajp.20220785.

Ahmad A et al. Zuranolone for treatment of major depressive disorder: a systematic review and meta-analysis. Front Neurosci. 2024 Apr 25;18:1361692. doi: 10.3389/fnins.2024.1361692. PMID: 38726035; PMCID: PMC11079210.

Tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Katrine Kveli Fjukstad

Antidepressiver. Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt

Generisk navn

Aktiv
metabolitt

Plasma-
halveringstid
modersubstans
(timer)

Plasma-
halveringstid
aktiv metabolitt
(timer)

Sedativ effekt

Antikolinerg effekt

Selektive serotonin-
reopptakshemmere
(SSRI)

Citalopram

24–48

(+)

0

Escitalopram

27–32

(0)

0

Fluoksetin

Norfluoksetin

1–5 døgn

7–15 døgn

(+)

0

Fluvoksamin

15–22

+

0/+

Paroksetin

ca. 24

+

+

Sertralin

22–36

(+)

0

Serotoninreopptaks-
hemmere med
reseptormodulerende
egenskaper

Vortioksetin

60–70

(0)

0

Selektive noradrenalin- og serotonin-
reopptakshemmere (SNRI)

Duloksetin

8–17

(+)

0/+

Venlafaksin

O-desmetyl-
venlafaksin

ca. 5

ca. 11

(+)

0/+

Trisykliske
antidepressiver
(TCA)

Amitriptylin

Nortriptylin

9–25

20–90

+++

+++

Doksepin

Desmetyl-
doksepin

ca. 16

?

+++

++

Klomipramin

Desmetyl-
klomipramin

ca. 28

ca. 65

+(+)

++

Nortriptylin

10-hydroksy-
nortriptylin

20–90

?

+

+(+)

Trimipramin

Desmetyl-
trimipramin

ca. 15

+++

++

Irreversible,
uselektive MAO-
hemmere (MAOH)

Fenelzin

?

ca. 11

?

?

Tranylcypromin

?

2–4

?

?

Reversible MAO-A-
hemmere (RIMA)

Moklobemid

1–4

(+)

0/+

Reseptorantagonister

Mianserin

Flere

10–17

?

+++

0/+

Mirtazapin

?

20–40

+++

0

Noradrenalin-
og dopamin-
reopptakshemmere
(NDRI)

Bupropion

Flere

24

20–37

0

0

Andre antidepressiver

Ketamin

7–12

+++

+?

Kilder

Alle: Drugbank Online. (22.01.2025)

Hiemke C, Härtter S. Pharmacokinetics of selective serotonin reuptake inhibitors. Pharmacology & Therapeutics 2000, 85 (1), 11-28.

Durieux ME. Inhibition by ketamine of muscarinic acetylcholine receptor function. Anesth Analg. 1995 Jul;81(1):57-62. doi: 10.1097/00000539-199507000-00012. PMID: 7598283.