Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Keratitter

Revidert:
10.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gunnar Høvding

Fellesbetegnelse på inflammatoriske lidelser i kornea uansett etiologi. Øyet er perikornealt/ciliært eller blandet injisert.

Infeksjon forårsakes oftest av virus eller bakterier, i svært sjeldne tilfeller av sopp og akantamøber. Inflammasjon og ev. sekundær infeksjon kan også forårsakes av allergisk utløste reaksjoner, av etseskader og UV-lys og ved redusert tåreproduksjon eller manglende lukkefunksjon av øyelokkene ved facialisparese (keratitis é lagophthalmo, se Keratitis é lagophthalmo).

Smerter, lysskyhet og tåreflod sees uansett etiologi. Redusert syn hvis den sentrale delen av hornhinnen affiseres.

Underkapitler

Bakterielle keratitter

Revidert:
10.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gunnar Høvding

Pneumokokker, stafylokokker, streptokokker, pseudomonas aeruginosa m.fl.

Gråhvitt rundt/ovalt infiltrat med overliggende epiteldefekt, etter hvert ev. også stromal ulcerasjon. Fluoresceinfarging sikrer diagnosen. Ved bakterielle keratitter bør tåreveiene utelukkes som mulig infeksjonsfokus. Kan puss presses frem ved trykk over tåresekken? I tidligere friske øyne forekommer synstruende bakteriell keratitt med økt hyppighet ved døgnbruk av myke (hydrofile) kontaktlinser, og skyldes da ofte Pseudomonas aeruginosa.

Hvis det er praktisk mulig, bør pasienter med mistenkt keratitt undersøkes av øyelege. Bakteriologisk undersøkelse bør utføres i uttalte tilfeller, og alltid ved manglende behandlingseffekt. Materiale til utstryk og dyrking tas fortrinnsvis fra kanten av korneainfiltratet. Resistenssvaret må tolkes med forsiktighet, idet midlenes høye konsentrasjon i kornea ved bruk av øyedråper ofte gir effekt også i tilfeller hvor ordinær resistensundersøkelse indikerer manglende terapeutisk respons.

Spesialistoppgave. Førstevalg er kloramfenikol øyedråper minst 6 ganger daglig samt øyesalve om kvelden. Alternative preparater er ciprofloksacin og tobramycin dråper. I alvorlige tilfeller gis ev. kombinasjonsbehandling, på sykehus gjerne med lokalt fremstilte cefuroksim og gentamicin (14 mg/ml) øyedråper, eller med moksifloksacin øyedråper på godkjenningsfritak.

Systemisk antibakteriell behandling er kun aktuelt ved truende eller manifest korneaperforasjon. Ved alvorlig bakteriell eller akantamøbefremkalt keratitt kan "corneal collagen crosslinking” forsøkes. Ved keratittfremkalt hornhinneperforasjon (gjerne forårsaket av Pseudomonas aeruginosa eller Herpes simplex-virus) kan terapeutisk hornhinnetransplantasjon bli nødvendig.

Ved uttalt ledsagende reaktiv intraokulær reaksjon gis cyklopentolat øyedråper x 1-2 daglig. Lokale glukokortikoider er kontraindisert (unntatt i spesielle tilfeller og under nøye oppfølging hos øyelege).

Keratitis marginalis er en spesiell keratittform som trolig skyldes en immunologisk reaksjon mot stafylokokktoksiner, hvor korneaforandringene består av infiltrater og langaktige ulcerasjoner like innenfor limbus. Sees ofte hos yngre, og behandles hos øyelege med kombinasjon av kortikosteroid og antibiotika lokalt. God prognose.

Legemidler

Herpes simplex keratitt, keratitis dendritica

Revidert:
10.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gunnar Høvding

Viktigste keratittform i den industrialiserte verden. Betydelig residivfrekvens. Residiverer nærmest alltid i det samme øyet. Atopi og immunsuppresiv behandling øker risikoen for bilateral affeksjon. Tidlig diagnose er viktig.

Fluoresceinfarging av kornea viser ett eller flere karakteristiske, grenformige infiltrater i korneaepitelet. Betraktning med blått lys gjennom oftalmoskop stilt på + 20D letter diagnostikken hos leger uten tilgang til spaltelampe. Uten fluoresceinfarging er infiltratene svært vanskelig å oppdage, men større sentrale infiltrater kan evt. skimtes ved undersøkelse i gjennomfallende lys («rød refleks»). Uten behandling blir epiteldefektene/infiltratene etter hvert ofte brede og uregelmessige (geografiske ulcera). Korneasensibiliteten er hyppig redusert. I tvilstilfelle tas prøve til PCR-undersøkelse.

Glukokortikoidholdige øyedråper medfører fare for ulcerasjon og spontanperforasjon hos pasienter med keratitis dendritica. Sjeldnere kliniske former for herpes simplex-keratitt er herpetisk keratouveitt, diskiform keratitt, metaherpetisk ulcerasjon og nekrotiserende stromal keratitt.

Tidlig oppstart av aciklovir øyesalve 5 ganger daglig i 7–14 dager har vanligvis utmerket effekt, men vil ikke kunne redusere residivtendensen. Ved behov gis også et sykloplegikum. Systemisk aciklovir- eller valaciklovirbehandling kan også benyttes som primærbehandling av keratitis dendritika, men er vanligvis mest aktuelt ved nekrotiserende stromal keratitt, ved mistanke om herpetisk keratouveitt og som profylakse i tilfeller av keratitis dendritica med uttalt residivfrekvens.

Legemidler

Epidemisk keratokonjunktivitt

Revidert:
10.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gunnar Høvding

Forårsakes av adenovirus, hovedsakelig type 8 og 19. Meget smittsom, og opptrer derfor stundom i epidemier. Iatrogen kontaktsmitte via dårlig håndhygiene og ved tonometri er ikke uvanlig. Oftest dobbeltsidig. Spontan helbredelse uten sekveler oftest i løpet av uker til måneder.

Rødt øye, svie og lysskyhet. Stundom et mer alarmerende bilde med smerte, purulent sekresjon og chemose.

Tilstanden skal mistenkes ved opplysninger om lignende tilfeller i pasientens nærmiljø, og ved manglende effekt av antibakteriell lokalbehandling. Nærmest diagnostisk er påvisning av tallrike punktformige infiltrater i hornhinneepitelet, som i 2. sykdomsuke blir subepiteliale. Infiltratene er kun synlig ved betraktning i spaltelampe. Diagnosen bekreftes om nødvendig ved DNA-amplifisering/PCR-undersøkelse, ev. ved virusdyrking.

Spesifikk behandling er ikke tilgjengelig. Kombinasjonsdråper med glukokortikoid og antibiotikum lindrer symptomene og påskynder tilbakegang av korneainfiltratene (spesialistbehandling). Brå seponering av behandlingen kan føre til at infiltratene residiverer.

Smittefare (trolig i inntil ca. 2 uker etter sykdomsdebut).

Legemidler

Zoster ophthalmicus

Revidert:
10.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gunnar Høvding

Skyldes reaktivering av varicella-zoster-virus i utbredelsesområdet til 1. trigeminusgren (n. ophthalmicus). Utgjør ca. 10 % av alle tilfeller av helvetesild. Selve øyet er affisert i minst 70 % av alle tilfeller av zoster ophthalmicus. Utslett nedover nesen viser at n. nasociliaris er medinndratt, hvilket i vesentlig grad øker faren for intraokulær affeksjon.

Sikres av karakteristisk, halvsidig utslett i pannen og evt. på nesen, oftest forutgått av parestesier. I tvilstilfeller kan dyrking, antigenundersøkelse og først og fremst PCR-undersøkelse utføres. Alle deler av øyet kan affiseres, likeledes alle deler av n. opticus. Øyemuskelpareser kan også sees. Oftest forekommer dog kun konjunktivitt samt en punktat overflatisk keratopati, som begge deler går tilbake samtidig med at utslettet forsvinner.

Markert tendens til iridosyklitt representerer det største problemet. Langvarig eller residiverende iridosyklitt kan medføre både katarakt og sekundært glaukom. Bakteriell konjunktivitt kan utvikles pga. øyelokksødem og stagnerende sekret. Korneaaffeksjonen kan i noen tilfeller føre til sterkt svekket hornhinnesensibilitet, med derav følgende fare for keratitis neuroparalytica. Postherpetisk nevralgi forekommer hyppigere enn ved andre lokalisasjoner av zosterutbrudd.

Voksne: Valaciklovir tabletter 1000 mg × 3 i 1 uke. I de sjeldne tilfeller av zoster ophthalmicus hos barn benyttes aciklovir mikstur. Behandlingen må startes hurtigst mulig, men oppstart vil også kunne være indisert så sent som 5–7 dager etter sykdomsdebut. Behandlingen har hurtig lindrende effekt på smertene, forkorter sykdomsforløpet og reduserer komplikasjonsrisikoen. Lokalt gis aciklovirøyesalve × 5. Ved mistanke om sekundærinfeksjon gis antibakteriell lokalbehandling, mens atropin eller syklopentolat øyedråper gis ved tegn til intraokulær inflammasjon. Lokalbehandling med kortikosteroider bør kun gis ved uttalt intraokulær reaksjon, da slik behandling synes å kunne øke risikoen for kronisk iridosyklitt.

Legemidler

Bulløs keratopati

Revidert:
10.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gunnar Høvding

Sviktende endotelfunksjon ved Fuchs dystrofi eller sekundært til intraokulær kirurgi, spesielt kompliserte kataraktoperasjoner, i sjeldnere tilfeller også etter langvarig intraokulær inflammasjon eller trykkstigning. Endotelsvikten fører til korneaødem med epitelial bulladannelse.

Redusert syn. Epitelial bulladannelse kan gi sterke smerter, spesielt når blemmene sprekker og etterlater epitelfrie områder. Langvarige tilfeller kan medføre varige stromale uklarheter i hornhinnen.

Korneaødemet kan reduseres ved bruk av hypertone, dehydrerende øyedråper (5 % NaCl) eller øyesalver (5 % NaCl i Emulgon). Døgnbruk av hydrofile (myke) kontaktlinser kan ha utmerket smertelindrende effekt ved epitelial bulladannelse. Bakre lamellær korneatransplantasjon (DMEK/DSAEK) kan bli nødvendig, dels for å fjerne smertene, dels for å gjenvinne synet. Ved ledsagende stromale uklarheter gjøres om nødvendig en gjennomgående hornhinnetransplantasjon.

Legemidler

Sorter etter:

Tørt øye/xerophthalmi

Revidert:
10.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gunnar Høvding

  • Diagnostikk: Varierende antall og tetthet av små epiteliale defekter og uklarheter i hornhinnen. Disse farges lett av fluorescein. Schirmers test. Tear film break-up time. Ev. biopsi ved mistanke om Sjögrens syndrom.
  • Behandling: Bruk av kunstig tårevæske eller stabiliserende øyegel. Behandling av tilgrunnliggende Meibomian gland dysfunction (MGD).

Det er flere mulige årsaker til tørt øye (keratoconjunctivitis sicca) i vår del av verden, men generelt skyldes tilstanden nedsatt tåreproduksjon og/eller økt fordampning fra øyeoverflaten på grunn av redusert tårekvalitet. Den vanligste årsak til redusert tårefilmstabilitet er "Meibomian gland dysfunction" /MGD). Sjögrens syndrom utgjør en annen viktig årsak til tørt øye. Denne tilstanden er immunologisk betinget. Forekommer hos 1–2 % av befolkningen over 40 år, og rammer langt hyppigere kvinner enn menn. Gjennomgått excimerlaserbehandling, spesielt såkalt LASIK-behandling, gir dessuten ofte økt tørrhetsfornemmelse.

Redusert tåresekresjon og spyttsekresjon fører til tørrhet i øyne, nese og munn.

Kjertelaffeksjon som ved primært Sjögrens syndrom hos pasienter med systemiske bindevevssykdommer, spesielt revmatoid artritt.

Redusert tåresekresjon kan også sees ved bruk av en rekke legemidler. I utviklingslandene skyldes tørt øye hyppigst A-vitaminmangel, som medfører manglende stabilitet av tårefilmen og derved uttørring av hornhinnen. Globalt er dette en viktig årsak til svaksynthet og blindhet. Tilstander som medfører uttalt symblefarondannelse (okulær pemfigoid, sekveler etter Stevens-Johnsons syndrom og større etseskader) vil også føre til et tørt øye og sterkt svekket syn.

Ved tørt øye blir tårefilmen hyperosmolar. Dette kan utløse inflammatoriske forandringer i øyets overflate og medføre svie, tørrhet og ruskfornemmelse. I uttalte tilfeller intense, brennende øyesmerter og redusert syn pga. hornhinneuklarheter.

Varierende antall og tetthet av små epiteliale defekter og uklarheter, flest og tettest nedad på hornhinnen. Farges lett av fluorescein.

Schirmers test: En strimmel filtrerpapir (5 × 50 mm) bøyes slik at den ene enden henges over nedre øyelokkskant og ned i fornix inferior, mens resten av strimmelen henger nedover kinnet. Normalt fukter tårevæsken mer enn 15 mm av papiret i løpet av 5 minutter, ved tørt-øye-syndromet hyppig, men slett ikke alltid, under 5 mm. (Schirmer Tear Test Strips – Clement Clarke.)

Tear film break-up time (BUT): Øyet farges ved berøring med en strimmel fluoresceinpapir. Mens hornhinnen betraktes i blått lys, registreres antall sekunder som går etter blinking før den fluoreserende tårefilmen sprekker opp. Normalt skal tårefilmen være stabil i minst 10 sekunder. Utføres best ved spaltelampeundersøkelse. Ved uttalte epiteliale forandringer og ved debrie i tårevæsken kan BUT være vanskelig å bedømme.

Meibomske kjertler: Vurdering av funksjonen av de meibomske kjertlene og sekretet fra disse (kvantitet og kvalitet) er viktig for diagnose av tørre øyne.

Lissamingrønn vitalfarging (Lissaver-Plus) farger degenererte/døde celler og slim i kornea og konjunktiva.

Ved mistanke om Sjögrens syndrom kan diagnosen støttes ved biopsi av konjunktiva og munnslimhinne.

Bruk av kunstig tårevæske eller stabiliserende øyegel gir oftest tilfredsstillende lindring av symptomene. Hvis mulig bør alltid ukonserverte preparater foretrekkes. Støttende behandling av Meibomian gland dysfunction (MGD), se Kronisk konjunktivitt. Reversibel lukking av tårepunktene oppnås ved hjelp av silikonplugger. Operativ behandling kan bli nødvendig (kauterisasjon av tårepunktene og temporal eller forbigående sentral tarsorafi). Ciklosporin øyedråper virker inflammasjonsdempende og kan gi subjektiv og objektiv bedring av symptomer og funn. Effekten av dråpene inntreffer ofte først etter et par måneders bruk.

Ved ekstremt tørre øyne kan bruk av store, harde sklerallinser, hvor linsebakflaten fylles med væske før innsetting, gi både smerteindring og synsbedring.

Legemidler

Sorter etter:

Keratitis é lagophthalmo

Revidert:
10.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gunnar Høvding

Ved perifer facialisparese kan øyet ikke lukkes og øyeoverflaten utsettes dermed for uttørking og ev. korneaulcerasjon. Lignende eksponering av kornea kan forekomme ved bevisstløshet, ved brannskader i ansiktet og ved kraftig protrusjon av bulbus (f.eks. ved uttalt endokrin eksoftalmus).

Plagene holdes ofte i sjakk med øyesalve, salvebandasje, kunstig tårevæske eller stabiliserende øyegel. Midlertidig eller permanent sentral eller temporal tarsorafi kan bli nødvendig, ev. kan forbigående ptose fremkalles ved injeksjon av botulinumtoksin i øvre øyelokk.

Legemidler

Sorter etter:

Båndformet keratopati

Revidert:
10.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gunnar Høvding

Sees hovedsakelig hos eldre, spesielt i øyne med langvarig annen korneasykdom, kronisk uveitt eller absolutt glaukom. Hos unge med juvenil revmatoid artritt er båndformet keratopati ofte det første kliniske tegn på at det også foreligger en kronisk uveitt i øyet.

Nedsatt syn når sentrum av kornea affiseres. Ruskfornemmelse hvis korneaoverflaten blir ujevn pga. større kalkpartikler.

Karakteristisk kalknedslag i korneaepitelets dypere lag og i Bowmans membran. Uklarheten er oftest hovedsakelig begrenset til øyespalten, som et bånd tvers over eller like nedenfor hornhinnens sentrum.

Kalknedslag kan fjernes ved bruk av natriumedetat 15–30 mg/ml (EDTA 1,5–3,0 %) etter at epitelet er fjernet med 20-70% sprit eller forsiktig skraping. Magistrell forskrivning. Applikasjonstid: 2–20 minutter etterfulgt av skylling med sterilt, fysiologisk saltvann. Spsialistoppgave. Uklarheten kan også fjernes ved bruk av excimerlaser.