• Symptomer: Øyesmerter, lysskyhet, tåreflod, evt. synssvekkelse.
• Diagnostikk: Rødt øye, liten spastisk pupill. Evt. palpasjonsømt øye og oftest forbigående moderat intraokulær trykkendring. Evt. disponerende systemsykdom.
• Legemiddelbehandling: Kortikosteroidholdige øyedråper (øyesalve om kvelden) minst x 6, initialt hver time. Evt. systemisk behandling, f.eks. 40 mg prednisolon daglig, eller subtenonale/subkonjunktivale injeksjoner med kortikoidsteroid (spesialistoppgave). Mydriatikum. Ved bakre synekier gis dilatasjonskur (se nedenfor).

Forholdsvis hyppig lidelse, som i allmennpraksis uten tilgang til spaltelampe ikke sjelden initialt mistolkes som akutt konjunktivitt. Rammer hyppigst kun det ene øyet. Stor residivtendens. Trenger tilsyn og oppfølging av spesialist, da behandlingen reguleres etter graden av intraokulær inflammasjon, som må vurderes ved bruk av spaltelampe.

Autoimmun lidelse. Hyppig assosiert med vevstypen HLA-B27, og forekommer spesielt hyppig ved Mb. Bekhterev (ankyloserende spondylartritt – AS). Se Ankyloserende spondyloartritt (AS, Bekhterevs sykdom).

Øyesmerter, lysskyhet, tåreflod. Varierende grad av synssvekkelse.

Rødt øye (ciliær eller blandet injeksjon), liten spastisk, evt. synekibundet pupill, ev. fibrin og/eller hypopyon i forkammeret. Øyet kan være palpasjonsømt. Forbigående og oftest moderat intraokulær trykkstigning hos 10-20 %, mens redusert intraokulært trykk forekommer minst like ofte. Evt. disponerende systemsykdom.

Rødt øye ved konjunktivitt (normal pupillreaksjon, lite lysskyhet, mindre smerter, ev. purulent sekresjon), keratitt (fluoresceinopptak i cornea) og akutt vinkelblokkanfall (semidilatert pupill, grunt forkammer, svært høyt intraokulært trykk, meget sterke smerter, ofte kvalme/brekninger).

Manglende eller forsinket behandling medfører risiko for permanent synekidannelse. Langvarig eller residiverende iridosyklitt kan føre til katarakt og sekundært glaukom.

Potente kortikosteroidholdige øyedråper minst 6 ganger daglig, initialt ofte hver time. Kortikosteroid øyesalve om kvelden. Atropin- eller syklopentolatsykloplegi. I uttalte tilfeller med synekitendens og fibrinutfelling, samt alltid ved manglende respons på lokalbehandling, gis systemisk kortikosteroidbehandling, f.eks. 40 mg prednisolon daglig, eller subtenonale/subkonjunktivale injeksjoner med kortikoidsteroid, spesielt ved sekundært cystoid makulaødem. Ved bakre synekier gis dilatasjonskur (atropin, fenylefrin og syklopentolat, ev. også kokainklorid, dryppes på en bomullstampong i fornix inferior).

Pasienten instrueres om å søke øyelege snarest mulig, og samtidig selv starte behandling ved første tegn til residiv. Tidlig behandling kan kupere anfall, og pasienter med spesielt stor residivtendens bør alltid ha de aktuelle øyedråper tilgjengelig.

I tidlige stadier ofte sparsomme subjektive plager. Utredes og behandles av spesialist.

Sees ved en rekke bindevevssykdommer (f.eks. juvenil revmatoid artritt), samt ved granulomatøse sykdommer og systemiske infeksjoner (f.eks. sarkoidose og tuberkulose). Gjennomgått zoster ophthalmicus innebærer også økt risiko for kronisk iridosyklitt. I sjeldne tilfeller kan dessuten Herpes simplex virus forårsake en langvarig iridocyklitt. Diagnosen sikres ved PCR undersøkelse av øyets kammervann. Behandles med valaciklovir tabletter.

Redusert syn.

Varierende grad av øyeinjeksjon. Spaltelampeundersøkelse: Homogen og/eller korpuskulær lysvei i kammervæsken og glasslegemet. Presipitater på hornhinneendotelet og ev. hypopyon. Endret pupillstørrelse og -fasong pga. bakre synekier, ev. også fremre synekier i kammervinkelen, irisatrofi og intraokulær trykkstigning.

Irisatrofi. Katarakt. Sekundært glaukom. Langvarig behandling med glukokortikoider kan også indusere katarakt og glaukom. Cystoid makulaødem.

Som ved akutt iridosyklitt (se Akutt iridosyklitt). Doseringen tilpasses hver enkelt pasient, og den bør være lavest mulig over tilstrekkelig lang tid. I behandlingsresistente tilfeller kan systemisk behandling med bl.a. ciklosporin eller metotreksat forsøkes.

Autoimmun sykdom rettet mot uvealt vev. Utløses ved perforerende øyeskade med prolaps av uvealt vev i det andre øyet.

Fra nesten ingen til de mest fulminante. Smerter, nedsatt syn på begge øyne.

Opptrer først og fremst etter større perforerende øyeskader, uhyre sjelden også etter intraokulære operasjoner. Lysvei, presipitater og korpusuklarheter opptrer først i det skadete øyet, etter uker til måneder/år også i det tidligere friske øyet.

Behandles som akutt iridosyklitt, se Akutt iridosyklitt. I enkelte tilfeller fører dette ikke frem, og immunsuppresive midler (azatioprin, klorambucil, metotreksat) må gis i tillegg (spesialistoppgave). Ciklosporin kan ha effekt der andre midler har sviktet.

Omhyggelig skadebehandling inklusive mikrokirurgi og bruk av antibiotika og glukokortikoider. Fjernelse av et svært skadet øye uten synspotensial innen 10 døgn etter operasjon/skade synes å hindre sykdommen i å gripe over på det andre øyet.

Behandlingen og pasientene må følges opp gjennom år, fortrinnsvis med spaltelampeundersøkelse hos øyelege.

Svært ofte forekommer milde inflammasjonstegn i øyets forkammer etter intraokulær kirurgi. Profylaktisk mot slik inflammasjon bruker man derfor ofte en kortvarig kur med kortikosteroiholdige øyedråper etter slike inngrep. Mer uttalte tilfeller med fibrinutfelling og hypopyon, ev. også inflammasjon i corpus vitreum, kan være vanskelig å skille fra begynnende endoftalmitt.

Ved kraftigere intraokulær reaksjon opptrer synssvekkelse samt ev. lysskyhet og smerter.

Mulig postoperativ uveitt skal alltid behandles og følges opp av øyelege. Ved erkjent postoperativ uveitt gis kortikosteroidholdige øyedråper hyppig i 1–4 uker postoperativtt. Ved utilfredsstillende effekt av dette kan steroider også gis systemisk. Uttalte tilfeller av inflammasjon i øyets forkammer, eventuelt med fibrinutfelling og synekidannelser, behandles forøvrig som en akutt iridosyklitt (Akutt iridosyklitt), men man må hele tiden også overveie muligheten for at det kan foreligge en intraokulær infeksjon (Endoftalmitt). Ved mistanke om postoperativ bakteriell endoftalmitt tas dyrkningsprøve fra corpus vitreum, og antibiotika injiseres intravitrealt.

Etter operasjon for grå stær (katarakt) kan det opptre forandringer i makula med ødem, metamorfopsi og synsreduksjon. Forekommer hyppigst etter kompliserte kataraktoperasjoner, særlig hvor det har oppstått brist i bakre linsekapsel. Sees også ved kronisk iridosyklitt og ved bakre uveitter.

Spontan remisjon er hyppig ved lettere tilfeller. Responderer ofte godt på lokale glukokortikoider og prostaglandinsyntesehemmere (ikke‑steroide antiinflammatoriske midler som diklofenak). I uttalte tilfeller med metamorfopsi og markert visustap kan intravitreal eller subtenonal triamcinoloninjeksjon forsøkes.Graden av makulaødem kan påvises og følges ved optisk koherenstomografi (OCT).