Diaré defineres som > 3 løse/vandige tømninger/dag. Diaré ved ulike infeksiøse agens er vanskelig å skille. Inkubasjonstid oftest 1-7 dager. De fleste akutte diaréer i Norge er virale. Andre årsaker er bakterier (særlig Clostridoides difficile, Salmonella og Campylobacter) eller parasitter (særlig Giardia lamblia). Ved diarésykdommer ervervet i utlandet må en i første rekke mistenke bakterielle infeksjoner (særlig enterotoksinproduserende Escherichia coli (ETEC), Campylobacter jejuni, Salmonella spp. og Shigella spp.) og parasittære infeksjoner (særlig G. lamblia, Entamoeba histolytica, Cryptosporidium parvum og Cyclospora cayetanensis).
Merk: Importerte bakterielle tarmpatogener er ofte mer antibiotikaresistente enn de som erverves i Norge.
Behandling med væske og elektrolytter er viktigst. Antimikrobielle midler er som oftest ikke indisert ettersom de fleste tarminfeksjoner er selvbegrensende. Lavere terskel for oppstart antibiotika hos immunsvekkede, eldre og multimorbide pasienter. Ved påvisning av parasitter bør antiparasittær behandling vurderes.
- Diettiltak og væsketilførsel. Se også Peroral rehydrering.
Kontroll av væskebalansen er viktig, og man må unngå uttørring, spesielt hos små barn og gamle. Ved mild/moderat gastroenteritt er det oftest tilstrekkelig med peroral rehydrering. Unngå melk (unntatt morsmelk), ev. laktosefri melk og unngå appelsinjuice. Tilstreb væske med balansert sukker- og saltinnhold. Ofte tilstrekkelig med tynn saft, eventuelt kan like deler Farris og eplemost benyttes. Ved mer uttalt dehydrering bland 6 teskjeer sukker og ½ teskje salt i 1 liter vann, alternativt kan orale rehydreringsløsinger benyttes, for eksempel GEM® eller Resorb®. Ved uttalt diaré og alvorlig dehydrering gis intravenøs væske.
Ved peroral rehydrering anbefales hyppige og små mengder væske og tillegg av f.eks. litt ristet brød etter ett døgn. Deretter gradvis overgang til fastere føde i løpet av et par dager. Brystbarn bør ammes som vanlig. - Legemidler. Loperamid har dokumentert antisekretorisk og motilitetshemmende effekt, men man bør være tilbakeholden med loperamid grunnet mulige bivirkninger og forlenget passasjetid av toksiner/mikrober. Ved kraftig, vanntynn diaré og spesielt vanskelige toalettforhold, f.eks. under reiser, kan loperamid likevel være nyttig i tillegg til væsketerapi. Dosering: Voksne: Initialt 4 mg (2 tabletter), deretter ved behov 2 mg (1 tablett) etter hver uttømming av diaré. Maksimalt 16 mg daglig. Ved kvalme kan kvalmedempende middel benyttes. Hverken aktivt kull, kaolin eller kolestyramin har dokumentert effekt ved gastroenteritt. Nytten av laktobasiller etc. er ikke tilstrekkelig dokumentert.
Effekten av diaréprofylakse med yoghurt eller probiotika er ikke tilstrekkelig dokumentert. Diaréprofylakse med antibakterielle midler anbefales ikke pga. negativ effekt på tarmens normalflora som beskytter mot tarmpatogene bakterier. Personer som tilhører en risikogruppe som ikke tåler å få diaré (inflammatorisk tarmsykdom, reaktiv artritt, alvorlig hjerte- og karsykdom, alvorlig diabetes, symptomgivende hiv-infeksjon, immunsuppresjon, hypogammaglobulinemi) kan utstyres med f.eks. ciprofloksacin til selvbehandling. Enkelte reiserelaterte tarminfeksjoner kan forebygges med vaksiner: kolera, ETEC og tyfoidfeber. Det viktigste forebyggende tiltak er god håndhygiene og varsomhet med hva man spiser og drikker. Helt trygt er bare nystekt/nykokt mat og frukt som kan skrelles.