Den normale menstruasjonssyklus' fysiologiske variasjon er stor, men lengden hos den enkelte varierer normalt ikke mer enn 3–4 dager. Normal varighet av menstruasjonen er 3–8 dager, lengde av syklus 21–35 dager, oftest ca. 4 uker.
Inger Øverlie
Den normale menstruasjonssyklus' fysiologiske variasjon er stor, men lengden hos den enkelte varierer normalt ikke mer enn 3–4 dager. Normal varighet av menstruasjonen er 3–8 dager, lengde av syklus 21–35 dager, oftest ca. 4 uker.
Inger Øverlie
Utsettelse av tidspunkt for normal menstruasjon.
Inger Øverlie
Hypotalamisk/hypofysær svikt (lav østradiol, lav FSH og LH). Ovarialsvikt (lav østradiol, høye FSH og LH). Polycystisk ovarialsyndrom (PCOS). Medfødte eller ervervede misdannelser i genitalia. Hyperprolaktinemi med eller uten hypofysetumor. Hypo- eller hyperthyreoidisme.
Anamnese (inkludert informasjon om pubertetsutvikling, spise- og treningsvaner). Generell status samt høyde og vekt. Hormonanalyser: Østradiol, FSH, LH, prolaktin, TSH. Mer utførlig utredning utføres av spesialist. Forhøyet prolaktin i gjentatte prøver kan tyde på prolaktinom, og pasienten bør henvises til endokrinolog. Høye gonadotropiner indikerer ovarialsvikt som ved menopause. PCOS diagnostiseres ved karakteristiske forandringer i ovarier og/eller hyperandrogenisme. Det kan dessuten foreligge redusert insulinfølsomhet og metabolsk syndrom. Lave gonadotropiner og lavt østradiol indikerer svikt av hypothalamus eller hypofyse. Gynekologisk undersøkelse kun nødvendig ved mistanke om genitale misdannelser, og bør da utføres av gynekolog.
Ved amenoré over ett år med lavt nivå av østradiol bør man vurdere behandling med østrogen–gestagen for å motvirke beintap og andre følger av østrogenmangel hos kvinner under 45 år. Ved prevensjonsbehov gis kombinasjons p‑middel. For øvrig vil behandling rette seg etter årsak og pasientens problem. Ved hypofysetumores er behandlingen legemidler (dopaminagonister) eller kirurgisk. Ved infertilitet kan ovulasjonsinduksjon med klomifen eller gonadotropiner, ev. elektrokauterisering av ovarier ved PCOS bli aktuelt, men det er spesialistoppgave, likeledes ev. behandling med metformin ved insulininsensitivitet.
Inger Øverlie
Alle typer blødninger med uregelmessig syklus, uavhengig av blødningsmengden.
Skyldes oftest hormonelle forstyrrelser, enten endogene eller eksogene som følge av hormonbehandling. Infeksjoner. Livmorinnlegg (bør i så fall fjernes). Polypper, kreft i cervix eller endometriet.
Anamnese, gynekologisk undersøkelse ev. med endometriecytologi eller histologi for å utelukke kreft. Ultralydundersøkelse ved gynekolog.
Anovulatoriske blødninger kan reguleres med syklisk gestagenbehandling eller kombinasjons p-middel hvis det er prevensjonsbehov, også for å motvirke premalign eller malign utvikling ved endometriehyperplasi. Kirurgisk behandling kan være aktuelt hvis konservativ behandling svikter.
Inger Øverlie
Kraftige menstruasjonsblødninger (over 80 ml/syklus) som kommer regelmessig, men som ofte er mer langvarige enn en vanlig menstruasjon.
Ofte finnes ingen årsak, men livmorinnlegg uten gestagen eller myomer er ikke sjeldent årsak. Koagulopatier kan også være en årsak og bør spesielt mistenkes ved menoragi tidlig etter menarken.
Anamnese og gynekologisk undersøkelse. Ev. vaginal ultralyd for å påvise myomer. Utredning ved ev. mistanke om koagulopati.
Kvinner uten kontraindikasjon kan behandles med p-piller. Gestagen-IUD (hormonspiral) er et alternativ. Traneksamsyre kan minske blødningsmengden (hemmer fibrinolysen), men skal ikke gis til kvinner med økt tromboserisiko. Denne behandlingen er kostbar og bare symptomatisk. Flere typer av NSAID (bl.a. ibuprofen og naproksen) kan redusere blødningsmengden. Endometrieablasjon (ved reseksjon, koagulasjon eller varmeballongbehandling) bør forsøkes før ev. hysterektomi.
Inger Øverlie
Tilbakevendende fysiske og psykiske plager i den postovulatoriske fase av menstruasjonssyklus (4–10 dager før menstruasjon). Symptomene skal opphøre i løpet av de første dager av etterfølgende syklus.
Ukjent, men flere hypoteser foreligger, slik som forstyrrelser i progesteron-, østrogenmetabolisering og samspillet mellom disse. Progesteronmetabolitters virkning på GABA-reseptoren, forstyrrelser i betaendorfiner og i det serotonerge system i CNS er mulige etiologiske faktorer.
De vanligste symptomene er følelse av hevelse som følge av væskeretensjon (eller væskeredistribusjon), brystspreng, irritabilitet, nedstemthet. Ellers kan også motoriske koordinasjonsproblemer, konsentrasjonsvansker, sykliske fobier og suicidale tanker forekomme.
Det sykliske preg er en hjelp i diagnosen, men ved alvorlige psykiske plager må depressiv lidelse utelukkes. Daglig registrering av symptomer gjennom to sykler gir objektiv informasjon. Vekt bør også registreres.
Viktigst er å prøve å få kvinnen til å forstå tilstandens sammenheng med menstruasjonssyklus, noe som kanskje gjør det lettere å akseptere plagene. Behandling er bare aktuelt ved tydelig syklisk mønster med mye plager.
Serotoninreopptakshemmere i lav dose, også ved syklisk behandling, har gitt effekt i kontrollerte studier, men kun hos en del av pasientene. Ved væskeretensjon kan diuretika gis premenstruelt, helst et tiazid i lavest mulig dose de dagene plagene er størst. Unngå overbruk/feilbruk!
P-pille kan prøves hvis kvinnen har et prevensjonsbehov; noen studier tyder på at moderne p-piller med gestagenet drospirenon er spesielt velegnet og ev. dosere p-pillene uten pauser for å unngå syklisitet. En rekke regimer og legemidler har vært prøvd uten at effekt er dokumentert. Det gjelder tilskudd av progesteron/gestagen, pyridoksin, litium, nattlysolje. Bromokriptin har effekt på brystspreng, men må gis i høye doser gjennom lang tid og må derfor frarådes.
Kognitiv terapi synes å være effektivt og med bedre langtidseffekt enn SSRI.
Inger Øverlie
Menstruasjonssmerter som skyldes smertefulle kontraksjoner i uterusmuskulatur. Ledsages ofte av diaré, kvalme, svimmelhet. Primær form (uten patologiske bakenforliggende årsaker) er vanligst. Sekundær dysmenoré skyldes organiske forandringer. Dysmenoré som ikke lar seg behandle med enkle midler, bør henvises til spesialist for utredning da det kan foreligge endometriose. Det gjelder også smerter hos tenåringsjenter.
Frigjøring av prostaglandiner fra endometriet som fører til kraftige uteruskontraksjoner antas å være sentralt i patofysiologien. Primær dysmenoré opptrer bare i ovulatoriske sykluser.
Menstruasjonssmerter som varierer fra lette til invalidiserende. Begynner samtidig med menstruasjon og varer i timer til noen dager.
Hvis behandling med NSAID eller p-pille ikke fører til målet, bør organisk årsak mistenkes, spesielt endometriose (se Endometriose). Det gjelder også for helt unge kvinner med intraktabel dysmenoré.
Lett dysmenoré krever ikke behandling, ev. kan et ikke-opioid analgetikum, fortrinnsvis paracetamol, forsøkes. Prostaglandinsyntesehemmere (ikke-steroide antiinflammatoriske midler – NSAID) kan ha god effekt og er indisert ved dysmenoré som gir pasienten plager av betydning. Alle midlene er sannsynligvis virksomme, men bivirkningsfrekvensen varierer. Behandlingen starter snarest ved debut av smerter, ofte er en dose tilstrekkelig, men den bør være forholdsvis høy (f.eks. naproksen 500 mg, ibuprofen 400–800 mg, ketoprofen 100 mg).
Ved behov for prevensjon er p-pille et godt alternativ, ev. gestageninjeksjon (DMPA-injeksjon) eller gestagen livmorinnlegg.