Hopp til hovedinnhold

Antikonsepsjon

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
23.12.2025
Forfatter:

Inger Øverlie

Metoder som forhindrer uønsket svangerskap hos seksuelt aktive. Metodene kan inndeles i hormonelle metoder (gestagen og østrogen kombinert eller gestagen alene) og ikke-hormonelle metoder (livmorinnlegg (intra uterine device = IUD), kondom, pessar). Sikkerheten for de ulike prevensjonsmetoder angis som Pearl indeks (antall svangerskap per 100 kvinneår).

Livmorinnlegg (IUD, spiral)

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

  • Det er to hovedtyper livmorinnlegg, enten laget av plast med kobber eller av plast med gestagen (levonorgestrel), se Gestagen livmorinnlegg
  • Kobber-IUD (Nova T 380, reseptfri): Egnet hos kvinner som har født barn (ev. kvinner som ikke har født, men ikke primært) som har liten infeksjonsrisiko og ikke har store menstruasjonsblødninger. Skiftes etter produsentens anvisning etter 5 år. Fjernes ett år etter menopause.
  • Gestagen-IUD (Mirena): Brukstid 8 år ved indikasjon antikonsepsjon, ca. 5 år ved indikasjon idiopatisk menoragi; evt. tidligere dersom symptomer på idiopatisk menoragi kommer tilbake. Ved symptomfrihet også etter 5 år kan fortsatt bruk vurderes, inntil maks. 8 år.
  • Gestagen IUD: Jaydess bør skiftes etter ca. 3 år, Kyleena etter ca. 5 år.

Kobber-IUD

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Pearl indeks for kobber-IUD varierer fra 0,7–3 i 5 år etter innsetting, avhengig av fabrikat. Høyere kobbermengde øker angivelig sikkerheten. Kobber-IUDs antikonsepsjonelle virkningsmekanisme er dels ukjent, men en steril inflammasjon i endometriet frigjør cytotoksiske substanser som dels virker spermiedrepende, dels hindrer implantasjon av det befruktede egg. Likeledes synes kobberet å redusere spermienes evne til å nå frem og befrukte egget. Beskytter mindre mot ekstrauterine svangerskap enn mot intrauterine. Ved unormale blødninger og smerter hos en kvinne med IUD bør man ta svangerskapstest og mistenke ekstrauterint svangerskap.

50–75 % økning av blødningsmengden, dysmenoré, smerter i rygg og bekken. Utflod. 15–20 % får i løpet av første året fjernet livmorinnlegget pga. bivirkninger.

Egnet hos kvinner som har født barn, som har liten infeksjonsrisiko og ikke har store menstruasjonsblødninger. Også egnet hos kvinner som ikke har født, der det ikke er risiko for infeksjon.

Bør ikke primært velges hos kvinner som ikke har født. Trang cervicalkanal kan vanskeliggjøre innsetting, og konsekvensene av infeksjon og tubarskade er større hos dem uten barn. Uegnet ved misdannelser av uterus. Det er økt fare for perforasjon ved innsetting mens det er amenoré i ammeperioden. Innsetting kan gjerne skje de siste dagene av en menstruasjon, ellers bør man sikre seg at kvinnen ikke er gravid. Økt infeksjonsrisiko for kvinner med hyppig partnerbytte. Kvinner med langvarig bruk av IUD, særlig i aldersgruppen over 40 år, har økt risiko for bekkenabscesser.

Infeksjoner i vagina, cervix eller bekken. Uregelmessige blødninger som ikke er utredet. Kraftige menstruasjonsblødninger.

Pasienten kontrolleres ved behov eller tre måneder etter innsetting, eller hvis kvinnen ikke selv kan kjenne at trådene ligger på plass. (Informasjon til pasienten: En kan selv sjekke at trådene er på plass slik: Løft et bein opp på en stol e.l., før pekefingeren helt opp i skjeden, der finner man livmortappen som kjennes som en glatt nesetipp med et lite søkk i midten. Trådene skal her kjennes som et fiskesnøre.) Spiralen skiftes etter produsentens anvisning etter 5 år. Fjernes ett år etter menopause (den siste menstruasjon).

Gestagen-IUD

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Det finnes to gestagen-spiraler med totalt 52 mg (Mirena) eller 13,5 mg (Jaydess) levonorgestrel. Se tabell: Gestagen-IUD, sammenligning.

Småblødninger, særlig den første tiden etter innsetting, kan vare opptil 6–8 måneder. Hos et fåtall kan sees gestagene bivirkninger som ømme bryst, ødemer, vektøkning, kvalme, hodepine, humørforandringer, akne. Smerter i rygg og bekken.

Ved amenore bør det utføres graviditetstest. Er den negativ er det ikke nødvendig med gjentakelse ved fortsatt amenore. De som blir gravide med den svakeste gestagen-IUD, må være oppmerksom på at det er ca. 50 % risiko for at det kan være graviditet utenfor livmoren. Opphør av menstruasjon hos noe eldre kvinner med gestagen-IUD behøver ikke å bety at de er kommet i overgangsalder. Det må relateres til øvrige symptomer, alder og ev. hormonanalyser.

Som for kobber-IUD, se Kobber-IUD. Dessuten akutte leversykdommer og levertumorer.

Legemidler

Sorter etter:

Tabell: Gestagen-IUD, sammenlikning

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Jaydess

Mirena

Størrelse

28 x 30 mm

32 x 32 mm

Diameter (innfører)

3,8 mm

4,8 mm

Totalt innhold av levonorgestrel

13,5 mg

52 mg

Gjennomsnittlig frigjøring av hormon

14 → 6 μg

20 → 10 μg

Varighet

3 år

5 år

Amenore etter 1 år

6 %

16 %

Amenore etter 3 år

12 %

23,6 %

Pearl indeks etter 1 år

0,33 *

0,2

Indikasjon
• antikonsepsjon
• menoragi
• gestagentilskudd ved HT


Ja
Nei
Nei


Ja
Ja
Ja

* ca. 50 % av disse er ektopiske graviditeter

Barrieremetoder

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Omfatter kondom og pessar. Begge har Pearl indeks på 3–10. Sikkerheten er imidlertid svært avhengig av brukeren. Kondomets evne til å beskytte mot infeksjoner gjør at kondom alltid bør benyttes hvor smitterisiko foreligger. Pessar må brukes i kombinasjon med sæddrepende middel. Pessar og sæddrepende krem kan skaffes via internett og enkelte nettapotek.

Hormonell antikonsepsjon

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Hormonell antikonsepsjon kan gis enten som en kombinasjon av østrogen og gestagen eller som rent gestagen. Kombinasjonspreparatene finnes enten med et konstant hormoninnhold (monofasisk) eller med varierende hormoninnhold gjennom syklus (sekvenspreparater). Kombinasjonspreparater (p-piller, vaginalring, p-plaster) og gestageninjeksjon (p-sprøyte), gestagenimplantat (p-stav) og peroralt gestagen i form av desogestrel har høy sikkerhet med Pearl indeks under 1,0, mens peroralt gestagen i form av noretisteron har Pearl indeks 0,3–4,0 (sikkerheten avhenger sterkt av korrekt bruk). Gestagen-IUD, se Gestagen-IUD.

Studier tyder på at hormonelle prevensjonsmidler kan øke risikoen for depresjon. Det er også vist økning i suicidforsøk og suicide. Se:

Deprimert av p-piller? Tidsskriftet 2016

Skovlund CW, Mørch LS, Kessing LV et al. Association of hormonal contraception with depression. JAMA Psychiatry 2016. E-publisert 28.9.2016.

Skovlund CW, Morch LS, Kessing LV, et al. Association of Hormonal Contraception With Suicide Attempts and Suicides. Am J Psychiatry. 2017 Nov 17:appiajp201717060616. doi: 10.1176/appi.ajp.2017.17060616. (Original Study) PMID: 29145752

Østrogen-gestagen til antikonsepsjon

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Inneholder etinyløstradiol eller østradiol kombinert med et gestagen. Gis i en konstant mengde (monofasisk) eller i varierende dose gjennom syklus.

Hemmer ovulasjon, endrer cervixsekret slik at dette er mindre gjennomtrengelig for spermier og endrer endometriet slik at dette er mindre mottakelig for et ev. fertilisert egg.

Høy sikkerhet, gir regelmessige blødninger, gir mulighet for regulering av menstruasjon (se Forskyvning av normal menstruasjon), reduserer dysmenoré og blødningsmengde, reduserer risiko for ovarialcyster, bekkeninfeksjoner og benign mammasykdom. Videre synes langvarig bruk (> 10 år) å halvere risiko for ovarialkreft og endometriekreft. Er velegnet også for kvinner som ikke har født.

Hyppige, men ufarlige bivirkninger er nedsatt libido, kvalme, humørendring, blødningsforstyrrelser, hodepine. Videre øker midlene risiko for tromboembolisk sykdom, hjerteinfarkt, hjerneslag, cervixkreft og brystkreft. Redusert glukosetoleranse.

Alvorlig ubehandlet hypertoni, cancer mammae og andre østrogenfølsomme kreftsykdommer, tromboembolisk sykdom i anamnesen eller påvist trombofili, kardio- eller cerebrovaskulær sykdom.

Tilstander som krever risikoavveining er tromboembolisk sykdom og hjerte- og karsykdommer i familien, røyking (hos kvinner over 35 år), diabetes mellitus, preeklampsi i tidligere svangerskap, leversykdom. Hvis pasienten selv eller førstegradsslektninger (foreldre, søsken) har hatt venøs tromboembolisme bør østrogenholdig prevensjon ikke gis. Unntak kan vurderes hvis familiemedlemmer med tidligere trombose har en kjent trombofili (antitrombin, protein C- eller protein S-mangel, APC-resistens/faktor V Leiden mutasjon eller protrombingenmutasjon) som årsak til hendelsen, og pasienten ikke har denne faktoren.

Glemmer kvinnen å ta pillen en dag, har hun ikke sikker prevensjon. Hun fortsetter å ta en pille hver dag, og etter en uke er p-pillene sikre. Ved samleie i denne uken, må det brukes kondom.

Det er viktig at kvinner som bruker p-piller og har smerter/ubehag i toraks eller plager i underekstremitetene, utredes med tanke på tromboembolisk sykdom. Kvinnen må informeres om symptomer på trombose.

Depotgestagen (medroksyprogesteron) har vært assosiert med redusert beinmasse, og det har vært betenkelighet med å anbefale metoden til unge under 18 år som ikke har ferdigutviklet skjelett eller til kvinner over 45 år som nærmer seg menopausen. Det bør foretas en individuell vurdering da fordelen i mange tilfeller oppveier risiko.

  • Sjekkliste: Det er utarbeidet en sjekkliste som forskrivere kan bruke for å kartlegge om kvinnen bør bruke kombinert hormonell prevensjon. Se DMPs hjemmeside
  • Informasjonsark: Det er utarbeidet informasjon til kvinner som minner om symptomer og tegn på dyp venetrombose, lungeemboli og hjerneslag. Se helsenorge.no

Legemidler

Sorter etter:

Gestagen til antikonsepsjon

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Se Gestagen (antikonsepsjon)

Omfatter: rene gestagenpiller, gestagen livmorinnlegg, implantat (p-stav) og injeksjon (p-sprøyte).

For detaljer om indikasjoner, bivirkninger, forsiktighetsregler, kontroll, forskrivning, se Gestagener

Endrer cervixsekretets permeabilitet, gir færre ovulatoriske sykluser, medfører atrofi av endometriet.

Pearl indeks for den svake minipillen angis til 0,3–4, dvs. mindre grad av sikkerhet enn kombinasjonspiller og den sterke gestagenpillen. Videre er faren for brukerfeil større med minipille. Det er viktig at disse tas regelmessig, helst på samme tidspunkt hver dag (maksimum tre timers forsinkelse). Minipiller bør helst ikke tas på den tiden av dagen da samleie oftest finner sted fordi plasmakonsentrasjonen av legemidlet da er lavest (24 timer etter forrige dose) og effekten på cervixsekretet dårligst.

Ren gestagenpille (desogestrel 75 μg) hadde Pearl indeks 0,2 i én studie på kvinner med en gjennomsnittsalder på 30 år. Det tåles opp til 12 timers forsinkelse mht. tidspunkt for tablettinntak. Gestagenpillen gir hyppigere blødningsforstyrrelser.

Injeksjonspreparat (medroksyprogesteron) og implantat (etonorgestrel) har høyere grad av sikkerhet (Pearl indeks 0–1), og gir hyppig amenoré (20–50 %). Småblødninger de første månedene er vanlig.

Ren gestagenprevensjon øker ikke fare for venøs tromboembolisk sykdom slik som kombinasjons p-midler. Kan brukes av ammende (dog helst ikke de første 6 uker etter fødsel), røykere, hypertonikere, diabetikere og migrenepasienter. Ved injeksjons- eller implantasjonspreparater reduseres muligheten for brukerfeil. Bortfall av menstruasjon oppfattes av mange brukere som positivt, men ved første uteblitte menstruasjon bør graviditet utelukkes.

Minipille krever nøyaktighet av bruker, hvis ikke reduseres sikkerhet betydelig. Hyppige småblødninger, spesielt i starten, kan være problematisk. Depotgestagen har vært assosiert med redusert beinmasse og metoden bør vurderes i forhold til andre muligheter hos unge kvinner (under 18 år) som ikke har ferdigutviklet skjelettet, og hos kvinner nær menopausen (over 45 år).

Før forskrivning bør man ta opp anamnese og foreta undersøkelser som nevnt under p-piller (se Forholdsregler i Østrogen-gestagen til antikonsepsjon og Forsiktighetsregler i Hormonell antikonsepsjon), men man kan se bort fra økt fare for tromboembolisk sykdom.

Postkoital antikonsepsjon

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Nødprevensjon etter enkeltstående ubeskyttet samleie. Det finnes tre anerkjente metoder:

  1. Behandling med 1,5 mg levonorgestrel (Norlevo). Behandlingen bør startes så snart som mulig, senest 72 timer etter samleiet. Etter denne tid reduseres effekten betydelig, men behandling har en viss effekt i opptil 5 døgn. Behandlingen forhindrer 50–80 % av svangerskapene. Fordi effekten er begrenset, må kvinnen opplyses om at behandlingen ikke vil skade barnet ved persisterende svangerskap. Om forskrivning, bivirkninger etc. se Gestagen (antikonsepsjon) og Perorale gestagener
  2. Ulipristal (Ellaone) er en selektiv progesteronreseptormodulator som i en dose på 30 mg kan forebygge graviditet i opp til 120 timer (fem dager) etter ubeskyttet samleie. Virkningen er sannsynligvis utsettelse av ovulasjon. Effektiviteten er tilsynelatende bedre enn med levonorgestrel. I dyreforsøk er det ikke påvist teratogene skader.
  3. Innsetting av livmorinnlegg innen 5 dager etter ubeskyttet samleie. Dette kan være et alternativ hvor kvinnen ellers ønsker denne prevensjonsmetoden, og hvor det ikke foreligger kontraindikasjoner mot innsetting (se Livmorinnlegg (IUD, spiral)).
    Pearl indeks 0,7–3.