Vedolizumab

Se også Immunmodulerende immunglobuliner.

Humanisert IgG₁ monoklonalt antistoff som binder seg til humant α₄β₇-integrin på tarmsøkende lymfocytter og blokkerer derved migrasjon av disse lymfocyttene ut i tarmslimhinnen. Tarmselektivt immunsupprimerende middel.

Distribusjonsvolum ca. 5 liter. Forventes ikke å binde seg til plasmaproteiner. Passerer ikke blod-hjernebarrieren etter intravenøs administrasjon. Serumhalveringstid på 25 dager. Eksakt eliminasjonsvei er ikke kjent.

Ulcerøs kolitt: Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller vært intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist.

Crohns sykdom: Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller vært intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist.

Pouchitt: Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv kronisk pouchitt
som har gjennomgått proktokolektomi og bekkenreservoarkirurgi for ulcerøs kolitt og har hatt
utilstrekkelig respons eller mistet respons på antibiotikabehandling. Se SPC.

• Intravenøs 300 mg:
  • Ulcerøs kolitt: Ved uke 0, 2, og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Hos pasienter som responderer kan kortikosteroider reduseres/seponeres.
  • Crohns sykdom: Ved uke 0, 2, 6, deretter hver 8. uke. Pasienter som ikke har vist respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Behandlingen bør avsluttes hvis det ikke er sett effekt innen uke 14. Noen pasienter som har fått redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Hos pasienter som har respondert kan kortikosteroider reduseres/seponeres.
  • Fornyet behandling (begge indikasjoner - ulcerøs kolitt og Crohns sykdom): Ved avbrutt behandling og behov for gjenoppstart, kan dosering hver 4. uke vurderes. Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier varte inntil 1 år og effekt ble gjenvunnet uten økning i uønskede reaksjoner.
• Subkutan 108 mg:
  • Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt vedlikeholdsbehandling, etter minst 2 i.v. infusjoner, er 108 mg annenhver uke. Den første dosen skal administreres i stedet for neste planlagte i.v. infusjon og deretter annenhver uke. Utilstrekkelige data til å avgjøre om pasienter som opplever redusert respons på s.c. vedlikeholdsbehandling, kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens. Ingen data på pasienter som skifter fra s.c. til i.v. vedolizumab under vedlikeholdsbehandling. Hos pasienter som responderer kan kortikosteroider reduseres/seponeres. Fornyet behandling (begge indikasjoner): Dersom behandling med s.c. vedolizumab blir avbrutt eller en pasient glemmer én eller flere planlagte s.c. doser, skal pasienten rådes til å injisere neste s.c. dose så snart som mulig og deretter annenhver uke. Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier varte inntil 46 uker uten økning i uønskede reaksjoner eller reaksjoner på injeksjonsstedet under fornyet s.c. behandling.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 2,5 ganger terapeutisk dose (10 mg/kg) har vært tolerert godt.

Klinikk og behandling: Se Selektive immunsuppressiver nedenfor.

Felles for Selektive immunsuppressiver:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Som ved andre biologiske legemidler må man være oppmerksom på økt infeksjonsfare. Vanligst er nasofaryngitt. Det er ikke sett økt malignitetsutvikling. Andre bivirkninger er hodepine, hypertensjon, gastrointestinale symptomer, hudsymptomer og symptomer i muskler/skjelett.

Alle de biologiske legemidlene som vi benytter i behandlingen av IBD er IgG-molekyler som ikke passerer placenta før i siste del av 2. trimester. Det verste som kan skje for mor og barn under en graviditet er at tarmsykdommer er aktiv (blusser opp). Biologisk legemidler er proteiner og hvis det skulle være noe i morsmelken i forbindelse med amming så vil det raskt bli nedbrutt i barnets GI-traktus og ikke være farmakologisk aktivt.

Se ECCO guidelines.

Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML).

Behandling skal ikke igangsettes før ev. aktive alvorlige infeksjoner er under kontroll. Screening for tuberkulose før ev. oppstart. Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Bør få utlevert pakningsvedlegg og pasientkort. Prevensjon.

Vedolizumab (Entyvio): Behandling av alvorlig aktiv ulcerøs kolitt og Crohns sykdom