Senobamat

Senobamat virker ved to ulike virkningsmekanismer, som en allosterisk modulator av GABA_A-reseptorer og som hemmer av spenningsstyrte natriumkanaler. Eksakt virkningsmekanisme ved fokale anfall er ukjent.

• Absorpsjon ≥ 88% ved oralt inntak. Median T_maks: 1-4 timer.
• Proteinbinding 60%, primært til albumin.
• Halveringstid 50-60 timer.
• Steady state oppnås etter 14 dager.
• Metabolisme Primært glukuronidering via UGT2B7, i mindre grad via UGT2B4. Mindre metabolismeveier inkluderer oksidering via CYP2E1, CYP2A6 og CYP2B6 og i mindre grad via CYP2C19 og CYP3A4/CYP3A5.
• Utskilles primært via urin.
• Senobamat er en en enzyminduser og -hemmer, se SPC.

Tilleggsbehandling hos voksne pasienter fra 18 år med fokale anfall, med eller uten sekundær generalisering, dersom man ikke har hatt tilstrekkelig effekt av minst to andre anfallsreduserende legemidler.

Før oppstart: EKG (for å utelukke kort-QT-tid (f.eks. kort QT-syndrom SQTS), elektrolyttstatus, nyre- og leverstatus, suicidalitet, og ev. interaksjoner.

Startdose: 12,5 mg en gang daglig. Forsiktig opptrapping annenhver uke mot en måldose på 200 mg. Mulig videre doseøkning til 400 mg/dag, men pt. begrenset klinisk erfaring. Se anbefalt opptrappingsskjema og dosering for spesielle pasientgrupper i SPC.

Seponering:
Bør utføres gradvis for å minimere muligheten for tilbakevendende anfall (dvs. over minst 2 uker), med mindre påkrevet umiddelbar behandlingsstopp.

Glemt dose:
Tas så snart pasienten husker det, med mindre det er <12 timer til neste planlagte dose.

Administrasjon: Svelges med et glass vann. Kan tas med eller uten mat. Kan ikke deles nøyaktig da det ikke er delestrek. Doseres en gang om dagen pga. lang halveringstid, morgen eller kveld.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Se “Andre antiepileptika”:

Felles for Andre antiepileptika:

Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk: CNS-fenomener dominerer.

Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.

Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.

Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).

Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.

Vanlige bivirkninger er tretthet, tåkesyn/diplopi, hodepine, forvirring, irritabilitet, talevansker, redusert hukommelse, hudutslett (DRESS er sjelden), munntørrhet, mage- tarmplager som kvalme, diaré/forstoppelse. Økte leverenzymer.

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se pkt 4.8 i SPC.

Andre: Hyperkalemi, fatigue, letargi mfl., se UpToDate.

Graviditet: Det foreligger begrenset dokumentasjon om dette, kun noe fra dyreforsøk. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke kvinnens kliniske tilstand gjør at behandling er påkrevd. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i inntil fire uker etter avsluttet behandling.

Amming:
Utskillelse i human morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos rotte. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Som en forholdsregel bør amming opphøre ved behandling.

Fertilitet:
Effekt på fertilitet er ukjent.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Familiært kort QT-tid-syndrom.

Sakte opptrapping for å unngå alvorlige hudreaksjoner (legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer - DRESS). Dette er ikke observert i de kliniske studiene med den anbefalte opptrappingshastigheten.

Forkortet QT-tid er observert, og forsiktighet bør utvises i kombinasjon med andre legemidler med tilsvarende effekt. Skal ikke brukes av de som har et familiært kort QT-syndrom.

Selvmordstanker.

Inneholder laktose.

Ved nedsatt nyre- og leverfunksjon skal dosen tilpasses, da mild-moderat svikt fører til hhv. 1,5 og 2-foldig økning i serumkonsentrasjon. Ved evt. overdosering forventes søvnighet, tretthet og svimmelhet. Det foreligger ingen kliniske studier for barn 0-18 år.

Se pkt 4.4 i SPC for utdypende.

Se SLV interaksjonssøk for N03AX25 senobamat.

Senobamat kan redusere eksponering for legemidler primært metabolisert av CYP3A4 og 2B6. Senobamat kan øke eksponering av legemidler primært metabolisert av CYP2C19. Ved start eller seponering av senobamat eller ved endring av dosen, kan det ta to uker å nå det nye nivået av enzymaktivitet. Se SPC.

Hjerterytme, nyre- og leverfunksjon og elektrolyttstatus.

Fare for økning i leverenzymer, og disse bør måles ved oppstart og på vedlikeholdsdose.

Serumkonsentrasjonsmåling er pt ikke tilgjengelig, men er under utarbeidelse, se Farmakologiportalen.

Se SPC pkt 4.7 og Førerkortveilederen 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen (§§ 35–37).

Bivirkninger. Trafikkfare. Alkohol.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi somnolens, svimmelhet, fatigue, nedsatt syn og andre CNS-relaterte symptomer som kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienten anbefales å ikke kjøre bil, bruke komplekse maskiner eller delta i andre potensielt farlige aktiviteter inntil det er kjent om senobamat påvirker evnen til å utføre disse oppgavene.

Graviditet, amming, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger - spesielt tidlige symptomer på DRESS og hypersensitivitet - se pkt 4.8 i SPC.