Utgått legemiddel i 2024. Ikke lenger tilgjengelig i Norge.

Selektiv noradrenalinreopptakshemmer.

Biotilgjengelighet: 60 %. Proteinbinding: 92-97 %. T_maks: 2 timer. Stabil likevektskonsentrasjon (steady state) nås innen 5 døgn. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A4. Inaktive metabolitter. Halveringstid: ca 13 timer. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert.

Depresjon.

Anbefalt dose, som kan gis fra begynnelsen av behandlingen, er 4 mg × 2. Kan ved behov økes til 10–12 mg daglig.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: <4 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 40-200 mg ga ingen eller lette symptomer (flere var dekontaminert). 60–80 mg kombinert med alkohol ga moderat forgiftning.

Klinikk: Takykardi, hypertensjon og CNS-depresjon.
Ved alvorlig forgiftning: Hypo- eller hypertensjon, kramper og ev. EKG-forandringer.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg EKG ved store doser.

I sammenlignende studier har følgende bivirkninger vært iakttatt hyppigere på reboksetin enn på placebo: Munntørrhet, obstipasjon, insomni, svetting, takykardi, svimmelhet, vansker med vannlating (vesentlig hos menn) og impotens. Symptomer etter brå seponering forekommer sjelden.

Graviditet: Klinisk erfaring mangler. Dyreforsøk har gitt holdepunkter for embryotoksisk effekt. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk er mangelfulle.

Under reboksetinbehandling kreves spesielt nøye overvåking av pasienter med krampetendens, urinretensjon, prostatahypertrofi, hjertelidelse eller som samtidig bruker andre midler som senker blodtrykket. Seponering bør skje gradvis, selv om det sjelden oppstår seponeringssymptomer.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Felles for Antidepressiver:

Doseringen individualiseres ut fra terapeutisk effekt, bivirkninger og eventuell serumkonsentrasjonsbestemmelse av legemidlet. Kontroll av serumkonsentrasjonen kan være til nytte ved terapisvikt, mistanke om toksiske eller unormalt mye bivirkninger, eller ved rene forgiftninger og når det er mistanke om legemiddelinteraksjoner.

Felles for Antidepressiver:

Ved behandlingens start bør pasienten og helst pårørende informeres om følgende:

1. Den begynnende gunstige virkningen av legemidlet kommer gradvis, gjerne i løpet av 1–2 uker, og full effekt kan ikke ventes før etter 4–6 uker eller mer.
2. Hvis det blir gitt benzodiazepiner som tilleggsbehandling mot angst og søvnløshet initialt, bør det avtales med pasienten at denne behandlingen skal fases ut etter ca. 2 uker.
3. Bivirkningene kan være plagsomme, spesielt i startfasen. Ved uventet sterke bivirkninger økes ikke dosen etter skjema før legen er kontaktet. Ved munntørrhet (TCA, SSRI) er omhyggelig tannhygiene viktig for å hindre karies; sukkerfri tyggegummi, bruk av fluor og hyppig skylling med vann kan hjelpe.
4. Overdosering av antidepressiver kan være farlig både for barn og voksne. Preparatene må oppbevares under trygge forhold.
5. Bør ikke kombineres med alkohol (i alle fall ikke utover små mengder). Bilkjøring er uforsvarlig ved tretthet.
6. Annen lege eller tannlege som pasienten søker, må informeres om medikasjonen.
7. Pasienten må instrueres om å ta kontakt dersom selvmordstanker skulle oppstå eller bli forverret. Ved konkrete selvmordsplaner må innleggelse vurderes.
8. Legemiddelbehandlingen bør kombineres med råd om gunstig livsstil (fast døgnrytme, lite alkohol, mye fysisk aktivitet).