Den antidepressive virkningen av monoaminoksidasehemmere generelt skyldes først og fremst hemning av MAO A. Ingen kolinerg effekt eller virkning på monoamin-reopptak og har liten sedativ effekt. Selektive MAO-A-hemmere har antidepressiv effekt, men mindre bivirkninger enn de ikke-selektive, irreversible MAOH som også hemmer MAO-B. Bl.a. er interaksjonen med tyramin i næringsmidler (som kan gi hypertensive kriser) i praksis eliminert. Hemningen er reversibel, derav betegnelsen RIMA – Reversible inhibitors of MAO A.

Moklobemid er eneste RIMA på markedet i Norge.

Biotilgjengeligheten er 60 % etter enkel peroral dose, 80 % etter gjentatt dosering (metningskinetikk). Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved CYP2C19. Delvis aktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Depresjoner. Har ikke samme effekt som irreversible, uselektive MAOH på atypiske depresjoner eller panikklidelse.

Initialt 300 mg morgen og middag. For noen vil denne dosen være tilstrekkelig, mens andre vil trenge opptrapping til 900 eller 1200 mg i døgnet. Eldre kan få samme dose som yngre. Tablettene bør tas etter et måltid. Pediatrisk populasjon: Anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år pga. mangel på data vedrørende effekt og sikkerhet.

Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <600 mg forventes ingen eller lette symptomer, men kombinasjon med andre legemidler kan øke toksisiteten.
Voksne: 1,5-2 g ga lett, 950 mg-7 g ga moderat og 6-9 g (siste i kombinasjon med ikke-selektive MAO-hemmer) ga svært alvorlig forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (f.eks. endret bevissthet, økt muskelaktivitet, takykardi, hyperrefleksi, hypertermi, diaré og mydriasis).

Klinikk: Kvalme, brekninger, uro, forvirring, agressivitet, hallusinasjoner og nedsatt bevissthet. Takykardi og hypertensjon.
Ved alvorlig forgiftning: Eksitasjon, hypertermi, ev. forlenget QT-tid, taky- eller bradyarytmier og kramper.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling med vekt på CNS, kroppstemperatur, hjerte og sirkulasjon. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotonergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.

Gir generelt lite bivirkninger. Av og til sees kvalme, søvnforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, økt defekasjonstrang og annet gastrointestinalt besvær. Agitasjon, angst og rastløshet forekommer; forbigående forvirringstilstander er beskrevet. Interaksjonen med tyramin er såpass svak at det ikke er nødvendig med spesielle diettrestriksjoner. Relativt lav akutt toksisitet, men kan potensere den toksiske effekten av TCA, SNRI og SSRI.

Graviditet: Begrenset klinisk erfaring. Andre antidepressiver bør velges ved behov for medikamentell behandling av depresjon.

Amming: Overgang til morsmelk er liten. Pga. manglende erfaring hos ammende, bør barnet observeres for legemiddeleffekter.

Forsiktighet må utvises ved behandling av agiterte eller psykotiske depresjoner, og hos pasienter med tyreotoksikose eller feokromocytom.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig administrering av selegilin, linezolid, triptaner, petidin, tramadol, bupropion, dekstrometorfan. Akutte forvirringstilstander. Bør foreløpig unngås til barn pga. manglende erfaring.

De fleste pasientene tåler 600 mg daglig, fordelt på to doser, fra første dag, og få har effekt av lavere doser. Dersom pasienten ikke er vesentlig bedre etter 4 uker, bør dosen økes til 900–1200 mg daglig fordelt på to doser i ytterligere 2 uker. Har en ikke da nådd målet, kan en vurdere å legge til litium eller trijodtyronin. Det frarådes å kombinere moklobemid med andre antidepressiver ettersom slike kombinasjoner gir uforholdmessig sterke bivirkninger.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Felles for Antidepressiver:

Ved behandlingens start bør pasienten og helst pårørende informeres om følgende:

1. Den begynnende gunstige virkningen av legemidlet kommer gradvis, gjerne i løpet av 1–2 uker, og full effekt kan ikke ventes før etter 4–6 uker eller mer.
2. Hvis det blir gitt benzodiazepiner som tilleggsbehandling mot angst og søvnløshet initialt, bør det avtales med pasienten at denne behandlingen skal fases ut etter ca. 2 uker.
3. Bivirkningene kan være plagsomme, spesielt i startfasen. Ved uventet sterke bivirkninger økes ikke dosen etter skjema før legen er kontaktet. Ved munntørrhet (TCA, SSRI) er omhyggelig tannhygiene viktig for å hindre karies; sukkerfri tyggegummi, bruk av fluor og hyppig skylling med vann kan hjelpe.
4. Overdosering av antidepressiver kan være farlig både for barn og voksne. Preparatene må oppbevares under trygge forhold.
5. Bør ikke kombineres med alkohol (i alle fall ikke utover små mengder). Bilkjøring er uforsvarlig ved tretthet.
6. Annen lege eller tannlege som pasienten søker, må informeres om medikasjonen.
7. Pasienten må instrueres om å ta kontakt dersom selvmordstanker skulle oppstå eller bli forverret. Ved konkrete selvmordsplaner må innleggelse vurderes.
8. Legemiddelbehandlingen bør kombineres med råd om gunstig livsstil (fast døgnrytme, lite alkohol, mye fysisk aktivitet).

Brå seponering pleier ikke å gi abstinenssymptomer.