Drikkevannet de fleste steder i Norge har så lav fluorkonsentrasjon at man bør bruke fluorid mot karies. Bore /grunnvann kan inneholde høye konsentrasjoner (over 10 mg fluorid/l i enkelte prøver). Vann til morsmelkerstatninger bør helst ikke inneholde mer enn 0,3 mg fluorid/l. Risiko for dental fluorose dersom for mye fluorid tilføres under tanndannelsen. Det er en lineær dose-respons-sammenheng mellom fluoridinntak og dental fluorose. Hvis inntaket er > 0,1 mg F-/kg/dag, vil det oppstå synlige tegn på dental fluorose. Systemisk inntak av fluorid mens emaljen dannes, spesielt i alderen 0-6 år, for eksempel ved svelging av fluortannkrem, fra drikkevann med høyt fluoridinnhold eller fra andre kilder som fluortabletter, er de viktigste risikofaktorene for at barn i de nordiske landene utvikler dental fluorose. Riktig dosert er fluorid det viktigste og mest effektive hjelpemiddel mot karies. Pasienter med høy kariesaktivitet eller stor risiko for å utvikle hull (f.eks. munntørrhet) bør henvises til tannlege for råd om aktuelle forebyggende tiltak, inklusive kombinasjoner av forskjellige former for fluoradministrasjon.

1. Fremmer reparativ mineralutfelling ved begynnende kariesangrep
2. Reduserer emaljens syreoppløselighet
3. Hemmer syreproduksjon og polysakkariddannelse i dentalt plakk

Biotilgjengeligheten er 90–100 %. Metaboliseres ikke. Fordeles til alle organer og akkumuleres i bein og tannvev. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstid 3–10 timer.

Generell kariesprofylakse.

1. Fluortannkrem: Børstning av tennene med fluortannkrem fra frembrudd av første tann, og da med en knapt synlig tannkremmengde. Den økes gradvis til en mengde tilsvarende barnets lillefingernegl fra 1 års alder og videre til en ertstor porsjon ved 6 år. Voksne må pusse tennene på barn under 10 år. Alternativ basisprofylakse er fluortabletter som gir vel kontrollert dosering. Duraphat tannpasta (Rp. C) bare til personer 16 år eller eldre.
2. Fluortabletter: Unngå som hovedregel å bruke fluortabletter til barn - begrens bruken til barn med høy kariesrisiko. Dagsdosen tilpasses alder og drikkevannets fluorinnhold. Se tabellen Anbefalt daglig fluortilførsel. Tablettbruk kan suppleres med pussing med tannkrem med moderat (< 0,1 %) eller helst lav fluorkonsentrasjon for de minste barna (0,025–0,05 %), se over.
3. Fluorlakk / dentalvæske: Skal påføres av tannlege.
4. Fluorskyllevæsker: Til daglig skylling av munnen for barn fra 7 år og oppover dersom de har blitt rådet til dette av tannlege eller tannpleier. Anbefalt dose for barn og unge (7-20 år) er 0,2 % fluorid.

Ved stor kariesrisiko anbefales fluorid sugetabletter. Dagsdosen til voksne bør vanligvis ikke overstige 10 doser à 0,25 mg fluorid i tillegg til fluortannkrem.

Toksisitet: Barn og voksne: < 5 mg/kg fluorid (11 mg/kg natriumfluorid) forventes ingen eller lette symptomer. > 5 mg/kg fluorid (11 mg/kg natriumfluorid) behandling sykehus.

Klinikk: Ved lett forgiftning økt spyttflod, tørste, kvalme, brekninger, magesmerter og diaré.

Ved alvorlig forgiftning hypokalsemi, hyperkalemi, hemorragisk gastroenteritt, hematuri, dehydrering, CNS- og respirasjonsdepresjon, sirkulasjonssvikt og kramper (barn spesielt utsatt).

Behandling: Ventrikkeltømming (innen 1 time) hvis indisert. Kull binder ikke fluorid. Kalsium tilført peroralt vil redusere opptaket fra tarm (f. eks. 10-20 stk. kalsium brusetabletter 500 mg).

Gi melk e.l. hvis se an hjemme. Sørg for god diurese og ev. alkalisk diurese. Korriger ev. hypokalsemi med kalsium langsomt i.v. Øvrig symptomatisk behandling.

Overdoseres fluorid i lengre tid under tanndannelsen (daglig over 0,03–0,04 mg/kg kroppsvekt), kan det oppstå dental fluorose. Langvarig stor overdosering (daglig over 0,2–0,4 mg/kg) kan føre til skjelettfluorose. Akutte symptomer, spesielt gastrointestinale (kvalme, brekninger, diaré), kan sees ved doser på 1–2 mg/kg kroppsvekt. Minste letale dose er 5 mg/kg kroppsvekt. Se forøvrig Helsenorge: Fluortabletter og tannkrem.

Graviditet: Lokal fluorprofylakse anbefales til gravide.

Amming: Lokal fluorprofylakse anbefales. Overgang til morsmelk er liten.

Det er faglig uenighet om fluortannkrem bør anbefales som basisprofylakse for de minste førskolebarna. Den store variasjon i små barns svelging av tannkrem medfører fare for kosmetisk skjemmende dental fluorose, særlig dersom tannkrem med høy (0,15 %) fluorkonsentrasjon brukes. Kombinasjon av tabletter og tannkrem med fluorid til små barn krever påpasselighet.

Se Se Pilokarpin for pilokarpin øyedråper.

Kolinerg agonist. Sekresjonsstimulerende middel. Øker spyttsekresjonen. Forutsetter fungerende kjertelvev. Pilokarpin, som virker parasympatomimetisk ved ikke-selektiv stimulering av muskarine reseptorer, gir også en viss stimulering av ß–adrenerge reseptorer.

Absorpsjonen er god, men nedsettes noe ved samtidig inntak av mat. Effekt inntrer etter 20 minutter og varer 3–5 timer. Halveringstiden er 1–1,5 time. Utfyllende farmakokinetiske data savnes.

Munntørrhet.

5–10 mg × 2–3

Toksisitet: 

Barn: < 4 dråper (peroralt eller okulært) av 4 % oppløsning forventes ingen eller lette symptomer. Ca. 10 mg peroralt til 2-åring ga etter kull lett forgiftning.

Voksne: > 60–100 mg risiko for alvorlig forgiftning.

6 mg til eldre ga lett og 200 mg ga moderat forgiftning.

Klinikk: Kvalme, mavesmerter og diaré. Økt spyttsekresjon, miose, tåreflod, bronkiesekresjon. Hodepine og tremor. Ev. synsforstyrrelser ved okulær administrering.

Ved alvorlig forgiftning: CNS-depresjon, kramper, hypotensjon, bradykardi, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.

Behandling: Kull hvis indisert. Ev. atropin ved alvorlig forgiftning. Symptomatisk behandling.

Svetting mest forekommende. Frysninger, hodepine og andre mindre alvorlige kolinerge bivirkninger. Forekomst av bivirkninger øker med økende dose. Pilokarpin bør ikke gis til pasienter med ukontrollert astma, spesielle former for trangvinkel glaukom og må brukes med forsiktighet ved pulmonal eller kardiovaskulær sykdom.