Mitomycin

Se også Cytotoksiske antibiotika

Alkylerende effekt med hemning av syntesen av DNA. Aktivt i alle faser av cellesyklus. Relativt toksisk legemiddel. Svært vevsirriterende ved ekstravasering, men sjelden nekrose.

Metaboliseres i leveren til inaktive metabolitter. Ved høye doser mettes kapasiteten. Utskilles hovedsakelig via nyrene, oftest mindre enn 10 % umetabolisert, mer ved økende doser. Halveringstid er 30–60 minutter.

Mitomycin inngår i enkelte kombinasjonsregimer for cancer mammae, cancer ventriculi, cancer ani og ev. andre gastrointestinale kreftformer. Mitomycin har også effekt bl.a. ved blærekreft, cancer vulvae og hode- og halskreft.

Mitomycin må gis intravenøst. Ekstravasal infusjon gir vevsskade og må unngås (smerter, sjelden nekrose).

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne: 40 mg har gitt lungetoksisitet.

Klinikk: Beinmargsdepresjon. Kvalme, brekninger, diaré. Forsterkning av rapporterte bivirkninger (hemolytisk uremisk anemi, interstitiell pneumonitt og hjertesvikt er alvorlige bivirkninger). Vevsnekrotisk.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kvalme er relativt lite uttalt. Stomatitt og diaré forekommer. Den viktigste bivirkningen er en kraftig beinmargstoksisitet, med leukopeni og ofte uttalt trombocytopeni, som kommer sent (ofte etter 4–8 uker) og er kumulativ. Langvarig behandling kan gi permanent beinmargsskade. Sjeldnere bivirkninger er interstitiell pneumonitt, nyreskade og kardiomyopati (med bl.a. nedsatt toleranse for doksorubicin).

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Prevensjon.

Pasienter med redusert nyre- eller leverfunksjon.