Syntetisk laksekalsitonin. Hemmer osteoklastene og reabsorpsjonen av kalsium i nyrene, reduserer serum-kalsium. Effekten på nyrene inntrer raskt, og dette utnyttes i akutt behandling. Effekten er forbigående over døgn antakelig pga. reseptornedregulering og på lengre sikt antistoffutvikling. Derfor bør behandlingsvarighet ikke overstige en uke.

Biotilgjengeligheten er 65–70 % ved subkutan og intramuskulær tilførsel. Metaboliseres i nyrene til inaktive metabolitter. Eliminasjonshalveringstiden er på ca. 1 time ved intramuskulær administrasjon og på 1–1,5 timer ved subkutan administrasjon.

• Akutt behandlingskrevende hyperkalsemi

Kalsitonin har ingen plass i behandling av Mb. Paget eller bentap i forbindelse med immobilasasjon lenger.

Gis som intravenøs injeksjon etter forutgående hydrering. Dersom responsen ikke er tilfredsstillende etter 1–2 dager, kan dosen økes til maksimalt 400 IE hver 6.–8. time. I alvorlige tilfeller (ved hyperkalsemisk krise) kan intravenøs infusjon med opptil 10 IE/kg kroppsvekt i 500 ml NaCl 9 mg/ml, gis over en periode på minst 6 timer. Kalsitonin vil kun ha effekt i den første behandlingsuken, deretter utvikles «escape», med avtagende effekt.

• Akutt hyperkalsemi: 5-10 E/kg kroppsvekt/døgn som infusjon

Kvalme og varmefornemmelse, flushing. Allergiske reaksjoner.

Graviditet: Opplysninger mangler. Amming: Farmakologiske egenskaper tilsier at overgang til morsmelk er minimal. Har virket laktasjonshemmende i dyrestudier.

Allergiske reaksjoner. Elektrolyttforstyrrelser.

Kalsiumnivå i serum. Elektrolyttstatus og nyrefunksjon.

Kalsitonin (Miacalcic) nesespray ble trukket fra markedet september 2012 fordi kalsitonin ikke lenger skal brukes i behandlingen av osteoporose. Bakgrunn er økt risiko for kreft ved langtidsbruk av kalsitonin. Pasienter som behandles for osteoporose med kalsitonin bør skifte til annen behandling.

Cinacalcet er en kalsiummimetisk substans som øker sensitiviteten til den kalsiumfølsomme reseptoren (CaR) for ekstracellulært kalsium. Dette medfører en reduksjon i serum PTH og sekundært en reduksjon i serum-kalsiumnivåene.

Biotilgjengeligheten er 20–25 % ved peroral tilførsel. Denne økes 50–80 % ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP1A2, CYP2D6, og CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er terminalt 30–40 timer. Cinacalcet er en sterk hemmer av CYP2D6.

Behandling av sekundær hyperparatyreoidisme hos pasienter med terminal nyresvikt ved opprettholdt dialyseterapi. Kan brukes som del av en behandling som inkluderer fosfatbindere og/eller vitamin D-steroler, etter behov.

Reduksjon av hyperkalsemi hos pasienter med kreft i glandula parathyreoidea og primær hyperparatyreoidisme med indikasjon for paratyreoidektomi, men hvor operasjon ikke er relevant eller er kontraindisert.

Inntak sammen med eller kort tid etter måltid anbefales.

Sekundær hyperparatyreoidisme: Anbefalt startdose 30 mg 1 gang daglig. Deretter titreres hver 2.–4. uke til maksimumdose på 180 mg 1 gang daglig. PTH-verdien bør måles minst 12 timer etter dosering, 1–4 uker etter start eller endring av dose, og deretter ca. 1 gang i måneden.

Kreft i glandula parathyreoidea og pasienter med primær hyperparatyreoidisme: Anbefalt startdose 30 mg 2 ganger daglig. For å redusere serum-kalsium til eller under øvre referansegrense bør dosen titreres hver 2.–4. uke med sekvensielle doser på 30 mg 2 ganger daglig opp til 90 mg 3 eller 4 ganger daglig etter behov. Serum-kalsium bør måles innen 1 uke etter start og endring av dose, deretter hver 2.–3. måned. Brukes med forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Sikkerhet og effekt hos pasienter under 18 år er ikke undersøkt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Hypokalsemi med symptomer som tretthet, parestesier, muskelkramper, ev. generelle kramper. Ved alvorlig forgiftning ev. forlenget QT-tid og arytmier («torsades de pointes»). Kvalme og brekninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Følg S-kalsium. Symptomatisk behandling.

Hyppige bivirkninger er kvalme, oppkast, anoreksi, hudutslett, myalgi, svimmelhet, parestesi, asteni, hypokalsemi, redusert testosteronnivå.

Bivirkningene er forbigående hos de fleste pasienter, men kan medføre seponering. Hos pasienter hvor bivirkninger forhindrer at man når effektiv dose, kan bruk av antiresorptiva (bisfosfonater eller denosumab) redusere dose av cinecalcet.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.

Terskelen for krampanfall nedsettes ved betydelig reduksjon av serum-kalsiumnivået. Pasienter med frie kalsiumverdier under den laveste grensen for normalverdi bør ikke behandles med legemidlet. Pasientene bør holdes under oppsyn med henblikk på å forebygge hypokalsemi. Pga. fare for adynamiske beinsykdommer hvis PTH-nivået kronisk ligger 1,5 ganger under øvre referansegrense, bør dosen av cinacalcet og/eller vitamin D-steroler reduseres eller behandlingen avbrytes.

Senker PTH-sekresjonen ved aktivering av kalsiumreseptoren. PTH-reduksjon er forbundet med samtidig reduksjon av serumkalsium- og serumfosfatnivåene.

Kalsiumreseptoren på overflaten av hovedcellen i paratyreoideakjertelen er den primære regulatoren av PTH-sekresjonen. Etelkalsetid er et kalsimimetikum i form av syntetisk peptid som senker PTH-sekresjonen ved å binde til og aktivere kalsiumreseptoren. Reduksjonen av PTH er forbundet med en samtidig reduksjon av serumkalsium- og serumfosfatnivåer.

Metaboliseres i blodbanen til metabolitt som konjugeres med albumin. Ingen metabolisme ved CYP450-enzymer. Halveringstid 3–5 dager hos dialysepasienter etter i.v. administrering 3 ganger ukentlig. Utskillelse vesentlig i dialysevæsken.

Behandling av sekundær hyperparatyreodisme hos voksne med kronisk nyresykdom som får hemodialysebehandling.

Anbefalt startdose er 5 mg administrert som bolusinjeksjon 3 ganger ukentlig. Korrigert serumkalsium bør være lik eller over nedre grense for normalområdet før administrering av 1. dose, doseøkning eller igangsetting etter behandlingsstopp (se også dosejusteringer basert på serumnivå av fritt kalsium). Skal ikke gis oftere enn 3 ganger ukentlig.

Administreres mot slutten av hemodialysebehandlingen i den venøse tilgangen til dialyseapparatet under skylling, eller i.v. etter avsluttet skylling. Ved administrering under skyllefasen skal minst 150 ml av skyllevolumet administreres etter injeksjonen. Dersom skyllingen er avsluttet og etelkalsetid ikke er gitt, kan etelkalsetid gis i.v. Etter i.v. administrering må tilgangen skylles med minst 10 ml saltvannsoppløsning.

For dosetitrering, dosejusteringer basert på PTH-nivå, uteblitte doser og dosejusteringer basert på serumkalsiumnivå, bytte fra cinacalcet, se preparatomtale SPC.

Svært vanlige: Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Stoffskifte/ernæring: Redusert blodkalsium. Vanlige: Hjerte/kar: Hypotensjon, forverring av hjertesvikt, QT-forlengelse. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine, parestesi. Stoffskifte/ernæring: Hypokalsemi, hyperkalemi, hypofosfatemi.

Toksisitet: Voksne: Begrenset erfaring med overdoser. Individuell variasjon. Enkeltdoser opptil 60 mg og 22,5 mg 3 ganger ukentlig har vært godt tolerert. S-kalsium er et bedre mål på ev. toksisitet enn dosen.

Klinikk: Hypokalsemi er hovedproblemet og kan gi tretthet, parestesier, kvalme, brekninger, kramper, forlenget QT-tid og arytmier («torsades de pointes»).

Behandling: Følg S-kalsium. Symptomatisk behandling.

Skal ikke initieres dersom serumkalsium (s-Ca) ligger under nedre grense for normalområdet.

Oppbevares i kjøleskap (2–8 °C) i originalemballasjen for å beskytte mot lys. Etter uttak fra kjøleskap: Stabilt i maks. 7 dager ved oppbevaring i originalemballasjen. Stabilt i maks. 4 timer etter uttak fra originalemballasjen og beskyttet mot direkte sollys.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger mangler.

Etelkalsetid senker serumkalsium, og pasienten skal informeres om å oppsøke legehjelp ved symptomer på hypokalsemi (parestesier (primært periorale), muskelkramper, pos. Choystek eller Trousseau tegn), mhp. overvåkning. Serumkalsium skal måles før behandlingsstart, senest 1 uke etter oppstart eller dosejustering, og hver 4. uke under behandlingen. Ved klinisk signifikant reduksjon i serumkalsium bør det iverksettes tiltak for å øke nivået.

Redusert serumkalsium kan forlenge QT-intervallet, noe som potensielt kan gi ventrikkelarytmi. Serumkalsiumnivået bør overvåkes nøye hos pasienter med kongenitalt langt QT-syndrom, tidligere QT-forlengelse, en familiehistorie med langt QT-syndrom eller plutselig hjertedød, og andre tilstander som predisponerer for QT-forlengelse og ventrikkelarytmi.

Terskelen for krampeanfall blir lavere ved signifikante reduksjoner i serumkalsiumnivå. Serumkalsiumnivået bør overvåkes nøye hos pasienter med tidligere krampelidelser.

Svekket myokardfunksjon, hypotensjon og kongestiv hjertesvikt (CHF) kan være forbundet med signifikante reduksjoner i serumkalsiumnivå. Hos pasienter med tidligere CHF bør serumkalsiumnivået overvåkes.

Adynamisk beinsykdom kan utvikles dersom PTH-nivået er kronisk supprimert < 100 pg/ml. Dersom PTH-nivået synker under anbefalt målområde, skal dosen av vitamin D-steroler og/eller etelkalsetid reduseres eller behandlingen seponeres. Etter seponering kan behandlingen startes opp igjen med en lavere dose.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Hypokalsemi kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

For preparater som inneholder kalsium (Ca²⁺), se Kalsium.

Parikalsitol er en syntetisk analog av 1,25(OH)₂ D₃: 19-nor-1,25-dihydroksyvitamin D₂. Det har vært foreslått at parikalsitol skulle gi mindre tendens til hyperkalsemi enn kalsitriol og supprimerer PTH-stigning sekundært til nyresvikt med mindre uttalte effekter på serum-kalsium og -fosfat enn kalsitriol, men denne effekten er omdiskutert.

Metaboliseres i stor grad av CYP3A4, CYP24-isoenzymer og UGT1A4. Svakt aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er 14-20 timer hos pasienter med kronisk nyresykdom stadium 3-5.

Parikalsitol er indisert for forebygging og behandling av sekundær hyperparatyreoidisme hos pasienter med kronisk nyresvikt stadium 3-5 hos voksne og 3-4 hos barn 10-16 år som gjennomgår hemodialyse.

Kapsler er førstevalg ved kronisk nyresykdom (CKD).

CKD stadium 3-4: administreres enten daglig eller 3 ganger i uken, ikke oftere enn annenhver dag. Startdose og titreringsdose beregnes på grunnlag av nivået av intakt paratyreoideahormon (iPHT) henholdsvis ved baseline og etter oppstart av behandling. Nivåene av kalsium og fosfat i serum bør følges nøye. Se SPC for detaljer om dosering.

CKD stadium 5: administreres 3 ganger per uke, ikke oftere enn annenhver dag. Startdose og titreringsdose beregnes på grunnlag av iPHT-nivået henholdsvis ved baseline og etter oppstart av behandling. Nivåene av kalsium og fosfat i serum har også betydning. Se SPC for detaljer om dosering.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Vitamin D og analoger nedenfor

Felles for Vitamin D og analoger:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D₂ og D₃. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol, alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene angitt nedenfor gjelder for vitamin D₂ og D₃.

Barn: Toksiske doser er ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak > 300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. (1 IE = 0,025 μg). Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, ev. nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier. 

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2–6 uker). Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket. Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.

Vanlige til mindre vanlige bivirkninger er hyperkalsemi, hyperfosfatemi, kvalme, magesmerter, smaksforandringer, hodepine, svimmelhet, pruritus og utslett. Mindre vanlige, alvorlige bivirkninger er: hematologiske (anemi, leukopeni, lymfadenopati, økt blødningstid), kardiovaskulære (hypo- og hypertensjon, arytmi, atrieflimmer, hjertestans, synkope, cerebral iskemi, cerebrovaskulære hendelser) og nevrologiske (forvirring, delirium).

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se vitamin D og analoger V.

Langvarig suppresjon av PTH kan medføre forhøyede kalsiumverdier og metabolsk beinsykdom. Digitalistoksisitet forsterkes av hyperkalsemi uansett årsak, og forsiktighet må utvises når digitalis forskrives sammen med parikalsitol.

Vitamin D-forgiftning, hyperkalsemi. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Direktoratet for medisinske produkter: SPC. [hentet Jan 2025]