Mesna

Mesna (2‑merkaptoetansulfonat) er en sulfhydrylforbindelse som konsentreres i urinen og beskytter mot de toksiske virkningene i de nedre urinveiene av metabolitter (særlig akrolein) av syklofosfamid og ifosfamid. Har bare beskjeden og kortvarig beskyttende effekt mot nyreskade. Synes ikke å svekke den cytostatiske effekten av syklofosfamid/ifosfamid.

Mesna metaboliseres raskt og nesten fullstendig i blodet ved oksidering til inaktiv metabolitt, dimesna. Denne utskilles, men reabsorberes delvis i nyretubuli og spaltes der via glutation reduktase til aktivt mesna. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden for mesna er ca. 20 minutter og for dimesna 1–2 timer.

Forebyggende mot nedre urinveisskade av ifosfamid eller syklofosfamid. Skal gis til alle som får ifosfamid, pasienter som får syklofosfamid i høy dosering, dem som tidligere har fått cystitt ved behandling med syklofosfamid og dessuten til dem som har fått strålebehandling mot lille bekken eller har hatt urinveisobstruksjon tidligere.

Mesna gis oftest intravenøst i tilslutning til administrasjonen av ifosfamid eller høye doser syklofosfamid. Det må tilføres hyppig, f.eks. ca. hver 4. time, og gis fra ca. 0,5 time før til ca. 12 timer etter ifosfamid eller syklofosfamid. Den totale dosen er ofte ca. 60 % av ifosfamiddosen (se spesiallitteratur).

Vanlig forekommende: kvalme, brekninger, diaré. Hypotensjon. Hudkløe. Sjeldne: allergiske reaksjoner.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Amming: Opplysninger mangler om bruk under amming.

Overfølsomhet for mesna og andre tiolforbindelser.

Prevensjon. Bivirkninger.