Mesalazin

Mesalazin (5-ASA) gir færre og mindre alvorlige bivirkninger enn sulfasalazin. I studier er de på placebonivå. Ved å benytte farmasøytiske formuleringsteknikker reguleres absorpsjonshastighet og -sted. Frisettingen fra formuleringene er avhengig av passasjehastigheten i tarmen og er dessuten pH‑regulert. Mesalazinpreparatene atskiller seg fra hverandre mht. på hvilket nivå i tarmen den maksimale frisetting av aktiv substans foregår.

1. Pentasa frigjøres i jejunum, ileum og i kolon
2. Mesasal i (terminale) ileum og kolon
3. Asacol/Mesalazin/Mezavant/Salofalk hovedsakelig i kolon

Det er ikke vist forskjell i effekt mellom de ulike preparatene.

Absorberes 20–30 % ved peroral/rektal tilførsel. Metaboliseres fullstendig i leveren ved acetylering, uavhengig av pasientens acetyleringshastighet. Inaktiv metabolitt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er ca. 1 time.

Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, men effekten ved Crohns sykdom er tvilsom. Se også under avsnittet Egenskaper for Sulfasalazin.

1. Peroralt: Vanlig startdose er 2–3 g daglig, men det kan mulig oppnås raskere kontroll over sykdommen ved å øke den daglige dosen til opp mot 5 g. I tillegg kan effekten ytterligere bedres ved å supplere tabletter eller granulat med lokalbehandling (stikkpiller, klystér eller skum). Det anbefales at hele den perorale døgndosen tas en gang daglig. Sulfasalazin og 5-ASA preparater forebygger tilbakefall av ulcerøs kolitt i remisjon og brukes derfor som vedlikeholdsbehandling over mange år, ev. livslangt. En daglig dose på ca. 2 g er vanligvis tilstrekkelig i denne situasjonen, men en god del pasienter synes å ha behov for en høyere dose.
2. Rektalt: Lokalbehandling kan gis med stikkpiller, klystér eller skum. Anbefalt dosering er 1 g om kvelden i 4 uker. Stikkpiller 500 mg kan ev. gis 2–3 ganger daglig. Noen pasienter har vanskeligheter med å holde stikkpillene på plass i lengre tid. Det er derfor tilrådelig å ta en ny stikkpille hvis den foregående faller ut kort tid etter at den ble satt på plass.

Toksisitet: Barn: < 1 g forventes ingen eller lette symptomer. 2 g til 3-åring ga etter brekkmiddel og kull ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Se 5-Aminosalisylsyreforbindelser nedenfor.

Felles for 5-Aminosalisylsyreforbindelser:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger og diaré. Ev. forsterkning av bivirkninger eller symptomer som ved mild salicylatforgiftning, se ev. Acetylsalisylsyre.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Kvalme, abdominalsmerter og diaré. Urtikaria. Erytem. Mer sjeldne: Risiko for nyreskade. Bloddyskrasier. Interstitiell nefritt. Lupus. Non-spesifikk interstitiell pneumoni (NSIP). Leveraffeksjon. Pancreatitt. Håravfall.

Felles for 5-Aminosalisylsyreforbindelser:

Ingen av midlene skal brukes ved salisylatintoleranse og sulfasalazin heller ikke ved sulfonamidintoleranse.

Felles for 5-Aminosalisylsyreforbindelser:

Behandling med 5-ASA-forbindelser er trygt ved graviditet og amming. Graviditet: Studier med mesalazin har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt. Det er heller ikke påvist teratogen effekt med sulfonamider (sulfasalazin), men det er vanlig å anbefale forsiktighet ved bruk i siste trimester pga. risiko for hyperbilirubinemi og kjerneikterus hos den nyfødte selv om risikoen synes å være nokså teoretisk. Folsyretilskudd tilrådes ved bruk av sulfasalazin i hele svangerskapet. Amming: Overgang til morsmelk er moderat. Observer barnet for diaré. Sulfasalazin bør unngås til ammende hvis barnet er prematurt eller under en måned gammelt.

Felles for 5-Aminosalisylsyreforbindelser:

5-ASA forbindelser kan i sjeldne tilfeller forårsake nyreskade. Det anbefales derfor årlig vurdering av nyrefunksjonen med måling av s-kreatinin hvis ikke andre forhold tilsier at hyppigere kontroll er nødvendig.

Felles for 5-Aminosalisylsyreforbindelser:

Blodbilde, lever-, pankreas- og nyrefunksjon, hyppigst ved starten av behandlingen.

Felles for 5-Aminosalisylsyreforbindelser:

Pasienten må informeres om at enhver uforklarlig blødning, sår hals, feber og nedsatt allmenntilstand skal rapporteres slik at blodtelling kan bli utført og at legemidlet blir seponert hvis bloddyskrasi mistenkes.