Hopp til hovedinnhold

Klindamycin

Revidert:
21.06.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gunnar Skov Simonsen

Klindamycin hemmer bakterienes proteinsyntese ved binding til ribosomene. Pga. risikoen for antibiotikaindusert diaré bør man begrense bruken av klindamycin som førstehåndspreparat.

De fleste grampositive kokker er følsomme, men resistente streptokokker og gule stafylokokker kan forekomme. Enterokokker er resistente. Anaerobe bakterier er som regel følsomme for klindamycin, men forekomsten av resistens er økende i mange land. De fleste aerobe gramnegative bakterier er resistente.

Biotilgjengeligheten er ca. 90 % ved peroral tilførsel, 4–5 % ved lokal applikasjon. God penetrasjon til vev, inklusive beinvev og kroppsvæsker, men dårlig til cerebrospinalvæsken selv ved betente meninger. Metaboliseres i stor grad i leveren til aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er 2–4 timer.

  1. Systemisk: Stafylokokkinfeksjoner som bløtdelsinfeksjoner, osteomyelitt, abscess etc. hvis penicillinasestabile peniciliner ikke kan brukes, eller i kombinasjon ved alvorlige infeksjoner. Ved anaerobe blandingsinfeksjoner brukes klindamycin i kombinasjon med andre midler. Ved nekrotiserende fasciitt er klindamycin førstevalg i kombinasjon med benzylpenicillin. Klindamycin brukes ofte som alternativ ved allergi mot betalaktamer, for eks. ved odontogene infeksjoner.
  2. Lokal bruk: Terapiresistent acne vulgaris. Brukes kun i kombinasjon med annen aknebehandling (benzoylperoksid, lokalt retinoid etc). Bakteriell vaginose.
  1. Systemisk
    1. Voksne:
      1. Peroralt: 150 mg × 4. I alvorlige tilfeller kan dosene dobles
      2. Intravenøs infusjon: 150-600 mg × 4
    2. Barn: Peroralt:
      1. 1 måned - 1 år: 3 mg/kg kroppsvekt × 3 (ved alvorlige infeksjoner × 6)
      2. 1-12 år: 3 mg/kg kroppsvekt (ved alvorlige infeksjoner 6 mg/kg) × 4
      3. intravenøs infusjon (> 1 mnd): 10-40 mg/kg/dag fordelt på 3-4 like store doser
  2. Lokalt
    1. Akne: Et tynt lag appliseres to ganger daglig. Behandlingstiden bør være kort og ikke overstige 3 måneder
    2. Vaginose: En fylt applikator intravaginalt hver kveld i 7 dager

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 60 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Som for Makrolider, se nedenfor.

Felles for Makrolider:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Se de ulike virkestoffene. Intravenøs administrering gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Kvalme, kraftige magesmerter og diaré. I sjeldne tilfeller reversibelt hørselstap. Hodepine. Ev. pankreatitt, hallusinasjoner og leverpåvirkning. EKG-forandringer (f.eks. forlenget QT-tid) og arytmier ved store doser. 

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.

Se også Om bruk av antimikrobielle midler.

  • Systemisk bruk: Vanlige er gastrointestinale bivirkninger (kvalme, brekninger og diaré).
  • Potensielt alvorlig: Diaréen kan utvikles til alvorlig pseudomembranøs kolitt som skyldes overvekst av toksinproduserende Clostridioides difficile. Kan også komme uker etter avsluttet behandling. Se Om bruk av antimikrobielle midler og Clostridioides difficile enterokolitt. Alvorlige hudreaksjoner og gulsott er rapportert. Rask infusjon av klindamycin ufortynnet kan resultere i hjertestans.
  • Tromboflebitt, erytem, smerte og ødem kan forekomme etter intravenøs infusjon. Risikoen reduseres om injeksjonshastigheten reduseres eller løsningen fortynnes mer. Intramuskulær injeksjon kan gi smerte, indurasjon og steril abscess og bør settes dypt.
  • Lokal bruk: Lokalirritasjon.

Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Preparater til lokal bruk kan benyttes av gravide.

Amming: Ved systemisk bruk er overgang til morsmelk liten. Andrehåndsvalg. Førstevalg ved mastitt hos ammende med penicillinallergi. Brysternærte barn bør observeres for diaré. Se A. Preparater til lokal bruk kan benyttes av ammende.

  1. Systemisk bruk
    1. Bør unngås ved kombinert lever‑ og nyrefunksjonsnedsettelse (kontroller plasmakonsentrasjonen ved høydosebehandling). Forsiktighet også hos pasienter som tidligere har hatt gastrointestinal sykdom, f.eks. kolitt. Vær oppmerksom på risiko for alvorlig diaré som kan komme inntil uker etter avsluttet behandling.
  2. Lokal bruk
    1. Akne: Linimentet gir brenning og irritasjon om det kommer på slimhinner eller sprukken hud. Forsiktighet ved tynn, sart hud og hos atopikere.
    2. Vagina: Forsiktig ved samtidig forekomst av sopp.

Porfyri. Injeksjonsvæsken inneholder benzylalkohol som kan gi fatalt «gasping syndrome» hos premature, skal derfor ikke gis til premature eller nyfødte.

Ved langtidsterapi i høy dose bør lever- og nyrefunksjonen kontrolleres.

Risiko for alvorlig diaré, oppsøk lege. Kan også komme uker etter behandling.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Clindamycin Abcur Abcur AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning

Klindamycin: 150 mg/1 ml

5 x 2 mlC

H-resept

389,80
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning

Klindamycin: 150 mg/1 ml

5 x 4 mlC

H-resept

490,50
Clindamycin Navamedic Navamedic ASA
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Infusjonsvæske, oppløsning

Klindamycin: 12 mg/1 ml

10 x 50 mlC

H-resept

1 522,50
Infusjonsvæske, oppløsning

Klindamycin: 6 mg/1 ml

10 x 50 mlC

H-resept

1 296,70
Clindamycin palmitate HCl aurobindo Aurobindo Pharma Limited
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Granulat til mikstur, oppløsning

Klindamycin: 75 mg/5 ml

100 mlC-
Clindamycine teva Teva B.V.
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Liniment, oppløsning

Klindamycin: 10 mg/1 ml

30 mlC-
Dalacin C Pfizer
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Granulat til mikstur, suspensjon

Klindamycin: 75 mg/5 ml

80 mlC-
Dalacin Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Klindamycin: 300 mg

104 stkC

Blå resept

568,40
Liniment, emulsjon

Klindamycin: 10 mg/1 ml

2 x 30 mlC194,-
Dalacin Pfizer AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Granulat til mikstur, oppløsning

Klindamycin: 15 mg/1 ml

80 mlC

Blå resept

331,30
Injeksjonsvæske, oppløsning

Klindamycin: 150 mg/1 ml

10 x 2 mlC

H-resept

743,30
Kapsel, hard

Klindamycin: 150 mg

40 x 1 stkC

Blå resept

213,-
Kapsel, hard

Klindamycin: 300 mg

100 x 1 stkC

Blå resept

548,-
Liniment, emulsjon

Klindamycin: 10 mg/1 ml

60 mlC194,-
Vagitorie

Klindamycin: 100 mg

3 stkC255,40
Sobelin Pfizer
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Granulat til mikstur, oppløsning

Klindamycin: 75 mg/5 ml

80 mlC-

Vankomycin

Revidert:
21.06.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gunnar Skov Simonsen

Vankomycin er et antibiotikum som virker baktericid ved å hemme syntesen av cellevegg på et tidligere stadium enn betalaktamer. Vankomycin er et viktig reservemiddel mot grampositive mikrober med naturlig (enterokokker) eller ervervet (MRSA) resistens mot andre antibiotika. Midlet absorberes nesten ikke etter peroral administrasjon og er derfor blitt brukt ved infeksjoner i mage-tarm-kanalen, f.eks. ved antibiotikaassosiert enterokolitt forårsaket av Clostridioides difficile.

Grampositive bakterier inkludert enterokokker og meticillinresistente stafylokokker. Gramnegative bakterier er resistente mot glykopeptidantibiotika.

Biotilgjengeligheten er mindre enn 1 % ved peroral tilførsel. Denne kan øke ved inflammasjon i gastrointestinaltraktus. God penetrasjon til ulike kroppsvæsker, men dårlig til cerebrospinalvæsken, selv ved betente meninger. Ved behandling av meningitt og intracerebrale infeksjoner kan derfor intratekal administrasjon være aktuelt. Metaboliseres ikke. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 4-6 timer.

Alvorlige stafylokokk og enterokokkinfeksjoner når mikrobene er resistente mot betalaktamantibiotika. Ved endokarditt anbefales kombinasjonbehandling med aminoglykosid, for Enterococcus faecium bør dette være gentamicin pga. iboende resistens mot andre aminoglykosider. Peroral behandling av alvorlig antibiotikaassosiert enterokolitt forårsaket av Clostridioides difficile.

Bør helst gis som langsom intravenøs infusjon (maks 500 mg/30 min event. 1000 mg/time) pga. risiko for flebitt; må ikke gis intramuskulært.

  • Intravenøst: 15-20 mg/kg x 2. Ladningsdose 15-30 mg/kg vurderes ved alvorlig infeksjon. Dosejustering etter konsentrasjonsbestemmelse, se nedenfor.
  • Peroralt (ved pseudomembranøs kolitt): 125-500 mg × 4

For å oppnå tilstrekkelig serumkonsentrasjon og samtidig unngå bivirkninger skal serumkonsentrasjonen kontrolleres regelmessig under pågående terapi, spesielt ved samtidig bruk av andre nefrotoksiske legemidler. Den beste parameter for styring av behandling med vankomycin er AUC/MIC (arealet under konsentrasjonskurven delt på minste hemmende konsentrasjon) som kan beregnes ved bruk av kalkulator på nett (https://anx.no/kalkulatorer/vancalc/). Ved å legge inn dosering, tidspunkt og målte konsentrasjoner (toppkonsentrasjon ca 1 time etter dose og bunnkonsentrasjon like før dose) vil kalkulatoren beregne AUC og foreslå neste dose for å oppnå ønsket mål på 400 - 600 mcg*h/ml.

Behandlingen bør startes på sykehus eller i samråd med spesialist i infeksjonsmedisin eller medisinsk mikrobiologi.

Toksisitet: Individuelle variasjoner ved intravenøs administrering. Lav akutt toksisitet ved peroral overdosering. Parenteral overdose, spesielt rask tilføring, kan gi forgiftningssymptomer.
Voksne: 56 g i.v. fordelt på 10 døgn (1 g hver 4. time) ga nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk: Ansiktsrødme, feber og hudreaksjoner. Nedsatt hørsel, tinnitus og svimmelhet. Nyrepåvirkning.

Behandling: Vurder gjentatt kulldosering ved parenteral overdosering (reduserer halveringstiden). Unngå dehydrering. Følg nyrefunksjonen. Symptomatisk behandling.

Vanlige: Smerter og tromboflebitt ved intravenøs administrasjon, risikoen kan reduseres med langsommere injeksjonshastighet (minst 1 time) og mer fortynnet løsning. Vevsnekrose ved ektravasal injeksjon. Tidligere ofte påvist såkalt Red Man Syndrome som er en infusjonsrelatert hypersensitivitetsreaksjon med raskt blodtrykksfall, rødhet og erytem på overkroppen. Sees vanligvis få minutter etter påbegynt infusjon, men kan også komme etter avsluttet infusjon med varighet av noen timer.

Potensielt alvorlige: Hypersensitivitetsreaksjoner/anafylaksi med fall i blodtrykk, stridor, pustevansker, urtikaria, kløe og muskelspasmer forekommer relativt hyppig. Også alvorlige hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, eksfoliativ dermatitt og lineær IgA bulløs dermatose er rapportert. Pseudomembranøs diaré og kolitt, se Om bruk av antimikrobielle midler og Clostridioides difficile enterokolitt. Både ototoksiske og nefrotoksiske bivirkninger kan forekomme. Ototoksisitet (skade på 8. hjernenerve) kan være forbigående eller permanent. Hematologiske reversible bivirkninger som nøytropeni, eosinofili og i enkelte tilfeller trombocytopeni.

Høyt forbruk av glykopeptider på avdelings- og sykehusnivå kan føre til økt forekomst av vankomycinresistente enterokokker (VRE). Dette gjelder spesielt peroral bruk av vankomycin.

Graviditet: Begrenset klinisk erfaring. Absorberes praktisk talt ikke etter peroral tilførsel. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet.

Amming: Overgang til morsmelk er liten. Systemisk absorpsjon ubetydelig. Kan brukes av ammende.

Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, hos premature og spedbarn og hos dialysepasienter. Bør unngås hos pasienter med nedsatt hørsel.

Krever konsentrasjonsbestemmelse. Forsiktighet ved samtidig bruk av andre nyre- og ototoksiske legemidler som aminoglykosider, amfotericin B, ciklosporin og furosemid.

Krever konsentrasjonsbestemmelse. Ved nedsatt nyrefunksjon bør dessuten nyrefunksjonen og 8. hjernenerve kontrolleres. Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Vancomycin MIP MIP Pharma GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning

Vankomycin: 1 g

5 x 1 gC

H-resept

1 158,10
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning

Vankomycin: 500 mg

5 x 500 mgC

H-resept

597,20
Vancomycin Orion Orion Corporation
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Vankomycin: 1000 mg

1000 mgC

H-resept

260,60
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Vankomycin: 500 mg

500 mgC

H-resept

148,40
Vancomycin Strides Strides Pharma (Cyprus) Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Vankomycin: 125 mg

28 stkC

Blå resept

1 151,-
Vankomycin SA Sykehusapotekene
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Mikstur, oppløsning

Vankomycin: 25 mg/1 ml

100 mlC-

Dalbavancin

Revidert:
21.06.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gunnar Skov Simonsen

Dalbavancin er et lipoglykopeptid, og i likhet med tradisjonelle glykopeptider binder det seg til den terminale D-alanyl-D-alanin enden av stampeptidet under peptidoglykansyntesen og hindrer dermed kryssbinding. Dette fører til celledød, og dalbavancin klassifiseres følgelig som baktericid.


Midlet er aktivt mot de fleste grampositive bakteriearter unntatt enterokokker og stafylokokker med VanA-mediert vankomycinresistens. Vancomycin intermediære stafylokokker (VISA) har forhøyet minste hemmende konsentrasjon (MIC). Ved klinisk bruk er de mest aktuelle målorgansimene Staphylococcus aureus, koagulase-negative stafylokokker, ulike betahemolytiske streptokokker, samt Streptococcus anginosus-gruppen. Alle gramnegative bakterier er iboende resistente mot dalbavancin. Den baktericid aktiviteten mot stafylokokker in vitro er tidsavhengig, mens den i dyremodeller samsvarer best med forholdet mellom areal under tidskurven for ubunden plasmakonsentrasjon og minimal hemmende konsentrasjon (fAUC/MIC).

Dalbavancin har lineær farmakokinetikk, og det er ikke observert akkumulering av midlet etter ukentlig i.v. administrasjon i opptil 8 uker. Gjennomsnittlig halveringstid er ca. 370 timer (range 333-405), og dalbavancin kan derfor doseres én gang per uke. Distribusjonsvolumet svarer til volumet av ekstracellulærvæske. Begrenset metabolsk transformasjon, eliminasjon via nyrene og utskillelse i avføring.

Behandling av akutte bakterielle infeksjoner i hud og hudstrukturer hos voksne og pediatriske pasienter fra fødsel. Det foreligger begrenset dokumentasjon for bruk ved andre indikasjoner. Dalbavancin anvendes fortrinnsvis ved infeksjon med resistente mikrober der andre antibiotika ikke har effekt.

Dalbavancin administreres som langsom intravenøs infusjon.

  • Voksne:1500 mg gitt enten som en enkelt infusjon på 1500 mg eller som 1000 mg etterfulgt, én uke senere, av 500 mg.
  • Barn og ungdom i alderen fra 6 år til under 18 år:
    Enkeltdose på 18 mg/kg (maksimalt 1500 mg).
  • Spedbarn og barn fra fødsel til under 6 år:
    Enkeltdose på 22,5 mg/kg (maksimalt 1500 mg)

Det er ikke nødvendig å justere doseringen for voksne og barn med lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance > 30 til 79 ml/min). Ved kreatininclearance < 30 ml/min anbefales dosen redusert til 1000 mg gitt som en enkelt infusjon, eller 750 mg etterfulgt av 375 mg gitt én uke senere. Det anbefales ikke å justere dosen ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A), men det bør utvises varsomhet hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Det har ikke har vært observert dosebegrensende toksisitet i kliniske studier og det er ikke tilgjengelig spesifikk informasjon om behandling ved overdosering med dalbavancin,
Behandling av overdosering bør bestå av observasjon og støttende tiltak.

De vanligste bivirkningene er kvalme, diaré og hodepine som vanligvis er mild eller moderat. Sjeldne bivirkninger omfatter blant annet anemi, trombocytose, eosinofili, leukopeni, nøytropeni, pruritus, urtikaria og utslett.

Graviditet: Det foreligger ikke tilstrekkelige data om bruk av dalbavancin hos gravide kvinner, men dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Midlet anbefales derfor generelt ikke under graviditet. Amming: Det er ikke kjent om dalbavancin skilles ut i morsmelk.

Kryss-hypersensitivitet kan forekomme mot andre glykopeptider, og det bør derfor utvises varsomhet ved bruk av dalbavancin hos pasienter med kjent overfølsomhet. Hurtige, intravenøse infusjoner kan forårsake reaksjoner, blant annet rødme på overkroppen, elveblest, kløe og/eller utslett. Som øvrige antibakterielle midler kan dalbavancin føre til overvekst av sopp og resistente mikrober, samt antibiotika-assosiert diaré og pseudomembranøs kolitt.
Generelt finnes det begrensede data om sikkerhet og effekt for dalbavancin når det administreres i mer enn to doser (med én ukes mellomrom), og det foreligger
ingen erfaring med dalbavancin ved behandling av sterkt immunsupprimerte pasienter.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Xydalba AbbVie Deutschland GmbH & Co
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Dalbavancin: 500 mg

500 mgC9 263,90