Kopp L A et al. Anaesthetic mechanisms: update on the challange of unravelling the mystery of anaesthesia. European Journal of Anaesthesiology 2009;26:807-820.
Espen Lindholm
Kopp L A et al. Anaesthetic mechanisms: update on the challange of unravelling the mystery of anaesthesia. European Journal of Anaesthesiology 2009;26:807-820.
Espen Lindholm
De viktigste hemmende transmitterne i CNS er gammaaminosmørsyre (GABA) og glysin, og de fleste sedativa og hypnotika til anestesiologisk bruk virker ved binding til GABAA reseptorkomplekset. Dette medfører at GABA åpner GABAA reseptorkanalen, slik at kloridioner strømmer inn i neuronet. Dette hyperpolariserer cellen og reduserer sannsynligheten for at den sender aksjonspotensialer. Resultatet er redusert eksitabilitet i talamus, cortex og andre sentrale områder som vil gi sedasjon. Man får også en hemming av det retikulær aktiverende system (RAS) og dermed bevissthetsnedsettelse samt dempet signaloverføring i smertebaner som fører til en analgesisk effekt. Lave legemiddeldoser gir vanligvis angstdempende og beroligende effekt, og med økende dosering sees en gradvis overgang fra dypere sedasjon med amnesi til generell anestesi og total bevisstløshet.
Benzodiazepiner og propofol binder seg spesifikt og med høy affinitet til GABAA-reseptorkomplekset, men involverer også andre reseptorer. Også for tiopental er GABAA-reseptoren vist å være involvert, men øvrige mekanismer er mindre klarlagt.
Propofol virker trolig også via det adrenerge α2-reseptorsystemet og har en hemmende effekt på NMDA-reseptorsystemet, samt på nevroner i ryggmargen. Propofols antiemetiske effekt skyldes antakelig reduserte serotoninnivåer i enkelte områder i hjernen, og følelsen av velbehag økte dopaminnivåer i andre områder.
Den hypnotiske (søvnfremkallende) effekten av deksmedetomidin og klonidin (men deksmedetomidin er generelt mer potent og selektiv) oppstår spesifikt når stoffet binder seg til α2A-subtypen av disse α2-adrenerge reseptorer i sentralnervesystemet.
Flumazenil er en spesifikk benzodiazepinantagonist som etter intravenøs injeksjon binder seg raskt og reversibelt til benzodiazepinreseptorene i CNS i konkurranse med agonistene.
Etter intravenøs administrasjon distribueres størstedelen av disse lipofile legemidlene først til høyt vaskulariserte organer (CNS). Etter kort tid skjer en redistribusjon hovedsakelig til muskulatur med fall i plasmakonsentrasjonen og gradvis oppvåkning. Legemidlene og eventuelt deres metabolitter har langvarig subanestetisk virkning som kan potensere effekten av analgetika og sedativa gitt postanestetisk. Dette er mindre uttalt for propofol enn for barbiturater og benzodiazepiner.
Midlene anvendes til, se: terapikapittelet Sedativa/hypnotika i anestesien (Generell anestesi).
Det er store individuelle variasjoner i respons. Dosene må avpasses etter pasientens alder, allmenntilstand og kroppsvekt og titreres etter respons. For rask injeksjon gir sterk depresjon av respirasjon og sirkulasjon.
Espen Lindholm
Se også Barbital og Fenobarbital.
Espen Lindholm
Tiopental er et barbiturat som primært virker ved å forsterke effekten av gamma-aminosmørsyre (GABA) i sentralnervesystemet. Medikamentet induserer hypnose og anestesi, men ikke analgesi. Tiopental gir raskt bevisstløshet (30-40 sekunder etter intravenøs injeksjon) og deretter hurtig oppvåkning etter intravenøs injeksjon av enkeltdose. Blodtrykksfall, respirasjonsdepresjon og kortvarig apné er vanlig. Graden er avhengig av injeksjonshastighet, dose og pasientens allmenntilstand. Midlet har antikonvulsiv effekt og kan brukes til kupering av krampeanfall. Det nedsetter hjernens stoffskifte og blodgjennomstrømning og reduserer det intrakranielle trykket.
Etter intravenøs injeksjon faller plasmakonsentrasjonen av tiopental raskt pga. distribusjon til velsirkulerte vev, f.eks. hjerne, men også fettvev. Metaboliseres i leveren og har en aktiv hovedmetabolitt. Utskilles metabolisert via nyrene. Eliminasjonen er langsom, halveringstiden er 7–17 timer som kan føre til forlenget effekt ved gjentatte doser.
Innledning av generell anestesi. Vedlikehold av kortvarig anestesi. Kupering av krampeanfall.
Intravenøs administrasjon over 30–60 sekunder av anbefalte doser til friske pasienter gir innsovning etter ca. 30 sekunder. Oppvåkning etter 5–10 minutter, men langvarig subanestetisk virkning. Anestesiinnledning:
Langsommere injeksjon og lavere doser til pasienter med nedsatt allmenntilstand, ustabil sirkulasjon og hjertesvikt. Ved hypovolemi og hypotensjon må dosen reduseres betydelig og alternative legemidler vurderes. Pasienter som bruker mye alkohol, benzodiazepiner eller barbiturater, har økt cerebral toleranse for intravenøse barbiturater. Andre organsystemer har ikke tilsvarende toleranseutvikling.
Toksisitet: Høy toksisitet. Korttidsvirkende barbiturat.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. Gir vevsirritasjon, smerte og nekrose ved eks. ekstravasal eksponering.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Rask intravenøs injeksjon kan gi alvorlig blodtrykksfall, spesielt hos hypovolemiske og hjertesyke pasienter. Larynksspasme forekommer. Tiopental i løsning er sterkt alkalisk og kan gi smerter og ev. vevsnekrose ved ekstravasal injeksjon. Konsentrert løsning øker risikoen, og løsninger med konsentrasjon over 25 mg/ml (2,5 %) skal ikke gis intravenøst. Barbituratinjeksjoner skal gis i godt fungerende venekanyle med rask infusjon av Ringer-acetat eller natriumkloridløsning. Aksidentell intraarteriell injeksjon av barbiturater gir karspasme og fare for gangrenutvikling. Øyeblikkelig behandling (vasodilatator, sympatolyse, heparin) er viktig.
Graviditet: Tiopental har i mange år vært preferert induksjonsmiddel ved sectio i generell anestesi. Det er imidlertid viktig å merke seg at nyfødte kan være mer følsomme for effektene av anestesimidler, og i sjeldne tilfeller kan overdosering eller uvanlig følsomhet føre til forbigående effekter som hypotoni eller respirasjonsdepresjon
Amming: Risiko for farmakologiske effekter på barnet i forbindelse med amming ansees som liten ved enkeltdosering eller etter kortvarig bruk.
Porfyri og mistanke om tidligere allergiske reaksjoner på barbiturat.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Tiopental: 0.5 g | 10 x 0.5 g | B | 781,90 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Tiopental: 1 g | 10 x 1 g | B | 1 503,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Tiopental: 0.5 g | 10 x 0.5 g | B | 781,90 |
Espen Lindholm
Nedenfor omtales aktuelle benzodiazepiner benyttet i anestesiologien med hovedvekt på midazolam.
Se også benzodiazepiner (anxiolytika, hypnotika), diazepam, oksazepam, flumazenil og flumazenil i antidotlisten.
Benzodiazepinene har kortvarig antikonvulsiv effekt i små doser. Med økte doser inntrer sedasjon, amnesi og bevisstløshet. Ingen direkte analgetisk effekt, men muligens noe antiemetisk effekt. Mens benzodiazepiner fortsatt brukes som premedikasjon i mange tilfeller, er det en økende tendens til å være mer restriktiv med bruken, spesielt hos eldre pasienter. Nyere forskning stiller spørsmål ved den rutinemessige bruken av benzodiazepiner som premedikasjon og antyder at en mer målrettet og individualisert tilnærming kan være fordelaktig.
Peroral administrasjon av diazepam, oksazepam og midazolam brukes ved behov til voksne som premedikasjon der det er behov for anxiolyse. Rektal, nasal og oral administrasjon av midazolam brukes også som premedikasjon også til barn, jfr. kapittelet Premedikasjon.
Benzodiazepiner brukes også ved tannbehandlingsangst, se kapittelet Tannbehandlingsangst.
Individuell, meget varierende respons bl. a. avhengig av alder, tidligere bruk av benzodiazepiner, andre sederende legemidler og alkohol.
Diazepam
Se diazepam
Oksazepam
Se oksazepam
Midazolam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: 30 mg rektalt til 3½-åring ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepiner (anxiolytika, hypnotika) nedenfor.
Felles for Benzodiazepiner (anxiolytika, hypnotika):
Toksisitet for gruppen: Individuelle variasjoner. Toleranseutvikling. Samtidig inntak av alkohol og CNS-depressive legemidler potenserer de toksiske effektene. For toksiske doser se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Ataksi, dysarti, svimmelhet, kvalme, muskelsvakhet, somnolens, men også irritabilitet, agitasjon og hallusinasjoner. Ev. mydriasis eller miose. Ved store doser koma, respirasjonsdepresjon, hypotermi, takykardi, ev. hypotensjon.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling ofte tilstrekkelig. Observasjon med vekt på bevissthet og respirasjon.
Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon i tillegg til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling.
Initialt 0,2 mg flumazenil intravenøst, deretter gjentas i intervaller på 60 sekunder med doser på 0,1 mg/minutt til ønsket effekt. Dosen kan gjentas flere ganger ved tilbakefall da flumazenil har relativt kort virketid (plasmahalveringstid 1 time). En infusjon på 0,1-0,4 mg/time kan ev. være nødvendig.
Se også Flumazenil i antidotlisten.
Benzodiazepiner gir relativt liten sirkulatorisk påvirkning. Redusert muskeltonus og bevisstløshet kan føre til luftveisobstruksjon. Ved rask intravenøs injeksjon sees uttalt respirasjonsdepresjon, og eldre pasienter kan få respirasjonsstans etter minimale doser. Midazolam administrert for våken sedasjon uten tilstrekkelig overvåking har forårsaket flere dødsfall pga. tap av bevissthet og luftveiskontroll.
Graviditet: Se Graviditet, amming (anestesi) samt benzodiazepiner under Graviditet og legemidler.
Amming: Overgang til morsmelk er minimal. Morsmelken er fri for midazolam 4 timer etter inntak.
Se også Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.
Diazepam er ikke egnet til intramuskulær injeksjon (usikker absorpsjon).
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Manso MA, Guittet C, Vandenhende F, Granier LA. Efficacy of oral midazolam for minimal and moderate sedation in pediatric patients: A systematic review. Paediatr Anaesth. 2019 Nov;29(11):1094-1106. doi: 10.1111/pan.13747. Epub 2019 Oct 14. PMID: 31538393; PMCID: PMC6900062.
Neuman MD, Feng R, Shukla AS, Han X, Horan AD, Whatley K, Schapira MM, Marcantonio ER, Dutton RP. Strategies to Limit Benzodiazepine Use in Anesthesia for Older Adults: A Randomized Clinical Trial. JAMA Netw Open. 2024 Oct 1;7(10):e2442207. doi: 10.1001/jamanetworkopen.2024.42207. PMID: 39480422; PMCID: PMC11528310.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Munnvann, oppløsning | Midazolam: 10 mg/1 sprøyte | 4 x 2 ml | B | Blå resept | 1 100,30 |
| Munnvann, oppløsning | Midazolam: 2.5 mg/1 sprøyte | 4 x 0.5 ml | B | Blå resept | 1 100,30 |
| Munnvann, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 sprøyte | 4 x 1 ml | B | Blå resept | 1 100,30 |
| Munnvann, oppløsning | Midazolam: 7.5 mg/1 sprøyte | 4 x 1.5 ml | B | Blå resept | 1 100,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Midazolam: 7.5 mg | 20 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Munnvann, oppløsning | Midazolam: 10 mg/1 ml | 5 ml | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 1 mg/1 ml | 10 x 5 ml | B | Blå resept | 140,80 |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 ml | 10 x 1 ml | B | Blå resept | 163,60 |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 ml | 10 x 10 ml | B | Blå resept | 594,- |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 ml | 10 x 3 ml | B | Blå resept | 220,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 1 mg/1 ml | 5 ml | B | 187,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 1 mg/1 ml | 10 x 100 ml | B | 2 023,- | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 1 mg/1 ml | 20 x 5 ml | B | Blå resept | 310,- |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 ml | 10 x 1 ml | B | Blå resept | 227,- |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 ml | 20 x 10 ml | B | Blå resept | 1 389,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, oppløsning | Midazolam: 2.5 mg/1 dose | 4 x 1 dose | B | - | |
| Nesespray, oppløsning | Midazolam: 3.75 mg/1 dose | 4 x 1 dose | B | - | |
| Nesespray, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 dose | 4 x 1 dose | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 ml | 5 x 3 ml | B | Blå resept | 159,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, oppløsning | Midazolam: 2.5 mg/1 dose | 4 x 1 dose | B | - | |
| Nesespray, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 dose | 4 x 1 dose | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Munnvann, oppløsning | Midazolam: 10 mg/1 sprøyte | 4 x 2 ml | B | Blå resept | 1 100,30 |
| Munnvann, oppløsning | Midazolam: 2.5 mg/1 sprøyte | 4 x 0.5 ml | B | Blå resept | 1 100,30 |
| Munnvann, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 sprøyte | 4 x 1 ml | B | Blå resept | 1 100,30 |
| Munnvann, oppløsning | Midazolam: 7.5 mg/1 sprøyte | 4 x 1.5 ml | B | Blå resept | 1 100,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 1 mg/1 ml | 10 x 5 ml | B | Blå resept | 130,10 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 ml | 10 x 1 ml | B | Blå resept | 134,20 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 ml | 5 x 10 ml | B | Blå resept | 252,50 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Midazolam: 5 mg/1 ml | 5 x 3 ml | B | Blå resept | 132,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Midazolam: 2 mg/1 ml | 100 ml | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Midazolam: 2 mg/1 ml | 100 ml | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Midazolam: 2 mg/1 ml | 100 ml | B | - | |
| Mikstur, oppløsning | Midazolam: 2 mg/1 ml | 30 ml | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Midazolam: 2 mg/1 ml | 10 x 5 ml | B | 2 674,80 |
Espen Lindholm
Propofol virker primært ved å forsterke effekten av gamma-aminosmørsyre (GABA), som er en inhibitorisk nevrotransmitter i sentralnervesystemet. Det binder seg til GABAA-reseptorer. Dette fører til økt kloridinnstrømning i nevronene, som resulterer i hyperpolarisering og hemming av nevronale signaler. Propofol er lite vannløselig og injiseres intravenøst som en lipidemulsjon. Innsovningstiden er nesten like kort som for tiopental. Midlet har antiemetisk, men ikke analgetisk effekt. (Se også bivirkninger nedenfor). Det gir også amnesi for hendelser under påvirkning av medikamentet.
Oppvåkningstiden, spesielt etter gjentatt dosering, er kortere enn for tiopental og benzodiazepiner, og oppvåkningsfasen er ofte forbundet med velbehag og lite kvalme sammenlignet med disse. Propofol er godkjent for anestesi og sedasjon ved plagsomme prosedyrer til barn over 1 måneds alder (10 mg/ml).
Den klinisk viktige eliminasjonstiden, spesielt etter kontinuerlig infusjon, bestemmes i tillegg til legemidletsdistribusjon av infusjonstiden. Ved intravenøs infusjon fordeles propofol først til sentralt kompartment (blodbanen) og deretter til perifere vev (fettvev, muskler). Når infusjonen stoppes, reverseres konsentrasjonsgradienten og legemiddelet strømmer tilbake fra vev til blodbane mens det samtidig metaboliseres. Ved kortvarig infusjon dominerer rask metabolisme, og halveringstiden er kort (f.eks. 2-4 minutter for propofol etter en bolusdose). Ved langvarig infusjon akkumuleres legemiddelet i perifere kompartment, noe som forlenger tiden før plasmakonsentrasjonen halveres, såkalt "context-sensitive half-life".
Toksisitet: Korttidsvirkende anestesimiddel. Lav peroral biotilgjengelighet. I.v. injeksjon gir effekt etter 30 sekunder og varighet 5-10 minutter. Rapportert alvorlige forgiftninger ved terapeutiske doser.
Klinikk: CNS-depresjon. Hypotensjon og respirasjonsdepresjon, spesielt ved raskt tilførsel. Smerter ved injeksjonsstedet. «Propofolinfusjonssyndrom» spesielt hos barn eller ved langvarig anestesi og/eller høye doser: Metabolsk acidose, bradyarytmier, rabdomyolyse, hyperkalemi, hyperlipidemi, akutt nyresvikt, ketonuri og hjertesvikt.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Respirasjonsdepresjon, kortvarig apné, bradykardi og blodtrykksfall er vanlig ved innledning med propofol, avhengig av dose og injeksjonshastighet. Smerter ved injeksjon. Disse smertene kan reduseres vesentlig ved å tilsette små mengder lokalanestetikum, f.eks. 2 ml lidokain 10 mg/ml per 20 ml propofol 10 mg/ml kort tid før bruk. Utblanding med lidokain gir utfelling etter noen timer. Ekstravasal injeksjon gir ikke vevsnekrose, og intraarteriell injeksjon på dyr har ikke gitt utvikling av gangren.
Graviditet: Det er ikke identifisert en legemiddelassosiert risiko for større fødselsdefekter, spontanabort eller andre alvorlige maternelle eller føtale utfall ved bruk av propofol under graviditet. Respirasjonsdepresjon hos nyfødte er rapportert ved obstetrisk bruk.
Amming: Liten overgang til morsmelk. Kan brukes til ammende.
Forsiktighet ved hypovolemi, respirasjons‑ og hjertesvikt.
I SPC advares det mot bruk av propofol til pasienter med kjent soya eller peanøtt allergi. Det er ingen holdepunkter som støtter denne advarselen i litteraturen, slik at propofol brukes uten spesielle forholdsregler hos pasienter med slik allergi.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Brakke BD, Sviggum HP. Anaesthesia for non-obstetric surgery during pregnancy. BJA Educ. 2023 Mar;23(3):78-83. doi: 10.1016/j.bjae.2022.12.001. Epub 2023 Jan 14. PMID: 36844444; PMCID: PMC9947972.
Dewachter P, Mouton-Faivre C, Castells MC, Hepner DL. Anesthesia in the patient with multiple drug allergies: are all allergies the same? Curr Opin Anaesthesiol. 2011 Jun;24(3):320-5. Review
Svensson M, Lindberg L. The use of propofol sedation in a paediatric intensive care unit. Nurs Crit Care. 2012 Jul-Aug;17(4):198-203.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 10 mg/1 ml | 50 ml | C | - | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 20 mg/1 ml | 50 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 1 % w/v | 50 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 10 mg/1 ml | 10 x 50 ml | C | 793,20 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 10 mg/1 ml | 100 ml | C | 167,- | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 10 mg/1 ml | 5 x 20 ml | C | 187,60 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 10 mg/1 ml | 50 ml | C | 111,90 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 20 mg/1 ml | 10 x 50 ml | C | 1 276,10 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 20 mg/1 ml | 50 ml | C | 160,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 10 mg/1 ml | 10 x 100 ml | C | 1 343,30 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 5 mg/1 ml | 5 x 20 ml | C | 227,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 10 mg/1 ml | 10 x 100 ml | C | 1 343,30 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 10 mg/1 ml | 10 x 20 ml | C | 339,- | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 10 mg/1 ml | 10 x 50 ml | C | 793,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, emulsjon | Propofol: 20 mg/1 ml | 10 x 50 ml | C | 1 276,10 |
Espen Lindholm
Ketamin gir ikke generalisert CNS-depresjon, men demper selektivt nevronal funksjon i deler av cortex cerebri og thalamus, samtidig som deler av det limbiske system stimuleres («dissosiativ anestesi»). Ketamin påvirker flere reseptorsystemer i CNS (NMDA-antagonist, samt interaksjon med opioidrespetorer) og gir en doseavhengig analgesi og amnesi økende til generell anestesi.
Ketamin stimulerer det kardiovaskulære systemet, noe som resulterer i en økning i hjertefrekvens, blodtrykk og økning i hjertevolum, hovedsakelig mediert gjennom det sympatiske nervesystemet. Ketamin påvirker i liten grad den sentrale respirasjonskontrollen.
Blant de fysiologiske virkningene finner vi økt spyttproduksjon og økt muskeltonus. Ketamin har også flere doseavhengige farmakologiske effekter, inkludert amnestisk virkning, kraftig smertestillende effekt og anestetisk effekt.
En unik egenskap ved ketamin er den dissosiative tilstanden det fremkaller. Pasienten kan virke våken med åpne øyne, men er mentalt frakoblet fra omgivelsene. Dette skiller seg fra andre former for anestesi og bidrar til ketamins spesielle bruksområder innen medisin. Denne kombinasjonen av effekter gjør ketamin til et allsidig og nyttig verktøy i anestesiologens arsenal, særlig i situasjoner der andre anestetika kan være mindre egnet.
Ketamin brukes også "off label" intravenøst i lave doser som behandling ved alvorlig depresjon.
Se også Esketamin og Ketaminanestesi.
Preparatet består av racemat-komponentene R- og S-ketamin (dl-ketamin). Det analgetisk-anestetiske potensforholdet mellom R- og S-isomerene er omlag 1:3. Biotilgjengeligheten for dl-ketamin er ca. 90 % for intramuskulær injeksjon, lipidløsligheten er høy og t½ 1,5–3 timer. Metaboliseres hepatisk via demetylering (cytokrom P450-isoenzymer) til mindre aktive metabolitter (norketamin) og utskilles hovedsakelig renalt hvorav ca. 4 % som aktiv substans.
Analgesi/anestesi ved:
Punkt 3 og 4 kan utføres utenfor sykehus forutsatt tilstrekkelig kjennskap til preparatet, nødvendig ventilasjonsberedskap, samt overvåking av respirasjon og sirkulasjon.
Forutgående tilførsel av midazolam, diazepam eller propofol reduserer forekomsten av hallusinasjoner i oppvåkningsfasen. Ketamin skal brukes av eller under ledelse av lege som har erfaring med legemidlet.
Toksisitet: Dissosiativt anestetikum. Misbrukspotensiale. Lav peroral biotilgjengelighet. Betydelig CNS-påvirkning selv ved lave (subterapeutiske) doser. Virkning (injeksjon) etter 5–10 minutter og varighet ca. 60 minutter.
Klinikk: Psykedeliske effekter er hovedproblemet. Hallusinasjoner, hukommelsestap, nedsatt vurderingsevne, endret oppfatning av omgivelsene, aggresjon, schizofrenilignende reaksjoner, ataksi og motorisk uro. I tillegg GI-symptomer, takykardi og lett hypertensjon. Ved alvorlig forgiftning kramper, forhøyet intrakranielt trykk, ev. respirasjonsdepresjon og hjertestans.
Behandling: Symptomatisk behandling. Rolige omgivelser og tilsyn. Sedasjon med benzodiazepiner ved behov.
Bivirkningene er doseavhengige. Ketamin gir økt hjertefrekvens og blodtrykk (sympatikusstimulering), økt intraokulært trykk og økt slimproduksjon. Cerebral vasodilatasjon kan gi økt intrakranielt trykk, og det kan utløse krampeanfall hos epileptikere. Ketamin har en rekke bivirkninger som kan deles inn i psykomimetiske (som etterligner psykiske tilstander) og psykotomimetiske (som etterligner psykoselignende symptomer).
For å forebygge bivirkninger anbefales lavest mulige doser kombinert med benzodiazepiner som midazolam for å dempe de dissosiative og hallusinatoriske effekter. Det er viktig å informere pasienten på forhånd om typiske opplevelser. Ved behandling av akutte bivirkninger hjelper et rolig og trygt miljø under oppvåkningen uten for mye stimuli. Alvorlige psykomimetiske eller psykotomimetiske reaksjoner kan kontrolleres med benzodiazepiner eller antipsykotika som haloperidol etter behov.
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Mulig doseavhengig toksisitet hos nyfødte ved bruk tett opp mot fødsel, se Gravidtet og legemidler K.
Amming: Se Amming og legemidler K og SPC for det aktuelle virkestoff/preparat.
Ketamin må brukes med forsiktighet til pasienter med labil psyke, alvorlig hypertensjon, hjertesvikt eller iskemisk hjertesykdom, økt hjernetrykk, alkoholisme eller akutt alkoholintoksikasjon. Atropin eller glykopyrron er ofte indisert for å dempe den økte salivasjonen.
Eklampsi og preeklampsi. Åpne øyeskader.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Ketamin: 10 mg/1 ml | 20 ml | A | Blå resept | 166,50 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Ketamin: 50 mg/1 ml | 10 ml | A | Blå resept | 190,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Ketamin: 10 mg/1 ml | 10 x 5 ml | A | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Ketamin: 10 mg/1 ml | 10 x 5 ml | A | 1 128,20 | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Ketamin: 50 mg/1 ml | 10 x 5 ml | A | 2 055,- |
Espen Lindholm
Se også Esketamin nesespray.
Esketamin, S-enantiomeren av ketamin, har analgetisk, og ved stigende doser anestetisk, effekt. Virkningsmekanisme er som beskrevet under racemat-ketamin (dl-ketamin). Esketamin gir i likhet med dl-ketamin en dissosiativ anestesi og forårsaker en katalepsilignende tilstand med bevisstløshet og amnesi.
I analgetiske doser gir esketamin ikke respirasjons- eller kretsløpshemning og har kun en marginal innvirkning på de beskyttende refleksene. Den sympatikomimetiske effekten til esketamin fører til at blodtrykket og hjertefrekvensen stiger, noe som resulterer i økt myokardielt oksygenforbruk og koronar blodgjennomstrømning. Kardialt virker esketamin negativt inotropt og antiarytmisk, mens perifer motstand påvirkes mindre. Esketamin har en bronkodilaterende effekt og egner seg derfor til bruk hos astmapasienter og under kunstig ventilasjon av pasienter med status asthmaticus.
I likhet med ketamin (racemat/dl-ketamin) bør benzodiazepiner (midazolam eller diazepam) eller propofol gis noen minutter før esketamin gis. Samtidig anvendelse av barbiturater og opiater kan forlenge oppvåkningsfasen.
Esketamin metaboliseres noe raskere enn ketamin, men forskjellene i farmakokinetikken er små. Se farmakokinetikk for racemisk Ketamin.
Kun til bruk i sykehus og skal administreres av eller under tilsyn av spesialist i anestesiologi. Esketamin har dobbel anestetisk og analgetisk potens i forhold til ketamin. Individuell respons varierer med dose, administrasjonsmåte, alder og ev. samtidig bruk av andre legemidler, slik at eksakt doseanbefaling ikke kan gis. Titreres iht. behov.
Generell anestesi: Initialt: 0,5-1 mg/kg i.v. eller 2-4 mg/kg i.m. Vedlikeholdsdose: Halvparten av den innledende dosen injiseres ved behov, vanligvis hvert 10.-15. minutt. Ev. som kontinuerlig infusjon: 0,5-3 mg/kg/time.
Akuttmedisinsk dosering: 0,25-0,5 mg/kg i.m. eller 0,125-0,25 mg/kg sakte i.v.
Analgetisk supplering av regional og lokal anestesi: 0,125-0,25 mg/kg/time i.v.
Spesielle pasientgrupper:
Tilberedning/håndtering: Kun til engangsbruk. Kan blandes i 50 mg/ml glukose og 9 mg/ml natriumklorid. Må ikke administreres med samme sprøyte og nål som barbiturater, diazepam og doksapram pga. utfelling.
Administrering: Sakte i.v. eller i.m. injeksjon. Ved behov kan injeksjonen gjentas eller gis som infusjon. Høye doser og for hyppig i.v. administrering kan føre til respirasjonshemming.
Kvalme, oppkast, økt salivasjon. Forbigående takykardi, økt blodtrykk og hjertefrekvens (ca. 20 % av utgangsnivå er vanlig). Økt vaskulær motstand i lungekretsløpet, økt oksygenforbruk, respirasjonshemming. Oppvåkningsreaksjoner (livaktige drømmer, mareritt, svimmelhet og motorisk rastløshet). Tåkesyn.
Bivirkninger avhenger vanligvis av dosen og injeksjonshastigheten og er spontant reversible. Bivirkninger i nervesystemet og psykiatriske bivirkninger er mer vanlige hvis esketamin gis som eneste anestetikum og kan reduseres med benzodiazepiner eller propofol noen minutter før esketamin.
Esketamin gir muligens mindre psykomimetiske bivirkninger enn ketamin, men det finnes svært få studier som sammenlikner ketamin med esketamin.
Esketamin må brukes med forsiktighet i følgende situasjoner:
Patologiske leverfunksjonsprøver er rapportert etter anvendelse av esketamin, særlig ved forlenget bruk (> 3 dager) eller rusmisbruk. Langvarig effekt kan forekomme hos pasienter med cirrhose eller annen type nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon bør vurderes hos disse pasientene. Ved høye doser og hyppig intravenøs injeksjon kan respirasjonshemming forekomme.
Da aspirasjon og muligheten for respirasjonshemming ikke kan utelukkes helt, må intubasjons- og ventilasjonsutstyr være tilgjengelig. Økt salivasjon bør forebygges med atropin eller glykopyrron. Ved diagnostiske og terapeutiske inngrep i øvre luftveier kan hyperrefleksi og laryngospasme forekomme, spesielt hos barn.
Muskelrelaksantia og kontrollert ventilasjon kan derfor være nødvendig ved inngrep i farynks, larynks og bronkier. Ved kirurgiske inngrep som kan innebære visceral smerte, er muskelrelaksasjon og supplerende analgesi (kontrollert ventilasjon og ev. administrering av dinitrogenoksid/oksygen) indisert.
Ved anestesi til polikliniske pasienter må pasienten sendes hjem med ledsager og avstå fra inntak av alkohol de følgende 24 timene.
Bredmose PP et al. Pre-hospital use of ketamine for analgesia and procedural sedation. Emerg Med J 2009; 26(1): 62-64.
Kurdi MS, Theerth KA, Deva RS. Ketamine: Current applications in anesthesia, pain, and critical care. Anesth Essays Res. 2014 Sep-Dec;8(3):283-90. doi: 10.4103/0259-1162.143110. PMID: 25886322; PMCID: PMC4258981.
Mion G, Villevieille T. Ketamine pharmacology: an update (pharmacodynamics and molecular aspects, recent findings). CNS Neurosci Ther 2013; 19(6): 370-380.
Raeder JC, Stenseth LB. (2000). Ketamine: a new look at an old drug. Curr Opin Anaesthesiol 2000; 13(4): 463-468.
Wang X, Lin C, Lan L, Liu J. Perioperative intravenous S-ketamine for acute postoperative pain in adults: A systematic review and meta-analysis. J Clin Anesth. 2021 Feb;68:110071. doi: 10.1016/j.jclinane.2020.110071. Epub 2020 Oct 26. PMID: 33007645.
White PF et al. Pharmacology of ketamine isomers in surgical patients. Anesthesiology 1980; 52(3): 231-239.
White PF et al. Comparative pharmacology of the ketamine isomers. Studies in volunteers. British Journal of Anaesthesia 1985; 57(2): 197-203.
Willman EV, Andolfatto G. A prospective evaluation of "ketofol" (ketamine/propofol combination) for procedural sedation and analgesia in the emergency department. Annals of Emergency Medicine 2007; 49(1): 23-30.
Xie M, Liang Y, Deng Y, Li T. Effect of S-ketamine on Postoperative Pain in Adults Post-Abdominal Surgery: A Systematic Review and Meta-analysis. Pain Physician. 2023 Jul;26(4):327-335. PMID: 37535771.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Esketamin: 25 mg/1 ml | 10 x 10 ml | A | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Esketamin: 25 mg/1 ml | 10 x 2 ml | A | Blå resept | 639,60 |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Esketamin: 5 mg/1 ml | 10 x 5 ml | A | Blå resept | 597,60 |
Espen Lindholm
Selektiv alfa-2-reseptoragonist som har fått økt oppmerksomhet for sine sedative og analgetiske egenskaper, spesielt i intensivbehandling og kirurgiske settinger.
Sympatolytisk effekt ved reduksjon av frisetting av noradrenalin i sympatiske nerveender. Sedative effekter mediert ved redusert aktivering av locus coeruleus.
Analgetisk og anestetikum/analgetikum-sparende effekt samt en anxiolytisk effekt.
Kardiovaskulære effekter avhenger av dose. Ved lav infusjonshastighet dominerer sentrale effekter og gir reduksjon i hjertefrekvens og blodtrykk. Ved høye doser dominerer perifere vasokonstriktive effekter og gir økt systemisk vaskulær motstand og blodtrykk, bradykardi-effekten blir forsterket.
Relativt liten depressiv effekt på respirasjon ved monoterapi.
Deksmedetomidin fremmer også en naturlig søvnsyklus, noe som kan bidra til å redusere delirium i intensivavdelinger.
To-kompartment distribusjonsmodell. Halveringstid er ca. 1,9-2,5 timer, høyere hos nyfødte. Metaboliseres i lever ved glukuronidering, N-metylering og CYP-450-katalysert oksidering. Utskillelse: 95 % i urin, 4 % i feces, <1 % av uendret legemiddel i urin.
Off label:
Voksne inkl. eldre: Der intubasjon og sedasjon er etablert, kan det byttes til deksmedetomidin med initial infusjonshastighet på 0,7 μg/kg/time, som justeres trinnvis innenfor 0,2-1,4 μg/kg/time for å oppnå ønsket sedasjonsnivå. Lavere initial infusjonshastighet bør vurderes for svekkede pasienter. Etter dosejustering kan det ta opptil 1 time før nytt steady state sedasjonsnivå oppnås. Anbefalt maks. dose er 1,4 μg/kg/time. Dersom tilstrekkelig sedasjonsnivå ikke oppnås ved maks. dose, skal det byttes til alternativt sedativum.
Barn: Begrenset erfaring, ingen doseringsanbefaling kan gis. Det har vært en betydelig økning i off-label bruken av deksmedetomidin i neonatal intensivbehandling globalt, med rapporter om en 50% økning de siste ti årene. Dette inkluderer bruk hos premature spedbarn, selv om det ikke er godkjent for denne aldersgruppen. Se også OUS ehåndboken Retningslinje id: 129371 og KOBLE Deksmedetomidin for dosering til barn.
Initial ladningsdose: En initial oppstartsdose på 0,5 til 1,0 µg/kg kan administreres over 10 minutter. Denne dosen er imidlertid ikke alltid nødvendig, spesielt hos kritisk syke pasienter.
Vedlikeholdsdose: Den typiske vedlikeholdsdosen for kontinuerlig infusjon er mellom 0,2 og 0,7 µg/kg/time. For å oppnå ønsket sedasjonsnivå kan dosen justeres opp, men høyere doser enn dette gir sjelden ytterligere terapeutisk nytte uten økt risiko for bivirkninger. Det er rapportert om doser så høye som 2,5 µg/kg/time i enkelte tilfeller, men dette er mindre vanlig. Doser kan variere avhengig av pasientens alder og kliniske tilstand. Dosen bør titreres basert på sedasjonsnivået og pasientens hemodynamiske status. Sedasjonsnivået kan overvåkes ved hjelp av standardiserte skalaer.
Administrering: Administreres kun som fortynnet infusjonsvæske vha. kontrollert infusjonsapparat.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: CNS-depresjon, hypotensjon, ev. hypertensjon, bradykardi og hjertestans.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Svært vanlige: Bradykardi, hypo- og hypertensjon. Vanlige: Kvalme, oppkast, munntørrhet. Myokardiskemi eller -infarkt, takykardi. Respirasjonsdepresjon. Agitasjon. Hyperglykemi, hypoglykemi. Abstinenssyndrom, hypertermi.
Deksmedetomidin kan i sjeldne tilfeller forårsake feber, men som oftest er årsaken en ikke erkjent infeksjonstilstand. Legemiddelet bør vurderes som årsak ved uforklarlig høye temperaturer hos pasienter som får deksmedetomidin, spesielt når andre årsaker er utelukket. Dette kan unngå unødvendig antibiotikabruk og lengre innleggelse.
Samtidig bruk av anestetika, sedativer, hypnotika og opioider fører i de fleste tilfeller til forsterkning av effekter, inkl. beroligende, bedøvende og kardiorespiratoriske effekter. Ved samtidig bruk kan dosereduksjon være nødvendig pga. mulige farmakodynamiske interaksjoner.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Amming kan gjenopptas ett døgn etter administrasjon. Se Amming og legemidler -Anestesimidler A
Godkjent kun til bruk i sykehus og beregnet for intensivavdeling og på operasjonsstua. Skal kun administreres av helsepersonell som er trenet i behandling av intensiv- og operasjonspasienter. Kontinuerlig EKG-overvåkning under infusjon. Respirasjon overvåkes hos ikke-intuberte pasienter pga. risiko for respirasjonsdepresjon og apné.
Med forsiktighet kan deksmedetomidin gis som støt- eller bolusdose (off label), men beredskap med alternativt sedativum for umiddelbar behandling av agitasjon samt overvåking av pasientens hemodynamiske status under prosedyrer må være tilgjengelig. Bør ikke brukes som induksjonsmiddel for intubering eller for sedasjon ved bruk av nevromuskulære blokkere. Vil ikke føre til dyp sedasjon og er derfor ikke egnet ved behov for kontinuerlig dyp sedasjon. Forsiktighet må utvises ved eksisterende bradykardi. Pasienter med god kondisjon og lav hvilepuls kan være sensitive for bradykardieffekter av alfa-2-reseptoragonister, og forbigående sinusarrest er rapportert.
Forsiktighet må utvises ved eksisterende hypotensjon, hypovolemi, kronisk hypotensjon, alvorlig ventrikulær dysfunksjon og hos eldre. Forsiktighet bør utvises ved svekket perifer autonom aktivitet. Lokal vasokonstriksjon ved høyere konsentrasjoner kan være av betydning ved iskemisk hjertesykdom eller alvorlig cerebrovaskulær sykdom.
Forsiktighet må utvises ved nedsatt leverfunksjon, og redusert vedlikeholdsdose vurderes. Bør ikke brukes som eneste behandling ved status epilepticus. Begrenset erfaring ved alvorlig nevrologisk sykdom og etter nevrokirurgi. Deksmedetomidin kan redusere cerebral blodstrøm og intrakranielt trykk. Alfa-2-reseptoragonister er sjelden assosiert med abstinenssymptomer ved brå seponering etter langvarig bruk. Ved vedvarende, uforklarlig feber bør behandlingen seponeres.
AV-blokk grad II eller III uten pacemaker. Ukontrollert hypotensjon. Akutte cerebrovaskulære tilstander.
Deksmedetominidin (Dexdor): Sedasjon av voksne ikke-intuberte pasienter ved diagnostiske eller kirurgiske prosedyrer.
Zeng H, Li Z, He J, Fu W. Dexmedetomidine for the prevention of postoperative delirium in elderly patients undergoing noncardiac surgery: A meta-analysis of randomized controlled trials. PLoS One. 2019 Aug 16;14(8):e0218088. doi: 10.1371/journal.pone.0218088. PMID: 31419229; PMCID: PMC6697366.
Bhana N, Goa KL, McClellan KJ. Dexmedetomidine. Drugs. 2000 Feb;59(2):263-8; discussion 269-70. doi: 10.2165/00003495-200059020-00012. PMID: 10730549.
Buck ML. Dexmedetomidine use in pediatric intensive care and procedural sedation. J Pediatr Pharmacol Ther. 2010 Jan;15(1):17-29. PMID: 22477789; PMCID: PMC3017406.
Carollo DS, Nossaman BD, Ramadhyani U. Dexmedetomidine: a review of clinical applications. Curr Opin Anaesthesiol. 2008 Aug;21(4):457-61. doi: 10.1097/ACO.0b013e328305e3ef. PMID: 18660652.
Chen F, Wang C, Lu Y, Huang M, Fu Z. Efficacy of different doses of dexmedetomidine as a rapid bolus for children: a double-blind, prospective, randomized study. BMC Anesthesiol. 2018 Aug 7;18(1):103. doi: 10.1186/s12871-018-0562-0. PMID: 30086709; PMCID: PMC6081880.
Dawes J, Myers D, Görges M, Zhou G, Ansermino JM, Montgomery CJ. Identifying a rapid bolus dose of dexmedetomidine (ED50) with acceptable hemodynamic outcomes in children. Paediatr Anaesth. 2014 Dec;24(12):1260-7. doi: 10.1111/pan.12468. Epub 2014 Jul 14. PMID: 25040186.
Djaiani G, Silverton N, Fedorko L, Carroll J, Styra R, Rao V, Katznelson R. Dexmedetomidine versus Propofol Sedation Reduces Delirium after Cardiac Surgery: A Randomized Controlled Trial. Anesthesiology. 2015 Nov 16. PMID: 26575144
Grayson K, Tobin AE, Lim TK, Reid DE, Ghani M. Dexmedetomidine-associated hyperthermia: a retrospective cohort study of intensive care unit admissions between 2009 and 2016. Anaesth Intensive Care. 2017 Nov;45(6):727-736. doi: 10.1177/0310057X1704500613. PMID: 29137584.
Hauber JA, Davis PJ, Bendel LP, Martyn SV, McCarthy DL, Evans MC, Cladis FP, Cunningham S, Lang RS, Campbell NF, Tuchman JB, Young MC. Dexmedetomidine as a Rapid Bolus for Treatment and Prophylactic Prevention of Emergence Agitation in Anesthetized Children. Anesth Analg. 2015 Nov;121(5):1308-15. doi: 10.1213/ANE.0000000000000931. PMID: 26332857.
Lakhlani PP, MacMillan LB, Guo TZ, et al. Substitution of a mutant alpha2a-adrenergic receptor via “hit and run” gene targeting reveals the role of this subtype in sedative, analgesic, and anesthetic-sparing responses in vivo. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 1997 Sep 2;94(18):9950–9955. doi: 10.1073/pnas.94.18.9950.
Liu Y, Ma L, Gao M, Guo W, Ma Y. Dexmedetomidine reduces postoperative delirium after joint replacement in elderly patients with mild cognitive impairment. Aging Clin Exp Res. 2015 Nov 11. PMID: 26559412
Mo Y, Zimmermann AE. Role of dexmedetomidine for the prevention and treatment of delirium in intensive care unit patients. Ann Pharmacother. 2013 Jun;47(6):869-76. doi: 10.1345/aph.1AR708. PMID: 23719785.
Phan, H., Nahata, M.C. Clinical Uses of Dexmedetomidine in Pediatric Patients. Pediatr-Drugs 10, 49–69 (2008). https://doi.org/10.2165/00148581-200810010-00006
Reade MC, Eastwood GM, Bellomo R, et al. Effect of Dexmedetomidine Added to Standard Care on Ventilator-Free Time in Patients With Agitated Delirium: A Randomized Clinical Trial. JAMA. 2016 Mar 15. doi: 10.1001/jama.2016.2707. (Original Study) PMID: 26975647
Kim HS, Byon HJ, Kim JE, Park YH, Lee JH, Kim JT. Appropriate dose of dexmedetomidine for the prevention of emergence agitation after desflurane anesthesia for tonsillectomy or adenoidectomy in children: up and down sequential allocation. BMC Anesthesiol. 2015 May 27;15:79. doi: 10.1186/s12871-015-0059-z. PMID: 26012345; PMCID: PMC4448296.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 25 x 2 ml | C | 6 335,50 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 4 x 10 ml | C | 5 075,70 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 4 x 4 ml | C | 2 052,- | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 5 x 2 ml | C | 1 296,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 10 x 10 ml | C | 11 989,40 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 10 x 2 ml | C | 2 267,50 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 10 x 4 ml | C | 4 769,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 25 x 2 ml | C | 6 220,- | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 4 x 10 ml | C | 4 817,50 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 4 x 4 ml | C | 1 929,60 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 5 x 2 ml | C | 1 151,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 25 x 2 ml | C | 6 220,- | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 4 x 10 ml | C | 4 817,50 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 4 x 4 ml | C | 1 929,60 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Deksmedetomidin: 100 mikrog/1 ml | 5 x 2 ml | C | 1 151,90 |