Immunmodulerende immunglobuliner

Se også Immunglobuliner (L1.7) og Immunmodulerende immunglobuliner (L18.4)

Fremstilt av plasma fra norske blodgivere fra en lang rekke land i Europa samt USA. Hver plasmaenhet er kontrollert med hensyn på forekomst av HBV, HCV, HIV-1 og HIV-2. Polyvalente immunglobuliner til terapeutisk bruk inneholder nesten bare IgG, bare en liten andel IgA og ikke IgM.

Biotilgjengeligheten er ca. 75 % ved subkutan tilførsel. Metaboliseres i det retikuloendoteliale system. Halveringstid 3–4 uker, men det er stor variasjonen, særlig ved primær immunsvikt.

Immunmedierte sykdommer:
1. Alvorlige former for idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) hvor annen terapi (f.eks. glukokortikoider, splenektomi, rituksimab) ikke er ønskelig eller er virkningsløs (se også Immunologisk nedbrytning av blodplater)
2. Kawasakis sykdom, i kombinasjon med acetylsalisylsyre
  
  Anvendelse ved andre immunmedierte sykdommer slik som dermatomyositt, toksisk epidermal nekrolyse og enkelte immunmedierte nevrologiske sykdommer, bør fortrinnsvis skje ved spesialavdeling med særlig kompetanse.
Som substitusjonsterapi ved primær og sekundær hypogammaglobulinemi. I de siste årene har det vært økende forbruk av immunglobulin-substitusjon i den sistnevnte gruppen spesielt pga. økt bruk av legemidler som hemmer B-cellene, som f.eks. rituksimab.
Infeksjoner: Immunglobulintilførsel har i en årrekke vært forsøkt som adjuvansterapi ved behandling av akutte alvorlige infeksjoner med både viral og bakteriell etiologi hos pasienter uten kjent immundefekt. Dokumentasjonen er svak og til dels motstridende men høydose IgG (i praksis gitt intravenøst, IVIG) er aktuelt ved følgende tilstander:
1. Kroniske enterovirusencefalitt hos pasienter med primær hypogammaglobulinemi.
2. Cytomegaloviruspneumonitt hos immunsuprrimerte, i kombinasjon med antiviral behandling.
3. Polyomavirusinfeksjonen hos organtransplanterte
4. Toksisk sjokk syndrom. Indikasjonen er usikker men enkelte studier trekker i retning av effekt.
  
  En har tidligere antatt at intravenøs administrering har en immunmodulerende effekt som mangler ved den subkutane administrasjon. Nyere studier har trukket dette i tvil, spesielt ved bruk av fasilitert subkutan substitusjonsbehandling. Ved behov for rask effekt (punkt 1 og 3) vil intravenøs behandling uansett være mest aktuelt.

Primær og sekundær hypogammaglobulinemi: Målet er å tilstrebe et IgG-nivå som ligger innenfor normalområdet samtidig som pasienten blir mest mulig infeksjonsfri. Subkutan administrasjonsform (se Normalt humant immunglobulin til subkutan bruk) bør være første alternativ. Ulempene ved intravenøs IgG‑substitusjon er den høye prisen og at behandlingen må gis i sykehus.
Tilførsel av det aktuelle IgG‑preparat utføres med den infusjonshastighet produsenten anbefaler. Det er uenighet om optimal dosering. I alminnelighet er det hensiktsmessig å starte med en IgG‑dose på 150–200 mg/kg kroppsvekt hver 3.–4. uke. Imidlertid gjelder det for såvel intravenøs IgG‑substitusjon som for andre administrasjonsformer at det er store individuelle forskjeller i IgG‑behovet. Doseringen, både når det gjelder mengde per infusjon og intervallet mellom infusjonene, må derfor individualiseres etter vurdering av den kliniske effekt på infeksjonstendens og allmenntilstand over de første måneder, men også med en viss støtte av konsentrasjonsmålinger av IgG i serum umiddelbart før hver infusjon. Man bør ta sikte på å oppnå IgG‑konsentrasjoner innenfor normalområdet, men den kliniske responsen (dvs. infeksjoner i øvre og nedre luftveier) må tillegges avgjørende betydning. I tillegg vil ev. progresjon av kroniske lungeforandringer som bronkiektasier og nedsatt gassdiffusjon/belgfunksjon tilsi intensivert behandling. Enkelte pasienter bør ha høyere konsentrasjoner f.eks. ved kronisk lungesykdom som følge av immunsvikt.
Ved primær og sekundær hypogammaglobulinemi vil den subkutane administrasjonsformen være første valg. Intravenøs administrasjon av immunglobulin kan være aktuelt når:
1. Pasienten motsetter seg eller ikke mestrer subkutan administrasjon
2. Pasienten krever spesielt høyt IgG-nivå for å holde seg infeksjonsfri (f.eks. ved betydelige bronkiektasier)
Alvorlige former for idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) og andre immunmedierte sykdommer: Her utnytter man immunglobulinets immunmodulerende egenskaper (antiinflammatoriske effekter på cytokinnettverket, nøytralisering av patogene antistoffer, anti-apoptotiske effekter på endotelceller og hemning av komplementaktivering). For induksjonsbehandlng vil man velge den intravenøse administrasjonsformen.
Doseringen er høyere enn ved substitusjonsbehandling ved hypogammaglobulinemi. Vanligvis 2 g/kg kroppsvekt fordelt på 5 døgn ved induksjonsbehandling. Varierende dosering ved ev. vedlikeholdsbehandling, men vanligvis vil man gi 0,4 g/kg hver 3.–4. uke.

Bivirkninger ved intravenøs IgG‑tilførsel er vanligvis ganske beskjedne: Rygg‑ eller abdominalsmerter, kvalme, uvelbefinnende, frysninger, hodepine, myalgier, feber, ev. takykardi og forbigående hypo‑ eller hypertensjon. Slike bivirkninger kan komme relativt tidlig under infusjonen, ev. i timene etter, og er uttrykk for en kortvarig stigning av inflammatoriske mediatorer. Utslettsreaksjoner kan derimot komme etter flere dager og er vanligvis uttrykk for nedslag av immunkomplekser. Ved tidlige bivirkninger skal infusjonen midlertidig stoppes. Dette fører som regel til at de forsvinner, slik at infusjonen kan gjenopptas etter 15–30 minutter, i begynnelsen med noe redusert hastighet. Bivirkninger sees hyppigst i forbindelse med første IgG‑infusjon, ev. i nærvær av pågående bakteriell infeksjon. Hos pasienter hvor bivirkninger opptrer ved gjentatte infusjoner, kan man gi premedikasjon med paracetamol, antihistaminer eller ev. hydrokortison.

En sjelden gang kan alvorlige reaksjoner med preg av anafylaksi sees (blodtrykksfall, svær dyspné, bevisstløshet etc.). Slike reaksjoner kan også komme etter infusjonens avslutning. Forklaringen kan være at pasienten har dannet antistoffer mot IgA som reagerer med kontaminerende IgA i det tilførte IgG‑preparatet. Intravenøse immunglobuliner gitt i høye doser har også vært knyttet til tilfeller av tromboembolisk sykdom og hemolytisk anemi.

Immunglobulinpreparater fra forskjellige produsenter vil kunne ha forskjellige tilsetningsstoff som pasientene kan reagere på. Pasienter vil derfor kunne reagere på bivirkninger av medikament fra en produsent men ikke nødvendig vis fra andre.

Pasienter med IgA-mangel og kjent anti IgA. Tidligere anafylaktisk reaksjon på immunglobulin.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Kiovig Takeda Manufacturing Austria AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 10 ml	C	H-resept	1 057,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 100 ml	C	H-resept	10 248,90
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 200 ml	C	H-resept	20 461,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 25 ml	C	H-resept	2 589,40
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 300 ml	C	H-resept	30 674,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 50 ml	C	H-resept	5 142,60

Octagam Octapharma (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	100 ml	C	H-resept	10 298,90
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	20 ml	C	H-resept	2 088,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	200 ml	C	H-resept	20 561,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	300 ml	C	H-resept	30 824,10
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	50 ml	C	H-resept	5 167,60
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 50 mg/1 ml	100 ml	C	H-resept	4 939,30
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 50 mg/1 ml	200 ml	C	H-resept	9 842,40
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 50 mg/1 ml	50 ml	C	H-resept	2 487,80

Panzyga Octapharma AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 10 ml	C	H-resept	1 068,40
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 100 ml	C	H-resept	10 357,30
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 200 ml	C	H-resept	20 678,30
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 25 ml	C	H-resept	2 616,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 50 ml	C	H-resept	5 196,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	300 ml	C	H-resept	30 999,40

Pentaglobin Biotest Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin G, humant: 50 mg/1 ml	100 ml	C		-

Privigen CSL Behring GmbH (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 100 ml	C	H-resept	10 248,90
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 200 ml	C	H-resept	20 461,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 25 ml	C	H-resept	2 589,40
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 400 ml	C	H-resept	40 886,70
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 50 ml	C	H-resept	5 142,60

Grafalon Neovii Biotech
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin anti-human thymocytt (kanin): 20 mg/1 ml	10 x 5 ml	C		-

Thymoglobuline Sanofi B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin anti-human thymocytt (kanin): 25 mg	25 mg	C		2 235,10

Simulect Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver og væske til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Basiliksimab: 20 mg	1 S	C		13 916,40

Simulect Novartis Europharm Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Basiliksimab: 20 mg	20 mg	C		13 916,40

Se også Immunmodulerende immunglobuliner

Humant monoklonalt antistoff (IgG1) mot interleukin (IL)-1β. Hindrer dermed bindingen av IL-1β til sin reseptor. Har altså noe forskjellig virkningsmekanisme enn en annen registrert hemmer av IL-1- systemet, anakinra som er en IL-1 reseptorantagonist og dermed hemmer reseptorbindingen av både IL-1β og IL-1α.

Generelt mye lenger halveringstid enn kineret, og halveringstid på 4 uker er rapport i enkelte studier. Det vil si at doseintervallet kan være mye lenger enn for kineret som må gis daglig.

Indikasjonen for bruk av canakinumab vil primært ved være autoinflammatoriske tilstander hvor IL-1 drevne mekanismer via økt aktivering av NLRP3-inflammasomer er bevist eller sterkt mistenkt. Det vil først og fremst dreie seg om: (i) Sykdommer med kjente mutasjoner i relevante gener slik familiær middelshavs feber, cryopyrinassosierte periodiske syndromer (CAPS), muckle-wells syndrom (MWS), TNF- reseptorassosiert periodisk feber syndrom (TRAPS) etc. (ii) Arthritis urica med systemiske symptomer og funn som feber med forhøyet SR og CRP. Man regner med at uratkrystaller er en potent aktivator av NLRP3-inflammasomer. (iii) Systemisk juvenil idiopatisk artritt og Stills sykdom hos voksne.

Mange av de aktuelle tilstandene vil være karakterisert av høye ferritin-nivåer (> 1000 µg/l) som tegn på makrofagaktivering. Mange vil starte opp behandlingen av de aktuelle syndromene med IL-1 reseptorantagonist (IL-1Ra; anakinra). Canakinumab vil være et alternativ ved manglende effekt av anakinra ev. ved intoleranse overfor dem (f.eks. utslettsreaksjoner).

Administreres subkutant. Dosering kan variere noe fra tilstand til tilstand, men hos voksne vil en vanligvis starte med en dose på 150 mg. Ved manglende effekt etter en uke kan ev. ytterligere 150 mg gis, ev. ytterligere 150–300 mg etter ytterligere en uke. Deretter 150–600 mg hver 4.–8. uke avhengig av dose som krevdes for å oppnå initial respons og alvorlighetsgrad av sykdom. En bør være oppmerksom på at responsen kommer noe senere enn ved anakinra. Ved manglende effekt etter initial opptrapping er det ikke noe hensikt å fortsette med canakinumab. Detaljer om dosering finnes i godkjent preparatomtale (SPC). Oppstart av slik behandling bør styres av leger/sykehus med spesialkompetanse i revmatiske og inflammatoriske sykdommer.

Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Nasjonal veileder utgitt av Revmatologisk forening - Metodebok kapittel bDMARDs og tsDMARDs: introduksjon og generelle prinsipper, versjon 1.9, avsnitt: Elektiv kirurgi, oppdatert 05.05.2023, ev. Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.

Som for Interleukinhemmere, se nedenfor.

Felles for Interleukinhemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lang halveringstid.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsfare. Anafylakse. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se G8 Monoklonale antistoffer Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk).

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ilaris Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Canakinumab: 150 mg/1 ml	1 ml	C	H-resept	145 562,70

Forfattere:

Generelt

Legemidler

Polyvalent (normalt) humant immunglobulin til intravenøs bruk

Forfattere:

Generelt

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Kontraindikasjoner

Preparater

Antitymocytt immunglobulin (kanin - rATG)

Forfattere:

Generelt

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Overdosering

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontraindikasjoner

Kontroll og oppfølging

Informasjon til pasient

Preparater

Monoklonale antistoffer (immunmodulerende midler)

Forfattere:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Legemidler

Basiliksimab

Forfattere:

Generelt

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering, administrasjon, bivirkninger, forsiktighetsregler

Overdosering

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Preparater

Canakinumab

Forfattere:

Generelt

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering, administrasjon, overdosering, bivirkninger, forsiktighetsregler

Overdosering

Graviditet og amming

Preparater