Gestagener har mange effekter. De hemmer østrogenindusert proliferasjon av endometriet og utvikler et sekretorisk eller pseudosekretorisk endometrium etter forutgående adekvat østrogenstimulering. Effekten på endometriet kan også være pseudodecidualisering eller atrofi. Ved seponering fremkalles blødning i et sekretorisk endometrium. Gestagener motvirker østrogenets effekt på cervixsekretet. Det stimulerer utvikling/modning av østrogeninitierte mammakjertler. Frigjøring av GnRH (gonadotropinfrigjørende hormon) og gonadotropiner reduseres og derved hemmes oocyttmodning og ovulasjon. Flere ulike gestagener brukes som legemidler, alene eller i kombinasjon med østrogen. En hovedgruppe er progesteronanaloger, som har relativt selektiv virkning på progesteronreseptorene, men som også kan ha svake virkninger over både androgen- og glukokortikoidreseptorer. Aktuelle stoffer er medroksyprogesteron og megestrol. Den andre hovedgruppen, (19-nor-)testosteronanaloger, har varierende spesifisitet og virkningsprofil, med bl.a. androgen, østrogen eller antiøstrogen effektkomponent. Mange av gestagenene i denne gruppen, som norgestrel, levonorgestrel og noretisteron, har en signifikant androgen virkning, mens andre, som desogestrel, er helt fri for androgen effekt. Cyproteron er et progesteronderivat med kombinert antiandrogen/gestagen effekt, se Cyproteron. Drospirenon har i tillegg til gestagenvirkning også antimineralkortikoid effekt. Det er ikke påvist økt tromboserisiko ved bruk av gestagen.
Indikasjonsområdene varierer for de ulike preparatene.
- Metroragi som antas å skyldes inadekvat corpus luteumfunksjon (anovulasjon)
- Endometriose
- Klimakterielle plager (gestagen i kombinasjon med østrogen)
- Antikonsepsjon (se Antikonsepsjonsmidler)
- Forskyvning av menstruasjon (gestagen eller kombinasjons p-pille)
- Gestagentest som ledd i utredning av amenoré
- Cancer corporis uteri, ved inoperabel primærtumor og ved residiv etter kirurgi
- Cancer mammae, som andre- eller tredjelinjes endokrin terapi ved metastaserende tumor
Ved kreft brukes enten megestrol eller medroksyprogesteron (peroralt eller intramuskulær injeksjon).
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet.
Klinikk for gruppen: Forventer ikke symptomer ved enkelteksponeringer. Ved kronisk bruk rapportert leverpåvirkning, hodepine og svimmelhet.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
Væskeretensjon, blødningsforstyrrelser, amenoré, mastalgi, tretthet, libidoendringer, kvalme, hodepine, gastrointestinale plager, urtikaria. Noen av forbindelsene (levonorgestrel, noretisteron) kan gi androgene bivirkninger som akne, og ved høye doser hirsutisme og alopeci. Injeksjonsbehandling kan redusere beinmassen. Høydosebehandling medfører en del andre bivirkninger enn de som sees ved de lavere doser som brukes ved andre indikasjoner. Hyppigst er kvalme og vektøkning. Andre komplikasjoner er hypertensjon, ikterus, tremor. I høye doser kan androgen virkning bli signifikant også for androgensvake gestagener. Glukokortikoidkomponent kan virke diabetogent og i sjeldne tilfeller gi Cushingpreg.
Graviditet: Enkelte gestagener (noretisteron) har vært assosiert med virilisering av genitalia hos jentefostre, spesielt ved bruk av høye doser. Hypospadi har også vært rapportert, men årsakssammenhengen er usikker. Det er ingen holdepunkter for at gestagener i de doser som inngår i hormonelle antikonsepsjonsmidler medfører risiko for skadelige effekter. Amming: Gestagener i høye doser kan hemme melkeproduksjonen. Tilbakeholdenhet med amming ved høydosebehandling av kreft.
Nedsatt leverfunksjon. Hypertoni. Arteriell karsykdom.
Aktiv leversykdom. Betydelig nedsatt leverfunksjon. Levertumores. Udiagnostiserte vaginalblødninger.