Se tabellen Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel. I planter foreligger vitamin A som provitaminer (karotenoider). Betakaroten er den kvantitativt viktigste formen. I dyreriket og i saltvannsfisker foreligger vitamin A som retinylester. Stor grad av stereoisomeri. Syntetisk retinol foreligger som all-transisomer, den mest aktive formen. Vitamin A‑mangel forekommer sjelden i Norge. Ernæringsmessig anbefaling per døgn for voksne: Kvinner 700 μg, gravide 750 μg, ammende 1400 μg, menn 800 μg.

A-vitamin finnes spesielt i lever, fet fisk, melkefett, egg og fargesterke grønnsaker som gulrøtter, gule frukter, søtpotet og rødgule grønnsaker. Norsk kosthold inneholder vanligvis rikelig av A-vitamin.

Absorberes som retinol i tarmen ved peroral tilførsel av retinylestere. Metaboliseres ved forestring og bindes til retinolbindende proteiner i plasma. Lagres i leveren. Utskilles hovedsakelig via gallen, men også via nyrene. Anslagene for hvor stor mengde av inntatte karotenoider og retinylestere som absorberes varierer fra 5 % til 50 %. En normal fettfordøyelse er nødvendig for best mulig absorpsjon. Ytterligere farmakokinetiske data savnes.

Nattblindhet, malabsorpsjon (ev. parenteral tilførsel), underernæring, follikulær hyperkeratose og akutt promyelocytt leukemi.

Vanligvis gis mellom 7,5 mg og 15 mg ved moderat mangel på vitamin A, og opptil 15 mg (50 000 E) per dag ved alvorlige kliniske mangelsymptomer (1 IE vitamin A = 0,3 μg all-trans retinol, eller 1 mg all-trans retinol = 3333 IE). NB! Intoksikasjonsrisiko. Alternativ til vitamin A–D preparater er gulrotsaft (1 ml inneholder ca. 3 μg retinolekvivalenter) og rene vitamin A preparater. Det er egne doseringsanbefalinger for pasienter med akutt promyelocyttlevkemi, dette er en spesialistoppgave.

Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Økt risiko ved gjentatt dosering, leversykdom eller feilernæring.
Spedbarn: Enkeltinntak på < 25 000 IE forventes ingen symptomer.
Barn: Inntak > 300 000 IE til sykehus. Enkeltinntak på 100 000–300 000 IE kan oftest sees an hjemme.
Voksne: Enkeltinntak > 1 mill. IE til sykehus. Inntak på 4 mill. IE ga alvorlig forgiftning. (1 IE = 0,3 μg). Lang eliminasjonstid.

Klinikk: Økt intrakranielt trykk som kan gi hodepine, kvalme, synsforstyrrelser, papillødem, irritabilitet, fontanelleutposing (spedbarn) og CNS-påvirkning. Andre symptomer er elektrolyttforstyrrelser, hudreaksjoner, ev. leddsmerter og leverpåvirkning.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Seponering er viktig, også ved mindre inntak (unngå A-vitamintilskudd i 2–6 uker). Symptomatisk behandling.

Graviditet: Normalt inntak av vitamin A er viktig. Både mangel på vitamin A og svært høye doser av vitamin A er skadelige for fosteret.

Amming: Se Vitaminer, sporelementer og mineraler.

Inntak opp til 3 mg retinol/dag medfører neppe risiko for hypervitaminosis.

Toksisk dose: 30–150 mg/dag. Overdosering (90–180 mg/dag) over lang tid (måneder) kan gi anoreksi, irritabilitet, tørr hud og hudforandringer, kløe, håravfall, leverforstørrelse og leverfunksjonsforstyrrelse.

Akutt forgiftning med intrakraniell trykkstigning forekommer ved doser over 100 mg (300 000 E) til mindre barn og over 600 mg til voksne. Det er vist at store daglige doser med betakaroten (over 20 mg) gir økt risiko for lungekreft hos røykere. Se tabellen Øvre grense for inntak og toksisitet av vitaminer og sporelementer.

Gravide bør opplyses om at tilskudd av vitamin A i tillegg til høyt inntak av matvarer med mye vitamin A (fra f.eks. lever og tran) kan føre til skade på fosteret.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

For Vitamin D₃-analoger til lokal bruk, se Vitamin D₃-analoger (hud).

Vitamin D syntetiseres i huden ved UV-bestråling med sollys. Et av forstadiene til kolesterol omdannes da til kolekalsiferol (vitamin D₃). Serumkonsentrasjonen varierer betydelig gjennom året. Både kolekalsiferol (vitamin D₃ som dannes i huden og finnes i noen animalske matvarer) og ergokalsiferol (vitamin D₂ som blant annet finnes i noen typer sopp) er fettløselige vitaminer som absorberes gjennom hele tynntarmen ved nærvær av galle. Etter absorpsjon hydroksyleres vitaminet enzymatisk først på karbonatom nummer 25 (i 25 stilling) i leveren og deretter i 1 stilling i nyrene, til det aktive vitaminet, kalsitriol (1,25(OH)₂D). Den siste enzymatiske prosessen er angrepspunktet for metabolsk regulering.

Vitamin D stimulerer kalsiumabsorpsjonen fra tarmen bl.a. ved å stimulere syntesen av transportproteinet kalsiumbindende protein (CaBP), og øker transporten av kalsium inn i tarmcellene.

Vitaminet øker til en viss grad reabsorpsjonen av kalsium og fosfat i nyrene (samme effekt som PTH på kalsiumreabsorpsjon, men motsatt effekt av PTH på fosfatreabsorpsjon).

Vitamin D stimulerer osteoblastfunksjonen og har direkte betydning for mineraliseringen av nydannet beinvev. Vitamin D mangel medfører manglende mineralisering av osteoidet, hvilket klinisk sees som osteomalasi hos voksne og rakitt hos barn. Vitaminet stimulerer også nydannelsen av osteoklaster fra stamcellene (differensieringen).

Vitamin D har også en gunstig effekt på immunforsvaret og er viktig for å aktivere T-cellene i immunforsvaret vårt, som har en avgjørende rolle i å bekjempe virus og bakterier.

De viktigste vitamin D-kildene er fet fisk, rogn og fiskelever. I tillegg er margarin og ekstra lett melk tilsatt vitamin D. Vitamin D-mangel diagnostiseres ved å måle konsentrasjonen av kalsidiol (25(OH)D) i serum. Et serumnivå av kalsidiol over 50 nmol/l er ansett å være tilstrekkelig, mens under -30 nmol/l er grenseverdi for vitamin D-mangel.

Vitamin D-mangel gir muskelsvekkelse og øker risiko for fall og osteoporotiske frakturer hos eldre.

Forekomsten av rakitt er lav i Norge. De fleste tilfellene som oppstår er blant barnmed bakgrunn fra Asia eller Afrika. Andre risikogrupper for vitamin D mangel er vegansk kosthold, alderdom, pasienter som har hatt reseksjon av magesekken, pasienter som bruker antiepileptika, pasienter som dekker til mye av huden, og pasienter med levercirrhose, spesielt alkoholikere.

Den anbefalte tilførsel fra 2-ukers alder til 75 år er 10 μg vitamin D3 per dag. Ammede barn trenger D-vitamindråper. Spedbarn som ikke blir ammet, og derfor bare får morsmelkerstatning, skal ikke ha D-vitamindråper. Tran anbefales ikke det første leveåret. Opptak og produksjon av vitamin D avtar med alderen. Anbefalt mengde etter 75 år er derfor 20 μg per dag. Det er vist at mange eldre ikke får dekket anbefalt mengde og derfor trenger tilskudd. Dette gjelder særlig eldre på institusjon, og eldre med påvist osteoporose (se Osteoporose).

Både ergokalsiferol, kolekalsiferol, alfakalsidol (syntetisk vitamin D som er hydroksylert i 1 stilling) og kalsitriol (1,25(OH)₂D) absorberes normalt godt ved peroral tilførsel. Vitamin D-analoger lagres i fettvev, muskel og lever. Kolekalsiferol og ergokalsiferol metaboliseres i leveren ved hydroksylering til kalsidiol (25(OH)D), som igjen blir hydroksylert til kalsitriol (1,25(OH)₂D) i nyrene, som er den mest aktive substansen med størst affinitet til vitamin D-reseptor. Siden alfakalsidol allerede er hydroksylert i 1 stilling, kan den bli aktivert i leveren ved hydroksylering i 25 stilling. De utskilles hovedsakelig via gallen og er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Ergokalsiferol og kolekalsiferol har halveringstider på flere uker. For alfakalsidol og kalsitriol er den 4–8 timer.

Idiopatisk‑, primær‑, pseudo- og postoperativ hypoparatyreoidisme. Rakitt, osteomalasi og osteoporose, eldre på institusjon, eldre og innvandrere som får lite sol på kroppen og/eller utilstrekkelig variert kost. Renal osteodystrofi. Vitamin D-avhengig og hypofosfatemisk rakitt. Ved nyre- eller leverskade som årsak til vitamin D-mangel, kan det være aktuelt å gi mer potente vitamin D-preparater som kalsitriol.

1. Kolekalsiferol: Barn og voksne: 10 μg/dag.
2. Mennesker med lite soleksponering og personer over 75 år: 20 μg/da.(1 E = 0,025 μg, og 1 μg = 40 E).
3. Eldre med osteoporose eller risiko for det: 20 μg/dag. (1 E = 0,025 μg).
4. Forebygging/behandling av sekundær hyperparatyreoidisme og renal osteodystrofi hos pasienter med nyreinsuffisiens og lavt serum-1,25(OH)₂D: Primært alfakalsidol eller kalsitriol. Spesialistoppgave. Uavhengig av tilskudd av alfakalsidol eller kalsitriol bør lave nivåer av s-25(OH)D hos disse pasientene også normaliseres til et nivå > 75 nmol/l med tilskudd av ergo- eller kolekalsiferol.
5. Lettgradig vitamin D-mangel behandles med 20–30 μg/dag. Svær vitamin D-mangel (s-25(OH)D < 40 nmol/l) med osteomalasi (eller rakitt) krever høyere doser og samtidig kalsiumtilførsel 500–1000 mg, avhengig av kalsium i kosten. Hos voksne gis 50–100 μg/dag (eller 750 μg/uke) i 2–3 måneder med kontroll av s-25(OH)D etter 3 måneder. Hos overvektige kan høyere doser være aktuelle.
6. Postoperativ pseudohypoparatyreoidisme og andre former for hypoparatyreoidisme kan kreve mye større doser. Behandling av hypoparatyreoidisme bør normalt omfatte kombinasjon av ergo- eller kolekalsiferol sammen med enten alfakalsidiol eller kalsitriol og er spesialistoppgave (se separat avsnitt).

Behandlingen av renal osteodystrofi og de sjeldnere rakittformene er spesialistoppgave. Det henvises til spesiallitteratur.

Hyperkalsemi, ofte langvarig pga. deponering i fettvev og lang biologisk virketid.

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D₂ og D₃. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol, alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene angitt nedenfor gjelder for vitamin D₂ og D₃.

Barn: Toksiske doser er ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak > 300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. (1 IE = 0,025 μg). Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, ev. nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier. 

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2–6 uker). Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket. Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.

Graviditet: Normalt inntak av vitamin D ansees å være viktig. Det er mistanke om at overdosering kan medføre misdannelser, men dette er ikke endelig avklart.

Amming: Se G8 V.

Overdosering: Over 50 μg/dag i lengre tid (måneder) kan hos barn i alderen 1-11 år gi hyperkalsemi, appetittløshet, kvalme, oppkast, diaré, tørste, polyuri, nefrokalsinose, nyreskade og til og med osteoporose. Den toksiske dosen hos barn 0 – 6 måneder er 25 μg/dag, og 35 μg/dag hos barn på 6 – 12 måneder. Den øvre grensen for voksne er 100 μg/dag. Bruker man større doser ergo- og kolekalsiferol, bør s-kalsium og s-25(OH)D alltid monitoreres (første gang etter 3 måneder) for å forhindre overdosering. Er s-25(OH)D > 120 nmol/l, legger man inn pause med vitamin D-substitusjon og ny måling av s-25(OH)D etter 3 måneder. Ev. ny substitusjonsdose bør deretter halveres.

Pasienter som behandles med farmakologiske doser vitamin D (dvs. de som behandles for rakitt, osteomalasi, primær hypoparatyreoidisme, pseudohypoparatyreoidisme, vitamin D-resistent rakitt etc.) skal instrueres om bivirkninger og følges med regelmessig kontroll av serum-kalsium, nyrefunksjon, serum-fosfat og kalsiumutskillelse i urinen. S-25(OH)D bør kontrolleres 3 måneder etter doseendring av ergo-/kolekalsiferol, og serumnivået bør ligge mellom 75 og 125 nmol/l. Kontrollen (kvartalsvis) vil ofte være livslang og bør vurderes av spesialist. Pasienter i behandling med kalsitriol eller andre potente analoger bør sikres s-25(OH)D nivåer på 75–125 nmol/l.

Listen over preparater innenfor de ulike legemidlene er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

For utfyllende informasjon se Vitamin D og analoger.

Toksisitet: Vitamin D₂. Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Vitamin D og analoger nedenfor.

Felles for Vitamin D og analoger:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D₂ og D₃. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol, alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene angitt nedenfor gjelder for vitamin D₂ og D₃.

Barn: Toksiske doser er ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak > 300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. (1 IE = 0,025 μg). Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, ev. nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier. 

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2–6 uker). Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket. Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

For utfyllende informasjon se Vitamin D og analoger.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Betydelig mer toksisk enn vitamin D2 og D3.
Barn: < 1 μg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 30 μg ga etter ventrikkeltømming ingen symptomer.

Klinikk og behandling: som for Vitamin D og analoger, se nedenfor.

Felles for Vitamin D og analoger:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D₂ og D₃. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol, alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene angitt nedenfor gjelder for vitamin D₂ og D₃.

Barn: Toksiske doser er ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak > 300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. (1 IE = 0,025 μg). Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, ev. nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier. 

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2–6 uker). Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket. Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.

For utfyllende informasjon se Vitamin D og analoger.

Kalsitriol (hud).

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Betydelig mer toksisk enn vitamin D₂ og D₃.
Barn: > 1 μg til sykehus.

Klinikk og behandling: Se Vitamin D og analoger nedenfor.

Felles for Vitamin D og analoger:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D₂ og D₃. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol, alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene angitt nedenfor gjelder for vitamin D₂ og D₃.

Barn: Toksiske doser er ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak > 300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. (1 IE = 0,025 μg). Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, ev. nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier. 

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2–6 uker). Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket. Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.

For utfyllende informasjon se Vitamin D og analoger.

Toksisitet: Vitamin D₃. Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Vitamin D og analoger nedenfor.

Felles for Vitamin D og analoger:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D₂ og D₃. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol, alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene angitt nedenfor gjelder for vitamin D₂ og D₃.

Barn: Toksiske doser er ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak > 300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. (1 IE = 0,025 μg). Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, ev. nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier. 

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2–6 uker). Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket. Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Se tabellen Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel. Vitamin E brukes som en fellesbetegnelse for molekyler som har de samme biologiske effektene som alfatokoferol Fungerer som antioksidant og beskytter bl.a. flerumettete fettsyrer mot frie radikaler. Anbefalt ernæringsmessig tilførsel per døgn er 8 mg TE (alfatokoferol-ekvivalenter) for kvinner, 11 mg for gravide, 12 mg for ammende, 9 mg for menn.

Vitamin E finnes i matoljer og kornprodukter (tabellen Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel).

Variabel absorpsjon ved peroral tilførsel. Det er angitt at absorpsjonen for alfatokoferol varierer mellom 15 % og 45 %, ev. mellom 50 % og 70 %. Tilstedeværelse av galle er nødvendig. Ved større doser avtar absorpsjonen. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces, men også noe via nyrene, som glukuronider. Ytterligere farmakokinetiske data savnes.

Premature (< 1,5 kg), malabsorpsjon (f.eks. cystisk fibrose, galle‑ og pankreasinsuffisiens, abetalipoproteinemi), fettlever (NAFLD og NASH) og alkoholikere med serumnivå av α‑tokoferol < 14 μmol/l.

Terapeutisk vanligvis 100 mg/dag. Opptil 100 mg/kg kroppsvekt/dag kan være nødvendig i sjeldne tilfeller (f.eks. abetalipoproteinemi – spesialistoppgave).

Tilnærmet ingen forgiftningsfare.

Store doser vitamin E kan gi gastrointestinale plager i form av kvalme, diaré og luftsmerter. Det er vanlig å utvise forsiktighet ved høye doser (over 300 mg/dag) vitamin E og samtidig bruk av antikoagulasjonsmidler som vitamin K-antagonister, f.eks. warfarin. Det er vist at høye doser vitamin E (over 270 mg alfatokoferol daglig) gir økt total dødelighet. Øvre grense for friske personer er satt til 300 mg/dag i NNR2023.

Andre fettløselige vitaminer, se Fytomenadion.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.