Fenobarbital

Øker postsynaptisk GABA-erg hemning (forlenger kloridkanalenes åpningstid i GABAA-reseptorer). Har sedativ, hypnotisk og antikonvulsiv effekt.

Biotilgjengeligheten er 80–100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren ved CYP2C9 og CYP2C19. Inaktiv hovedmetabolitt som utskilles via nyrene, ca. 25 % umetabolisert. Urinutskillelsen øker ved alkalisering. Halveringstid, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Fenobarbital induserer CYP2C- og CYP3A-isoenzymer.

Generaliserte tonisk‑kloniske anfall, myoklonier og fokale anfall. Få nye pasienter blir i dag satt på fenobarbital pga. tendensen til sentralnervøse bivirkninger. Det bør særlig unngås hos barn og unge i læringssituasjoner, men kan være et godt alternativ ved kramper i nyfødtperioden og i de første levemånedene.

Vedlikeholdsdose (tas om kvelden):

• Voksne: Oftest 50–100 mg
• Barn: Inntil 5 mg/kg kroppsvekt/døgn (opptil 150 mg/døgn fordelt på to doser), ev. høyere avhengig av serumkonsentrasjon

Fenobarbital kan gis i én døgndose om kvelden. Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.

Toksisitet: Toleranseutvikling. Toksisiteten potenseres av alkohol og CNS-depressive legemidler.

Barn: Toksisk dose ca. 10 mg/kg. 180 mg til 3-åring ga moderat og 270 mg til 3-åring ga moderat til alvorlig forgiftning.

Voksne: Toksisk dose ca. 1 g. 2 g ga lett til moderat forgiftning. Potensiell letal dose 5–10 g. Serumkonsentrasjoner: > 200 mol/liter forventes lett, > 400 mol/liter moderat og > 600 mol/liter alvorlig forgiftning.

Klinikk: Eksitasjon (tidlig i forløpet, særlig hos barn), deretter tiltagende CNS-depresjon til dypt koma med utslukkede reflekser og lang varighet. Ataksi og nystagmus. Respirasjonsdepresjon, hypotensjon og sirkulasjonssvikt. Hypotermi. Nedsatt GI-motilitet. Ev. bulløst eksantem, krystalluri (gjelder primidon) og rabdomyolyse.

Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen. Alkalisk diurese dersom gjentatt kulldosering ikke kan gjennomføres. Intubering og ev. respiratorbehandling på vid indikasjon. Vasopressor (noradrenalin) er da oftest nødvendig. Hemodialyse (CVVHD) kan unntaksvis være indisert ved alvorlig forgiftning og nedsatt nyrefunksjon.

Konsentrasjonsavhengige bivirkninger kan være et vedvarende problem. De vanligste er døsighet, konsentrasjonsvansker og svimmelhet. Hyperaktivitet, søvnvansker og/eller irritabilitet, særlig hos barn, kan være seponeringsgrunn. Uro og delirium (se Delirium) kan opptre hos eldre. Depresjon kan forekomme. Fenobarbital kan påvirke kalsiumetabolismen og bidra til utviklingen av osteoporose. Megaloblastanemi er rapportert. Alvorlige bloddyskrasier kan opptre, men er sjeldne. Andre overfølsomhetsreaksjoner forekommer også, bl.a. eksantem i 5 %. Fenobarbital kan bidra til utviklingen av Dupuytrens kontraktur ved langvarig bruk.

Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.

Graviditet: Økt forekomst av misdannelser, blødninger ved fødselen og abstinens. Amming: Overgang til morsmelk er høy. Barnet bør observeres for døsighet, dårlig sugeevne og lav vektøkning, spesielt hvis barnet også har vært eksponert under svangerskapet. Mulighet for akkumulering av aktive metabolitter ved langtidsbruk.

Lever- og nyresvikt. Eldre. Dårlig konsentrasjonsevne hos barn. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.

Porfyri.

Serumkonsentrasjonsmåling. Seponering må skje langsomt unntatt ved allergiske reaksjoner.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Interaksjoner, bl.a. nedsatt effekt av hormonell antikonsepsjon.