Daktinomycin

Se også Cytotoksiske antibiotika

Daktinomycin angriper cellene ved å binde seg til DNA slik at RNA‑syntesen hemmes.

Metaboliseres kun i liten grad. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces, men også via nyrene. Terminal halveringstid er 30–40 timer.

Wilms tumor og bløtdelssarkomer hos barn. Koriokarsinom.

Gis som intravenøs infusjon. Unngå ekstravasering. Dosering, se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt høy toksisitet.
Voksne: 2,5 mg × 2 i løpet av 24 timer ga alvorlig forgiftning.

Klinikk: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon initialt. Uttalt vevsnekrose. Elektrolyttforstyrrelser. Ev. kramper og leverpåvirkning. 

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Beinmargstoksisiteten er den viktigste. Gastrointestinale bivirkninger er vanlige. Daktinomycin kan gi leverskade.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Administrasjon av daktinomycin kan i sjeldne tilfeller føre til hepatomegali og forhøyede leverenzymer i plasma. Leverprøver må tas før hver administrasjon. Nyrefunksjonen må kontrolleres før behandling, nedsatt funksjon forlenger eliminasjonstiden.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi.

Regelmessig kontroll av blodbilde. Utsettelse av behandling ved beinmargshemning, stomatitt eller diaré. Nyre- og leverfuksjonen bør kontrolleres under behandling. Urinsyrekonsentrasjon i plasma kan stige under behandling.

Prevensjon.