Certolizumab

Immunmodulerende immunglobuliner

Hemmer tumornekrosefaktor (TNF). Det er et antistoff hvor Fab-fragmentet binder seg effektivt til fritt og membranbundet TNF med hemmende effekt av TNF-aktivitet til følge (hemmer interaksjon mellom TNF og dets to reseptorer). Fab-fragmentet er konjugert til polyetylenglykol (PEG) og antistoffet mangler en Fc-del. Dette siste gjør at binding av certolizumab til membranbundet TNF ikke vil indusere komplement eller antistoffmediert apoptose eller celledød av aktuelle celler. Selv om dette ut i fra en teoretisk betraktning skulle kunne indikere mindre terapeutisk effekt og kanskje også mindre bivirkninger, er dette per i dag uklart.

PEG-delen forlenger legemidlets halveringstid som er på ca. 2 uker. Antistoffet metaboliseres til peptider og aminosyrer ved proteolyse. Dekonjugert PEG elimineres raskt fra plasma og utskilles i urin i ukjent grad.

Revmatoid artritt Certolizumab er, i kombinasjon med metotreksat (MTX), indisert til:

• behandling av moderat til alvorlig, aktiv revmatoid artritt (RA) hos voksne pasienter som ikke har hatt tilstrekkelig respons på andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs), inkludert metotreksat. Certolizumab kan gis som monoterapi ved intoleranse for metotreksat eller når fortsatt behandling med metotreksat ikke er egnet.
• behandling av alvorlig, aktiv og progredierende RA hos voksne som ikke tidligere er behandlet med metotreksat eller andre DMARDs.

Det er vist at certolizumab gitt i kombinasjon med metotreksat reduserer progresjonshastigheten av skade i ledd målt vha. røntgen, og forbedrer den fysiske funksjonen.

Aksial spondylartritt Certolizumab er indisert til behandling av voksne pasienter med alvorlig, aktiv aksial spondylartritt, som omfatter:

-Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) Voksne med alvorlig, aktiv ankyloserende spondylitt som ikke har hatt tilstrekkelig respons på eller er intolerante overfor ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs).

-Aksial spondylartritt uten radiografisk påvist ankyloserende spondylitt Voksne med alvorlig, aktiv aksial spondylartritt uten radiografisk påvist ankyloserende spondylitt, men med objektive tegn på inflammasjon vist ved forhøyet C-reaktivt protein (CRP) og/eller magnetisk resonanstomografi (MRI), og som ikke har hatt tilstrekkelig respons på eller er intolerante overfor NSAIDs.

Psoriasisartritt Certolizumab er, i kombinasjon med metotreksat, indisert til behandling av aktiv psoriasisartritt hos voksne som ikke har hatt tilstrekkelig respons på tidligere DMARD-behandling. Certolizumab kan gis som monoterapi ved intoleranse overfor metotreksat eller når fortsatt behandling med metotreksat ikke er egnet.

Plakkpsoriasis Certolizumab er indisert til behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne som har behov for systemisk behandling.

Gis som subkutan injeksjon i mage eller lår. Anbefalt startdose 400 mg (som 2 injeksjoner à 200 mg på 1 dag) ved uke 0, 2 og 4, deretter vedlikeholdsdose på 200 mg annenhver uke, alternativt 400 mg hver 4. uke. Klinisk respons oppnås vanligvis innen 12 uker. Videre behandling bør revurderes nøye ved manglende klinisk effekt innen de første 12 ukene. De aktuelle dosene gjelder voksne. Sikkerhet for barn og ungdom er per i dag ikke fastslått.

Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Betydelig toksisitet har ikke vært sett i kliniske studier med gjentatte doser på opptil 800 mg subkutant og 20 mg/kg intravenøst.

Klinikk og behandling: Som for Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere, se nedenfor.

Felles for Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet. Hudreaksjoner. Anemi og leukopeni. Reaksjoner på injeksjonsstedet. Allergireaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Vanlige bivirkninger er bl.a. nøytropeni, lymfopeni, infeksjon, hypertensjon, utslett, transaminaseøkning og hodepine.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponser i det nyfødte barnet kan ikke utelukkes.
Amming: Manglende systemisk opptak tilsier lav risiko.
Fertilitet: Ingen merkbar effekt er sett på fertilitet hos dyr. Ingen effekt er sett på sædkvalitet hos menn.

EMA har i januar 2018 godkjent Certolizumab til bruk mot kronisk revmatisk inflammatorisk sykdom hos kvinner før, under og etter graviditet.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

• Veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer. Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR). Revmatologisk avdeling. St. Olavs Hospital. Oppdatert mars 2018.