Bikalutamid

Bikalutamid er et racemat, den antiandrogene virkning skyldes nesten utelukkende den R-enantiomere formen.

Absorpsjonen er god, men langsom ved peroral tilførsel. Data for biotilgjengelighet er mangelfulle. Den aktive enantiomeren (R-formen) metaboliseres i utstrakt grad, hovedsakelig i leveren ved oksydasjon og konjugering (glukuronidering). Aktiv metabolitt. Utskilles via nyrene. S-enantiomeren elimineres raskere enn den aktive R-enantiomeren, som har en lang plasmahalveringstid (6–10 dager). Ved steady state utgjør R-formen 99 % av sirkulerende bikalutamid. R-formen er 99,6 % proteinbundet. Det er holdepunkter for at R-enantiomeren elimineres langsommere fra plasma hos personer med alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

Brukes i behandling av prostatakreft, for mer detaljert bruk vises det blant annet til «Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av prostatakreft, sist oppdatert 17.11.2020» samt underkapitlene til de respektive medikamentene. Hovedbehandlingen ved metastasert prostatakreft består i livslang kjemisk kastrasjon enten ved GnRH antagonister eller GnRH analoger. Alternativt kirurgisk kastrasjon med bilateral orkidektomi (dette gjøres i praksis ikke lenger). Kastrasjonsbehandlingen kontinueres selv ved kastrasjonsresistent prostatakreft som defineres som sykdomsprogresjon på tross av s-testosteron i kastrasjonsnivå (<1.7 ng/L). GnRH analoger vil alene gi en initial økning av s-testosteron som kan føre til en forbigående oppblussing av sykdomssymptomene. For å motvirke dette kombineres behandlingen innledningsvis med første generasjon antiandrogen (bikalutamid eller flutamid).

Kort oppsummert er endokrinbehandling ved prostatakreft aktuelt ved følgende indikasjoner:

1. Neoadjuvant/adjuvant behandling med enten GnRH-analog + første generasjon antiandrogen eller GnRH antagonist konkomitant med kurativ strålebehandling ved intermediær eller høyrisiko prostatakreft i henholdsvis 6 mnd eller minst 2 år. Ved ekstra høy risiko og lokoregional prostatakreft anbefales strålebehandling kombinert med kastrasjon + abirateron i 2 år. Øker totaloverlevelsen.
2. Androgen blokade kan også kombineres med «salvage strålebehandling».
3. Metastatisk hormonfølsom prostatakreft (GnRH analog/antagonist, + eventuelt tillegg av abirateron alternativt monoterapi med bikalutamid).
4. Kastrasjonsresistent prostatakreft. Kjemisk kastrasjon + enzalutamid, zytiga eller apalutamid.

Monoterapi: 150 mg daglig. Kombinasjonsterapi med GnRH-analog eller kirurgisk kastrering: 50 mg x 1. Behandlingen skal startes innenfor 1 uke før administrasjon av en GnRH-analog eller samtidig med kirurgisk kastrasjon.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

De vanligste bivirkningene ved ovennevnte hormonbehandling er tretthet, svette og hetetokter, nedsatt libido og impotens. Gynekomasti ses spesielt hvis en kun gir første generasjons antiandrogen alene. Disse får gjerne profylaktisk strålebehandling mot brystene før oppstart behandling for å redusere risikoen for denne bivirkningen.

Andre bivirkninger: Anemi, ødem, anoreksi, dyspepsi, kvalme, diaré, svimmelhet, kløe, økning i levertransaminaser/hepatitt. Forandret hårvekst.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne: Doser på 200 mg/dag har vært tolerert i studier.

Klinikk: Kvalme, magesmerter, diaré og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

Obs. ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Overfølsomhet ved tidligere bruk.

Nedsatt leverfunksjon. Pasienter som har galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktase-malabsorbsjon skal ikke bruke bikalutamid. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av legemidler som metaboliseres over CYP3A4.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

Leverfunksjonen.