Atazanavir

Proteasehemmer med effekt mot hiv-1 og hiv-2. Resistensutvikling er ofte knyttet til multiple mutasjoner, dvs. noe høyere terskel for resistens, men redusert følsomhet vil forekomme hos pasienter som tidligere har fått behandling med andre proteasehemmere. Kombinasjon med lavdose ritonavir gir forlenget halveringstid og ansees som obligat kombinasjon.

Absorpsjonen er god, men variabel. Ved samtidig inntak av mat øker denne betydelig, samtidig som variabiliteten bedres. Lav penetrasjon til cerebrospinalvæsken, men høye verdier i semen. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces, men også via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er ca. 7 timer ved steady state. Atazanavir hemmer CYP3A4 og UGT1A1.

Felles for Hiv proteasehemmere:

Hiv-infeksjon, i kombinasjon med antivirale nukleosidanaloger.

300 mg en gang daglig sammen med mat, kombinert med 100 mg ritonavir en gang daglig. Atazanavir gitt uten ritonavir gir lavere konsentrasjoner og dårligere antiviral effekt. Hvis atazanavir gis uten ritonavir, skal dosen økes til 400 mg en gang daglig. Ved kombinasjon med tenofovir eller efavirenz bør det alltid også gis ritonavir. Behandlingen bør startes og følges opp av lege som har erfaring med behandling av hiv-infeksjon.

Tolereres vanligvis godt. Økt bilirubin med ikterus er vanlig og oftest ikke uttrykk for hepatotoksisitet. Kvalme, brekninger, abdominalsmerter og økning i transaminaser. Atazanavir gir mindre endringer i blodlipider enn andre proteasehemmere.

Toksisitet: Barn: < 400 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 1,2 g ga ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Som for HIV proteasehemmere, se nedenfor.

Felles for Hiv proteasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 1–2 tabletter (av høyeste styrke) forventes ingen eller lette symptomer. Se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter og diaré. Parestesier, svimmelhet, somnolens, uro, hallusinasjoner, agitasjon, forvirring, ataksi, ev. kramper. Vasodilatasjon, hypotensjon og takykardi. Hyperglykemi, ev. elektrolyttforstyrrelser, acidose, leukopeni og trombocytopeni. Ev. lever- og nyrepåvirkning ved store doser.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Erfaring fra behandling av gravide kvinner er overveiende gode slik at midlet kan vurderes gitt til gravide. Serumkonsentrasjonsmåling bør vurderes ved bruk i 2. og 3. trimester grunnet variabel farmakokinetikk i svangerskap. Se generelt Antivirale midler.

Midlet har pH-avhengig absorpsjon; samtidig bruk av protonpumpehemmer er derfor kontraindisert. Histamin H₂-antagonist kan brukes, men må da gis med 12 timers intervall i forhold til atazanavir. Se Direktoratet for medisinske produkter interaksjonssøk.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.

Felles for Hiv proteasehemmere:

Behandling bør startes og følges opp av spesialist i infeksjonsmedisin med erfaring i behandling av pasienter med hiv-infeksjon.

Felles for Hiv proteasehemmere:

Pasienten må informeres om risiko for alvorlige bivirkninger ved samtidig bruk av andre legemidler pga. interaksjoner. Muligheten for interaksjon og ev. nødvendigheten av dosejustering må undersøkes før man starter med et nytt legemiddel.