Argipressin - Vasopressin

Behandling av pasienter >18 år med katekolaminresistent hypotensjon som ikke responderer på væsketilførsel ved vasodilatert/septisk sjokk, eller kardiogent sjokk med lav systemisk karmotstand som ikke responderer på noradrenalin. Vanligvis brukt i kombinasjon med noradrenalin.

Administrereres som kontinuerlig intravenøs infusjon av 0,01 IE/min. Dosen økes med 0,005 IE/min hvert 15.-20. min opp til 0,04 IE/min avhengig av klinisk respons.

Doser over 0,03 IE/min skal kun benyttes som akuttbehandling grunnet fare for tarm- og hudnekrose og økt risiko for hjertestans.

Argipressin eller argininvasopressin (antidiuretisk hormon (ADH)) er et endogent hormon som frigjøres fra hypofysebaklappen som følge av hyperosmolalitet, fall i blodvolum og blodtrykksfall. Blodtrykksfall motvirkes ved vannretensjon i nyrene (anti-diuretisk effekt) og vasokonstriksjon. Vasopressin er en kraftig vasokonstriktor som ved stimulering av V_1A-reseptorer i vaskulær glatt muskulatur fører til kraftig vasokonstriksjon, økt systemisk vaskulær motstand og middelarterietrykk. Vasopressin vil også virke synergistisk med noradrenalin ved å øke vaskulær sensitivitet for noradrenalin. En viktig effekt av vasopressin ved vasoplegisk sjokk er også redusert produksjon av nitrogenoksyd (NO). V_1A-reseptorer er i mindre grad uttrykt i pulmonale kar slik at lungekarmotstand påvirkes i mindre grad. Stimulering av V₂-reseptorer og økning i cAMP (syklisk adenosinmonofosfat) medierer den anti-diuretiske effekten av vasopressin ved å øke vann-permeabiliteten i renale samlerør. Dette fører til økt reabsorpsjon av vann, redusert urinvolum og økt urin-osmolalitet. Hos hypotensive pasienter vil vasopressin likevel kunne bedre urinproduksjonen ved å øke perfusjonstrykket i nyrene.

Vasopressin fører også til kontraksjon av glatt muskulatur i GI-traktus gjennom V_1A-reseptorer og frigjøring av ACTH (og prolaktin) via V_1B (også kalt V₃)-reseptorer.

Se ellers omtale av desmopressin og terlipressin som er syntetiske analoger til vasopressin og har indikasjon hypofysær diabetes insipidus og blødningstilstander.

Noradrenalin er førstevalg ved behov for vasopressor hos pasienter med septisk eller kardiogent sjokk. Vasopressin startes hos pasienter som ikke responderer på noradrenalin eller for å redusere noradrenalindosen der høye doser er nødvendig for å oppnå adekvat blodtrykk. Teoretisk kan en oppnå synergieffekter og redusere faren for iskemiske komplikasjoner. Det er ikke påvist mortalitetsgevinst i kliniske studier.

Absorpsjon: Rask effekt (innen 15 min) etter oppstart av infusjon. Må administreres parenteralt da vasopressin brytes ned av trypsin i GI-traktus.

Halveringstid: 10-20 min etter IV, SC

Metabolisme: Hepatisk, renal (inaktive metabolitter)

Ekskresjon: Urin (5-6% uforandret).

De vanligste bivirkningene er uttalt perifer vasokonstriksjon, organ-iskemi, takyarytmi, angina pectoris, hyperglykemi, laktatstigning, nekrose, perioral blekhet og abdominale kramper.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Vannforgiftning: Hodepine, tretthet, svimmelhet, agitasjon, kvalme, magesmerter, væskeretensjon, hyponatremi, hypoosmolalitet, oliguri, CNS-depresjon, kramper ev. lungeødem.

Behandling: Væskerestriksjon. Forsiktig korrigering av hyponatremi. Furosemid ved dårlig diurese. Symptomatisk behandling.

De viktigste interaksjonene er med medikamenter som forsterker den vasokonstringerende effekten (eksempel noradrenalin). Mange interaksjoner er beskrevet, men har mindre relevans i en intensiv avdeling hvor medikamentet brukes kortvarig og under nøye overvåking til pasienter i sirkulatorisk sjokk.

Tolvaptan (selektiv vasopressinantagonist) og vasopressin kan gjensidig redusere hverandres henholdsvis diuretiske og antidiuretiske effekter.

Legemidler som blokkerer ganglion kan forårsake økning i følsomheten for pressoreffekten til argipressin.

Se også DMPs interaksjonssøk og SPC for detaljer.

Graviditet: Ingen studier gjort. Studier på beslektede substanser har vist abort og misdannelser. Argipressin kan forårsake sammentrekninger i livmoren, øke intrauterint trykk og redusere uterin perfusjon og skal derfor ikke brukes under graviditet hvis ikke helt nødvendig.

Amming: Ikke kjent om argipressin går over i morsmelk. Bør brukes med forsiktighet.

Vasopressin skal ikke administreres som bolus. Administreres under nøye og kontinuerlig overvåkning av hemodynamiske og organspesifikke parametere. Behandling skal kun startes hvis ikke adekvat volumsubstitusjon eller noradrenalin gir tilstrekkelig perfusjonstrykk.

Høye doser vasopressin har blitt rapportert å kunne medføre myokard- og tarmiskemi. Pågående koronariskemi er relativ kontraindikasjon. I sjeldne tilfeller kan langvarig bruk medføre vannintoksikasjon og hyponatremi.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.