Anagrelid reduserer antallet trombocytter i blodet. Stoffet er en hemmer av syklisk nukleotidfosfodiesterase type III, og hever derved den intracellulære konsentrasjonen av cAMP i de cellene som har denne typen fosfodiesterase. Modningen av megakaryocytter, og dermed dannelsen av blodplater, hemmes av cAMP, men det er ikke avklart om dette forklarer hele effekten av anagrelid.

Biotilgjengeligheten er 75 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP1A2 til aktive metabolitter som hovedsakelig utskilles via nyrene. Terminal halveringstid er kort (1–1,5 time).

Essensiell trombocytemi, når annen terapi er utilstrekkelig eller ikke tolereres.

Startdose 0,5 mg × 2. Etter minimum en uke kan dosen titreres opp etter blodplatenivå. Maksimal dose er 2,5 mg × 2.

De fleste bivirkningene skyldes kardiovaskulære effekter av anagrelid, med vasodilatasjon og positiv inotropi, og viser seg som hodepine, palpitasjoner og væskeretensjon. Arytmier og hjertesvikt forekommer. Andre bivirkninger er kvalme, brekninger, magesmerter, diaré og hudutslett. Mange bivirkninger reduseres med tiden, men en del av pasientene utvikler etter hvert anemi.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Anemi, trombocytopeni, sinustakykardi, væskeretensjon, magesmerter, diaré og hodepine. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i forsøksdyr. Amming: Opplysninger mangler om bruk under amming.

Forsiktighet ved hjertesykdom, hos eldre og ved nedsatt leverfunksjon. Se SLV interaksjonssøk.

Regelmessig kontroll av blodstatus, lever- og nyrefunksjon.

Bortezomib er en selektiv proteasomhemmer. Interfererer med proteasomavhengig nedbrytning av en rekke essensielle proteiner involvert i cellesyklus, apoptose, angiogenese og syntese av og respons på flere cytokiner og vekstfaktorer. Har preklinisk vist effekt mot flere typer maligne celler. Ved myelomatose er den kliniske effekten trolig et resultat både av en direkte cytotoksisitet og en virkning på mikromiljøet.

Metaboliseres i stor grad i leveren, hovedsakelig via CYP2C19, CYP3A4 og CYP1A2. Metabolittenes aktivitet er ikke klarlagt. Utskilles både via gallen og via nyrene. Halveringstiden mer enn 40 timer.

Myelomatose

Anbefalt dosering er 1,3 mg/m² kroppsoverflate intravenøst to ganger per uke, med opphold hver 3. uke.

Beinmargsdepresjon, særlig trombocytopeni er svært vanlig. Det samme er perifer nevropati, spesielt sensorisk type, ikke sjelden med smerter. Gastrointestinale bivirkninger med kvalme, diaré, oppkast og obstipasjon er også vanlig. Andre reaksjoner er myalgi, temperaturstigning, dehydrering, ortostatisk hypotensjon, dyspne, hodepine, svimmelhet, smaksforstyrrelser, utslett.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Dobbel dose har vært letal for terapeutisk bruker.

Klinikk: Beinmargsdepresjon. Hypotensjon, kvalme, diaré, forstoppelse, brekninger, perifer nevropati (inkl. sensorisk), hodepine, parestesi og myalgi. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. 

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Prevensjon under behandling og i 3 måneder etter avsluttet behandling. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Ekstra forsiktighet må utvises hos pasienter som tidligere har hatt (trombocytopeniske) blødninger og ved bruk av legemidler som gir risiko for nevropati.

Betydelig nedsatt leverfunksjon.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi.

Blodbildet, spesielt trombocytter, vurder Herpes Zoster profylakse.

Prevensjon, bivirkninger. Se SLV interaksjonssøk.

Nye Metoder: Bortezomib

1. Daratumumab, bortezomib og deksametason: Kombinasjonsbehandling ved myelomatose
2. Daratumumab (Darzalex), bortezomib, melfalan og prednison: Kombinasjonsbehandling av nylig diagnostisert benmargskreft (myelomatose) hos pasienter som ikke kan motta autolog stamcelletransplantasjon
3. Daratumumab (Darzalex), bortezomib, talidomid og deksametason: Kombinasjonsbehandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatosesom som er aktuelle for autolog stamcelletransplantasjon
4. Pomalidomid, bortezomib og dexametason: Kombinasjonsbehandling til voksne pasienter med residiverende og refraktær myelomatose

Vismodegib hemmer Hedgehog-signalveien ved å bindes til transmembranproteinet SMO (Smoothened), dermed hemmes aktivering av Hedgehog-målgener. Mange av disse genene er involvert i proliferasjon, overlevelse og differensiering.

Absorpsjonen av vismodegib etter peroral administrasjon er mettbar. Biotilgjengeligheten er i gjennomsnitt ca. 32 % ved en dose på 150 mg. Vismodegib elimineres langsomt ved en kombinasjon av CYP-mediert metabolisme og utskillelse, utskillelsen skjer i feces. Halveringstiden er 4 dager ved kontinuerlig dosering.

Metastaserende eller lokalavansert basalcellekarsinom.

Anbefalt dose er 150 mg én gang daglig.

Vanlige bivirkninger er muskelspasmer, alopeci, endret smakssans, vekttap, fatigue, kvalme, diaré og redusert appetitt.

Graviditet: Kontraindisert hos gravide. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Teratogent hos forsøksdyr. Amming: Opplysninger mangler.

Samtidig behandling med sterke CYP-induktorer bør unngås, da redusert plasmakonsentrasjon og effekt av vismodegib ikke kan utelukkes.

Graviditet/amming, samtidig administrasjon av Johannesurt (Hypericum perforatum).

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi.

Blodbildet, spesielt trombocytter.

Prevensjon, bivirkninger, interaksjoner.

Vismodegib

Karfilzomib er en proteasomhemmer som er et derivat av epoksomicin, en naturlig forekommende proteosomhemmer initialt utvunnet fra bakterien actinomycete. Karfilzomib binder irreversibelt til og inhiberer chymotrypsin-lignende aktivitet av 20S-proteasomet, et enzym som er ansvarlig for nedbrytning av en rekke cellulære proteiner. Hemming av proteasom-formidlet proteolyse fører til stans i cellesyklus, induksjon av apoptose og inhibisjon av tumorvekst.

Etter intravenøs infusjon gjennomgår karfilzomib en rask og omfattende metabolisme. Halveringstiden er kort, under 30-60 minutter. Karfilzomib metaboliseres hovedsakelig via ekstrahepatisk peptidase- og epoksidhydrolase-aktivitet. Det er derfor ikke sannsynlig at karfilzomib påvirkes av samtidig administrasjon av cytokrom P450-hemmere og -induktorer. Metabolittene utskilles i urinen. For detaljer, se SPC.

Myelomatose

Karfilzomib administres intravenøst som en 10-minutters infusjon to påfølgende dager hver uke i tre uker, etterfulgt av en 12-dagers hvileperiode. Startdose er 20 mg/m² (maksimumsdose 44 mg) i syklus 1 på dag 1 og 2 (se SPC). Antiviral profylakse skal vurderes hos pasienter som behandles med karfilzomib for å redusere risikoen for reaktivering av bl.a. herpes zoster. Tromboseprofylakse er også anbefalt.

Toksisitet: Begrenset erfaring.

Klinikk: Hypotensjon, redusert nyrefunksjon, trombocytopeni og lymfopeni er rapportert. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

De mest alvorlige bivirkningene er hjertetoksisitet, pulmonal toksisitet, pulmonal hypertensjon, dyspné, hypertensjon inkludert hypertensiv krise, akutt nyresvikt, tumorlysesyndrom, infusjonsreaksjoner, trombocytopeni, levertoksisitet, posterior reversibel encefalopati-syndrom (PRES - tidl. reversibel posterior leukencefalopati syndrom) og trombotisk trombocytopen purpura (TTP)/hemolyttisk uremisk syndrom (HUS).

De vanligste bivirkningene (> 20 %) er anemi, fatigue (utmattelse), diaré, trombocytopeni, kvalme, pyreksi, dyspné, luftveisinfeksjon, hoste og perifert ødem.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt. Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet under og i minst to dager etter behandling med karfilzomib.

Tumorlysesyndrom og eller renal toksisitet - tilstrekkelig hydrering er nødvendig. Monitorering av kalium.

Ettersom lenalidomid benyttes i kombinasjon med karfilzomib, må man være særlig oppmerksom på kravene til graviditetstesting og prevensjon.

Kvinner som ammer.

Ettersom karfilzomib administreres i kombinasjon med andre legemidler (spes. lenalidomid), se preparatomtalene for disse legemidlene med henblikk på ytterligere kontraindikasjoner.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi.

Blodbildet, spesielt trombocytter.

Prevensjon, bivirkninger. Se SLV interaksjonssøk.

Nye metoder: Karfilzomib

1. Karfilzomib (Kyprolis): Behandling av myelomatose
2. Karfilzomib (Kyprolis) og deksametason: Behandling av myelomatose (benmargskreft)
3. Daratumumab (Darzalex), karfilzomib (Kyprolis) og deksametason: Kombinasjonsbehandling ved tilbakefall av myelomatose
4. Isatuksimab: kombinasjonsbehandling med karfilzomib og deksametason ved myelomatose etter minst en tidligere behandling

Idelalisib hemmer fosfatidylinostiol-3-kinase delta (PI3Kδ) som er hyperaktiv ved B-cellemalignitet og sentral for flere signalveier viktig for proliferasjon, overlevelse, målsøking og retensjon av maligne celler i lymfevev og benmarg. Idelalisib induserer apoptose og hemmer proliferasjon i cellelinjer som stammer fra maligne B-celler og i primære tumorceller.

Etter peroralt inntak er T_maks 2-4 timer etter matinntak, og 0,5-1,5 timer fastende. Halveringstiden er 8,2 timer. Idelalisib metaboliseres hovedsakelig via aldehydoksidase, i mindre grad via CYP3A og glukuronidering og er et P-gp- og BCRP-substrat. Utskilles mest i feces, dels i urin, hovedsakelig som metabolitter.

Idelalisib i kombinasjon med rituksimab kan gis til voksne med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) som har fått minst én behandlingslinje tidligere, eller som førstelinjebehandling ved 17p-delesjon eller TP53mutasjon hos pasienter som ikke er egnet for noen andre behandlinger. Idelalisib kan gis som monoterapi hos voksne pasienter med residiv av follikulære lymfomer som er refraktære overfor to tidligere behandlingslinjer.

150 mg 2 ganger daglig. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke knuses eller tygges. Dosejustering ved leveraffeksjon eller andre bivirkninger. Se SPC.

Nøytropeni, diaré/kolitt. Infeksjoner, utslett, økte transaminaser, pyreksi, pneumonitt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

CYP3A-hemmere og -induktorer kan påvirke plasmakonsentrasjonen av idelalisib. Idelalisib vil potensielt kunne påvirke CYP3A-substrater (f.eks. midazolam) og substrater av induserbare enzymer (f.eks. CYP2C9, CYP2C19, CYP2B6 og UGT). Se DMP interaksjonssøk.

Graviditet: Anbefales ikke under graviditet pga. ingen eller begrensede data. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent.

Leveraffeksjon, legemiddelindusert pneumonitt. Idelalisib gir økt risiko for dødsfall på grunn av alvorlige infeksjoner. Pasienter som behandles med idelalisib bør få antibiotika for å forhindre pneumoni med Pneumocystis jirovecii.

Merk:

• Kliniske studier har vist et økt antall dødsfall pga infeksjoner.
• Oppdaterte råd etter sikkerhetsgjennomgang.
• Risiko for pankreatitt.

Ingen spesifikke utover overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi.

Blodbildet, spesielt trombocytter.

Prevensjon, bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

Idelalisib

Spesifiserte former for ovarialkreft, brystkreft, adenokarsinom i bukspyttkjertelen, prostatakreft og endometriekreft.

Se oppdatert preparatomtale for detaljer.

Spesialistoppgave. Behandling skal initieres og overvåkes av lege med erfaring i bruk av legemidler til kreftbehandling.

Doseres iht. indikasjon og ev. kombinasjonsregime.

Ved glemt dose, ta neste normale dose til planlagt tid. Dobbel dose skal ikke tas.

Spesielle pasientgrupper: Se oppdatert preparatomtale.

Risiko for feilmedisinering ved bytte mellom kapsel (avregistrert 2022) og tablettformulering.

Inntak av grapefruktjuice skal unngås under behandlingen. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses, oppløses eller deles.

Olaparib er en potent hemmer av humane poly (ADP-ribose) polymerase (PARP-1, PARP-2 og PARP-3)-enzymer. I normale celler vil homolog rekombinasjonsreparasjon, som krever funksjonelle BRCA1- og BRCA2-gener, reparere DNA-dobbeltrådbrudd indusert av PARP-hemming. I fravær av funksjonell BRCA1 eller BRCA2 kan ikke DNA repareres. Olaparib hemmer veksten av selekterte tumorcellelinjer in vitro og tumorvekst in vivo, enten som eneste behandling eller i kombinasjon med etablert kjemoterapi.

C_maks nås etter 1,5 time. Ingen markant akkumulering ved gjentatt dosering. Steady state nås innen ~3-4 dager. Samtidig administrering med mat reduserer absorpsjonshastigheten (T_maks forsinkes med 2,5 time), og absorpsjonsgraden øker marginalt (AUC øker ca. 20%). Olaparib metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4 og utskilles i urin og feces. Terminal halveringstid er 15 timer.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Olaparib-monoterapi: Vanligvis av mild eller moderat alvorlighetsgrad. Vanlige bivirkninger er kvalme, oppkast, diaré, obstipasjon, tretthet, anemi, og neutropeni.

Olaparib i kombinasjonsregimer: I kombinasjon med durvalumab er trombocytopeni og utslett svært vanlig. Se oppdatert preparatomtale for utfyllende.

Kombinasjon med andre legemidler mot kreft, inkl. DNA-skadelige midler, viser forsterket og forlenget myelosuppressiv toksisitet. Særlig forsiktighet bør utvises ved kombinasjon av olaparib og statiner.

Se DMP interaksjonssøk olaparib.

Graviditet: Ingen data finnes fra bruk hos gravide, men på grunn av virkningsmekanismen (PARP-hemming) kan olaparib gi fosterskader og skal derfor ikke brukes under graviditet. Fertile kvinner skal unngå graviditet, og før behandling bør graviditetstest utføres. Effektiv prevensjon skal brukes under behandlingen og i 1 måned etter siste dose. På grunn av potensiell interaksjon mellom olaparib og hormonelle prevensjonsmidler bør en ekstra ikke-hormonell prevensjonsmetode og jevnlige graviditetstester vurderes.

Amming: Det er ukjent om olaparib eller metabolitter utskilles i morsmelk hos mennesker. Ingen dyrestudier er utført. Olaparib er kontraindisert under amming og i 1 måned etter siste dose. Fertilitet: I dyrestudier er det ikke observert effekt på befruktning, men negative effekter på embryoføtal overlevelse.

Fertilitet: I dyrestudier er det ikke observert effekt på befruktning, men negative effekter på embryoføtal overlevelse.

Hematologisk toksisitet, myelodysplastisk syndrom, akutt myelogen leukemi, pneumonitt.

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Amming under behandling og i 1 måned etter siste dose.

Prevensjon, bivirkninger, se DMP interaksjonssøk olaparib.

Olaparib

Virkningsmekanisme: Potent, selektiv hemmer av B-celle-lymfom (BCL)-2, et antiapoptotisk protein. Overekspresjon av BCL 2 er vist i KLL-celler hvor det medierer tumorcelleoverlevelse og er forbundet med kjemoterapiresistens. Venetoklaks binder seg direkte til BH3-bindingssetet på BCL-2, fortrenger og frigjør proapoptotiske proteiner som inneholder BH3, som BIM, og initierer permeabilisering av mitokondriell yttermembran (MOMP), kaspaseaktivering og programmert celledød.

Absorpsjon: T_max: 5‑8 timer.
Proteinbinding: I stor grad; ubunden fraksjon i plasma <0,01. Gjennomsnittlig blod/plasma-ratio: 0,57.
Fordeling: Tilsynelatende Vd: 256-321 liter.
Halveringstid: Terminal eliminasjons t1/2 ca. 26 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4.
Utskillelse: Etter 9 dager er >99,9% av dosen gjenfunnet i feces (20,8% uendret) og <0,1% i urin.

Kronisk lymfatisk leukemi (KLL): I kombinasjon med obinutuzumab til behandling av voksne med tidligere ubehandlet KLL. I kombinasjon med rituksimab til behandling av KLL hos voksne som har fått minst én tidligere behandling. Som monoterapi til behandling av KLL med 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos voksne, der behandling med hemmer av B-cellereseptor-signalvei er ansett som uegnet eller har sviktet. Som monoterapi til behandling av KLL i fravær av 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos voksne, der behandling med både kjemoimmunterapi og hemmer av B-cellereseptor-signalvei har sviktet.

Akutt myelogen leukemi (AML): I kombinasjon med et hypometylerende legemiddel (HMA) til behandling av voksne med nylig diagnostisert AML som er uegnet for intensiv kjemoterapi.

Spesialistoppgave, se SPC.

Startdosen er 20 mg 1 gang daglig i 7 dager. Dosen skal økes gradvis over 5 uker, opp til daglig dose på 400 mg iht. dosetitreringsplan. Dosen økes gradvis for å redusere tumormasse og risikoen for tumorlysesyndrom.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, anemi, lymfopeni. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse. Infeksiøse: Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperfosfatemi, hyperkalemi, hypokalsemi. Øvrige: Fatigue.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Infeksiøse: Sepsis, urinveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom (TLS), hyperurikemi. Undersøkelser: Økt blodkreatinin. Bivirkningene kan forekomme av alle grader, men frekvensen av grad ≥3 for hyperfosfatemi, øvre luftveisinfeksjon, diaré, oppkast, kvalme og fatigue er rapportert som vanlige (≥1/100 til <1/10), mens hyperurikemi, forstoppelse og økt kreatinin i blodet er rapportert som mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100).

For utfyllende informasjon fra DMP om relevante interaksjoner, se L01XX52

Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A, se Kontraindikasjoner og Dosering. Bruk av moderate og sterke CYP3A-induktorer bør unngås, og alternativ behandling med mindre CYP3A-induksjon bør vurderes. Bruk av P-gp- og BCRP-hemmere bør unngås ved oppstart og under dosetitrering. P-gp- og BCRP-substrater med smalt terapeutisk vindu bør unngås, og ev. gis med forsiktighet. Perorale P-gp- eller BCRP-substrater som er følsomme for hemming i mage-tarmkanalen bør hovedsakelig gis atskilt. Samtidig bruk av gallesyrekompleksdannere anbefales ikke, da dette kan redusere venetoklaksabsorpsjonen. Dersom en gallesyrekompleksdanner skal gis, bør respektive preparatomtale følges, og venetoklaks tas minst 4-6 timer etter kompleksdanneren. INR bør monitoreres nøye hos pasienter som får warfarin. Ved bruk av statin, bør statinrelatert toksisitet overvåkes nøye.

Graviditet: Ikke tilstrekkelige humane data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Anbefales ikke under graviditet. Fertile kvinner skal bruke svært sikker prevensjon under og i 30 dager etter behandling. Kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler må bruke en barrieremetode i tillegg, da det er ukjent om effekten av hormonelle prevensjonsmidler reduseres.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling.

Fertilitet: Ingen humane data. Basert på dyrestudier kan mannlig fertilitet reduseres, og veiledning om oppbevaring av sperm bør vurderes.

TLS, inkl. fatale hendelser, har forekommet hos pasienter med tidligere behandlet KLL med høy tumormasse når de ble behandlet med venetoklaks, se forebygging av TLS i avsnittet Dosering. Dosering bør avbrytes om nødvendig. Mer intensive tiltak (i.v. hydrering, hyppig monitorering, sykehusinnleggelse) bør benyttes etterhvert som generell risiko øker, se for øvrig SPC. Nøytropeni: Grad ≥3 er rapportert. Fullstendig blodtelling skal utføres gjennom hele behandlingsperioden. Doseavbrudd eller -reduksjon er anbefalt ved alvorlig nøytropeni. Alvorlige infeksjoner, inkl. hendelser med sepsis med dødelig utfall, er rapportert. Støttetiltak bør vurderes, inkl. antimikrobielle midler ved ev. tegn på infeksjon. Immunisering: Sikkerhet og effekt av immunisering med levende svekkede vaksiner under eller etter venetoklaksbehandling er ikke undersøkt. Levende vaksiner bør ikke gis under eller etter behandling inntil gjenoppretting av B-celler. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning. Fatigue er rapportert, og bør tas hensyn til.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere ved oppstart og under dosetitrering. Samtidig bruk av preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum).

Prevensjon, bivirkninger.

Nye metoder: Venetoklaks

1. Indikasjon I: Venetoklaks (Venclyxto) Behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL)
2. Indikasjon II: Venetoklax (Venclyxto) Kombinasjon med rituksimab til behandling av voksne pasienter med kronisk lymfatisk leukemi som tidligere har mottatt minst én behandling, der tidligere behandling ikke har vært behandling med signalveishemmer.
3. Indikasjon III: Venetoklaks (Venclyxto) - Indikasjon III Bro til allogen stamcelletransplantasjon for pasienter med kronisk lymfatisk leukemi.
   Indikasjon IV: Venetoklaks (Venclyxto)
4. Indikasjon IV: Venetoklaks (Venclyxto) - Indikasjon IV Kombinasjon med rituksimab til behandling av kronisk lymfatisk leukemi hos pasienter som har mottatt minst en tidligere behandling (også der tidligere behandling har vært behandling med signalveishemmere)
5. Indikasjon V: Venetoklaks (Venclyxto) - Indikasjon V Kombinasjon med obinutuzumab til behandling av voksne pasienter med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi (KLL)
6. Indikasjon VI: Venetoklaks (Venclyxto) - Indikasjon VI Blod-, beinmargs- og lymfekreft. Kombinasjon med hypometylerende agens (HMA) eller lavdose cytarabin (LDAC) til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert akutt myeloid leukemi (AML) som er uegnet for intensiv kjemoterapi

Selektiv og reversibel proteasomhemmer. Binder og hemmer fortrinnsvis chymotrypsinlignende aktivitet av beta 5-subenheten av 20S-proteasomet.

Absorpsjon: T_max ca. 1 time. Oral biotilgjengelighet er 58%. AUC øker doseproporsjonalt i doseringsområdet 0,2-10,6 mg. Inntak sammen med måltid med høyt fettinnhold reduserer AUC med 28% sammenlignet med inntak etter å ha fastet over natten.
Proteinbinding: 99%.

Halveringstid: Systemisk clearance ca. 1,86 liter/time. Terminal t_1/2 9,5 dager.
Metabolisme: Metaboliseres av multiple CYP-enzymer og ikke-CYP-proteiner.
Utskillelse: 62% (<3,5% uforandret) i urin og 22% i feces.

I kombinasjon med lenalidomid og deksametason til behandling av voksne med myelomatose myelomatose som har mottatt minst én tidligere behandling.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt startdose av iksazomib er 4 mg 1 gang i uken på dag 1, 8 og 15 i en 28-dagers behandlingssyklus. Anbefalt startdose for lenalidomid er 25 mg daglig på dag 1-21 i en 28-dagers behandlingssyklus. Anbefalt startdose for deksametason er 40 mg på dag 1, 8, 15 og 22 i en 28-dagers behandlingssyklus. Se doseringsplan pkt 4.2 i SPC. Før oppstart av en ny behandlingssyklus bør absolutt antall nøytrofile være ≥1 × 109/liter, antall blodplater være ≥75 × 109/liter og ikke-hematologisk toksisitet, basert på legens vurdering, generelt være gjenopprettet til pasientens baseline eller ≤grad 1. Behandlingen bør fortsettes inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Behandling med iksazomib kombinert med lenalidomid og deksametason i >24 sykluser skal være basert på en individuell nytte-/risikovurdering, siden data for toleranse og toksisitet utover 24 sykluser er begrenset.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Hjerte: arrytmi. Hud: Utslett. Øvrige: Fatigue, perifert ødem, perifer nevropati, redusert appetitt.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjertesvikt, herpes zoster, hypotensjon, nedsatt leverfunksjon inkl. enzymforandringer, hypokalemi, konjuktivitt.

Se SPC for utfyllende oversikt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XG03.

Samtidig inntak av rifampicin reduserer C_maks for iksazomib med 54% og AUC med 74%. Samtidig inntak av CYP3A4-induktorer anbefales ikke. Når iksazomib tas samtidig med deksametason, skal risikoen for redusert effekt av perorale prevensjonsmidler vurderes. Kvinner som bruker hormonell prevensjon må bruke barriereprevensjon i tillegg.

Mannlige og kvinnelige fertile pasienter skal bruke effektiv prevensjon under og i 90 dager etter behandling. Anbefales ikke til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.

Graviditet: Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet. Kan forårsake føtal skade. Kvinner skal unngå å bli gravide under behandling. Lenalidomid er strukturelt beslektet med talidomid. Talidomid forårsaker alvorlige og livstruende fødselsdefekter. Se preparatomtalen for lenalidomid.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling.

Fertilitet: Ingen humane data.

Preparatomtalene for lenalidomid og deksametason må leses før behandlingsoppstart.

Trombocytopeni: Trombocytopeni kan forekomme, vanligvis mellom dag 14-21 i hver 28-dagers syklus, med bedring til baseline blodplatetall ved starten av neste syklus. Blodplatetallet skal måles hyppig (minimum hver måned) under behandling. Trombocytopeni kan håndteres med doseendring eller blodplateoverføringer.

Andre: Gastrointestinal toksisitet: Diaré, forstoppelse, kvalme og oppkast er rapportert, noen ganger med behov for antiemetika og antidiarroika samt støttebehandling. Dosen bør justeres ved alvorlige (grad 3-4) symptomer. Ved alvorlige tilfeller anbefales overvåkning av serumkaliumnivået. Perifer nevropati: Perifer nevropati er rapportert. Symptomer på perifer nevropati skal overvåkes. Ved ny eller forverret perifer nevropati, kan doseendring være nødvendig. Perifert ødem: Perifert ødem er rapportert. Underliggende årsaker skal evalueres, og støttebehandling gis etter behov. Deksametasondosen skal justeres iht. preparatomtalen for deksametason eller iksazomib ved symptomer av grad 3 eller 4. Kutane reaksjoner: Utslett er rapportert. Støttebehandling eller doseendring ved symptomer ≥grad 2. Trombotisk mikroangiopati(TMA): Tilfeller, inkl. trombotisk trombocytopenisk purpura, er rapportert. Noen av disse hendelsene har vært fatale. Tegn/symptomer på TMA må overvåkes. Ved mistanke om TMA må iksazomib seponeres. Hvis TMA utelukkes, kan bruk gjenopptas. Sikkerhet ved gjenopptagelse ved tidligere påvist TMA er ukjent. Levertoksisitet: Leverskader, hepatocellulær skade, hepatisk steatose, kolestatisk hepatitt og hepatotoksisitet er rapportert. Hepatiske enzymer skal overvåkes jevnlig, og dosen justeres ved grad 3 eller 4. Posterior reversibelt encefalopati-syndrom (PRES): PRES har forekommet. Avbryt behandling med iksazomib ved mistanke om PRES. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienten skal rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner ved tretthet (fatigue) eller svimmelhet.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon, bivirkninger.

Ixazomib (Ninlaro): Kombinasjonsbehandling med deksametason og lenalidomid for behandling av refraktær og residiverende myelomatose.
Status: Beslutning foreligger 16.12.2019

Hemmer poly(ADP-ribose)polymerase (PARP)-enzymene PARP-1 og PARP-2, som spiller en rolle i DNA-reparasjon. Niraparib-indusert cytotoksisitet kan involvere hemming av PARPs enzymatiske aktivitet og økt dannelse av PARP-DNA-komplekser som resulterer i DNA-skade, apoptose og celledød.

Absorpsjon: Målbart i plasma 30 minutter etter administrering av en enkeltdose på 300 mg. C_maks 3 timer.
Proteinbinding: 83%, primært til serumalbumin.
Halveringstid: T1/2 48-51 timer.
Metabolisme: Primært av karboksylesteraser.
Utskillelse: 40% primært som metabolitter og 31,6% uendret i hhv. urin og feces.

Monoterapi til vedlikeholdsbehandling av voksne med tilbakefall av platinasensitiv, høygradig serøs kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritonealkreft, med respons (fullstendig eller delvis) på platinabasert kjemoterapi.

Spesialistoppgave, se SPC.

3 kapsler à 100 mg 1 gang daglig, tilsv. en total døgndose på 300 mg. Behandlingen fortsetter frem til sykdomsprogresjon.

Dosejustering grunnet bivirkninger, anbefalte dosereduksjoner ved ikke-hematologiske bivirkninger og Anbefalte dosereduksjoner ved hematologiske bivirkninger, se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, kvalme, forstoppelse, oppkast. Infeksiøse: Urinveisinfeksjoner. Hjerte/kar: Hypertensjon, palpitasjoner. Luftveier: Dyspnoe, hoste, nasofaryngitt. Muskel/skjelett: artralgi, ryggsmerter. Nevrologiske: Dysgeusi, hodepine, svimmelhet. Psykiske: Insomni. Hud: Utslett. Øvrige: Asteni, redusert apetitt.

Se for SPC utfyllende oversikt.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XK02.

Kombinasjon med vaksiner eller immunsuppressiver er ikke undersøkt, forsiktighet bør utvises. Begrensede data i kombinasjon med cytotoksiske legemidler, forsiktighet bør utvises. CYP-hemming: Niraparib og hovedmetabolitten M1 er ikke CYP-hemmere. CYP3A4-hemming i leveren er ikke forventet, men potensialet for CYP3A4-hemming på tarmnivå er ikke fastslått. Forsiktighet anbefales derfor ved kombinasjon med CYP3A4-substrater, spesielt de med smalt terapeutisk vindu. CYP-induksjon: Niraparib er svak CYP1A2-induktor ved høye konsentrasjoner in vitro, og klinisk relevant interaksjon kan ikke utelukkes. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med CYP1A2-substrater, spesielt de med et smalt terapeutisk vindu. Hemming av efflukstransportører: Niraparib er en BCRP-hemmer in vitro, og en klinisk signifikant interaksjon kan ikke utelukkes, selv om den er lite sannsynlig. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med BCRP-substrater. Niraparib hemmer MATE1 og MATE2, og økte plasmakonsentrasjoner av MATE1- og MATE2-substrater kan ikke utelukkes ved samtidig bruk. Hemming av hepatiske opptakstransportører: Niraparib er en svak OCT1-hemmer in vitro. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av virkestoff som gjennomgår opptakstransport av OCT1.

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet eller hos kvinner i fertil alder som ikke ønsker å bruke pålitelig prevensjon under behandlingen og i 1 måned etter siste dose. Graviditetstest bør utføres på alle kvinner i fertil alder før behandling.

Amming: Kontraindisert under behandling og i 1 måned etter siste dose.

Fertilitet: Ingen data. Reversibel reduksjon av spermatogenese ble sett hos rotter og hunder.

Hematologiske bivirkninger: Hematologiske bivirkninger (trombocytopeni, anemi, nøytropeni) er rapportert. Preparatet bør seponeres ved alvorlig vedvarende hematologisk toksisitet, inkl. pancytopeni, som ikke opphører i løpet av 28 dager med behandlingsavbrudd. For testing av komplett blodstatus, se Dosering. Antikoagulantia og legemidler som reduserer trombocyttverdiene bør brukes med forsiktighet pga. trombocytopenirisikoen. Myelodysplastisk syndrom/akutt myelogen leukemi: Behandlingen bør seponeres ved bekreftet MDS/AML. Hypertensjon inkl. hypertensiv krise: Eksisterende hypertensjon bør være adekvat kontrollert før behandlingsoppstart. Blodtrykket bør overvåkes minst ukentlig i 2 måneder, etterfulgt av månedlig overvåkning det 1. året, og deretter regelmessig. Hjemmeblodtrykksmåling kan vurderes for egnede pasienter hvis lege kontaktes i tilfelle blodtrykksøkning. Hypertensjon bør behandles med antihypertensiver samt dosejustering av niraparib ved behov. Niraparib bør seponeres ved hypertensiv krise eller hvis medisinsk signifikant hypertensjon ikke kan kontrolleres adekvat med antihypertensiver. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES): Er rapportert. PRES er en sjelden, reversibel nevrologisk sykdom som kan oppstå med raskt utviklende symptomer inkl. epileptiske anfall, hodepine, endret mentalstatus, synsforstyrrelser eller kortikal blindhet, med eller uten assosiert hypertensjon. Diagnose bekreftes ved hjerneavbildning, fortrinnsvis MR-undersøkelse. Ved PRES anbefales seponering og behandling av spesifikke symptomer inkl. hypertensjon. Sikkerhet ved å gjenoppta behandlingen er ukjent. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder tartrazin (E 102) som kan gi allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten kan oppleve asteni, fatigue og svimmelhet, og forsiktighet bør i så tilfelle utvises ved bilkjøring og bruk av maskiner.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Prevensjon, bivirkninger.

Niraparib (Zejula) - Indikasjon II: Vedlikeholdsbehandling av BRCA-positive pasienter med tilbakefall av platinasensitiv, høygradig serøs kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritonealkreft, med respons på platinabasert kjemoterapi. 18.11.2019.

Niraparib (Zejula) - Indikasjon III: Vedlikeholdsbehandling av BRCA-negative pasienter med tilbakefall av platinasensitiv, høygradig serøs kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritonealkreft, med respons (fullstendig eller delvis) på platinabasert kjemoterapi. 25.05.2020.

Niraparib (Zejula) - Indikasjon IV: Monoterapi til vedlikeholdsbehandling av pasienter med BRCA ½ positiv status, avansert høygradig kreft i ovarieepitel, eggleder eller primær peritoneal kreft, som responderer (fullstendig eller delvis) etter avsluttet førstelinje platinabasert kjemoterapi. 22.06.2020

Niraparib (Zejula) - Indikasjon V: Monoterapi til vedlikeholdsbehandling av voksne pasienter med BRCA negativ og avansert høygradig kreft i ovarieepitel, eggleder eller primær peritoneal kreft, som responderer (fullstendig eller delvis) etter avsluttet førstelinje platinabasert kjemoterapi. 22.06.2020

Hemmer hedgehog (Hh)-signalveien ved å bindes til Smoothened (Smo), et G-proteinkoblet reseptor-lignende molekyl som positivt regulerer Hh-signalveien, og til slutt aktiverer og frigjør gliomrelaterte onkogene (GLI) transkripsjonsfaktorer, som induserer transkripsjon av målgener for Hh som er involvert i celle-proliferasjon, -differensiering og -overlevelse. Unormal Hh-signaloverføring er involvert i patogenesen til flere krefttyper, inkl. basalcellekarsinom (BCC).

Absorpsjon: T_maks (enkeltdose) 2-4 timer.

Halveringstid: Ca. 28 dager.

Metabolisme: Primært via CYP3A4.

Utskillelse: 93,4% i feces, hvorav 88,7% uendret, og 1,95% i urin.

Behandling av voksne med lokalavansert basalcellekarsinom (BCC) som er uegnet for kurativ kirurgi eller strålebehandling.

Skal kun forskrives av, eller under tilsyn av, en spesialist med erfaring i behandling av den godkjente indikasjonen. Helsepersonell skal lære opp pasientene, ved bruk av opplæringsmateriell, slik at de forstår og bekrefter alle betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet.

Voksne inkl. eldre: 1 kapsel 1 gang daglig, så lenge effekt sees eller inntil uakseptabel toksisitet utvikles. Merk spesielt anbefalte dosejusteringer ved økt CK, nedsatt nyrefunksjon, muskelrelaterte bivirkninger med mer. Se SPC.

Administrering:
Skal tas minst 2 timer etter mat og minst 1 time før neste måltid, for å hindre økt risiko for bivirkninger pga. økt eksponering ved samtidig matinntak. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Skal ikke åpnes pga. risiko for teratogenisitet.

Gastrointestinale: Svært vanlige: Abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast
Vanlige: Dyspepsi, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom
GenerelleSvært vanlige: Fatigue, smerter
HudSvært vanlige: Alopesi, kløe
Vanlige: Unormal hårvekst, utslett
Kjønnsorganer/brystSvært vanlige: Amenoré Muskel-skjelettsystemetSvært vanlige: Muskel-skjelettsmerter, muskelkramper, myalgi
Vanlige: Myopati
NevrologiskeSvært vanlige: Dysgeusi, hodepine
Stoffskifte/ernæringSvært vanlige: Redusert appetitt
Vanlige: Dehydrering
UndersøkelserSvært vanlige: Redusert Hb, redusert lymfocyttall, redusert vekt, økt ALAT, økt ASAT, økt CK, økt amylase, økt blodglukose, økt kreatinin i blod, økt lipase

Graviditet:
Skal ikke brukes under graviditet eller hos kvinner som kan bli gravide og som ikke følger det graviditetsforebyggende programmet. Dyrestudier har vist teratogenisitet og føtotoksisitet. Kvinner skal ikke være gravide eller bli gravide under behandling og i minst 20 måneder etter avsluttet behandling. Se SPC.

Amming:
Kvinner skal ikke amme under behandling og i 20 måneder etter avsluttet behandling, pga. fare for alvorlige bivirkninger hos nyfødte/spedbarn som dier.

Fertilitet:
Amenoré har forekommet hos kvinner som kan bli gravide. Fertilitetsbevarende strategier bør diskuteres før behandlingen startes.

Se omfattende informasjon beskrevet i SPC. Merk spesielt angitte graviditetsforebyggende program SPC side 6.

Graviditet og amming. Kvinner som kan bli gravide og som ikke følger det graviditetsforebyggende programmet.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger. Se SLV interaksjonssøk.

Sonidegib (Odomzo). Behandling av lokalavansert basalcellekarsinom hos voksne som har tilbakefall etter kirurgi eller stråling eller som ikke kan behandles med kirurgi eller stråling. Beslutning 30.08.2021.

• Sonidegib (Odomzo) innføres til behandling av lokalavansert basalcellekarsinom hos voksne som har tilbakefall etter kirurgi eller stråling, eller som ikke kan behandles med kirurgi eller stråling.
• Det forutsetter at prisen er lik eller lavere enn den prisen som er grunnlaget for denne beslutningen.
• Behandlingen kan tas i bruk fra 01.10.21, da ny pris kan gjelde fra denne datoen.

Alfaspesifikk klasse 1 fosfatidylinosytol-3-kinase (PI3Kα)-hemmer. Hemmer PI3K/AKT-signalveien, og reduserer tumorvekst.

Absorbsjon: Median T_maks 2-4 timer. Biotilgjengelighet tatt etter måltid >99%, tatt fastende ca. 68,7%. Steady state forventes nådd på dag 3 etter oppstart av daglig dosering.

Proteinbinding: Moderat, fri fraksjon 10,8%.

Fordeling: Vdss: 114 liter. Penetrering av blod-hjerne-barrieren forventes ikke.

Halveringstid: 8-9 timer.

Metabolisme: Kjemisk og enzymatisk amidhydrolyse primær metaboliseringsvei, fulgt av et mindre bidrag fra CYP3A4. Ca. 40-45% av dosen gjenfinnes som hydrolysemetabolitt, ca. 15% som CYP3A4-medierte metabolitter og glukuronider, resten som alpelisib.

Utskillelse: Primært i feces (81%) som alpelisib eller metabolitter, primært via hepatobiliær eksport og/eller intestinal sekresjon. Liten utskillelse i urin (totalt 13,5%, som uendret alpelisib 2%).

Indisert i kombinasjon med fulvestrant til behandling av postmenopausale kvinner, samt menn, med hormonreseptor (HR)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft med en PIK3CA-mutasjon etter sykdomsprogresjon etter endokrin behandling som monoterapi.

Spesialistoppgave.

Utvelgelse av pasienter med HR-positiv, HER2-negativ avansert brystkreft til behandling med alpelisib skal baseres på forekomsten av PIK3CA-mutasjon i tumor- eller plasmaprøver ved bruk av en validert testmetode.

Anbefalt dose: 300 mg (2 tabletter à 150 mg) 1 gang daglig som kontinuerlig behandling. Anbefalt maks. dose er 300 mg/dag. Skal gis sammen med fulvestrant. Anbefalt dose fulvestrant er 500 mg i.m. på dag 1, 15 og 29, og deretter 1 gang i måneden. Fortsett behandling så lenge klinisk nytte sees eller til uakseptabel toksisitet oppstår.

Dosejustering: Se SPC.

Administrering:
Tas umiddelbart etter mat, til ca. samme tid hver dag. Svelges hele. Skal ikke tygges, knuses eller deles. Knuste, sprukne eller ødelagte tabletter skal ikke inntas.

Svært vanlige: Blod/lymfe: Anemi, redusert lymfocyttall, redusert trombocyttall. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast, stomatitt (inkl. aftøst sår, munnsår). Generelle: Fatigue (inkl. asteni), feber, mukositt, perifert ødem, tørre slimhinner (inkl. munntørrhet, vulvovaginal tørrhet). Hud: Alopesi, kløe, tørr hud (inkl. sprukken hud, xerose, xerodermi), utslett (inkl. makulopapuløst utslett, makuløst utslett, generalisert utslett, papuløst utslett, kløende utslett). Infeksiøse: Urinveisinfeksjon (inkl. ett tilfelle av urosepsis). Nevrologiske: Dysgeusi (inkl. ageusi, hypogeusi), hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypokalsemi, redusert appetitt, redusert magnesiumnivå, redusert plasmaglukose, økt plasmaglukose. Undersøkelser: Forlenget APTT, redusert albuminnivå, redusert vekt, økt ALAT, økt GGT, økt kreatinin i blod, økt lipase.

Vanlige: Gastrointestinale: Gingivale smerter, gingivitt, keilitt, tannpine. Generelle: Ødem (inkl. ansiktshevelse, ansiktsødem, øyelokksødem). Hud: Dermatitt (inkl. akneiform dermatitt), erytem, erythema multiforme, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom. Immunsystemet: Overfølsomhet (inkl. allergisk dermatitt). Kar: Hypertensjon, lymfødem. Luftveier: Pneumonitt (inkl. interstitiell lungesykdom). Muskel-skjelettsystemet: Kjeveosteonekrose, muskelkramper, myalgi. Nyre/urinveier: Akutt nyreskade
Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Undersøkelser: Økt HbA1c
Øye: Tåkesyn, tørre øyne.

For øvrige bivirkninger, se SPC.

Graviditet: Graviditet
Skal ikke brukes av kvinner som er eller kan være gravide. Graviditet skal utelukkes hos fertile kvinner før behandlingsstart. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 1 uke etter siste dose. Mannlige pasienter med kvinnelige partnere som er gravide, kan være gravide eller kan bli gravide, skal bruke kondom ved samleie under behandling og i minst 1 uke etter siste dose. Dyrestudier har vist embryo-, føtotoksisitet og teratogenisitet under organogenesen, og fertile kvinner bør informeres om dette.

Amming:
Overgang i morsmelk er ukjent. Pga. potensiale for alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn, anbefales ikke amming under behandling og i minst 1 uke etter siste dose.

Fertilitet:
Ingen humane data. Dyrestudier indikerer nedsatt fertilitet.

Se SPC.

Kort nevnes:

• Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner er sett, inkl. anafylaktisk reaksjon og anafylaktisk sjokk. Ved alvorlige overfølsomhetsreaksjoner skal behandlingen seponeres permanent og ikke gjenopptas. Hensiktsmessig behandling initieres umiddelbart.
• Alvorlige hudreaksjoner: Er sett, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme og DRESS. Ved tidligere alvorlige hudreaksjoner skal alpelisibbehandling ikke startes. Pasienten skal informeres om tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner. Ved slike tegn/symptomer, skal behandlingen avbrytes inntil reaksjonsårsak fastslås.
• Alvorlig hyperglykemi, i noen tilfeller assosiert med hyperglykemisk hyperosmolært non-ketotisk syndrom (HHNKS) eller ketoacidose (enkelte tilfeller med fatalt utfall) er sett, og kan oppstå raskt etter behandlingsstart.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Se SLV interaksjonssøk.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Beslutning 23.05.2022: ID2019_070.

• Alpelisib (Piqray) i kombinasjon med fulvestrant innføres til behandling av postmenopausale kvinner, samt menn, med hormonreseptor (HR)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft med en PIK3CA-mutasjon, etter sykdomsprogresjon etter endokrin behandling som monoterapi.
• Det forutsetter at prisen er lik eller lavere enn den prisen som er grunnlaget for denne beslutningen.
• Behandlingen kan tas i bruk fra 01.07.2022, da ny pris kan gjelde fra denne datoen.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Bispesifikt fusjonsprotein som bindes med høy affinitet til proteinet gp100 som presenteres av humant leukocyttantigen (HLA)-A*02:01 på overflaten av uveale melanomceller og til CD3 på overflaten av T-celler. De aktiverte T-cellene frigjør inflammatoriske cytokiner og cytolytiske proteiner som fører til direkte lyse av uveale melanomtumorceller.

Absorbsjon: C_maks er 4,2-13,7 ng/ml ved ukentlig i.v. administrering.

Halveringstid: 6-8 timer.

Metabolisme: Ikke karakterisert. Antas nedbrutt til små peptider og aminosyrer via katabolske baner.

Utskillelse: Ikke fullstendig klarlagt. Små mengder kan utskilles i urin.

Monoterapi hos humant leukocyttantigen (HLA)-A*02:01-positive voksne med ikke-resektabelt eller metastatisk uvealt melanom.

Spesialistoppgave. Se SPC.

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Gis under tilsyn av lege med erfaring i bruk av legemidler mot kreft, forberedt på å håndtere cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) og med umiddelbar tilgang til legemidler og gjenopplivningsutstyr. Sykehusinnleggelse anbefales for minimum de 3 første infusjonene, med overvåkning for tegn/symptomer på CRS i minst 16 timer. Vitale tegn overvåkes før dosering og minst hver 4. time inntil symptomene er borte. Hyppigere overvåkning eller forlengelse av sykehusinnleggelse hvis indisert. Ved hypotensjon grad 3 eller 4 under noen av de 3 første infusjonene, kreves overvåkning hver time i minst 4 timer i poliklinisk setting for de neste 3 infusjonene.

HLA-A*02:01-genotype skal være fastslått vha. validert HLA-genotypinganalyse.

Premedisinering: Mtp. hypotensjon og CRS, se SPC.

Anbefalt dose: 20 µg på dag 1, 30 µg på dag 8, 68 µg på dag 15, deretter 68 µg 1 gang/uke. Behandling fortsettes så lenge det er klinisk gunstig og ved fravær av uakseptabel toksisitet.

Dosejustering: Se SPC.

Administrering: Til i.v. bruk etter fortynning. Anbefalt infusjonstid er 15-20 minutter.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige: Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast, fatigue (inkl. asteni), feber, frysninger, influensalignende sykdom, ødem, takykardi, eErytem, hypo-/hyperpigmentering, kløe, tørr hud, utslett, cytokinfrigjøringssyndrom, flushing, hypertensjon, hypotensjon, dyspné, hoste, artralgi, myalgi, ryggsmerter, smerter i ekstremiteter, hodepine, parestesi, svimmelhet, insomni, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, redusert appetitt, anemi, redusert S-fosfat, redusert lymfocyttall, økt ALAT, økt ASAT, økt S-bilirubin, økt S-kreatinin, økt lipase.

Vanlige: Arytmi, atrieflimmer, nasofaryngitt, hypoksi, smerter i orofarynks, muskelspasmer, dysgeusi, angst, økt S-ALP, amylase, blodglukose, GGT og leukocyttall.

For øvrige bivirkninger, se SPC for utfyllende.

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier er ikke utført. Anbefales ikke under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Graviditetsstatus kontrolleres før behandling. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i minst 1 uke etter siste dose.

Amming: Utilstrekkelig informasjon om utskillelse av tebentafusp/metabolitter i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling.

Fertilitet: Studier er ikke utført. Effekt på fertilitet til menn og kvinner er ukjent.

For utdypende, se SPC.

Kort nevnes:

• Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS): Svært vanlig. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer på CRS i minst 16 timer etter de 3 første infusjonene. Se tabell 1 i SPC: Veiledning for CRS-gradering og håndtering.
• Akutte hudreaksjoner: Antihistamin og topisk kortikosteroid kan gis.
• Hjertesykdom: Hjerterelaterte hendelser, som sinustakykardi og arytmi, er sett. Pasienter med allerede eksisterende kardiovaskulær lidelse kan ha økt risiko for følgesykdom forbundet med CRS, og skal overvåkes nøye.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Se DMP interaksjonssøk.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Tabentafusp (Kimmtrak)

Understanding Tebentafusp

Tebentafusp UpToDate og Drug information.

Tebentafusp Wikipedia

Histondeacetylase (HDAC)-hemmer. Hemming av HDAC resulterer i økt acetylering av histonproteiner, en epigenetisk endring som gir delvis åpning av kromatin, og dermed økt transkripsjon, som videre kan føre til stans av cellesyklus og/eller apoptose av enkelte transformerte celler.

Absorbsjon: Rask og nesten fullstendig. C_maks nås innen 2 timer.

Halveringstid: 37 timer.

Metabolisme: Utstrakt metabolisme via reduksjon, hydrolyse, oksidasjon og glukuronidering. CYP3A4 viktigst ved oksidasjon, og i mindre grad CYP2D6 og CYP2C19.

Utskillelse: 29-51% i urin og 44-77% i feces. Uforandret panobinostat utgjør <2,5% av dosen i urin og <3,5% av dosen i feces.

Indisert i kombinasjon med bortezomib og deksametason, til behandling av voksne med residiverende og/eller refraktær myelomatose som har fått minst 2 tidligere behandlingsregimer inkl. bortezomib og et immunmodulerende legemiddel.

Spesialistoppgave. Se SPC.

Anbefalt startdose er 20 mg 1 gang daglig, på dag 1, 3, 5, 8, 10 og 12 i en 21 dagers syklus (3 uker). Pasienten bør først behandles i 8 sykler. Ved klinisk nytte anbefales ytterligere behandling i 8 sykler. Total behandlingstid er opptil 16 sykler (48 uker). Før start av kombinasjonsbehandling bør preparatomtalen til bortezomib og deksametason leses for å vurdere om dosereduksjon er nødvendig.

Dosejustering: Se SPC.

Administrering: Tas peroralt 1 gang daglig kun på planlagte dager, til samme tid hver gang. Kan tas med eller uten mat, men samtidig inntak av stjernefrukt, granateple eller grapefrukt (og tilsv. juicer) skal unngås. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Skal ikke åpnes.

Svært vanlige: Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni, abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast, asteni, fatigue, feber, perifert ødem, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon, hypotensjon, dyspné, hoste, hodepine, svimmelhet, insomni, hypofosfatemi, hypokalemi, hyponatremi, redusert appetitt, vektnedgang.

For øvrige bivirkninger, se SPC for utfyllende.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Økt infeksjonsfare. GI-symptomer, bradykardi, hypertensjon. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Pga. panobinostats cytostatiske/cytotoksiske virkningsmekanisme er potensiell risiko for fosteret høy. Bør kun brukes ved graviditet dersom fordelene oppveier risikoen. Fertile kvinner bør ta graviditetstest før behandlingsstart, og må bruke svært effektiv barriereprevensjon under og i 3 måneder etter behandling. Menn og deres kvinnelige partnere må bruke svært effektiv prevensjon under og i 6 måneder etter behandling.

Amming: Kontraindisert.

Fertilitet: Mannlig fertilitet kan svekkes.

1. Reduksjon av blodplatetall: Pga. alvorlige hematologiske bivirkninger skal fullstendig hematologisk status undersøkes før oppstart og overvåkes hyppig under behandling, se Dosering.
2. Blødninger: Lege og pasient bør være oppmerksom på økt risiko for trombocytopeni og mulighet for blødninger, spesielt ved koagulasjonsforstyrrelser eller hos de som får antikoagulasjonsbehandling.
3. Infeksjon: Bør ikke startes opp ved aktive infeksjoner. Eksisterende infeksjoner bør behandles før oppstart. Pasienten bør overvåkes for tegn og symptomer på infeksjoner under behandling. Ved infeksjonsdiagnose skal egnet antiinfektiv behandling startes umiddelbart, og seponering vurderes. Bør seponeres ved invasiv systemisk soppinfeksjonsdiagnose, og passende antifungal behandling bør igangsettes.
4. Gastrointestinale sykdommer: Profylaktiske antiemetika kan vurderes. Antiemetika med kjent risiko for QT-forlengelse bør brukes med forsiktighet. Ved første tegn på magekramper, løs avføring eller begynnende diaré bør pasienten behandles med antidiarroika eller annen tilleggsbehandling. Intravenøs væske- og elektrolytterstatning kan brukes etter behov. Avføringsmidler bør brukes med forsiktighet pga. mulighet for forverring av diaré. Pasienten bør rådes til å kontakte lege for å diskutere bruk av ev. avføringsmidler.
5. EKG-forandringer: Måling av elektrolytter og EKG bør utføres ved baseline og regelmessig under behandlingen, særlig ved alvorlig gastrointestinal bivirkning. QTcF bør være < 480msek før oppstart behandling. Bør brukes med forsiktighet ved betydelig risiko for QT_C-forlengelse, inkl. pasienter med lang QT-syndrom, ukontrollert eller betydelig hjertesykdom, inkl. nylig hjerteinfarkt, hjertesvikt, ustabil angina eller klinisk signifikant bradykardi.
6. Hypotyreose: Se Dosering.
7. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet bør utvises da svimmelhet og hodepine kan forekomme.

For utdypende, se SPC.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming

Se SLV interaksjonssøk.

• Metaboliseres 40% via CYP3A4 og er et P-gp-substrat. Dosen bør derfor reduseres ved samtidig bruk av sterke CYP3A4- eller P-pg-hemmere. Stjernefrukt, grapefrukt, granateple og tilsv. juicer, samt enkelte kosttilskudd og naturmedisiner kan også hemme CYP3A4, og bør unngås. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer kan redusere panobinostateksponering og bør unngås.
• Unngå bruk av panobinostat hos pasienter som bruker CYP2D6-substrater med et smalt terapeutisk vindu (f.eks. flekainid), da konsentrasjonen av disse kan økes. Ved samtidig bruk med sensitive CYP2D6-substrater, dosetitrer CYP2D6-substratene individuelt basert på toleranse, og følg pasientene tett med tanke på bivirkninger.
• Panobinostat kan potensielt forlenge QT-intervallet. Samtidig bruk av antiarytmika og andre virkestoffer som er kjent for å forlenge QT-intervallet er ikke anbefalt. Antiemetika med kjent risiko for QT-forlengelse bør brukes med forsiktighet.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Doseringskort: Blått skjema for syklus 1-8, oransje skjema for syklus 9-16.

ID2014_040: Behandling i tredje linje eller senere av tilbakevendende eller refraktær myelomatose (multippel myeloma) i kombinasjon med bortezomib og deksametason.

BMJ Best Practice: Panobinostat.

Federal register 24. mars 2022: Secura Bio, Inc.; Withdrawal of Approval of New Drug Application for FARYDAK (Panobinostat) Capsules, 10 Milligrams, 15 Milligrams, and 20 Milligrams

Talazoparib er en hemmer av enzymene poly (ADP-ribose) polymerase 1 og 2 (PARP1 og PARP2). PARP-enzymer er involvert i signalveiene for respons på cellulære DNA-skader, som DNA-reparasjon, gentranskripsjon og celledød. PARP-hemmere utøver cytotoksiske effekter på kreftceller gjennom to mekanismer; hemming av PARP-enzymenes katalytiske aktivitet og ved PARP-fangst, der PARP-proteinet som er bundet til en PARP-hemmer blir sittende fast på DNA-skaden. Dermed forhindres DNA-reparasjon, -replikasjon og -transkripsjon og apoptose og/eller celledød inntreffer.

T_maks 1-2 timer.
Proteinbinding: 74%.
T_1/2: Peroral clearance 6,5 liter/time, terminal t_1/2 90 (±58) timer.
Metabolisme: Minimal.
Utskillelse: 55% og 14% uendret i hhv. urin og i feces.

Brystkreft: Monoterapi til behandling av voksne med kimcelle BRCA1/2-mutasjoner med HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft. Pasienter skal tidligere ha blitt behandlet med antrasyklin og/eller taksan i (neo)adjuvant, lokalavansert eller metastatisk setting, med mindre disse behandlingene var uegnet. Hormonreseptor (HR)-positive brystkreftpasienter skal tidligere ha blitt behandlet med endokrinbasert terapi, med mindre denne behandlingen var uegnet.

Prostatakreft: I kombinasjon med enzalutamid til behandling av voksne med metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (mCRPC) der det ikke er klinisk indikasjon for kjemoterapi.

Spesialistoppgave. Se SPC.

Se DMP Interaksjonssøk for L01XK04.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige: Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, redusert appetitt, abdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast, fatigue, alopesi, hodepine, svimmelhet

Se SPC for utfyllende.

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier har vist embryoføtal toksisitet. Kan gi fosterskader hos gravide. Anbefales ikke under graviditet, eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Gravide kvinner skal informeres om potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner skal ikke bli gravide under behandling, og skal ikke være gravide ved behandlingsstart. Graviditetstest skal utføres før oppstart. Fertile kvinner må bruke svært sikre prevensjonsmidler under, og i 7 måneder etter avsluttet behandling. Siden bruk av hormonelle prevensjonsmetoder ikke anbefales ved brystkreft, skal 2 ikke-hormonelle, komplementære prevensjonsmetoder brukes. Mannlige pasienter med fertil eller gravid kvinnelig partner bør rådes til å bruke sikre prevensjonsmidler (også etter vasektomi) under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming frarådes under behandling og i minst 1 måned etter siste dose.

Fertilitet: Ingen data. Basert på prekliniske funn i testikler (delvis reversible) og eggstokk (reversible), kan mannlig fertilitet reduseres, se SPC.

Myelosuppresjon, myelodysplastisk syndrom, venøs tromboembolisme. Se SPC for utdypende.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Brystkreft ID2018_129:

Prostatakreft ID2023_078:

Selektiv østrogenreseptor-degraderer eller nedregulator (SERD) til per oral brystkreftbehandling.

Medikamentet binder seg selektivt til østrogenreseptoren (ER) og induserer dens nedbrytning, og dermed forårsaker nedregulering. SERD brukes i behandlingen av østrogenreseptor-positiv brystkreft, spesielt i tilfeller der svulster har utviklet resistens mot andre former for endokrin terapi, for eksempel selektive østrogenreseptormodulatorer (SERM-er) eller aromatasehemmere.

Oral biotilgjengelighet ca 10%

Plasmaproteinbinding 99%.

Metaboliseres i hovedsak via CYP3A4 men også noe via CYP2A6 og CYP2C9. 

Eliminasjon T_1/2 mellom 30 og 50 timer

Utskilles via feces (80%), resten renalt.

Brystkreft: Monoterapi til behandling av postmenopausale kvinner eller voksne menn med østrogenreseptor (ER)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ, ESR1-mutert, avansert eller metastatisk brystkreft med sykdomsprogresjon etter minst én annen linje med endokrin behandling, inkludert en CDK 4/6-hemmer.

Spesialistoppgave. Anbefalt dose er 345 mg en gang daglig. Behandlingsvarighet så lenge det gavner pasient eller til uakseptabel toksisitet.

Glemt dose Hvis en dose glemmes, kan den tas umiddelbart innen 6 timer etter vanlig tid. Etter mer enn 6 timer bør dosen for den dagen hoppes over. Neste dag bør elacestrant tas til vanlig tid.

Oppkast Hvis pasienten kaster opp etter å ha tatt dosen, skal pasienten ikke ta en ekstra dose den dagen, og skal gjenoppta den vanlige doseringsplanen neste dag til vanlig tid.

Dosejusteringer De anbefalte dosejusteringene av elacestant for pasienter med bivirkninger (se SPC pkt. 4.8) er gitt i SPC tabell 1 og 2:

Se SPC.

Se DMP Interaksjonssøk for elacestrant.

De vanligste (≥ 10 %) bivirkningene med elacestant var kvalme, økte triglyserider, økt kolesterol, oppkast, tretthet, dyspepsi, diaré, redusert kalsium, ryggsmerter, økt kreatinin, artralgi, redusert natrium, forstoppelse, hodepine, hetetokter, magesmerter, anemi, redusert kalium og økt alaninaminotransferase. De vanligste grad ≥3 (≥2 %) bivirkningene av elacestant var kvalme (2,7 %), økt ASAT (2,7 %), økt ALAT (2,3 %), anemi (2 %), ryggsmerter (2 %) og beinsmerter (2 %).

Alvorlige bivirkninger rapportert hos ≥ 1 % av pasientene inkluderte kvalme, dyspné og tromboembolisme (venøs).

Se SPC for utfyllende.

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier har vist embryoføtal toksisitet.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming frarådes under behandling og i minst 1 måned etter siste dose.

Fertilitet: Ingen humane data, men basert på funn fra dyrestudier (se SPC pkt. 5.3) og virkningsmekanismen, kan elacesestrant svekke fertiliteten hos kvinner og hanner i reproduktiv alder.

Se SPC.

Nedsatt leverfunksjon, samtidig bruk av CYP3A4-hemmere og -induktorer, tromboembolisme.

Se SPC for utdypende.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Se Nye Metoder, elacestrant.

Mutant isocitratdehydrogenase-1 (IDH1) konverterer alfa-ketoglutarat (α-KG) til 2-hydroksyglutarat (2-HG) som blokkerer celledifferensiering og fremmer karsinogenese i både hematologiske og ikke-hematologiske maligniteter.

Virkningsmekanismen utover evnen til å redusere 2-HG og gjenopprette celledifferensiering er ikke fullt ut forstått på tvers av indikasjoner.

Absorpsjon Tmaks ca. 2 timer etter 500 mg hos nylig diagnostiserte AML-pasienter i kombinasjon med azacitidin og hos kolangiokarsinompasienter.

Steady state innen 14 dager med dosering 1 gang daglig.

Halveringstid Hos pasienter med nylig diagnostisert AML i kombinasjon med azacitidin var gjennomsnittlig tilsynelatende clearance ved steady state 4,6 liter​/​time (35 %) med en gjennomsnittlig t_1/2 på 98 timer (42 %). Hos pasienter med kolangiokarsinom var gjennomsnittlig tilsynelatende clearance ved steady state 6,1 liter​/​time (31 %) med en gjennomsnittlig t_1/2 på 129 timer (102 %).

Metabolisme Primært via oksidative veier mediert av CYP3A4.

Utskillelse Hovedsakelig via feces (77 %, det meste uendret), mindre del via urin (17 %).

Akutt myelogen leukemi (AML): I kombinasjon med azacitidin til behandling av pasienter med nylig diagnostisert AML med isocitrat dehydrogenase-1 (IDH1) R132-mutasjon som ikke er aktuelle for standard induksjonskjemoterapi.

Lokalavansert eller metastatisk kolangiokarsinom: Til behandling av pasienter med IDH1 R132-mutasjon som har fått minst 1 tidligere linje systemisk behandling.

Spesialistoppgave. Før oppstart skal pasienten ha bekreftet IDH1 R132-mutasjon.

Akutt myelogen leukemi (AML) Anbefalt dose er 500 mg ivosidenib 1 gang daglig. 1. behandlingssyklus startes i kombinasjon med azacitidin 75 mg​/​m2 kroppsareal s.c., 1 gang daglig i 7 dager. Azacitidin gis deretter på dag 1-7 i hver 28-dagers syklus.

Kolangiokarsinom Anbefalt dose er 500 mg ivosidenib 1 gang daglig.

Dosejusteringer Samtidig bruk av moderate​/​sterke CYP3A4-hemmere: Anbefalt dose er 250 mg ivosidenib 1 gang daglig. Ved seponering av CYP3A4-hemmer skal dosen økes til 500 mg etter minst 5 halveringstider av CYP3A4-hemmeren. Anbefalt dosejustering ved bivirkninger:

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Ivosidenib metaboliseres via CYP3A4 -systemet og det er interaksjoner med moderate og sterke hemmere av dette systemet. Dosejusteringer er nødvendig. Ivosidenib må ikke kombineres med sterke CYP3A4 induktorer. Ivosidenib har potensiale for å interagere med transportører (eks P-gp) og indusere enzymer via Cyp-systemene. Det kan endre systemisk eksponering for virkestoffer som hovedsakelig transporteres av P-gp (f.eks. dabigatran). Samtidig administrasjon av legemidler kjent for å forlenge QTc-intervallet (f.eks. antiarytmika, fluorokinoloner, 5-HT3-reseptorantagonister, triazolantimykotika) kan øke risikoen for forlenget QTc intervall og skal unngås.

Se DMP Interaksjonssøk for ivosidenib for utfyllende opplysninger.

De vanligste bivirkningene var oppkast (40 %), nøytropeni (31 %), trombocytopeni (28 %), forlenget QT-intervall på elektrokardiogram (21 %), søvnløshet (19 %).

De vanligste alvorlige bivirkningene var differensieringssyndrom (8 %) og trombocytopeni (3 %).

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 250 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Graviditet: Behandling er ikke anbefalt under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Fertile kvinner skal ta graviditetstest før behandling og skal unngå graviditet under behandling. Fertile kvinner og deres partnere skal bruke sikker prevensjon under og i minst 1 måned etter behandling. Systemiske konsentrasjoner av hormonelle prevensjonsmidler kan reduseres og samtidig bruk av barrieremetode anbefales.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Ev. risiko for nyfødte​/​spedbarn kan ikke utelukkes. Amming bør avbrytes under og i minst 1 måned etter behandling.

Fertilitet: Uønskede effekter på reproduksjonsorganer er sett etter gjentatt dosering hos rotter, kliniske relevans er ukjent.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Før behandling skal komplett blodstatus og blodkjemi utføres, under behandling minst 1 gang i uken 1. måneden, 1 gang annenhver uke 2. måneden og ved hver legevisitt deretter.

Forlenget QTC-intervall: EKG-undersøkelse skal utføres før behandlingsoppstart og minst ukentlig i løpet av de 3 første ukene og månedlig hvis QTC-intervallet forblir ≤480 msek. Korrigert QTC-intervall skal være <450 msek. Revurder nøye nytte/risiko ved unormal QT-tid. Ved suggestiv symptomatologi skal EKG-undersøkelse utføres som klinisk indisert. Ved kraftig oppkast og/eller diaré skal avvik i serumelektrolytter vurderes. Hvis administrering av loop-diuretikum er indisert for håndtering av differensieringssyndrom skal elektrolyttbalansen og forlenget QTC-intervall monitoreres tett. EKG og elektrolytter skal monitoreres under behandling for pasienter med kongestiv hjertesvikt eller elektrolyttavvik. Seponer behandlingen ved utvikling av forlenget QTC-intervall med tegn/symptomer på livstruende arytmi. Forsiktighet anbefales for pasienter med albuminnivå under normalområdet og hos undervektige pasienter.

Differensieringssyndrom hos pasienter med AML: Er sett og kan være livstruende/fatalt hvis det ikke behandles. Assosiert med rask proliferasjon og differensiering av myeloide celler. Ved mistanke: administrer systemiske kortikosteroider og start hemodynamisk monitorering inntil symptomopphør og i minimum 3 dager. Ved observert leukocytose, start behandling med hydroksykarbamid iht. institusjonelle behandlingsstandarder og leukoferese som klinisk indisert. Reduser kortikosteroider og hydroksykarbamid gradvis først etter at symptomene er opphørt. Symptomer kan komme tilbake ved for tidlig seponering av kortikosteroid- og/eller hydroksykarbamidbehandling. Avbryt behandling hvis alvorlige tegn/symptomer vedvarer i >48 timer etter oppstart av systemiske kortikosteroider. Gjenoppta behandlingen med 500 mg 1 gang daglig når tegn/symptomer er moderate eller lavere og pasientens kliniske tilstand tillater det.

Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Se Dosering. CYP3A4-substrater: Se Kontraindikasjoner og Interaksjoner.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning. Fatigue og svimmelhet er sett og skal tas hensyn til ved vurdering av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

• Overfølsomhet for innholdsstoffene.
• Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer eller dabigatran.
• Medfødt langt QT-syndrom.
• Familiehistorikk med plutselig død eller polymorf ventrikulær arytmi.
• QT​/​QT_C-intervall >500 msek.

Spesialistoppgave.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Prevensjon, bivirkninger, interaksjoner og forsiktighetsregler inkl bilkjøring.

Se Nye Metoder, ivosidenib Tibsovo®

Enzymet K-Ras er en GTPase som hydrolyserer GTP til GDP. K-Ras bundet til GTP får cellene til å vokse og dele seg, mens bundet til GDP er K-Ras inaktivt og signalene stopper.

Mutasjoner i KRAS (genet som koder for K-Ras-proteinet) forekommer hyppig ved kreft, og en av de vanligste medfører den såkalte G12C, hvor aminosyren glysin er byttet med cystein i posisjon 12 i K-Ras. Dette medfører en endring i proteinstrukturen, slik at balansen mellom GDP- (inaktiv) og GTP-bundet (aktiv) form vippes i retning aktiv form, og dermed fungerer proteinet som en «på-knapp» for celledeling. 

Denne mutasjonen (KRAS p.G12C) er spesielt hyppig i lungekreft (ca 15 % av adenokarsinomene), men forekommer også i pankreas-, tykktarm- og andre kreftformer. 

Sotorasib er en selektiv K-Ras G12C-hemmer som binder kovalent og irreversibel til cysteinet i K-Ras G12C, slik at proteinet låses i en GDP-bundet, inaktiv form.

Inaktivering av K-Ras G12C blokkerer tumorcellenes signalering, overlevelse, hemmer cellevekst og fremmer apoptose selektivt i tumorer som inneholder K-Ras G12C.

Absorpsjon T_maks ca. 1-2 timer.

Steady state Innen 22 dager.

Halveringstid 5 timer.

Metabolisme CYP2C8, CYP3A4 og CYP3A5. 

Utskillelse Ca. 74% i feces og 6% i urin.

Monoterapi til voksne med avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med KRAS G12C-mutasjon og progresjon etter minst 1 tidligere linje med systemisk behandling.

Det pågår flere studier med bruk av sotorasib ved andre former for KRAS G12C-positive kreftformer, bla. kolorektalkreft og pancreaskreft.

Spesialistoppgave. Før oppstart skal KRAS G12C-mutasjon i tumor bekreftes ved bruk av validert test.

Anbefalt dose er 960 mg sotorasib (åtte tabletter på 120 mg eller fire tabletter på 240 mg) én gang daglig, på samme tidspunkt hver dag. Behandling bør fortsette så lenge pasienten ikke viser tegn på sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Dosejusteringer Inntil 2 dosereduksjoner anbefales for håndtering av bivirkninger. Behandling skal seponeres hvis en bivirkning ikke kan håndteres etter 2 dosereduksjoner og pasienten ikke kan tolerere minimumsdose på 240 mg 1 gang daglig.

For anbefalte dosejusteringer ved hepatotoksisitet, interstitiell lungesykdom (ILD)​/​pneumonitt, vedvarende kvalme, oppkast eller diaré til tross for støttebehandling (inkl. antiemetika eller behandling mot diaré), toksisitet relatert til andre legemidler, se tabell 2 i SPC.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Omfattende. Se derfor DMP Interaksjonssøk for sotorasib og DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

De vanligste bivirkningene: Diaré (36,6 %), kvalme (24,7 %), fatigue (19,1 %), oppkast (16,1 %), artralgi (15,3 %) og redusert appetitt (15,1 %).

De vanligste alvorlige (grad ≥ 3) bivirkningene var diaré (6,9 %), økt ALAT (5,9 %) 9 og økt ASAT (4,6 %). 

De mest vanlige bivirkningene som førte til permanent seponering av behandlingen, var økt ALAT (1,5 %) og økt ASAT (1,1 %) og legemiddelindusert leverskade (DILI) (1 %). 

De vanligste bivirkningene som førte til doseendringer var diaré (11,4 %), økt ALAT, (5,9 %), økt ASAT (5,7 %), kvalme (3,8 %), økt ALP (2,4 %) og oppkast (2 %).

Levertoksisitet oppstår hyppigere ved kort intervall (< 3 måneder) mellom avsluttet immunterapi og oppstart sotorasib.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Fertile kvinner skal rådes til å ikke bli gravide under behandlingen og skal bruke en svært sikker prevensjonsmetode under behandlingen og i minst 7 dager etter siste dose. Preparatet kan redusere effekten av hormonbaserte prevensjonsmidler. Kvinner som bruker hormonbaserte prevensjonsmidler bør derfor i tillegg bruke en barrieremetode.

Amming: Ukjent om sotorasib​/​metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte​/​spedbarn kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes under amming.

Fertilitet: Ingen kliniske data.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Hepatotoksisitet: Kan gi legemiddelindusert leverskade og hepatitt. Er forbundet med forbigående økning av ALAT, ASAT, ALP og totalbilirubin. Uavhengig av tiden som er gått fra tidligere immunterapi kan leverfunksjonen bedres eller normaliseres ved behandlingsstopp og behandling med kortikosteroider. Leverfunksjon skal overvåkes (ALAT, ASAT, ALP og totalbilirubin) før oppstart, hver 3. uke i de første 3 behandlingsmånedene, deretter 1 gang i måneden eller iht. klinisk vurdering, med hyppigere testing hos pasienter med nylig avsluttet immunterapi og hos pasienter med alvorlige hepatotoksiske hendelser. Basert på alvorlighetsgraden av laboratorieavvik skal behandling avbrytes inntil bedring til ≤3 × ULN eller ≤3 × baseline (hvis baseline er unormal), og behandling med kortikosteroider vurderes og dosen skal enten endres eller behandling seponeres permanent.

ILD​/​pneumonitt: Kan forårsake ILD/pneumonitt som kan være dødelig. Oppstår hyppigere hos pasienter som tidligere har gjennomgått immunterapi eller strålebehandling mot toraks. Nylig (≤3 måneder) immunterapi før oppstart med sotorasib kan anses som en risikofaktor for ILD/pneumonitt. Pasienten skal overvåkes mht. nye eller forverrede lungesymptomer som kan tyde på ILD/pneumonitt (f.eks. dyspné, hoste, feber). Behandling skal avbrytes omgående ved mistanke om ILD/pneumonitt, og skal seponeres permanent hvis ingen andre årsaker til ILD/pneumonitt kan identifiseres.

Nedsatt leverfunksjon: Klinisk sikkerhet og effekt ved bruk av ulike dosenivåer ved moderat og sterkt nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B og C) mangler. Ingen doseanbefaling kan gis, se Dosering.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen​/​ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Spesialistoppgave.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Prevensjon, bivirkninger, interaksjoner og forsiktighetsregler inkl bilkjøring.

Se Nye Metoder, sotorasib (Lumykras ®).

Hemmer poly(ADP-ribose)-polymerase (PARP)-enzymer, inkl. PARP-1, PARP-2, og PARP-3, som medvirker i DNA-reparasjon. Rukaparibindusert cytotoksisitet involverer hemming av PARPs enzymatiske aktivitet og ansamling av PARP-DNA-komplekser som gir økt DNA-skade, apoptose og celledød.

Rukaparib har anti-tumor aktivitet i BRCA-mutante cellelinjer gjennom en mekanisme kjent som syntetisk letalitet, der tap av 2 signalveier for DNA-reparasjon kreves for celledød.

Absorpsjon: C_maks 1940 ng​/​ml, AUC_0-12t 16900 timer × ng/ml og T_maks på 1,9 timer ved steady state etter dose 600 mg 2 × daglig. 

Gjennomsnittlig absolutt peroral biotilgjengelighet etter en enkeltdose på 12-120 mg er 36%. 

Proteinbinding: 70,2% i plasma.

Halveringstid: Gjennomsnittlig t_1/2: 25,9 timer.

Metabolisme: Primært av CYP2D6, og i mindre grad av CYP1A2 og CYP3A4.

Utskillelse: 71,9% i feces og 17,4% i urin, 288 timer etter dosering.

Monoterapi for vedlikeholdsbehandling av voksne med fremskreden (FIGO-stadier III og IV) høygradig epitelial eggstokk-, eggleder- eller primær peritoneal kreft som har respons (fullstendig eller partiell) etter fullføring av førstelinje platinabasert kjemoterapi.

Monoterapi for vedlikeholdsbehandling av voksne med platinasensitiv residiverende høygradig epitelial eggstokk-, eggleder- eller primær peritoneal kreft som har respons (fullstendig eller partiell) på platinabasert kjemoterapi.

Spesialistoppgave.

Anbefalt dose er 600 mg (2 tabletter à 300 mg) 2 ganger daglig, tilsv. total daglig dose på 1200 mg. Vedlikeholdsbehandling med rukaparib skal starte senest 8 uker etter siste dose av den platinabaserte behandlingen.

Behandlingsvarighet: Førstelinje vedlikeholdsbehandling av fremskreden eggstokkreft: Behandlingen kan fortsette inntil sykdomsprogresjon, uakseptabel toksisitet eller fullføring av 2 års behandling. Vedlikeholdsbehandling av platinasensitiv residiverende eggstokkreft: Behandlingen kan fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Dosejusteringer: Se preparatomtale.

Administrering: Dosen skal tas morgen og kveld, med ca. 12 timers mellomrom. Kan tas med eller uten mat.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Se DMP Interaksjonssøk for rukaparib.

Bivirkninger som forekom hos ≥ 20 % var kvalme, fatigue/asteni, oppkast, anemi, abdominalsmerter, dysgeusi, forhøyet ALAT-nivå, forhøyet ASAT-nivå, nedsatt matlyst, diaré, nøytropeni og trombocytopeni. Majoriteten av bivirkningene var milde til moderate (grad 1 eller 2).

Bivirkninger ≥ grad 3 som oppstod hos > 5 % av pasientene var anemi (25 %), forhøyet ALAT (10 %), nøytropeni (10 %), fatigue/asteni (9 %) og trombocytopeni (7 %). Den eneste alvorlige bivirkningen som forekom hos > 2 % av pasientene var anemi (5 %).

Bivirkninger som oftest førte til dosereduksjon eller avbrudd var anemi (23 %), fatigue/asteni (15 %), kvalme (14 %), trombocytopeni (14 %), nøytropeni (10 %) og forhøyet ALAT/ASAT-nivå (10 %).

Bivirkninger som førte til permanent seponering skjedde hos 15 % av pasientene; med trombocytopeni, kvalme, anemi og fatigue/asteni som de vanligste rapporterte bivirkningene.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Graviditet: Ingen​/​begrensede data. Basert på virkningsmekanismen og prekliniske data kan rukaparib gi fosterskade. Gravide skal informeres om mulig risiko for fosteret. Rukaparib skal ikke brukes under graviditet med mindre kvinnens kliniske tilstand krever behandling. En graviditetstest før behandlingsstart anbefales hos fertile kvinner. Fertile kvinner bør tilrådes å unngå graviditet mens de behandles. Pasienten skal tilrådes å bruke effektiv prevensjon under behandlingen og i 6 måneder etter siste dose.

Amming: Ukjent om rukaparib​/​metabolitter utskilles i human morsmelk. En risiko for nyfødte​/​spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Rukaparib skal ikke brukes under amming. Pga. potensialet for alvorlige bivirkninger hos spedbarn som ammes, er amming kontraindisert under behandling og i 2 uker etter siste dose.

Fertilitet: Ingen data. Basert på dyrestudier og virkningsmekanismen kan effekt på fertilitet ikke utelukkes.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Hematologisk toksisitet: Myelosuppresjon (anemi, nøytropeni, trombocytopeni) kan oppstå. Dette oppstår vanligvis først etter 8-10 ukers behandling, og håndteres med rutinemessig medisinsk behandling og/eller dosejustering i mer alvorlige tilfeller. Komplett blodstatus før behandlingsstart, og deretter månedlig, anbefales. Behandling skal ikke startes før pasienten har kommet seg etter hematologisk toksisitet forårsaket av tidligere kjemoterapi (CTCAE grad ≤1). Støttende behandling og institusjonelle retningslinjer bør implementeres for å håndtere lave blodcelletall ved behandling av anemi og nøytropeni. Rukaparib bør avbrytes eller dosen reduseres (se tabell 1 i DMP legemiddelsøk rukaparib), og blodcelletall overvåkes ukentlig inntil pasienten blir frisk. Hvis nivået ikke er gjenopprettet til CTCAE grad ≥1 etter 4 uker, skal pasienten henvises til hematolog for ytterligere undersøkelser.

Myelodysplastisk syndrom (MDS)​/​akutt myeloid leukemi (AML): MDS​/​AML, inkl. fatale tilfeller, er sett. Behandlingstiden hos pasienter som utviklet MDS​/​AML varierte fra <2 måneder til ca. 6 år. Hvis det mistenkes MDS​/​AML skal pasienten henvises til hematolog for ytterligere undersøkelser, inkl. benmargsanalyse og blodprøvetaking for cytogenetikk. Hvis MDS​/​AML bekreftes etter undersøkelse for langvarig hematologisk toksisitet, skal rukaparib seponeres.

Fotosensitivitet: Er sett. Pasienten må unngå å tilbringe tid i direkte sollys da de lettere kan bli solbrent under behandling. Pasienten bør bruke en hatt og beskyttende klær utendørs, samt bruke solkrem og leppepomade med solbeskyttelsesfaktor (SPF) ≥50.

Gastrointestinal toksisitet (kvalme og oppkast): Forekommer ofte og er generelt av lav grad (CTCAE grad 1/2), og kan håndteres med dosereduksjon (se DMP legemiddelsøk rukaparib) eller behandlingsavbrudd. Antiemetika, som 5-HT3-antagonister, deksametason, aprepitant og fosaprepitant kan brukes for behandling av kvalme/oppkast og kan også vurderes for profylaktisk bruk før behandlingsstart. Det er viktig å håndtere dette proaktivt for å unngå langvarige eller mer alvorlige tilfeller av kvalme/oppkast som har potensiale til å gi komplikasjoner som dehydrering eller sykehusinnleggelse.

Tarmobstruksjon: Tilfeller er sett hos ovariekreftpasienter behandlet med rukaparib i kliniske studier; 3,5% av pasientene opplevde en alvorlig hendelse med tarmobstruksjon, med fatalt utfall hos 1 pasient. Underliggende sykdom kan spille en rolle i utviklingen av tarmobstruksjon hos ovariekreftpasienter. Dersom tarmobstruksjon mistenkes, bør det utføres en rask diagnostisk utredning og pasienten bør behandles på hensiktsmessig måte.

Embryoføtal toksisitet, graviditet​/​prevensjon: Se Graviditet, amming og fertilitet.

Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen​/​ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Hvis utmattelse, kvalme eller svimmelhet oppstår, bør det utvises forsiktighet med bilkjøring og bruk av maskiner.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Symptomer: Ikke fastslått.

Behandling: Initier generelle støttende tiltak og symptomatisk behandling.

Spesialistoppgave.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Prevensjon, bivirkninger, kontraindikasjoner, interaksjoner og forsiktighetsregler inkl. bilkjøring.

Se Nye Metoder, rukaparib.

Vorasidenib er en peroral hemmer av mutert IDH1 og IDH2. IDH1 og IDH2 er metabolske enzymer i sitronsyresyklus som normalt katalyserer omdannelsen av isocitrat til α-ketoglutarat (α-KG). Onkogene mutasjoner fører til dannelse av 2-hydroksyglutarat (2-HG) i stedet for α-KG. Opphopning av 2-HG medfører epigenetiske forandringer som blant annet påvirker cellulær differensiering. Vorasidenib hemmer selektivt de muterte enzymene og reduserer dermed nivåene av 2-HG, noe som kan motvirke epigenetisk dysregulering og bremse tumorvekst.

Absorpsjon Etter 1 dose: T_maks 2 timer, Cmax 75,4 ng/ml og AUC 2860 time × ng​/​ml. Ved steady state: C_maks 133 ng/ml og AUC 1988 time × ng​/​ml. Absorpsjon antas å være moderat til høy. Akkumuleringsratioer var ca. 3,8 for C_maks og 4,4 for AUC. Steady state plasmanivå ble oppnådd etter 2-3 uker med dosering 1 gang daglig. Fettrikt måltid øker C_maks og AUC hhv. 3,1 og 1,4 ganger. Fettfattig måltid økte C_maks og AUC hhv. 2,3 og 1,4 ganger. 

Proteinbinding Vorasidenib 97% og AGI-69460 87%. 

Fordeling Vd: 3930 liter. 

Halveringstid Terminal t1/2: 238 timer. Effektiv t_1/2: 63,2 timer.

Metabolisme Primært via CYP1A2. AGI-69460 er en nedstrøms aktiv metabolitt. 

Utskillelse 85% i feces, 4,5% i urin.

Voksne og ungdom ≥12 år: Som monoterapi for behandling av hovedsakelig ikke-forsterkende (predominantly non-enhancing) grad 2 astrocytom eller oligodendrogliom med IDH1 R132- eller IDH2 R172-mutasjon hos pasienter som veier ≥40 kg og som kun har hatt kirurgiske inngrep og ikke har umiddelbart behov for radioterapi eller kjemoterapi.

Spesialistoppgave.

Før behandlingsstart må pasienten ha bekreftet IDH1 R132- eller IDH2 R172-mutasjon vha. en CE-merket IVD beregnet for dette formålet. Hvis slik test ikke er tilgjengelig, kan en annen validert test brukes.

Voksne (inkl. eldre) og ungdom ≥12 år Anbefalt dose er 40 mg 1 gang daglig til pasienter ≥40 kg. Ingen doseanbefalinger kan gis til pasienter <40 kg, pga. manglende kliniske data. Behandlingen skal fortsettes så lenge det sees klinisk nytte eller til behandlingen ikke lenger tolereres. 

Forholdsregler før administrering og overvåkning: Se Forsiktighetsregler.

Dosejustering ved bivirkninger, glemt/forsinket dose eller oppkast og spesielle pasientgrupper, se oppdatert preparatomtale.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Se DMP Interaksjonssøk for vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

De vanligste bivirkningene, inkludert unormale laboratorieverdier, var forhøyet ALAT (59,3%), forhøyet ASAT (45,5%), forhøyet GGT (37,7%), fatigue (36,5 %) og diaré (24,6 %).

De vanligste bivirkningene av grad ≥ 3 var forhøyet ALAT (9,6 %), forhøyet ASAT (4,2 %) og forhøyet GGT (3,0 %). Det oppsto alvorlige bivirkninger i form av forhøyet ALAT hos 0,6 %. 

Permanent seponering grunnet grad ≥ 3 forhøyet ALAT ble rapportert hos 3,0 % av pasientene, og doseavbrudd på grunn av bivirkninger oppsto hos 18,6 %. De vanligste bivirkningene som krevde avbrudd i dosering, var økt ALAT (14,4 %) og økt ASAT (6,0 %). Dosereduksjon på grunn av bivirkninger oppsto hos 9,6 % av pasientene. Den vanligste bivirkningen som krevde dosereduksjon, var økt ALAT (7,8 %).

For utdypende, se DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale pkt 4.8.

Graviditet: Ingen​/​begrensede data på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist embryoføtal utviklingstoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Kvinner i fertil alder og menn med kvinnelige partnere som kan bli gravide skal rådføres om den mulige faren for fosteret og bruke effektiv prevensjon under og i minst 2 måneder etter behandling. Det skal benyttes barriereprevensjon som sekundært prevensjonsmiddel. Graviditetstesting anbefales hos fertile kvinner før behandlingsstart.

Amming: Skal opphøre under behandling og i minst 2 måneder etter siste dose.

Fertilitet: Ingen humane data. Funn på reproduksjonsorganer er sett under toksisitetsstudier med gjentatt eksponering hos hunn- og hanndyr. Klinisk relevans er ukjent. Mannlige og kvinnelige pasienter som planlegger å få barn skal rådes til å få reproduktiv rådgivning, og menn bør få rådgivning om nedfrysing av sæd før behandlingsstart.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

Forholdsregler før administrering og overvåkning: Fullstendige blodplatetellinger og blodverdier, leverfunksjonsprøver inkl. ALAT, ASAT, GGT og totalbilirubin, skal vurderes før behandlingsoppstart, hver 2. uke de første 2 månedene, og deretter 1 gang månedlig de første 2 behandlingsårene. Deretter som klinisk indisert. Enkelte pasienter kan kreve hyppigere og kontinuerlig overvåkning. Ved forhøyede ALAT- eller ASAT-verdier ≤3 × ULN bør ukentlig overvåkning vurderes. Hold tilbake, reduser dosen eller seponer behandlingen permanent basert på alvorlighetsgraden av forhøyede leverenzymer. Levertoksisitet: Økte leverenzymer, inkl. ALAT og ASAT >3 × ULN, med økt totalbilirubin >2 × ULN er sett.

Risiko for karsinogenitet: Kan ikke utelukkes.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen​/​ubetydelig påvirkning.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Symptomer Sannsynligvis forverring av bivirkningene.

Behandling Nøye overvåkning og riktig støttebehandling.

Spesialistoppgave.

Se DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

Prevensjon, bivirkninger, interaksjoner og forsiktighetsregler inkl. bilkjøring.

Se Nye Metoder, vorasidenib.