Forskjellig fra benzodiazepiner og andre anxiolytika. Er en serotoninagonist, men er også antagonist til dopamin-reseptorer. Har angstdempende effekt som bare utvikles gradvis i løpet av 10–14 dagers behandling og er maksimal etter 4 uker. Den angstdempende effekten er like god som med benzodiazepiner ved generalisert angstlidelse og ved samtidig angst og depresjon. Pasienter som nylig har fått behandling med benzodiazepiner responderer dårligere enn andre. Den angstdempende effekt er ikke ledsaget av sedasjon eller muskelrelaksasjon. Kognitive og psykomotoriske evner blir ikke påvirket. Det er ikke vist tilvenning. Det er ikke vist signifikant effekt hos barn og ungdom.

Biotilgjengeligheten er ca. 5 % ved peroral tilførsel. Denne øker opptil 10 % ved samtidig inntak av mat. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 1–1,5 time. Er gjenstand for stor grad av førstepassasjemetabolisme i leveren ved CYP3A4. Delvis aktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 2–11 timer.

Generalisert angst (ikke effekt ved panikkangst og ved fobier). Kan forsøkes ved angst knyttet til personlighetsforstyrrelser (her er psykoterapeutiske behandlingsformer og rådgivning viktigst).

1. Initialt 15–20 mg daglig fordelt på 2–3 doser.
2. Vanlig vedlikeholdsdose er 15–30 mg daglig; maksimal døgndose 60 mg. Effekten kommer vanligvis i løpet av 2–4 uker.

Særlig uttalt i initialfasen: Svimmelhet, hodepine, kvalme og diaré, parestesier, uro og rastløshet, søvnforstyrrelser og økt svettetendens er de vanligste. Akatisi, tremor, forvirring, takykardi, allergiske reaksjoner, gynekomasti, galaktoré er sjeldnere. Risiko for ekstrapyramidale bivirkninger kan ikke utelukkes.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 10 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 400–2000 mg ga lett til moderat forgiftning.

Klinikk: Hodepine, svimmelhet, dysfori, CNS-depresjon, ev. ekstrapyramidale symptomer og kramper. Kvalme, miose, lett bradykardi og hypotensjon.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Amming: Opplysninger mangler.

Påvirkning av reaksjonsevnen kan ikke utelukkes. Forsiktighet ved bilkjøring anbefales inntil den individuelle reaksjonen er kjent. Brått skifte fra benzodiazepiner til buspiron kan gi abstinenssymptomer. Initiale bivirkninger og for rask seponering av benzodiazepiner fører gjerne til at pasienten blir misfornøyd med behandlingen fordi det tar lang tid før angstdempende effekt inntrer med buspiron og fordi buspiron ikke demper abstinenssymptomene etter benzodiazepiner. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk.

Nedsatt leverfunksjon. Sterkt nedsatt nyrefunksjon. Samtidig behandling med MAO-hemmer.

Serumkonsentrasjonsmåling kan være tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Latenstid for effekt, samtidig som det er risiko for bivirkninger i initalfasen. Langsom seponering av benzodiazepiner etter ev. langvarig benzodiazepinbruk. Buspiron har ikke effekt på abstinenssymptomer. Dårligere terapeutisk effekt hvis personen nylig har stått på benzodiazepiner – tar lang tid før optimal terapeutisk effekt synliggjøres. Forsiktighet med bilkjøring anbefales til den individuelle reaksjon er kjent.

Se også Histamin H1‑antagonister

Antihistamin (H₁- reseptorantagonist) som virker beroligende/sederende i tillegg til å være kløestillende og antiallergisk. Har også antikolinerg og spasmolytisk effekt.

Absorberes raskt ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 2–4 timer. Metaboliseres i leveren til aktiv metabolitt. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 15–25 timer. Ytterligere farmakokinetiske data savnes.

Angst, uro og spenning i mindre alvorlig grad hvor andre behandlingsformer ikke er tilgjengelige. Urtikaria.

10–25 mg × 2–3. Hovedmengden kan tas ved sengetid. Maksimal dose hos voksne er 100 mg/døgn, for eldre 50 mg/dag, for barn under 40 kg 2mg/kg/dag.

Ved bruk av doser 25 mg eller mindre per døgn oppfyller vanligvis helsekravene til førerkort. Ved bruk av høyere doser er det restriksjoner. Se Trafikk, risikofylt arbeid og legemiddelbruk og NHI.no Førerkort medisintabell.

Toksisitet: Barn: < 75 mg forventes ingen eller lette symptomer. 60–100 mg til 2-åring ga lett, 300 mg til 2-åring og 500–625 mg til 1-åring ga alvorlig forgiftning.
Voksne: 1–1,5 g ga lett og 1,5–2,5 g ga moderat forgiftning.

Klinikk: CNS-depresjon, ev. eksitasjon (særlig hos barn). Kramper, kvalme, sinustakykardi, ev. hypotensjon og antikolinerge fenomener (bl.a. tørr rød hud, urinretensjon, mydriase og nedsatt mage/tarmaktivitet).

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Søvnighet, kvalme, munntørrhet. Resteffekt («hangover») neste dag. Hjerterytmeforstyrrelser som QT-forlengelse og torsade de pointes er observert.

Bør ikke kombineres med alkohol. Obs! Mulig antikolinerg effekt, mulig uheldig innvirkning på glaukom og prostataproblemer. Bruk hos eldre bør unngås pga. stor risiko for svimmelhet og fall samt redusert kognitiv funksjon. Forsiktighet ved bilkjøring anbefales til den individuelle reaksjon er kjent. Se Helsekrav til førerkort

Hydroksizin er kontraindisert hos pasienter med kjent ervervet eller medfødt forlenget QT-intervall eller kjente risikofaktorer for forlenget QT-intervall. Hydroksyzin anbefales ikke hos eldre. Se Risikolegemidler i Eldre og legemidler.

Graviditet: Det er ingen holdepunkter for at antihistaminer er skadelige for fosteret. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se G8 A.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Korttidsvirkende barbituratlignende hypnotikum og sedativum. Krampedempende. Som barbituratlignende legemiddel har det ikke samme «takeffekt» som benzodiazepiner og risikoen for overdosering og toksiske effekter er derfor større. Noe av grunnen til at dette oppfattes som et mer effekt middel enn benzodiazepiner er denne manglende takeffekten.

Biotilgjengeligheten er lav og variabel, 5–60 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for stor grad av førstepassasjemetabolisme i leveren. Maksimal plasmakonsentrasjon oppnås etter 90 minutter med kapsler, 60 minutter med mikstur. Utskilles via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er 4–8 timer.

Delirium tremens og andre vanskelig kontrollerbare abstinenssymptomer etter særlig høyt og langvarig forbruk av alkohol, der man ikke kommer til målet med benzodiazepiner. Søvnforstyrrelser, uro og forvirring hos geriatriske pasienter.

1. Delirium tremens: Startdose 900–1200 mg (kapsler eller mikstur), senere 600 mg hver 2.–3. time inntil søvn.
2. Abstinenssymptomer ved alkoholisme: Første dose: 2–4 kapsler; gjentas etter noen timer ved behov. Maks 8 kapsler innenfor en 2-timers periode. Første 24 timer: 9–12 kapsler, fordelt på 3 til 4 doser. 2. dag: 6–8 kapsler, fordelt på 3 eller 4 doser. 3. dag: 4–6 kapsler, fordelt på 3 eller 4 doser. 4. til 6. dag: En gradvis nedtrapping av dosen. Behandling over 10 dager er ikke anbefalt. Dosen bør vurderes individuelt ut fra alvorlighetsgrad av symptomer og pasientens helsetilstand. Det må holdes nøye oppsyn med pasienter som er sterkt sedert.
3. Hos svært urolige eldre: Prøv med 300 mg. Kan om nødvendig økes til 600 mg. Bør brukes over så kort tid som mulig.

Toksisitet: Samtidig inntak av alkohol potenserer de toksiske effektene. Eldre personer og pasienter med alvorlig levercirrhose har risiko for betydelig høyere serumkonsentrasjoner.
Barn: < 300 mg forventes ingen symptomer.
Voksne: 7,5–9 g ga moderat forgiftning, og et enkeltstående kasus med 10 g ga letal forgiftning.

Klinikk: CNS- og respirasjonsdepresjon, hypotensjon, takykardi, miose og hypotermi. Hypersalivasjon og hypersekresjon i luftveiene.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Irritasjon i nese og øyne, hypotensjon, takykardi, hodepine og gastro-intestinale symptomer. På grunn av sine barbituratlignende effekt har man ved klometiazol en betydelig større risiko for overdosering enn ved for eksempel benzodiazepiner.

Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med søvnapnésyndrom, og/eller hjertefunksjon. Kan øke effekten av andre sentralt dempende stoffer. Samtidig bruk med alkohol skal unngås. I motsetning til benzodiazepiner har klometiazol ingen «tak-effekt» og flumazenil virker heller ikke som antidot. Forgiftninger kan derfor forekomme. Etter lang tids bruk, spesielt av høye doser, kan abstinenssymptomer som f.eks. kramper, tremor og delir sees. Det bør vises stor forsiktighet med forskrivning til eldre da det er økt biotilgjengelighet og forsinket eliminasjon. Kan ikke kombineres med bilkjøring.

Graviditet: Begrenset klinisk erfaring. Amming: Overgang til morsmelk er minimal. Bør bare brukes over kortere tidsperioder.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Doksylamin er et antihistamin, hypnotikum og sedativum som også har noe antiemetisk og antikolinerg aktivitet. Virker via hemming av H1-reseptorer, men sedativ effekt kan også skyldes antagonisme av muskarinerge og serotoninerge reseptorer. Innsovningstiden reduseres, og søvnkvalitet og søvnvarighet øker. Legemiddelet har mye til felles med andre førstegenerasjonsantihistaminer som alimemazin, deksklorfeniramin og prometazin. Se Førstegenerasjons antihistaminer.

Søvninduserende effekt oppnås i løpet av 30 minutter og er maksimal 1-3 timer etter administrering. Ved administrering ved leggetid, kan døsighet på dagtid forekomme pga. lang halveringstid.

Absorberes raskt med T_maks etter 2-3 timer og rask distribusjon og passasje av blod-hjerne-barrieren. Halveringstiden er ca. 10-13 timer hos unge voksne. Hos eldre kan T_½ øke til 12-16 timer. Metabolismen er uavklart. Utskilles 60 % uforandret via urin.

Kortvarig symptomatisk behandling av forbigående insomnia (søvnvansker) hos voksne >18 år.

Administrering: Bør ikke tas samtidig med alkohol.

• Voksne 18 år - 65 år: 12,5 - 25 mg 30 minutter før leggetid. Ved døsighet på dagtid bør dosen reduseres eller dosen bør tas tidligere på kvelden. Selv om toleranseutvikling ikke er beskrevet anbefales ikke brukes i >7 dager, med mindre det vurderes som nødvendig av behandlende lege. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyre-/leverfunksjon, samt terminal nyresvikt, og bør unngås ved moderat nedsatt nyre-/leverfunksjon.
• Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt.
• Eldre > 65 år: Anbefales ikke bruk av doksylamin til pasienter over 65 år på grunn av økt risiko for interaksjoner og alvorlige bivirkninger.

Toksisitet: Barn: < 50 mg forventer ingen eller lette symptomer.
Voksne: Toksisk dose er estimert til ca. 5 mg/kg. 13 mg/kg og 25 mg/kg ga alvorlig forgiftning.

Klinikk: CNS-depresjon og antikolinerge effekter er hovedproblemet. CNS-eksitasjon kan forekomme (oftere hos barn). Forvirring, hallusinasjoner og ev. psykose. Munntørrhet, ansiktsrødme, mydriasis, obstipasjon og urinretensjon. Takykardi og ev. arytmier. Både hypotensjon og hypertensjon er rapportert. Kramper (oftere hos barn). Rabdomyolyse og nyresvikt er en alvorlig komplikasjon.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Bivirkningene er generelt milde og forbigående, og hyppigere ved oppstart. Svært vanlige er døsighet og sedasjon. Vanlig er munntørrhet, forstoppelse, økt bronkial sekresjon, urinretensjon, svimmelhet og tåkesyn. Lite vanlige er kvalme, oppkast, diaré, ortostatisk hypotensjon, hudutslett, tinnitus diplopi. asteni, perifert ødem, hemolytisk anemi, trombocytopeni, leukopeni, agranulocytose, tremor, krampeanfall og rastløshet (spesielt hos eldre).

For utfyllende informasjon fra DMP interaksjonssøk, se R06A A09.

Graviditet: Har vært i utstrakt bruk ved svangerskapskvalme. Ingen holdepunkter for fosterskadelig effekt. Se “Antihistaminer, første generasjon” på denne siden. Amming: Anses som forenlig med amming. Se “Antihistaminer, førstegenerasjons på denne siden. For tiltredende og utdypende, se Doxylamine, NIH National Library of Medicine. Drug and Lactation Database (LactMed^®) PMID: 29999680. Merk at i SPC pkt 4.3 og 4.6 angis amming som en kontraindikasjon.

Tilleggsstoffet kochenillerød A kan forårsake allergisk reaksjon. Det kan gi astma, spesielt ved allergi mot acetylsalisylsyre. Kan maskere den ototoksiske effekten av enkelte legemidler (bl.a. parenterale aminoglykosider, karboplatin, cisplatin, klorokin og erytromycin). Grapefruktjuice bør unngås.

Bilkjøring/betjening av maskiner: Doksylamin induserer søvn som gir nedsatt årvåkenhet og reaksjonsevne. Bilkjøring eller bruk av maskiner bør unngås under behandling, og i minst de første 2 dagene av behandlingen.

Overfølsomhet for andre antihistaminer. Kontraindikasjonslisten er omfattende: astma, kronisk bronkitt, lungeemfysem, glaukom, prostatahypertrofi, magesår med stenose, pyloroduodenal obstruksjon, blærehalsobstruksjon, alvorlig nedsatt nyre- og leverfunksjon.