Tett tårekanal medfører ofte bakteriell infeksjon i tåresekken. Hyppigst forekommende er S. aureus og streptokokker.
Puss i øyespalten. Hevelse og rubor på tåresekkens plass. Abscessdannelse og perforasjon til hud er ikke helt sjeldent. Feber forekommer. Det bør tas dyrkningsprøve og utføres resistensbestemmelse, spesielt med tanke på ev. behov for systemisk antibiotikabehandling.
Forsiktig press over tåresekken anbefales for uttømming av puss, etterfulgt av antibakterielle øyedråper lokalt. Førstevalg er kloramfenikol, fusidinsyre eller tobramycin. Ev. kirurgisk behandling (dakryocystorhinostomi/Totis operasjon).
Ved manglende spontan åpning av tårekanalen hos barn, foretas sondering i narkose i 15–24 måneders alder.
Infeksjonen kan bre seg til vevet omkring (flegmonøs tåresekkbetennelse). Da gis også systemisk antibakteriell behandling. Førstevalg er preparat med effekt mot S. aureus, f.eks. dikloksacillin.