Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Funksjonelle tarmlidelser

Revidert:
10.06.2024
Sist endret:
17.06.2026
Forfatter:

Gülen Arslan Lied

Funksjonelle tarmlidelser er en stor sykdomsgruppe som blant annet inkluderer irritabel tarm syndrom (IBS), funksjonell abdominal oppblåsthet/distensjon, funksjonell forstoppelse og diare, og opioid-indusert forstoppelse.

IBS er tilbakevendende magesmerter relatert til avføring og assosiert med forstoppelse, diaré eller en blanding av begge. Årsaken er ukjent, men avvik i ett eller flere av tarmens kontrollsystemer (tarm-hjerne-aksen, sentral nervesystemet, det enteriske nervesystem, tarmens hormonsystem, tarmens immunsystem og tarmfloraen) er sannsynligvis involvert i symptomutviklingen. Genetikk og psykologiske faktorer kan også spille rolle. Diagnosen baseres på eksklusjon av organiske sykdommer og tilstedeværelse Roma IV-kriteriene som er internasjonalt aksepterte konsensuskriterier. Ved funksjonell abdominal oppblåsthet sees tilbakevendende oppblåsthet og synlig utstpilt mage som oppstår minst én dag i uken og dominerer over andre symptomer. Ved funksjonell forstoppelse er avføring vanligvis vanskelig, sjelden eller ufullstendig. Magesmerter eller oppblåsthet kan være tilstede, men dominerer ikke som med IBS-C.

Longstreth GF, Thompson WG, Chey WD et al, Functional bowel disorders. Gastroenterology 2006; 130: 1480-91

Brian EL et al. Bowel Disorders. Gastroenterology 2016;150:1393–1407

Ford AC, Talley NJ, Schoenfeld PS et al. Efficacy of antidepressants and psychological therapies in irritable bowel syndrome: Systematic review and meta-analysis. Gut 2009; 58: 367-378

Ford AC, Talley NJ, Spegel BMR et al. Effect of fibre, antispasmodics, and peppermint oil in irritable bowel syndrome: Systematic review and meta-analysis. Br Med J 2008; 337: 1388-1392

Moayyedi P, Ford AC, Talley NJ, et al. The efficacy of probiotics in the treatment of irritable bowel syndrome: a systematic review. Gut 2010; 59: 325-332

Ruepert L, Quartero AO, de Wit NJ, et al. Bulking agents, antispasmodics and antidepressants for the treatment of irritable bowel syndrome. Cochrane Database Syst Rev. 2011 Aug 10

Lovell RM, Ford AC. Global prevalence of and risk factors for irritable bowel syndrome: a meta-analysis. Clin Gastroenterol Hepatol 2012; 10: 712 – 21, e4.

Berstad A, Undseth R, Lind R et al. Functional bowel symptoms, fibromyalgia and fatigue: a food-induced triad? Scand J Gastroenterol 2012; 47: 914 – 9.

Camilleri M. Peripheral mechanisms in irritable bowel syndrome. N Engl J Med 2012; 367: 1626 – 35.
Spiller R, Garsed K. Postinfectious irritable bowel syndrome. Gastroenterology 2009; 136: 1979 – 88.

Serra J, Azpiroz F, Malagelada JR. Impaired transit and tolerance of intestinal gas in the irritable bowel syndrome. Gut 2001; 48: 14-9.

Levitt MD, Duane WC. Floating stools – flatus versus fat. N Engl J Med 1972; 286: 973–5.
Spiller RC et al. Guidelines on the irritable bowel syndrome: mechanisms and practical management. Gut 2007; 56: 1770-98.

Staudacher HM, Irving PM, Lomer MC, Whelan K. Mechanisms and efficacy of dietary FODMAP restriction in IBS. Nat Rev Gastroenterol Hepatol 2014; 11: 256–66.
Camilleri M. Novel therapeutic agents in neurogastroenterology: advances in the past year. Neurogastroenterol Motil 2014; 26: 1070-8.

Ford AC, Moayyedi P, Lacy BE, Lembo AJ, Saito YA, Schiller LR, Soffer EE, Spiegel BM, Quigley EM; Task Force on the Management of Functional Bowel Disorders. American College of Gastroenterology monograph on the management of irritable bowel syndrome and chronic idiopathic constipation. Am J Gastroenterol. 2014 Aug;109 Suppl 1:S2-26.

Johnson E, Kjellevold K, Johannessen HO, Drolsum A. Long-Term Outcome after Resection Rectopexy for Internal Rectal Intussusception. ISRN Gastroenterol. 2012; 2012: 824671. Published online 2012 Dec 30. doi: 10.5402/2012/824671

Mitchell H, Porter J, Gibson PR, Barrett J, Garg M. Review article: implementation of a diet low in FODMAPs for patients with irritable bowel syndrome—directions for future research. Aliment Pharmacol Ther. 2019;49:124–139.

Algera J, Colomier E, Simrén M. The Dietary Management of Patients with Irritable Bowel Syndrome: A Nar-rative Review of the Existing and Emerging Evidence. Nutrients 2019, 11, 2162; doi:10.3390/nu11092162

Hustoft T, Hausken T, Ystad SO, Valeur J, Brokstad KA, Hatlebakk JG, Lied GA. Effects of varying dietary content of fermentable short-chain carbohydrates on symptoms, fecal microenvironment, and cytokine profiles in patients with irritable bowel syndrome. Neurogastroenterology and Motility 2017;29(4):1-9. doi: 10.1111/nmo.12969.

Dale H, Lied GA. Gut microbiota and therapeutic approaches for dysbiosis in irritable bowel syndrome: Recent developments and future perspectives. Turk J Med Sci. 2020 Mar 28. doi: 10.3906/sag-2002-57

Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer (NKFM) i Helse Bergen, Haukeland Universitetssykehus: https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonelle-mage-tarmsykdommer-nkfm

Dale HF, Rasmussen SH, Asiller ÖÖ, Lied GA. Probiotics in irritable bowel syndrome: An up-to-date systematic review. Nutrients 2019;11(9): oi: 10.3390/nu11092048

Shah ED, Suresh S, Jou J, Chey WD, Stidham RW. Evaluating When and Why Patients Discontinue Chronic Therapy for Irritable Bowel Syndrome With Constipation and Chronic Idiopathic Constipation. Am J Gastroenterol. 2020 Apr;115(4):596-602. doi: 10.14309/ajg.0000000000000530.

Underkapitler

Irritabel tarm-syndrom

Revidert:
10.06.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gülen Arslan Lied

  • Symptomer: Magesmerter/ubehag knyttet til et forstyrret avføringsmønster
  • Diagnostikk: Baseres på eksklusjon av organiske sykdommer og tilstedeværelse av typiske magetarm symptomer som er forenlig med irritabel tarm. Utredningen bør være mer omfattende hvis det foreligger såkalte alarmsymptomer som uforklarlig vekttap, blod i avføring, symptomstart etter 50 år gammel, diare om natten, familiære sykdommer som inflammatoriske tarm sykdommer (Crohn sykdom og ulcerøs kolitt), tarmkreft, cøliaki og uforklarlig jernmangel anemi.
  • Behandling: Informasjon om normale funn ved adekvat utredning kan i seg selv ha terapeutisk effekt. Mange pasienter opplever bedring av symptomene ved å redusere inntaket av tungt fordøyelige karbohydrater - lav FODMAP (fermenterbare oligo-, di- og monosakkarider og polyoler) diet.

Irritabel tarm-syndrom forekommer hos om lag 10% av befolkningen, og utgjør et ikke ubetydelig helseproblem, ikke bare for pasienten, men også for helsevesenet. Pasientene har gjerne flere runder med undersøkelser innbefattet gastro- og/eller kolonoskopi uten spesifikke funn, og representerer ikke sjeldent en diagnostisk utfordring. Tilstanden oppfattes ofte som en forstyrrelse i tykktarmens funksjon (tidligere kalt colon irritabile), selv om andre deler av fordøyelseskanalen også kan være involvert. Magesmerter er et sentral symptom for å sette diagnosen ifølge Roma IV C1-kriteriene. Tilstanden ledsages ofte av kroniske plager fra andre organsystemer, som muskelsmerter (fibromyalgi) og utmattelse (fatigue). Psykologiske tilstander som angst og depresjon sees også ofte.

Årsaken er ukjent, men avvik i ett eller flere av tarmens kontrollsystemer (tarm-hjerne-aksen, sentralnervesystemet, det enteriske nervesystem, tarmens hormonsystem, tarmens immunsystem og tarmfloraen) er sannsynligvis involvert i symptomutviklingen. Genetikk og psykiske faktorer (depresjon og angst) spiller også en rolle i etiologien. Om lag 10 % av tilfellene er postinfeksiøse og kan utvikle seg etter både virale, bakterielle og parasittære gastroenteritter.

Symptomene ved irritabel tarm-syndrom omfatter magesmerter/ubehag, oppblåsthet, luft i magen og avføringsforstyrrelser. Magesmertene er sjelden distinkte, og beskrives typisk som en ubehagsfølelse i nedre deler av buken som lindres etter god tarmtømming. Pasienter med irritabel tarm-syndrom danner neppe mer tarmgass enn friske personer, men er mer følsomme for utvidelse av tarmene og har dårligere evne til å kvitte seg med tarmgass. Oppblåsthet som tiltar i løpet av dagen, forverres etter måltider, og forsvinner om natten er typisk. Avføringen er unormal både med hensyn til frekvens og konsistens, og det er ikke nødvendigvis samsvar mellom disse to målene: Ufullstendig tømming er for eksempel en vanlig forstyrrelse som gjør at pasienten må gå ofte på do, men får ut lite avføring (pseudo-diaré). Avføringen kan være klebrig (på grunn av mye slim) og flyte i klosettskålen (på grunn av mye gass). Flere opplever også vekslende avføring mellom løs og hardmage, og det kan gå flere dager slik.

Diagnosen stilles etter internasjonalt aksepterte konsensuskriterier (Roma IV) som følger: Pasienten skal være plaget med tilbakevendende magesmerter som har vart i minst seks måneder. I tillegg skal smertene ha vært til stede minst én dag per uke i de siste tre måneder. Samtidig må smertene være forbundet med minst to av følgende kriterier:

  • Relatert til defekasjon
  • Assosiert med endret avføringsfrekvens
  • Assosiert med endring av avføringens form (utseende)

Basert på avføringens konsistens deles tilstanden inn i diarédominert (IBS-D), forstoppelsesdominert (IBS-C), blandet (IBS-M: vekslende mellom diare og forstoppelse) og udefinert (IBS-U) subgrupper. Viktige differensialdiagnoser er inflammatoriske tarmsykdommer (ulcerøs kolitt og Mb Crohn), cøliaki, mikroskopisk kolitt, laktose intoleranse, polypper i tarmen og kolorektal kreft. Det er nødvendig å identifisere alarmsymptomer som blod i avføringen, signifikant vekttap og familiær opphopning av kolorektal kreft. Vedvarende diaré og nattlige plager bør ikke uten videre diagnostiseres som irritabel tarm-syndrom. Pasienter over 50 år med endret avføringsmønster, uforklarlig jernmangelanemi eller nyoppståtte plager bør gjennomføre koloskopi for å utelukke kolorektal kreft. Supplerende undersøkelser som blodprøver (eksempelvis Hb og antistoffer mot vevstransglutaminase), avføringsprøver (eksempelvis hemofec og kalprotektin) og endoskopi med vevsprøver kan være indisert basert på en klinisk vurdering og nevnte alarmsymptomer.

Ved diagnostikk bør det også tas fekal elastase-1 for å utelukke bukspyttkjertel svikt og serum spesifikk IgE nivå mot matvarer for å utelukke mat-allergi og intoleranser.

Generell terapeutisk tilnærming: En tidlig og tydelig rolleavklaring er ofte nyttig: pasienten er ekspert på opplevelsen av plagene, mens legen er ekspert på tolkningen av symptomene. Dette innebærer at legen skal anerkjenne pasientens plager og ikke begi seg inn i en diskusjon om hvorvidt symptomene er «reelle». Den viktigste legejobben er å utelukke organiske sykdommer, og informasjon om normale funn kan i seg selv ha terapeutisk effekt. Det er vesentlig å avdekke angst for alvorlig sykdom som kan være en betydelig tilleggsbelastning. Gjentatte undersøkelser inkludert skopier kan skape usikkerhet og vedlikeholde slik angst. Det er derfor viktig å avslutte utredningsprosessene når adekvat differensialdiagnostikk er utført og stille diagnosen irritabel tarm-syndrom.

Så lenge årsaken er ukjent, er behandlingen symptomlindrende. Regelmessighet er et nøkkelord, og gjelder både med hensyn til toalettvaner, måltider, fysisk aktivitet og søvn. Pasientene er ofte unge og tilstanden er i utgangspunktet kronisk og godartet. Det er derfor vesentlig at behandlingen ikke gjør mer skade enn nytte, og medikamentelle tiltak bør ikke være førstevalg.

Pasienter med irritabel tarm-syndrom opplever ofte forverring av symptomene ved inntak av mat med stortinnhold av tungt fordøyelige karbohydrater. Tilstanden ble tidligere kalt «gjæringsdyspepsi» og i nyere tid harden såkalte lav FODMAP-dietten fått stor tilslutning. Denne dietten går ut på å redusere inntaket av kortkjededekarbohydrater som i liten grad absorberes i tynntarmen, men fermenteres av mikrober i tykktarmen (FODMAP:fermenterbare oligo-, di- og monosakkarider og polyoler). Prinsippet for 3-4 uker streng lav FODMAP-diett er allerede tatt inn i nasjonale ernæringsråd, men helseeffekten av denne dietten på lang sikt er ukjent, og det utføres studier nå for å undersøke effekten av forlenget diett på ernæringsstatus og tarmflora. Det anbefales videre at generelle råd ved IBS (NICE guidelines - CG61) forsøkes før en eventuelt går videre med mer omfattende dietter som lav FODMAP-dietten. NICE guidelines består av blant annet å spise regelmessige måltider, begrense inntak av alkohol, kullsyreholdige drikker, kaffe og andre koffeinholdige drikker, unngåsukkeralkoholer og forsiktig med sterk eller fet mat.

Spesifikk behandling rettet mot ulike symptomer kan være indisert hos et mindretall av pasientene. Det arbeides med å utvikle nye medikamenter mot tilstanden. Linaklotid (Constella®) og eluksadolin (se DMP Hurtig metodevurdering - Truberzi®) er så langt de eneste godkjente preparatene i Norge med spesifikk indikasjon irritabel tarm-syndrom (henholdsvis irritabel tarm-syndrom med forstoppelse (IBS-C) og irritabel tarm-syndrom med diare (IBS-D)). Eluksadolin er ikke
tilgjengelig per i dag på markedet i Norge. Videre er peppermynteolje (Colpermin®SPC) enterokapsel tilgjengelig i Norge mot magesmerter ved irritabel tarm. Dette er et plantebasert legemiddel indisert til voksne, ungdom og barn fra 8 år for symptomatisk lindring av mindre spasmer i mage-tarmkanalen, flatulens og magesmerter, spesielt hos pasienter som lider av irritabel tarmsyndrom. For en oversikt over oppdatert forskningsbasert kunnskap om ulike behandlingsalternativer ved irritabel tarm-syndrom vises til behandlingsalgoritme for IBS i BMJ Best Practice.

Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdom allokert til Haukeland universitetssykehus bygger opp og sprer kompetanse om utredning og behandling av funksjonelle mage-tarmsykdommer til helsepersonell, pasienter, pårørende og allmennheten. Formålet er å sikre tidlig diagnose, større diagnostisk sikkerhet, samt spre kunnskap om hvordan sykdommen kan takles i hverdagen. De tilbyr også både fysisk IBS-skole (2-dagers samling) og elektronisk E-Mage-tarmskole på internett (et behandlingstilbud for alle med IBS basert på "online"-moduler og chat-bot med ernæringsfysiologer) som pasientene kan få nytte av det.

Nasjonalt kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer

NICE guideline: Irritable bowel syndrome in adults: diagnosis and management
Clinical guideline [CG61] Published: 23 February 2008 Last updated: 04 April 2017.

BMJ Best Practice Irritable bowel syndrome

Legemidler

Sorter etter:

Obstipasjon

Revidert:
10.06.2024
Sist endret:
17.06.2026
  • Diagnostikk: Grundig anamnese for å kartlegge ulike årsaksfaktorer. Ev. måling av kolontransittid og defekografi
  • Behandling: Ikke-medikamentelle tiltak forsøkes først. Tilskudd av løselig fiber, hvetekli, linfrø, loppefrøprodukt, laktulose. Ev. makrogoler. Avvenning fra sekretorisk stimulerende midler. Ev. biofeedback ved bekkenbunnsdysfunksjon
  • Annet: Ved nyoppstått obstipasjon hos eldre må cancer coli utelukkes

Obstipasjon forekommer hyppig i befolkningen og kjennetegnes av sjelden avføring med subjektivt besvær. En vanlig definisjon på kronisk obstipasjon er < 3 tømninger i uken og hard/knollet konsistens på avføringen i mer enn tre måneder. Symptomene kan variere avhengig av alvorlighetsgraden av forstoppelse. I tillegg kan de ha oppblåsthet, magesmerter, følelse av ufullstendig tømming og det er noe blokkerer eller obstruksjon i endetarmen.

En rekke ulike årsaksfaktorer kan gi obstipasjon, og det er vanlig å skille mellom primær og sekundær obstipasjon. Primær obstipasjon kalles også funksjonell eller idiopatisk obstipasjon og kan videre inndeles basert på kolontransittid (normal eller langsom) eller bekkenbunnsdysfunksjon. Ved primær obstipasjon er mulige årsaksfaktorer miljøforandring, lavt fiberinnhold i kosten, livsstil med liten eller ingen fysisk aktivitet, dårlige vaner mht. å reagere på den rektale tømmingsrefleks (gjelder særlig barn) og sparsomt væskeinntak (dehydrering) (gjelder særlig eldre). Pasienter med irritabel tarm-syndrom har ofte obstipasjon som ledd i sine mageplager (se over). Mulige årsaksfaktorer ved sekundær obstipasjon er cancer coli, nevrogene sykdommer (perifere som Mb. Hirschsprung og diabetes mellitus og sentrale som multippel sklerose og Parkinsons sykdom), intern rektal invaginasjon, ikke-nevrogene sykdommer og tilstander (elektrolytt- og hormonforstyrrelser som f.eks. hypotyreose, anorexia nervosa og graviditet) samt legemidler (opioider (NB! kodeinholdige preparater), langvarig laksantiamisbruk, jerntabletter, antidepressiva, diuretika, antihypertensiva og antirevmatika). Intern rektal invaginasjon er et cirkumferensielt fremfall av rectumveggen som ikke overskrider analkanalen. Tilstanden forekommer hyppigst hos kvinner. De vanligste symptomene er en følelse av ufullstendig rektal tømming, obstipasjon, smerter og fekal inkontinens. Diagnosen bekreftes ved anoskopi og defekografi, og ledsagende funn er ofte rektocele og enterocele.

Grundig detaljert anamnese for å identifisere ulike årsaksfaktorer som nevnt over er viktig. Nyoppstått obstipasjon hos eldre gir høy mistanke om cancer coli og koloskopi vil oftest være indisert. Måling av kolontransittid og defekografi kan også være indisert (utføres bare ved enkelte sentre).

Behandle ev. bakenforliggende årsak. Informasjon om mulige årsaksfaktorer og korrigerende tiltak. Oppfordre til regelmessighet med måltider, hvile, mosjon og toalettbesøk. Toalettbesøk tilstrebes om morgenen etter frokost fordi den gastrokoliske refleks da er sterkest. Rikelig væskeinntak anbefales (unngå te og søtmelk). Vurdere inntak av kostfiber, laksantia, surmelksprodukter og/eller frukter som svisker, kiwi, aprikos og fiken.

Ved kronisk obstipasjon kan det foreligge et misbruk av sekretorisk stimulerende midler. Det må i første rekketilrådes kostomlegging, økning av væskeinntaket og fysisk aktivitet. Løselig fiber som knuste loppefrø er dokumentert effektivt gjennom oppsummert forskning. Om nødvendig gis i tillegg et cerealfiberprodukt, hvetekli, linfrø, loppefrøprodukt, laktulose e.l. Doseringen individualiseres og må som regel titreres gradvis. Avvenningen fra sekretorisk stimulerende midler bør skje gradvis over uker. Det foreligger pålitelig forskningsbasert kunnskap om makrogoler som effektivt legemiddel mot obstipasjon, spesielt hos eldre (og hos obstiperte barn med enkoprese). Prukaloprid (Resolor®) tilhører en gruppe tarmbevegelsesfremmendelegemidler (gastrointestinale prokinetika). Det virker på muskelveggen i tarmen og bidrar til å gjenopprette dennormale tarmfunksjonen. Prukaloprid brukes til behandling av kronisk forstoppelse hos voksne der laksativer ikke fungerer bra nok, men er bare godkjent for bruk hos kvinner. Ellers er biofeedback dokumentert effektivt ved uttalt obstipasjon pga bekkenbunnsdysfunksjon, men utføres kun ved enkelte sentra.

Rektal (transanal) irrigasjon (irrigasjonsterapi) med lunkent vann (TAI) kan også brukes for obstipasjon, men ikke hos pasienter med IBS-C.

Kirurgisk behandling, blant annet appendicostomi (blindtarmen blir lagt frem som en stomi for å regulere og kontrollere tarmtømming ved hjelp av skylling), kan bli nødvendig ved svikt av konservativ behandling selv om indikasjon for kirurgisk behandling er sjelden, og at resultatene ved slik behandling er usikker.

Se også BMJ Best Practice Treatment algorithm.

  • Generell veileder i pediatri. 5.22 Kronisk obstipasjon. Sist faglig oppdatert: 01.01.2017

Legemidler

Sorter etter:

Dyschezi (rektumobstipasjon)

Revidert:
10.06.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gülen Arslan Lied

En stor, kompakt fekalmasse i rektum som pasienten ikke klarer å presse ut. Da blir rektum utvidet med feces og tømmingen er vanskelig eller smertefull.

Det kan sees ved langvarig immobilisering og samtidig bruk av obstipererende legemidler (f.eks. opioider and andre medikamenter, se T12.9.2 Obstipasjon), og følge av en lengre periode med frivillig undertrykkelse av trangen til avføring. Forstyrret rektal innervasjon.

Oftest hyppige små, ukontrollerte og flytende avføringer (obstipasjonsdiaré eller sterkoraldiaré). Blødende ulcerasjoner i rektum (trolig trykkinduserte) kan oppstå ved lang varighet.

Diagnosen kan stilles ved rektaleksplorasjon.

Fekalmassen må deles opp og plukkes ut manuelt. Bruk rikelig med lidokaingel. Forsiktig palpasjon først med en finger i rektum, om nødvendig senere to fingre. Til slutt tømming med klyster. Residiv forebygges med bruk av volumøkende midler, god hydrering og hvis mulig reduksjon av disponerende faktorer.

  • Generell veileder i pediatri. 5.23 Fekal inkontinens. Sist faglig oppdatert: Sist faglig oppdatert: 25.04.2023.

Legemidler

Luftplager – flatulens

Revidert:
10.06.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gülen Arslan Lied

Oppblåsthet, utspilt mage, rumling og flatulens forekommer svært ofte ved irritabel tarm-syndrom og obstipasjon, men kan også opptre isolert som et normalfenomen. Tilstanden er ofte fremtredende ved organiske tarmsykdommer med malabsorpsjon, og kan oppstå etter kirurgisk behandling av gastroøsofageal reflukssykdom (fundoplikasjon).

Årsaksfaktorer ved luftplager er lite forstått. Blant mulige årsaksfaktorer er nedsvelget luft (aerofagi), hyperaciditet med dannelse av CO2 i duodenum, endringer i tarmflora sammensetning, motilitetsforstyrrelser i tarmen, problemer i fermenteringen av uabsorberte karbohydrater i kolon, spesielt i frukt, grønnsaker og kornprodukter og NB! kunstige søtningsmidler som mannitol og sorbitol.

Berolige! Tilråde forsiktighet med frisk frukt og grønnsaker særlig som eple, pære, kål, erter, blomkål, brokkoli, bønner, linser, løk og hvitløk. Unngå matvarer med kunstige søtningsmidler (for eksempel sukkerfri tyggegummi), kullsyreholdige drikkevarer og tungt fordøyelige karbohydrater. Videre er det viktig å spise hyppige, små måltid heller enn få, store måltid, ikke røyke og å etablere regelmessige toalettvaner for å unngå luftplager. Flere svelger luft når de spiser og snakker samtidig og når de røyker.

Effekt av silikon (Minifom, Imogas og Dulcogas) og kombinasjonspreparater (Redugas®) på luftplager hos voksne og ved tre-månederskolikk har begrenset vitenskapelig dokumentasjon. Preparatene er imidlertid uten kjente bivirkninger. Silikon virker ved å bryte ned skum og luftbobler, og effekten kommer etter 2-3 dager. Ikke alle opplever en god effekt av slike produkter. Kombinasjonspreparatet inneholder både silikon og melkesyrebakterier. Melkesyrebakteriene bidrar til normal tarmflora og kan redusere gassdannelse. Effekten kommer raskt. Fordøyelsesenzymer virker ved å bryte ned lange karbohydratkjeder, og kan derfor redusere gassdannelsen.

Pasientene bør oppsøke lege dersom luftplagene vedvarer og endringer i livsstil og kosthold ikke hjelper.

Legemidler

Sorter etter:

Kronisk laksantiamisbruk

Revidert:
10.06.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Gülen Arslan Lied

De fleste pasientene er kvinner. Tilstanden sees ofte som ledd i en spiseforstyrrelse, men grunnen til at de starter med avføringsmidler kan variere. Noen starter fordi avføringsmidler gir vektnedgang på grunn av væsketap. Andre starter fordi de er forstoppet som følge av utilstrekkelig mat- og væskeinntak. Disse pasientene trenger å brukeavføringsmidler over lang tid, og dette kan skape ond sirkel.

Mange vil prøve å skjule sitt misbruk, noe som kan vanskeliggjøre både diagnostikk og behandling.

Muskelsvakhet, tørste, abdominalsmerter, vekttap, ødemer, skjelettsmerter og diaré kan være symptomer på tilstanden. Laboratoriemessig kan det finnes elektrolytt forstyrrelser som hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, alkalose og ev. tegn til nyreskade pga. hypokalemi.